B-undersøkelse ved Storvika i Meløy kommune, juli 2019

Transkript

1 2019 B-undersøkelse ved Storvika i Meløy kommune, juli 2019 Nova Sea AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS B STORVIKA

2 Aqua Kompetanse AS Storlavika Flatanger Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org. Nr.: Rapportens tittel: B-undersøkelse ved Storvika i Meløy kommune, juli 2019 Forfatter: Christine Klykken Rapportdato: Feltdato: Rapportnummer: B Toktleder: Petter Carlsen Antall sider: 18 Oppdragsgiver: Nova Sea AS Kontaktperson: Samuel Anderson Lokalitet: Storvika Lokalitetsnummer: Driftsleder: Oskar Hammer MTB-tillatelse: 4680 tonn N Fylke: Nordland Koordinater: Antall merder: Ø Kommune: Meløy Merdomkrets: 120 m Bakgrunn for undersøkelse: maks belastning Sammendrag Aqua Kompetanse AS har gjennomført en akkreditert B-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016. Undersøkelsen viser at havbunnen under Storvika er lite påvirket, og man ser lite endringer siden forrige undersøkelse fra Totaltilstanden ved Storvika ble 1 med en indeksverdi på 0,51. Neste B-undersøkelse skal derfor gjennomføres ved neste maksimale belastning. Summary Aqua Kompetanse AS has completed an accredited B-survey according to the methodology described in Norwegian Standard NS 9410: The survey shows that the seabed below Storvika is only slightly affected, and that the changes since the previous survey from 2017 are small. The total condition at Storvika was 1 with an index value of The next B survey should therefore be carried out at the next maximum load. Emneord: Rapportansvarlig: B-undersøkelse; miljøtilstand; miljøovervåking; sediment; elektrokjemi; sensoriske registreringer Kvalitetssikrer: ID Rapporten er tilgjengelig ved forespørsel Christine Klykken Vidar Strøm 2019 Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS B STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 2

3 Oppsummering fra prøvetakingen Tabell 1: Hovedresultater fra B-undersøkelsen etter NS 9410:2016. Sedimenttype Dominerende Mindre dominerende Øvrige Sand Skjellsand Grus og silt Ant. stasjoner: 16 Ant. stasj. med / uten dyr: 16 / 0 Ant. hugg: 29 Ant. stasj. bløt / hard bunn: 16 / 0 Antall grabbstasjoner (gruppe II / III) med følgende tilstand: Tilstand 1: 14 / 15 Tilstand 2: 1 / 1 Tilstand 3: 0 / 0 Tilstand 4: 0 / 0 Parametergruppe Indeks Tilstand Gr. II ph/eh 0,60 1 Gr. III Sensorisk: 0,40 1 Gr. II + III 0,51 1 Lokalitetstilstand, iht. NS 9410: Tabell 2: Produksjon og fôrforbruk for de tre foregående generasjonene samt inneværende generasjon ved Storvika (Produksjonsopplysninger hentet fra Nova Sea v/s. Anderson. Utsett Generasjon: Produsert mengde (tonn) Utfôret mengde (tonn) Utslakt V V V V Tabell 3: Produksjonsdata og B-resultat for tidligere generasjoner ved Storvika (Brokke, 2017) og for inneværende generasjon (nederste rad). Dato Biomasse ved Utfôret Produsert Lokalitetstilstand: Generasjon: feltarbeid undersøkelse (tonn) mengde (tonn) mengde (tonn) G G G Vår V B STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 3

4 Innholdsfortegnelse 1. Metodikk Undersøkelsesområde Utstyr Plassering av prøvestasjoner Undersøkelsesfrekvens Resultater Sammenlignbare undersøkelser Oppsummering og konklusjon Bæreevne Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling Referanser Aqua Kompetanse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC B STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 4

5 1. Metodikk Denne undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norsk Standard NS 9410:2016, og utfyllende beskrivelse av metodikken finnes i denne standarden. Standarden beskriver metoder for måling av bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg, og gir detaljerte prosedyrer for hvordan miljøpåvirkning fra enkeltanlegg i oppdrettsnæringen skal overvåkes. Overvåkningen omfatter to undersøkelser, omtalt som B- og C- undersøkelser. B-undersøkelsen skal gi en beskrivelse av hvordan bunnen under og i den umiddelbare nærheten av et anlegg er påvirket. Undersøkelsen er en serie grabbprøver tatt fra anleggsområdet, hvor antall prøver øker med økt MTB (maksimalt tillatt biomasse; Figur 1). Figur 1: Figuren viser antall prøver som skal tas per anlegg per tonn MTB etter NS 9410:2016. Normalt legges det én stasjon per merd, men dersom det er flere stasjoner enn antall merder, blir de resterende stasjonene jevnt fordelt, slik at de best mulig dekker havbunnen under anlegget. Prøvene er gjenstand for bunnfauna-undersøkelser, sensoriske registreringer (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse) og elektrokjemiske målinger (ph og redoks). B-undersøkelsen gir en tilstandsklassifisering av hver enkelt prøvestasjon og en samlet tilstand av hele anleggsområdet. Tilstanden på enkeltstasjonene kan variere mye, så hovedvekta må legges på helhetstilstanden for lokaliteten. Tilstanden klassifiseres fra 1 til 4 ut ifra indeksverdi, og angis med fargekoder og anbefalinger om overvåkningsnivå som vist i Tabell Undersøkelsesområde Lokaliteten Storvika ligger i Meløy kommune, og i tilknytning til Meløyfjorden med dybder over 200 meter. Anlegget ligger over et jevnt skrånende terreng fra meters dyp med tilknytning til dyprennen i sundet. Lokaliteten ligger relativt åpent til i resipienten. Figur 2 gir en oversikt over lokaliteten i forhold til andre anlegg B STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 5

6 Figur 2: Oversiktskart med plasseringen av anlegget (rød firkant) i forhold til andre anlegg. Målestokk vises i venstre hjørne, kartkilde i 1: Kilde: Fiskeridirektoratets kartløsning. 1.2 Utstyr Prøveinnsamling Prøvene ble tatt ved bruk av en 250 cm 2 Van Veen grabb, og sedimentet ble skylt over en 1mm sikt. Internnummer på utstyr brukt i felt er lagret hos Aqua Kompetanse AS. Elektrokjemiske målinger ph (syre-baselikevekter) og E h (redokspotensial; reduksjons-oksidasjonslikevekter) ble målt i overflatesedimentet (ca. 1 cm ned) ved bruk av HQ40d multimeter og tilhørende ph- og redokselektroder (hhv. PHC201 og MTC101). Det ble også målt ph og E obs i overflatevannet ved lokaliteten. ph varierer vanligvis mellom 8,0 og 8,1 i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann, noe lavere i dypvann, og i anoksiske vannmasser og sedimenter kan ph være ned mot 7 (NS9410:2016). Samme standard viser at ph lavere enn 6,8 vil gi dårligste resultat (tilstand 4), mens ph over 7,1 kan, avhengig av E h, gi tilstand 1 eller 2. I atmosfærisk ekvilibrert overflatevann ligger E h på rundt 400 mv, mens anoksiske vannmasser og sedimenter vil ha E h ned mot -200 mv. E h (redokspotensial) bestemmes ut fra det observerte hvilepotensialet i prøven (målt verdi; E obs) og standardpotensialet til referanseelektroden (E ref; Tabell 4): Tabell 4: Standardpotensiale til referanseelektrode. Tilpasset fra MTC101 brukermanual (Hach Company, 2014). Temperatur ( C) Standardpotensiale i mv (Eref) 0,0 4, ,0 9, ,0 14, ,0 19, B STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 6

7 1.3 Plassering av prøvestasjoner Plassering av prøvestasjoner er i henhold til NS 9410:2016. Antall grabbstasjoner velges på bakgrunn av lokalitetens MTB (Figur 1). På Storvika er MTB på 4680 tonn. På bakgrunn av dette er antall grabbstasjoner 16, og det er tatt totalt 29 grabbskudd spredt på disse stasjonene. Spredningsstrømmen beveger seg i en sørlig/sørøstlig retning med en returstrøm i nordlig/nordvestlig retning. Hyppigste strømretninger er mot 165, 345, 180 og 0 grader (Nova Sea rapport fra feb.2011). Strømhastigheten er vist i Tabell 5, og retningen på spredningsstrømmen er markert i Figur 3. Tabell 5: Strømmålinger ved Storvika. Målingene er utført med SD Overflate- og dimensjoneringsstrøm er fra jan-feb 2011 og sprednings- og bunnstrømmen er fra nov-des. og aug.- sep (Nova Sea rapp. 2011). Plassering av strømrigg er ukjent. Dyp (m) Gjennomsnittshastighet (cm/s) Maksimalhastighet (cm/s) Signifikant maksimalhastighet (cm/s) Nullstrøm (% mellom 0-1 cm/s) ,4 6,9 9, ,2 9,7 0, ,3 9,1 8, ,8 5,0 47,2 Posisjonen for stasjonene er merket av i Tabell 6. Alle stasjoner er merket av på Olex-kart (Figur 3-5), slik at eventuelle senere prøver kan tas i samme område. Samtlige stasjoner har samme plassering som ved forrige undersøkelse i I tillegg er stasjon 16 lagt til iht. NS9410. Tabell 6: Posisjonen til hvert enkelt prøvepunkt er gjengitt i tabellen. St. nr Pos. Nord Pos. Øst St. nr Pos. Nord Pos. Øst Undersøkelsesfrekvens Tabell 7: Undersøkelsesfrekvens i forhold til lokalitetstilstand (etter NS 9410:2016). Indeksverdi Lokalitetstilstand Undersøkelsesfrekvens < 1,1 1 (Meget god) Ved neste maksimale belastning (75 90 % av totalt fôr utfôret) 1,1 - <2,1 2 (God) Før utsett og igjen ved maksimal belastning 2,1 - <3,1 3 (Dårlig) Før utsett. Dersom denne undersøkelsen før utsett resulterer i: tilstand 1, skal ny undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; tilstand 2 eller 3, skal ny undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning. Tiltak må planlegges før neste produksjonssyklus (tilstand 3); tilstand 4, er lokaliteten overbelastet. 3,1 4 (Meget dårlig) Overbelastning. Myndigheter beslutter tiltak B STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 7

8 2. Resultater Resultatene fra årets undersøkelse er oppsummert i B1 og B2 skjema (Tabell 8 og 9), og Figur 3-5 viser stasjonsplassering i anlegget med anleggsramme. Figur 3 viser i tillegg fortøyningsliner og spredningsstrømmens hovedretning. Tabell 8: Oversikt over resultatene basert på fauna, elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer ved prøvestasjonene (B.1-skjema). I henhold til NS9410:2016 og samtidig i overensstemmelse med Fiskeridirektoratet blir «bunntype» kategorisert som bløtbunn dersom grabben inneholder mineralsk sediment som poengvektes «2» eller mer, eller som hardbunn dersom grabben inneholder kun vann eller organisk stoff, eller sediment som poengvektes «1». Prøver som inneholder kun vann gis 0 poeng for gruppe II og gruppe III parametere. Prøver som inneholder organisk stoff vurderes etter gruppe II og gruppe III parametere, men er det for lite organisk stoff til at gruppe II parameter kan måles gis ingen poeng, og prøven vurderes etter gruppe III parameter. Dersom grabben har for lite sediment (men likevel kategorisert som bløtbunn) til å måle gruppe II parameter gis heller ingen poeng til denne gruppen, og prøven vurderes etter gruppe III parameter. AQUA KOMPETANSE AS Prøveskjema B.1 Rapportnummer: B Feltdato: Lokalitet: Storvika Lokalitetsnummer: Kunde: Nova Sea Gr. Parameter Poeng Bunntype: B (bløt) eller H (hard) Prøvenummer B B B B B B B B B B B B B B B B Indeks I Dyr Ja = 0, Nei = II ph Målt verdi 7,65-7,43 7,88 7,96 7,22 7,71 7,99 7,84 7,99 7,98 7,89 7,89 8,04 7,94 7,74 Målt verdi ,8 6,2 58, , ,7-73,3 Eh (mv) "+ ref. verdi , , ph/eh Poeng ,60 Tilstand prøve Tilstand gruppe II 1 III Gassbobler Farge Lukt Konsistens Grabbvolum Ja = 4 Nei = Lys/grå = Brun/sort = Ingen = Noe= Sterk = 4 Fast = Myk = 2 Løs = 4 v < ¼ = 0 0 ¼ - ¾ = v > ¾ = cm = Tykkelse på 2-8 cm = 1 slamlag > 8 cm = 2 SUM Korrigert sum (x 0,22) 1,10 0,88 0,22 0,22 0,44 0,88 0,44 0,22 0,22 0,22 0,22 0,22 0,44 0,22 0,22 0,22 0,40 Tilstand prøve Tilstand gruppe III 1 Middelverdi gruppe II & III Tilstand prøve 1,05 0,88 0,61 0,61 0,22 1,44 0,72 0,61 0,11 0,11 0,11 0,61 0,22 0,61 0,11 0,11 0, Lokalitetstilstand 1 ph/eh Korrigert sum Tilstand Indeks Middelverdi Buffertemperatur: 13,6 C ph sjø: 7,99 < 1,1 1 Sjøtemperatur: 12,3 C E obs sjø: 446 1,1 - < 2,1 2 Sedimenttemperatur: 11,4 C Ref. elektrode: 217 2,1 - < 3,1 3 > 3, B STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 8

9 Tabell 9: Oversikt over resultatene fra bedømmingen av sedimentet og karakteristika på havbunnen ved prøvestasjonene (B.2-skjema). På hver stasjon blir sedimentet bedømt ved å fordele totalt fem poeng per stasjon, fordelt på hvilken type sediment som observeres i prøven. Tabellen inkluderer dybdetall og registreringer av ulike dyregrupper, samt om det observeres Beggiatoa eller rester av fôr og/eller fekalier. AQUA KOMPETANSE AS Prøveskjema B.2 Rapportnummer: B Feltdato: Lokalitet: Storvika Lokalitetsnummer: Kunde: Nova Sea Dyp (m): Antall forsøk med prøvetaker: Bobling ved prøvetaking: Prøvenummer Sedimenttype Steinbunn Fjellbunn Fauna Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarer Leire Silt Sand Grus Skjellsand Pigghuder Krepsdyr Skjell Børstemark Andre dyr Mange Mange Mange 1 Flere Flere Mange Mange Mange Mange Mange Mange Mange Flere Mange Noen Ja Ja Ja Ja B STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 9

10 Figur 3: Kartet viser anleggsplassering sammen med B-stasjoner og fortøyningsliner. Lilla pil viser orientering av kart, gul pil viser hovedstrømretning i spredningsdypet. Plassering av strømrigg er ukjent. Målestokk vises øverst i bildet. Kilde: Olex. Kartdatum WGS84. Tabell 10: Tegnforklaring til fargekoder for tilstand i kartbildene. Tilstand 1 (beste tilstand) Tilstand 2 Tilstand 3 Tilstand 4 (dårligste tilstand) B STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 10

11 Figur 4: Tredimensjonalt isometrisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Stasjonene er markert med farge etter hva slags tilstand de har jamfør Tabell 10. Målestokk vises øverst i bildet. Kartdatum WGS84. Kilde: Olex. Figur 5: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kartdatum WGS84. Kilde: Olex. 2.1 Sammenlignbare undersøkelser Forrige undersøkelse fra 2017 ble utført etter ny standard og samtlige stasjoner er beholdt ved dagens undersøkelse. Disse kan derfor sammenliknes direkte. I 2017 fikk elleve av femten stasjoner beste tilstand, ved dagens undersøkelse fikk samtlige stasjoner beste tilstand. Siden forrige undersøkelse har fire stasjoner forbedret seg fra hhv. verste tilstand (stasjon 3) og tilstand 2 (stasjon 4, 13 og 15). Stasjon 16 er ny i dagens undersøkelse B STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 11

12 Alt i alt ser man en bedring i sedimentet under anlegget og indeksverdiene er lavere ved alle parametere denne gangen enn sist, og leses av i Tabell 11. Tabell 11: Tabell som sammenligner indeksverdiene ved B-undersøkelsen for gruppe II (elektrokjemiske målinger) og III (sensoriske registreringer) og middelverdien (gruppe II og III) ved denne og fjorårets undersøkelse (Brokke, 2017). Måned/År Bakgrunn for undersøkelse Indeksgruppe II Indeksgruppe III Middelverdi (II og III) Aug Maks belastning 1,20 0,69 0,94 Juli 2019 Maks belastning 0,60 0,40 0,51 3. Oppsummering og konklusjon Sedimentet under anlegget består hovedsakelig av sand og skjellsand med innslag av grus. Det ble funnet dyreliv i samtlige prøver, bestående av flere arter av børstemark, herunder individer innen slekten Capitellidae, som er assosiert med forurensningstolerans. ph-verdiene på alle stasjoner var over 7,1. Fire stasjoner hadde negativ Eh, de øvrige var positive. Tilstanden på de elektrokjemiske målingene ble 1, med en indeksverdi på 0,60 poeng. Det ble verken registrert gassbobler eller slamdannelse i prøvene, men to prøver var misfarget. Tre prøver hadde noe lukt, de øvrige hadde normal lukt og farge. Konsistensen var fast i alle prøvene og grabbvolumet var < ¼ i en prøve, mellom ¼ og ¾ i elleve og > ¾ i fire prøver. Tilstanden på de sensoriske registreringene ble 1, med en indeksverdi på 0,40 poeng. 3.1 Bæreevne Samtlige undersøkelser ved Storvika har gitt totaltilstand 1 eller 2. Det er målt gode strømforhold, med relativt lite strømstille. Dette er med på å spre organisk materiale fra anlegget. Tilstanden ved de to siste B- undersøkelsene viser relativt stabil påvirkningsgrad på havbunnen under anlegget, noe som tyder på at dagens produksjonsregime er innenfor lokalitetens bæreevne. Totaltilstanden ved Storvika blir 1, med en indeksverdi på 0,51, neste B-undersøkelse skal derfor utføres ved neste maksimale belastning jamfør Tabell B STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 12

13 4. Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling Figur 6: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 1 før og etter siling. Sedimentet besto av sand og noe skjellsand. Det ble registrert fôrrester i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 7: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 2 før og etter siling. Sedimentet besto av skjellsand og noe sand. Det ble registrert fôrrester i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 8: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 3 før og etter siling. Sedimentet besto av sand, skjellsand og noe grus. Det ble registrert fôrrester i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS B STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 13

14 Figur 9: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 4 før og etter siling. Sedimentet besto av sand og noe skjellsand. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 10: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 5 før og etter siling. Sedimentet besto av sand og noe skjellsand. Det ble registrert fôrrester denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 11: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 6 før og etter siling. Sedimentet besto av sand og noe skjellsand. Foto: Aqua Kompetanse AS B STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 14

15 Figur 12: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 7 før og etter siling. Sedimentet besto av sand og noe skjellsand. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 13: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 8 før og etter siling. Sedimentet besto av sand og noe skjellsand. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 14: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 9 før og etter siling. Sedimentet besto av sand og noe skjellsand. Foto: Aqua Kompetanse AS B STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 15

16 Figur 15: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 10 før og etter siling. Sedimentet besto av sand, skjellsand og noe grus. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 16: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 11 før og etter siling. Sedimentet besto av sand og noe skjellsand og silt. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 17: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 12 før og etter siling. Sedimentet besto av sand og noe skjellsand. Foto: Aqua Kompetanse AS B STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 16

17 Figur 18: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 13 før og etter siling. Sedimentet besto av sand og noe skjellsand. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 19: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 14 før og etter siling. Sedimentet besto av sand og noe grus og skjellsand på steinbunn. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 20: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 15 før og etter siling. Sedimentet besto av sand og noe skjellsand. Foto: Aqua Kompetanse AS B STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 17

18 Figur 21: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 16 før og etter siling. Sedimentet besto av sand og noe skjellsand. Foto: Aqua Kompetanse AS. 5. Referanser Brokke, K. (2017) B-undersøkelse ved Storvika i Meløy kommune, august Rapportnummer B, levert av Aqua Kompetanse AS. Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410:2016. Nova Sea strømrapporter (2011) B STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 18