B-undersøkelse ved Rensøya N i Træna kommune, juni 2018

Transkript

1 2018 B-undersøkelse ved Rensøya N i Træna kommune, juni 2018 Nova Sea AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS B RENSØYA N

2 Aqua Kompetanse AS Storlavika Flatanger Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org. Nr.: Rapportens tittel: B-undersøkelse ved Rensøya N i Træna kommune, juni 2018 Forfatter: Christine Klykken Feltdato: Toktleder: Kristine Brokke Oppdragsgiver: Nova Sea AS Rapportdato: Rapportnummer: B Antall sider: 17 Kontaktperson: Samuel Anderson Lokalitet: Rensøya N Lokalitetsnummer: Driftsleder: - Koordinater: 66 o N, 12 o Ø Bakgrunn for undersøkelse: maks belastning Fylke: Nordland Kommune: Træna MTB-tillatelse: 3600 tonn Antall merder: 20 Merdomkrets: 90m Sammendrag Aqua Kompetanse AS har gjennomført en akkreditert B-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016. Sedimentet under anlegget består i hovedsak av fjellbunn og sand/skjellsand. Det ble foretatt elektrokjemiske målinger i fem av prøvene, disse viste gode ph- og Eh-verdier. Ved tolv av stasjonene ble det registrert dyreliv, hvor flere taksa var representert. Samlet får Rensøya N totaltilstand 1, med en indeksverdi på 0,06 poeng. Neste B-undersøkelse skal utføres ved neste maksimale biomasse. Summary Aqua Kompetanse AS has completed an accredited B-survey according to the methodology described in Norwegian Standard NS 9410: The sediment below the frame consists mainly of rock bottom and sand / shellsand. Electrochemical measurements were performed in five of the samples, which showed good ph and Eh values. At twelve of the stations benthic biota of several taxa were represented. Overall, the locality gets a total state 1, with an index value of 0.06 points. Hence, the next B-survey is due at the next maximum biomass. Emneord: Rapportansvarlig: B-undersøkelse; miljøtilstand; miljøovervåking; sediment; elektrokjemi; sensoriske registreringer Kvalitetssikrer: ID Rapporten er tilgjengelig ved forespørsel Christine Klykken Kristine Brokke 2018 Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS B RENSØYA N AQUA KOMPETANSE AS 1

3 Oppsummering fra prøvetakingen Tabell 1: Hovedresultater fra B-undersøkelsen etter NS 9410:2016. Sedimenttype Dominerende Mindre dominerende Øvrige Fjellbunn/sand Skjellsand Steinbunn Ant. stasjoner: 14 Ant. stasj. med / uten dyr: 12 / 2 Ant. hugg: 18 Ant. stasj. bløt / hard bunn: 14 / 0 Antall grabbstasjoner (gruppe II / III) med følgende tilstand: Tilstand 1: 5 / 14 Tilstand 2: 0 / 0 Tilstand 3: 0/ 0 Tilstand 4: 0 / 0 Parametergruppe Indeks Tilstand Gr. II ph/eh 0,0 1 Gr. III Sensorisk: 0,13 1 Gr. II + III 0,06 1 Lokalitetstilstand, iht. NS 9410: Tabell 2: Produksjon og fôrforbruk for de tre foregående generasjonene ved Rensøya N (Produksjonsdata hentet fra Nova Sea AS). Utsett Generasjon: Produsert mengde (tonn) Utfôret mengde (tonn) Utslakt H H H V Tabell 3: Produksjonsdata og B-resultat for tidligere generasjoner ved Rensøya N (Brokke, 2016) og for inneværende generasjon (nederste rad). Dato Biomasse ved Utfôret Produsert Lokalitetstilstand: Generasjon: feltarbeid undersøkelse (tonn) mengde (tonn) mengde (tonn) H V B RENSØYA N AQUA KOMPETANSE AS 2

4 Innholdsfortegnelse 1. Metodikk Undersøkelsesområde Utstyr Plassering av prøvestasjoner Undersøkelsesfrekvens Resultater Sammenlignbare undersøkelser Oppsummering og konklusjon Bæreevne Referanser Aqua Kompetanse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC B RENSØYA N AQUA KOMPETANSE AS 3

5 1. Metodikk Denne undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norsk Standard NS 9410:2016, og utfyllende beskrivelse av metodikken finnes i denne standarden. Standarden beskriver metoder for måling av bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg, og gir detaljerte prosedyrer for hvordan miljøpåvirkning fra enkeltanlegg i oppdrettsnæringen skal overvåkes. Overvåkningen omfatter to undersøkelser, omtalt som B- og C- undersøkelser. B-undersøkelsen skal gi en beskrivelse av hvordan bunnen under og i den umiddelbare nærheten av et anlegg er påvirket. Undersøkelsen er en serie grabbprøver tatt fra anleggsområdet, hvor antall prøver øker med økt MTB (maksimalt tillatt biomasse; Figur 1). Figur 1: Figuren viser antall prøver som skal tas per anlegg per tonn MTB etter NS 9410:2016. Normalt legges det én stasjon per merd, men dersom det er flere stasjoner enn antall merder, blir de resterende stasjonene jevnt fordelt, slik at de best mulig dekker havbunnen under anlegget. Prøvene er gjenstand for bunnfauna-undersøkelser, sensoriske registreringer (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse) og elektrokjemiske målinger (ph og redoks). B-undersøkelsen gir en tilstandsklassifisering av hver enkelt prøvestasjon og en samlet tilstand av hele anleggsområdet. Tilstanden på enkeltstasjonene kan variere mye, så hovedvekta må legges på helhetstilstanden for lokaliteten. Tilstanden klassifiseres fra 1 til 4 ut i fra indeksverdi, og angis med fargekoder og anbefalinger om overvåkningsnivå som vist i Tabell Undersøkelsesområde Anlegget ligger i sundet mellom øyene Sanna og Husøy i Træna kommune. Bunnen under anlegget er relativt flat og grunn, med ca. 20 meteres dybde under hele anlegget. Figur 2 gir en oversikt over lokaliteten i forhold til andre anlegg B RENSØYA N AQUA KOMPETANSE AS 4

6 Figur 2: Oversiktskart med plasseringen av anlegget (rød firkant) i forhold til andre anlegg. Målestokk 1: Kilde: Fiskeridirektoratets kartløsning Utstyr Prøveinnsamling Prøvene ble tatt ved bruk av en 250 cm 2 Van Veen grabb, og sedimentet ble skylt over en 1mm sikt. Internnummer på utstyr brukt i felt er lagret hos Aqua Kompetanse AS. Elektrokjemiske målinger ph (syre-baselikevekter) og E h (redokspotensial; reduksjons-oksidasjonslikevekter) ble målt i overflatesedimentet (ca. 1 cm ned) ved bruk av HQ40d multimeter og tilhørende ph- og redokselektroder (hhv. PHC201 og MTC101). Det ble også målt ph og E obs i overflatevannet ved lokaliteten. ph varierer vanligvis mellom 8,0 og 8,1 i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann, noe lavere i dypvann, og i anoksiske vannmasser og sedimenter kan ph være ned mot 7 (NS9410:2016). Samme standard viser at ph lavere enn 6,8 vil gi dårligste resultat (tilstand 4), mens ph over 7,1 kan, avhengig av E h, gi tilstand 1 eller 2. I atmosfærisk ekvilibrert overflatevann ligger E h på rundt 400 mv, mens anoksiske vannmasser og sedimenter vil ha E h ned mot -200 mv. E h (redokspotensial) bestemmes ut fra det observerte hvilepotensialet i prøven (målt verdi; E obs) og standardpotensialet til referanseelektroden (E ref; Tabell 4): E h = E obs + E ref Tabell 4: Standardpotensiale til referanseelektrode. Tilpasset fra MTC101 brukermanual (Hach Company, 2014). Temperatur ( C) Standardpotensiale i mv (Eref) 0,0 4, ,0 9, ,0 14, ,0 19, B RENSØYA N AQUA KOMPETANSE AS 5

7 1.3. Plassering av prøvestasjoner Plassering av prøvestasjoner er i henhold til NS 9410:2016. Antall grabbstasjoner velges på bakgrunn av lokalitetens MTB (Figur 1). På Rensøya N er MTB på 3600 tonn. På bakgrunn av dette er antall grabbstasjoner 14, og det er tatt totalt 18 grabbskudd spredt på disse stasjonene. Hovedstrømretningen for bunnstrøm på 15 m målt i nord er mot sør-sørvest med en returstrøm mot nord-nordøst. Hovedretning mot 195, 210, 15 og 0 grader. Hovedstrømmen målt på 15 meter i sør er mot nord-nordøst med en returstrøm mot sør-sørvest. Strømhastighetene er vist i Tabell 5, og retningen på spredningsstrømmen er markert i Figur 3. Tabell 5: Strømmålinger ved Rensøya N. Målingene er fra og er utført med rotormåler på 5 og 15 meters dyp i nord (N; N, Ø) og sørende (S; N, Ø) av anlegget, da det er for grunt til å måle andre dybder. Tallene er hentet fra Nova Seas egne strømmålinger. Dyp (m) Gjennomsnittshastighet (cm/s) Maksimalhastighet (cm/s) Signifikant maksimalhastighet (cm/s) Nullstrøm (% mellom 0-1 cm/s) 5 m N 7,5 33,8 15,2 16,8 15 m N 4,9 26,0 9,5 18,6 5 m S 13,0 45,2 24,4 9,7 15 m S 12,3 41,2 21,9 11,4 Posisjonen for stasjonene er merket av i Tabell 6. Alle stasjoner er merket av på Olex-kart (Figur 3-5), slik at eventuelle senere prøver kan tas i samme område. Tabell 6: Posisjonen til hvert enkelt prøvepunkt er gjengitt i tabellen. St. nr Pos. Nord Pos. Øst St. nr Pos. Nord Pos. Øst Endrede posisjoner: det er lagt til en ekstra stasjon siden forrige undersøkelse i henhold til interne retningslinjer. De øvrige stasjonene er beholdt, men har endret navn: Ny Undersøkelsesfrekvens Tabell 7: Undersøkelsesfrekvens i forhold til lokalitetstilstand (etter NS 9410:2016). Indeksverdi Lokalitetstilstand Undersøkelsesfrekvens < 1,1 1 (Meget god) Ved neste maksimale belastning (75 90 % av totalt fôr utfôret) 1,1 - <2,1 2 (God) Før utsett og igjen ved maksimal belastning 2,1 - <3,1 3 (Dårlig) Før utsett. Dersom denne undersøkelsen før utsett resulterer i: tilstand 1, skal ny undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; tilstand 2 eller 3, skal ny undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning. Tiltak må planlegges før neste produksjonssyklus (tilstand 3); tilstand 4, er lokaliteten overbelastet. 3,1 4 (Meget dårlig) Overbelastning. Myndigheter beslutter tiltak B RENSØYA N AQUA KOMPETANSE AS 6

8 2. Resultater Resultatene fra årets undersøkelse er oppsummert i B1 og B2 skjema (Tabell 8 og 9), og Figur 3-5 viser stasjonsplassering i anlegget med anleggsramme. Figur 3 viser i tillegg fortøyningsliner og spredningsstrømmens hovedretning. Tabell 8: Oversikt over resultatene basert på fauna, elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer ved prøvestasjonene (B.1-skjema). I henhold til NS9410:2016 blir «bunntype» kategorisert som bløtbunn dersom grabben inneholder mineralsk sediment eller som hardbunn dersom grabben inneholder kun vann eller organisk stoff. Prøver tatt på hardbunn gis 0 poeng for gruppe II parameteren (ph/eh), og dersom grabben har for lite materiale (men likevel kategorisert som bløtbunn) til å måle gruppe II parameter gis ingen poeng. Gruppe III parameterne brukes da til å beregne lokalitetstilstand. Lokalitet: Rensøya N AQUA KOMPETANSE AS Prøveskjema B.1 Rapportnummer: B Lokalitetsnummer: Feltdato: Kunde: Nova Sea Gr. Parameter Poeng Bunntype: B (bløt) eller H (hard) Prøvenummer B B B B B B B B B B B B B B Indeks I Dyr Ja = 0, Nei = II ph Målt verdi 7,97 8,01 7,7 8,06 8,13 Målt verdi 134,5 113,4-14,2 29,8 157,5 Eh (mv) "+ ref. verdi 355,5 334,4 206,8 250,8 378,5 ph/eh Poeng ,00 Tilstand prøve Tilstand gruppe II 1 III Gassbobler Farge Lukt Konsistens Grabbvolum Tykkelse på slamlag SUM Korrigert sum (x 0,22) Tilstand prøve Ja = 4 Nei = Lys/grå = Brun/sort = 2 2 Ingen = Noe= Sterk = 4 Fast = Myk = 2 Løs = 4 v < ¼ = ¼ - ¾ = v > ¾ = cm = cm = 1 > 8 cm = 2 Tilstand gruppe III ,00 0,00 0,00 0,00 0,88 0,66 0,22 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0, Middelverdi gruppe II & III Tilstand prøve 0,00 0,00 0,00 0,00 0,44 0,33 0,11 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0, Lokalitetstilstand 1 ph/eh Korrigert sum Tilstand Indeks Middelverdi < 1,1 1 1,1 - < 2,1 2 2,1 - < 3,1 3 > 3,1 4 Buffertemperatur: 11,9 C ph sjø: 8,22 Sjøtemperatur: 11,3 C Eobs sjø: 182,4 Sedimenttemperatur: 8,1 C Ref. elektrode: B RENSØYA N AQUA KOMPETANSE AS 7

9 Hoppekreps/copepoda. Sjøstjerne. Sjøtannmark. For grovt sediment for elektrokjemiske målinger. Amfipode. For grovt sediment for elektrokjemi. Amfipode Isopode. Amfipode. Sjøpung. >10 hoppekreps. 1 isopode Amfipode. Bitte små hoppekreps. Isopode. Tabell 9: Oversikt over resultatene fra bedømmingen av sedimentet og karakteristika på havbunnen ved prøvestasjonene (B.2-skjema). På hver stasjon blir sedimentet bedømt ved å fordele totalt fem poeng per stasjon, fordelt på hvilken type sediment som observeres i prøven. Tabellen inkluderer dybdetall og registreringer av ulike dyregrupper, samt om det observeres Beggiatoa eller rester av fôr og/eller fekalier. AQUA KOMPETANSE AS Prøveskjema B.1 Rapportnummer: B Lokalitet: Rensøya N Lokalitetsnummer: Feltdato: Kunde: Nova Sea Dyp (m): Antall forsøk med prøvetaker: Bobling ved prøvetaking: Prøvenummer Sedimenttype Steinbunn Fjellbunn Fauna Leire Silt Sand Grus Skjellsand Pigghuder Krepsdyr Skjell Børstemark Andre dyr >10 >10 > Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarer Ja Ja Ja B RENSØYA N AQUA KOMPETANSE AS 8

10 Figur 3: Kartet viser anleggsplassering sammen med B-stasjoner og fortøyningsliner. Lilla pil viser orientering av kart, gule piler viser hovedstrømretning på 15 meter målt nord og sør i anlegget, og gult kryss markerer posisjon for strømmålingene i 2011 (N; N, Ø; (S; N, Ø; hentet fra Nova Sea). Kilde: Olex. Kartdatum WGS84. Tabell 10: Tegnforklaring til fargekoder for tilstand i kartbildene. Tilstand 1 (beste tilstand) Tilstand 2 Tilstand 3 Tilstand 4 (dårligste tilstand) B RENSØYA N AQUA KOMPETANSE AS 9

11 Figur 4: Tredimensjonalt isometrisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Stasjonene er markert med farge etter hva slags tilstand de har jamfør Tabell 10. Kartdatum WGS84. Kilde: Olex. Figur 5: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kartdatum WGS84. Kilde: Olex. 2.1 Sammenlignbare undersøkelser Undersøkelser utført etter NS 9410:2016 og undersøkelser utført før 2016-utgaven er gjerne ikke sammenlignbare på grunn av andre krav til antall stasjoner og stasjonsplassering. Forrige B-undersøkelse på Rensøya N ble utført i 2016 etter ny standard B RENSØYA N AQUA KOMPETANSE AS 10

12 Undersøkelsen i 2016 ble utført på maks belastning, og fikk da tilstand 1. Dagen undersøkelse er også utført ved maks belastning og får tilstand 1. Alt i alt ser man liten endring i sedimentet under anlegget, med indeksverdier som er tilnærmet like (se Tabell 11). Tabell 11: Tabell som sammenligner indeksverdiene ved B-undersøkelsen for gruppe II (elektrokjemiske målinger) og III (sensoriske registreringer) og middelverdien (gruppe II og III) ved denne og fjorårets undersøkelse (Brokke, 2016). Måned/År Status Indeksgruppe II Indeksgruppe III Middelverdi (II og III) Maks belastning 0,20 0,05 0, Maks belastning 0,00 0,13 0,06 3. Oppsummering og konklusjon Sedimentet under anlegget består hovedsakelig av fjellbunn og sand/skjellsand, med innslag av steinbunn. Det ble funnet dyreliv i tolv av prøvene, bestående av krepsdyr, pigghuder ulike typer børstemark og andre dyr. Elektrokjemiske målinger ble utført ved fem av stasjonene, de øvrige ni hadde utilstrekkelig mengde eller for grovt sediment for å utføre målinger. ph-verdiene var over 7,1 ved samtlige stasjoner, og Eh var positiv. Tilstanden på de elektrokjemiske målingene ble 1 med en indeksverdi på 0,0 poeng. Det ble verken registrert gassbobler eller slam i de fjorten prøvene. Ved stasjon 6 ble det registrert misfarging og noe lukt, samt noe lukt i prøve 7. Konsistensen var fast i samtlige prøver og grabbvolumet under ¼ i tolv prøver og mellom ¼ og ¾ i to prøver. Indeksverdien på de sensoriske registreringene ble 0,13 poeng, med en tilstand Bæreevne Anlegget har ligget på samme sted siden 1995, og alle B-undersøkelser fra 2007 til nå har resultert i tilstand 1. Sedimentet under anlegget er grovkornet og det er sterk strøm gjennom sundet, dette er med på å hindre akkumulering under anleggsrammen. Det ble funnet dyreliv i tolv av prøvene, og flere taksa var representert. Denne undersøkelsen viser at dagens produksjonsregime er innenfor lokalitetens bæreevne, og Rensøya N blir igjen klassifisert til tilstand 1, med en indeksverdi på 0,06. Neste B-undersøkelse skal utføres ved neste maksimale biomasse B RENSØYA N AQUA KOMPETANSE AS 11

13 4. Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling Figur 6: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 1 før og etter siling. Sedimentet besto av sand og skjellsand på fjellbunn. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 7: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 2 før siling. Sedimentet besto av sand på fjellbunn. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 8: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 3 før siling. Sedimentet besto av sand på fjellbunn. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 9: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 4 før og etter siling. Sedimentet besto av skjellsand og sand på fjell/steinbunn. Det ble registrert fekalier i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS B RENSØYA N AQUA KOMPETANSE AS 12

14 Figur 10: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 5 før og etter siling. Sedimentet besto av sand på steinbunn. Det ble registrert misfarging og lukt, samt fekalier i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 11: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 6 før og etter siling. Sedimentet besto av sand og skjellsand. Det ble registrert fekalier i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 12: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 7 før og etter siling. Sedimentet besto av skjellsand og sand. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 13: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 8 før siling. Sedimentet besto av sand på fjellbunn. Foto: Aqua Kompetanse AS B RENSØYA N AQUA KOMPETANSE AS 13

15 Figur 14: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 9 før siling. Sedimentet besto av sand på steinbunn. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 15: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 10 før siling. Sedimentet besto av sand og skjellsand på fjellbunn. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 16: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 11 før og etter siling. Sedimentet besto av skjellsand og sand på stein/fjellbunn. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 17: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 12 før siling. Sedimentet besto av sand og skjellsand. Foto: Aqua Kompetanse AS B RENSØYA N AQUA KOMPETANSE AS 14

16 Figur 18: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 13 før og etter siling. Sedimentet besto av skjellsand og sand på steinbunn. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 19: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 14 før siling. Sedimentet besto av skjellsand og sand på fjellbunn. Foto: Aqua Kompetanse AS B RENSØYA N AQUA KOMPETANSE AS 15

17 5. Referanser Brokke, K. (2016) B-undersøkelse ved Rensøya N, Træna kommune, oktober Rapportnummer B levert av Aqua Kompetanse AS. Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410: B RENSØYA N AQUA KOMPETANSE AS 16