Privatarkivenes plass i arkivlandskapet

Transkript

1 Opplandsarkivets jubileumsseminar Privatarkivenes plass i arkivlandskapet Sett fra Riksarkivarens ståsted IF

2 Privatarkivenes plass i arkivlandskapet Innhold: Hva er arkivlandskapet? Arkivloven og politiske føringer Hva trekker Riksarkivaren ut av de politiske føringer? Riksarkivarens strategi Konkretisering av utfordringer og oppgaver Trenger vi en utredning?

3 Hva er arkivlandskapet? Offentlige (statlige, fylkeskommunale, kommunale) og private arkiver (bedriftsarkiver, organisasjonsarkiver, personarkiver) Nasjonal, regional og lokal virksomhet arkivskapende og arkivbevarende Statlige, fylkeskommunale, interkommunale, kommunale og private arkivinstitusjoner Institusjoner med et bredere arbeidsfelt innenfor ABM-området Museer og biblioteker som bevarer privatarkiver Arkivorganisasjoner

4 Arkivloven Formålsparagrafen gjelder alle typer arkiver Føremålet med denne lova er å tryggja arkiv som har monaleg kulturelt eller forskningsmessig verde eller som inneheld rettsleg eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at desse kan verta tekne vare på og gjorde tilgjengelege for ettertida. Offentlige arkiver En rekke bestemmelser om arkivskapernes behandling av offentlig arkivmateriale både i loven og i forskriftene. Bare noen få spesifikke bestemmelser om behandling i arkivdepot. Privatarkiver Ingen bestemmelser som stiller krav til arkivskaperne, bortsett fra i helt spesielle tilfeller ( særskilt verneverdig arkiv ) Riksarkivaren gis ansvar og myndighet knyttet til bevaring av privatarkiver: oversikt over verneverdige arkiver, samkatalog over bevarte arkiver, retningslinjer og koordineringsansvar, særskilt verneverdig arkiv Bestemmelser om avlevering og deponering.

5 Politiske føringer Fra kulturmeldingen (2003) Det fremste nasjonale ansvaret på arkivområdet er å leggja til rette for at offentlege styresmakter dokumenterer eiga verksemd, ved at alle offentlege arkiv vert ordna og innretta slik at dokumenta er tryggja som informasjonskjelder for samtid og ettertid. (s. 51) Den offentlege arkivplikta er fundamental i ein demokratisk rettstat, både med tanke på å dokumentera den enkeltes identitet og eigedom og for å påvisa eller avkrefta det ettertida vil vurdera som ulovleg eller urettkomen åtferd i tilhøvet mellom det offentlege og samfunnsmedlemmene. (s. 52) Overfor private gjeld ikkje tilsvarande strenge krav til rettsleg og forvaltningsmessig dokumentasjon Men som kulturarv og vitskapleg kjeldetilfang kan privatarkiv ha like stor verdi som offentlege arkiv, og arkiv etter offentleg og privat verksemd utgjer slik sett integrerte delar av eit felles samfunnsminne. (s. 52)

6 Politiske føringer Fra kulturmeldingen (2003) Ingress: Som ein utviklingsstrategi på arkivområdet må det i større grad enn hittil siktast mot å bevara og formidla eit breiare spekter av arkiv, for å leggja til rette for heilskapleg dokumentasjon av samfunnsutviklinga, dvs. at ein må få ein betre balanse mellom statlege, kommunale og private arkiv, og at offentleg og privat sektor vert sett meir i samanheng. (s. 170) Det refereres til (s. 170) at Riksarkivaren har fastsatt retningslinjer for arbeidet med privatarkiv. Det skal utarbeides overordnede bevaringsplaner på nasjonalt og regionalt nivå, koordinert av Riksarkivaren på nasjonalt nivå, og et nettverk av fylkeskoordinerende organer utpekt av Riksarkivaren på regionalt nivå. ABM-utvikling vil arrangere faglige seminarer for de utpekte institusjonene og ta seg av ulike utviklingsoppgaver i nettverksbyggingen. ABM-utvikling skal administrere en statlig støtteordning for vern og formidling av privatarkiver - først omtalt i ABM-meldingen, men ingen bevilgning fram til (Jf. s. 170)

7 Politiske føringer Fra kulturmeldingen (2003) På noko lengre sikt fram mot 2014 bør ein kunna sjå føre seg eit arkivlandskap som er bygd opp rundt eit nettverk av sterke regionale arkivinstitusjonar med ansvar for bevaring og formidlig av arkiv frå både kommunal og privat sektor. Det vil òg vera interessant å vurdera i kva grad eit slikt nettverk kan sjåast i samanheng med dei regionale statsarkiva. (s. 170) På bakgrunn av dei omfattande utfordringane arkivsektoren står overfor, kan det vera aktuelt å få gjennomført ei meir prinsipiell utgreiing om status og utviklingsvegar for det norske arkivlandskapet. Perspektivet må i så fall vera å leggja til rette for ein meir heilskapleg og systematisk dokumentasjon av samfunnsutviklinga enn det som tradisjonelt har vore tilfellet. (s. 170)

8 Hva trekker Riksarkivaren ut av de politiske føringer? Nasjonalt samarbeid Riksarkivarens koordinerende rolle skal føres videre ajourholde / oppdatere retningslinjene se til at det etablerte nettverket fungerer både på det nasjonale og regionale plan, herunder at arbeidsdeling mellom aktører blir avtalt holde oversikt over bevart materiale: Samkatalogen utforme strategier i samarbeid med andre aktører være en sentral arkivfaglig ressurs i privatarkivarbeidet. Riksarkivarens koordineringsfunksjoner skal utøves i samarbeid med ABM-utvikling Antydet rollefordeling Ra: Retningslinjer, koordinering m.v., samkatalog, faglig ressurs ABM-utvikling: Økonomisk støtte, seminarer og opplæring, kartlegging Begge: utviklingsoppgaver, fellesprosjekter

9 Hva trekker Riksarkivaren ut av de politiske føringer? Privatarkivene i arkivlandskapet Det bør være bedre balanse mellom offentlige og private arkiver, mao. at det skal legges større vekt på arbeidet med privatarkiver. Sammenhengen mellom offentlige og private arkiver er sterkt understreket en rekke steder integrerte deler av en felles samfunnshukommelse. På sikt antydes det integrerte regionale arkivinstitusjoner. Den ressursmessige satsing er imidlertid beskjeden kun en støtteordning via ABM-utvikling, og ingen penger tildelt fram til Det antydes muligheten av en prinsipiell utredning om status og utviklingsveier i arkivlandskapet. Men det sies ingenting om at en slik utredning skal ledsages av en økt ressursmessig satsing.

10 Hva trekker Riksarkivaren ut av de politiske føringer? Arkivverkets egen satsing på privatarkivarbeidet Det nasjonale ansvaret for å dokumentere de offentlige myndigheter egen virksomhet er sterkt understreket. Samtidig skal det skapes bedre balanse mellom offentlige og private arkiver i våre framtidige prioriteringer, og de ulike samfunnssektorer skal ses i sammenheng. Min tolkning av dette vil være at privatarkivarbeidet må få en større plass enn hittil i den videre utbygging av ressurser, men uten at det går for mye ut over ansvaret for å ta vare på de statlige arkivene. Arkivverket skal også i sitt eget arbeid tenke helhetlig samfunnsdokumentasjon, dvs. se arbeidet med hhv. offentlige og private arkiver i sammenheng der dette er naturlig.

11 Riksarkivarens strategiplan Strategimål Riksarkivaren skal forsterke sin nasjonale rolle i arbeidet med å bevare privatarkiver. Fra situasjonsbeskrivelsen Riksarkivaren har utarbeidet nasjonale retningslinjer for arbeidet med privatarkiver. Som forutsatt i arkivloven er det etablert et nasjonalt samarbeidsnettverk for bevaring av privatarkiver med fylkeskoordinerende institusjoner i alle fylker. Det praktiske bevaringsarbeidet drives fortsatt på svært varierende nivå Det er klare mangler og skjevheter i det bevarte arkivmaterialet. Det er en særlig utfordring å styrke arbeidet med bevaring av bedriftsarkiver. Så godt som alle arkivinstitusjoner som bevarer privatarkiver, eksporterer data til den nasjonale Samkatalogen arbeidet med å tilrettelegge for bevaring av elektroniske privatarkiver er på utrednings- og forsøksstadiet. Situasjonen er kritisk fordi datauttrekk for avlevering bare kan fremstilles mens IKT-systemene fortsatt er aktive.

12 Riksarkivarens strategiplan Tiltak Riksarkivaren skal fremme og støtte forslag til støtteordninger og virkemidler for utvikling av privatarkivarbeidet på nasjonalt plan og regionalt. Arkivverket skal bidra til at samarbeidstiltak innenfor ABMområdet bli realisert, med sikte på å styrke privatarkivarbeidet og medvirke til at privatarkiver i større grad blir bevart i arkivfaglige institusjoner. Riksarkivaren skal, i samarbeid med ABM-utvikling, gjennomføre et prosjekt for faglig standardisering og kvalitetsheving av privatarkivarbeidet i norske museer. Riksarkivaren skal ta de nødvendige initiativer til at institusjoner som bevarer privatarkiver, avtaler arbeidsdeling og samordner planer og innsats, både på nasjonalt og regionalt plan.

13 Riksarkivarens strategiplan Tiltak I et tiårsperspektiv skal Samisk arkiv fremstå som den sentrale aktøren i arbeidet med å bevare privatarkiver og annet kulturhistorisk kildemateriale med tilknytning til samisk kultur og språk. Arkivverket skal sikre at alle bevaringsinstitusjoner for privatarkiver fra og med 2008 eksporterer data for årlige oppdateringer av Samkatalogen for privatarkiver. Arkivverket skal medvirke til en bedre forståelse for nødvendigheten av å bevare elektroniske privatarkiver, og styrke sitt eget arbeid med å tilrettelegge for bevaring av elektroniske privatarkiver.

14 Konkretisering av utfordringer og oppgaver Bedre systematikk og samhandling Bevaringspolitikk: formuleres og følges! Arbeidsdeling: formuleres og følges! Kvalitet og tilgjengelighet at arkivene behandles og beskrives etter internasjonalt anerkjente prinsipper, jf. retningslinjene at bevarte arkiver er registrert i Samkatalogen at det legges vekt på tilgjengeliggjøring og formidling, herunder samarbeidstiltak på tvers av diverse grenser Satsing eller større oppmerksomhet på bedriftsarkiver elektroniske privatarkiver forskningsarkiver sammenheng i arkivene ved privatisering

15 Utfordring nr. 1 Hvis intensjonene for privatarkivarbeidet i ABMmeldingen og kulturmeldingen skal følges opp, trengs det vesentlig mer penger!

16 Bør det regionale arkivlandskapet utredes ytterligere? Utprøving av samhandlingsmodeller Ulike modeller, bl.a. med utgangspunkt i Nysæter-utvalgets forslag, er under utprøving, oppbygging eller planlegging Slik utprøving vil kunne gi nyttig erfaring som kan benyttes i en eventuell senere utredning. Regionreformen En utredning av det regionale arkivlandskapet vil bli hengende i luften så lenge den (eventuelle) nye regioninndelingen ikke er avklart. Økonomi Dersom en utredning kan utløse penger til bl.a. privatarkivarbeidet, kan dette være et selvstendig argument for å gå inn for en utredning. En utredning bør bygge på den forutsetning at det er politisk vilje til å gå inn med ressurser til oppfølging og iverksetting av tiltak (selv om det selvsagt ikke vil foreligge noen garanti om dette på forhånd).