Innhold. Forord til 7. utgave... 11

Transkript

1 Innhold Forord til 7. utgave Kapittel 1 Helse- og sosialpolitikk, forsørgelsessystemer og ideologier Begrepet velferd To hovedformer: økonomiske ytelser og tjenester Arbeidsmarkedet Kapitalinntekt Familien som velferdsarena Familien i endring Velferdsstaten Frivillige organisasjoner Velferd gjennom skattesubsidiering Velferdsregime: sammenkoblingen av forsørgelsessystemene Velferdsstatens normative fundament.. 23 Liberalismen Konservatisme og kommunitarisme.. 24 Marxisme Sosialdemokrati Feministiske perspektiver Grønn ideologi Mangetydige ideologiske nøkkelbegreper Avslutning Spørsmål og oppgaver til diskusjon Forslag til videre lesning Kapittel 2 Historien: Fra fattighjelp til velferdsstat Før staten tok ansvar Liberalisme, fattiglover og modernisering De første grunnsteinene til velferdsstaten «Klasseforsikringen» mot «solidaritetsprinsippet» «Den nye arbeidsdagen» Kommunene var pådrivere Sosialpolitisk stagnasjon, men aktivt folkehelsearbeid og «sosialhygiene» Keynesianisme, kriseforlik og hovedavtale for arbeidslivet Etter andre verdenskrig: Arbeid til alle! Velferdsstaten ekspanderer Universelle ytelser Modernisering av forsorgen lov om sosial omsorg Likestilling og familiepolitikk Oljekrise, vendepunkt og Høyre til makten Ny lov om sosiale tjenester Innvandringen og velferdsstaten Arbeidslinja Ny alderspensjon for å spare på statens utgifter Helsereformer mer markedsprinsipper EØS og Europadomstolen: Et nytt arbeidsmarked? Norge i finanskrisa Politisk omslag? Avslutning: Hva og hvem skapte velferdsstaten? Spørsmål og oppgaver til diskusjon Forslag til videre lesning Kapittel 3 Levekår, helseproblemer og sosiale problemer Hva er et sosialt problem? Arbeidsløshet og utenforskap Ulikhet Virkemidler for en jevnere inntektsfordeling Fattigdom... 62

2 6 Innhold Økonomiske vansker og følger av fattigdom Boligproblemer Sykdom og dødelighet Mennesker med funksjonsnedsettelser Arbeidsmiljøproblemer Sosial integrasjon og marginalisering.. 71 Marginalisering og utenforskap Samlivsproblemer, livsfaseproblemer og omsorgssvikt Ensomhet Selvmord Alkohol- og stoffmisbruk Kriminalitet Vold Opphopning av sosiale problemer Avslutning Spørsmål og oppgaver til diskusjon Forslag til videre lesning Kapittel 4 Den politiske maktstrukturen Direkte og indirekte makt Helse- og sosialarbeidernes plass i den politiske maktstrukturen Den folkevalgte maktkanalen Stemmerett Demokratiske stater versus autokratiske stater Partiene Stortinget Regjeringen Forvaltningen av statens velferdspolitikk Indre og ytre etat Nav Fylkesnemnda og Trygderetten Domstolenes makt Supplerende kanaler til politisk makt.. 91 Den korporative maktkanalen organisasjonenes makt Mediekanalen massemedienes makt Direkte aksjon («irregulær politikk») Forholdet mellom statens og kommunenes makt Hvem har makten i kommuner og fylkeskommuner? Spenningen mellom statlig styring og kommunal selvbestemmelse Juridiske virkemidler Økonomiske virkemidler Pedagogiske virkemidler og samstyring Statlig tilsyn og kontroll med kommunene Kommunene har makt i organisatoriske spørsmål Hvilke helse- og sosialpolitiske oppgaver bør kommunene ha ansvar for? EUs makt EUs lover EUs politiske institusjoner Helse- og sosialpolitikken i EU Demokratisk underskudd og styringskrise? Avslutning Spørsmål og oppgaver til diskusjon Forslag til videre lesning Kapittel 5 Profesjonene velferdsstatens iverksettere og portvakter Forskjellen mellom et yrke og en profesjon Profesjon, profesjonsvekst og profesjonsutøvelse Framveksten av profesjonene Felles trekk og utfordringer i yrkesutøvelsen Forskjeller mellom profesjonene Samfunnsmessige utfordringer og dilemmaer Oppsplitting, rivalisering og domenestrid? Ekspertvelde eller demokrati? Klientifisering og sykeliggjøring? Staten: profesjonenes venn og motstander?

3 Innhold 7 New Public Management og profesjonell yrkesutøvelse Flere eldre, deltid og slitasje skaper mangel på fagpersonell Avslutning Spørsmål og oppgaver til diskusjon Forslag til videre lesning Kapittel 6 Det økonomiske sikkerhetsnettet: Trygdens hovedprinsipper. Langtidsytelsene: alderspensjon, uføretrygd og etterlattepensjon Innledning Hvorfor trygd? Folketrygden Historikk Trygdens formål Hovedprinsippene i folketrygden Personkrets Alderspensjon Formål Vilkår Utmåling i det gamle pensjonssystemet Pensjonsreformen Mottakerne Aktuell debatt Uføretrygd Formål Vilkår Ytelsesnivå (utmåling) Mottakere Hvorfor har vi så mange uføretrygdede? Aktuell debatt Yrkesskadetrygd Etterlattepensjon Formål Vilkår Utmåling Mottakere Aktuell debatt Avslutning Spørsmål og oppgaver til diskusjon Forslag til videre lesning Kapittel 7 Penger og aktivering under omstillingsperioder: sykepenger, tidsbegrenset trygd og sosialhjelp Sykepenger Formål Vilkår Utmåling Mottakere Hvorfor er det mange sykmeldte? Aktuell debatt Arbeidsavklaringspenger (AAP) Formål Vilkår Aktive vilkårskrav Utmåling Mottakere Dagpenger under arbeidsløshet Formål Vilkår Utmåling Mottakere Ventetid, avstenging og karantenetid Aktuell debatt Bostøtte Formål Vilkår Utmåling Mottakere Aktuell debatt Kommunale ytelser Økonomisk sosialhjelp Formål Vilkår Utmåling Mottakere Aktuell debatt Kvalifiseringsstønad Formål Vilkår Utmåling Mottakere Aktuell debatt Grunnstønad og hjelpestønad Avslutning

4 8 Innhold Spørsmål og oppgaver til diskusjon Forslag til videre lesning Kapittel 8 Familiepolitikk Familiepolitikkens tre spor Økonomisk støtte til barnefamilier Familiebeskatningen Formål Fradragsreglene Barnetrygden Formål Vilkår Mottakere Ytelsene Aktuell debatt Underholdsbidrag forskuttering Formål Vilkår Aktuell debatt Stønad ved forsørgertap til etterlatte, aleneforeldre og deres barn overgangsstønad Formål Vilkår Nivået på stønaden Mottakere Aktuell debatt Kontantstøtte Formål Vilkår Ytelsen Mottakere Aktuell debatt Foreldrepenger ved fødsel, nedkomst - stønad og omsorgspermisjoner Formål Vilkår Ytelsene Mottakere Aktuell debatt Omsorgspenger Omsorgsstønad Tjenestetilbudet til barnefamilier Barnehager Formål Pris Mottakere Aktuell debatt Barne- og ungdomsvern Formål Organisering Tiltak Utviklingstrekk Utfordringer Familievern Krisesentre Krisetelefon og støttesentre mot incest Aktuell debatt om familiepolitikk Avslutning Spørsmål og oppgaver til diskusjon Forslag til videre lesning Kapittel 9 Helsepolitikk Hva er helse og sykdom? Utviklingen av helsevesenet Helsepolitikk Hvorfor har helsevesenet vokst? Lover som regulerer helsetjenestene Helsepolitiske mål Organiseringen av helsevesenet Primærhelsetjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Tannhelsetjenesten Psykisk helsevern Helsehjelp til papirløse migranter Spesialisthelsetjenestene Kostnader, styring og finansiering Ressursbruk Hvordan kontrolleres helsevesenet? Samhandlingsreformen: habilitering og rehabilitering Forebyggende helsearbeid Debatten om forebygging Private helsetjenester og valgfrihet Prioriteringer i helsepolitikken Kvaliteten i helsevesenet Helsevesenets utfordringer og politiske konfliktlinjer Avslutning

5 Innhold 9 Spørsmål og oppgaver til diskusjon Forslag til videre lesning Kapittel 10 Omsorgstjenester, rus- og boligpolitikk Eldreomsorg Økende andel «eldre eldre» Dagens tjenestetilbud til eldre Institusjonsbasert omsorg eller hjemmebasert omsorg? Tilretteleggingspolitikk Familieomsorg Fortrenger offentlige omsorgstjenester familiebasert omsorg? Egenbetaling ved offentlig omsorg Rasjonering av offentlig omsorg Koordinering, konkurranseutsetting og offentlig-privat samarbeid Tekniske hjelpemidler Kan eldre kjøpe mer omsorg? Kan forebyggende politikk dempe framtidens omsorgsbehov? Kan eldreomsorg skaffes til veie ved å redusere utgifter til barn og unge? Tilretteleggingspolitikk overfor yngre med nedsatt funksjonsevne Den medisinske og sosiale forståelsen av funksjonshemning Normalisering og avinstitusjonalisering Idealer og realiteter Omsorg ved psykiske sykdommer Rusmiddelomsorgen Rusfrihet eller skadereduksjon? Tvangsinnleggelse eller ikke? Hjelp til bolig Avslutning Spørsmål og oppgaver til diskusjon Forslag til videre lesning Kapittel 11 Brukerne og deres rettigheter Hva er en «bruker»? Brukernes grunnleggende rettigheter Reglene for bruk av tvang Brukermedvirkning Individuell og kollektiv brukermedvirkning Brukermedvirkning i form av individuell plan To formål med individuell plan Kritikken av individuell brukermedvirkning Selvhjelp, likemannshjelp og brukermedvirkning på familienivå Brukermedvirkning på kollektivt nivå Brukerorientering Undersøkelser av brukernes tilfredshet Brukerkonferanser, dialogmøter og brukerråd Brukervalg og brukerstyring Er brukervalg og brukerstyring i brukernes interesse? Brukervalg og private leverandørers rolle Styrken i brukernes rettigheter Trygderettigheter Rett til helsehjelp Rett til sosial omsorg Rett til arbeid Brukernes klageadgang Ombudsordninger Brukernes plikter Plikt til aktivitet aktive vilkår Rommet for skjønn i samhandling med brukerne Digitaliseringens påvirkning på brukerrollen Forholdet mellom brukerrollen og medborgerrollen Avslutning Spørsmål og oppgaver til diskusjon Forslag til videre lesning Kapittel 12 Innvandringen og velferdsstaten Faser i innvandringen Schengen-landenes grense Norges yttergrense

6 10 Innhold Innvandring og utvandring Hvem har rett til varig opphold i Norge? Arbeid Beskyttelse Familiegjenforening Studier Irregulær innvandring Innvandreres rett til arbeid Arbeidsinnvandrere Beskyttelse Familiegjenforening Studier Arbeidsdeltakelse blant innvandrere Diskriminering og mottiltak Innvandrernes velferdsrettigheter Arbeid Familiegjenforening og studier Beskyttelse Asylsøkeres velferdsrettigheter før søknaden er ferdigbehandlet Irregulære innvandrere Innvandrernes bruk av velferdssystemet Retten til å ta stønader ut av landet «trygdeeksport» Tilknytning til flere land samtidig Spesielle velferdsordninger for innvandrere Introduksjonsprogrammet Supplerende aldersstønad Innvandringspolitikkens utfordringer Spørsmål og oppgaver til diskusjon Forslag til videre lesning Kapittel 13 Velferdsstatens framtid De samlede velferdsutgiftene Det norske folket blir eldre og det vil koste Økonomisk globalisering To framtidsbilder: Samling i bånn eller samling på topp? Et tredje framtidsbilde: Velferdsstaten som en mulig konkurransefordel Insentivvirkninger og fordelingsvirkninger Overforbruk og misbruk Overforbruk Misbruk EUs politikk Euroen og EUs stabilitetspakt EUs direktiver EØS-avtalens betydning for arbeidsmarkedet Europadomstolens velferdspolitiske betydning Truer eller styrker innvandringen velferdsstaten? Velferdsstatens finansiering Finansieringen av trygder og andre statlige kontantytelser Finansieringen av kommunal velferd Finansieringen av statlige, regionale helseforetak Et forsøk på å stirre inn i framtidens tåke Spørsmål og oppgaver til diskusjon Forslag til videre lesning Liste over figurer og tabeller Litteratur Stikkord