B-undersøkelse ved Storvika i Meløy kommune, august 2017

Transkript

1 2017 B-undersøkelse ved Storvika i Meløy kommune, august 2017 Nova Sea AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016

2 Aqua Kompetanse AS Lauvsneshaugen Flatanger Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org. Nr.: Rapportens tittel: B-undersøkelse ved Storvika i Meløy kommune, august 2017 Dato for rapport: Dato for felt: Prosjektnummer: B Forfatter: Nasir Elsheikh Feltansvarlig: Nasir Elsheikh Antall sider uten vedlegg: 10 Antall sider totalt: 18 Oppdragsgiver: Nova Sea AS Referanseperson: Samuel Anderson Fylke: Nordland Kommune: Meløy Lokalitetsnummer:13125 MTB-tillatelse: 4680 tonn Kartkoordinater: Driftsleder: Viktor Arnsten Antall merder: N Ø Bakgrunn for undersøkelse: Maksimal biomasse Merdomkrets: 120 m Tilgjengelighet: Ved forespørsel Sammendrag: Aqua Kompetanse AS har gjennomført en akkreditert B-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016. Historikken og tidligere miljøundersøkelser på lokaliteten visser til stabil påvirkningsgrad på sedimentet under anlegget. Undersøkelser tatt ved maks. biomasse har tidligere gitt tilstander på 2, mens tilstand etter brakkleggingsperioder alltid har blitt 1. Dette tyder på at lokaliteten har god bæreevne, og at den tåler produksjonsplanene som er satt av oppdretter. Ved denne undersøkelsen får lokaliteten Storvika tilstand 1, med indeks verdi på 0.94 poeng. Neste undersøkelse tas ved neste maksimale belastning (75 90 % av totalt fôr utfôret). Emneord: B-undersøkelse; miljøtilstand; miljøovervåking; sediment; elektrokjemi; sensoriske registreringer ID Ansvarlig for: Dato: Signatur: Rapport: Nasir Elsheik Kvalitetssikring: Kristine Brokke Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS. 2

3 Oppsummering fra prøvetakingen Tabell 1: Hovedresultater fra B-undersøkelsen etter NS-9410:2016. Sedimenttype Dominerende: Mindre dominerende: Øvrige: (B.2-skjema) Sand Silt grus Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand (info fra skjema B1): Tilstand 1 11/13 Tilstand 3 0/0 Tilstand 2 3/1 Tilstand 4 1/1 Indeks og tilstand (1-4) Indeks-tall illustrert Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh: 1,20 Gr. II ph/eh: 2 Gr. III Sensorisk: 0,69 Gr. III Sensorisk: 1 Gr. II+III: 0,94 Gr. II + III: 1 Lokalitetstilstand, iht. NS 9410: Tabell 2: Produksjon og fôrforbruk for de tre foregående generasjonene ved Storvika (Helland 2015). Utsett Generasjon: Produsert Utfôret mengde Utslakt mengde (Kg) (Kg) GV GV GV Tabell 3: Produksjonsdata og B-resultat for tidligere generasjoner ved Storvika (Helland 2015) og for inneværende generasjon (nederste rad). Dato feltarbeid Generasjon: Biomasse ved undersøkelse (Kg) Utfôret mengde (Kg) Produsert mengde (Kg) Lokalitetstilstand: G G G Vår

4 Innholdsfortegnelse 1. Metodikk Utstyr: Plassering av prøvestasjoner Resultater Oppsummering og konklusjon Referanser Vedlegg A: Kart over lokaliteten Vedlegg B: Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling Aqua Kompetanse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC

5 1. Metodikk Denne undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norsk Standard NS 9410:2016, og utfyllende beskrivelse av metodikken finnes i denne standarden. Standarden beskriver metoder for måling av bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg, og gir detaljerte prosedyrer for hvordan miljøpåvirkning fra enkeltanlegg i oppdrettsnæringen skal overvåkes. Overvåkningen omfatter to undersøkelser, omtalt som B- og C- undersøkelser. B-undersøkelsen skal gi en beskrivelse av hvordan bunnen under og i den umiddelbare nærheten av et anlegg er påvirket. Undersøkelsen er en serie grabbprøver tatt fra anleggsområdet, hvor antall prøver øker med økt MTB (maksimalt tillatt biomasse; Figur 1). Figur 1: Figuren viser antall prøver som skal tas per anlegg per tonn MTB etter NS 9410:2016. Normalt legges det én stasjon per merd, men dersom det er flere stasjoner enn antall merder, blir de resterende stasjonene jevnt fordelt, slik at de best mulig dekker havbunnen under anlegget. Prøvene er gjenstand for bunnfauna-undersøkelser, sensoriske registreringer (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse) og elektrokjemiske målinger (ph og redoks). B-undersøkelsen gir en tilstandsklassifisering av hver enkelt prøvestasjon og en samlet tilstand av hele anleggsområdet. Tilstanden på enkeltstasjonene kan variere mye, så hovedvekta må legges på helhetstilstanden for lokaliteten. Tilstanden klassifiseres fra 1 til 4 og angis med fargekoder og anbefalinger om overvåkningsnivå som vist i Tabell 4. Tabell 4: Undersøkelsesfrekvens i forhold til lokalitetstilstand (etter NS 9410:2016). Lokalitetstilstand Undersøkelsesfrekvens 1 Ved neste maksimale belastning (75 90 % av totalt fôr utfôret) 2 Før utsett og igjen ved maksimal belastning 3 Før utsett. Dersom denne undersøkelsen før utsett resulterer i: tilstand 1, skal ny undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; tilstand 2 eller 3, skal ny undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning. Tiltak må planlegges før neste produksjonssyklus ved tilstand 3; tilstand 4, er lokaliteten overbelastet. 4 Overbelastning. Myndigheter beslutter tiltak. 5

6 1.1. Utstyr: Prøveinnsamler Prøvene ble tatt ved bruk av en Van Veen grabb 250 cm 2, og sedimentet ble skylt over en 1mm sikt. Internnummer på utstyr brukt i felt er lagret hos Aqua Kompetanse AS. Elektrokjemiske målinger Elektrokjemiske målinger utføres i henhold til Norske Standarder NS 9410:2016, NS og NS-EN ISO 10523:2012. Apparatet som ble brukt er av typen Hach, modell HQ40d Plassering av prøvestasjoner Plassering av prøvestasjoner er i henhold til NS 9410:2016. Antall grabbstasjoner velges på bakgrunn av lokalitetens MTB (Figur 1). På Storvika er MTB på 4680 tonn. På bakgrunn av dette er antall grabbstasjoner 15, og det er tatt totalt 15 grabbskudd spredt på disse stasjonene. Spredningsstrømmen beveger seg i en sørlig/sørøstlig retning med en returstrøm i nordlig/nordvestlig retning. Hyppigste strømretninger er mot 165, 345, 180 og 0 grader (Nova Sea rapport fra feb.2011). Strømhastighetene er vist i Tabell 5, og retningen på spredningsstrømmen er markert i Figur A-2. Tabell 5: Strømmålinger ved Storvika. Målingene er utført med SD Overflate- og dimensjoneringsstrøm er fra jan-feb 2011 og sprednings- og bunnstrømmen er fra nov-des. og aug.- sep (Nova Sea rapp. 2011). Dyp (m) Gjennomsnittshastighet (cm/s) Maksimalhastighet (cm/s) Signifikant maksimalhastighet (cm/s) Nullstrøm (% mellom 0-1 cm/s) ,4 6,9 9, ,2 9,7 0, ,3 9,1 8, ,8 5,0 47,2 Posisjonen for stasjonene er merket av i Tabell 6. Alle stasjoner er merket av på Olex-kart (Vedlegg A, Figur A-2), slik at eventuelle senere prøver kan tas i samme område. Tabell 6: Posisjonen til hvert enkelt prøvepunkt er gjengitt i tabellen. St. nr Pos. Nord Pos. Øst St. nr Pos. Nord Pos. Øst

7 2. Resultater Resultatene fra årets undersøkelse er oppsummert i B1 og B2 skjema (Tabell 7 og 8). Tabell 7: Oversikt over resultatene fra bunnfaunaundersøkelsen, inkludert elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer ved prøvestasjonene (B.1-skjema). I henhold til NS9410:2016 blir «bunntype» kategorisert som bløtbunn dersom grabben inneholder mineralsk sediment eller som hardbunn dersom grabben inneholder kun vann eller organisk stoff. Prøver tatt på hardbunn gis 0 poeng for gruppe II parameteren (ph/eh), og dersom grabben har for lite materiale (men likevel kategorisert som bløtbunn) til å måle gruppe II parameter gis ingen poeng. Gruppe III parameterne brukes da til å beregne lokalitetstilstand. Firma:Nova Sea AS Lokalitet:Storvika Prøveskjema B.1 Dato: Lokalitetsnummer:13125 Gr. Parameter Poeng Prøvenummer Indeks Bunntype: B (bløt) eller H (hard) B B B B B B B B B B B B B B B I Dyr Ja = 0, Nei = ph Målt verdi 7,68 7,71 6,78 7,17 7,60 7,63 7,70 7,81 7,79 7,73 7,60 7,52 7,41 7,68 7,31 Eh (mv) Målt verdi II "+ ref. verdi ph/eh Poeng ,20 Tilstand prøve Tilstand gruppe II Sjøtemp: 14,1 C Sedimenttemp: 10,2 C ph sjø: 8,08 Eh sjø: 64 Ref.elektrode: 214 Gassbobler Ja = 4 Nei = Farge Lys/grå = Brun/sort = Lukt Ingen = Noe= Sterk = 4 4 Konsistens Fast = III Myk = 2 Løs = 4 4 Grabbvolum v < ¼ = 0 ¼ - ¾ = v > ¾ = 2 Tykkelse på slamlag Korrigert sum (x 0,22) Tilstand prøve Buffertemp: 0-2 cm = cm = 1 > 8 cm = 2 Tilstand gruppe III 1 14,8 C SUM ,22 0,66 2,42 1,10 0,66 0,22 0,66 0,22 0,66 0,22 0,66 0,66 0,66 0,66 0,66 0, Middelverdi gruppe II & III Tilstand prøve 0,11 0,83 3,71 1,55 0,83 0,61 0,83 0,11 0,33 0,61 0,83 0,83 1,33 0,33 1,33 0, ph/eh Korrigert sum Indeks Middelverdi Tilstand < 1,1 1 1,1 - < 2,1 2 2,1 - < 3,1 3 > 3,1 4 Lokalitetstilstand 1 7

8 Tabell 8: Oversikt over resultatene fra bedømmingen av sedimentet og karakteristika på havbunnen ved prøvestasjonene (B.2-skjema). På hver stasjon blir sedimentet bedømt ved å fordele totalt fem poeng per stasjon, fordelt på hvilken type sediment som observeres i prøven. Tabellen inkluderer dybdetall og registreringer av ulike dyregrupper, samt om det observeres Beggiatoa eller rester av fôr og/eller fekalier. Firma:Nova Sea AS Lokalitet:Storvika Dyp (m) Antall forsøk med prøvetaker Pigghuder (antall) Krepsdyr (antall) Skjell (antall) Børstemark (antall) Andre dyr (totalt antall) Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarer Prøvenummer Prøveskjema B.2 Dato: Lokalitetsnummer: Bobling (ved prøvetaking) Sedimenttype Leire Silt Sand Grus Skjellsand 1 1 Steinbunn Fjellbunn >100 >100 >100 >100 >100 >50 >50 >50 >50 >100 >100 >100 >100 >100 Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 8

9 3. Oppsummering og konklusjon Bunnforhold/sediment: Lokaliteten Storvika ligger i Meløy kommune, og i tilknytning til Meløyfjorden med dybder over 200 meter. Anlegget ligger over et jevnt skrånende terreng fra meters dyp med tilknytning til dyprennen i sundet (figur A-3). Lokaliteten ligger relativt åpent til i resipienten. Anlegget ligger plassert over et område der bunnen skrår 45 påer anleggets lengderetning (Helland 2015). Sedimentet under anlegget består hovedsakelig av sand, silt og innslag av grus. Elektrokjemiske målinger: ph-verdiene på alle stasjoner med unntak av én var over 7,1, og denne ene stasjonen (stasjon 3) hadde ph lavere enn 6,8 noe som gir den dårligste tilstand. De fleste stasjoner hadde en positiv Eh, med unntak av stasjoner 3, 4, 12, 13 og 15. Tilstanden på de elektrokjemiske målingene ble 2, med en indeksverdi på 1,20 poeng. Sensoriske registreringer: Det ble ikke registrert gassbobler eller slamdannelse i noen av prøvene. Likevel skiller stasjon 3 seg fra de øvrige stasjonene da sedimentet var påvirket av sterk lukt av H₂S, sort farget og med løs konsistens. Misfarging ble registrert i to av femten prøver. En prøve hadde sterk lukt, ti hadde noe lukt og fire hadde ingen lukt. Konsistensen var fast i alle prøver, unntatt stasjon 3 som hadde løs konsistens. Grabbvolumet var under ¼ i alle prøvene. Indeksverdien på de sensoriske registreringene ble 0,69 poeng, med en tilstand 1. Bæreevne: Det er ved denne undersøkelsen funnet noen spor til påvirkning i form av fekalier, sur ph og dominansen av forurensningstolerante børstemark (Capitella spp.). Likevel kommer flesteparten av stasjonene godt ut av det, med en tilstand 1. Dette kan skyldes gode strømforhold og grovt sediment. Tidligere miljøundersøkelser på lokaliteten viser en stabil påvirkningsgrad på sedimentet under anlegget. Undersøkelser tatt ved maks. biomasse, har tidligere gitt tilstander på 2, mens tilstand etter brakkleggingsperioder alltid har blitt tilstand 1. Dette tyder på at lokaliteten har god bæreevne og tåler produksjonsplanene som er satt av oppdretter. Ved denne undersøkelsen får lokaliteten Storvika tilstand 1, med indeks verdi på 0.94 poeng. 9

10 4. Referanser Helland, G. (2015). MOM B undersøkelse av oppdrettslokaliteten Storvik, Lokalitetsnummer 13125, Meløy kommune. Argus rapport nr s. Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410:2016. Nova Sea strømrapporter (2011). 10

11 Vedlegg A: Kart over lokaliteten Alle kart er med kartdatum WGS84. Hovedstrømretning for spredningsstrøm er mot sør og markeres med strømrose i Figur A-3. Figur A-1:. Oversiktskart med plasseringen av anlegget (rød firkant) i forhold til andre anlegg. Målestokk 1: Kilde: Fiskeridirektoratets kartløsning. Figur A-2:Plasseringen av anlegget med fortøyningsliner og inntegnede prøvestasjoner. Prøvestasjonenes tilstand er markert med farger etter tilstand (Tabell A-1). Kilde: Olex. 11

12 Figur A- 3: Prøvestasjoner og deres tilstand. Strømrose viser hovedretningen for spredningsstrøm, som går i sørlig retning. Tabell A-1: Tegnforklaring til fargekoder for tilstand i kartbildene. Tilstand 1 (beste tilstand) Tilstand 2 Tilstand 3 Tilstand 4 (dårligste tilstand) 12

13 Figur A-4: Tredimensjonalt isometrisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex. Figur A-5: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex. 13

14 Vedlegg B: Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling St.1 St.2 St.3 14

15 St.4 St.5 St.6 15

16 St.7 St.8 St.9 16

17 St.10 St.11 St.12 17

18 St.13 St.14 St.15 18