Forundersøkelse ved Brakstadsundet i Fosnes kommune, august 2017

Transkript

1 2017 Forundersøkelse ved Brakstadsundet i Fosnes kommune, august 2017 Namdal Settefisk AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016

2 Aqua Kompetanse AS Lauvsneshaugen Flatanger Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org. Nr.: Rapportens tittel: Forundersøkelse ved Brakstadsundet i Fosnes kommune, august 2017 Dato for rapport: Dato for felt: Forfatter: Aina Alice Olsen Oppdragsgiver: Namdal Settefisk AS Feltansvarlig: Aina Alice Olsen Referanseperson: Kåre J. Devik Prosjektnummer: B Antall sider uten vedlegg: 10 Antall sider totalt: 16 Fylke: Nord-Trøndelag Kommune: Fosnes Lokalitetsnummer: Ny lokalitet MTB-tillatelse: Ny lokalitet Kartkoordinater: Driftsleder: Ny lokalitet Antall merder: Ny lokalitet 64 o N, 11 o Ø Bakgrunn for undersøkelse: Ny lokalitet Merdomkrets: Ny lokalitet Tilgjengelighet: Ved forespørsel Sammendrag: Aqua Kompetanse AS har gjennomført en akkreditert B-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016. Denne undersøkelsen er en forundersøkelse. Resultatene viser gode bunnforhold i området. Alle prøvene ble registrert ed gode elektrokjemiske målinger, og de sensoriske registreringene viste ingen tegn til negative påvirkninger. Det ble observert et yrende dyreliv i dette området. Flat bunn kombinert med gode strømforhold indikerer god vannutskiftning for Brakstadsundet, som igjen betyr gode muligheter for spredning av organisk materiale. Grovt sediment som ble registrert bekrefter at det er gode strømforhold i dette området. Totaltilstanden for Brakstadsundet blir 1, med en indeksverdi på 0,11 poeng. Emneord: B-undersøkelse; miljøtilstand; miljøovervåking; sediment; elektrokjemi; sensoriske registreringer ID Ansvarlig for: Dato: Signatur: Rapport: Aina Alice Olsen Kvalitetssikring: Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS. 2

3 Oppsummering fra prøvetakingen Tabell 1: Hovedresultater fra B-undersøkelsen etter NS-9410:2016. Sedimenttype Dominerende: Mindre dominerende: Øvrige: (B.2-skjema) Fjellbunn Stein og sand Skjellsand, silt og grus Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand (info fra skjema B1): Tilstand 1 10/10 Tilstand 3 0/0 Tilstand 2 0/0 Tilstand 4 0/0 Indeks og tilstand (1-4) Indeks-tall illustrert Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh: 0,20 Gr. II ph/eh: 1 Gr. III Sensorisk: 0,11 Gr. III Sensorisk: 1 Gr. II+III: 0,11 Gr. II + III: 1 Lokalitetstilstand, iht. NS 9410:

4 Innholdsfortegnelse 1. Metodikk Utstyr: Plassering av prøvestasjoner Resultater Oppsummering og konklusjon... 9 Referanser Vedlegg A: Kart over lokaliteten Vedlegg B: Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling Aqua Kompetanse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC

5 1. Metodikk Denne undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norsk Standard NS 9410:2016, og utfyllende beskrivelse av metodikken finnes i denne standarden. Standarden beskriver metoder for måling av bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg, og gir detaljerte prosedyrer for hvordan miljøpåvirkning fra enkeltanlegg i oppdrettsnæringen skal overvåkes. Overvåkningen omfatter to undersøkelser, omtalt som B- og C- undersøkelser. B-undersøkelsen skal gi en beskrivelse av hvordan bunnen under og i den umiddelbare nærheten av et anlegg er påvirket. Undersøkelsen er en serie grabbprøver tatt fra anleggsområdet, hvor antall prøver øker med økt MTB (maksimalt tillatt biomasse; Figur 1). Figur 1: Figuren viser antall prøver som skal tas per anlegg per tonn MTB etter NS 9410:2016. Normalt legges det én stasjon per merd, men dersom det er flere stasjoner enn antall merder, blir de resterende stasjonene jevnt fordelt, slik at de best mulig dekker havbunnen under anlegget. Prøvene er gjenstand for bunnfauna-undersøkelser, sensoriske registreringer (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse) og elektrokjemiske målinger (ph og redoks). B-undersøkelsen gir en tilstandsklassifisering av hver enkelt prøvestasjon og en samlet tilstand av hele anleggsområdet. Tilstanden på enkeltstasjonene kan variere mye, så hovedvekta må legges på helhetstilstanden for lokaliteten. Tilstanden klassifiseres fra 1 til 4 og angis med fargekoder og anbefalinger om overvåkningsnivå som vist i Tabell 2. Tabell 2: Undersøkelsesfrekvens i forhold til lokalitetstilstand (etter NS 9410:2016). Lokalitetstilstand Undersøkelsesfrekvens 1 Ved neste maksimale belastning (75 90 % av totalt fôr utfôret) 2 Før utsett og igjen ved maksimal belastning 3 Før utsett. Dersom denne undersøkelsen før utsett resulterer i: tilstand 1, skal ny undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; tilstand 2 eller 3, skal ny undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning. Tiltak må planlegges før neste produksjonssyklus ved tilstand 3; tilstand 4, er lokaliteten overbelastet. 4 Overbelastning. Myndigheter beslutter tiltak. 5

6 1.1. Utstyr: Prøveinnsamler Prøvene ble tatt ved bruk av en Van Veen grabb med et volum på 250 cm 2, og sedimentet ble skylt over en 1mm sikt. Internnummer på utstyr brukt i felt er lagret hos Aqua Kompetanse AS. Elektrokjemiske målinger Elektrokjemiske målinger utføres i henhold til Norske Standarder NS 9410:2016, NS og NS-EN ISO 10523:2012. Apparatet som ble brukt er av typen Hach, modell HQ40d Plassering av prøvestasjoner Plassering av prøvestasjoner er i henhold til NS 9410:2016. Antall grabbstasjoner velges på bakgrunn av lokalitetens MTB (Figur 1). Brakstadsundet er en ny lokalitet og dette er en forundersøkelse. Antall grabbstasjoner er 10 og det er tatt totalt 12 grabbskudd spredt på disse stasjonene. Spredningsstrømmen beveger seg mot øst-nordøst med en returstrøm mot vest-sørvest i tilnærmet like store mengder. Spredningsstrømmen har hyppigste strømretninger mot 60-75, , og grader (Sivertsen, 2017). Strømhastighetene er vist i Tabell 3, og retningen på spredningsstrømmen er markert i Figur A-2. Tabell 3: Strømmålinger ved Brakstadsundet. Målingene er utført med en Nortek profilerende og en Nortek punkt doppler (64 o N, 11 o Ø). Alle dyp har målinger fra perioden (Sivertsen, 2017). Dyp (m) Gjennomsnittshastighet (cm/s) Maksimalhastighet (cm/s) Signifikant maksimalhastighet (cm/s) Nullstrøm (% mellom 0-1 cm/s) 5 8,1 54,1 15,0 2,4 15 6,7 35,8 11,7 2,5 35 4,9 18,7 8,3 4,1 44 5,4 17,8 8,9 3,9 Posisjonen for stasjonene er merket av i Tabell 4. Alle stasjoner er merket av på Olex-kart (Vedlegg A, Figur A-2), slik at eventuelle senere prøver kan tas i samme område. Tabell 4: Posisjonen til hvert enkelt prøvepunkt er gjengitt i tabellen. St. nr Pos. Nord Pos. Øst

7 2. Resultater Resultatene fra årets undersøkelse er oppsummert i B1 og B2 skjema (Tabell 5 og 6). Tabell 5: Oversikt over resultatene fra bunnfaunaundersøkelsen, inkludert elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer ved prøvestasjonene (B.1-skjema). I henhold til NS9410:2016 blir «bunntype» kategorisert som bløtbunn dersom grabben inneholder mineralsk sediment eller som hardbunn dersom grabben inneholder kun vann eller organisk stoff. Prøver tatt på hardbunn gis 0 poeng for gruppe II parameteren (ph/eh), og dersom grabben har for lite materiale (men likevel kategorisert som bløtbunn) til å måle gruppe II parameter gis ingen poeng. Gruppe III parameterne brukes da til å beregne lokalitetstilstand. Prøveskjema B.1 Firma: Namdal Settefisk AS Dato: Lokalitet: Brakstadsundet Lokalitetsnummer: Ny lokalitet Gr. Parameter Poeng Prøvenummer Indeks Bunntype: B (bløt) eller H (hard) B B B B B B B B B B I Dyr Ja = 0, Nei = ph Målt verdi - - 7, ,96 7,91 8,04 Eh (mv) Målt verdi ,1-76, ,2 II "+ ref. verdi ,1 290, ,2 ph/eh Poeng ,20 Tilstand prøve Tilstand gruppe II 1 Buffertemp: 16,4 C Sjøtemp: 15,6 C Sedimenttemp: 13,0 C ph sjø: 8,12 Eh sjø: 241,4 Ref.elektrode: 214 Gassbobler Ja = 4 Nei = Farge Lys/grå = Lukt Brun/sort = 2 Ingen = Konsistens Noe= 2 Sterk = 4 Fast = III Myk = 2 Løs = 4 Grabbvolum Tykkelse på slamlag Korrigert sum (x 0,22) Tilstand prøve v < ¼ = ¼ - ¾ = v > ¾ = cm = cm = 1 > 8 cm = 2 SUM Tilstand gruppe III 1 0,00 0,00 0,22 0,00 0,00 0,22 0,00 0,22 0,22 0,22 0, Middelverdi gruppe II & III Tilstand prøve 0,00 0,00 0,61 0,00 0,00 0,11 0,00 0,11 0,11 0,11 0, ph/eh Korrigert sum Indeks Middelverdi Tilstand < 1,1 1 1,1 - < 2,1 2 2,1 - < 3,1 3 > 3,1 4 Lokalitetstilstand 1 7

8 Flere arter. Flere arter. Flere arter skjell og snegler. Leddsnegler. Slangestjerne.Flere arter skjell og snegler.trekant- og Flere arter skjell og snegler. Leddsnegler. Leddsnegle. Leddsnegle. Tabell 6: Oversikt over resultatene fra bedømmingen av sedimentet og karakteristika på havbunnen ved prøvestasjonene (B.2-skjema). På hver stasjon blir sedimentet bedømt ved å fordele totalt fem poeng per stasjon, fordelt på hvilken type sediment som observeres i prøven. Tabellen inkluderer dybdetall og registreringer av ulike dyregrupper, samt om det observeres Beggiatoa eller rester av fôr og/eller fekalier. Firma: Lokalitet: Dyp (m) Antall forsøk med prøvetaker Bobling (ved prøvetaking) Sedimenttype Steinbunn Fjellbunn Pigghuder (antall) Krepsdyr (antall) Skjell (antall) Børstemark (antall) Namdal Settefisk AS Brakstadsundet Andre dyr (totalt antall) Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarer Prøvenummer Leire Silt Sand Grus 2 Skjellsand Prøveskjema B.2 Dato: Lokalitetsnummer: Ny lokalitet < < <

9 3. Oppsummering og konklusjon Bunnforhold/sediment: Anlegget er tenkt plassert midt i Brakstadsundet sør for Skogøya (Vedlegg A, Figur A-1). Topografien framstår som noe flatt rett under anleggsramma, men både sør for og nord for ramma skrår bunnen noe oppover mot land. Dybden varierer mellom 40 og 55 meter. Sjøbunnen under anleggsramma består i hovedsak av grovkornet sediment som skjellsand, stein og grus, med innslag av mer finkornet sediment som sand og silt. Det ble registrert en god del fjellbunn over hele området. Det le funnet dyreliv i alle ti prøver, slik som pigghuder (Echinodermata), flere arter skjell og snegler (Gastropda og Bivalvia), flere arter børstemark (Polychaeta) og mange leddsnegler (Polyplacophora). Elektrokjemiske målinger: De elektrokjemiske målingene gjennomføres ved å måle ph (syre-baselikevekter) og Eh (reduksjonsoksidasjonslikevekter). I følge vedlegg C.2 i NS 9410:2016, varierer ph mellom 8,0 og 8,1 i overflatevann. Tillegg D i samme standard skiller mellom surhetsgrad med ph mellom 7,1 og 6,8, der lavere ph enn 6,8 gir dårligste resultat. Verdiene på målt Eh i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann varierer mellom +400 mv og ca mv ifølge samme standard. Det ble utført elektrokjemiske målinger på fem av ti stasjoner. Fem stasjoner hadde for grovt og/eller for lite prøvemateriale i grabben til å foreta hensiktsmessige målinger. Stasjonene der det ikke ble foretatt elektrokjemiske målinger vil ikke påvirke totaltilstanden i dette tilfelle. På de fem stasjonene der det ble foretatt målinger var ph-verdiene godt over 7,1 (varierte mellom 7,91 og 8,04). Eh-verdiene varierte mellom svakt negative og svakt positive verdier (mellom -120 og 59 mv). Totaltilstanden på de elektrokjemiske målingene ble 1, med en indeksverdi på 0,20 poeng. Sensoriske registreringer: Det ble ikke registrert gassbobler, slamdannelse, lukt eller misfarging på sedimentet på noen av prøvene. Fargen på sedimentet var lys/grå i alle prøvene og konsistensen var fast på samtlige stasjoner. Grabbvolumet var under ¼ i fem av prøvene og mellom ¼ og ¾ i fem. Totaltilstanden på de sensoriske registreringene ble 1, med en indeksverdi på 0,11 poeng. Bæreevne: Denne undersøkelsen er en forundersøkelse, og står som referanse for senere B-undersøkelser. Resultatene av undersøkelsen viser gode bunnforhold i området. Alle prøvene ble registrert med gode elektrokjemiske målinger, og de sensoriske registreringene er gode. Det ble observert et yrende dyreliv i sedimentet i dette området. Topografien viser at bunnen er flat under tenkt anleggsramme. Det er registrert lite strømstille og jevnlige strømakselerasjoner i området undersøkt. Flat bunn kombinert med gode strømforhold indikerer god vannutskiftning for Brakstadsundet, som igjen betyr gode muligheter for spredning av organisk materiale. Grovt sediment som ble registrert bekrefter at det er gode strømforhold i dette området. Totaltilstanden for Brakstadsundet blir 1, med en indeksverdi på 0,11 poeng. Neste B-undersøkelse skal utføres ved neste maksimale biomasse. 9

10 Referanser Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410:2016. Sivertsen, K. F. (2017) Vannstrømmåling ved Brakstadsundet, Fosnes, juni-august Rapport S levert av Aqua Kompetanse AS. 10

11 Vedlegg A: Kart over lokaliteten Alle kart er med kartdatum WGS84. Hovedstrømretning for spredningsstrøm er mot øst-nordøst og markeres med strømrose i Figur A-2. Figur A-1: Oversiktskart med plasseringen av anlegget (rød firkant) i forhold til andre anlegg. Målestokk 1: Kilde: Fiskeridirektoratets kartløsning. Figur A-2: Plasseringen av planlagt anlegg med fortøyningsliner, samt fôrflåte, og inntegnede prøvestasjoner. Lilla pil viser orientering av kart, strømrose viser hovedretningen for spredningsstrømmen (35 m) og gult kryss markerer posisjon for strømmåling i 2017 (64 o N, 11 o Ø). Prøvestasjonenes tilstand er markert med farger etter Tabell A-1. Kilde: Olex. 11

12 Tabell A-1: Tegnforklaring til fargekoder for tilstand i kartbildene. Tilstand 1 (beste tilstand) Tilstand 2 Tilstand 3 Tilstand 4 (dårligste tilstand) Figur A-3: Tredimensjonalt isometrisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex. Figur A-4: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex. 12

13 Vedlegg B: Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling Figur B-1: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 1. Sedimentet besto av noe sand og grus på fjellbunn. Det ble registrert børstemark og leddsnegl i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur B-2: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 2. Sedimentet besto av sand på stein- og fjellbunn. Det ble registrert en leddsnegl i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur B-3: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 3 før og etter siling. Sedimentet besto av grus og stein iblandet noe silt og sand. Det ble registrert flere arter skjell, og noen leddsnegler i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. 13

14 Figur B-4: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 4. Sedimentet besto av stein på fjellbunn. Det ble registrert ett skjell i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur B-5: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 5. Sedimentet besto av stein på fjellbunn. Det ble registrert flere arter skjell, snegler og børstemark, samt noen pigghuder, i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur B-6: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 6 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, sand, grus og skjellsand. Det ble registrert børstemark i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. 14

15 Figur B-7: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 7. Sedimentet besto av noe silt og stein på fjellbunn. Det ble registrert flere arter skjell og snegler, samt noen leddsnegler, i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur B-8: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 8 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, sand og skjellsand. Det ble registrert børstemark i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur B-9: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 9 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, sand, skjellsand og stein. Det ble registrert flere arter børstemark i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. 15

16 Figur B-20: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 10 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, sand, skjellsand og stein. Det ble registrert flere arter skjell og børstemark i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Avvik/Kommentar: På grunn av for grovt og/eller for lite prøvemateriale i grabben ble det ikke tatt bilder etter skylling på fem stasjoner (stasjon 1, 2, 4, 5 og 7). 16