Arkivmeldingen: Hva nå? Oppfølging og samarbeid

Transkript

1 Arkivmeldingen: Hva nå? Oppfølging og samarbeid

2 Kommunale arkiver: Hva står på spill? Fra barn til ditt voksne og pleietrengende liv så er du omfatta av en rekke lover som gir deg rettigheter. Hvis du mistenker eller føler behov for å undersøke om du har fått dine rettigheter, så har det offentlige plikt på seg til å dokumentere de beslutninger som er tatt. Mangler dette i arkivsystemene, er du jo nesten rettslaus. Riksrevisor Jørgen Kosmo, Dagsrevyen NRK

3 Arkivmeldingen: Hva er positivt og viktig? Meldingen beskriver arkivenes rolle i samfunnet og understreker deres betydning som infrastruktur, kollektiv hukommelse og kulturarv. Den framhever behovet for politisk baserte strategier som har et helhetlig blikk på arkivsektoren. Den formulerer en arkivpolitikk som skal bidra til en helhetlig samfunnsdokumentasjon der arkiver fra alle samfunnssektorer utfyller hverandre. Det er første gang en slik arkivpolitikk er formulert i et norsk politisk dokument. Den redegjør for utfordringer og legger overordnede statlige strategier for gjennomføring av denne politikken. Den plasserer et tydelig ansvar for å utforme og iverksette disse strategiene Riksarkivaren i et bredt samarbeid med andre aktører innenfor hele sektoren.

4 Arkivmeldingen: Hva er etterlyst? En generelt mer offensiv satsing, særlig på områder som privatarkiver kommunale arkiver arkivdanning digital tilgjengelighet. Større vektlegging av arkivarbeidet utenfor staten og Arkivverket. Vurdering av ressursbehov og tilsagn om økt ressursinnsats. Fjerne uklarhet om utviklingsmidler.

5 Arkivmeldingen: Riksarkivarens oppfølging Vi tar utgangspunkt i de perspektiver meldingen trekker opp for å utnytte de muligheter dette gir oss: Et tydelig politisk mål som vi vil bruke for alt det er verdt i budsjettsammenheng, overfor offentlige organer og private virksomheter etc. Et tydelig mandat som forteller at vi sammen med det kommunale arkivmiljøet skal ivareta et oppdrag fra landets overordnede politiske myndigheter Et mandat som gir fagmiljøene mulighet for å utforme nasjonens arkivstrategi for årene framover. Vi har invitert til et bredt samarbeid både for å utforme og iverksette en helhetlig nasjonal arkivstrategi, jf. bl.a. møte med KAIinstitusjonene i RA.

6 Hva sier meldingen om arkiv og om regjeringens arkivpolitikk og -strategi?

7 Arkivenes rolle og betydning Samfunnets hukommelse, identitet, spor fra fortiden Arkiva inneheld spor etter menneskeleg aktivitet på alle samfunns-område, både frå ei nær og ei fjern fortid. På den måten utgjer dei ein fundamental del av minnet for enkeltpersonar, for verksemder og for heile samfunnet. Arkiva er derfor ei av dei viktigaste kjeldene våre til kunnskap om samfunn og kultur. Eit arkivdokument er ei direkte, ufortolka og autentisk stemme frå fortida, eit vitnemål om kva folk gjorde, og korleis dette sette spor. Det gir ein eigen nærleik til historia og opnar for identifikasjon med verkelege menneske, verkelege hendingar og verkelege miljø i fortida.

8 Arkivenes rolle og betydning Samfunnets infrastruktur: rettstilstanden og den enkeltes rettssikkerhet Arkiva dokumenterer dei handlingane og hendingane som dei er spor etter. Vedtak og avtalar som er gjorde, informasjon som er utveksla, vurderingar som er gjorde, domsslutningar i retten alt dette og ei rad andre handlingar og hendingar som har skjedd, utgjer sentrale element i rettstilstanden i samfunnet vårt. Rettstilstanden er dokumentert gjennom arkiva, og arkiva er derfor ein grunnleggjande del av infrastrukturen i samfunnet ein infrastruktur som er heilt nødvendig i eit demokrati og ein rettsstat. Dokumentasjon av rettar og plikter, vedtak og avtalar er ein av dei viktigaste funksjonane til arkiva. Dei sikrar rettstryggleiken til enkeltmenneska og regulerer administrative og rettslege relasjonar mellom verksemder både i offentleg og privat sektor.

9 Arkivenes rolle og betydning Demokratisk kontroll Også innsynsretten og den demokratiske kontrollen med forvaltninga baserer seg på arkivfunksjonane. Dokumenta ein kan krevje innsyn i, må vere bevarte slik at dei kan finnast. Administrativ og rettsleg dokumentasjon er særleg relevant den første tida etter at dokumenta vart laga. Men for somme typar materiale kan dokumentasjonen vere viktig i fleire tiår, og i særskilde høve i eit hundreårsperspektiv. Helhetlig perspektiv Samfunnsutviklinga skjer i eit samspel mellom offentlege og private aktørar, og brukarar av arkiv ynskjer derfor ofte tilgjenge til arkiv frå fleire sektorar. Folk har forventningar om betre tilgjenge til kjelder og tenester i ein arkivsektor som omfattar statlege, kommunale og private arkiv.

10 Begrunnelse for meldingen Derimot er det ikkje tidlegare lagt fram ei melding til Stortinget som handsamar eit samla arkivfelt som femner om statleg, kommunal og privat sektor. Dei særskilde utfordringane arkivsektoren står overfor, krev politisk baserte strategiar. Utfordringar, vegval og innsatsfaktorar i arbeidet med samfunnsarkiva bør inngå i ei politisk vurdering. Det er derfor behov for eit politisk dokument som har eit heilskapleg blikk på arkivsektoren og gir politiske mål for eit samla arbeid med arkiva i samfunnet.

11 Mål for arkivpolitikken Overordnet, jf. arkivlovens formål: Det overordna målet for arkivpolitikken er å sikre arkiv som har stor kulturell verdi eller forskingsverdi, eller som inneheld rettsleg dokumentasjon eller viktig forvaltningsdokumentasjon, slik at arkiva blir tekne vare på og gjorde tilgjengeleg for ettertida. Helhetlig samfunnsdokumentasjon: Målet gjeld uavhengig av om arkiva er skapte av statlege, fylkeskommunale eller kommunale organ, av private bedrifter, organisasjonar eller privatpersonar. Målet skal medverke til ein samla samfunnsdokumentasjon. I dette ligg at ein skal ta vare på og tilgjengeleggjere bevaringsverdige arkiv frå alle samfunnssektorar, slik at dei samla kan dokumentere samfunnet og samfunnsutviklinga på ein fullgod måte. Ulik vinkling, utfyller hverandre: Arkiva frå statleg, kommunal og privat sektor viser samfunnet frå ulike vinklar og ståstader, og dei utfyller kvarandre som kjelder til eit heilskapleg bilete. Som direkte spor etter dei handlingane og hendingane som har gått føre seg, dokumenterer arkiva ei rekkje aktivitetar og prosessar som er sentrale element i samfunnsutviklinga.

12 Arkivpolitikken Statlig strategi for helhetlig samfunnsdokumentasjon Utfordringane i arbeidet med ein samla samfunnsdokumentasjon krev at ein tek vare på større delar av kommunale og private arkiv og tilgjengeleggjer dei for bruk. I tillegg er det nødvendig å setje i verk strategiar for å styrkje oppfølginga av Riksarkivarens lovbundne oppgåver overfor arkiv i kommunal og privat sektor. Arkivlova med forskrifter gjeld både statleg, kommunal og privat verksemd og utgjer dermed eit rammeverk for ein heilskapleg arkivpolitikk. For å realisere sentrale arkivpolitiske mål og strategiar er det behov for ei brei gjennomgåing og revidering av arkivlova.

13 Arkivpolitikken Felles utfordring digitalt skapt materiale Her blir det profesjonelle arkivmiljøet verda over utfordra på eit heilt grunnleggjande plan. Korleis skal ein definere arkiv på ein fagleg underbygd og på same tid operasjonell måte, og kva for metodar skal ein bruke til å fange opp og bevare digital dokumentasjon over tid i autentisk og tilgjengeleg form? I den samanhengen er det avgjerande korleis arkiva blir til, dvs. kva som blir fanga opp og lagra, og korleis materialet blir lagra og handtert i den første fasen. Arkivskapinga er derfor ein sentral del av heilskapsbiletet, ettersom arkivskaping er grunnlaget for seinare bruk av arkivmaterialet. Dette gjeld både som del av den samla samfunnsdokumentasjonen i den fasen der bruken er mest aktiv, og som grunnlagsarbeid for all seinare bruk av arkivmaterialet.

14 Arkivpolitikken Felles utfordring digital formidling og tilgjengelighet Ei anna felles utfordring for alle samfunnssektorar er å utnytte dei gode vilkåra som ligg i digital formidling og tilgjengeleggjering av arkiva. Her har det opna seg heilt nye utsikter for å gjere arkiva til ein aktiv ressurs i og for samfunnet. Dette gjeld både kunnskap, oppleving og velferd for den enkelte. Skal arkiv frå heile samfunnet kunne utnyttast som ein slik ressurs i rimeleg omfang, må ein satse mykje på å betre kapasiteten.

15 Bredt samarbeid om oppfølging

16 Bredt nasjonalt samarbeid Hvilke forutsetninger har Arkivverket for å fylle den rollen etaten er tiltenkt i arkivmeldingen? Vi har gode erfaringer fra flere samarbeidsprosjekter gjennom mange år, med gode resultater og gjensidig utbytte for alle parter. Eksempler: Asta, Arkivportalen, Noark, Arkivakademiet, DIAS med avleggere, Betty. Vi har fått et klart og tydelig mandat, med et langt mer strategisk innhold enn de utadrettede oppgavene Riksarkivaren er tillagt etter arkivloven. Dette mandatet blir en del av vårt samfunnsoppdrag. Vi har fått budsjettmessig grunnlag for å påta oss oppdraget som pådriver og koordinator for en helhetlig, nasjonal strategi på arkivområdet. Vi har fra og med 2013 satt av 3 stillinger en for hvert av de tre satsingsområdene privatarkiv, kommunale arkiv, samt arkiv i e-forvaltning. Konklusjon: Vi har både evne og vilje til å fylle denne rollen og inngå i et reelt samarbeid.

17 Strategisk samarbeid om kommunale arkiver Oppdrag Bruke et bredt spekter av virkemidler i en målrettet aktivitet for å oppfylle kravene i arkivloven med forskrifter. Begrunnelse Granskinga til Riksrevisjonen synte at tilstanden for kommunale og fylkeskommunale arkiv ikkje er tilfredsstillande, og at mange kommunar og fylkeskommunar ikkje oppfyller lovbundne krav. I Prop. 1 S ( ) opplyste Kulturdepartementet at det er teke initiativ overfor Riksarkivaren for å møte dei utfordringane Riksrevisjonens rapport peiker på. Handtering av utfordringane krev kraftig intensivert innsats om ein skal komme opp på eit tilfredsstillande nivå.

18 Strategisk samarbeid om kommunale arkiver Spesifikasjon av oppdrag (1) Fortsette generelle tiltak som har bidratt til den sterkt positive utviklingen de siste årene: IKA-ordningene, arkivloven med forskrifter, utdanning, standardisering (Noark), faglig samarbeid mv. Mandat Riksarkivaren meiner desse tiltaka har hatt større effekt enn det ein ville oppnådd med tilsvarande ressursbruk retta mot kvar kommune og fylkeskommune. Departementet viser til dette. Kommentar Det har skjedd veldig mye positivt mange steder i kommunal sektor, og bildet er slett ikke alltid så svart som Riksrevisjonens rapport gir inntrykk av. Likevel: Det er mange store utfordringer.

19 Strategisk samarbeid om kommunale arkiver Spesifikasjon av oppdrag (2) Fortsette systematisering og styrking av tilsyn og veiledning (jf. oppfølging av Riksrevisjonens rapport). I perioden er det satt av 6-7 årsverk for dette formålet i statsarkivene og Riksarkivet. Mandat Kulturdepartementet skal i styringsdialogen med Arkivverket fastsetje klarare resultatkrav og krav til rapportering frå tilsyns- og rettleiingsarbeidet. Arkivverket skal i den samanhengen vurdere om tilsyn, rettleiing og andre verkemiddel er effektive for å nå resultatkrava i kommunal arkivsektor. Kommentar Et sentral spørsmål vil være: Hvilken plass skal tilsyn ha i vår framtidige strategi overfor kommunal sektor? Hvordan kombinere tilsyn med samarbeid?

20 Strategisk samarbeid om kommunale arkiver Spesifikasjon av oppdrag (3) Videreføre samarbeidet om faglige løsninger for digitalt depot, og utvide det til også å omfatte organisatoriske løsninger. Mandat Det er etablert eit godt samarbeid mellom Riksarkivaren og kommunale arkivmiljø om utvikling av metodar og tekniske løysingar for eit moderne digitalt depot (DIAS-prosjektet). Riksarkivaren skal ha eit nasjonalt ansvar for å føre dette samarbeidet vidare og utvide det til også å omfatte organisatoriske løysingar for eitt eller fleire digitale depot for kommunal sektor. Her bør ulike modellar kunne vurderast, Kommunesektorens organisasjon, KS, bør trekkjast inn som ein aktiv samarbeidspartnar i utforminga av dei organisatoriske løysingane.

21 Strategisk samarbeid om kommunale arkiver Spesifikasjon av oppdrag (4) Samarbeid om massedigitalisering og digital tilgjengeliggjøring: Videreutvikling av nasjonale katalogstandarder med utgangspunkt i samarbeidet om Arkivportalen. Felles nettsteder for kildepublisering og gode koblinger mellom disse og Arkivportalen. Mandat Massedigitalisering Også her kan det vere aktuelt å etablere meir eller mindre sentraliserte løysingar, eventuelt i eit samarbeid mellom statleg og kommunal sektor. Departementet ynskjer at arkivmateriale som det ikkje er teieplikt for, skal vere tilgjengeleg for så mange som råd. Riksarkivaren skal ha eit nasjonalt ansvar for å initiere og organisere samarbeidsløysingar om digitalisering, digital tilgjengeleggjering og formidling, i tillegg til andre typar nettbaserte tenester på arkivområdet.

22 Strategisk samarbeid om arkiv i e-forvaltning Oppdrag Inkludere arkivfunksjoner i offentlige strategier for e-forvaltning Arkivfaglig medvirkning i systemutvikling. Mandat Det er behov for å inkludere arkivfunksjonar i statens strategiar for e- forvaltning, og ein må ta høgd for at arkivfunksjonane skal sikre både kortsiktige og svært langsiktige behov. Det er behov for arkivfagleg medverknad i utviklinga av elektroniske system som lagrar dokumentasjon. KommIT skal operasjonalisere den nye digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og m.a. sørgje for vidare forvaltning og utvikling av standardar og felleskomponentar, kravspesifikasjonar, rettleiingar, sjekklister osv., inkludert standardar som omfattar dei kommunale arkivløysingane.

23 Strategisk samarbeid om privatarkiver Oppdrag Avklare (utrede) hva som skal til for at privatarkivene skal få sin naturlige plass i en helhetlig samfunnsdokumentasjon hva er et tilfredsstillende nivå? Utforme en strategi for å nå de mål som settes. Begrunnelse grunn til å streke under behovet for ei systematisk vurdering av kva slags arkiv frå privat sektor, og kva slags materiale i desse arkiva, som skal representere privat sektor innanfor ramma av ein samla samfunnsdokumentasjon. Dersom privat sektor skal få ein større plass i ein samla samfunnsdokumentasjon, må det avklarast nærare kva som er eit tilfredsstillande nivå for bevaring av privatarkiv, både når det gjeld omfang, utval av sektorar og typar arkivmateriale. I tillegg bør det leggjast strategiar for å komme til dette nivået.

24 Strategisk samarbeid om privatarkiver Mandat og forutsetninger Departementet legg til grunn at Riksarkivaren med utgangspunkt i ansvaret han er tildelt etter arkivlova, konkretiserer nivået for bevaring av privatarkiv i Noreg. Konkretiseringa av nivået bør skje i samspel med andre viktige aktørar på arkivområdet, både organisasjonar og institusjonar. På dette grunnlaget bør Riksarkivaren utarbeide ein ny strategi for privatarkivarbeidet i Noreg. Strategien bør basere seg på eit breitt samarbeid over heile arkivområdet inkludert å utnytte dei vilkåra som ligg føre for eit samspel med aktørar i privat sektor. Utgangspunktet for departementet er at staten skal ha ei sentral rolle som pådrivar og koordinator i arbeidet med privatarkiva, samstundes som ein utnyttar dei vilkåra for bevaring og tilgjengeleggjering som ligg i Arkivverket. Eit samspel med private aktørar må skje på frivillig basis.

25 Revisjon av arkivloven Arkivmeldingen: Arkivlova med forskrifter gjeld både statleg, kommunal og privat verksemd og utgjer dermed eit rammeverk for ein heilskapleg arkivpolitikk. For å realisere sentrale arkivpolitiske mål og strategiar er det behov for ei brei gjennomgåing og revidering av arkivlova. Oppfølging: KUD har startet kartlegging av aktuelle temaer i samarbeid med Riksarkivaren. Riksarkivaren har tatt opp spørsmålet om medvirkning fra instanser utenfor Arkivverket, bl.a. kommunal sektor

26 Oppstart samarbeidsprosjekter Forberedende møter april - juni 2013 Oppstart høsten 2013 etter tilsetting av prosjektledere