1. Byrådet slutter seg til prinsippene i sjøfrontstrategien slik det fremkommer i vedlagte rapport

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Fagnotat Strategi for sjøfronten i Bergen sentrale deler. Saksnr.: /22 Emnekode: ESARK 510 Saksbeh.: ROKN Dato: Saken gjelder Sjøfronten i Bergen er av de mest verdifulle områdene i byen, og må forvaltes med omhu. Byens møte med sjøen er et felles gode. I tidligere tider har dette vært forvaltet gjennom allmenninger som ga allmenheten tilgang til sjøen. Nå når store deler av sjøfronten er under endring er det viktig å sørge for at mest mulig av sjøfrontens areal holdes åpent for byens befolkning. Plan- og bygningsetatens har utarbeidet foreliggende forslag til Strategi for sjøfronten i Bergen sentrale deler (Sjøfrontstrategien). Sjøfrontstrategien angir rammer og føringer på et overordnet nivå for utviklingen av arealene langs sjøen. Strategien viser hvordan sjøfronten kan utvikles fra dagens stedvis lite tilgjengelige områder til å bli del av det sentrale byområdet. Gode koblinger mellom eksisterende bystruktur og sjøfronten tydeliggjøres, og det er foreslått en sammenhengende promenade med tilhørende byrom som skal bidra til å binde områdene sammen. Strategien er ment å være en del av et faglig og strategisk grunnlag for senere planlegging. En politisk forankring av hovedgrep og prinsipper for utvikling bidrar til å skape forutsigbarhet for hva kommunen ønsker å oppnå i sjøfrontområdet. Samtidig vil strategien være et verktøy for videre planlegging for både private og offentlige aktører. Anbefalt forslag til vedtak: 1. Byrådet slutter seg til prinsippene i sjøfrontstrategien slik det fremkommer i vedlagte rapport 2. Strategien innarbeides i kommunens kartsystem og skal følges opp gjennom behandling av byggesaker og private og offentlige planforslag PLAN- OG BYGNINGSETATEN Kjell Åge Matre - avdelingsleder Mette Svanes - etatsdirektør Brevet er elektronisk signert og har derfor ingen underskrift. Vedlegg: Rapport, «Strategi for sjøfronten i Bergen sentrale deler», datert April 2019 Side 1 av 13

2 Saksfremstilling: Innledning Denne strategien er en oppfølging av flere bystyrevedtak. Strategien er ikke juridisk bindende men er ment å være et faglig, strategisk grunnlag for påfølgende områdereguleringer, ulike planprogrammer og innsendte reguleringsplaner fra private eller offentlige tiltakshavere. For å gi langsiktige rammer med forutsigbarhet for grunneiere og utbyggere, har kommunen til nå utarbeidet planer for delområder langs sjøfronten. Det har imidlertid vært behov for en samlet og mer helhetlig tilnærming til de mange problemstillingene. Manglende overordnede føringer gjør det utfordrende å argumentere for «gode» løsninger i mange prosjekter. Det er behov for et verktøy som kan koordinerer de offentlige behovene med den markedsstyrte utviklingen. Sjøfronten består i dag av flere delområder med ulik identitet, rolle og transformasjonspotensial, fra velfungerende områder til lavt utnyttede kai-, forretnings-, industri- og lagerområder. Sjøfrontstrategien er utarbeidet for å se områdene langs sjøen i en større sammenheng. Sjøfronten skal mange steder bli et mangfoldig og interessant urbant område med bymessig utforming, med boliger, arbeidsplasser, butikker og attraktive funksjoner som gir grunnlag for folkeliv med aktiviteter som kjennetegner urbane områder. I dag er bare 30 % av sjøfronten i det sentrale byområdet tilgjengelig i form av gangveger, kaier og friområder. Over halve strekningen er utilgjengelig for allmennheten. Det kan være vanskelig eller umulig å få direkte tilgang til sjøkanten på grunn av topografi, bygninger og andre stengsler. Den to mil lange strekningen som utgjør strategiområdet er satt sammen av svært ulike områder med sin egen arealbruk, historie, topografi og karakter. Det er behov for å se de ulike delstrekningene i en helhetlig sammenheng. Hvilke områder som skal være offentlige, hvor det bør sikres friområder og hvor det bør være publikumsrettede funksjoner og målpunkt. Sjøfronten er mer enn summen av alle enkeltprosjektene langs kystlinjen. Strandsonen må integreres i byen og gjøres tilgjengelig for alle. Nye prosjekter og funksjoner må ses i sammenheng med eksisterende bebyggelse og aktivitet i området og byen. Strategien skal bidra til å sikre at de offentlige, åpne arealene blir strukturerende for utviklingen, og at de integreres i den øvrige bystrukturen. Arbeidet beskriver dagens situasjon, anbefaler strategi for utvikling av sjøfronten, og vurderer tiltak for å få etablert en sammenhengende gangforbindelse og sikre allmenn tilgang til sjøen. Forslaget til Sjøfrontstrategi er beskrevet i rapport utarbeidet av Plan- og bygningsetaten, datert.. (vedlegg 1 til byrådssaken). I rapportens kapittel 1 presenteres forslag til visjon og mål. Kapittel 2 gjennomgår status og utfordringer innenfor temaene tilgjengelighet, arealbruk, byform og bystruktur, kulturminner, bybane på sjø og endring av sjøflaten. Basert på visjon og mål er det kapittel 3 utviklet forslag til konsept og utviklingsprinsipper for delområdene langs sjøfronten. Kapittel 4 angir behov og virkemidler knyttet til gjennomføring, samarbeid, tiltak og oppfølgingsoppgaver. Side 2 av 13

3 Grunnlag Arbeidet er forankret i handlings- og økonomiplan for , der Strategi for den sentrale sjøfronten er en prioritert oppgave. Dette er et steg på veien for at Bergen skal bli en bedre by å bo og ferdes i, at kulturminneverdier skal forvaltes på en god måte og at Bergen skal bli en grønn, kompakt gåby. Bystyret har også vedtatt et mål om å anlegge en sammenhengende sjøpromenade fra Skuteviken til Solheimsviken og videre mot Laksevågneset. I Bergen Kommune sin handlings- og økonomiplan er det foreslått å utarbeide: "En strategi/plan for den sentrale sjøfronten fra Ytre Sandviken til Laksevågbukten for å sikre allemannsretten og balansere forholdet mellom bolig, næring og friareal." Bystyret har i sak lagt til grunn: «Det må være et konkret mål i planen at det skal anlegges en sammenhengende sjøpromenade fra Skuteviken til Solheimsviken og videre mot Laksevågsneset som gir sentrumsnær sjøtilgang for innbyggere og tilreisende.» Byrådet behandlet en orienteringssak om Sjøfrontstrategien i møtet sak 1281/18 og fattet følgende vedtak: «Det arbeides videre med sjøfrontstrategien i samsvar med det fremlagte forslag, supplert med de tillegg og presiseringer som fremgår av byrådens vurderinger.» KDP Bergen indre havn, vedtatt i 2012, avklarer forholdet mellom havneaktivitet og andre byfunksjoner. Strategiområdet Strategiområdet strekker seg fra Breiviken i nord, via Sandviken, Vågen, Nordnes, Dokken, Møhlenpris, Store Lungegårdsvann, Damsgård og Puddefjorden og ut til Laksevåg i nordvest. Side 3 av 13

4 Målsettinger Formålet med sjøfrontstrategien er å: - styrke byens kontakt med sjøen - skape gode rammebetingelser for byutvikling langs sjøfronten - bidra til god sammenheng og kvalitet i byrommene mot sjøen Sjøfronten skal videreutvikles over lang tid av mange ulike aktører. Strategien gir føringer og prinsipper for hvordan arealene langs sjøen kan integreres i bystrukturen og tas aktivt i bruk av hele byens befolkning. Den skal bidra til at planlegging, utbygging og oppfølging får et helhetsgrep og at offentlighetens interesser sikres. Strategien skal være retningsgivende for kommunens arbeid med planer og byggesaker, og den skal avklare behov for videre planlegging. Den kan følges opp med handlingsprogram for å utvikle en sammenhengende promenade langs sjøfronten. Strategien skal gi forutsigbarhet for grunneiere, leietagere, eiendomsutviklere og andre aktører. Målene i sjøfrontstrategien er delt inn i tre hovedmål med delmål: 1) Byens kontakt med sjøen skal styrkes o Sikre gode gangforbindelser mellom sjøen og byen o Redusere barrierer mellom sjøfronten og byen o Gi sjøfronten en sammenhengende og offentlig tilgjengelig promenade 2) Det må gis rammer for god byutvikling o Ivareta siktakser mellom byen og sjøen o Ivareta viktige kulturhistoriske verdier o Ivareta viktige naturverdier, inkludert vassdrag 3) Bidra til god sammenheng og kvalitet i byrommene mot sjøen Status og utfordringer Selv om det har vært en omfattende byutvikling langs sjøen, fremstår store deler av dagens sjøfront som lite tiltalende og "slitent", med næringsbebyggelse i varierende stand. Mye av næringen er heller ikke direkte knyttet til sjøen, og bebyggelsen er ofte barrierer som hindrer kontakt med sjøen. Vi står overfor store utfordringer langs den sentrale sjøfronten. Havne- og industriarealer vil bli transformert til nye bolig- og arbeidsområder, nærmiljø, byrom og gater. Byens utseende mot sjøen kommer til å endres. Det attraktive markedet for nye boliger langs sjøen i dagens næringsområder utløser prosjekter som krever planmessig avklaring. Prosjektene reiser problemstillinger omkring utfylling, eierskap til sjøarealene, tilgjengelighet, forholdet mellom bolig og næring og hvordan byens lange historie og særpreg skal ivaretas. Transformasjon og byutvikling må ikke komme i konflikt med allmenne interesser. Det må sørges for at befolkningens muligheter for kontakt med sjøen ikke begrenses, ved at det gis klare føringer for å sikre at arealene langs sjøen er tilgjengelig for allmenn ferdsel og bruk. Side 4 av 13

5 Det skal ikke bare bygges boliger langs sjøen. Vi må ivareta vår maritime identitet, med kaier og båttrafikk. Det skal også være rom for sjørettet næringsvirksomhet. Offentlig tilgjengelighet handler ikke bare om juridisk definerte områder der man kan oppholde seg, men også om det å føle seg velkommen og at man har lyst til å bevege seg og oppholde seg der. Overgangen fra bebyggelsen til vannet er sentral. Innsyn til, og utsikt fra, boliger i første etasje ut mot et offentlig areal kan virke privatiserende. Materialbruk og utforming kan gi følelsen av at man oppholder seg på privat område, til tross for at det er regulert til offentlige formål. Hvor skal fremtidig sjølinjen gå? Hvordan forholder vi oss til et behov og ønske om utfylling? Sjøfronten og sjøflaten har vært, og er, i endring. Det foreligger byutviklingsvisjoner som medfører omfattende utfylling i sjø. Større og mindre utfyllinger fører til endring både av sjølandskapet, og av landskapets hovedtrekk, retninger og knutepunkt. Selv om det er skjedd store utfyllinger er byens identitet bevart. Vi gjenkjenner hovedtrekk i den historiske byen fra 1770-kartet i dagens by. Dersom man gjennomfører mange av forslagene om utfyllinger, kan byen miste sitt historiske særpreg. Det er det viktig å være bevisst på. Innenfor Bergens sentrale deler er det store arealer som, ut fra tekniske forutsetninger, kan egne seg for byekspansjon mot sjøen. Disse arealene grenser mot Sandviken, Dokken, Laksevåg og Store Lungegårdsvann. Grensen mellom sjø og land innenfor Middelalderbyen er fredet. Langs havneområdet finnes fortsatt strukturer som har historiefortellende verdier. Det er derfor av stor betydning at havnestrukturer med lesbare historiske linjer tilbake i tid ivaretas. Ekspansjon mot sjøen en del av den bergenske byggetradisjonen. En gang var Vågen mye bredere enn i dag. Mange av kaiene er bygd ut i fjorden. Byggeskikken i Sandviken har innslag av små øyer ute i bukten. Store Lungegårdsvann er fremdeles gjenstand for gradvise utfyllinger. I rapporten (kapittel 2) gjennomgås status og utfordringer for de tema som er vurdert relevant i arbeidet med å oppnå målet om en tilgjengelig sjøfront. Basert på denne gjennomgangen er det identifisert mange utfordringer innenfor temaene tilgjengelighet, arealbruk og endring av sjøflaten. Side 5 av 13

6 Konsept og utviklingsprinsipp Kapittel 3 i strategirapporten viser forslag til overordnet byromsgrep som skal bidra til at den sentrale sjøfronten utvikles i tråd med strategiens mål. Dette består av overordnete utviklingsprinsipper, og forslag til tiltak både i etableringsfasen og på lengre sikt. Det er også forslag til konkrete føringer som må følges opp videre i plan- og byggesaker. Sjøpromenaden et overordnet byromsgrep Det vises et forslag til en sammenhengende promenade fra Breiviken til Laksevågneset. Sjøpromenaden vil være en sammenhengende byromssekvens, og inkludere tilliggende byrom, friområder, målpunkt og attraksjoner. En tilgjengelig sjøfront betyr at det skal være mulig å komme til, bevege seg langs og oppholde seg ved vannet. For å nå målet om en tilgjengelig sjøfront er det identifisert 7 sentrale utviklingsprinsipper med tilhørende tiltak (detaljene omtales i rapporten): 1. Sammenhengende En sammenhengende sjøpromenade bidrar til å redusere barrierer mellom by og sjø, og skal være et strukturerende element som sikrer offentlig tilgjengelighet til fjorden når sjøfronten transformeres. 2. Knyttet til byen Det anbefales å knytte seg opp mot eksisterende bystruktur og byromsnett og forsterke dette ved at nye forbindelser inngår som en naturlig forlengelse mot sjøen 3. Gjenkjennelig og tydelig Gjenkjennelige element underveis kan bidra til at sammenhengen langs sjøen blir tydelig og lesbar. 4. En attraksjon i seg selv Sjøfronten skal være en utvidelse av Bergens byromsnettverk og bedre allmennhetens tilgang til verdiene ved vannet. En tilgjengelig og attraktiv sjøfront kan ses som en sekvens av byrom for rekreasjon og opphold, med et mangfold av aktiviteter underveis. 5. Kontakt med vannet I dag er sjøfronten i stor grad preget av høye kaikanter og få områder er tilrettelagt for direkte sjøkontakt. I videre utvikling av sjøfronten bør større variasjon og flere aktiviteter i, på og ved vannet etterstrebes. 6. Trygg Det skal være trygt å bevege seg langs sjøpromenaden. Både fysisk og opplevd sikkerhet er viktige egenskaper ved en tilgjengelig og attraktiv sjøfront. 7. Respektere delområdenes egenart Sjøfronten skal gjenspeile de ulike delstrekningenes identitet og egenart. Promenaden skal utformes med hensyn til, og i samvirke, med det stedegne potensialet som ligger i kulturminner, aktive havner, landskapsverdier og attraksjoner. Side 6 av 13

7 Trase- og bevegelsesprinsipp for sjøpromenaden Promenaden tar utgangspunkt i den eksisterende byen, og vil langt på vei bestå av rom og forbindelser som allerede finnes. Basert på samlet vurdering av offentlig tilgjengelighet mot andre viktige samfunnsverdier, er det utviklet forslag til hvor sjøpromenaden bør plasseres i forhold til eksisterende bystruktur og forbindelser. Som hovedregel skal promenaden ligge langs sjøen, men i enkelte tilfeller som i møte med kulturminner eller der landskapskonsekvensene blir for store er promenaden lagt i bystrukturen i baklandet. De ulike bevegelsesprinsippene langs sjøfronten blir dermed langs, mellom (hoper), bak, foran og over. Utformingsprinsipp for sjøpromenaden Det anbefales utformingsprinsipper for promenaden som skal legges til grunn i videre planarbeid. Endring av sjøflaten Det er gjort en overordnet landskapsanalyse for å belyse konsekvensene av ulike utfyllingsvisjoner sett opp mot landskapsverdier. Anbefalinger fra denne oppsummeres. Retningslinjer skal være veiledende for forslagsstillere og saksbehandlere. Områdene som er vist som potensielle utfyllingsområder er «undersøkelsesområder», altså områder som kan vurderes for utfylling gitt at prosjektene oppfyller visse kriterier. Prosjekt som omhandler utfylling i strandsonen, må vurderes i lys av om de tydeliggjør eller svekker følgende tema: 1. Sjøflaten med type sjølandskap 2. Viktige sammenhenger mellom sjø og land 3. Fremtredende nes og holmer 4. Viktige kulturminneverdier Side 7 av 13

8 Byform og bystruktur I en bestemmelse i KPA 2018 heter det at: «Sammenhengende blågrønne strukturer, allmenninger, byrom og offentlig tilgang til sjø og vassdrag skal være de overordnete prinsippene for bystrukturen». Videre et bærende prinsipp i KPA at stedsanalyser, som belyser stedegne kvaliteter og utfordringer, skal utformes som grunnlag for utvikling og behandling av fremtidige planforslag. Dette betyr at forhold knyttet til byform i stor grad vil vurderes i hver enkelt plansak. Noen generelle betraktninger knyttet til spesielle utfordringer og potensial i forhold til strategiens mål omtales i strategien. By- og byromsstruktur Strategien foreslår en sjøpromenade med et forløp som knytter seg opp mot eksisterende bystruktur, med mål om å komplettere denne og utvide det offentlige rommet mot sjøen. Bergens opprinnelige byromsstruktur, der den offentlige tilgangen til sjø ble ivaretatt ved allmenninger mellom private næringseiendommer, skal ivaretas i samspill med senere utviklede offentlige kaier. Byggehøyder Store deler av strategiområdet ligger i Byfortettingsområde (sone 2) i KPA 2018: «Byggehøyden skal tilpasses stedets særpreg, tilliggende byrom og viktige siktlinjer. Det skal tas hensyn til lokalklimatiske forhold og fjernvirkning, og behov for variasjon i byggehøyder skal vektlegges. Vurdering av byggehøyde skal skje med grunnlag i stedsanalyse». «Bebyggelsens egenart og særpregede kulturmiljø skal sikres og opprettholdes i Bergen sentrum. Eksisterende bebyggelse skal være premissgivende for byggehøyder, volum og bebyggelsesstruktur ved nye tiltak» Det pekes ut enkelte områder der høyere bebyggelse kan forsterke landskapsdragene i byen, og derfor kan utredes videre. Langs sjøfronten gjelder dette i forlengelsen av Nygårdshøyden mot Dokken og Store Lungegårdsvann, på Kristansholm og ved Rothaugen. Det er i tillegg pekt på at bygningshøydene kan bidra til å definere utstrekningen av den kompakte byen, ved at Hegreneset og Laksevågneset får høyere bygg. Typologi I likhet med byggehøyder, må også typologi vurderes i hver enkelt plansak og være et resultat av en totalvurdering av stedegne faktorer. Noen problemstillinger ser ut til å være gjengangere i sjøfronten, og bør tillegges særlig vekt i utforming og saksbehandling. I flere av de nyere boligprosjektene i sjøfronten ser man at det oppstår konflikt mellom offentlig tilgjengelighet og den private sfæren. Uavhengig av typologi må overgangen mellom promenade og tilliggende bygg utformes på en måte som ikke hindrer opplevd tilgjengelighet på promenaden. En annen generell problemstilling er knyttet til plassering mellom eksisterende bystruktur og sjøfronten. Bebyggelsen får flere hovedfasader, og ingen klare baksider. Det må sikres at bebyggelsen møter både byen og sjøen på en tilfredsstillende måte, og at tverrforbindelsene mot sjøen ikke privatiseres unødig. Bergen har i dag en variert og mangfoldig sjøside med store variasjoner i bebyggelse og landskapsform. Det må være et overordnet mål å videreføre dette særpreget med nye varierte tilføyelser og løsninger utfra dagens forutsetninger. Side 8 av 13

9 Siktlinjer Når byen transformeres og fortettes vil mange miste eller få endret sikt mot sjøen. Dette vil oppleves som tap av kvalitet for noen, og er en velkjent kilde til konflikt når ny utbygging planlegges og bygges. Dette må til en viss grad aksepteres når bebyggelsen i første rekke mot sjøen utvikles. Overordnede siktlinjer identifisert i strategiens landskapsanalyse må opprettholdes, og gi føringer for saker som omhandler både utfylling, bygningsvolum og byggehøyder. Lokale siktlinjer mot sjø som er viktige for kvaliteten i offentlige rom, og for at byens lesbarhet og identitet skal opprettholdes. Arealbruk Ulike funksjoner, som bolig og nærings- og havneformål, vil kunne komme i konflikt med målet om en offentlig tilgjengelig sjøfront. Strategien foreslår noen generelle retningslinjer og løsningsforslag for problemstillinger knyttet spesielt til møte mellom offentlig tilgjengelighet og ulike typer arealbruk. Bolig Gode planmessige og arkitektoniske grep kan bidra til å redusere konflikt mellom boligformål og offentlig tilgjengelighet. Det må i alt planarbeid kreves tiltak for å motvirke privatisering og løsninger som gir uklare signaler om bruksrett. Ved utelukkende punktvis sjøtilgang mellom bygg (blindveier) bør det ved endepunktet mot sjø etableres et offentlig tilgjengelig rom tilrettelagt for opphold. En bevisst utforming av kantsonene mellom bolig og promenade kan også bidra til større opplevd tilgjengelighet for forbipasserende, og gi økt bokvalitet for beboere. Havn Det anbefales å etablere buffersoner mellom bolig og havneformål i videre planarbeid, for eksempel i form av næringsformål. Åpne arealer, byrom eller parker som gir mulighet for observasjon av havnens aktivitet, kan også være aktuelt der forholdene ligger til rette for dette. I Strategiplan for Bergen Havn er evaluering av ISPS-områder og å «fremme tilkomst til sjølinjen for alle» nevnt som hovedstrategier på veien mot målet om «en havn for alle». Følgende terminalfunksjoner er en forutsetning for et levende og funksjonelt sentrumsområde og bør opprettholdes: Vågen med passasjerbåter og besøkshavn. Cruiseterminalen på Skolten. Hurtigruteterminal og passasjerbåter på Dokken - Nøstekaien. Følgende områder kan relativt raskt endre funksjon fra terminalområde til flerfunksjonelle byområder: Tollbodkaien Møhlenpriskaien Fiskeridelen på Skolten Side 9 av 13

10 Virksomheter knyttet til havn og maritime funksjoner flyttes ut av byen til områder som er mer egnet for moderne drift. Det er nå avklart at Bergen godshavn flyttes til Ågotnes, -men først etter 2025, når nytt Sotrasamband er etablert. Bergen indre havn besitter et betydelig landareal. Utflytting av dagens godsvirksomhet gir behov for overordnet planlegging av nye funksjoner. I strategiarbeidet løses ikke fremtidig byutvikling på Dokken, men det gis overordnede anbefalinger for en fremtidig utvikling. Dokken blir en viktig del av kommunens langsiktige ambisjoner om fortetting og befolkningsøkning i sentrum. Havneområdet ligger svært sentralt. Det vil imidlertid fremdeles være behov for kaier og sjøveis transport også på Dokken og Nøstet. Parkering Det anbefales sanering av overflateparkering på kaier og andre arealer ved sjøkanten. Parkeringsbehovet må løses i fellesanlegg uten eksponering mot offentlige områder, fortrinnsvis i hus eller underjordiske anlegg. Parkeringsplasser for ansatte begrenses til et minimum. Bedrifter som ønsker å etablere seg i områdene må i størst mulig grad å sikre miljøvennlige transportløsninger for ansatte og besøkende. Kun hente- og bringefunksjoner ved sentrale målpunkt og parkering for bevegelseshemmede skal anlegges på gater og plasser. Reguleringsformål og eierskap En tilgjengelig sjøfront for alle handler om grad av tilgjengelighet og universell utforming, og at sjøfronten ikke skal privatiseres. For at dette målet skal nås må en derfor, i tillegg til utformings- og utviklingsprinsipp, se på formell eiendomsrett og reguleringsformål i kommende planer. Et konkret tiltak er å regulere friområder, offentlige rom og viktige gangog byromsforbindelser til offentlige formål, med tilhørende bestemmelser som sikrer allmenn tilgang. På denne måten tydeliggjøres planen intensjon om å skape en tilgjengelig sjøfront. I planarbeid som skal se på strategisk viktige områder for plassering av offentlige rom og friområder, framfor å regulere etter gjeldende tomtegrenser, er urbant jordskifte et aktuelt virkemiddel som kan vurderes. Bybane på sjø Det er startet et arbeid med å utrede en fremtidsrettet og klimavennlig persontransport til sjøs, som en del av det helhetlige transporttilbudet i det sentrale byområdet. Det skal angis sjønære områder der sjøveis persontrafikk kan koples til kollektivtransport på land, og i tillegg ha gode gangforbindelser til målpunkt i bykjernen. Som innspill til dette arbeidet anbefales det i sjøfrontstrategien at holdeplasser lokaliseres i tilknytning til viktige byrom langs promenaden. I tillegg bør de lokaliseres i direkte nærhet til eksisterende eller planlagt kollektivtilbud på land. Bysykler og sykkelparkering bør etableres i umiddelbar nærhet, men må ikke gå på bekostning av sikt mot eller kontakt med vannet. Side 10 av 13

11 Anbefalinger for delområder Mange av føringene for utvikling av sjøfronten generelle og gjelder hele strategiområdet. Det vil imidlertid være behov for en differensiering noen steder, som følge av delområdenes egenart, ulike status og utvikling. I kapittelet for delområder (kap. 4) gjennomgås forslag til tiltak med utviklingsprinsippene sammenhengende, knyttet til byen, gjenkjennelig og tydelig, en attraksjon i seg selv, kontakt med vannet, trygg samt respektere delområdenes egenart. Under oppsummeres føringer for delområdene kort, og det henvises til strategirapporten med tilhørende kart for detaljer og begrunnelser. Breiviken Nyhavn Lehmkuhlstranden - Eksisterende forbindelser må opprettholdes - Nye lenker skal ivaretas gjennom videre planarbeid - Hegreneset skal få et attraktivt målpunkt for bydelen - Det kan vurderes høyhus på Hegreneset - Det skal være en restriktiv holdning til utfylling i sjø i dette området Lehmkuhlstranden Skutevikstorget - Nye lenker skal ivaretas gjennom videre planarbeid - Strakstiltak bør innføres i Skuteviken for å sikre fotgjengeres interesser - Nye promenadelenker skal i hovedsak ligge ytterst på kaikanten og utformes som sjøpromenade - Nye målpunkt ved Kristiansholm og Saltimport/Lehmkuhlboden må ivaretas gjennom planarbeid og gjennomføring. - Det skal være en restriktiv holdning til utfylling i sjø i dette området Skolten - Nye lenker skal ivaretas i videre planarbeid - Forbindelser på eksisterende fortau må forbedres - Videre vurderinger om tilgjengelighet på eksisterende kaier er nødvendig, inkl. reduksjon av parkering - Reduksjon av barrierevirkningen som følge av fv. 585 er viktig - ISPS-gjerder skal stå åpne når dette er mulig - Byrommets utforming må ta hensyn til funksjonen som cruisehavn, og det bør tilrettelegges for turbusser slik at oppstillingsplassene på Festningskaien kan fjernes - Gjeldende reguleringsplan viser utfylling ved Skoltegrunnskaien. Ytterligere utfylling kan vurderes innenfor område markert som undersøkelsesområde for utfylling i sjø - Sikt fra Festningen og ut Vågen er viktig for byens lesbarhet og identitet og skal videreføres. Vågen - Nye lenker skal ivaretas i videre planarbeid - Vurdere hvordan havnen kan drive havnen effektivt sammen med allmenn tilgjengelighet til sjøfront - Standard på eksisterende forbindelser langs sjøen må økes for å skape reell tilgang - Små og store barrierevirkninger må reduseres gjennom videre planarbeid og strakstiltak - Utfylling i sjø er regulert ved Tollbodkaien og Skoltegrunnskaien. Ytterligere utfylling kan vurderes innenfor område markert som undersøkelsesområde for utfylling i sjø Side 11 av 13

12 Nordnespynten Verftet Nøstet - Nye lenker skal ivaretas i videre planarbeid - Tverrforbindelser mellom sjøfront og alternative gangpassasjer må sikres - Promenaden skal i hovedsak ligge ved sjøen Dokken Jekteviken - Tilgjengelig sjøfront og sammenhengende promenade langs sjøfronten skal ivaretas i alt planarbeid for området - Planarbeidet skal sikre et stort, offentlig og attraktivt friområde i tilknytning til sjøen - Tverrforbindelse mellom friområde og byen skal være attraktiv med publikumsrettet aktivitet på gatenivå - Barrierevirkninger av ISPS-kaier og annen havnevirksomhet skal reduseres i så stor grad som mulig. - Byrom med publikumsrettet aktivitet på gatenivå ved gangbro til Laksevåg skal sikres gjennom planarbeid - Tilstrekkelige buffere skal etableres mellom havnevirksomhet og bolig - Utfylling kan utredes videre i dette området innenfor markert undersøkelsesområde for endring av sjøflaten. Store Lungegårdsvann - Regulerte forbindelser må etableres - Ny lenke anbefales i forkant av bygg i Møllendalsveien Forbindelse og sammenheng for en sjøpromenade under Nygårdsbroen på sørsiden av vannet bør utredes - endring av sjøflaten. Puddefjorden - Tilgjengelig sjøfront og sammenhengende sjøpromenade langs kaikanten skal ivaretas i alt planarbeid for området - Forbindelse og sammenheng for en sjøpromenade under Strømmen på nordsiden bør utredes - Utfylling i sjø er ikke aktuelt i dette området Laksevåg - Tilgjengelig sjøfront og sammenhengende promenade langs sjøfronten skal ivaretas i alt planarbeid for området - Nytt friområde på Laksevågneset må ivaretas i videre planarbeider - Føringer gitt i Strategisk planprogram for Laksevåg må ivaretas - Utfylling kan tillates gitt at kriterier oppfylles og utformingskrav sikres gjennom planarbeidet Laksevågneset - Tilgjengelig sjøfront og sammenhengende promenade langs sjøfronten skal ivaretas i alt planarbeid for området - Nytt friområde på Laksevågneset må ivaretas i planarbeid - Føringer gitt i Strategisk planprogram for Laksevåg må ivaretas - Utfylling kan tillates. Omfang må vurderes i videre planarbeid Side 12 av 13

13 Anbefalinger for videre arbeid Det anbefales at prinsippene og tiltakene i Sjøfrontstrategien blir retningsgivende for videre utrednings- og planarbeid innenfor strategiområdet. En politisk forankring av hovedgrep for utviklingen av den sentrale sjøfronten skaper forutsigbarhet, og vil samtidig være et verktøy for saksbehandling i kommunen og for videre planlegging, både på overordnet- og detaljnivå for både private og offentlige aktører. De beskrevne tiltakene er viktige, og kan realiseres både enkeltvis og etter hvert som de ulike områdene utvikles. Ansvar for planlegging og gjennomføring av infrastrukturtiltak tillegges statlige eller kommunale etater samt private tiltakshavere, avhengig av tiltakets karakter. Kommende byutvikling på Dokken er et eksempel på at det i enkelte områder kreves store investeringer i ny infrastruktur og en samordnet planlegging av bebyggelse og infrastruktur. Behov for oppfølgende planarbeid knyttet til gjennomføring av promenaden og tiltak for øvrig må følges opp. Dette må i første rekke skje som et samarbeid mellom Plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten, og i noen tilfeller Statens Vegvesen. Etablering av promenaden vi inngå som en naturlig del av fremtidige plan- og byggesaker i transformasjonsområdene. Det er også behov for tiltak på deler av promenaden som ikke fanges opp av slike planprosesser. Eksempelvis kan det dreie seg om opprusting av eksisterende gangveger og etablering av midlertidige lenker, noe som bør prioriteres i promenadens første utviklingstrinn. Det anbefales at det lages handlingsplaner som identifiserer prioriterte satsingsområder. Det bør fokuseres spesielt på strakstiltak, slik at promenaden kan etableres relativt raskt. Side 13 av 13