C-undersøkelse ved Sundsøy i Dønna kommune, september 2018

Transkript

1 2019 C-undersøkelse ved Sundsøy i Dønna kommune, september 2018 Tomma Laks AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS C SUNDSØY

2 Aqua Kompetanse AS Storlavika Flatanger Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org. Nr.: Rapportens tittel: C-undersøkelse ved Sundsøy i Dønna kommune, september 2018 Forfatter: Christine Klykken Feltdato: Toktleder: Kari-Elise Fredriksen Rapportdato: Rapportnummer: C Oppdragsgiver: Tomma Laks AS Kontaktperson: Samuel Anderson Antall sider uten vedlegg: 18 Antall sider totalt: 56 Lokalitet: Sundsøy Lokalitetsnummer: Driftsleder: Dag Ivar Dahl MTB-tillatelse: 3900 tonn N Fylke: Nordland Koordinater: Antall merder: Ø Kommune: Dønna Merdomkrets: 120 m Bakgrunn for undersøkelse: Maks belastning Sammendrag Aqua Kompetanse AS har gjennomført en akkreditert C-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS9410:2016. Akvaplan-niva har utført akkreditert opparbeiding og akkrediterte og uakkrediterte analyser av prøvematerialet. ALS Laboratory Group har utført akkrediterte kobberanalyser. De fleste faunaindeksene ved C1 viste økologisk tilstandsklasse V, men ved de øvrige stasjonene viste derimot de fleste faunaindeksene økologisk tilstandsklasse II. TOM- og TN-nivåene var lave i alle undersøkte sediment, mens nivået av TOC var forhøyet ved C1 og lave ved de øvrige stasjonene. C/N-forholdet var også forhøyet ved C1, mens det var naturlig lavt ved de andre stasjonene. Kobbernivået var lett forhøyet i anleggssonen (C1). Det ble målt gode ph- og Eh-verdier ved samtlige stasjoner, og sedimentet bestod hovedsakelig av leire (med innslag av sand ved C1). Den hydrografiske undersøkelsen viste gode oksygenforhold i hele vannsøyla ved Sundsøy på undersøkelsestidspunktet. Både den ytre sonen, C2, og overgangssonen (C3-C5) fikk økologisk tilstandsklasse II. Undersøkelsesfrekvensen videre skal derfor være mellom hver tredje produksjonssyklus. Summary Aqua Kompetanse AS has completed an accredited C-survey according to the methodology described in Norwegian Standard NS9410: Akvaplan-niva has performed accredited work and accredited and unaccompanied analyzes of the sample material. ALS Laboratory Group has performed accredited copper analyzes. Most of the fauna indecies at C1 showed ecological condition class V, but at the other stations most of the fauna indices showed ecological state class II. The TOM and TN levels were low in all sediments examined, while the level of TOC was elevated at C1 and low at the other stations. The C / N ratio was also elevated at C1, while it was naturally low at the other stations. The copper level was slightly elevated at C1. Good ph and Eh values were measured at all stations, and the sediment consisted mainly of clay (with some sand at C1). The hydrographic survey showed good oxygen conditions throughout the water column at Sundsøy at the time of the survey. Both C2, and the transition zone (C3-5) were given ecological state class II. Hence, the examination frequency should be between every third production cycle. Emneord: Rapportansvarlig: C-undersøkelse; miljøtilstand; miljøanalyse; miljøovervåking; sediment; prøvetaking; tilstand; elektrokjemi; sensoriske registreringer; makrofauna Kvalitetssikrer: ID Rapporten er tilgjengelig ved forespørsel Christine Klykken Marthe Austad 2019 Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 2

3 Forord Aqua Kompetanse AS har gjennomført akkreditert feltarbeid for å innhente prøvemateriale og akkrediterte målinger av ph og redoks for oppdragsgiver Tomma Laks AS. I tillegg har Aqua Kompetanse AS utført ikkeakkreditert hydrografisk profil av vannsøylen ved lokaliteten. Akkreditert tilstandsklassifisering av oksygen i dypvann er utført av Aqua Kompetanse AS. Akkrediterte analyser av dette prøvematerialet er utført av Akvaplan-niva AS for TOM, TOC, N-Kjeldahl, kornstørrelse og makrofauna, og av ALS Laboratory Group for kobberanalyser (Vedlegg A). Det er Akvaplan-niva som står for faglig vurdering og fortolkning i sin rapport, og av analysene av det materialet Aqua Kompetanse har samlet inn. Denne rapporten sammenfatter analyserapportene fra underleverandør sammen med hydrografiske, elektrokjemiske og sensoriske vurderinger gjort av Aqua Kompetanse. Innhenting av prøvemateriale er gjort i henhold til NS 9410:2016, og standarder og veiledere som er benyttet i denne undersøkelsen er listet i Tabell 1. Tabell 1: Standarder og veiledere benyttet for denne undersøkelsen. Standard/Veileder Tittel Bruksområde NS 9410: 2016 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg Stasjonsplassering, prøvetakning, rapport Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann Klassifiseringstabeller til analyser NS-EN ISO 16665: 2013 NS-EN ISI 5667: 2004 Veileder 97:03 Veileder M-608 Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna Vannundersøkelse Prøvetaking- Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Prøvetaking Prøvetaking Klassifisering av N-TOC Klassifisering av kobber Formålet med denne undersøkelsen var å studere de marine miljøforholdene i nærområdet til oppdrettslokaliteten. Undersøkelsen skal gi en tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene, og vise trender i utviklingen av miljøforholdene ved at det opprettes faste prøvetakingsstasjoner. Resultatene fra undersøkelsen vil være med på å vise påvirkningstrenden ved lokaliteten over tid. Aqua Kompetanse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 3

4 Innholdsfortegnelse Produksjonsdata og tidligere undersøkelser Materiale og metode Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Makrofauna og kjemisk/geologisk sedimentsammensetning Elektrokjemiske målinger Hydrografi Undersøkelsesfrekvens Resultat Makrofauna og kjemiske analyser Elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer Hydrografi Bilder av sediment Oppsummering Referanser Vedlegg A Akvaplan-niva rapport C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 4

5 Kjemi Kobber, organisk karbon, organisk materiale og nitrogen Makrofauna Bunndyrsanalyser Tabell 2: Hovedresultater fra C-undersøkelsen. Aqua Kompetanse AS (AQK) har stått for akkreditert prøveuttak, samt oksygen- og ph/eh-målinger. Akvaplan-niva AS (APN) har utført akkreditert analyse av makrofauna, TOC, TOM og pelitt, samt uakkreditert analyse av N-TOC, TN og C/N. Deres underleverandør ALS Laboratory Group har utført akkreditert analyse av kobber (Cu). Se Vedlegg A for rapport med tegnforklaring. Redokspotensial (Eh) bestemmes ut fra observert hvilepotensial i prøven (målt verdi; Eobs) og referansepotensial (Eref): Eh = Eobs + Eref. Faunaklassifiseringer og økologisk tilstandsklassifisering er gjort av APN etter Veileder 02:2013, og miljøtilstand på C1 er beregnet av APN etter NS9410:2016. Klassifisering av organisk innhold er gjort av APN etter SFT 97:03, og klassifisering av oksygentilstand i dypvann er gjort av AQK etter Veileder 02:2013. Kobberklassifisering er gjort av APN etter Veileder M-608. Stasjonsplassering etter NS 9410:2016 Anleggssone Ytre sone Overgangssone Parameter: Stasjoner: C1 C2 C3 C4 C5 Elektrokjemi: Oksygen: Målt verdi (ml): O2, tilstandsklasse: ph: 7,51 7,67 7,59 7,70 7,51 Eh: ,8 I Antall arter (S): Antall ind. (N): J, Jevnhet (0-1): 0,12 0,72 0,67 0,51 0,59 DI: 1,67 0,77 0,93 1,09 0,95 NQI1: 0,26 0,75 0,73 0,65 0,72 Shann.Wien. (H`): 0,36 4,30 4,23 3,11 3,82 Hurl.ind. (ES n=100): 3,0 29,0 28,7 18,1 25,8 AMBI: 5,900 2,210 2,731 3,368 2,913 ISI: 5,90 10,15 10,64 8,97 9,87 NSI: 7,23 22,94 21,61 19,34 21,15 neqr: 0,178 0,752 0,740 0,633 0,710 Økologisk tilstand: V II II II II Miljøtilstand: 3 Cu (mg/kg): Cu, tilstandsklasse: N-TOC (mg/g): N-TOC, tilstandsklasse: TN (mg/g): Kommentar: TOM (%): Kommentar: C/N: Kommentar: 29,6 II/III 70,1 V 1,0 Lavt 7,6 Lavt 61,3 Høyt Geologi Pelittandel (%) ,7 I 1,3 Lavt 4,9 Lavt 9,6 Lavt 17,6 I 1,4 Lavt 5,2 Lavt 9,5 Lavt 17,7 I 1,2 Lavt 3,9 Lavt 10,5 Lavt 16,4 I 1,3 Lavt 4,9 Lavt 9,0 Lavt Tabell 3: Tabell som viser fargekoder for de ulike tilstandsklassifiseringene vist i Tabell 2, hvor tilstand I er best. Etter Veileder 02:2013. I II III IV V C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 5

6 Produksjonsdata og tidligere undersøkelser Sundsøy startet produksjon i 2012, og Tabell 4 viser produksjon og fôrforbruk ved anlegget for inneværende generasjon og de tre foregående generasjonene. Tidligere C-undersøkelser og deres resultat er presentert i Tabell 5. Tabell 4: Produksjonsdata og fôrforbruk for inneværende og de tre foregående generasjonene ved Sundsøy (Produksjonstall hentet fra Tomma Laks AS v/s. Anderson). Utsett Generasjon: Produsert mengde (tonn) Utfôret mengde (tonn) Utslakt H H V Tabell 5: Tidligere C-undersøkelser ved Sundsøy (Ness, 2015). Nederste rad viser resultatene fra denne undersøkelsen. Dato feltarbeid Generasjon Biomasse ved undersøkelse (t) Utfôret mengde (t) Produsert mengde (t) Økologisk tilstand: H St.1: IV St.2: II St.3: I V C1: V C2: II C3, C4, C5: II Miljøtilstand for stasjon C C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 6

7 1. Materiale og metode Akkreditert prøveinnsamling ble gjort fra båt den 05. og Undersøkelsen ble gjennomført i henhold til NS9410:2016 av Kari-Elise Fredriksen fra Aqua Kompetanse AS. Akvaplan-niva AS har stått for akkrediterte analyser av prøvematerialet og akkreditert faglige vurderinger og fortolkninger (Vedlegg B). En oversikt over stasjonene og det faglige programmet for hver stasjon er gitt i Tabell 6. Tabell 6: Oversikt over stasjoner, plassering av stasjoner etter NS9410:2016 med koordinater, dybde ved prøvestasjon, avstand mellom prøvestasjon og anlegg, og målte parametere ved Sundsøy. Bio = kvantitativ opparbeiding av makrofaunaprøver; Geo = geologiske analyser av kornfordeling (pelitt); Kjemi = kjemiske analyser av TOC, TOM og TN; EK = elektrokjemiske målinger av ph og Eh; Cu = kobberanalyse; CTD = hydrografisk måling av salinitet, temperatur og oksygen. Stasjoner C1 C2 C3 C4 C5 Plassering etter NS9410 Parametere Koordinater Anleggssone Ytre sone Overgangssone Bio Geo Kjemi EK Cu N Ø Bio Geo Kjemi EK CTD N Ø Bio Geo Kjemi EK N Ø Bio Geo Kjemi EK Cu N Ø Bio Geo Kjemi EK Cu N Ø Dybde (m) Avstand til anlegg (m) Sundsøy er vurdert etter en C-undersøkelse i henhold til NS 9410:2016. Økende maksimal tillatt biomasse (MTB) gir økende antall prøvestasjoner, og med en MTB på 3900 tonn ved Sundsøy er veiledende antall prøvestasjoner 5, jamfør Tabell 7. Tabell 7: Veiledende antall prøvestasjoner som skal tas per anlegg ut fra MTB og veiledende avstand fra anlegg til ytre sone, stasjon C2. Gjengitt etter NS 9410:2016. MTB på lokaliteten (tonn) Veiledende avstand fra anlegg til C2 Veiledende antall prøvestasjoner til til Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Sundsøy ligger i Dønna kommune i Nordland fylke (Figur 1), i Stifjorden på nordøstsiden av øya Løkta. Havbunnen skråner mot ei renne i Stifjorden mot nordvest (Figur 2) som er ca. 230 meter på det dypeste, og dybden under anlegget varierer mellom 70 og 153 meter (Fredriksen, 2018) C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 7

8 Figur 1: Oversiktskart som viser anleggsplassering og undersøkelsesområdet. Målestokk vises i venstre hjørne, kartkilde i 1: Kilde: Fiskeridirektoratets karttjeneste. Vannstrømmen i spredningsdypet (50 meter) ved Sundsøy har en hovedkomponent mot øst, en sekundærkomponent mot vest og en mindre tertiærkomponent mot sør-sørøst (vannstrømmålinger utført av Tomma Laks AS). Strømhastighetene er vist i Tabell 8, og retningen spredningsstrømmen går mot er markert i Figur 2. Tabell 8: Strømmålinger ved Sundsøy. Målingene er utført med SD 6000 rotormåler (15, 50, og 100 meter: `N, `Ø; 5 meter: `N, `Ø). Overflate- og dimensjoneringsstrøm (5 og 15 m) og sprednings- og bunnstrømmen (50 og 100 m) er fra (Strømmålinger fra Sundsøy (a; b; c; d)). Dyp (m) Gjennomsnittshastighet Maksimalhastighet Signifikant maksimalhastighet (cm/s) (% mellom 0-1 cm/s) Nullstrøm (cm/s) (cm/s) 5 3,0 13,4 4,6 6,8 15 4,3 10,8 6,1 2,3 50 3,1 7, , ,5 10,6 3,4 6,5 Fremherskende strømretning i spredningsdypet og topografi ligger til grunn for stasjonsplasseringen. C1, anleggsstasjonen, ble plassert rett innenfor anleggsrammen på den sørlige langsiden av anlegget. C2 ble plassert 535 m nord-nordøst for anlegget, mens overgangsstasjonene C3 C5 ble plassert hhv. 200 m nordøst, 110 m nordvest og 220 m øst for anleggsrammen. Alle stasjoner er avmerket på kartet i Figur 2. Posisjonen for stasjonene leses av i Tabell 6, slik at seinere prøver kan legges til de samme koordinat som ved denne undersøkelsen. Pga. endringer i føringer for antall stasjoner og plassering i ny utgave av NS9410, C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 8

9 er det kun beholdt St. 1 og St. 2 fra forrige undersøkelse. Disse tilsvarer hhv. C1 og C2 ved dagens undersøkelse. Figur 2: Kartet viser anleggsplassering sammen med C-stasjoner og fortøyningsliner. Lilla pil viser orientering av kart, strømrose viser vanntransport (m3/m2/døgn) for hver 15 sektor på 46 meters dyp (spredningsdyp), og gult kryss markerer posisjon for strømmålingene i 2013 ( N, Ø; Strømmålinger fra Sundsøy (c)). Målestokk vises øverst i figuren. Kilde: Olex. Figur 3: Sjøkart som viser bunndata fra Sundsøy i 5,6 m oppløsning, anleggsplassering og fortøyningsliner sammen med prøvestasjoner fra forrige B-undersøkelse (Fredriksen, 2018) og C-undersøkelsens innerste stasjoner (grønne kryss; C1, C3, C4 og C5). Målestokk vises øverst i figuren. Kilde: Olex C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 9

10 1.2 Makrofauna og kjemisk/geologisk sedimentsammensetning Makrofauna (bunndyr) og sedimentprøver ble samlet inn ved hjelp av en 0.1 m² Van Veen-grabb, og på hver prøvestasjon ble det foretatt tre grabbhugg. Makrofaunaprøver tas ut av to av huggene, og ml geologi- og kjemiprøver tas ut av ett. For makrofauna ble sedimentet skylt over en 1 mm sikt, gjenværende innhold i sikt lagt på glass og tilsatt 4% formalin bufret med borax og iblandet bengalrose. Geologi- og kjemiprøvene fryses ned frem til analyse. Prøvene ble tatt i henhold til metodikk beskrevet i Norsk Standard NS:9410 av Aqua Kompetanse, og Akvaplan-niva AS har stått for akkrediterte analyser og tolkning av innsamlet materiale. For videre beskrivelse av metodikk og indekser for analyser av makrofauna, geologi og kjemi se rapport fra Akvaplan-niva AS i Vedlegg A Elektrokjemiske målinger ph (syre-baselikevekter) og E h (redokspotensial; reduksjons-oksidasjonslikevekter) ble målt i overflatesedimentet (ca. 1 cm ned) ved bruk av HQ40d multimeter og tilhørende ph- og redokselektroder (hhv. PHC201 og MTC101). Det ble også målt ph og E obs i overflatevannet ved lokaliteten. ph varierer vanligvis mellom 8,0 og 8,1 i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann, noe lavere i dypvann, og i anoksiske vannmasser og sedimenter kan ph være ned mot 7 (NS9410:2016). I atmosfærisk ekvilibrert overflatevann ligger E h på rundt 400 mv, mens anoksiske vannmasser og sedimenter vil ha E h ned mot -200 mv. E h (redokspotensial) bestemmes ut fra det observerte hvilepotensialet i prøven (målt verdi; E obs) og standardpotensialet til referanseelektroden (E ref; Tabell 9): E h = E obs + E ref Tabell 9: Standardpotensiale til referanseelektrode. Tilpasset fra MTC101 brukermanual (Hach Company, 2014). Temperatur ( C) Standardpotensiale i mv (Eref) 0,0 4, ,0 9, ,0 14, ,0 19, Hydrografi Hydrografi angår de kjemiske og fysiske havforholdene, slik som salinitet (saltinnhold), temperatur, sirkulasjon og løste gasser. Ekvilibrering med atmosfæren sørger for at overflatevannet i sjø holder en oksygenmetning på nært 100%, og gjerne overmettet (> 100%) på grunn av bølgebrytning, luftbobler og produksjon av oksygen gjennom fotosyntese. Under overflatevannet faller oksygeninnholdet som en følge av biologisk aktivitet, i hovedsak respirasjon fra bakterier som spiser organisk materiale som synker ned igjennom vannsøyla, så mengden løst gass varierer i tid og rom avhengig av biologisk aktivitet. Mengden oppløst oksygen i vann blir formidlet på to hovedmåter konsentrasjon i enten milligram eller milliliter, og metningsgrad i %. Oksygenkonsentrasjonen gir hvor mange mg/ml/mikromol oksygen som er løst i en liter av den aktuelle vannmassen. Metningsgraden gir forholdet mellom den aktuelle konsentrasjonen og den konsentrasjonen som ville blitt målt ved 100% metning, det vil si når konsentrasjonen oppløst oksygen er lik oksygenets løsbarhet. Videre er oksygenets løselighet avhengig av vannmassenes temperatur, salinitet og trykk. Med økende trykk øker løseligheten, og med økende temperatur og salinitet synker løseligheten. En vannmasse med høyere temperatur og salinitet vil derfor nå 100% metning ved lavere oksygenkonsentrasjon enn en vannmasse på samme dyp med lavere temperatur C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 10

11 og salinitet. Oksygenkonsentrasjonen i dypvann er viktig for den helhetlige tilstanden i et område, og klassifiseringen av oksygenet i slike vannmasser er gitt i Tabell 10. Tabell 10: Klassifisering av tilstand for oksygen i dypvannet ved salinitet over 20 (gjengitt etter Veileder 02:2013). Tilstandsklasser Parameter Veileder Måleenhet I Bakgrunn/ Svært god II God III Moderat/ Mindre god IV Dårlig V Svært dårlig Oksygen 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Dypvann Oksygenmetning* 97:03 % > <20 *Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 C. Vannets tetthet, masse per volumdel (kg/m3, eventuelt g/cm3), er i hovedsak avhengig av temperatur og salinitet. Tettheten kontrollerer vannkolonnens vertikale struktur, med tettere vannmasser dypere i vannkolonnen. Ved å øke saliniteten og senke temperaturen øker tettheten, og ved å senke saliniteten og øke temperaturen minsker tettheten. Hvis en vannprofil viser at tettheten endres raskt med økende dybde har man en pyknoklin et delingslag mellom to vannlag som har ulik tetthet, enten på grunn av forskjell i temperatur eller salinitet (hhv. termoklin og haloklin), eller en kombinasjon av de to. Det ble utført målinger av salinitet, temperatur og oksygen ved dypeste prøvestasjon (C2, nord-nordøst for lokaliteten; Figur 2) av Aqua Kompetanse AS. Målingene ble utført med en CTD av typen SAIV SD204 påmontert en optisk sensor av typen Rinko III. Instrumentet målte annethvert sekund ned og opp igjennom vannsøylen. Registrerte data ble bearbeidet ved bruk av SAIV AS eget dataprogram for instrumentet, MiniSoft SD200W og figurer er fremstilt i samme program. Data presentert i figurer er hentet fra overflaten og ned til bunnen (down-cast). All rådata er lagret hos Aqua Kompetanse AS. 1.3 Undersøkelsesfrekvens I følge NS 9410:2016 er det satt forskjellige frekvenser for prøvestasjon C2 og overgangssonestasjonene (C3, C4, osv.) (Tabell 11). Hvis frekvensene på C2 og overgangssonestasjonene ikke er like skal lokaliteten bli undersøkt etter den tilstandsklassen som gir hyppigst undersøkelsesfrekvens. Miljøtilstanden til anleggssonestasjon C1 inngår ikke i fastsettingen av undersøkelsesfrekvens, men får en egen vurdering etter resultatene fra makrofauna-undersøkelsen. Ved første produksjonssyklus skal det tas C-undersøkelse uavhengig av forundersøkelsens resultat på C-undersøkelsen. Tabell 11: Undersøkelsesfrekvens ved ulike tilstandsklasser for hver av stasjonsklassene. Gjengitt etter NS9410:2016. Stasjon Tilstandsklasse Hver annen Hver tredje produksjonssyklus produksjonssyklus C2 Svært god eller god X Samlet for C3, C4, osv. Moderat X Svært god eller god X C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 11

12 2. Resultat 2.1 Makrofauna og kjemiske analyser For fullstendig rapport på resultatene fra analysene av makrofauna og geologi/kjemi, se rapport fra Akvaplanniva i Vedlegg A. 2.2 Elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer Det ble målt gode ph- og Eh-verdier i alle undersøkte sediment. Tabell 12 viser ph, observert hvilepotensiale (målt verdi; E obs) og redokspotensiale (E h) basert på E obs og E ref ved alle stasjonene, og Tabell 13 viser resultater fra elektrokjemiske målinger i overflatevannet, buffertemperatur, sedimenttemperatur og standardpotensiale (E ref) basert på sedimenttemperatur (jamfør Tabell 9). Tabell 12: Resultater fra elektrokjemiske målinger av ph og Eh ved Sundsøy. Eobs = observert hvilepotensial i prøven (målt verdi); Eh = redokspotensial, bestemt ut fra Eobs og Eref (Eh = Eobs + Eref). C1 C2 C3 C4 C5 ph 7,51 7,67 7,59 7,70 7,51 Eobs (mv) Eh (Eobs + Eref) Tabell 13: Resultater fra elektrokjemiske målinger av ph og Eobs i overflatevannet, buffertemperatur, sedimenttemperatur og standardpotensiale (Eref) basert på sedimenttemperatur ved Sundsøy Eh i sjø er ikke kalkulert. Buffertemperatur: 12 C ph sjø: 7,73 Sjøtemperatur: 12,7 C Eobs sjø: 411 Sedimenttemperatur: 11,6 C Eref sediment: 217 Det ble verken registrert lukt eller misfarging ved noen av stasjonene og på alle stasjonene besto sedimentet av leire, med innslag av sand ved C1, og geologiske analyser utført av Akvplan-niva viste pelittandeler (kornfordeling, % < 0,063µmm) mellom 17 og 49% (se rapport fra Akvaplan-niva i Vedlegg A). Alle grabbene var fulle (fyllingsgrad > ¾), men det ble ikke registrert overfylling ved noen av stasjonene. 2.3 Hydrografi Saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og ned til bunnen (down-cast) i dypområdet ved lokaliteten (C2; Figur 3). Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i Figur 5 og C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 12

13 6,0 7,0 8,0 6,6 6,8 7,0 7,2 9,0 10,0 11,0 0 db 9,0 12,0 7,4 10,0 7,6 13,0 7,8 14,0 11,0 12,0 8,0 8,2 15,0 16,0 13,0 8,4 17,0 14,0 8,6 18,0 15,0 16,0 17,0 18,0 19,0 8,8 9,0 9,2 9,4 9,6 9,8 10,0 19,0 20,0 21,0 22,0 23,0 24,0 20,0 25,0 10,2 26,0 21,0 10,4 22,0 10,6 10,8 27,0 28,0 23,0 11,0 29,0 24,0 11,2 30,0 11,4 25,0 31,0 26,0 27,0 28,0 Density 11,6 11,8 12,0 12,2 Temp 32,0 33,0 34,0 Sal Down-cast selected Figur 5: Sjøtemperatur ( C ; rød), salinitet (grønn) og tetthet (-1000 kg/m 3 ) fra overflaten og ned til bunnen (downcast) på 164 meters dyp ved stasjon C2 den Vannsøyla ved Sundsøy på undersøkelsestidspunktet var karakterisert av en termoklin på omtrent 40 m dyp, der temperaturen sank raskt. I bunnvannet lå temperaturen på om lag 6,6 C, mot ca. 12 C i overflatevannet. Saliniteten øker nedover i vannsøyla, og i bunnvannet lå saliniteten på ca. 34,6. 72,0 0 db 5,1 73,0 74,0 5,2 75,0 5,3 76,0 5,4 77,0 5,5 78,0 79,0 5,6 80,0 5,7 81,0 5,8 82,0 5,9 83,0 84,0 6,0 85,0 6,1 86,0 6,2 87,0 6,3 88,0 89,0 6,4 90,0 6,5 91,0 6,6 92,0 6,7 93,0 94,0 6,8 95,0 6,9 96,0 7,0 97,0 OpOx % 7,1 ml/l Down-cast selected Figur 6: Oksygenmetning (%; rød) og oksygenkonsentrasjon (mg/l; grønn) fra overflaten og ned til bunnen (down-cast) på 164 meters dyp ved stasjon C2 den C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 13

14 Det var gode oksygenforhold i hele vannsøyla ved Sundsøy på undersøkelsestidspunktet. Nivået av oksygen sank noe med økende dyp, men i bunnvannet lå metningen fortsatt over 80%. Konsentrasjonen av oksygen lå på 5,8 mg O 2/l i bunnvannet, noe som svarer til tilstand I «Svært god» etter klassifiseringen for oksygen i dypvann, gjengitt i Tabell Bilder av sediment Figur 4: Bilde av sedimentet ved C1. Sedimentet besto av leire og sand, og hadde en pelittandel på 49% (se Akvaplanniva rapport i Vedlegg A). Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 5: Bilde av sedimentet ved C2. Sedimentet besto av leire, og hadde en pelittandel på 17% (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg A). Foto: Aqua Kompetanse AS C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 14

15 Figur 6: Bilde av sedimentet ved C3. Sedimentet besto av leire, og hadde en pelittandel på 22% (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg A). Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 7: Bilde av sedimentet ved C4. Sedimentet besto av leire, og hadde en pelittandel på 29% (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg A). Foto: Aqua Kompetanse AS C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 15

16 Figur 8: Bilde av sedimentet ved C5. Sedimentet besto av leire, og hadde en pelittandel på 25% (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg A). Foto: Aqua Kompetanse AS C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 16

17 3. Oppsummering De fleste faunaindeksene ved C1 viste økologisk tilstandsklasse V svært dårlig og det var den forurensningstolerante børstemarken Capitella capitata som dominerte med 95% av individmengden. Dette resulterte i Miljøtilstand 3 etter NS9410 klassifisering av miljøtilstand i anleggssonen. Ved både den ytre sonen og i overgangssonen viste derimot de fleste faunaindeksene økologisk tilstandsklasse II god. Her var den tolerante børstemarken Paramphinome jeffreysii mest tallrik med mellom 24 og 31% av individmengden. TOM- og TN-nivåene var lave i alle undersøkte sediment, mens nivået av TOC var forhøyet ved C1 og lave ved de øvrige stasjonene. C/N-forholdet var også forhøyet ved C1, mens det var naturlig lavt ved de andre stasjonene. Kobbernivået var lett forhøyet i anleggssonen (C1). Det ble målt gode ph- og Eh-verdier ved samtlige stasjoner, og sedimentet bestod hovedsakelig av leire (med innslag av sand ved C1). Den hydrografiske undersøkelsen viste gode oksygenforhold i hele vannsøyla ved Sundsøy på undersøkelsestidspunktet, og oksygen i dypvannet ble klassifisert til beste tilstand. Forrige C-undersøkelse ved Sundsøy ble utført i 2015, og det ble tatt 3 stasjoner. To av disse, St.1 og St.2 ble tatt ved samme plassering som hhv. C1 og C2 i foreliggende undersøkelse, og resultatene fra disse stasjonene kan derfor sammenlignes. I anleggssonen, C1, har den økologiske tilstanden blitt forverret fra tilstandsklasse IV til V og nivået av organisk karbon (TOC) fra tilstandsklasse III til V. Forrige B-undersøkelse ved maks belastning (Fredriksen, 2018) ga tilstand 1 for Sundsøy, hvor de fleste stasjonene fikk tilstand 1 eller 2. I den ytre delen av overgangssonen, ved C2, er den økologiske tilstanden og tilstanden for organisk karbon uforandret siden Det kan derfor se ut til at produksjonsbelastningen på resipienten er begrenset til anleggssonen ved Sundsøy. Både den ytre sonen, C2, og overgangssonen (C3-5) fikk økologisk tilstandsklasse II god. Undersøkelsesfrekvensen videre skal derfor være mellom hver tredje produksjonssyklus (jamfør Tabell 11) C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 17

18 4. Referanser Fredriksen, K. E. (2018) B-undersøkelse ved Sundsøy i Dønna kommune, september Aqua Kompetanse AS, rapportnummer B. Hach Company (2014) User Manual gel filled ORP/Redox Probe: Model MTC10101, MTC10103, MTC10105, MTC10110, MTC10115 or MTC doc Edition 4. Molvær, J. et al. (1997) Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT-veiledning nr. 97:03. Ness, J. P. (2015) C-undersøkelse lokalitet Sundsøy Februar Rapport levert av LetSea AS. Norsk Standard (2004). Vannundersøkelse. Prøvetaking. Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (ISO 5667:2004). Standard Norge. NS-EN ISO : Norsk Standard (2013) Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO : 2014). Standard Norge. NS-EN ISO 16665:2013. Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410:2016. Strømmålinger fra Sundsøy (a). Dybde: 5 m. Februar Rapport mottatt fra Nova Sea AS. Strømmålinger fra Sundsøy (b). Dybde: 15m. Februar Rapport mottatt fra Nova Sea AS. Strømmålinger fra Sundsøy (c). Dybde: 50 m. Februar Rapport mottatt fra Nova Sea AS. Strømmålinger fra Sundsøy (d). Dybde: 100 m. Februar Rapport mottatt fra Nova Sea AS. Veileder 02:2013 (2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem i henhold til vannforskriften. Revidert Vannportalen.no Veileder TA 2229/2207 (2007) Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann - Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Statens forurensningstilsyn C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 18

19 Vedlegg A Akvaplan-niva rapport Aqua Kompetanse AS ASC-C undersøkelse Sundsøy, Bløtbunn Akvaplan-niva AS Rapport: C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 19

20 C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 20

21 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Aqua Kompetanse. ASC-C undersøkelse Sundsøy, Bløtbunn. Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 12 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Aqua Kompetanse AS Flatanger Oppdragsg. referanse / Client s reference Kristine Brokke Sammendrag / Summary Det er gjennomført en ASC-C undersøkelse ved lokaliteten Sundsøy. Foreliggende delrapport presenterer resultatene fra bløtbunnundersøkelsen og inkluderer økologisk tilstandsklassifisering av bløtbunnsamfunn, samt geokjemiske analyser og klassifisering av sedimenter. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Roger Velvin Hans-Petter Mannvik 2018 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 21

22 C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 22

23 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD MATERIALE OG METODE Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr Geokjemiske analyser Total organisk materiale (TOM) Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Metallanalyse - kobber (Cu) Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Kvantitative bunndyrsanalyser RESULTATER Geokjemiske analyser TOC, TOM, TN, C/N og kornfordeling Kobber i sedimentene Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser SAMMENFATTENDE VURDERINGER Sammenfatning og konklusjon Sammenfatning Konklusjon og miljøutvikling REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analysebeviser ASC-C undersøkelse Sundsøy, Akvaplan-niva AS Rapport nr C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 23

24 Forord Akvaplan-niva har gjennomført geokjemiske analyser og karakterisering av bløtbunnsamfunnene ved lokaliteten Sundsøy. Oppdragsgiver har vært Aqua Kompetanse AS. Resultatene inngår i selskapets rapportering fra en ASC-C undersøkelse ved lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Roger Velvin Akvaplan-niva Prosjektleder (Akvaplan-niva). Identifisering bunndyr (Varia). Rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Thomas Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Kristine H Sperre Akvaplan-niva Koordinering av bunndyrsortering. Ingar H. Wasbotten Akvaplan-niva Koordinering av geokjemiske analyser. Aqua Kompetanse har gjennomført alle feltinnsamlingene. Akkreditert virksomhet: Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS med ALS Laboratory Group (Tsjekkia) som underleverandør. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for feltinnsamlinger av sediment og fauna, analyser av TOC, TOM, TN, kornstørrelse, makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av kobber. Tromsø, Prosjektansvarlig ved Akvaplan-niva Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 24

25 C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 25

26 C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 26

27 C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 27

28 C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 28

29 Antall individer varierte fra 1482 (C2) til (C1/AZE1) og antall arter fra 8 (AZE2) til 113 (C5). På C1/AZE1 og AZE2 viste de fleste indeksene, inklusiv neqr, økologisk tilstandsklasse V "Svært dårlig". På de øvrige fem stasjonene lå neqr i tilstandsklasse II "God". En samlet klassifisering for stasjonene C3, C4 og C5 i overgangssonen ga tilstandsklasse II. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Individfordelingen var ujevn på C1/AZE1 og AZE2 med indekser på hhv. 0,12 og 0,18. På de øvrige stasjonene var fordelingen jevnere med med indekser mellom 0,51 og 0,78. Tabell 5. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2, H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Sundsøy Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013. St. Individer Ant arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J C1/AZE ,36 3,0 0,26 5,90 7,23 0,178 1,67 5,900 0,12 AZE ,50 3,1 0,25 3,42 7,41 0,139 1,09 5,819 0,18 C ,30 29,0 0,75 10,15 22,94 0,752 0,77 2,210 0,72 C3/ASC ,23 28,7 0,73 10,64 21,61 0,740 0,93 2,731 0,67 C4/ASC ,11 18,1 0,65 8,97 19,34 0,633 1,09 3,368 0,51 C ,82 25,8 0,72 9,87 21,15 0,710 0,95 2,913 0,59 Ref ,87 32,7 0,79 10,63 24,01 0,798 0,85 1,813 0,78 Samlet klassifisering for overgangssonen (C1, C2 og Cref er ikke med) C3, C4, C ,72 24,2 0,70 9,82 20,80 0,694 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig ASC vurdering av bunndyrsamfunnet på C1/AZE1 og AZE2 innenfor AZE Under er det gjort en vurdering av hvorvidt bløtbunnsamfunnene på stasjonene innenfor AZE oppfylte følgende krav fra ASC-standarden: "2 highly abundant* taxa that are not pollution indicator species" *Highly abundant: Greater than 100 organisms per square meter (or equally high to reference site (S) if abundance is lower than this level) I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i økologiske grupper basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Forurensingsindikatorer (pollution indicator species) er klassifisert i økologisk gruppe V. Resultatet er vist i Tabell 6. På begge stasjonene innenfor AZE ble det funnet tre arter med mer enn 100 individer per m 2. En av disse var forurensningsindikatorer (Capitella capitata). Følgelig ble ASC kravet innfridd. ASC-C undersøkelse Sundsøy, Akvaplan-niva AS Rapport nr C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 29

30 Tabell 6. Taksa med flere enn 100 individer per m 2 på stasjonene C1/AZE1 og AZE2 innenforaze, Sundsøy Stasjon Taksa Antall per 0,2 m 2 Antall per m 2 NSI Økologisk gruppe* C1/AZE1 Capitella capitata V Thyasira sarsii IV Thyasiridae indet ik AZE2 Capitella capitata V Thyasira sarsii IV Thyasiridae indet ik *Økologiske grupper: I = sensitive arter. II = nøytrale arter. III = tolerante arter. IV = opportunistiske arter. V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, Ik = ikke kjent økologisk gruppe NS 9410 Vurdering av bunndyrsamfunnet på C stasjonen i anleggssonen (C1/AZE1). I følge NS 9410:2016 kan klassifisering av miljøtilstanden i anleggssonen baseres på antallet arter vurdert mot dominansforhold i bunndyrsamfunnet. Tabell 7 viser antall arter, kumulativ prosent for dominerende taksa og klassifisering av miljøtilstanden for bløtbunnsamfunnet på stasjon C1/AZE1. Data for antall arter og dominerende taksa er hentet fra Tabell 5 og Tabell 8. Bløtbunnsamfunnet ble klassifisert til miljøtilstand 3 "Dårlig". Kriteriet for miljøtilstand 2 er tilstedeværelse 5-19 arter, hvorav ingen utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. Forurensningsindikatoren Capitella capitata utgjorde 95 % av individmengden, og bløtbunnsamfunnet ned-klassifiseres dermed til tilstand 3. Tabell 7. NS 9410:2016 Klassifisering av miljøtilstand i bløtbunnsamfunnet i anleggssonen C1/AZE1, Sundsøy, Stasjon Lokalitet Ant. arter Dominerende taksa - % Miljøtilstand - NS 9410 C1/AZE1 Sundsøy 14 Capitella capitata 95 % 3 Dårlig Geometriske klasser Figur 1 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Kurven for C1/AZE1 hadde utpreget lavt startpunkt og strakk seg lengst ut mot høyere klasser. Kurveforløpet indikerte faunaforstyrrelse. De andre kurvene hadde naturlig høye startpunkter og strakk seg varierende grad ut mot høyere klasser. Kurveforløpene ga ingen entydige indikasjoner på faunaforstyrrelser. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 30

31 1 2, Ant. arter Ant. ind. Stasjon Figur 1. Bløtbunnfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bløtbunnstasjonene ved Sundsøy, 2018 (pr. 0,2 m 2 ) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 2. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Clusterplottet viser at C2, C3/ASC1, C4/ASC2 og C5 var mer enn 56 % lik hverandre i faunasammensetning. C1/AZE1 var bare 10 % lik de øvrige stasjonene. Figur 2. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnfaunaen ved Sundsøy, Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp-ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 8. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). På C1/AZE1 og AZE2 dominerte forurensningsindikatoren Capitella capitata (børstemark), etterfulgt av en den opportunistiske muslingen Thyasira sarsii. Disse to utgjorde til sammen hhv. 98 og 99 % av individmengden på stasjonene. På de øvrige stasjonene var den tolerante børstemarken Paramphinome jeffreysii mest tallrik, med mellom 14 og 31 % av individene. På disse stasjonene var det ellers forekomster av ASC-C undersøkelse Sundsøy, Akvaplan-niva AS Rapport nr C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 31

32 opportunister. På C4/ASC2 ble det også registrert en forekomst av forurensningsindikatoren C. capitata blant topp-ti, men ikke på de fire andre stasjonene. Det ble funnet mange sensitive arter på C2 og Ref. Tabell 8. Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Sundsøy, C1/AZE1 Ant. Kum. EG AZE2 Ant. Kum. EG Capitella capitata % V Capitella capitata % V Thyasira sarsii % IV Thyasira sarsii % IV Thyasiridae indet % ik Thyasiridae indet % ik Paramphinome jeffreysii % III Prionospio plumosa % ik Mytilus edulis % IV Chaetozone setosa % IV Scolelepis vulgaris % ik Crustacea indet. juv % ik Lacuna vincta % ik Gammaridea indet % ik Chaetozone sp % III Mytilus edulis % IV Cuspidaria sp % ik Scolelepis vulgaris % ik Nereidae indet % C2 Ant. Kum. EG C3/ASC1 Ant. Kum. EG Paramphinome jeffreysii % III Paramphinome jeffreysii % III Heteromastus filiformis % IV Heteromastus filiformis % IV Abra nitida % III Abra nitida % III Pseudopolydora paucibranchiata % IV Pseudopolydora paucibranchiata % IV Eclysippe vanelli % I Thyasira equalis % III Thyasira equalis % III Thyasira sarsii % IV Kelliella miliaris % III Onchnesoma steenstrupii % I Streblosoma intestinale % I Diplocirrus glaucus % II Parvicardium minimum % I Chirimia biceps % II Onchnesoma steenstrupii % I Labidoplax buskii % II C4/ASC2 Ant. Kum. EG C5 Ant. Kum. EG Paramphinome jeffreysii % III Paramphinome jeffreysii % III Heteromastus filiformis % IV Abra nitida % III Thyasira sarsii % IV Heteromastus filiformis % IV Abra nitida % III Thyasira sarsii % IV Capitella capitata % V Pseudopolydora paucibranchiata % IV Prionospio cirrifera % III Thyasira equalis % III Thyasiridae indet % ik Melinna elisabethae % II Pholoe assimilis % III Mendicula ferruginosa % ik Caudofoveata indet % II Yoldiella lucida % II Thyasira equalis % III Diplocirrus glaucus % II Ref Ant. Kum. EG Paramphinome jeffreysii % III Heteromastus filiformis % IV Thyasira equalis % III Abra nitida % III Mendicula ferruginosa % ik Eclysippe vanelli % I Onchnesoma steenstrupii % I Streblosoma intestinale % I Kelliella miliaris % III Pseudopolydora paucibranchiata % IV *Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter. EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, Ik = ikke kjent gruppe. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 32

33 C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 33

34 4 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B og Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Direktoratgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02:2013 (rev. 2015). 263 s. ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macro fauna. Miljødirektoratet, Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. M-608/ s. NS 9410:2016. Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rygg, B. og K. Norling, Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macro invertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. Velvin, R., Helgeland Havbruksstasjon. Bløtbunnundersøkelse ved lokaliteten Sundsøy, Akvaplanniva rapport s + Vedlegg. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 34

35 C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 35

36 C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 36

37 individtettheter av tolerante arter tyder på påvirkning av organisk belastning vanlig nær renseanlegg og matfiskanlegg. DI signaliserer også dette. Indeksen beregnes ved: DI = abs [log10(n 0,1m2 ) 2,05] Hvor abs står for tallverdi, altså at negative verdier gjøres positive, N 0,1m 2 antall individer pr. 0,1 m 2. Normaliser t EQR (neqr) Observert indeksverdi omregnes til neqr (normalised ecological quality ratio): neqr = (Indeksverdi Klassens nedre indeksverdi)/(klassens øvre indeksverdi Klassens nedre indeksverdi)*0,2 + Klassens neqr basisverdi Klassens neqr basisverdi er den samme for alle indekser og er satt til: Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (I) = 0,8 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (II) = 0,6 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (III) = 0,4 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (IV) = 0,2 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (V) = 0,0 Klasseintervallet er 0,2 for alle klassene. neqr gir altså en tallverdi på en skala fra 0 til 1. Tallverdien viser ikke bare statusklassen, men også hvor lavt eller høyt i klassen tilstanden ligger fordi verdiene følger en kontinuerlig skala. F. eks. viser verdien 0,75 at tilstanden ligger tre firedeler opp i tilstand God (God = 0,6 0,8). neqr muliggjør en harmonisert sammenligning av forsmåellige indekser, både innenfor samme kvalitetselement og mellom ulike kvalitetselement. Refer anser : Bray, R.T. & J.T. Curtis, An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: Hurlbert, S.N The non-concept of the species diversity: A critique and alternative parameters. Ecology 52: Pielou, E. C Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10, Rygg, B Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO p. Shannon, C.E. & W. Weaver, The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s. ASC-C undersøkelse Sundsøy, Akvaplan-niva AS Rapport nr C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 37

38 Statistikk resultater Sundsøy, 2018: Antall arter og individer per stasjon st.nr. tot. AZE2 C1 C2 C3 C4 C5 Ref no. ind no. spe Bunndyrindekser per replikat st.nr. tot. AZE2_01 AZE2_02 C1_01 C1_02 C2_01 C2_02 C3_01 C3_02 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 0,1 0,9 0,3 0,4 4,1 4,5 4,1 4,4 Pielou 0,06 0,29 0,10 0,13 0,72 0,71 0,65 0,68 ES SN 0,66 1,13 0,96 1,03 2,19 2,26 2,28 2,29 ISI ,86 3,97 6,12 5,67 9,86 10,43 10,53 10,75 AMBI 5,968 5,669 5,9 5,899 2,293 2,126 2,829 2,633 NQI1 0,20 0,30 0,26 0,27 0,74 0,76 0,72 0,73 NSI 7,1 7,8 7,2 7,2 22,4 23,5 21,3 21,9 DI 1,494 0,694 1,735 1,612 0,569 0,978 0,887 0,970 st.nr. C4_01 C4_02 C5_01 C5_02 Ref_01 Ref_02 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 2,9 3,3 3,8 3,9 4,9 4,9 Pielou 0,47 0,55 0,58 0,61 0,80 0,76 ES SN 2,14 2,13 2,30 2,33 2,26 2,32 ISI ,84 9,11 9,77 9,96 10,54 10,71 AMBI 3,219 3,517 2,86 2,965 1,706 1,919 NQI1 0,67 0,64 0,72 0,72 0,79 0,79 NSI 19,9 18,8 21,1 21,2 24,2 23,8 DI 1,123 1,055 1,078 0,822 0,771 0,930 Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon st.nr. AZE2 C1 C2 C3 C4 C5 Ref Shannon-Wiener: 0,50 0,36 4,30 4,23 3,11 3,82 4,87 Pielou 0,18 0,12 0,72 0,67 0,51 0,59 0,78 ES100 3,1 3,0 29,0 28,7 18,1 25,8 32,7 SN 0,89 1,00 2,22 2,29 2,14 2,31 2,29 ISI ,42 5,90 10,15 10,64 8,97 9,87 10,63 AMBI 5,819 5,900 2,210 2,731 3,368 2,913 1,813 NQI1 0,25 0,26 0,75 0,73 0,65 0,72 0,79 NSI 7,41 7,23 22,94 21,61 19,34 21,15 24,01 DI 1,09 1,67 0,77 0,93 1,09 0,95 0,85 Tilstandsklasse neqr *) 0,139 0,178 0,752 0,740 0,633 0,710 0,798 *) Tilstandsklassen neqr er beregnet uten DI EQR verdi = 0,999 er brukt når fauna indeks verdien er større enn maks indeks verdi i EQR formel. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 38

39 Geometriske klasser int. AZE2 C1 C2 C3 C4 C5 Ref , ASC-C undersøkelse Sundsøy, Akvaplan-niva AS Rapport nr C SUNDSØY AQUA KOMPETANSE AS 39