B-undersøkelse ved Teksmona i Meløy, februar 2019

Transkript

1 2019 B-undersøkelse ved Teksmona i Meløy, februar 2019 Nova Sea AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS B TEKSMONA

2 Aqua Kompetanse AS Storlavika Flatanger Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org. Nr.: Rapportens tittel: B-undersøkelse ved Teksmona i Meløy kommune, februar 2019 Forfatter: Maria Christina Sandberg og Vidar Strøm Rapportdato: Feltdato: Rapportnummer: B Toktleder: Kari-Elise Fredriksen Antall sider: 20 Oppdragsgiver: Nova Sea AS Kontaktperson: Samuel Anderson Lokalitet: Teksmona Lokalitetsnummer: Driftsleder: Rune Nygård MTB-tillatelse: 3120 tonn N Fylke: Nordland Koordinater: Antall merder: 12 ringer Ø Kommune: Meløy Merdomkrets: 120 m Bakgrunn for undersøkelse: Maks belastning Sammendrag Aqua Kompetanse AS har gjennomført en akkreditert B-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016. Undersøkelsen er gjort ved maksimal belastning. Elektrokjemiske målinger fikk noe lavere indeks enn ved foregående undersøkelse men samme tilstand (2), og sensoriske registreringer fikk noe høyere indeks, men også samme tilstand som ved fjoråret (2). Den totale tilstanden ved Teksmona er 2 med en indeksverdi på 1,76, hvilket betyr at produksjonen er innenfor rammene av en bærekraftig produksjon. Neste B-undersøkelse skal utføres før neste utsett. Alle de fem tilleggs-stasjonene ble vurdert til miljøtilstand 1. Summary Aqua Kompetanse AS has completed an accredited B-survey according to the methodology described in Norwegian Standard NS 9410:2016. The survey was performed at the maximum production impact. The results from the electrochemical measurements show a slightly lower index than the previous survey, while the sensory observations resulted in a higher index. Both groups got index values corresponding to the total state 2 which indicates that the impact from the production at Teksmona overall is within the limits of a sustainable production. The next B-survey should take place before the next production cycle. The five additional stations were classified as state 1. Emneord: Rapportansvarlig: B-undersøkelse; miljøtilstand; miljøovervåking; sediment; elektrokjemi; sensoriske registreringer Kvalitetssikrer: ID Rapporten er tilgjengelig ved forespørsel Vidar Strøm Kari-Elise Fredriksen B TEKSMONA AQUA KOMPETANSE AS 1

3 2019 Aqua Kompetanse Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse B TEKSMONA AQUA KOMPETANSE AS 2

4 Oppsummering fra prøvetakingen Tabell 1: Hovedresultater fra B-undersøkelsen etter NS 9410:2016. Sedimenttype Dominerende Mindre dominerende Øvrige Sand Ant. stasjoner: 13 Ant. stasj. med / uten dyr: 9/4 Ant. hugg: 17 Ant. stasj. bløt / hard bunn: 13/0 Silt Antall grabbstasjoner (gruppe II / III) med følgende tilstand: Tilstand 1: 7 / 2 Tilstand 2: 0 / 6 Tilstand 3: 3 / 3 Tilstand 4: 2 / 2 Parametergruppe Indeks Tilstand Gr. II ph/eh 1,58 2 Gr. III Sensorisk: 1,95 2 Gr. II + III 1,76 2 Lokalitetstilstand, iht. NS 9410: Tabell 2: Produksjon og fôrforbruk for de tre foregående generasjonene ved Teksmona (produksjonsopplysninger mottatt fra Nova Sea v/ Samuel Anderson). Utsett Generasjon: Produsert mengde (tonn) Utfôret mengde (tonn) Utslakt H H H Tabell 3: Produksjonsdata og B-resultat for tidligere generasjoner ved Teksmona (Brokke, 2016; Olsen, 2017; Fredriksen, 2018) og for inneværende generasjon (nederste rad). Dato Biomasse ved Utfôret Produsert Lokalitetstilstand: Generasjon: feltarbeid undersøkelse (tonn) mengde (tonn) mengde (tonn) 2007 Ny lokalitet Ukjent Ukjent G G Brakklagt G Brakklagt Halv belastning Maks belastning B TEKSMONA AQUA KOMPETANSE AS 3

5 Innholdsfortegnelse 1. Metodikk Undersøkelsesområde Utstyr Plassering av prøvestasjoner Undersøkelsesfrekvens Resultater Sammenlignbare undersøkelser Oppsummering og konklusjon Bæreevne Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling Referanser Aqua Kompetanse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC B TEKSMONA AQUA KOMPETANSE AS 4

6 1. Metodikk Denne undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norsk Standard NS 9410:2016, og utfyllende beskrivelse av metodikken finnes i denne standarden. Standarden beskriver metoder for måling av bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg, og gir detaljerte prosedyrer for hvordan miljøpåvirkning fra enkeltanlegg i oppdrettsnæringen skal overvåkes. Overvåkningen omfatter to undersøkelser, omtalt som B- og C- undersøkelser. B-undersøkelsen skal gi en beskrivelse av hvordan bunnen under og i den umiddelbare nærheten av et anlegg er påvirket. Undersøkelsen er en serie grabbprøver tatt fra anleggsområdet, hvor antall prøver øker med økt MTB (maksimalt tillatt biomasse; Figur 1). Figur 1: Figuren viser antall prøver som skal tas per anlegg per tonn MTB etter NS 9410:2016. Normalt legges det én stasjon per merd, men dersom det er flere stasjoner enn antall merder, blir de resterende stasjonene jevnt fordelt, slik at de best mulig dekker havbunnen under anlegget. Prøvene er gjenstand for bunnfauna-undersøkelser, sensoriske registreringer (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse) og elektrokjemiske målinger (ph og redoks). B-undersøkelsen gir en tilstandsklassifisering av hver enkelt prøvestasjon og en samlet tilstand av hele anleggsområdet. Tilstanden på enkeltstasjonene kan variere mye, så hovedvekta må legges på helhetstilstanden for lokaliteten. Tilstanden klassifiseres fra 1 til 4 ut ifra indeksverdi, og angis med fargekoder og anbefalinger om overvåkningsnivå som vist i Tabell Undersøkelsesområde Anlegget ligger i Mesøyfjorden i Meløy kommune. Mesøyfjorden er en rundt 2 km bred sidearm av Gåsværfjorden, med Teksmona i nord og Mesøya i sør. Mellom Gåsværfjorden og Mesøyfjorden er en forsenkning på rundt 300 meter. Anlegget ved Teksmona ligger plassert over en svakt hellende flate med dybder fra 60 til 95 meter. Figur 2 gir en oversikt over lokaliteten i forhold til andre anlegg B TEKSMONA AQUA KOMPETANSE AS 5

7 Figur 2: Oversiktskart med plasseringen av anlegget (rød firkant) i forhold til andre anlegg. Målestokk vises i venstre hjørne, kartkilde i 1: Kilde: Fiskeridirektoratets kartløsning. 1.2 Utstyr Prøveinnsamling Prøvene ble tatt ved bruk av en 250 cm 2 Van Veen grabb, og sedimentet ble skylt over en 1mm sikt. Internnummer på utstyr brukt i felt er lagret hos Aqua Kompetanse Elektrokjemiske målinger ph (syre-baselikevekter) og E h (redokspotensial; reduksjons-oksidasjonslikevekter) ble målt i overflatesedimentet (ca. 1 cm ned) ved bruk av HQ40d multimeter og tilhørende ph- og redokselektroder (hhv. PHC201 og MTC101). ph-elektroden målte tidvis høye verdier. Instrumentet ble rekalibrert og godkjent for videre bruk. Det ble også målt ph og E obs i overflatevannet ved lokaliteten. ph varierer vanligvis mellom 8,0 og 8,1 i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann, noe lavere i dypvann, og i anoksiske vannmasser og sedimenter kan ph være ned mot 7 (NS9410:2016). Samme standard viser at ph lavere enn 6,8 vil gi dårligste resultat (tilstand 4), mens ph over 7,1 kan, avhengig av E h, gi tilstand 1 eller 2. I atmosfærisk ekvilibrert overflatevann ligger E h på rundt 400 mv, mens anoksiske vannmasser og sedimenter vil ha E h ned mot -200 mv. E h (redokspotensial) bestemmes ut fra det observerte hvilepotensialet i prøven (målt verdi; E obs) og standardpotensialet til referanseelektroden (E ref; Tabell 4): E h = E obs + E ref Tabell 4: Standardpotensiale til referanseelektrode. Tilpasset fra MTC101 brukermanual (Hach Company, 2014). Temperatur ( C) Standardpotensiale i mv (Eref) 0,0 4, ,0 9, ,0 14, ,0 19, B TEKSMONA AQUA KOMPETANSE AS 6

8 1.3 Plassering av prøvestasjoner Plassering av prøvestasjoner er i henhold til NS 9410:2016. Antall grabbstasjoner velges på bakgrunn av lokalitetens MTB (Figur 1). På Teksmona er MTB på 3120 tonn. På bakgrunn av dette er antall grabbstasjoner 13, og det er tatt totalt søtten grabbskudd spredt på disse stasjonene. I tillegg ble det gjort undersøkelser på ytterligere fem stasjoner. To prøvepunkt er plassert nord for anlegget etter pålegg i utslippstillatelsen, og tre prøvepunkt er plassert i et rekefelt sør for anlegget, etter avtale med fiskerlaget. Spredningsstrømmen beveger seg mot nord-nordøst med en returstrøm i sørvestlig retning i tilnærmet like store mengder. Spredningsstrømmen har hyppigste strømretninger mot 15, 0, 345 og 195 grader (strømmålinger, 2012c). Strømhastighetene er vist i Tabell 5, og retningen på spredningsstrømmen er markert i Figur 3. Tabell 5: Strømmålinger ved Teksmona. Målingene er utført med SD 6000 rotormåler ( N, Ø). Overflate- og dimensjoneringsstrøm (5 og 15 m) er fra og sprednings- og bunnstrømmen (50 og 80 m) er fra (strømmålinger 2012a, 2012b, 2012c, 2012d). Dyp (m) Gjennomsnittshastighet (cm/s) Maksimalhastighet (cm/s) Signifikant maksimalhastighet (cm/s) Nullstrøm (% mellom 0-1 cm/s) 5 2,7 10,6 3,6 1,3 15 2,8 7,4 3,7 1,4 50 2,2 13,2 3,2 13,9 80 1,7 9,0 2,7 30,1 Posisjonen for stasjonene er merket av i Tabell 6, og tilsvarer posisjonen til prøvestasjonene for den foregående B-undersøkelsen (2018). Stasjonene R1-R3 er nye stasjoner. Alle stasjoner er merket av på Olexkart (Figur 3-6), slik at eventuelle senere prøver kan tas i samme område. Tabell 6: Posisjonen til hvert enkelt prøvepunkt er gjengitt i tabellen. St. nr Pos. Nord Pos. Øst St. nr X1 X2 R1 R2 R3 Pos. Nord Pos. Øst Undersøkelsesfrekvens Tabell 7: Undersøkelsesfrekvens i forhold til lokalitetstilstand (etter NS 9410:2016). Indeksverdi Lokalitetstilstand Undersøkelsesfrekvens < 1,1 1 (Meget god) Ved neste maksimale belastning (75 90 % av totalt fôr utfôret) 1,1 - <2,1 2 (God) Før utsett og igjen ved maksimal belastning 2,1 - <3,1 3 (Dårlig) Før utsett. Dersom denne undersøkelsen før utsett resulterer i: tilstand 1, skal ny undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; tilstand 2 eller 3, skal ny undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning. Tiltak må planlegges før neste produksjonssyklus (tilstand 3); tilstand 4, er lokaliteten overbelastet. 3,1 4 (Meget dårlig) Overbelastning. Myndigheter beslutter tiltak B TEKSMONA AQUA KOMPETANSE AS 7

9 2. Resultater Resultatene fra årets undersøkelse er oppsummert i B1 og B2 skjema (Tabell 8 og 9), og Figur 3-6 viser stasjonsplassering i anlegget med anleggsramme. Figur 3 viser i tillegg fortøyningsliner og spredningsstrømmens hovedretning. Tabell 8: Oversikt over resultatene basert på fauna, elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer ved prøvestasjonene (B.1-skjema). I henhold til NS9410:2016 blir «bunntype» kategorisert som bløtbunn dersom grabben inneholder mineralsk sediment eller som hardbunn dersom grabben inneholder kun vann eller organisk stoff. Prøver tatt på hardbunn gis 0 poeng for gruppe II parameteren (ph/eh), og dersom grabben har for lite materiale (men likevel kategorisert som bløtbunn) til å måle gruppe II parameter gis ingen poeng. Gruppe III parameterne brukes da til å beregne lokalitetstilstand. AQUA KOMPETANSE AS Prøveskjema B.1 Rapportnummer: B Feltdato: Lokalitet: Teksmona Lokalitetsnummer: Kunde: Nova Sea AS Gr. Parameter Poeng Bunntype: B (bløt) eller H (hard) Prøvenummer Indeks Prøvenummer X1 X2 R1 R2 R3 B B B B B B B B B B B B B B B B B B Indeks I Dyr Ja = 0, Nei = II ph Målt verdi 7,51 7,52 7,72 7,46 6,61 6,93 6,36 8,14 6,85 7,39 6,86-7,76 7,94 8,02 7,81 7,88 7,42 Målt verdi Eh (mv) "+ ref. verdi ph/eh Poeng , ,00 Tilstand prøve Tilstand gruppe II 2 III Gassbobler Farge Lukt Konsistens Grabbvolum Middelverdi gruppe II & III Tilstand prøve Ja = Nei = Lys/grå = Brun/sort = Ingen = Noe= Sterk = Fast = 0 Myk = Løs = v < ¼ = 0 ¼ - ¾ = v > ¾ = cm = Tykkelse på 2-8 cm = slamlag > 8 cm = 2 2 SUM Korrigert sum (x 0,22) 1,10 0,66 1,10 0,66 3,08 2,20 3,96 1,54 3,74 1,54 2,64 1,54 1,54 1,95 0,66 0,66 0,66 0,66 0,66 0,66 Tilstand prøve Tilstand gruppe III 2 Lokalitetstilstand 2 0,55 0,33 0,55 0,33 4,04 2,60 4,48 0,77 3,37 0,77 2,82 1,54 0,77 1,76 0,33 0,33 0,33 0,33 0, ph/eh Korrigert sum Tilstand Indeks Middelverdi Buffertemperatur: 4,7 C ph sjø: 8,11 < 1,1 1 Sjøtemperatur: 4,6 C E obs sjø: 391,8 1,1 - < 2,1 2 Sedimenttemperatur: 4,9 C Ref. elektrode: 224 2,1 - < 3,1 3 > 3, B TEKSMONA AQUA KOMPETANSE AS 8

10 Hugg 1: Åpen grabb Hugg1: Tom lukket grabb Hugg1: Tom lukket grabb Leser for høy ph Hugg 1: Åpen grabb Hugg1: Lukket grabb m. strøsand Hugg1: Lukket grabb m. strøsand Tabell 9: Oversikt over resultatene fra bedømmingen av sedimentet og karakteristika på havbunnen ved prøvestasjonene (B.2-skjema). På hver stasjon blir sedimentet bedømt ved å fordele totalt fem poeng per stasjon, fordelt på hvilken type sediment som observeres i prøven. Tabellen inkluderer dybdetall og registreringer av ulike dyregrupper, samt om det observeres Beggiatoa eller rester av fôr og/eller fekalier. AQUA KOMPETANSE AS Prøveskjema B.2 Rapportnummer: B Feltdato: Lokalitet: Teksmona Lokalitetsnummer: Kunde: Nova Sea AS Dyp (m): Antall forsøk med prøvetaker: Bobling ved prøvetaking: Prøvenummer Prøvenummer X1 X2 R1 R2 R X X X Sedimenttype Steinbunn Fjellbunn Leire Silt Sand Grus Skjellsand Pigghuder Fauna Krepsdyr Skjell Børstemark Andre dyr 1 ~10 ~10 ~10 1 <30 ~20 ~10 < Beggiatoa Fôr Fekalier Ja Ja Kommentarer B TEKSMONA AQUA KOMPETANSE AS 9

11 Figur 3: Kartet viser anleggsplassering sammen med B-stasjoner og fortøyningsliner. Lilla pil viser orientering av kart, strømrose viser relativ vanntransport (%) for hver 15 sektor på 50 meters dyp (spredningsdyp), og gult kryss markerer posisjon for strømmålingene i 2012 ( N, Ø; (strømmålinger, 2012c). Målestokk vises øverst i bildet. Kilde: Olex. Kartdatum WGS84. Tabell 10: Tegnforklaring til fargekoder for tilstand i kartbildene. Tilstand 1 (beste tilstand) Tilstand 2 Tilstand 3 Tilstand 4 (dårligste tilstand) B TEKSMONA AQUA KOMPETANSE AS 10

12 Figur 4: Oversiktskart over plasseringen av de fem tilleggs-stasjonene. X1 og X2 viser plasseringen av stasjonene ved utslipp nord for anlegget, mens de tre prøvestasjonene for rekefeltet er plassert sørvest for anlegget (Rekefelt1 = R1, Rekefelt2 = R2, Rekefelt3 = R3). Lilla pil viser orientering av kart. Målestokk vises øverst i bildet. Kilde: Olex. Kartdatum WGS84. Figur 5: Tredimensjonalt isometrisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Stasjonene er markert med farge etter hva slags tilstand de har jamfør Tabell 10. Målestokk vises øverst i bildet. Kartdatum WGS84. Kilde: Olex B TEKSMONA AQUA KOMPETANSE AS 11

13 Figur 6: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kartdatum WGS84. Kilde: Olex. 2.1 Sammenlignbare undersøkelser Forrige B-undersøkelse på Teksmona ble utført i oktober 2018 etter standard NS 9410:2016. Antallet og plasseringen av samtlige stasjoner er den samme ved denne undersøkelsen som det var i 2018, og resultatene kan derfor sammenlignes. Fire av stasjonene er også sammenlignbare med resultater fra B-undersøkelser fra 2016 og 2017 etter standard NS 9410:2016. Undersøkelsen i 2018 ble utført på halv belastning, og fikk da tilstand 2. Denne undersøkelsen er utført ved maks belastning, og viser at fire av tretten stasjoner har fått en forbedret tilstand siden undersøkelsen i 2018, mens tre av tretten stasjoner fått en forverret tilstand. Stasjon 1 og 8 er forbedret fra tilstand 3 til tilstand 1 siden forrige undersøkelse, og stasjon 13 er forbedret fra 3 til 1. Stasjon 4 er forbedret fra tilstand 2 til tilstand 1. Stasjon 2 og 3 er uendret og vurdert til beste tilstand. Stasjon 10 er uendret med tilstand 1, og stasjon 12 er uendret med tilstand 2. Stasjon 5 er forverret fra tilstand 2 til 4 (verste tilstand), og har i tidligere år blitt vurdert til tilstand 3 (Brokke, 2016) og tilstand 1 ved brakklegging (Olsen, 2017). Stasjon 6 har gått fra tilstand 2 til tilstand 3, hvor historiske tilstander viser 2 ved brakklegging i 2017 og 3 ved maksimal belastning i Stasjon 7 og 9 ble vurdert til verste tilstand både i forrige og nåværende undersøkelse. Stasjon 7 har historiske vurderinger som viser tilstand 4 ved maksimal belastning i 2016 og tilstand 2 etter brakklegging i Stasjon 11 har gått fra tilstand 1 til tilstand 3. Bunnmiljøets tilstand er samlet sett uendret fra 2018 til nå, med en stabil tilstand 2. For indeksgruppe II er indeksverdien lavere enn ved forrige undersøkelse, men for indeksgruppe III er indeksverdien noe høyere. Middelverdien av gruppe II og III er lavere enn ved foregående undersøkelse, men forskjellen er liten. Indeksverdiene kan leses av i Tabell 11. De to øvrige stasjonene, X1 og X2 er både i foregående og inneværende undersøkelse vurdert til beste tilstand. Stasjonene plassert i rekefeltet, R1, R2 og R3 har ingen tidligere målinger og har derfor ikke et sammenligningsgrunnlag B TEKSMONA AQUA KOMPETANSE AS 12

14 Tabell 11: Tabell som sammenligner indeksverdiene ved B-undersøkelsen for gruppe II (elektrokjemiske målinger) og III (sensoriske registreringer) og middelverdien (gruppe II og III) ved denne og fjorårets undersøkelse (Fredriksen, 2018). Måned/År Bakgrunn for undersøkelse Indeksgruppe II Indeksgruppe III Middelverdi (II og III) Okt, 2018 Halv belastning 2,09 1,69 1,87 Feb, 2019 Maks belastning 1,58 1,95 1,76 3. Oppsummering og konklusjon Sedimentet under anlegget består hovedsakelig av sand og noe silt. Det ble funnet dyreliv i ni av prøvene, bestående av ulike typer børstemark. Ved fem stasjoner (5, 6, 7, 9 og 11) var ph lavere enn 7,1, hvorav to stasjoner (5 og 7) hadde en ph lavere enn 6,8. ph ved de resterende stasjonene var over 7,1. Eh var svært variabel blant alle stasjoner, og det ble trolig målt ph i vannet og ikke sediment i prøvene med ph > 8. Tilstanden på de elektrokjemiske målingene ble 2, med en indeksverdi på 1,58 poeng. Det ble registrert gassbobler i tre prøver, misfarging i ni prøver, sterk lukt i fem av prøvene. Kun to prøver var luktfrie, hvor seks prøver hadde noe lukt. Blant de tretten prøvestasjonene hadde ti prøver myk konsistens og tre prøver løs konsistens (stasjon 7, 9 og 11). Tre prøver hadde slamlag med tykkelse 2-8 cm, mens én prøve hadde slamlag på >8 cm (stasjon 7). Grabbvolumet var mellom ¼ og ¾ i ti prøver og over ¾ i tre prøver. Tilstanden på de sensoriske registreringene ble 2, med en indeksverdi på 1,95 poeng. For tilleggs-stasjonene X1, X2, R1, R2 og R3 viser resultatene fra de elektrokjemiske målingene ph over 7,1 og stabil positiv Eh i alle stasjoner. Samlet resulterer dette i tilstand 1. Ved tilleggs-stasjonene ble det registrert normal lukt og farge, myk konsistens og grabbvolum mellom ¼ og ¾ i alle prøvene. Tilstanden for sensoriske registreringer ble 1, med indeksverdi 0,66. Ved stasjonene X1 og X2 ble det observert individer av børstemark. Ved stasjonene i rekefeltet (R1, R2, R3) ble det observert individer av skjell og andre dyr. 3.1 Bæreevne Resultatene fra undersøkelsen viser en varierende miljøtilstand i sedimentet under anlegget ved Teksmona. Undersøkelsen viser en forbedring av tilstanden i fire av tretten stasjoner, og en forverring i tre stasjoner, sammenlignet med B-undersøkelsen fra Tre av prøvestasjonene er her vurdert til dårligste tilstand (tilstand 4), og to stasjoner i dårlig tilstand (tilstand 3). Selv om påvirkningen fra anlegget ved Teksmona ikke overskrider bæreevnen til miljøet, er det altså en klar negativ påvirkning fra produksjonen på bunnmiljøet under anlegget. Det er tilsynelatende ikke noe mønster som kan forklare variasjonen i tilstandene under anlegget. Det er heller ikke mulig å si noe om hvordan stasjonene blir påvirket av strømforholdene. Det er verdt å bemerke utviklingen i stasjon 5, 6 og 7 i østlige del av anlegget. Disse ble vurdert til henholdsvis tilstand 4, 3 og 4 ved forrige maksimale belastning (Brokke, 2016). De nevnte stasjonene er igjen blant stasjonene med dårligst tilstandsvurdering også i denne undersøkelsen. Ved B-undersøkelse ved brakklegging (Olsen, 2017) og halv belastning (Fredriksen, 2018) viser prøvene vesentlig bedre miljøtilstand, hvor stasjon 5, 6 og 7 blir vurdert til tilstand 2 eller bedre (med unntak av stasjon 7 i 2018). Dette indikerer at stasjon 5, 6 og 7 er sensitive for påvirkning fra anlegget. Et tiltak mot dårlig miljøtilstand i de nevnte stasjonene kan være å flytte deler av biomassen i anlegget ved stasjon 5, 6 og 7 til en annen del av anlegget, B TEKSMONA AQUA KOMPETANSE AS 13

15 for eksempel til nordvestlig del av anlegget. Påvirkningen i den østlige delen av anlegget kan være en indikator på at miljøets bæreevne er ved å bli nådd. Gjennom de siste fire årene har bunnmiljøet under anlegget ved Teksmona blitt vurdert til miljøtilstand 3 ved maksimal belastning i 2016 (Brokke, 2016), og deretter til miljøtilstand 2 ved brakklegging i 2017, ved halv belastning i 2018 (Olsen, 2017; Fredriksen, 2018) og igjen i denne undersøkelsen. At maksimal belastning i denne omgangen resulterer i miljøtilstand 2 og ikke 3, kan tyde på at miljøbelastningen fra produksjonen er lavere nå enn ved forrige maksimale belastning. Samlet sett er påvirkningen fra produksjonen innenfor tålegrensen, men ligger tett opp til grensen for områdets bæreevne. Det er også verdt å nevne at belastningen på enkeltstasjoner er stor. Åtte av tretten prøver viser tilfredsstillende resultater. Totaltilstanden ved denne undersøkelsen er 2, med en indeksverdi på 1,76. Neste B-undersøkelse skal utføres før neste utsett jamfør Tabell B TEKSMONA AQUA KOMPETANSE AS 14

16 4. Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling Figur 7: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 1 før og etter siling. Sedimentet besto av sand. Det ble registrert fekalier i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse Figur 8: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 2 før og etter siling. Sedimentet besto av sand. Foto: Aqua Kompetanse Figur 9: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 3 før og etter siling. Sedimentet besto av sand. Foto: Aqua Kompetanse Figur 10: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 4 før og etter siling. Sedimentet besto av sand. Foto: Aqua Kompetanse B TEKSMONA AQUA KOMPETANSE AS 15

17 Figur 11: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 5 før og etter siling. Sedimentet besto av silt. Foto: Aqua Kompetanse Figur 12: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 6 før og etter siling. Sedimentet besto av sand. Foto: Aqua Kompetanse Figur 13: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 7 før og etter siling. Sedimentet besto av silt. Foto: Aqua Kompetanse Figur 14: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 8 før og etter siling. Sedimentet besto av sand og silt. Foto: Aqua Kompetanse B TEKSMONA AQUA KOMPETANSE AS 16

18 Figur 15: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 9 før og etter siling. Sedimentet besto av sand. Det ble registrert fekalier i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse Figur 16: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 10 før og etter siling. Sedimentet besto av sand. Foto: Aqua Kompetanse Figur 17: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 11 før og etter siling. Sedimentet besto av silt og sand. Foto: Aqua Kompetanse Figur 18: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 12 før og etter siling. Sedimentet besto av sand. Foto: Aqua Kompetanse B TEKSMONA AQUA KOMPETANSE AS 17

19 Figur 19: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 13 før og etter siling. Sedimentet besto av sand og silt. Foto: Aqua Kompetanse Figur 20: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 14 før og etter siling. Sedimentet besto av sand. Foto: Aqua Kompetanse Figur 21: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 15 før og etter siling. Sedimentet besto av sand. Foto: Aqua Kompetanse Figur 22: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 16 før og etter siling. Sedimentet besto av sand, grus og leire. Foto: Aqua Kompetanse B TEKSMONA AQUA KOMPETANSE AS 18

20 Figur 23: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 17 før og etter siling. Sedimentet besto av leire. Foto: Aqua Kompetanse Figur 24: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 18 før og etter siling. Sedimentet besto av leire og sand. Foto: Aqua Kompetanse B TEKSMONA AQUA KOMPETANSE AS 19

21 5. Referanser Brokke, K. (2016) MOM B ved Teksmona, Meløy kommune. Rapportnummer B levert av Aqua Kompetanse Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410:2016. Fredriksen, K. (2018) B-undersøkelse, lokalitet Teksmona. Rapportnummer B levert av Aqua Kompetanse Olsen, A. A. (2017) B-undersøkelse ved Teksmona i Meløy kommune, juli Rapportnummer B levert av Aqua Kompetanse Strømmålinger fra Teksmona 5 meter (2012a). Rapport mottatt fra Nova Sea Strømmålinger fra Teksmona 15 meter (2012b). Rapport mottatt fra Nova Sea Strømmålinger fra Teksmona 50 meter (2012c). Rapport mottatt fra Nova Sea Strømmålinger fra Teksmona 80 meter (2012d). Rapport mottatt fra Nova Sea B TEKSMONA AQUA KOMPETANSE AS 20