C-forundersøkelse ved Håvær i Rødøy kommune, juni 2017

Transkript

1 2017 C-forundersøkelse ved Håvær i Rødøy kommune, juni 2017 Marine Harvest ASA Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS C HÅVÆR

2 Aqua Kompetanse AS Storlavika Flatanger Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org. Nr.: Rapportens tittel: C-forundersøkelse ved Håvær i Rødøy kommune, juni 2017 Feltdato: Toktleder: Nasir Elshaikh Rapportdato: Rapportnummer: C Antall sider uten vedlegg: 13 Antall sider totalt: 62 Oppdragsgiver: Marine Harvest ASA region nord Kontaktperson: Jonathan Vaz Driftsleder: Ny lokalitet Lokalitet: Håvær Lokalitetsnummer: Ny lokalitet Koordinater: 66 o N, 12 o Ø Kommune: Rødøy Fylke: Nordland MTB tillatelse: Ny lokalitet Bakgrunn for undersøkelse: Ny lokalitet Sammendrag Antall merder og omkrets: Ny lokalitet Aqua Kompetanse AS har gjennomført en akkreditert C-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016. Akvaplan-niva har utført akkreditert opparbeiding og akkrediterte og uakkrediterte analyser av prøvematerialet. ALS Laboratory Group har utført akkrediterte kobberanalyser. Denne undersøkelsen ble utført som en forundersøkelse, og sier noe om miljøtilstanden i nærområdet til oppdrettslokaliteten før anlegget startet sin produksjon. Faunaundersøkelsen viste tilstandsklasse (TK) I for alle undersøkte bløtbunnsamfunn. En samlet tilstandsklassifisering for overgangsstasjonene «Hå3», «Hå4», «Hå5» og «Hå6» viste TK I klassifiseringen ga miljøtilstand 1 til anleggssonestasjonen «Hå1». Det ble registrert flest nøytrale og sensitive arter blant de ti mest dominerende taksa. Den kjemiske undersøkelsen viste et forhøyet nivå av TOC ved «Hå3», «Hå4» og «Hå6» og fikk TK III, og lett forhøyet nivå ved «Hå1», «Hå2». «Hå5» og «Hå ref» og fikk TK II. Nivået av TOM og TN var lavt på alle stasjonene, og C/N-forholdet lå mellom 6,9 og 14,2. Nivået av kobber ved «Hå1» var lavt og havnet i TK I. Sedimentet ble karakterisert som grovt til moderat grovkornet på alle stasjonene. De elektrokjemiske målingene og sensoriske registreringene var gode. Den hydrografiske undersøkelsen viste små endringer i temperatur, salinitet og tetthet fra overflatevannet og ned til bunnvannet, og oksygenkonsentrasjon på bunnvannet var 5,05 ml/l (tilstand I). Da denne undersøkelsen er en forundersøkelse skal ny C-undersøkelse tas etter første produksjonssyklus. Emneord: miljøanalyse; sediment; C- undersøkelse; forundersøkelse; prøvetaking; tilstand; overvåkning ID Rapporten er tilgjengelig ved forespørsel Rapportansvarlig: Kvalitetssikrer: Aina Alice Olsen Marthe Austad 2017 Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS C HÅVÆR AQUA KOMPETANSE AS 1

3 Forord Aqua Kompetanse AS har gjennomført akkreditert feltarbeid for å innhente prøvemateriale for oppdragsgiver Marine Harvest ASA region nord. Akkrediterte analyser av dette prøvematerialet er utført av Akvaplan-niva AS for TOM, TOC, N-Kjeldahl, kornstørrelse og makrofauna, og av ALS Laboratory Group for kobberanalyser (Vedlegg B). Det er Akvaplan-niva som står for faglig vurdering og fortolkning i sin rapport, og av analysene av det materialet Aqua Kompetanse har samlet inn. Denne rapporten sammenfatter analyserapportene fra underleverandør sammen med hydrografiske, elektrokjemiske og sensoriske vurderinger gjort av Aqua Kompetanse. Innhenting av prøvemateriale er gjort i henhold til NS 9410:2016, og standarder og veiledere som er benyttet i denne undersøkelsen er listet i Tabell 1. Tabell 1: Standarder og veiledere benyttet for denne undersøkelsen. Standard/Veileder Tittel Bruksområde NS 9410: 2016 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg Stasjonsplassering, prøvetakning, rapport Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann Klassifiseringstabeller til analyser NS-EN ISO 16665: 2013 Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna Prøvetaking NS-EN ISI 5667: 2004 Veileder 97:03 Veileder TA 2229:2007 Vannundersøkelse Prøvetaking- Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Prøvetaking Klassifisering av N-TOC Klassifisering av kobber Denne undersøkelsen ble utført som en forundersøkelse og vil si noe om miljøtilstanden i nærområdet til oppdrettslokaliteten før anlegget startet sin produksjon. Undersøkelsen skal gi en tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene, og vise trender i utviklingen av miljøforholdene ved at det opprettes faste prøvetakingsstasjoner. Resultatene fra undersøkelsen vil være med på å vise påvirkningstrenden ved lokaliteten over tid. Aqua Kompetanse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC C HÅVÆR AQUA KOMPETANSE AS 2

4 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Materiale og metode Utstyr og metode Makrofauna og kjemisk/geologisk sedimentsammensetning Elektrokjemiske målinger Hydrografi Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Vannstrøm Stasjonsplassering Kartbilder: Stasjonsplassering og anleggslokalisering... 8 Resultat Makrofauna og kjemiske analyser Elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer Hydrografi Oppsummering Referanser Vedlegg A Bilder av sediment Vedlegg B Akvaplan-niva rapport C HÅVÆR AQUA KOMPETANSE AS 3

5 *Fauna Fauna tilstandsklasse (Veileder: 02:2013) Tabell 2: Hovedresultater fra C-undersøkelsen. Aqua Kompetanse AS har stått for akkreditert prøveuttak, samt oksygenog ph/eh-målinger. Akvaplan-niva AS (APN) har utført akkreditert analyse av makrofauna, TOC, TOM og pelitt, samt uakkreditert analyse av N-TOC, TN og C/N. Deres underleverandør ALS Laboratory Group har utført akkreditert analyse av kobber. Se Vedlegg B for rapport med tegnforklaring. Stasjoner Parameter Hå1 (Anleggssone) Hå2 (Ytre sone) Hå3 (Overgangssone) Hå4 (Overgangssone) Hå5 (Overgangssone) Hå6 (Overgangssone) Hå Ref (Referansestasjon) Kjemi: ph/eh (mv) 7,88/100 7,62/181 7,83/200 7,73/190 ikke registrert 7,58/136 7,71/153 Oksygen: Målt verdi (ml) og O 2, tilstandsklasse Antall arter (S) Antall ind. (N) NQI1 0,82 0,78 0,83 0,82 0,85 0,83 0,82 Shann.Wien. (H`) Hurl.ind. (ES n=100) 5,05 TK I 4,94 5,19 5,52 5,36 5,42 5,10 5,42 39,3 43,3 45,2 43,5 46,8 40,4 45,6 AMBI 1,578 2,326 1,803 2,037 1,562 1,673 1,966 ISI 12,02 10,74 11,01 10,18 11,91 10,44 10,68 NSI 25,19 25,51 26,03 24,50 25,08 26,27 25,57 **SFT 97:03 Tot. nitrogen Tot. Org. materiale Forhold Pelitt neqr 0,851 0,849 0,890 0,851 0,905 0,852 0,874 J, Jevnhet (0-1) 0,90 0,87 0,85 0,81 0,85 0,82 0,85 DI 0,20 0,25 0,54 0,66 0,40 0,46 0,43 Miljøtilstand: N-TOC (mg/g) og N-TOC, tilstandsklasse TN (mg/g): Kommentar: TOM (%): Kommentar: C/N: Kommentar: 1 (meget god) 20,5 TK II 0,5 (Lav) 3,1 (Lav) 22,9 TK II 0,5 (Lav) 3,2 (Lav) 30,2 TK III 1,1 (Lav) 3,9 (Lav) 29,6 TK III 1,5 (Lav) 4,9 (Lav) 25,3 TK II 0,8 (Lav) 3,0 (Lav) 27,3 TK III 1,1 (Lav) 3,3 (Lav) 9,8 14,2 12,9 9,9 12,1 11,3 6,9 Pelittandel (%) ,4 TK II 1,3 (Lav) 4,2 (Lav) ***Veileder 2229:2007 **** 02:2013 Cu (mg/kg) og Cu, tilstandsklasse Økologisk tilstand: 3,58 TK I TK I TK I TK I TK I TK I TK I TK I *Faunaklassifiseringer er gjort av APN etter veileder 02:2013, og miljøtilstand på C1 er beregnet av APN etter NS 9410:2016. **Klassifisering etter organisk innhold er gjort av APN etter SFT 97:03. ***Kobberklassifisering er gjort av APN etter veileder 2229:2007. ****Økologisk tilstandsklassifisering er beregnet av APN etter veileder 02:2013. Tabell 3: Tabell som viser fargekoder for de ulike tilstandsklassifiseringene vist i Tabell 2, hvor tilstand I er best. Etter Veileder 02:2013. I II III IV V C HÅVÆR AQUA KOMPETANSE AS 4

6 Materiale og metode 1.1 Utstyr og metode Akkreditert prøveinnsamling ble gjort fra Nautilus Ocean (eid av Seløy undervannsservice AS) den 08.juni Undersøkelsen ble gjennomført i henhold til NS 9410:2016 av Nasir Elshaikh fra Aqua Kompetanse AS Makrofauna og kjemisk/geologisk sedimentsammensetning Makrofauna (bunndyr) og sedimentprøver ble samlet inn ved hjelp av en 0.1 m² Van Veen-grabb, og på hver prøvestasjon ble det foretatt tre grabbhugg. Makrofaunaprøver tas ut av to av huggene, og ml geologi- og kjemiprøver tas ut av ett. For makrofauna ble sedimentet skylt over en 1 mm sikt, gjenværende innhold i sikt lagt på glass og tilsatt 4% formalin bufret med borax og iblandet bengalrose. Geologi- og kjemiprøvene fryses ned frem til analyse. Prøvene ble tatt i henhold til metodikk beskrevet i Norsk Standard NS:9410 av Aqua Kompetanse, og Akvaplan-niva AS har stått for akkrediterte analyser og tolkning av innsamlet materiale. For videre beskrivelse av metodikk og indekser for analyser av makrofauna, geologi og kjemi se rapport fra Akvaplan-niva AS i Vedlegg B Elektrokjemiske målinger De elektrokjemiske målingene gjennomføres ved å måle ph (syre-baselikevekter) og Eh (reduksjonsoksidasjonslikevekter). I følge vedlegg C.2 i NS 9410:2016, varierer ph mellom 8,0 og 8,1 i overflatevann. Tillegg D i samme standard skiller mellom surhetsgrad med ph mellom 7,1 og 6,8, der lavere ph enn 6,8 gir dårligste resultat. Verdiene på målt Eh i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann (se punkt Hydrografi) varierer mellom +400 mv og ca -200 mv ifølge samme standard. Ved hver stasjon har Aqua Kompetanse AS utført elektrokjemiske målinger i sedimentet i henhold til Norsk Standard NS 9410:2016. Apparatet som ble brukt er av typen Hach, modell HQ40d. Resultatet fra de elektrokjemiske målingene kan leses av i Tabell 2. Rådata er lagret hos Aqua Kompetanse AS Hydrografi Hydrografi angår de kjemiske og fysiske havforholdene, slik som salinitet (saltinnhold), temperatur, sirkulasjon og løste gasser. Ekvilibrering med atmosfæren sørger for at overflatevannet i sjø holder en oksygenmetning på nært 100%, og gjerne overmettet (> 100%) på grunn av bølgebrytning, luftbobler og produksjon av oksygen gjennom fotosyntese. Under overflatevannet faller oksygeninnholdet som en følge av biologisk aktivitet, i hovedsak respirasjon fra bakterier som spiser organisk materiale som synker ned igjennom vannsøyla, så mengden løst gass varierer i tid og rom avhengig av biologisk aktivitet. Mengden oppløst oksygen i vann blir formidlet på to hovedmåter konsentrasjon i enten milligram eller milliliter, og metningsgrad i %. Oksygenkonsentrasjonen gir hvor mange mg/ml/mikromol oksygen som er løst i en liter av den aktuelle vannmassen. Metningsgraden gir forholdet mellom den aktuelle konsentrasjonen og den konsentrasjonen som ville blitt målt ved 100% metning, det vil si når konsentrasjonen oppløst oksygen er lik oksygenets løsbarhet. Videre er oksygenets løselighet avhengig av vannmassenes temperatur, salinitet og trykk. Med økende trykk øker løseligheten, og med økende temperatur og salinitet synker løseligheten. En vannmasse med høyere temperatur og salinitet vil derfor nå 100% metning ved lavere oksygenkonsentrasjon enn en vannmasse på samme dyp med lavere temperatur og salinitet. Oksygenkonsentrasjonen i dypvann er viktig for den helhetlige tilstanden i et område, og klassifiseringen av oksygenet i slike vannmasser er gitt i Tabell C HÅVÆR AQUA KOMPETANSE AS 5

7 Tabell 4: Klassifisering av tilstand for oksygen i dypvannet ved salinitet over 20 (gjengitt etter Veileder 02:2013). Tilstandsklasser Parameter Veileder Måleenhet I Bakgrunn/ Svært god II God III Moderat/ Mindre god IV Dårlig V Svært dårlig Dypvann Oksygen 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygenmetning* 97:03 % > <20 *Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 C. Vannets tetthet, masse per volumdel (kg/m3, eventuelt g/cm3), er i hovedsak avhengig av temperatur og salinitet. Tettheten kontrollerer vannkolonnens vertikale struktur, med tettere vannmasser dypere i vannkolonnen. Ved å øke saliniteten og senke temperaturen øker tettheten, og ved å senke saliniteten og øke temperaturen minsker tettheten. Hvis en vannprofil viser at tettheten endres raskt med økende dybde har man en pyknoklin et delingslag mellom to vannlag som har ulik tetthet, enten på grunn av forskjell i temperatur eller salinitet (hhv. termoklin og haloklin), eller en kombinasjon av de to. Det ble utført målinger av salinitet, temperatur og oksygen ved dypeste prøvestasjon («Hå5», nordøst for lokaliteten; Figur 2) av Aqua Kompetanse AS. Målingene ble utført med en CTD av typen SAIV SD204 påmontert en SAIV205 oksygensensor. Instrumentet målte annethvert sekund ned og opp igjennom vannsøylen. Registrerte data ble bearbeidet ved bruk av SAIV AS eget dataprogram for instrumentet, MiniSoft SD200W og figurer er produsert i R (R-project.org) ved bruk av OCE: An Analysis of Oceanographic Data (Kelley & Richards, 2015) i kombinasjon med GSW: Gibbs Sea Water Functions (Kelley, Richards & WG127 SCOR/IAPSO, 2015). Data presentert i figurer er hentet fra bunnen og opp til overflaten (up-cast). All rådata er lagret hos Aqua Kompetanse AS. 1.2 Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Undersøkelsesområdet ligger i Rødøy kommune i Nordland fylke, og anlegget er tenkt plassert i Lyngværfjorden, nord for Lyngvær og sør for Kjølsøyvær (Figur 1). Topografien under tenkt anleggsramme er nokså jevnt, med en dybde som ligger mellom 100 og 160 meter. Havbunnen under anleggsrammen består i hovedsak av grovt sediment som skjellsand, stein og grus, iblandet litt finere sediment som silt og sand, med det er også registrert en god del fjellbunn (Olsen, 2017). Lokaliteten er vurdert etter en C-undersøkelse i henhold til NS 9410: Vannstrøm Spredningsstrømmen (55 meter) har hovedretning mot nord-nordøst, med en returstrøm mot sør-sørvest i tilnærmet like store mengder. Strømmen er antatt tidevannsbasert med hyppigste strømretninger mot 30-45, 45-60, og grader (Pedersen, 2017). Strømhastighetene er vist i Tabell 5, og retningen på spredningsstrømmen er markert i Figur 2. Tabell 5: Strømmålinger ved Håvær. Målingene for alle dyp er utført med Nortek profilerende doppler og Nortek punkt doppler (66 o N, 12 o Ø). Overflate- og dimensjoneringsstrøm (5 og 10 m) er fra , spredningsstrømmen (55 m) er fra , og bunnstrømmen er fra ) (Pedersen, 2017). Dyp (m) Gjennomsnittshastighet (cm/s) Maksimalhastighet (cm/s) Signifikant maksimalhastighet (cm/s) Nullstrøm (% mellom 0-1 cm/s) , , , , C HÅVÆR AQUA KOMPETANSE AS 6

8 1.2.2 Stasjonsplassering Lokaliteten er vurdert etter en C-undersøkelse i henhold til NS 9410:2016. Økende maksimal tillatt biomasse (MTB) gir økende antall prøvestasjoner. Omsøkt MTB på Håvær er tonn med veiledende antall prøvestasjoner på 5 (jamfør Tabell 6), og antall prøvestasjoner ble satt til 6. I tillegg skal det tas en referansestasjon minst 1 km unna anlegget med tilsvarende dybde og bunntype som øvrige stasjoner som dekkes av forundersøkelsen. Tabell 6: Veiledende antall prøvestasjoner som skal tas per anlegg ut fra MTB og veiledende avstand fra anlegg til ytre sone, stasjon C2. Gjengitt etter NS 9410:2016. MTB på lokaliteten (tonn) Veiledende avstand fra anlegg til C2 Veiledende antall prøvestasjoner til til Fremherskende strømretning og bunntype ligger til grunn for plassering av prøvetakingsstasjonene (Figur 2-4). Anleggssonestasjonen «Hå1» ligger i overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, like innenfor den planlagte anleggsramma på nordsiden av anlegget. I ytterkant av overgangssonen ligger stasjon «Hå2», omtrent 630 meter nord-nordøst fra planlagt anleggsramme. Overgangsstasjonene «Hå3», «Hå4», «Hå5» og «Hå6» ble plassert henholdsvis 560 meter nordøst, 410 meter nordøst, 200 meter nordøst og 285 meter sør for anleggsramma. Referansestasjonen, «Hå ref», er plassert omtrent 1,2 km nordvest for planlagt anlegg i etantatt upåvirket område med tilnærmet samme dyp og bunnsediment som i undersøkelsesområdet. Alle stasjoner er avmerket på kartet i Figur 2. Posisjonen for stasjonene leses av i Tabell 7, slik at seinere prøver kan legges til de samme koordinat som ved denne undersøkelsen. Tabell 7: Posisjon for prøvetakingsstasjoner ved C-undersøkelse på Håvær. Stasjoner Hå1 (Anleggssone) Hå2 (Ytre sone) Hå3 (Overgangssone) Hå4 (Overgangssone) Hå5 (Overgangssone) Koordinater: N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø Hå6 (Overgangssone) N Ø Dybde (m) Hå Ref (Referansestasjon) N Ø C HÅVÆR AQUA KOMPETANSE AS 7

9 1.2.3 Kartbilder: Stasjonsplassering og anleggslokalisering Samtlige kart er med kartdatum WGS84. Figur 1: Oversiktskart som viser anleggsplassering i forhold til andre anlegg i nærheten. Målestokk 1: Kilde: Fiskeridirektoratets karttjeneste. Figur 2: Kartet viser planlagt anleggsplassering sammen med C-stasjoner og fortøyningsliner. Lilla pil viser orientering av kart, strømrose viser vanntransport (m3/m2/døgn) for hver 15 sektor på 55 meters dyp (spredningsdyp), og gult kryss markerer posisjon for strømmålingene i 2016 (66o43.437N, 12o34.469Ø; Pedersen, 2016). Kilde: Olex C HÅVÆR AQUA KOMPETANSE AS 8

10 Figur 3: Sjøkart som viser bunndata fra Håvær i 0,46 meters opppløsning, planlagt anleggsplassering og fortøyningsliner sammen med prøvestasjoner fra B-forundersøkelse (Olsen, 2017) og C-undersøkelsens to innerste stasjoner (grønne kryss; «Hå1» og «Hå5»). Kilde: Olex. Figur 4: Bunndata fra Håvær i 0,46 meters oppløsning med bunnhardhet, og C-stasjoner (unntatt «Hå ref») fra foreliggende C-undersøkelse. Hardbunn er markert med rødt, gradert mot bløtbunn i blått. Kilde: Olex C HÅVÆR AQUA KOMPETANSE AS 9

11 Dybde (m) Resultat 2.1 Makrofauna og kjemiske analyser For fullstendig rapport på resultatene fra analysene av makrofauna og geologi/kjemi, se rapport fra Akvaplanniva i Vedlegg B Elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer De elektrokjemiske målingene viste normale verdier på seks stasjoner (Tabell 2), med ph mellom 7,58 og 7,88 og positive Eh-målinger mellom 100 og 200 mv. På en stasjon («Hå5») var det for grovt sediment til å utføre hensiktsmessige målinger. Det ble ikke registrert misfargede sedimenter, lukt, slam eller gassbobler på noen av prøvestasjonene. Grabbvolumet varierte mellom 5 og 11 cm på samtlige prøveuttak, med unntak av et hugg ved «Hå4» som var full. Konsistensen på sedimentet var fast (grovt) og besto av sand, stein og grus («Hå1», «Hå5»), sand og skjellsand («Hå3», «Hå ref»), iblandet stein («Hå2») og iblandet silt («Hå4», Hå6»). 2.2 Hydrografi Salinitet, temperatur, tetthet og oksygeninnhold ble målt fra bunnen og opp til overflaten (up-cast) i dypområdet ved lokaliteten («Hå5»; Figur 3). Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i Figur 5 og 6. a. Temperatur ( C) b. Tetthet ρ (kg/m 3 ) Salinitet ( ) Figur 5: (a) Sjøtemperatur ( C ; rød) og salinitet ( ; grønn) og (b) tetthet (kg/m 3 ) fra bunnen og opp til overflaten (upcast) på 180 meters dyp ved stasjon «Hå5» den Sjøtemperaturen var 10,8 C i overflatevannet ved undersøkelsestidspunktet. På rundt 20 meter har temperaturen sunket til 7,3 C, som er den samme temperaturen på bunnvannet (på 180 meters dyp). Lavest temperatur ble registrert på 40 til 60 meters dyp (6,9 C) (Figur 5a). Saliniteten var 33,9 i overflatevannet, og øker med økende dybde. På rundt 20 meter er saliniteten 34,3 og på bunnvannet er den på 35 (Figur 5a). Tettheten øker med 2,22 kg/m 3 fra overflaten og ned til bunnen (Figur 5b). Tetthetsgrafen følger salinitetsgrafen, med økende verdier med økende dybde C HÅVÆR AQUA KOMPETANSE AS 10

12 Dybde (m) a. Oksygenmetning (%) b. Oksygenkonsentrasjon (mg/l) Figur 6: (a) Oksygenmetning (%) og (b) oksygenkonsentrasjon (mg/l) fra bunnen og opp til overflaten (up-cast) på 180 meters dyp ved stasjon «Hå5» den I overflatevannet er oksygennivået på 5,7 ml/l med en oksygenmetning på 90,5%. Oksygenkonsentrasjonen er høyest de øverste 10 meterne, og på rundt meters dyp har konsentrasjonen sunket til 5,0 ml/l (med en metning på 74%). Fra 50 meters dyp og ned til bunnvannet (180 meters dyp) er det ingen endringer i oksygennivået. En konsentrasjon på 5,05 ml O 2/l i bunnvannet tilsvarer tilstand I «Svært god» etter klassifiseringen for oksygen i dypvann, gjengitt i Tabell C HÅVÆR AQUA KOMPETANSE AS 11

13 Oppsummering Faunaundersøkelsen viste økologisk tilstandsklasse I (svært god) for alle undersøkte bløtbunnsamfunn ved Håvær. En samlet tilstandsklassifisering for overgangsstasjonene «Hå3», «Hå4», «Hå5» og «Hå6» viste tilstandsklasse I (svært god). Anleggssonestasjonen «Hå1» fikk miljøtilstand 1 (meget god) etter NS 9410:2016-klasssifiseringen for stasjoner i anleggssonen. Individfordelingen (J) var naturlig jevn for alle stasjonene. Det ble registrert flest nøytrale og sensitive arter blant de ti mest dominerende taksa, som betyr et uforstyrret faunasamfunn, på samtlige prøvestasjoner. Den kjemiske undersøkelsen viste et forhøyet nivå av total organisk karbon (TOC) ved «Hå3», «Hå4» og «Hå6» og fikk tilstandsklasse III (moderat), og lett forhøyet nivå ved «Hå1», «Hå2». «Hå5» og «Hå ref» og fikk tilstandsklasse II (god). Nivået av total organisk materiale (TOM) og total nitrogen (TN) var lavt på alle stasjonene, og C/N-forholdet lå mellom 6,9 og 14,2. Nivået av kobber ved «Hå1» var lavt og havnet i tilstandsklasse I. Sedimentet ble karakterisert som grovt til moderat grovkornet på alle stasjonene. De elektrokjemiske målingene viste normale ph-verdier på samtlige stasjoner, og positive Eh-verdier. De sensoriske registreringene viste ingen tegn til påvirkning på sedimentet. Den hydrografiske undersøkelsen viste små endringer i temperatur, salinitet og tetthet fra overflatevannet og ned til bunnvannet. Oksygennivået synker med økende dybde, og går fra en metning på ~90% i overflaten til <75% i bunnvannet. Bunnvannet hadde en oksygenkonsentrasjon på 5,05 ml/l, som tilsvarer tilstand I «Svært god» etter klassifiseringen for oksygen i dypvann, gjengitt i Tabell 4. Da denne undersøkelsen er en forundersøkelse skal ny C-undersøkelse tas etter første produksjonssyklus C HÅVÆR AQUA KOMPETANSE AS 12

14 Referanser Kelley, D., Richards, C. & WG127 SCOR/IAPSO (2015) gsw: Gibbs Sea Water Functions. Kelley, D. & Richards, C. (2016) oce: Analysis of oceanographic data. Molvær, J. et al. (1997) Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT-veiledning nr. 97:03. Norsk Standard (2004). Vannundersøkelse. Prøvetaking. Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (ISO 5667:2004). Standard Norge. NS-EN ISO : Norsk Standard (2012) Vannundersøkelse. Måling av ph (ISO 10523:2008). Standard Norge. NS-EN ISO 10523: Norsk Standard (2013) Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO : 2014). Standard Norge. NS-EN ISO 16665:2013. Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410:2016. Olsen, A. A. (2017) Forundersøkelse ved Håvær i Rødøy kommune, juni 2017 (endringsrapport). Rapportnummer B levert av Aqua Kompetanse AS. Pedersen, A. (2017) Vannstrømmåling ved Håvær, Rødøy, november-desember 2016/januar-februar Rapport S levert av Aqua Kompetanse AS. Veileder 02:2013 (2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem i henhold til vannforskriften. Revidert Vannportalen.no Veileder TA 2229/2207 (2007) Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann - Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Statens forurensningstilsyn C HÅVÆR AQUA KOMPETANSE AS 13

15 Vedlegg A Bilder av sediment Figur A-1: Bilde av sedimentet ved «Hå1». Sedimentet besto av sand, grus og stein, og hadde en pelittandel på 11% (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg B). Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur A-2: Bilde av sedimentet ved «Hå2». Sedimentet besto av sand, skjellsand og stein, og hadde en pelittandel på 12% (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg B). Foto: Aqua Kompetanse AS C HÅVÆR AQUA KOMPETANSE AS 14

16 Figur A-3: Bilde av sedimentet ved «Hå3». Sedimentet besto av sand og skjellsand, og hadde en pelittandel på 13% (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg B). Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur A-4: Bilde av sedimentet ved «Hå4». Sedimentet besto av silt, sand og skjellsand, og hadde en pelittandel på 20% (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg B). Foto: Aqua Kompetanse AS C HÅVÆR AQUA KOMPETANSE AS 15

17 Figur A-5: Bilde av sedimentet ved «Hå5». Sedimentet besto av stein, grus og sand, og hadde en pelittandel på 12% (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg B). Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur A-6: Bilde av sedimentet ved «Hå6». Sedimentet besto av silt, sand og skjellsand, og hadde en pelittandel på 11% (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg B). Foto: Aqua Kompetanse AS C HÅVÆR AQUA KOMPETANSE AS 16

18 Figur A-7: Bilde av sedimentet ved «Hå ref». Sedimentet besto av sand og skjellsand, og hadde en pelittandel på 15% (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg B). Foto: Aqua Kompetanse AS C HÅVÆR AQUA KOMPETANSE AS 17

19 Vedlegg B Akvaplan-niva rapport C HÅVÆR AQUA KOMPETANSE AS 18

20 Aqua Kompetanse AS C-undersøkelse på oppdrettslokaliteten Håvær, Bløtbunn. Akvaplan-niva AS Rapport:

21

22 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Aqua Kompetanse. C-undersøkelse på oppdrettslokaliteten Håvær, Bløtbunn. Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 12 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Aqua Kompetanse AS Flatanger Oppdragsg. referanse / Client s reference Nasir El-Shaik Sammendrag / Summary Det er gjennomført en miljøovervåking type C på oppdrettslokaliteten Håvær etter NS 9410:2016 standard. Foreliggende delrapport presenterer resultatene fra bløtbunnundersøkelsen av overvåkingen og inkluderer økologisk tilstandsklassifisering av bløtbunnsamfunn, samt geokjemiske analyser og klassifisering av sedimenter. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Roger Velvin Hans-Petter Mannvik 2017 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

23

24 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD MATERIALE OG METODE Bløtbunn geohåemiske analyser og bunndyr GeoHåemiske analyser Total organisk materiale (TOM) Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Total nitrogen (TN) - Håeldahl nitrogenbestemmelse Metallanalyse - Kobber (Cu) Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Kvantitative bunndyrsanalyser RESULTATER Geokjemiske analyser TOC, TOM, TN, C/N og kornfordeling Kobber i sediment, Hå Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser SAMMENFATTENDE VURDERINGER Sammenfatning REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analysebeviser C-undersøkelse Håvær, Akvaplan-niva AS Rapport nr

25 Forord Akvaplan-niva har gjennomført geokjemiske analyser og karakterisering av bløtbunnsamfunnene ved oppdrettslokaliteten Håvær. Oppdragsgiver har vært Aqua Kompetanse AS. Resultatene inngår i selskapets rapportering fra en C-undersøkelse på lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Roger Velvin Akvaplan-niva Prosjektleder (Akvaplan-niva). Identifisering bunndyr (Varia). Rapport, faglige vurderinger og fortolkninger Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Thomas Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Vera Remen Akvaplan-niva Koordinering av bunndyrsortering. Ingar H. Wasbotten Akvaplan-niva Koordinering av geokjemiske analyser. Aqua Kompetanse har gjennomført alle feltinnsamlingene. Akkreditert virksomhet: Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS med følgende underleverandører ALS Laboratory Group, Tsjekkia Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for feltinnsamlinger av sediment og fauna, analyser av TOC, TOM, TN, kornstørrelse, makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av kobber. Tromsø, Prosjektansvarlig ved Akvaplan-niva Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

26 1 Materiale og metode 1.1 Bløtbunn geohåemiske analyser og bunndyr En oversikt over det faglige programmet for bløtbunnundersøkelsen er gitt i Tabell 1. Tabell 1. Faglig program for bløtbunnundersøkelsen ved Håvær, TOM = total organisk materiale. TOC = total organisk karbon, TN = total nitrogen, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. Stasjon Hå Ref Hå1 Hå2 Hå3 Hå4 Hå5 Hå6 Type undersøkelse Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Cu Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665:2014. Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macro fauna. NS 9410:2016. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997) og M-608/2016 (Miljødirektoratet, 2016). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til Vannforskriften. Veileder fra Direktoratgruppen. Posisjoner og dyp for stasjonene ved Håvær er gitt i Tabell 2. Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, Håvær Stasjon Hå Ref Hå1 Hå2 Hå3 Hå4 Hå5 Hå6 Dyp (m) GPS 66 43,940 N 12 33,183 Ø 66 43,549 N 12 34,750 Ø 1.2 GeoHåemiske analyser 66 43,856 N 12 35,068 Ø Total organisk materiale (TOM) 66 43,765 N 12 35,276 Ø 66 43,646 N 12 35,248 Ø 66 43,618 N 12 34,962 Ø 66 43,105 N 12 34,279 Ø Mengden av TOM i sediment ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 495 C. Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten av TOM-analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandardsediment som inneholder TOM med kjent nivå. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke ble forbrent i prosessen. C-undersøkelse Håvær, Akvaplan-niva AS Rapport nr

27 1.2.2 Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis. Etter tørking ble innhold av total organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (ntoc) ved bruk av ligningen: ntoc = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (fra SFT 97:03). ntoc mg/g < 20 I Meget god II God III Mindre god IV Dårlig > 41 V Meget dårlig Total nitrogen (TN) - Håeldahl nitrogenbestemmelse Sedimentene blir mineralisert ved 420 C med svovelsyre og bruk av katalysatorer. Natriumhydroksid tilsettes i overskudd for å mineralisere prøvene. Deretter destilleres prøven og kondensatet går inn i en løsning med svovelsyre. Innholdet av organisk bundet nitrogen og ammoniakk/ammonium i prøven kvantifiseres spektrofotometrisk vha. en metode basert på reaksjonen mellom ammoniumioner, natriumsalicylat og trinatriumcitrat Metallanalyse - Kobber (Cu) Prøvene for metallanalyse ble frysetørket før de ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av kobber (Cu) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Cu ble gjennomført i henhold til Miljødirektoratets veileder M-608/2016. Tilstandsklassifisering for kobber i marine sedimenter (grenseverdier fra M-608/2016). Cu mg/kg <20 Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV > 147 Klasse V 1.3 Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra marine oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold under og ved oppdrettsmerder kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

28 1.3.2 Kvantitative bunndyrsanalyser Det ble innsamlet to prøver (replikater) på hver av stasjonene iht. retningslinjene i NS 9410:2016. Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For økologisk tilstandsklassifisering er Direktoratgruppens veileder 02:2013 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI2012), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individtall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-10) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI1 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H 5,7-4,8 4,8-3,0 3,0-1,9 1,9-0,9 0,9-0 ES ISI ,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0 NSI DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 Det er også utført en samlet tilstandsklassifisering for stasjonene i overgangssonen iht. kapt i NS 9410:2016. Stasjonene Hå1, Hå2 og Hå Ref inngår ikke i denne beregningen. C-undersøkelse Håvær, Akvaplan-niva AS Rapport nr

29 2 Resultater 2.1 Geokjemiske analyser TOC, TOM, TN, C/N og kornfordeling Nivåer av total organisk materiale (TOM), total organisk karbon (TOC), total nitrogen (TN), C/N-forholdet og kornfordeling i sedimentene er presentert i Tabell 3. TOM-nivåene varierte mellom 3,0 og 4,9 %. TOC-nivåene var forhøyet på Hå3, Hå4 og Hå6 (tilstandsklasse III) og lett forhøyet på de øvrige stasjonene (tilstandsklasse II). TN-nivåene var lave (0,5 1,5 mg/g) og C/N-forholdene lå mellom 6,9 og 14,2 på stasjonene. Sedimentene var grovt til moderat grovkornet med pelittandeler mellom 11 og 20 %. Tabell 3. Sedimentanalyser, TOM (%), TOC(mg/g), TN (mg/g), C/N og kornfordeling (pelittandel % <0,063 mm). Håvær, St. TOM TOC ntoc Tilst.kl.* TN C/N Pelitt Hå Ref 4,2 9,1 24,4 II God 1,3 6,9 15 Hå1 3,1 4,4 20,5 II God 0,5 9,8 11 Hå2 3,2 7,0 22,9 II God 0,5 14,2 12 Hå3 3,9 14,6 30,2 III Mindre god 1,1 12,9 13 Hå4 4,9 15,9 29,6 III Mindre god 1,5 9,9 20 Hå5 3,0 9,5 25,3 II God 0,8 12,1 12 Hå6 3,3 11,9 27,3 III Mindre god 1,1 11,3 11 Tilstandsklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993) Kobber i sediment, Hå1 Kobbernivået i sedimentet på Hå1 er vist i Tabell 4. Nivået var lavt og i tilstandsklasse I. Tabell 4. Metallanalyse. Cu (mg/kg TS), Håvær, St. Cu Klasse Hå1 3,58 I 2.2 Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 5. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI etter anbefaling fra Miljødirektoratet. Antall individ varierte fra 231 (Hå1) til 1024 (Hå4) og antall arter fra 69 (Hå1) til 135 (Hå4). De aller fleste faunaindeksene, inklusiv neqr ga økologisk klasse I "Svært god" på alle stasjonene. En samlet klassifisering for stasjonene Hå3, Hå4, Hå5 og Hå6 i overgangssonen ga økologisk tilstandsklasse I. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Individfordelingen var jevn med indekser mellom 0,81 og 0,90. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

30 Tabell 5. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2, H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Håvær Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013. St. Individer Ant arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J Hå Ref ,42 45,6 0,82 10,68 25,57 0,874 0,43 1,966 0,85 Hå ,94 39,3 0,82 12,02 25,19 0,851 0,20 1,578 0,90 Hå ,19 43,3 0,78 10,74 25,51 0,849 0,25 2,326 0,87 Hå ,52 45,2 0,83 11,01 26,03 0,890 0,54 1,803 0,85 Hå ,36 43,5 0,82 10,18 24,50 0,851 0,66 2,037 0,81 Hå ,42 46,8 0,85 11,91 25,08 0,905 0,40 1,562 0,85 Hå ,10 40,4 0,83 10,44 26,27 0,852 0,46 1,673 0,82 Samlet klassifisering for stasjoner i overgangssonen (Hå Ref, Hå1 og Hå2 inngår ikke): Hå3. Hå4, Hå5, Hå ,35 44,0 0,83 10,89 25,47 0,875 0,52 1,769 0,83 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NS 9410 Vurdering av bunndyrsamfunnet på innerste stasjon (Hå1 ). I følge NS 9410:2016 kan klassifisering av miljøtilstanden i anleggssonen baseres på antallet arter vurdert mot dominansforhold i bunndyrsamfunnet. Tabell 6 viser antall arter, kumulativ prosent for dominerende taksa og klassifisering av miljøtilstanden for bløtbunnsamfunnet på stasjon Hå1. Data for antall arter og dominerende taksa er hentet fra Tabell 5 og Tabell 7. Bløtbunnsamfunnet ble klassifisert til miljøtilstand 1 "Meget god". Kriteriet for miljøtilstand 1 er tilstedeværelse av minimum 20 arter, hvorav ingen utgjør mer enn 65 % av det totale individantallet. Tabell 6. NS 9410:2016 Klassifisering av miljøtilstand i bløtbunnsamfunnet i anleggssonen Hå1, Håvær, Stasjon Lokalitet Ant. arter Dominerende taksa - % Miljøtilstand - NS 9410 Hå1 Håvær 69 Oligochaeta indet 11 % 1 Meget god Geometriske klasser Figur 1 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Alle kurvene startet naturlig høyt og strakk seg kort ut mot høyere klasser. Dette indikerer at faunaen på stasjonene var uforstyrret. C-undersøkelse Håvær, Akvaplan-niva AS Rapport nr

31 Ant. arter , Ant. ind Stasjon Figur 1. Bløtbunnfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bløtbunnstasjonene ved Håvær, 2017 (pr. 0,2 m 2 ) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 2. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Clusterplottet viser to hovedgrupper med stasjoner. I gruppen bestående av Hå1 og Hå5 var det 52 % innbyrdes likhet i faunasammensetningen. I den andre hovedgruppen, bestående av de øvrige stasjonene, var det 56 % likhet. Mellom de to hovedgruppene var det 48 % likhet. Figur 2. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnfaunaen ved Håvær, Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp-ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 7. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

32 På Hå1 og Hå5 var gruppen fåbørstemark (Oligochaeta indet.) mest tallrik med hhv. 11 og 13 % av individmengden. Gruppen er mer vanlig i ferskvann og i ferskvannspåvirkede vannforekomster. Marine fåbørstemarker regnes som forurensningsindikatorer, men i dette tilfellet var det relativt små forekomster av gruppen. I tillegg var det mange sensitive arter på begge stasjonene, noe som tyder på at bløtbunnsamfunnene ikke var forstyrret. På Hå2 toppet børstemarken Spiophanes wigleyi, uten kjent økologisk gruppering, listen med 14 %. De fleste andre taksa var sensitive. På Hå3 var muslingen Mendicula ferruginosa mest tallrik (8 %). Denne er også uten kjent økologisk gruppering. De fleste andre blant topp-ti var enten nøytrale eller sensitive arter. På Hå4 og Hå Ref dominerte den tolerante børstemarken Paramphinome jeffreysii med hhv. 13 og 14 % av individene. På begge stasjonene var det ellers mange nøytrale og sensitive arter blant topp-ti. På Hå6 var den sensitive børstemarken Amythasides macroglossus mest tallrik. Her utgjorde den 14 % av individmengden. Også her var det flest sensitive arter blant de med kjent økologisk gruppering. C-undersøkelse Håvær, Akvaplan-niva AS Rapport nr

33 Tabell 7. Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Håvær, Hå Ref Ant. Kum. EG Hå1 Ant. Kum. EG Paramphinome jeffreysii % III Oligochaeta indet % V Mendicula ferruginosa % ik Leptochiton sp % ik Amythasides macroglossus % I Limea crassa % ik Tharyx killariensis % II Ophiuroidea indet. juv % II Chaetozone sp % III Paramphinome jeffreysii % III Exogone verugera % I Thyasira obsoleta % I Notomastus latericeus % I Axiokebuita sp % ik Spiophanes wigleyi % ik Amphipholis squamata 7 45 % I Chone sp % I Astarte sulcata 7 48 % I Euchone sp % II Amythasides macroglossus 6 50 % I Hå2 Ant. Kum. EG Hå3 Ant. Kum. EG Spiophanes wigleyi % ik Mendicula ferruginosa 63 8 % ik Nothria hyperborea % ik Amythasides macroglossus % I Paramphinome jeffreysii % III Paramphinome jeffreysii % III Pseudopolydora paucibranchiata % IV Spiophanes wigleyi % ik Chaetozone sp % III Pseudopolydora paucibranchiata % IV Aonides paucibranchiata % I Thyasira obsoleta % I Glycera capitata % I Melinna albicincta % ik Mendicula ferruginosa % ik Caudofoveata indet % II Dipolydora sp % ik Adontorhina similis % II Amythasides macroglossus % I Glycera capitata % I Hå4 Ant. Kum. EG Hå5 Ant Kum EG Paramphinome jeffreysii % III Oligochaeta indet % V Pseudopolydora paucibranchiata % IV Leptochiton sp % ik Amythasides macroglossus % I Modiolula phaseolina % I Caudofoveata indet % II Ampelisca sp % I Mendicula ferruginosa % ik Amythasides macroglossus % I Thyasira equalis % III Paramphinome jeffreysii % III Chaetozone sp % III Dacrydium ockelmanni % ik Adontorhina similis % II Thyasira obsoleta % I Notomastus latericeus %! Lanassa venusta % II Tharyx killariensis % II Spiophanes wigleyi % ik Hå6 Ant. Kum. EG Amythasides macroglossus % I Pseudopolydora paucibranchiata % IV Mendicula ferruginosa % ik Paramphinome jeffreysii % III Melythasides laubieri % ik Notomastus latericeus % I Aricidea laubieri % ik Chaetozone sp % III Chone sp % I Glycera capitata % I *Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter. EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, Ik = ikke kjent gruppe. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

34 3 Sammenfattende vurderinger 3.1 Sammenfatning Resultatene fra bløtbunnundersøkelsen (type C) ved lokaliteten Håvær i 2017 kan sammenholdes som følger: TOM- og TN-nivåene var lave. TOC-nivåene var forhøyet på Hå3, Hå4 og Hå6 (tilstandsklasse III) og lett forhøyet på de øvrige stasjonene (tilstandsklasse II). C/Nforholdene lå mellom 6,9 og 14,2. Kobbernivået i sediment fra anleggssonen var lavt (klasse I). Økologisk tilstandsklassifisering, basert på faunaindeksene i Veileder 02:2013, ga tilstandsklasse I på alle stasjonene. NS 9410:2016 klassifisering på Hå1 ga miljøtilstand 1 "Meget god". En samlet klassifisering av stasjonene Hå3, Hå4, Hå5 og Hå6 i overgangssonen ga tilstandsklasse I. På alle stasjonene ble det registrert flest nøytrale og senstive arter blant de ti mest dominerende taksa. Dette tyder på at faunaen på lokaliteten var uforstyrret. C-undersøkelse Håvær, Akvaplan-niva AS Rapport nr

35 4 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B og Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Direktoratgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macro fauna. Miljødirektoratet, Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. M-608/ s. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97: sider. NS 9410:2016. Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rygg, B. og K. Norling, Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macro invertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12