B-undersøkelse ved Skålsvika i Meløy kommune, oktober 2017

Transkript

1 2017 B-undersøkelse ved Skålsvika i Meløy kommune, oktober 2017 Nova Sea AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016

2 Aqua Kompetanse AS Storlavika Flatanger Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org. Nr.: Rapportens tittel: B-undersøkelse ved Skålsvika i Meløy kommune, oktober 2017 Dato for rapport: Dato for felt: Oppdragsgiver: Nova Sea AS Referanseperson: Samuel Anderson Antall sider uten vedlegg: 12 Antall sider totalt: 18 Lokalitetsnummer: MTB-tillatelse: 3600 tonn Kartkoordinater: N, Ø Fylke: Nordland Driftsleder: Willy Kildahl Antall merder: 2*5 stk. Merdomkrets: 120 Bakgrunn for undersøkelse: maks biomasse Feltansvarlig: Kristine Brokke Tilgjengelighet: Signert utgave er godkjent for publisering Sammendrag: Aqua Kompetanse AS har gjennomført en akkreditert B-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016. Undersøkelsen ble gjort på maks biomasse, og bærer preg av produksjon. Bunnen var ved flere stasjoner påvirket i form av misfarging og sterk lukt. Totaltilstanden ble 2, med en indeksverdi på 1,33 poeng. Neste B-undersøkelse må tas før neste utsett, og igjen ved neste maksimale biomasse. Emneord: B-undersøkelse; miljøtilstand; miljøovervåking; sediment; elektrokjemi; sensoriske registreringer ID Rapportansvarlig: Kvalitetssikrer: Kristine Brokke Aina Alice Olsen 2017 Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS. 1

3 Oppsummering fra prøvetakingen Tabell 1: Hovedresultater fra B-undersøkelsen etter NS-9410:2016. Sedimenttype Dominerende: Mindre dominerende: Øvrige: (B.2-skjema) Leire Stein/fjell Sand, silt, grus Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand (info fra skjema B1): Tilstand 1 8 Tilstand 3 2 Tilstand 2 1 Tilstand 4 2 Indeks og tilstand (1-4) Indeks-tall illustrert Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh: 1,82 Gr. II ph/eh: 2 Gr. III Sensorisk: 1,12 Gr. III Sensorisk: 2 Gr. II+III: 1,33 Gr. II + III: 2 Lokalitetstilstand, iht. NS 9410: Tabell 2: Produksjon og fôrforbruk for de tre foregående generasjonene ved Skålsvika (oppgitt av Nova Sea). Utsett Generasjon: Produsert mengde (tonn) Utfôret mengde (tonn) Utslakt V H H Tabell 3: Produksjonsdata og B-resultat for tidligere generasjoner ved Skålsvika (Brokke, 2016) og for inneværende generasjon (nederste rad). Dato feltarbeid Generasjon: Biomasse ved undersøkelse (tonn) Utfôret mengde (tonn) Produsert mengde (tonn) Lokalitetstilstand: Gvår brakk GH

4 Innholdsfortegnelse 1. Metodikk Utstyr:... 6 Prøveinnsamler... 6 Elektrokjemiske målinger Plassering av prøvestasjoner Resultater Sammenlignbare undersøkelser Oppsummering og konklusjon Bunnforhold/sediment: Elektrokjemiske målinger: Sensoriske registreringer: Bæreevne: Referanser Vedlegg A: Kart over lokaliteten Vedlegg B: Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling

5 Aqua Kompetanse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC

6 1. Metodikk Denne undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norsk Standard NS 9410:2016, og utfyllende beskrivelse av metodikken finnes i denne standarden. Standarden beskriver metoder for måling av bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg, og gir detaljerte prosedyrer for hvordan miljøpåvirkning fra enkeltanlegg i oppdrettsnæringen skal overvåkes. Overvåkningen omfatter to undersøkelser, omtalt som B- og C- undersøkelser. B-undersøkelsen skal gi en beskrivelse av hvordan bunnen under og i den umiddelbare nærheten av et anlegg er påvirket. Undersøkelsen er en serie grabbprøver tatt fra anleggsområdet, hvor antall prøver øker med økt MTB (maksimalt tillatt biomasse; Figur 1). Figur 1: Figuren viser antall prøver som skal tas per anlegg per tonn MTB etter NS 9410:2016. Normalt legges det én stasjon per merd, men dersom det er flere stasjoner enn antall merder, blir de resterende stasjonene jevnt fordelt, slik at de best mulig dekker havbunnen under anlegget. Prøvene er gjenstand for bunnfauna-undersøkelser, sensoriske registreringer (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse) og elektrokjemiske målinger (ph og redoks). B-undersøkelsen gir en tilstandsklassifisering av hver enkelt prøvestasjon og en samlet tilstand av hele anleggsområdet. Tilstanden på enkeltstasjonene kan variere mye, så hovedvekta må legges på helhetstilstanden for lokaliteten. Tilstanden klassifiseres fra 1 til 4 og angis med fargekoder og anbefalinger om overvåkningsnivå som vist i Tabell 4. Tabell 4: Undersøkelsesfrekvens i forhold til lokalitetstilstand (etter NS 9410:2016). Lokalitetstilstand Undersøkelsesfrekvens 1 Ved neste maksimale belastning (75 90 % av totalt fôr utfôret) 2 Før utsett og igjen ved maksimal belastning 3 Før utsett. Dersom denne undersøkelsen før utsett resulterer i: tilstand 1, skal ny undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; tilstand 2 eller 3, skal ny undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning. Tiltak må planlegges før neste produksjonssyklus ved tilstand 3; tilstand 4, er lokaliteten overbelastet. 4 Overbelastning. Myndigheter beslutter tiltak. 5

7 1.1. Utstyr: Prøveinnsamler Prøvene ble tatt ved bruk av en 250 cm 2 Van Veen grabb, og sedimentet ble skylt over en 1mm sikt. Internnummer på utstyr brukt i felt er lagret hos Aqua Kompetanse AS. Elektrokjemiske målinger Elektrokjemiske målinger utføres i henhold til Norske Standarder NS 9410:2016. De elektrokjemiske målingene gjennomføres ved å måle ph (syre-baselikevekter) og Eh (reduksjons-oksidasjonslikevekter). I følge vedlegg C.2 i NS 9410:2016, varierer ph mellom 8,0 og 8,1 i overflatevann. Tillegg D i samme standard skiller mellom surhetsgrad med ph mellom 7,1 og 6,8, der lavere ph enn 6,8 gir dårligste resultat. Verdiene på målt Eh i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann varierer mellom +400 mv og ca mv ifølge samme standard. Apparatet som ble brukt er av typen Hach, modell HQ40d Plassering av prøvestasjoner Plassering av prøvestasjoner er i henhold til NS 9410:2016. Antall grabbstasjoner velges på bakgrunn av lokalitetens MTB (Figur 1). På Skålsvika er MTB på 3600 tonn, og ved undersøkelsestidspunktet er biomassen i overkant av 3000 tonn På bakgrunn av dette er antall grabbstasjoner 13, og det er tatt totalt 25 grabbskudd spredt på disse stasjonene. Lokaliteten ligger fordelt på to anlegg med fem merder i hver. Hovedstrømretningen for spredningsstrømmen på 60 meters dybde er mot sørøst og de fire retningene strømmen beveger seg hyppigst mot, er 135, 105, 120, 150 grader (jf. interne strømrapporter fra Nova Sea). Strømhastighetene er vist i Tabell 5 og 6, og retningen på spredningsstrømmen er markert i Vedlegg A, Figur A-3. Figur A-2 viser de ulike stedene strømmen er målt. Tabell 5: Strømmålinger ved Skålsvika 1 (nordligste anlegg) ved 66 o N, 13 o Ø utført med SD6000 rotormålere i perioden av Nova Sea (interne rapporter). Strømretningen er mot sørøst på 5 meter, og mot sørøst og nordøst på 15 m. Dyp (m) Gjennomsnittshastighet (cm/s) Maksimalhastighet (cm/s) Signifikant maksimalhastighet (cm/s) Nullstrøm (% mellom 0-1 cm/s) 5m 8,2 44,2 17,2 25,0 15m 2,9 14,8 6,3 50,4 Tabell 6: Strømmålinger ved Skålsvika 2 (sørligste anlegg). Målinger på 5, 15 og 25 m ble utført med Nortek profilerende doppler i perioden (66 o N, 13 o Ø). Det er også foretatt målinger med SD6000 rotormålere på 5 m (66 o N, 13 o Ø) og 15 m (66 o N, 13 o Ø) i perioden , og på 60 og 90 m i perioden ( N, Ø) (Moe, 2013; interne strømrapporter fra Nova Sea). Dyp (m) Gjennomsnittshastighet (cm/s) Maksimalhastighet (cm/s) Signifikant maksimalhastighet (cm/s) Nullstrøm (% mellom 0-1 cm/s) 5m 5,0 30,0 9,0 3,1 15m 5,0 22,0 9,0 2,9 25m 5,0 24 8,0 3,7 5m 6,0 37,2 12,9 24,6 15m 4,3 20,4 8,6 32,6 60m 1,6 10,0 2,8 56,5 90m 1,8 7,8 3,1 49,6 6

8 Posisjonen for stasjonene er merket av i Tabell 7. Alle stasjoner er merket av på Olex-kart (Figur A-3), slik at eventuelle senere prøver kan tas i samme område. Tabell 7: Posisjonen til hvert enkelt prøvepunkt er gjengitt i tabellen. St. nr Pos. Nord Pos. Øst St. nr Pos. Nord Pos. Øst Endringer av koordinater: Stasjon 6-13 er minimalt endret, da det ved forrige undersøkelse ikke lå merder her. De ligger nå inntil merd. 7

9 2. Resultater Resultatene fra årets undersøkelse er oppsummert i B1 og B2 skjema (Tabell 8 og 9), etterfulgt av en sammenligning med tidligere resultater. Tabell 8: Oversikt over resultatene fra bunnfaunaundersøkelsen, inkludert elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer ved prøvestasjonene (B.1-skjema). I henhold til NS9410:2016 blir «bunntype» kategorisert som bløtbunn dersom grabben inneholder mineralsk sediment eller som hardbunn dersom grabben inneholder kun vann eller organisk stoff. Prøver tatt på hardbunn gis 0 poeng for gruppe II parameteren (ph/eh), og dersom grabben har for lite materiale (men likevel kategorisert som bløtbunn) til å måle gruppe II parameter gis ingen poeng. Gruppe III parameterne brukes da til å beregne lokalitetstilstand. Prøveskjema B.1 Firma: Nova Sea AS Dato: Lokalitet: Skålsvika Lokalitetsnummer: Gr. Parameter Poeng Prøvenummer Indeks Bunntype: B (bløt) eller H (hard) B B B B B B B B B B B H B I Dyr Ja = 0, Nei = ph Målt verdi 6,94 7,73 7,70 7,21 6,89 6,33 6,33 8,01 7,65 7,61 Eh (mv) Målt verdi , II "+ ref. verdi , ph/eh Poeng ,82 Tilstand prøve Tilstand gruppe II C Sjøtemp: 3,4 C Sedimenttemp: 6,7 C ph sjø: 8,12 Eh sjø: -112 Ref.elektrode: 224 Gassbobler Ja = Nei = Farge Lys/grå = Brun/sort = Lukt Ingen = Noe= 2 Sterk = Konsistens Fast = III Myk = Løs = Grabbvolum v < ¼ = ¼ - ¾ = v > ¾ = 2 Tykkelse på slamlag Korrigert sum (x 0,22) Tilstand prøve 0-2 cm = cm = 1 > 8 cm = 2 SUM Tilstand gruppe III 2 2 Buffertemp: 2,20 0,66 0,66 0,00 1,98 1,98 3,30 0,00 3,30 0,00 0,22 0,00 0,22 1, Middelverdi gruppe II & III Tilstand prøve 2,60 0,33 0,33 0,00 1,99 2,49 4,15 0,00 4,15 0,00 0,61 0,00 0,61 1, ph/eh Korrigert sum Indeks Middelverdi Tilstand < 1,1 1 1,1 - < 2,1 2 2,1 - < 3,1 3 > 3,1 4 Lokalitetstilstand 2 8

10 Thyasira, C.capitata 6*åpen grabb Thyasira Thyasira ikke silt ordentlig pga sterk H2S-lukt 3* stein i åpning ikke silt ordentlig pga sterk H2S-lukt ikke silt ordentlig pga sterk H2S-lukt C. capitata + 1 død M.fuliginosa C. capitata 1* åpen grabb. Nakensnegl. C.capitata 2* åpen grabb. Råtnet tang. Tabell 9: Oversikt over resultatene fra bedømmingen av sedimentet og karakteristika på havbunnen ved prøvestasjonene (B.2-skjema). På hver stasjon blir sedimentet bedømt ved å fordele totalt fem poeng per stasjon, fordelt på hvilken type sediment som observeres i prøven. Tabellen inkluderer dybdetall og registreringer av ulike dyregrupper, samt om det observeres Beggiatoa eller rester av fôr og/eller fekalier. Prøveskjema B.2 Firma: Lokalitet: Steinbunn Fjellbunn Nova Sea AS Skålsvika Dyp (m) Antall forsøk med prøvetaker Bobling (ved prøvetaking) Sedimenttype Pigghuder (antall) Krepsdyr (antall) Skjell (antall) Børstemark (antall) Andre dyr (totalt antall) Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarer ja ja Leire Silt Sand Grus Skjellsand >40 >50 10 >15 >15 >70 snegl ja Prøvenummer ja Dato: Lokalitetsnummer:

11 2.1. Sammenlignbare undersøkelser Undersøkelser utført før 2016-utgaven av NS 9410 er gjerne ikke sammenlignbare grunnet annen stasjonsplassering og annet antall stasjoner. Forrige B-undersøkelse på Skålsvika ble utført i juli 2016 etter ny standard, med samme antall stasjoner på samme plass som i år, og er derfor direkte sammenlignbar. Undersøkelsen i 2016 ble utført ved brakklegging, og fikk da tilstand 1. Denne undersøkelsen er utført ved maks biomasse, og viser at mange stasjoner har fått en forverret tilstand. Den gang fikk alle stasjoner beste tilstand, mens ved maks biomasse var det åtte av tretten stasjoner som fikk tilstand 1. De stasjonene som har fått en forverret tilstand er 1,5,6,7 og 9. Det er da ytterste og innerste stasjon på det sørlige spennet, og de tre sørligste stasjonene på det nordligste spennet. Stasjon 2 og 13 har lavere indeksverdier under denne undersøkelsen enn den tatt ved brakklegging. Indeksverdiene er høyere ved alle parametre denne gangen enn sist, og leses av i Tabell 10. Tabell 10: Tabell som sammenligner indeksverdiene ved B-undersøkelsen for gruppe II (elektrokjemiske målinger) og gruppe III (sensoriske registreringer) og middelverdien (gruppe II og III) ved denne og fjorårets undersøkelse (Brokke, 2016). År Status Indeksgruppe II Indeksgruppe III Middelverdi (II og III) 2016 Før utsett 0,30 0,46 0, Maks biomasse 2,00 1,12 1,33 10

12 3. Oppsummering og konklusjon 3.1. Bunnforhold/sediment: Lokaliteten ligger i Holandsfjorden som er skilt fra Skarsfjorden med en terskel på 45 meters dybde. Anlegget ligger fortøyd på tvers over to viker, med fem merder i hver vik. Skråningen flater ut på meters dyp. Sedimentet besto hovedsakelig av leire med innslag av stein, silt, grus og sand. Det ble registrert noe fjjellbunn. Den opportunistiske børstemarken Capitella capitata ble funnet i flere av prøvene. Det tolerante skjellet i familien Thyasira ble funnet i tre av prøvene. Det ble registrert dyreliv i seks av tretten prøver i bunnsedimentet (hvorav fire prøver ikke er silt) Elektrokjemiske målinger: Det var ved tre av stasjonene for lite sediment til å foreta elektrokjemiske målinger. Av de ti gjenværende stasjonene ble det registrert ph-verdier lavere enn 7,1 ved fire stasjoner, hvor to av de hadde en ph lavere enn 6,8 (stasjon 7 og 9). Samtlige stasjoner hadde en negativ Eh, varierende mellom -60 og Tilstanden på de elektrokjemiske målingene ble akkurat 2, med en indeksverdi på 2,00 poeng Sensoriske registreringer: To prøver hadde gassdannelse (stasjon 7 og 9), syv var misfarget og fem hadde sterk lukt. Konsistensen var fast i åtte prøver, myk i to og løs i tre prøver. Grabbvolumet var under ¼ i fem av prøvene og mellom ¼ og ¾ i åtte av prøvene. Indeksverdien på de sensoriske registreringene ble 1,12 poeng, med en tilstand Bæreevne: Forrige B- undersøkelse ved brakklegging i fjor resulterte i tilstand 1. Årets undersøkelse viser et mer påvirket sediment, med en del lukt, og misfarging. To stasjoner hadde dannelse av hydrogensulfidgass. Påvirkningen ser ut til å være verst i den sørlige enden av det nordligste anlegget. Dette kan forklares med at noe av det organiske materialet tas med en strøm mot sørøst. Åtte stasjoner ble tilstand 1, en stasjon fikk tilstand 2 og to stasjoner fikk tilstand 3 og 4. Selv om påvirkningen var merkbar ved noen av stasjonene, var flesteparten mindre berørt. Historikken ved lokaliteten viser en variasjon mellom tilstand 1 og 2 siden 2007, med unntak av 2015, da Skålsvika fikk tilstand 3. Ny B-undersøkelse ble tatt et halvt år senere, ved brakklegging. Denne fikk tilstand 1. Årets undersøkelse ved maks biomasse ga med en indeksverdi på 1,33 en totaltilstand på 2. Det betyr at neste B-undersøkelse må tas før neste utsett og igjen ved neste maks biomasse. 11

13 4. Referanser Brokke, K (2016) MOM B ved Skålsvik, Meløy kommune, juli Rapportnummer B levert av Aqua Kompetanse AS. Moe, A. (2013) Strømundersøkelse Skålsvik Desember Helgeland Havbruksstasjon AS. Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410:2016. Strømrapporter levert av Nova Sea. 12

14 5. Vedlegg A: Kart over lokaliteten Alle kart er med kartdatum WGS84. Hovedstrømretning for spredningsstrøm er mot sørøst og markeres med strømrose i Figur A-3. Figur A-1: Oversiktskart med plasseringen av anlegget (rød firkant) i forhold til andre anlegg. Målestokk 1: Kilde: Fiskeridirektoratets kartløsning. Figur A-2: Oversiktsbilde over de to anleggene med posisjon for strømmålinger. Kilde Olex og Nova Sea. 13

15 Figur A-3: Plasseringen av anlegget med anleggsrammer og inntegnede prøvestasjoner. Lilla pil viser orientering av kart, strømrose viser hovedretningen for spredningsstrømmen på 60 m fra 2012 ( N, ). Prøvestasjonenes tilstand er markert med farger etter tilstand (Tabell A-1). Kilde: Olex. Tabell A-1: Tegnforklaring til fargekoder for tilstand i kartbildene. Tilstand 1 (beste tilstand) Tilstand 2 Tilstand 3 Tilstand 4 (dårligste tilstand) 14

16 Figur A-4: Tredimensjonalt isometrisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex. Figur A-5: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex. 15

17 6. Vedlegg B: Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling Figur B-1: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 1 før og etter siling. Sedimentet besto av silt og sand på steinbunn. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur B-2: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 2 før og etter siling. Sedimentet besto av leire. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur B-3: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 3 før og etter siling. Sedimentet besto av leire, silt, sand og grus. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur B-4: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 4 før og etter siling. Sedimentet besto av grus og sand på fjellbunn. Foto: Aqua Kompetanse AS. 16

18 Figur B-5: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 5 før og etter siling. Sedimentet besto av leire og silt. Sedimentet er ikke skylt nøye pga. sterk H2S-lukt. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur B-6: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 6 før og etter siling. Sedimentet besto av leire og grus på steinbunn. Sedimentet er ikke skylt nøye pga. sterk H2S-lukt. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur B-7: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 7. Sedimentet besto av leire. Sedimentet er ikke skylt pga. sterk H2Slukt. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur B-8: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 9. Sedimentet besto av løs leire med et slamlag og gassdannelse. Sedimentet er ikke skylt pga. sterk H2S-lukt. Foto: Aqua Kompetanse AS. 17

19 Figur B-9: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 10 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, sand, grus og fjell. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur B-10: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 11 før og etter siling. Sedimentet besto av leire, grus og stein. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur B-11: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 13 før og etter siling. Sedimentet besto av leire, silt og grus. Foto: Aqua Kompetanse AS. Kommentar: Det ble ikke tatt bilde på stasjon 8 og stasjon 12 da grabbene var tomme. 18