C-undersøkelse ved Renga S i Rødøy kommune, november 2018

Transkript

1 2019 C-undersøkelse ved Renga S i Rødøy kommune, november 2018 Nova Sea AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS C RENGA S

2 Aqua Kompetanse AS Storlavika Flatanger Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org. Nr.: Rapportens tittel: C-undersøkelse ved Renga S i Rødøy kommune, november 2018 Forfatter: Christine Klykken & Marthe Austad Feltdato: Toktleder: Kai-Erling Staven Rapportdato: Rapportnummer: C Antall sider uten vedlegg: 18 Antall sider totalt: 65 Oppdragsgiver: Nova Sea AS Kontaktperson: Samuel Anderson Lokalitet: Renga S Lokalitetsnummer: Driftsleder: Viktor Arntsen Tillatt MTB: 4680 tonn N Fylke: Nordland Koordinater: Antall merder: Ø Kommune: Rødøy Merdomkrets: 120 m Bakgrunn for undersøkelse: Maks belastning Oppsummering: Aqua Kompetanse AS har gjennomført en akkreditert C-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016. FishGuard AS har utført akkreditert opparbeiding og akkrediterte analyser av prøvematerialet. Eurofins AS har utført akkrediterte kobberanalyser. Sedimentet ved samtlige stasjoner viste forhøyede nivå av ntoc, mens C/N-forholdet var lavt. Ved C1 og C3 var TOM lett forhøyet. Bunndyrssamfunnet i den ytre sonen ved Renga S er klassifisert til å være god, det samme ble samlet klassifisering av overgangssonen. Undersøkelsesfrekvensen videre skal derfor være hver tredje produksjonssyklus. Summary: Aqua Kompetanse AS has carried out an accredited C-survey according to methodology described in Norwegian Standard NS 9410: FishGuard AS has performed accredited reprocessing and accredited analyzes of the sample material. Eurofins has performed accredited copper analyzes. The sediment at all stations showed elevated levels of ntoc, while the C / N ratio was low. At C1 and C3, TOM was slightly elevated. The outer zone at Renga S is classified as good, as was the overall classification of the transition zone. Hench, the examination frequency should be every third production cycle Emneord: Rapportansvarlig: C-undersøkelse; miljøtilstand; miljøanalyse; miljøovervåking; sediment; prøvetaking; tilstand; elektrokjemi; sensoriske registreringer; makrofauna Kvalitetssikrer: ID Rapporten er tilgjengelig ved forespørsel Marthe Austad Vidar Strøm 2019 Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 1

3 Forord Aqua Kompetanse AS har gjennomført akkreditert feltarbeid for å innhente prøvemateriale for oppdragsgiver Nova Sea AS. I tillegg har Aqua Kompetanse AS utført uakkreditert hydrografisk profil av vannsøylen ved lokaliteten, og uakkreditert tilstandsklassifisering av oksygen i dypvann. Akkrediterte analyser av dette prøvematerialet er utført av Eurofins AS for TOM, TOC, kobber, N-Kjeldahl, og kornstørrelse (Vedlegg C), mens akkrediterte opparbeiding og analyser av makrofauna er utført av FishGuard AS (Vedlegg B). Det er Aqua Kompetanse AS som står for faglig vurdering og fortolkning av analyseresultatene. Denne rapporten sammenfatter analyserapportene fra underleverandør sammen med hydrografiske, elektrokjemiske og sensoriske vurderinger gjort av Aqua Kompetanse. Innhenting av prøvemateriale er gjort i henhold til NS 9410:2016, og standarder og veiledere som er benyttet i denne undersøkelsen er listet i Tabell 1. Tabell 1: Standarder og veiledere benyttet for denne undersøkelsen. Standard/Veileder Tittel Bruksområde NS 9410: 2016 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg Stasjonsplassering, prøvetakning, rapport Veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann Klassifiseringstabeller til analyser NS-EN ISO Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ Prøvetaking 16665: 2013 prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna NS-EN ISI 5667:2004 Vannundersøkelse Prøvetaking- Del 19: Prøvetaking Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder Veileder 97:03 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og Klassifisering av N-TOC kystfarvann. Veileder M-608:2016 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota Klassifisering av kobber Formålet med denne undersøkelsen var å studere de marine miljøforholdene i nærområdet til oppdrettslokaliteten. Undersøkelsen skal gi en tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene, og vise trender i utviklingen av miljøforholdene ved at det opprettes faste prøvetakingsstasjoner. Resultatene fra undersøkelsen vil være med på å vise påvirkningstrenden ved lokaliteten over tid. Aqua Kompetanse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 2

4 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Materiale og metode Innsamlingsmetode Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr Miljøtilstand i sediment Kvantitative bunndyrsanalyser Økologisk tilstand og diversitetsindekser Elektrokjemiske målinger Hydrografi Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Produksjonsdata og tidligere undersøkelser Vannstrøm Stasjonsplassering Kartbilder: Stasjonsplassering og anleggslokalisering Undersøkelsesfrekvens Resultat Bløtbunn Geokjemiske analyser og sensoriske registreringer ph, Eh, TOC, TOM, TN, C/N og kornfordeling Sensoriske registreringer Kvantitative bunndyrsanalyser Økologisk tilstand, artsmangfold og -sammensetning, ømfintlighet og jevnhet Hydrografi Oppsummering Referanser Vedlegg A Bilder av sediment Vedlegg B FishGuard rapport Vedlegg C Eurofins rapport C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 3

5 Fauna Fauna tilstandsklasse (Veileder: 02:2018) Tabell 2: Hovedresultater fra C-undersøkelsen. Aqua Kompetanse AS har stått for akkreditert prøveuttak og uakkrediterte ph/eh-målinger. Videre har Aqua Kompetanse AS utført uakkreditert hydrografisk profil av vannsøylen ved lokaliteten, og uakkreditert tilstandsklassifisering av oksygen i dypvann. Akkreditert faglig vurdering og fortolkning av analyseresultatene er utført av Aqua Kompetanse AS. FishGuard AS har utført akkreditert analyse av makrofauna, Eurofins AS har utført akkrediterte analyser av TOC, TOM og kobber, N-Kjeldahl og kornstørrelse. Redokspotensial (Eh) bestemmes ut fra observert hvilepotensial i prøven (målt verdi; Eobs) og referansepotensial (Eref): Eh = Eobs + Eref. Aqua Kompetanse AS har utført tilstandsklassifisering av oksygentilstand etter Veileder 02:2018, klassifisering av organisk innhold etter SFT 97:03 og klassifisering av kobber etter Veileder M-608:2016. Stasjonsplassering etter NS 9410:2016 Anleggssone Ytre sone Overgangssone Parameter: Stasjoner: C1 C2 C3 C4 C5 Kjemi: ph 7,63 7,77 7,89 7,72 7,74 Eh (mv) Oksygen: Målt verdi (ml): O2, tilstandsklasse: 5,4 I Antall arter (S): Antall ind. (N): NQI1: 0,44 0,68 0,70 0,66 0,68 Shann.Wien. (H`): 1,95 3,51 3,89 3,26 3,39 Hurl.ind. (ES n=100): ISI: NSI: neqr: 0,40 0,74 0,77 0,70 0,73 Økologisk tilstand: III II II II II Samlet økologisk tilstand: II Miljøtilstand: 2 Undersøkelsesfrekvens: Hver tredje produksjonssyklus SFT 97:03 N-TOC (mg/g): N-TOC, tilstandsklasse: 37,3 IV 30,6 III 30,7 III 30,3 III 30,9 III Tot. nitrogen TN (g/kg): 5,0 3,9 3,8 3,9 4,1 Tot. Org. materiale Forhold Pelitt TOM (%): Kommentar: C/N: Kommentar: 11,4 Lett forhøyet 7,14 Lavt 9,4 Lavt 7,7 Lavt 11,1 Lett forhøyet 7,9 Lavt 9,8 Lavt 7,6 Lavt 8,4 Lavt 7,4 Lavt Pelittandel (%) 91,1 96,4 96,0 96,4 95,9 Veileder M- 608:2016 Cu (mg/kg): Cu, tilstandsklasse: 37 II/III Tabell 3: Tabell som viser fargekoder for de ulike tilstandsklassifiseringene vist i Tabell 2, hvor tilstand I er best. Etter Veileder 02:2018. I II III IV V C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 4

6 Materiale og metode Akkreditert prøvetaking ble utført i henhold til metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016, samt av Aqua Kompetanse den av Kai-Erling Staven. I tillegg har Aqua Kompetanse AS utført uakkreditert hydrografisk profil av vannsøylen ved lokaliteten. FishGuard AS har stått for akkreditert opparbeiding av innsamlet makrofaunamateriale. Eurofins AS har stått for akkrediterte analyser av kobber, total organisk karbon (TOC), total organisk materiale (TOM), totalt nitrogen og kornstørrelse. Aqua Kompetanse AS ved Christine Klykken & Marthe Austad har utført akkreditert tolkning av analyseresultatene. 1.1 Innsamlingsmetode Makrofauna (bunndyr) og sedimentprøver ble samlet inn ved hjelp av en 0.1 m² Van Veen-grabb, og på hver prøvestasjon ble det foretatt tre grabbhugg. Makrofaunaprøver ble tatt ut av to av huggene, og ml geologi- og kjemiprøver ble tatt ut av ett. For makrofauna ble sedimentet skylt over en 1 mm sikt, gjenværende innhold i sikt lagt på glass og tilsatt 4% formalin bufret med borax og iblandet bengalrose. Geologi- og kjemiprøvene ble fryst ned frem til analyse. 1.2 Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr For beskrivelse av det faglige programmet for bløtbunn-undersøkelsen (bunndyr) utført av FishGuard se Vedlegg B. Det er utført geokjemiske analyser av totalt organisk materiale (TOM), totalt organisk karbon (TOC), totalt nitrogen (TN) og kornfordeling (pelittandel, kornstørrelse <0,063 mm) av Eurofins AS (se Vedlegg C). Forholdet mellom karbon og nitrogen (C/N) er beregnet av Aqua Kompetanse AS Miljøtilstand i sediment Miljøtilstanden i sedimentet klassifiseres basert på normalisert TOC (ntoc; Tabell 4) i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:03 (Molvær et. al. 1997), og forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelittandel % <0,063 mm) i henhold til formelen ntoc = målt TOC + 18 x (1-F) hvor F er andel av finstoff (Aure et. al., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til kobber (Cu) ble gjennomført i henhold til Miljødirektoratets veileder M-608:2016 Tabell 4: Tilstandsklassifisering for organisk innhold (ntoc) i marine sedimenter. Gjengitt etter SFT 97:03. Tilstandsklasse I Meget god II God III Mindre god IV Dårlig V Meget dårlig ntoc mg/g < > 41 Tabell 5: Tilstandsklassifisering og grenseverdier for kobber i sediment. Gjengitt etter M-608/2016. Tilstandsklasse Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V Cu mg/kg < > C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 5

7 1.2.2 Kvantitative bunndyrsanalyser Økologisk tilstand og diversitetsindekser Ved hver stasjon ble det samlet inn to replikater til kvantitative bunndyrsanalyser, og bunndyrene ble kvantifisert og identifisert til artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå av taksonomer ved Fishguard, og Fishguard har utført statistiske analyser og utregning av diversitetsindekser beregnet som snitt av to replikater fra de kvantitative artslistene (se Vedlegg B). Økologisk tilstandsklassifisering av diversitetsindekser (Tabell 6) baseres på indeksverdi fra Veileder 02:2018 (Direktoratgruppen, 2018). I tillegg ble det utført en samlet tilstandsklassifisering for stasjonene i overgangssonen (C3, C4 og C5) i henhold til kapittel i NS9410:2016. Tabell 6: Økologisk tilstandsklassifisering basert på indeksverdier. Gjengitt etter Veileder 02:2018 for vanntype H1-3. Tilstandsklasse Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI1 0,90-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H 5,5-3,7 3,7-2,9 2,9-1,8 1,8-0,9 0,9-0 ES ISI ,4 8,7 8,7 7,8 7,8 6,4 6,4 4,7 4,7 0 NSI neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på individfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er «klassiske» i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ; Shannon & Weaver, 1949) tar hensyn til antall arter og mengdefordeling mellom artene, og en lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Etter Veileder 02:2018 går H fra 0 (svært artsfattig samfunn) til 5,7 (svært artsrikt samfunn). Bunndyrssamfunnets ømfintlighet beregnes ved hjelp av indeksene ISI (beskrevet i Rygg, 2002) og AMBI (AZTIs Marine Biotic Index; sensitivitetsindeks). AMBI tilordner en art til en økologisk gruppe 1 (ømfintlighetsklasse), og sammensetningen av bunndyrssamfunnet i form av andelen økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI (Norwegian Sensitivity Index) er en sensitivitetsindeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Hurlberts diversitetsindeks (ES 100), eller Hurlberts diversitetskurver, beregner hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve, og uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. På denne måten blir diversitetsmålet uavhengig av prøvestørrelsen, og man kan dermed sammenligne lokaliteter med ulik individtetthet direkte. Hurlbert (1971) ga en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er 1 Økologiske grupper: EG I: sensitive arter; EG II = nøytrale arter; EG III = tolerante arter; EG IV = opportunistiske arter; EG IV = opportunistiske arter; EG V = forurensingsindikatorer C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 6

8 forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt N individer og S arter, og har følgende formel: s ES n = [1 i=1 ( N N i) n ( N ] n ) der N = totalt antall individ i prøven, N i = antall individ av art i, n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) og s = totalt antall arter i prøven. NQI1 (Norwegian quality status, version 1) er en sammensatt indeks, som bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet, og er beskrevet ved hjelp av følgende formel: SN er en diversitetsindeks: SN = lns ln NQI1 = [0,5 x 1 AMBI 7 + SN 2,7 x N N + 5 ] x lnn hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven. Normalisert EQR (neqr; normalised ecological quality ratio) gir en tallverdi på en skala fra 0 til 1, og muliggjør en harmonisert sammenligning av forskjellige indekser, både innenfor samme og forskjellige kvalitetselement. Observert indeksverdi regnes om til neqr ved neqr = Indeksverdi Klassens nedre indeksverdi x 0,2 + Klassens neqr basisverdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre indeksverdi Klassens neqr basisverdi er den samme for alle indekser, og er satt til: Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (I) = 0,8 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (II) = 0,6 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (III) = 0,4 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (IV) = 0,2 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (V) = 0,0 Hovedtrekkene i artssammensetningen blir vist i form av en topp-ti artsliste fra hver stasjon, basert på snitt av to replikater per stasjon. Artene inndeles i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) etter Rygg og Norling (2013), som går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (gruppe V) Elektrokjemiske målinger ph (syre-baselikevekter) og E h (redokspotensial; reduksjons-oksidasjonslikevekter) ble målt i overflatesedimentet (ca. 1 cm ned) ved bruk av HQ40d multimeter og tilhørende ph- og redokselektroder (hhv. PHC201 og MTC101). Det ble også målt ph og E obs i overflatevannet ved lokaliteten. ph varierer vanligvis mellom 8,0 og 8,1 i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann, noe lavere i dypvann, og i anoksiske vannmasser og sedimenter kan ph være ned mot 7 (NS9410:2016). I atmosfærisk ekvilibrert overflatevann ligger E h på rundt 400 mv, mens anoksiske vannmasser og sedimenter vil ha E h ned mot -200 mv. E h (redokspotensial) bestemmes ut fra det observerte hvilepotensialet i prøven (målt verdi; E obs) og standardpotensialet til referanseelektroden (E ref; Tabell 7): E h = E obs + E ref C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 7

9 Tabell 7: Standardpotensiale til referanseelektrode. Tilpasset fra MTC101 brukermanual (Hach Company, 2014). Temperatur ( C) Standardpotensiale i mv (Eref) 0,0 4, ,0 9, ,0 14, ,0 19, Hydrografi Hydrografi angår de kjemiske og fysiske havforholdene, slik som salinitet (saltinnhold), temperatur, sirkulasjon og løste gasser. Ekvilibrering med atmosfæren sørger for at overflatevannet i sjø holder en oksygenmetning på nært 100%, og gjerne overmettet (> 100%) på grunn av bølgebrytning, luftbobler og produksjon av oksygen gjennom fotosyntese. Under overflatevannet faller oksygeninnholdet som en følge av biologisk aktivitet, i hovedsak respirasjon fra bakterier som spiser organisk materiale som synker ned igjennom vannsøyla, så mengden løst gass varierer i tid og rom avhengig av biologisk aktivitet. Mengden oppløst oksygen i vann blir formidlet på to hovedmåter konsentrasjon i enten milligram eller milliliter, og metningsgrad i %. Oksygenkonsentrasjonen gir hvor mange mg/ml/mikromol oksygen som er løst i en liter av den aktuelle vannmassen. Metningsgraden gir forholdet mellom den aktuelle konsentrasjonen og den konsentrasjonen som ville blitt målt ved 100% metning, det vil si når konsentrasjonen oppløst oksygen er lik oksygenets løsbarhet. Videre er oksygenets løselighet avhengig av vannmassenes temperatur, salinitet og trykk. Med økende trykk øker løseligheten, og med økende temperatur og salinitet synker løseligheten. En vannmasse med høyere temperatur og salinitet vil derfor nå 100% metning ved lavere oksygenkonsentrasjon enn en vannmasse på samme dyp med lavere temperatur og salinitet. Oksygenkonsentrasjonen i dypvann er viktig for den helhetlige tilstanden i et område, og klassifiseringen av oksygenet i slike vannmasser er gitt i Tabell 8. Tabell 8: Klassifisering av tilstand for oksygen i dypvannet ved salinitet over 20 (gjengitt etter Veileder 02:2013). Dypvann Parameter Måleenhet I Bakgrunn/ Svært god II God Tilstandsklasser III Moderat/ Mindre god IV Dårlig V Svært dårlig Oksygenkonsentrasjon ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygenmetning* % > <20 *Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 C. Vannets tetthet, masse per volumdel (kg/m 3, eventuelt g/cm 3 ), er i hovedsak avhengig av temperatur og salinitet. Tettheten kontrollerer vannkolonnens vertikale struktur, med tettere vannmasser dypere i vannkolonnen. Ved å øke saliniteten og senke temperaturen øker tettheten, og ved å senke saliniteten og øke temperaturen minsker tettheten. Hvis en vannprofil viser at tettheten endres raskt med økende dybde har man en pyknoklin et delingslag mellom to vannlag som har ulik tetthet, enten på grunn av forskjell i temperatur eller salinitet (hhv. termoklin og haloklin), eller en kombinasjon av de to. Det ble utført målinger av salinitet, temperatur og oksygen i dypområdet ved prøvestasjon (C1, i den nordvestlige delen av anleggsrammen; Figur 2) av Aqua Kompetanse AS. Målingene ble utført med en CTD av typen SAIV SD204 påmontert optisk oksygensensor av typen Rinko III. Instrumentet målte annethvert C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 8

10 sekund ned og opp igjennom vannsøylen. Registrerte data ble bearbeidet ved bruk av SAIV AS eget dataprogram for instrumentet, MiniSoft SD200W. All rådata er lagret hos Aqua Kompetanse AS. 1.4 Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Undersøkelsesområdet ligger i Rødøy kommune i Nordland (se Figur 1 og 2). Anlegget ligger nær land, mot bunnen av en veldig bratt undersjøisk skråning. Dybden innenfor anleggsrammen varierer fra 120 meter i sørøst til 400 meter i nordvest (Figur 2). Nede i den dypeste delen er det bløtbunn bestående av mye leire og finkornet sediment. Renga S er vurdert etter en C-undersøkelse i henhold til NS 9410:2016. Økende maksimal tillatt biomasse (MTB) gir økende antall prøvestasjoner, og med en MTB på 4680 tonn ved Renga S er veiledende antall prøvestasjoner 5, jamfør Tabell 9. Tabell 9: Veiledende antall prøvestasjoner som skal tas per anlegg ut fra MTB og veiledende avstand fra anlegg til ytre sone, stasjon C2. Gjengitt etter NS 9410:2016. MTB på lokaliteten (tonn) Veiledende avstand fra anlegg til C2 Veiledende antall prøvestasjoner til til Produksjonsdata og tidligere undersøkelser Renga S startet produksjon i 2007, og Tabell 10 viser produksjon og fôrforbruk ved anlegget for inneværende generasjon og de tre foregående generasjonene. Tidligere C-undersøkelser og deres resultat er presentert i Tabell 11. Tabell 10: Produksjonsdata og fôrforbruk for inneværende og de tre foregående generasjonene ved Renga S (Produksjonstall hentet fra Nova Sea AS v/s. Anderson). Utsett Generasjon: Produsert mengde (tonn) Utfôret mengde (tonn) Utslakt V V V H Tabell 11: Tidligere C-undersøkelser ved Renga S (Brokke, 2017) Nederste rad viser resultatene fra denne undersøkelsen. Dato feltarbeid Generasjon Biomasse ved undersøkelse (t) Utfôret mengde (t) Produsert mengde (t) Brakklagt* Ikke oppgitt C1: II C2: II C3: II C4: II C5: II V C1: IV C2: II C3: II C4: II C5: II *Tidligere utslakt pga. ILA-utbrudd. Brakklagt i 1 mnd på undersøkelsestidspunktet. Økologisk tilstand: Miljøtilstand for stasjon C C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 9 1 2

11 1.4.2 Vannstrøm Fremherskende strømretning i spredningsdypet (50 m) er mot sørøst med en sekundærkomponent mot nordøst (data hentet fra strømrapporter mottatt av Nova Sea AS). Tabell 12: Strømmålinger ved Renga S. Målingene er utført med SD 6000 rotormålere (koordinat ikke oppgitt). Overflateog dimensjoneringsstrøm, samt spredningsstrøm er fra (Tall er hentet fra strømrapporter levert av Nova Sea). Dyp (m) Gjennomsnittshastighet (cm/s) Maksimalhastighet (cm/s) Signifikant maksimalhastighet (cm/s) Nullstrøm (% mellom 0-1 cm/s) 5 7,4 37,0 14,4 0,7 15 3,6 23,6 5,7 2,1 50 2,2 14,4 4,3 41, ,3 13,8 4,8 55, Stasjonsplassering Anleggsstasjonen C1 ble plassert i anleggssonen, like innenfor anleggsramma på nordvestsiden av anlegget. I ytterkant av overgangssonen ble C2 plassert, ca. 490 m nord for anlegget. C3 og C4 ble plassert hhv. 183 m og 289 m nord for anleggsrammen, og C5 ble plassert 394 m nord for anlegget. Foruten C1 er samtlige stasjoner beholdt siden forrige C-undersøkelse i 2016 (Brokke, 2017). C1 ligger nesten 70 meter lenger nord i 2018 enn i 2016, men på samme dybde. Alle stasjoner er avmerket på kartet i Figur 2. Posisjonen for stasjonene leses av i Tabell 13, slik at seinere prøver kan legges til de samme koordinat som ved denne undersøkelsen. Tabell 13: Oversikt over stasjoner, plassering av stasjoner etter NS9410:2016 med koordinater, dybde ved prøvestasjon, avstand mellom prøvestasjon og anlegg, og målte parametere ved Renga S. Bio = kvantitativ opparbeiding av makrofaunaprøver; Geo = geologiske analyser av kornfordeling (pelitt); Kjemi = kjemiske analyser av TOC, TOM og TN; EK = elektrokjemiske målinger av ph og Eh; Cu = kobberanalyse; CTD = hydrografisk måling av salinitet, temperatur og oksygen. Stasjoner C1 C2 C3 C4 C5 Plassering etter NS9410 Parametere Koordinater Anleggssone Ytre sone Overgangssone Bio Geo Kjemi EK Cu CTD N Ø Bio Geo Kjemi EK N Ø Bio Geo Kjemi EK N Ø Bio Geo Kjemi EK N Ø Bio Geo Kjemi EK N Ø Dybde (m) Avstand til 0* anlegg (m) *Avstand fra prøvestasjon til nærmeste merd iht. til NS9410:2016: «Prøvestasjon C1: Stasjonen skal ligge fra 25 til 30 meter fra merdkant. Den skal legges mot den delen av anlegget der B-undersøkelsen viser at påvirkningen er størst.» C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 10

12 1.4.4 Kartbilder: Stasjonsplassering og anleggslokalisering Samtlige kart er med kartdatum WGS84. Renga S Figur 1: Oversiktskart med plasseringen av anlegget i forhold til andre anlegg. Målestokk vises i venstre hjørne, kartkilde i 1: Kilde: Fiskeridirektoratets kartløsning. Figur 2: Kartet viser anleggsplassering sammen med C-stasjoner og fortøyningsliner. Lilla pil viser orientering av kart, strømrose viser vanntransport (m 3 /m 2 /døgn] for hver 15 sektor på 50 meters dyp (spredningsdyp; målt ; posisjon ikke oppgitt i strømrapport. Målestokk vises øverst i bildet. Kilde: Olex. Kartdatum WGS C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 11

13 Figur 3: Sjøkart som viser bunndata fra Renga S i 5,6 meters oppløsning og anleggsplassering sammen med prøvestasjoner fra forrige B-forundersøkelse (Strøm, 2018) og C-undersøkelsens innerste stasjoner (grønne kryss; C1 og C3). Kilde: Olex. 1.5 Undersøkelsesfrekvens Ifølge NS 9410:2016 er det satt forskjellige frekvenser for prøvestasjon C2 og overgangssonestasjonene (C3, C4, osv.) (Tabell 14). Hvis frekvensene på C2 og overgangssonestasjonene ikke er like skal lokaliteten bli undersøkt etter den tilstandsklassen som gir hyppigst undersøkelsesfrekvens. Miljøtilstanden til anleggssonestasjon C1 inngår ikke i fastsettingen av undersøkelsesfrekvens, men får en egen vurdering etter resultatene fra makrofauna-undersøkelsen. Ved første produksjonssyklus skal det tas C-undersøkelse uavhengig av forundersøkelsens resultat på C-undersøkelsen. Tabell 14: Undersøkelsesfrekvens ved ulike tilstandsklasser for hver av stasjonsklassene. Gjengitt etter NS 9410:2016. Stasjon Tilstandsklasse Hver annen produksjonssyklus Hver tredje produksjonssyklus C2 Svært god eller god X Samlet for C3, C4, osv. Moderat X Svært god eller god X C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 12

14 Resultat 2.1 Bløtbunn Geokjemiske analyser og sensoriske registreringer ph, Eh, TOC, TOM, TN, C/N og kornfordeling Ved alle fem stasjonene ble det målt gode ph-verdier, laveste måling ble gjort ved anleggsstasjonen (C1; ph 7,63). Eh-verdiene var positive ved samtlige stasjoner, og lavest ved C3 (Eh 117mV). TOM-nivåene var lave ved C2, C4 og C5, og lett forhøyet ved C1 og C3. TN-nivåene var lett forhøyet ved samtlige stasjoner, mens C/N-forholdet var lavt. Nivået av TOC var moderat forhøyet ved C2-C5 (tilstandsklasse III), mens ved C1 var det tydelig forhøyet (tilstandsklasse IV). Sedimentet var finkornet ved alle stasjonene, med pelittandeler på >90%. Ved C1 var nivået av kobber lett forhøyet (tilstandsklasse II/III). Tabell 15: Resultater fra elektrokjemiske målinger av ph og Eobs i overflatevannet, buffertemperatur, sedimenttemperatur og standardpotensiale (Eref) basert på sedimenttemperatur ved Risvær. Eh i sjø er ikke kalkulert. Buffertemperatur: 8,8 C ph sjø: 8,10 Sjøtemperatur: 8,9 C Eobs sjø: 336 Sedimenttemperatur: 8,0 C Eref sediment: 221 Tabell 16: Resultater fra elektrokjemiske og geokjemiske analyser av ph, Eh (redoks), TOC, TOM, TN, C/N, pelitt, TOC, normalisert TOC (ntoc) og kobber ved Renga S. Tilstandsklassifisering for ntoc (organisk innhold) og Cu basert på SFT 97:03 (Tabell 6 og 7). Anleggssone Ytre sone Overgangssone C1 C2 C3 C4 C5 ph 7,63 7,77 7,89 7,72 7,74 Eobs (mv) Eh (Eobs + Eref) (mv) TOM (%) 11,4 9,4 11,1 9,8 8,4 TN (g/kg) 5,0 3,9 3,8 3,9 4,1 C/N 7,14 7,7 7,9 7,6 7,4 Pelitt 91,1 96,4 96,0 96,4 95,9 TOC (mg/g) 35,7 29,9 30,0 29,7 30,2 ntoc Tilstandsklasse 37,3 IV 30,6 III 30,7 III 30,3 III 30,9 III Cu (mg/kg) Tilstandsklasse 37 II/III Sensoriske registreringer Det ble registrert noe lukt og misfarging i sedimentet ved C1. De øvrige stasjonene hadde normal farge og lukt. Ved samtlige stasjoner bestod sedimentet av silt og leire, med innslag av skjellsand ved C1. Sedimentet ved alle stasjonene hadde fyllingsgrad > ¾. 2.2 Kvantitative bunndyrsanalyser Økologisk tilstand, artsmangfold og -sammensetning, ømfintlighet og jevnhet Antall individer varierte fra 73 (C1) til 2068 (C4) og antall arter fra 6 (C1) til 71 (C3). På C1 viste de fleste de fleste faunaindeksene, inklusiv samlet indeks neqr, økologisk tilstandsklasse IV dårlig, og det var forurensningsindikatoren Capitella capitata som dominerte med 53,4% av individmengden C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 13

15 På de øvrige stasjonene viste de fleste faunaindeksene, inklusiv samlet indeks neqr, økologisk tilstandsklasse II god og her var den tolerante børstemarken Paramphinome jeffreysii mest tallrik med hhv. 33.5, 22.5, 33.9 og 38,4% av individmengden. Samlet tilstandsklassifisering for stasjonene i overgangssonen ga økologisk tilstandsklasse II. Ifølge NS 9410:2016 klassifiseres miljøtilstanden i anleggssonen etter antallet arter vurdert opp mot dominansforhold i bløtbunnsamfunnet. Bløtbunnsamfunnet ved C1 ble klassifisert til miljøtilstand 2 «God». Kriteriet for miljøtilstand 2 er tilstedeværelse av mellom 5 og 19 arter, hvorav ingen skal utgjøre mer enn 90% av det totale individtallet. Tabell 17: neqr og økologisk tilstandsklasse for ytre sone og samlet overgangssone, samt miljøtilstand etter NS 9410:2016 for anleggssone. Anleggssone (C1) Ytre sone (C2) Overgangssone (C3 C5) neqr 0,740 0,740 Økologisk tilstandsklasse II II Miljøtilstand 2 Undersøkelsesfrekvens Hver tredje produksjonssyklus For fullstendig oversikt over faunaindekser og artslister, se rapport fra Fishguard i vedlegg B. 2.3 Hydrografi Saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og ned til bunnen (down-cast) i dypområdet ved lokaliteten (C1; Figur 2). Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i Figur 4 og 5. 0 db 22,6 22,8 23,0 23,2 23,4 23,6 6,7 6,8 6,9 7,0 7,1 7,2 7,3 26,5 27,0 27,5 23,8 24,0 24,2 24,4 24,6 24,8 25,0 7,4 7,5 7,6 7,7 7,8 7,9 8,0 8,1 28,0 28,5 29,0 29,5 25,2 8,2 25,4 8,3 30,0 25,6 25,8 26,0 26,2 26,4 26,6 8,4 8,5 8,6 8,7 8,8 8,9 9,0 30,5 31,0 31,5 26,8 27,0 9,1 9,2 32,0 27,2 27,4 27,6 27,8 28,0 28,2 9,3 9,4 9,5 9,6 9,7 9,8 9,9 32,5 33,0 33,5 28,4 28,6 28,8 29,0 29,2 Density 10,0 10,1 10,2 10,3 10,4 10,5 Temp 34,0 34,5 Sal Down-cast selected Figur 4: Sjøtemperatur ( C; rød), salinitet ( ; grønn) og tetthet (-1000 kg/m 3 ) fra overflaten og ned til bunnen (downcast) på 405 meters dyp ved stasjon C1 den C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 14

16 Vannmassene ved Renga S var på undersøkelsestidspunktet karakterisert av et varmere og mindre salint overflatelag. Temperaturen sank raskt fra om lag 60 m dyp ned til 160 m, herifra og ned til bunn lå temperaturen på om lag 6,7 C (Figur 4). 71,5 72,0 4,9 0 db 72,5 73,0 73,5 5,0 74,0 74,5 75,0 75,5 5,1 76,0 76,5 77,0 77,5 5,2 78,0 78,5 79,0 5,3 79,5 80,0 80,5 81,0 5,4 81,5 82,0 82,5 83,0 5,5 83,5 84,0 84,5 85,0 5,6 85,5 86,0 86,5 5,7 87,0 87,5 88,0 88,5 5,8 89,0 89,5 90,0 90,5 OpOx % 5,9 ml/l Down-cast selected Figur 5: Oksygenmetning (%; rød) og oksygenkonsentrasjon (mg/l; grønn) fra overflaten og ned til bunnen (down-cast) på 405 meters dyp ved stasjon C1 den Nivået av oksygen var høyt gjennom hele vannsøyla på måletidspunktet (metning på mellom 78,5 og 90%). Bunnvannet hadde en oksygenkonsentrasjon på 5,4 ml O 2/l, som svarer til tilstand I «Svært god» etter klassifiseringen for oksygen i dypvann, gjengitt i Tabell C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 15

17 Oppsummering På C1 viste de fleste de fleste faunaindeksene, inklusiv samlet indeks neqr, økologisk tilstandsklasse III - moderat. På de øvrige stasjonene viste de fleste faunaindeksene, inklusiv samlet indeks neqr, økologisk tilstandsklasse II god. Samlet tilstandsklassifisering for stasjonene i overgangssonen ga økologisk tilstandsklasse II. Bløtbunnsamfunnet ved C1 ble klassifisert til miljøtilstand 2 «God». Ved alle fem stasjonene ble det målt gode ph-verdier, og positive Eh-verdier. TOM-nivåene var lave ved C2, C4 og C5, og lett forhøyet ved C1 og C3. TN-nivåene var lett forhøyet ved samtlige stasjoner, mens C/Nforholdet var lavt. Nivået av TOC var moderat forhøyet ved C2-C5 (tilstandsklasse III), mens ved C1 var det tydelig forhøyet (tilstandsklasse IV). Sedimentet var finkornet og bestod av silt og leire ved alle stasjonene, med innslag av skjellsand ved C1, med pelittandeler på >90%. Ved C1 var nivået av kobber lett forhøyet (tilstandsklasse II/III). Det ble registrert noe lukt og misfarging i sedimentet ved C1. Nivået av oksygen var høyt gjennom hele vannsøyla på måletidspunktet og bunnvannet hadde en oksygenkonsentrasjon på 5,4 ml O 2/l (tilstandsklasse I). Alle stasjoner, utenom C1, ligger i samme posisjon som ved forrige C-undersøkelse i C1 ligger nesten 70 meter lenger nord denne gangen, på samme dybde. Det anses derfor som hensiktsmessig og også sammenligne denne. Ved å sammenlikne resultatene stasjon for stasjon, ser man at ved C1 har både antall individer og antall arter gått betraktelig ned siden 2016 (Tabell 18). Dette resulterer i en dårligere økologisk tilstandsklassifisering av bunndyrssamfunnet ved C1 (tilstand III i 2018 mot tilstand II i 2016). Nivået av ntoc har økt noe, mens nivået av Cu er i samme tilstandsklasse (II/III). Ved de øvrige stasjonene ser man lite endringer i bunndyrssamfunnene, og samtlige stasjoner befinner seg fortsatt i økologisk tilstandsklasse II. Nivået er ntoc er fortsatt moderat forhøyet ved stasjon C2-5. Tabell 18: Sammenlikning av antall arter, antall individer, neqr, ntoc og Cu for undersøkelser utført i 2016 og 2018 for stasjonene C1 C5 (Brokke, 2017). Stasjoner: Antall arter Antall individ neqr ntoc Cu C ,40 0,608 37,3 31,1 37,0 34,6 C ,74 0,690 30,6 31,2 C ,77 0,647 30,7 31,0 C ,70 0,671 30,3 28,5 C ,73 0,665 30,9 28,9 Den ytre sonen ved Renga S er klassifisert til å være god, det samme ble samlet klassifisering av overgangssonen. Undersøkelsesfrekvensen videre skal derfor være mellom hver tredje produksjonssyklus (jamfør Tabell 14) C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 16

18 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson, J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B. & Walday, M. (1993) Langtidsovervåkning av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Bray, R. T. & Curtis, J. T. (1957) An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: Brokke, K. (2017) C-undersøkelse i Renga, Rødøy kommune. Rapportnummer C, levert av Aqua Kompetanse AS. Direktoratgruppen (2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02:2013. Fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark & Fiskeridirektoratet region Nord og Region Nordland (2018) Veiledning til krav om forundersøkelser i henhold til NS9410:2016 i forbindelse med søknad om akvakulturlokaliteter i Nordland, Troms og Finnmark fylker. Versjon 1, Hach Company (2014) User Manual gel filled ORP/Redox Probe: Model MTC10101, MTC10103, MTC10105, MTC10110, MTC10115 or MTC doc Edition 4. Hurlbert, S. N. (1971) The non-concept of the species diversity: A critique and alternative parameters. Ecology 52: Miljødirektoratet (2016) Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. M-608/2016. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J. (1997) Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veileder 97:03. Norsk Standard (2004). Vannundersøkelse. Prøvetaking. Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (ISO 5667:2004). Standard Norge. NS-EN ISO : Norsk Standard (2013) Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO : 2014). Standard Norge. NS-EN ISO 16665:2013. Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410:2016. Rygg, B. (2002) Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO Rygg, B. & Norling, K. (2013) Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macro invertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO Shannon, C. E. & Weaver, W. (1949) The Mathematical Theory of Communication. Univ. Illinois Press, Urbana C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 17

19 Strøm, V. & Haugen, R. (2018) B-undersøkelse ved Renga S i Rødøy kommune, november Rapportnummer B, levert av Aqua Kompetanse AS. Strømrapporter 5, 15, 50, og 100 meter utført i 2011, mottatt av Nova Sea AS. Veileder 02:2018 (2018) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem i henhold til vannforskriften. Direktoratsgruppen Veileder M-608 (2016) Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 18

20 Vedlegg A Bilder av sediment Figur A-1: Bilde av sedimentet ved C1. Sedimentet besto av silt og leire med innslag av skjellsand, og hadde en pelittandel på 91,1% (se Eurofins AS rapport i Vedlegg C). Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur A-2: Bilde av sedimentet ved C2. Sedimentet besto av silt og leire, og hadde en pelittandel på 96,4% (se Eurofins AS rapport i Vedlegg C). Foto: Aqua Kompetanse AS C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 19

21 Figur A-3: Bilde av sedimentet ved C3. Sedimentet besto av silt og leire, og hadde en pelittandel på 96,0% (se Eurofins AS rapport i Vedlegg C). Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur A-4: Bilde av sedimentet ved C4. Sedimentet besto av silt og leire, og hadde en pelittandel på 96,4% (se Eurofins AS rapport i Vedlegg C). Foto: Aqua Kompetanse AS C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 20

22 Figur A-5: Bilde av sedimentet ved C5. Sedimentet besto av silt og leire, og hadde en pelittandel på 95,9% (se Eurofins AS rapport i Vedlegg C). Foto: Aqua Kompetanse AS C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 21

23 Vedlegg B FishGuard rapport C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 22

24 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 23

25 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 24

26 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 25

27 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 26

28 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 27

29 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 28

30 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 29

31 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 30

32 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 31

33 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 32

34 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 33

35 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 34

36 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 35

37 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 36

38 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 37

39 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 38

40 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 39

41 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 40

42 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 41

43 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 42

44 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 43

45 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 44

46 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 45

47 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 46

48 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 47

49 Vedlegg C Eurofins rapport C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 48

50 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 49

51 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 50

52 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 51

53 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 52

54 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 53

55 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 54

56 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 55

57 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 56

58 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 57

59 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 58

60 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 59

61 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 60

62 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 61

63 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 62

64 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 63

65 C RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 64