B-undersøkelse ved Kvalvika, Rødøy kommune, mai 2017

Transkript

1 2017 B-undersøkelse ved Kvalvika, Rødøy kommune, mai 2017 Marine Harvest Nord Etter Norsk Standard NS 9410: 2016

2 Rapportens tittel: B-undersøkelse ved Kvalvika, Rødøy kommune, mai 2017 Dato for rapport: Dato for felt: Forfatter: Aina Alice Olsen Oppdragsgiver: Marine Harvest Nord Feltansvarlig: Kristine Brokke Referanseperson: Are Moe Prosjektnummer: B Antall sider uten vedlegg: 10 Antall sider totalt: 16 Fylke: Nordland Kommune: Rødøy Lokalitetsnummer: MTB-tillatelse: tonn Kartkoordinater: Driftsleder: Stig Telnes Antall merder: 6 66 o N, 13 o Ø Bakgrunn for undersøkelse: Oppfølgende undersøkelse Merdomkrets: Ringer 160 m Tilgjengelighet: Ved forespørsel Sammendrag: Aqua Kompetanse AS har gjennomført en B-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016. Sist undersøkelse på Kvalvika ble utført i 2016 på maks biomasse og lokaliteten fikk da tilstand 2. Denne undersøkelsen er tatt som en oppfølgende undersøkelse etter en brakkleggingsperiode. Resultatene viser at både de elektrokjemiske målingene og de sensoriske registreringene var gode. Det var lite eller ingen synlige tegn til påvirkning fra produksjonen, med unntak av noe negative Eh-målinger. Strømbildet på Kvalvika er vurdert som god med lite strømstille perioder. Totaltilstanden på Kvalvika blir 1, med en indeksverdi på 0,42 poeng. Neste B-undersøkelse skal tas ved neste maksimale biomasse. Emneord: B-undersøkelse; Miljøtilstand; Miljøovervåking; Sediment; Elektrokjemi; Sensoriske registreringer Ansvarlig for: Dato: Signatur: Rapport: Aina Alice Olsen Kvalitetssikring: Kristine Brokke Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS. 1

3 Oppsummering fra prøvetakingen Tabell 1. Hovedresultater fra B-undersøkelsen etter NS-9410:2016. Sedimenttype Dominerende: Mindre dominerende: Øvrige: (B.2-skjema) Leire Silt Sand, grus, og fjellbunn Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand (info fra skjema B1): Tilstand 1 12/12 Tilstand 3 0/12 Tilstand 2 0/12 Tilstand 4 0/12 Indeks og tilstand (1-4) Indeks-tall illustrert Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh: 0,42 Gr. II ph/eh: 1 Gr. III Sensorisk: 0,42 Gr. III Sensorisk: 1 Gr. II+III: 0,42 Gr. II + III: 1 Lokalitetstilstand, iht. NS 9410: Tabell 2. Produksjonsdata og tidligere B-resultat ved Kvalvika (Ness, 2016). Dato feltarbeid Generasjon: Biomasse ved undersøkelse (tonn) Utfôret mengde (tonn) Produsert mengde (tonn) Lokalitetstilstand: G G G G G G Brakklagt 6 mnd * Brakklagt *Raden inneholder produksjonsdata og resultat fra årets undersøkelse, og er tatt med for å enkelt kunne sammenligne med tidligere resultat. 2

4 Innholdsfortegnelse 1. Metodikk Utstyr: Plassering av prøvestasjoner Resultater Oppsummering og konklusjon Referanser Vedlegg A: Kart over lokaliteten Vedlegg B: Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling

5 1. Metodikk Denne undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norsk Standard NS 9410:2016, og utfyllende beskrivelse av metodikken finnes i denne standarden. Standarden beskriver metoder for måling av bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg, og gir detaljerte prosedyrer for hvordan miljøpåvirkning fra enkeltanlegg i oppdrettsnæringen skal overvåkes. Overvåkningen omfatter to undersøkelser, omtalt som B- og C- undersøkelser. B-undersøkelsen skal gi en beskrivelse av hvordan bunnen under og i den umiddelbare nærheten av et anlegg er påvirket. Undersøkelsen er en serie grabbprøver tatt fra anleggsområdet, hvor antall prøver øker med økt MTB (maksimalt tillatt biomasse; Figur 1). Figur 1. Figuren viser antall prøver som skal tas per anlegg per tonn MTB etter NS 9410:2016. Normalt legges det én stasjon per merd, men dersom det er flere stasjoner enn antall merder, blir de resterende stasjonene jevnt fordelt, slik at de best mulig dekker havbunnen under anlegget. Prøvene er gjenstand for bunnfauna-undersøkelser, sensoriske registreringer (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse) og elektrokjemiske målinger (ph og redoks). B-undersøkelsen gir en tilstandsklassifisering av hver enkelt prøvestasjon og en samlet tilstand av hele anleggsområdet. Tilstanden på enkeltstasjonene kan variere mye, så hovedvekta må legges på helhetstilstanden for lokaliteten. Tilstanden klassifiseres fra 1 til 4 og angis med fargekoder og anbefalinger om overvåkningsnivå som vist i Tabell 3. Tabell 3. Undersøkelsesfrekvens i forhold til lokalitetstilstand (etter NS 9410:2016). Lokalitetstilstand Undersøkelsesfrekvens 1 Ved neste maksimale belastning (75 90 % av totalt fôr utfôret) 2 Før utsett og igjen ved maksimal belastning 3 Før utsett. Dersom denne undersøkelsen før utsett resulterer i: tilstand 1, skal ny undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; tilstand 2 eller 3, skal ny undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning. Tiltak må planlegges før neste produksjonssyklus ved tilstand 3; tilstand 4, er lokaliteten overbelastet. 4 Overbelastning. Myndigheter beslutter tiltak. 4

6 1.1. Utstyr: Prøveinnsamler Prøvene ble tatt ved bruk av en Van Veen grabb med et volum på 250 cm 2 (internnummer GRB_AQK_018A), og sedimentet ble skylt over en 1mm sikt (internnummer SMC_AQK_023A). Elektrokjemiske målinger Elektrokjemiske målinger utføres i henhold til Norske Standarder NS 9410:2016, NS og NS-EN ISO 10523:2012. Apparatet som ble brukt er av typen Hach, modell HQ40d med internnummer EMU_AQK_033A. Internnummeret på ph elektroden er PHE_AQK_038A og på Eh elektroden er EHE_AQK_048A Plassering av prøvestasjoner Plassering av prøvestasjoner er i henhold til NS 9410:2016. Antall grabbstasjoner velges på bakgrunn av lokalitetens MTB (Figur 1) som på Kvalvika er tonn. På bakgrunn av dette er antall grabbstasjoner 12, og det er tatt totalt 15 grabbskudd spredt på disse stasjonene. Strømhastighetene for ulike dybder er oppgitt i Tabell 4. Hovedstrømretningen for spredningsstrøm er mot øst, med en returstrøm mot vest (Vedlegg A, Figur A-2). Tabell 4. Strømmålinger ved Kvalvika. Om ikke annet er oppgitt er dybdene målt med Aquadopp profilerende 400 Hz doppler. Dybdene 5 m, 15 m og 25 m ble målt i perioden (66 o N, 13 o Ø) (Ness, 2014). Dybdene 28,5 m, 43,5 m og 63,5 m ble målt i perioden (66 o N, 13 o Ø) (Ottesen, 2011). Bunnstrømmen ble målt med SD 6000 rotormåler i perioden på (66 o N, 13 o Ø) (Hanche-Olsen 2009). Hovedstrømretningen for spredningsstrømmen (63,5 meter) er mot øst og vest. Dyp (m) Gjennomsnittsstrøm (cm/sek) Maksimalstrøm (cm/sek) Signifikant maks. (cm/sek) 5 9,0 41,0 14,0 1, ,0 30,0 12,0 1, ,0 29,0 12,0 1,34 28,5 3,9 15,8 6,3 5,4 43,5 3,6 17,5 5,8 6,6 63,5 4,2 28,3 7,1 5,3 Bunnstrøm 2,5 15,2 4,4 24,3 % 0-1 cm/sek 5

7 Posisjon for stasjonene er merket av i Tabell 5. Alle stasjoner er merket av på Olex-kart (Vedlegg A, Figur A- 2), slik at eventuelle senere prøver kan tas i samme område. Tabell 5. Posisjonen til hvert enkelt prøvepunkt er gjengitt i tabellen. Husk å bytte ut tall med dine koordinater. St. nr Pos. Nord Pos. Øst St. nr Pos. Nord Pos. Øst Det ble gjort koordinatendringer på noen stasjoner sammenlignet med siste B-undersøkelse som ble utført i 2016: Stasjon 1: fra 66 o N 13 o Ø til 66 o N 13 o Ø Stasjon 2: fra 66 o N 13 o Ø til 66 o N 13 o Ø Stasjon 3: fra 66 o N 13 o Ø til 66 o N 13 o Ø Stasjon 5: fra 66 o N 13 o Ø til 66 o N 13 o Ø Stasjon 9: fra 66 o N 13 o Ø til 66 o N 13 o Ø Stasjon 10: fra 66 o N 13 o Ø til 66 o N 13 o Ø Stasjon 12: fra 66 o N 13 o Ø til 66 o N 13 o Ø 6

8 2. Resultater Tabell 6. Resultatene fra bunnfauna-undersøkelser, sensoriske registreringer og elektrokjemiske målinger ved prøvestasjonene (B.1-skjema). Prøveskjema B.1 Firma: Marine Harvest Nord Dato: Lokalitet: Kvalvika Lokalitetsnummer: Gr. Parameter Poeng Prøvenummer Indeks Bunntype: B (bløt) eller H (hard) B B B B B B B B B H B B I Dyr Ja = 0, Nei = ph Målt verdi 7,65 7,51 7,55 7,59 7,53 7,38 7,50 7,57 7,52-7,45 7,51 Eh (mv) Målt verdi , ,8-100 II "+ ref. verdi ,8 120 ph/eh Poeng ,42 Tilstand prøve Tilstand gruppe II 1 Buffertemp: 9,3 C Sjøtemp: 9,0 C Sedimenttemp: 8,4 C ph sjø: 8,1 Eh sjø: 39 mv Ref.elektrode: 220 Gassbobler Ja = 4 Nei = Farge Lys/grå = Brun/sort = 2 2 Lukt Ingen = Noe= 2 2 Konsistens Sterk = 4 Fast = III Myk = Løs = 4 Grabbvolum Tykkelse på slamlag Korrigert sum (x 0,22) Tilstand prøve v < ¼ = 0 0 ¼ - ¾ = v > ¾ = cm = cm = 1 > 8 cm = 2 Tilstand gruppe III 1 SUM ,10 0,66 0,44 0,66 0,22 0,44 0,44 0,22 0,44 0,00 0,22 0,22 0, Middelverdi gruppe II & III Tilstand prøve 1,05 0,83 0,72 0,83 0,11 0,22 0,22 0,61 0,22 0,00 0,11 0,11 0, ph/eh Korrigert sum Indeks Middelverdi Tilstand < 1,1 1 1,1 - < 2,1 2 2,1 - < 3,1 3 > 3,1 4 Lokalitetstilstand 1 7

9 1*åpen grabb. Bit av stropp i grabb første forsøk. C. capitata. Thyasira sp. 2* åpen grabb. Flere arter børstemark. Thyasira sp. Flere arter børstemark. Thyasira sp. C. capitata Flere arter børstemark. 3 pølsemark. Thyasira sp. Flere arter børstemark, blant annet C. capitata. Thyrasia sp. C. capitata. Thyasira sp. Flere arter børstemark. Ingen merd. Store Capitella? Ingen merd. Store Capitella? Tabell 7. Liste som viser sedimentsammensetning og karakteristika ved prøvestasjonens bunn (B.2-skjema). Sedimentet ved hver stasjon blir fastsatt ved å fordele totalt fem poeng per stasjon på de sedimenttyper som kan sees i prøven. Firma: Lokalitet: Andre dyr (totalt antall) Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarer Marine Harvest Nord Kvalvika Dyp (m) Antall forsøk med prøvetaker Bobling (ved prøvetaking) Sedimenttype Steinbunn Fjellbunn Pigghuder (antall) Krepsdyr (antall) Skjell (antall) Børstemark (antall) Dato: Lokalitetsnummer: Prøvenummer Leire Silt Sand Grus Skjellsand >20 10 >100 >10 10 >20 >30 >

10 3. Oppsummering og konklusjon Bunnforhold/sediment: Lokaliteten Kvalvika ligger på den sørlige bredden av Tjongsfjorden. Bunnen under anlegget er noe skrånende mot nordvest og sørøst, og dybden er på mellom meter. Sedimentet besto i hovedsak av finkornet sediment som leire og silt. Det ble også registrert grovere sediment som sand, grus skjellsand og stein, samt noe fjellbunn. Det ble registrert dyreliv i elleve av tolv prøver, derav flere arter børstemark (Polychaeta), spesielt av arten Capitella capitata. Det ble også registrert en del skjell (Bivalvia) av slekten Thyasira sp. Elektrokjemiske målinger: De elektrokjemiske målingene gjennomføres ved å måle ph (syre-baselikevekter) og Eh (reduksjonsoksidasjonslikevekter). I følge vedlegg C.2 i NS 9410:2016, varierer ph mellom 8,0 og 8,1 i overflatevann. Tillegg D i samme standard skiller mellom surhetsgrad med ph mellom 7,1 og 6,8, der lavere ph enn 6,8 gir dårligste resultat. Verdiene på målt Eh i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann varierer mellom +400 mv og ca mv ifølge samme standard. De ble foretatt elektrokjemiske målinger i elleve av tolv prøver. Ph-verdiene lå godt over 7,1, som gir den beste tilstanden. Eh-verdiene var noe varierende, der ni stasjoner viste en negativ Eh og to stasjoner viste en positiv Eh. De negative Eh-målingene kan indikere noe påvirkning. Tilstanden på de elektrokjemiske målingene ble 1, med en indeksverdi på 0,42 poeng. Sensoriske registreringer: Det ble ikke registrert gassdannelse eller slamlag i noen av prøvene. Elleve prøver ble registrert med en lys/grå farge på sedimentet, en prøve hadde brun/sort farge (stasjon 1). Elleve prøver hadde normal lukt, og en prøve ble registrert med noe lukt (stasjon 4). Konsistensen var fast i ti prøver og myk i to prøver. Grabbvolumet var under ¼ i en prøve, mellom ½ ¾ i syv prøver, og over ¾ i fire prøver. Tilstanden på de sensoriske registreringene ble 1, med en indeksverdi på 0,42 poeng. Bæreevne: Sist undersøkelse på lokaliteten Kvalvika ble utført i 2016 ved maks biomasse og da ble tilstanden 2. Tidligere undersøkelser har registrert en del påvirkning av produksjon på lokaliteten, men totalt sett virker det som om området tåler belastningen av produksjonen. Denne undersøkelsen er tatt som en oppfølgende undersøkelse etter en brakkleggingsperiode. Resultatet fra denne undersøkelsen viser at både de elektrokjemiske målingene og de sensoriske registreringene var gode. Det var lite eller ingen synlige tegn til påvirkning fra produksjonen, med unntak av noe negative Eh-målinger. Strømbildet på Kvalvika er vurdert som god med lite strømstille perioder. Tidevannet styrer strømretningen på spredningsdypet i to retninger, øst og vest. Totaltilstanden på Kvalvika blir 1, med en indeksverdi på 0,42 poeng. Neste B-undersøkelse skal tas ved neste maksimale biomasse. 9

11 4. Referanser Hanche-Olsen, R. (2009) Strømundersøkelser. Kvalvika i Rødøy kommune. Februar Rapport levert av Helgeland Havbruksstasjon AS. Ness, J. P. (2014) Strømundersøkelse. Kvalvika i Rødøy kommune. Juli Rapport levert av Helgeland Havbruksstasjon AS. Ness, J. P. (2016) B-undersøkelse. Kvalvika. Rødøykommune, Nordland fylke. Juli Rapport levert av LetSea AS. Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410:2016. Ottesen, K. (2011) Strømundersøkelse. Kvalvika i Rødøy kommune. September Rapport levert av Helgeland Havbruksstasjon AS. 10

12 Vedlegg A: Kart over lokaliteten Alle kart er med kartdatum WGS84. Hovedstrømretning for spredningsstrøm er mot øst og vest og markeres med gul pil i Figur A-2. Figur A-1. Oversiktskart med plasseringen av anlegget (rød firkant) i forhold til andre anlegg. Målestokk 1: Kilde: Fiskeridirektoratets kartløsning. Figur A-2. Plasseringen av anlegget med fortøyningsliner og inntegnede prøvestasjoner. Lilla pil viser orientering av kart, gul pil viser hovedretningen for spredningsstrømmen og gult kryss markerer posisjon for strømmåling i 2011 (66o40.086N, 13o23.266Ø). Prøvestasjonenes tilstand er markert med farger etter tilstand (Tabell A1). Kilde: Olex. 11

13 Tabell A-1. Tegnforklaring til fargekoder for tilstand i kartbildene. Tilstand 1 (beste tilstand) Tilstand 2 Tilstand 3 Tilstand 4 (dårligste tilstand) Figur A-3. Tredimensjonalt isometrisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex. Figur A-4. Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex. 12

14 Vedlegg B: Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling Figur B-1. Bilder som viser sedimentet fra stasjon 1 før og etter siling. Sedimentet besto av leire, silt og grus. Det ble registrert børstemark i denne prøven. Figur B-2. Bilde som viser sedimentet fra stasjon 2 før og etter siling. Sedimentet besto av silt og skjellsand. Det ble registrert børstemark i denne prøven. Figur B-3. Bilde som viser sedimentet fra stasjon 3 før og etter siling. Sedimentet besto av leire, grus og stein. Det ble registrert flere arter børstemark i denne prøven. 13

15 Figur B-4. Bilde som viser sedimentet fra stasjon 4 før og etter siling. Sedimentet besto av leire, silt, sand og skjellsand. Det ble registrert børstemark (C. capitata) og skjell (Thyasira sp.) i denne prøven. Figur B-5. Bilde som viser sedimentet fra stasjon 5 før og etter siling. Sedimentet besto av leire, silt og grus. Det ble registrert flere arter børstemark, blant annet C. capitata, og skjell (Thyasira sp.) i denne prøven. Figur B-6. Bilde som viser sedimentet fra stasjon 6 før og etter siling. Sedimentet besto av leire og skjellsand. Det ble registrert flere arter børstemark og skjell (Thyasira sp.) i denne prøven. 14

16 Figur B-7. Bilde som viser sedimentet fra stasjon 7 før og etter siling. Sedimentet besto av leire, silt og grus. Det ble registrert børstemark (C. capitata) i denne prøven. Figur B-8. Bilde som viser sedimentet fra stasjon 8 før og etter siling. Sedimentet besto av leire. Silt og grus. Det ble registrert flere arter børstemark, blant annet C. capitata, og skjell (Thyasira sp.) i denne prøven. Figur B-9. Bilde som viser sedimentet fra stasjon 9 før og etter siling. Sedimentet besto av leire, silt og sand. Det ble registrert flere arter børstemark, blant annet C. capitata, og skjell (Thyasira sp.) i denne prøven. 15

17 Figur B-10. Bilde som viser sedimentet fra stasjon 11 før og etter siling. Sedimentet besto av leire, sand og grus. Det ble registrert børstemark (C. capitata) og skjell (Thyasira sp.) i denne prøven. FigurB-11. Bilde som viser sedimentet fra stasjon 12 før og etter siling. Sedimentet besto av leire og sand. 16