Velferdsstaten - vekst og omstilling
|
|
|
- Victoria Line Evensen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Stein Kuhnle Liv Solheim Velferdsstaten - vekst og omstilling 2. utgave TANO 1991
2 Innhold Forord 10 Forord til 2. utgave 12 Plan for boken 13 Del 1 Begrepsavklaringer Kriseomgrepet og krisedebatten 18 Innleiing 18 Velferdsstatsomgrepet 19 Kva er krise - drøfting av kriseomgrepet 21 Ulike typar krisetendensar 24 Økonomiske krisetendensar 24 Politiske krisetendensar 29 Sosiokulturelle krisetendensar 32 Velferdsstaten og krisetendensane 36 Avslutning 39 Del 2. Den norske velferdsstatens ekspansjon: Beskrivelser og analyser av perioden Historisk oversikt 42 Velferdsstatens røtter 42 De første sosialforsikringslovene 44 Innføring av alderspensjon 46 Sosialpolitisk satsing fra Etterkrigskonsensus Offentlige utgifter og velferdsutgifter 53 Veksten i offentlige utgifter og velferdsutgifter etter Utviklingen av de enkelte programelementer 57 Pensjoner 57 Syketrygd og helsetjenester 59
3 Barnetrygd 59 Arbeidsløshet 60 Yrkesskadetrygd 61 Sosialhjelp 61 Utdannelse 62 Boligtiltak Finansiering av velferdsstaten 64 Offentlige inntekter 64 Finansiering av sosiale tiltak og ordninger Mottakere og goder 72 Veksten av mottakergrupper 72 Forbedringen av ytelser Vekstfasen: noen forsøk på forklaringer og tolkninger 83 Innledning 83 Demografisk utvikling 83 Økonomisk utvikling og velferdsutgifter 89 Den politiske kontekst 95 Partier og politiske faser 95 Sosialpolitikkens plass 99 Regjeringens partisammenheng og utviklingen av velferdsstaten 103 Oppsummering 105 Del 3 Mål, resultater, evaluering Velferdsstaten: suksess eller fiasko? 109 Innledning 109 Trygdeordninger og sosiale tjenester 109 Pensjonsordninger og tjenester for eldre 110 Syketrygd og helsetjenester 112 Overføringer og tjenester til familier 114 Sysselsetting og arbeidsløshetstrygd 117 Boligbenester og bostøtte 119 Utdanningstjenester 121
4 Fattigdom og ulikhet 123 Fattigdom 123 Inntektsulikhet 125 Formuesulikhet 127 Suksess eller fiasko? IVygdesystemet - fordeling eller forfordeling? 130 Innleiing 130 Fordelingsverknader i trygdesystemet 131 Stønadsordningar som vederlag for lønsinntekt 132 Varige trygdeordningar 133 Midlertidige stønader 137 Stønadsordningar som vederlag for privat forsørging 143 Varige stønadsordningar 143 Midlertidige stønadsordningar 144 Kort oppsummering 144 Drøfting 145 Motstridande prinsipp 145 Val av eining 148 Val av modell 150 Eit meir kvinnevennleg trygdesystem 153 Avslutning ] 53 Del 4 Sosialpolitiske prinsipper, nyere utviklingstrekk og utfordringer Sosialpolitikk, organisering og fordeling 156 Innleiing 156 Sosialpolitikken i velferdsstaten 156 Fugleperspektiv på sosialpolitikken 156 Sosialpolitiske modellar 158 Organisering og utforming av sosialpolitikken 160 Relasjonen stat/individ 161 Relasjonen individ/arbeidsmarknad 162 Byråkratisering og profesjonalisering 163 Evaluering, evalueringskriterier og fordeling 164 Avslutning 167
5 10. Ideologi i velferdsstaten 169 Innleiing 169 Generelt om ideologi 169 Ideologi og sosial velferd - nokre hovudretningar 171 Antikollektivistane 172 Borgarleg kollektivisme 174 Demokratisk sosialisme 176 Marxistane 178 Ideologiske grunnverdiar i velferdsstaten 179 Framveksten av velferdsstaten og partipolitiske målsetjingar 180 Velferdsstaten - eit ideologisk kompromiss? 184 Avslutning Sosialpolitiske strategiar og moglege konsekvensar 189 Innleiing 189 Sosialpolitiske strategiar og utfordringar i etterkrigstida 189 Framtidige strategiar og mogelege konsekvensar Omstillinger og utfordringer i begynnelsen av 1980-tallet 203 Den økonomiske situasjonen 203 Nye reformer: nedskjæringer og utbygging 204 Demografi, rettigheter og skiftende behov 212 Demografisk endring 212 Rettigheter 213 Nye sosiale behov 214 Valgmuligheter: mot et politisk grunnlag for en fornyelse av velferdsstaten? Mot det segmenterte velferdssamfunn? 1980-årene i perspektiv 221 Innledning 221 Økonomisk utvikling og fortsatt vekst i samlede velferdsutgifter 222 Utviklingen innen enkelte områder 223 Sysselsetting og arbeidsledighet 223 Alders- og uførepensjoner 224 Økonomisk sosialhjelp 225
6 Barnetrygd og daginstitusjoner 226 Fødsels- og sykestønad 226 Helsetjenester 226 Bostøtte og boutgifter 227 Oppsummering om utviklingen på 1980-tallet 227 Endringer i velferdsstatens forutsetninger 228 Ideologiske strømninger på 1980-tallet 230 Bedriftsvelferd, skatteutgifter og individuelle ordninger 235 Mot større internasjonalisering av økonomi og politikk 239 Noter 243 Litteratur 252 Vedlegg 264
Knut Halvorsen. Innføring i sosialpolitikk
Knut Halvorsen Innføring i sosialpolitikk TANO 1990 Innhold INTRODUKSJON OG LESERVEILEDNING 15 Del I Sosialpolitiske idealer, realiteter og tenkemåter 1 DE GRUNNLEGGENDE SOSIALPOLITISKE SPØRSMÅL Innledning
10Velstand og velferd
10Velstand og velferd Norsk økonomi Norge et rikt land BNP bruttonasjonalproduktet Samlet verdi av ferdige varer og tjenester som blir produsert i et land i løpet av et år. Målestokk for et lands økonomiske
VELFERDSSTATENS FREMTID: EFFEKTIVISERINGSKRAV OG
VELFERDSSTATENS FREMTID: EFFEKTIVISERINGSKRAV OG LEGITIMITETSBEHOV Paneldiskusjon på Nasjonal fagkonferanse i statsvitenskap 4.januar 2012 Ann-Helén Bay Tema for panelinnlegget Hovedtema: Legitimitet.
Det norske velferdssamfunnet
Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder
Innføring i sosialpolitikk
Knut Halvorsen Innføring i sosialpolitikk 2. utgave TANO Innhold INTRODUKSJON OG LESERVEILEDNING 15 Del I Sosialpolitiske idealer, realiteter og tenkemåter 1 DE GRUNNLEGGENDE SOSIALPOLITISKE SPØRSMÅL Innledning
VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON
FAKTAHEFTE VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON Velferdsstat er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte
DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter
DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial
Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet
Innhold Takk Forord Innledning Bokas oppbygning Hva du har i vente 13 17 23 23 27 Del 1 Diagnose kapittel 1 Situasjonsbeskrivelse Ulikhet i muligheter og ulikhet i resultat Instrumentelle og iboende grunner
INNHOLD DEL 1 -MENNESKERETTIGHETENE
Innhold KAPITTEL 1 Innledning 9 Hva handler boka om? 9 Å kunne, å bruke, å vurdere... 10 Pildiagrammer 11 IT som hjelpemiddel 14 Filene på disketten 15 DEL 1 -MENNESKERETTIGHETENE KAPITTEL 2 Idealene 17
Studieplan 2008/2009
Globalisering og utvikling Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Dette er et 1-årig heltidsstudium. Fullført studium gir årsemhet i Globalisering
Stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering. Fredag 3. november 2006
Stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering Fredag 3. november 2006 Flere i arbeid, færre på stønad fattigdom skal bekjempes AVI-meldingen er et viktig grep i en helhetlig politikk, og må ses i
Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen?
Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Boken har en anvendt tilnærming til makroøkonomisk teori i et lettfattelig språk der bruken av matematikk holdes på et moderat nivå, blant annet ved hjelp
Innhold. Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd Innledning... 31
Innhold Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd... 13 Innledning... 13 Den demokratiske styringskjeden og det norske demokratiet... 15 Den demokratiske styringskjeden som delegeringskjede...
VELFERDSSTATEN I ENDRING
MARY ANN STAMSØ (RED.) VELFERDSSTATEN I ENDRING NORSK SOSIALPOLITIKK VED STARTEN AV ET NYTT ÅRHUNDRE GYLDENDAL AKADEMISK Innhold INNLEDNING < 19 Mary Ann Stamsø og Vidar Hjelmtveit Bokas formål og hovedtema
Sosialhjelp og arbeid best utsikter for unge
Sosialhjelp og arbeid best utsikter for unge Over 4 prosent av 18-24-inger som mottok sosialhjelp i 28, hadde noe arbeid samme et. Blant 45-66-inger var andelen under 2 prosent. Utsiktene til å få jobb
Intern korrespondanse
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Intern korrespondanse Saksnr.: 201505470-8 Saksbehandler: KJMD Emnekode: ESARK-4635 Til: Fra: Bystyrets kontor Byrådet Dato: 23. april 2015
Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I
Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BSO165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:
Case: Makt og demokrati i Norge
Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?
Grunnbok i helse- og sosialpolitikk
Knut Halvorsen Grunnbok i helse- og sosialpolitikk 3. utgave Universitetsforlaget Innhold Forord 3. utgave 13 Innledning og leserveiledning 15 KAPITTEL 1 Sosialpolitiske idealer, mål og virkemidler 19
Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse
Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse 28.01.2009 Fire utviklingstrekk i norsk velferdspolitikk 1) Brukernes valgfrihet
Ann-Helen Bay, Anniken Hagelund og Aksel Hatland (red.) For mange pä trygd? Velferdspolitiske spenninger
Ann-Helen Bay, Anniken Hagelund og Aksel Hatland (red.) For mange pä trygd? Velferdspolitiske spenninger QAPPEUEN D/\MM Al
Sosial trygghet. Sandra Lien og Kirsti Gaasø
Sosial trygghet Stadig flere personer i yrkesaktiv alder er midlertidig eller varig borte fra arbeidslivet på grunn av helsesvikt. Økningen i antall uførepensjonister har medført at vi i 2003 nådde hele
Fattigdommens dynamikk
Ivan Harsløf og Sissel Seim (red.) Fattigdommens dynamikk Perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 11 Kapittel 1 Fattigdom i en norsk velferdskontekst
Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)
Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Aadne Aasland, Forsker NIBR Nei til EUs Kvinnekonferanse, 29. oktober 2005 Hvorfor relevant? Premiss: Levekår har betydning for
Modellen vår. Jens Stoltenberg
Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne
Grunnloven og velferdsstaten
og Nanna Kildal (red.) Grunnloven og velferdsstaten UNiVERSiTÅTSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBiBLIOTHEK - m FAGBOKFORLAGET Innhold KAPITTEL 1 Fra rettsstat til velferdsstat: oversikt over bokens tematikk...
Det kollektive grunnlaget for individuell velstand
Det kollektive grunnlaget for individuell velstand SAGT OM BOKEN «Tore Hansens bok gir en innføring i problemstillinger i studiet av offentlige politikk som fyller et behov i den norske læreboklitteraturen.
Den norske velferdsstaten
Den norske velferdsstaten Geir R. Karlsen, Professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ideen bak Velferdsstaten Velferdsstaten som idé oppsto mot slutten av 1800-tallet på
Innhold. Forord. 2 Å velge betyr også å velge bort
Innhold Forord 1 Verdens beste helsevesen? Innledning Noen utviklingstrekk ved helsetilstanden i Norge Hvor mye ressurser bruker vi på helsevesenet? Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Veien
Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013
Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker
offentlig vil si at det er staten, fylkeskommunen eller kommunen (= det offentlige) som har ansvaret
Figurer kapittel 7 : Arbeid i helse- og sosialsektoren Figur side 161 Velferd handler om å få dekket grunnleggende behov for mat, økonomiske ytelser, et sted å bo, utdanning, arbeid og hjelp i vanskelige
NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden
NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Per Erik Torp sekretær boligutvalget / seniorrådgiver KRD Boligsosialt utviklingsprogram 14. november 2011 Boligutvalget Bjørn Arild Gram,
KVALIFISERINGSPROGRAM KVALIFISERINGSSTØNAD. v/ Nils Aadnesen Konferansen «På vei til jobb» 11.04.13
KVALIFISERINGSPROGRAM KVALIFISERINGSSTØNAD v/ Nils Aadnesen Konferansen «På vei til jobb» 11.04.13 STANDARD ARBEIDSRETTET BRUKEROPPFØLGING Tjenestene etter lov om sosiale tjenester i NAV gjenfinnes her
Hva skjer med personer som går ut sykepengeperioden på 12 måneder?
Hva skjer med personer som går ut sykepengeperioden på måneder? Av Jørn Handal SaMMENDRAG Fra 0 til 09 var det sterk økning i antall personer som gikk ut sykepengeperioden på måneder. I 09 gikk 5 00 personer
Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612.
14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12
Stor variasjon i sysselsetting og inntekt blant pensjonister
" Samfunnsspeilet4/94 Stor variasjon i sysselsetting og inntekt blant pensjonister Blant personer som mottar pensjon fra folketrygden, er yrkesdeltakelse mest vanlig for etterlatte- og uførepensjonisten
SAK TIL: Bystyrekomité 4 / Bystyret
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: L70 Arkivsaksnr.: 01/08608-007 Dato: 15.01.02 BEREGNING AV HUSLEIE I OMSORGSBOLIGER SAK TIL: Bystyrekomité 4 / Bystyret Saksordfører : Margareth Lien
Fremtidens velferdsstat. Kristin Clemet 28.1.2016
Fremtidens velferdsstat Kristin Clemet 28.1.2016 Norsk gullalder Gullalder for offentlig sektor Oljepengene har gått til utgiftsøkninger Bruk av oljepenger 2001-2016, omtrentlig oversikt basert på nominelle
Verdal kommune SERVICE ERKLÆRING SOSIAL- TJENESTEN
Verdal kommune SERVICE ERKLÆRING SOSIAL- TJENESTEN ! VERDAL KOMMUNE SERVICE ERKLÆRING SOSIALTJENESTEN Denne serviceerklæringen beskriver hovedinnholdet i Sosialtjenestens tilbud. Ved å utgi en slik erklæring
Kommuneøkonomikonferansen Seminar G Kommunal økonomistyring sett utenfra bærekraft i et lengre perspektiv
Kommuneøkonomikonferansen Seminar G Kommunal økonomistyring sett utenfra bærekraft i et lengre perspektiv BDO AS v/øyvind Sunde, direktør Oslo/Fornebu, 28. mai 2015 kl. 14:30 15:30 Alt innhold, inkludert,
Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?
Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401
Høyest inntekter i Akershus og lavest i Hedmark
Regionale forskjeller i familieinntekt: Høyest inntekter i og lavest i Ahmed Mohamed og Jon Epland Familier bosatt i hadde i 1998 en gjennomsnittsinntekt etter skatt som var 103 000 kroner høyere enn familier
ØKT EKSPORT AV KONTANTSTØTTE
ØKT EKSPORT AV KONTANTSTØTTE Av Espen Steinung Dahl og Jostein Ellingsen Sammendrag Eksport av kontantstøtte har økt i takt med arbeidsinnvandringen de siste ti årene. Eksport betyr at kontantstøtte utbetales
FORORD TIL 3. UTGAVE... 9
5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...
Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd.
Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd. Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no 1000 personer 350 325 Utfordringen
Case 1 Makt og demokrati i Norge
Case 1 Makt og demokrati i Norge Kristian Stokke [email protected] Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og hva er
Funksjonshemming og arbeid:
Funksjonshemming og arbeid: politikk, forståelse, erfaringer og forskning i Norge Jan Tøssebro NTNU Samfunnsforskning Utgangspunktet The key challenge for Norway is to understand why the existing frameworks,
Alle skal bo godt og trygt. Bostøtte. 1. Formålet med den statlige bostøtten er å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter et egnet bosted
Alle skal bo godt og trygt Bostøtte 1. Formålet med den statlige bostøtten er å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter et egnet bosted Rettighetsbasert For de aller mest vanskeligstilte Bør
Opp og ned: Yrkesaktivitet og trygd over livsløpet for tidlige arbeidsinnvandrere i Norge
Opp og ned: Yrkesaktivitet og trygd over livsløpet for tidlige arbeidsinnvandrere i Norge Oddbjørn Raaum i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed November 2006 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning
Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I
Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BSO165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:
Noen trenger sosialhjelp i tillegg
Mottakere av foreløpig uførestønad: Noen trenger sosialhjelp i tillegg Foreløpig uførestønad er en behovsprøvd ytelse som nyttes av én av fem nye uførepensjonister. Nesten én av ti som mottar denne stønaden
GRETE BROCHMANN OG ANNIKEN HAGELUND MED BIDRAG FRA KARIN BOREVI, HEIDI VAD JØNSSON OG KLAUS PETERSEN VELFERDENS GRENSER
GRETE BROCHMANN OG ANNIKEN HAGELUND MED BIDRAG FRA KARIN BOREVI, HEIDI VAD JØNSSON OG KLAUS PETERSEN VELFERDENS GRENSER INNVANDRINGSPOLITIKK OG VELFERDSSTAT I SKANDINAVIA 194 5-2010 UNIVERSITETSFORLAGET
Framveksten av demokratiet i Sogn og Fjordane
Framveksten av demokratiet i Sogn og Fjordane Gaularseminaret, 5.11.2013 Oddmund L. Hoel Tema 1763 1814 1837 1898 1901 1913 1763: Bergenhus amt delt Vik i Sogn 30. mars 1814 Kjelde: Fullmakter til Riksforsamlinga,
år Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kongsberg Historisk utvikling. Tallmaterialet er utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra NHO
NHO S NÆRINGS-NM : NHOs Nærings-NM rangerer kommunene etter hvor næringslivet gjør det best. Rangeringen er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse
Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik
7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og
Lønner det seg å arbeide?
Lønner det seg å arbeide? "Well, then, says I, what's the use learning to do right when it's troublesome to do right and ain't no trouble to do wrong, and the wages are just the same?" (Huckleberry Finn,
ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no
ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL
alderspensjon til uføre
Prop. 130 L (2010 2011): Ny uføretrygd og alderspensjon til uføre Statsminister Jens Stoltenberg og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm 1 Mange på trygd 700 600 500 400 300 200 100 0 20 18 16 14 12 10 8 6
Personlige rettigheter
Oslo kommune Næringsetaten Servicekontoret for næringslivet Tips om Personlige rettigheter Utskrift av Servicekontoret sin database Næringslex Besøksadresse: Tollbugt. 27, inng. Øvre Slottsgt. Postadresse:
ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn
ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat
INNHOLD. Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13
INNHOLD Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13 Kapittel 2 Barn og samfunn... 14 Forholdet mellom samfunn, kultur og sosialisering... 14 Ulike former for sosialisering...
Er trygdepolitikken formet nedenfra eller utenfra?
Er trygdepolitikken formet nedenfra eller utenfra? Aksel Hatland, NOVA Foredrag ved AIDs markering av folketrygdens 40-årsjubileum Det tradisjonelle synet Både i populære og lærde l framstillinger av den
NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030. SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe
NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030 SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe Den nordiske modellen: Fra dystre spådommer til ny popularitet til?? 1970-tallet Modellen
Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 15 Velferd et komplekst begrep... 15 En foreløpig begrepsavklaring... 25 Kan vi se bort fra menneskets natur?... 31 Gangen videre... 37 Kapittel 2 Velferdsbegrepets
Revidert nasjonalbudsjett 2005. Finansminister Per-Kristian Foss
Revidert nasjonalbudsjett 25 Finansminister Per-Kristian Foss 1 Fortsatt sterk vekst i norsk økonomi Veksten klart over trendveksten i både 24 og 25 Økt optimisme i næringslivet BNP for Fastlands-Norge
Styresett og demokrati i Norge
Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke [email protected] Styresett og demokrati i Norge Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og
Teknologi og samfunn. Hensikt med faget:
Teknologi og samfunn Hensikt med faget: Vi tolker det slik at faget handler om sammenhengen/samspillet mellom teknologi og samfunn. Det er dermed verken et reint samfunnsfag eller et reint teknologifag,
Presentasjon av Gruppe for trygdeøkonomi
Presentasjon av Gruppe for trygdeøkonomi Kjell Vaage Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen Trygdeforskingsseminaret 2009, Oslo 3.-4. desember Gruppe for trygdeøkonomi, oppbygging Etablert i 1992
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Hva skjer etter nettverksarbeidet? Ina Ruud Om programmet Ut 2015 Mål og temaer uendret Ikke nye opptak Sekretariat i KMD og ressursgruppe uendret Hovedaktiviteter sentralt: Kunnskapsoppbygging Formidling
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike
Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Vurdering: Fagplan i samfunnsfag. Planen er veiledende, det kan bli endringer underveis.
Fagplan i samfunnsfag. Planen er veiledende, det kan bli endringer underveis. 9. trinn Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Vurdering: 34-35 Forbrukersamfunnet Samfunnskunnskap kap.
INNHOLD PR-FAGETS UTGANGSPUNKT 13. Slik defineres Pr 15. ProfeSjon og PrakSiS 27. opprinnelse og utvikling 43 DEL I. Kapittel 1
INNHOLD DEL I PR-FAGETS UTGANGSPUNKT 13 Kapittel 1 Slik defineres Pr 15 1.1 Sammendrag... 15 1.2 Innledning... 15 1.3 Å definere PR... 15 1.4 Å definere kommunikasjon... 18 1.5 Definisjonen av PR i denne
ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen
ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen Hva er fattigdom? Fattigdom Indirekte mål på fattigdom Direkte mål på fattigdom Absolutt tilnærming Minimumsbudsjett basert på inntekt
Last ned Maktens kanaler - Hans Petter Hermansen. Last ned
Last ned Maktens kanaler - Hans Petter Hermansen Last ned Forfatter: Hans Petter Hermansen ISBN: 9788293003120 Antall sider: 274 Format: PDF Filstørrelse: 24.11 Mb Maktens kanaler utgjør bind 2 i serien
Del 4: Arbeids- og næringsliv
Del 4: Arbeids- og næringsliv Kapittel 9: Norsk økonomi 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 166 179 i Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) tertiærnæringene
Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I
Emne BSO165_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:55 Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BSO165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,
Årsplan i samfunnsfag 10. trinn 2011-2012
Årsplan i samfunnsfag 10. trinn 2011-2012 Lærebøker : Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap10, Geografi10 og Historie 10 Målene for faget er i henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet
Høring - finansiering av private barnehager
Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bærum kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: [email protected] Innsendt av: Kirsti Bjørnerheim
Veier ut av arbeidslivet og tilbake igjen
Veier ut av arbeidslivet og tilbake igjen Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Andel som ikke jobber, pga helseproblemer eller
Flere står lenger i jobb
AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning
