B-undersøkelse ved Kalvhylla i Vevelstad kommune, august 2018

Transkript

1 2018 B-undersøkelse ved Kalvhylla i Vevelstad kommune, august 2018 Nova Sea AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS B KALVHYLLA

2 Aqua Kompetanse AS Storlavika Flatanger Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org. Nr.: Rapportens tittel: B-undersøkelse ved Kalvhylla i Vevelstad kommune, august 2018 Forfatter: Christine Klykken Rapportdato: Feltdato: Rapportnummer: B Toktleder: Nasir El Shaikh Antall sider: 17 Oppdragsgiver: Nova Sea AS Kontaktperson: Samuel Anderson Lokalitet: Kalvhylla Lokalitetsnummer: Driftsleder: Oddmunn Hansen MTB-tillatelse: 3120 tonn N Fylke: Nordland Koordinater: Antall merder: Ø Kommune: Vevelstad Merdomkrets: 120m Bakgrunn for undersøkelse: Maks belastning Sammendrag Aqua Kompetanse AS har gjennomført en akkreditert B-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016. B-undersøkelsen viser en god helhetstilstand, med beste tilstandsklasse ved elleve av tretten stasjoner. Dagens produksjon ser dermed ut til å være innenfor lokalitetens bæreevne. Totaltilstanden blir 1 (indeksverdi på 0,66 poeng) og neste B- undersøkelse skal derfor utføres ved neste maksimale belastning. Summary Aqua Kompetanse AS has completed an accredited B-survey according to the methodology described in Norwegian Standard NS 9410: The site showed a good overall condition, with eleven of thirteen stations being classified to the best state (1). Today's production appears to be within the capacity of the site. The total state becomes 1 (index value of 0.66 points) and the next B survey must therefore be performed at the next maximum load. Emneord: Rapportansvarlig: B-undersøkelse; miljøtilstand; miljøovervåking; sediment; elektrokjemi; sensoriske registreringer Kvalitetssikrer: ID Rapporten er tilgjengelig ved forespørsel Christine Klykken Kristine Brokke 2018 Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS B KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 1

3 Oppsummering fra prøvetakingen Tabell 1: Hovedresultater fra B-undersøkelsen etter NS 9410:2016. Sedimenttype Dominerende Mindre dominerende Øvrige Fjellbunn Sand og grus Silt og steinbunn Ant. stasjoner: 13 Ant. stasj. med / uten dyr: 8 / 5 Ant. hugg: 20 Ant. stasj. bløt / hard bunn: 12 / 1 Antall grabbstasjoner (gruppe II / III) med følgende tilstand: Tilstand 1: 3 / 11 Tilstand 2: 0 / 2 Tilstand 3: 0 / 0 Tilstand 4: 1 / 0 Parametergruppe Indeks Tilstand Gr. II ph/eh 1,50 2 Gr. III Sensorisk: 0,56 1 Gr. II + III 0,66 1 Lokalitetstilstand, iht. NS 9410: Tabell 2: Produksjon og fôrforbruk for foregående generasjon ved Kalvhylla, som foreløpig er på sin første syklus (Produksjonsdata hentet fra Nova Sea v/s. Anderson). Utsett Generasjon: Produsert mengde (tonn) Utfôret mengde (tonn) Utslakt V Tabell 3: Produksjonsdata og B-resultat for tidligere generasjoner ved Kalvhylla (Ness, 2014) og for inneværende generasjon (nederste rad). Dato Biomasse ved Utfôret Produsert Lokalitetstilstand: Generasjon: feltarbeid undersøkelse (tonn) mengde (tonn) mengde (tonn) Ny lokalitet V B KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 2

4 Innholdsfortegnelse 1. Metodikk Undersøkelsesområde Utstyr Plassering av prøvestasjoner Undersøkelsesfrekvens Resultater Sammenlignbare undersøkelser Oppsummering og konklusjon Bæreevne Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling Referanser Aqua Kompetanse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC B KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 3

5 1. Metodikk Denne undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norsk Standard NS 9410:2016, og utfyllende beskrivelse av metodikken finnes i denne standarden. Standarden beskriver metoder for måling av bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg, og gir detaljerte prosedyrer for hvordan miljøpåvirkning fra enkeltanlegg i oppdrettsnæringen skal overvåkes. Overvåkningen omfatter to undersøkelser, omtalt som B- og C- undersøkelser. B-undersøkelsen skal gi en beskrivelse av hvordan bunnen under og i den umiddelbare nærheten av et anlegg er påvirket. Undersøkelsen er en serie grabbprøver tatt fra anleggsområdet, hvor antall prøver øker med økt MTB (maksimalt tillatt biomasse; Figur 1). Figur 1: Figuren viser antall prøver som skal tas per anlegg per tonn MTB etter NS 9410:2016. Normalt legges det én stasjon per merd, men dersom det er flere stasjoner enn antall merder, blir de resterende stasjonene jevnt fordelt, slik at de best mulig dekker havbunnen under anlegget. Prøvene er gjenstand for bunnfauna-undersøkelser, sensoriske registreringer (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse) og elektrokjemiske målinger (ph og redoks). B-undersøkelsen gir en tilstandsklassifisering av hver enkelt prøvestasjon og en samlet tilstand av hele anleggsområdet. Tilstanden på enkeltstasjonene kan variere mye, så hovedvekta må legges på helhetstilstanden for lokaliteten. Tilstanden klassifiseres fra 1 til 4 ut i fra indeksverdi, og angis med fargekoder og anbefalinger om overvåkningsnivå som vist i Tabell Undersøkelsesområde Anlegget ligger i innløpet til Vistfjorden i Vevelstad kommune (Figur 2). Anlegget ligger orientert langs land over en skråning, der bunnen skrår ut fra land mot midten av fjorden (Figur 3). Dybden under anlegget varierer fra ca. 60 til 130 m, der de grunneste stasjonene ligger på østsiden av anlegget inn mot land, og de dypere stasjonen ligger vest ut mot midten av fjorden. Figur 2 gir en oversikt over lokaliteten i forhold til andre anlegg B KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 4

6 Figur 2: Oversiktskart med plasseringen av anlegget (rød firkant) i forhold til andre anlegg. Målestokk vises i venstre hjørne, kartkilde i 1: Kilde: Fiskeridirektoratets kartløsning. 1.2 Utstyr Prøveinnsamling Prøvene ble tatt ved bruk av en 250 cm 2 Van Veen grabb, og sedimentet ble skylt over en 1mm sikt. Internnummer på utstyr brukt i felt er lagret hos Aqua Kompetanse AS. Elektrokjemiske målinger ph (syre-baselikevekter) og E h (redokspotensial; reduksjons-oksidasjonslikevekter) ble målt i overflatesedimentet (ca. 1 cm ned) ved bruk av HQ40d multimeter og tilhørende ph- og redokselektroder (hhv. PHC101 og MTC101). Det ble også målt ph og E obs i overflatevannet ved lokaliteten. ph varierer vanligvis mellom 8,0 og 8,1 i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann, noe lavere i dypvann, og i anoksiske vannmasser og sedimenter kan ph være ned mot 7 (NS9410:2016). Samme standard viser at ph lavere enn 6,8 vil gi dårligste resultat (tilstand 4), mens ph over 7,1 kan, avhengig av E h, gi tilstand 1 eller 2. I atmosfærisk ekvilibrert overflatevann ligger E h på rundt 400 mv, mens anoksiske vannmasser og sedimenter vil ha E h ned mot -200 mv. E h (redokspotensial) bestemmes ut fra det observerte hvilepotensialet i prøven (målt verdi; E obs) og standardpotensialet til referanseelektroden (E ref; Tabell 4): E h = E obs + E ref Tabell 4: Standardpotensiale til referanseelektrode. Tilpasset fra MTC101 brukermanual (Hach Company, 2014). Temperatur ( C) Standardpotensiale i mv (Eref) 0,0 4, ,0 9, ,0 14, ,0 19, B KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 5

7 1.3 Plassering av prøvestasjoner Plassering av prøvestasjoner er i henhold til NS 9410:2016. Antall grabbstasjoner velges på bakgrunn av lokalitetens MTB (Figur 1). På Kalvhylla er MTB på 3120 tonn. På bakgrunn av dette er antall grabbstasjoner 13, og det er tatt totalt 20 grabbskudd spredt på disse stasjonene. Spredningsstrømmen (50 m) beveger seg mot sørøst, med hyppigste strømretninger mot 150, 135, 105 og 120 grader (Ness, 2014). Strømhastighetene er vist i Tabell 5, og retningen på spredningsstrømmen er markert i Figur 3. Tabell 5: Strømmålinger ved Kalvhylla. Målingene fra 50m er utført med profilerende doppler og målingene fra 100 m er utført med en punktdoppler ( N, Ø) i perioden (Ness, 2014). Dyp (m) Gjennomsnittshastighet (cm/s) Maksimalhastighet (cm/s) Signifikant maksimalhastighet (cm/s) Nullstrøm (% mellom 0-1 cm/s) , ,87 Posisjonen for stasjonene er merket av i Tabell 6. Alle stasjoner er merket av på Olex-kart (Figur 3-5), slik at eventuelle senere prøver kan tas i samme område. Forrige B-undersøkelse ved Kalvhylla ble utført i forbindelse med søknad om ny lokalitet, og stasjonene hadde en slik plassering at de ikke kunne beholdes ved denne undersøkelsen når det nå er produksjon ved anlegget. Det var på undersøkelsestidspunktet 10 merder i bruk, og stasjonen er plassert i forbindelse med disse. Tabell 6: Posisjonen til hvert enkelt prøvepunkt er gjengitt i tabellen. St. nr Pos. Nord Pos. Øst St. nr Pos. Nord Pos. Øst Undersøkelsesfrekvens Tabell 7: Undersøkelsesfrekvens i forhold til lokalitetstilstand (etter NS 9410:2016). Indeksverdi Lokalitetstilstand Undersøkelsesfrekvens < 1,1 1 (Meget god) Ved neste maksimale belastning (75 90 % av totalt fôr utfôret) 1,1 - <2,1 2 (God) Før utsett og igjen ved maksimal belastning 2,1 - <3,1 3 (Dårlig) Før utsett. Dersom denne undersøkelsen før utsett resulterer i: tilstand 1, skal ny undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; tilstand 2 eller 3, skal ny undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning. Tiltak må planlegges før neste produksjonssyklus (tilstand 3); tilstand 4, er lokaliteten overbelastet. 3,1 4 (Meget dårlig) Overbelastning. Myndigheter beslutter tiltak B KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 6

8 2. Resultater Resultatene fra årets undersøkelse er oppsummert i B1 og B2 skjema (Tabell 8 og 9), og Figur 3-5 viser stasjonsplassering i anlegget med anleggsramme. Figur 3 viser i tillegg fortøyningsliner og spredningsstrømmens hovedretning. Tabell 8: Oversikt over resultatene basert på fauna, elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer ved prøvestasjonene (B.1-skjema). I henhold til NS9410:2016 blir «bunntype» kategorisert som bløtbunn dersom grabben inneholder mineralsk sediment eller som hardbunn dersom grabben inneholder kun vann eller organisk stoff. Prøver tatt på hardbunn gis 0 poeng for gruppe II parameteren (ph/eh), og dersom grabben har for lite materiale (men likevel kategorisert som bløtbunn) til å måle gruppe II parameter gis ingen poeng. Gruppe III parameterne brukes da til å beregne lokalitetstilstand. AQUA KOMPETANSE AS Prøveskjema B.1 Rapportnummer: B Feltdato: Lokalitet: Kalvhylla Lokalitetsnummer: Kunde: Nova Sea AS Gr. Parameter Poeng Bunntype: B (bløt) eller H (hard) Prøvenummer B B B H B B B B B B B B B Indeks I Dyr Ja = 0, Nei = II ph Målt verdi 6,59 7,7 7,73 Målt verdi Eh (mv) "+ ref. verdi ph/eh Poeng ,50 Tilstand prøve Tilstand gruppe II 2 III Gassbobler Farge Lukt Konsistens Grabbvolum Tykkelse på slamlag Ja = 4 Nei = Lys/grå = Brun/sort = Ingen = Noe= Sterk = 4 4 Fast = Myk = Løs = 4 v < ¼ = ¼ - ¾ = v > ¾ = cm = cm = 1 > 8 cm = 2 SUM Korrigert sum (x 0,22) Tilstand prøve Tilstand gruppe III ,44 0,44 0,88 0,00 1,32 0,88 1,98 0,00 0,66 0,66 0,00 0,00 0,00 0, Middelverdi gruppe II & III Tilstand prøve 0,44 0,44 0,88 0,00 1,32 0,88 3,49 0,00 0,83 0,33 0,00 0,00 0,00 0, Lokalitetstilstand 1 ph/eh Korrigert sum Tilstand Indeks Middelverdi Buffertemperatur: 14,0 C ph sjø: 8,09 < 1,1 1 Sjøtemperatur: 15,6 C E obs sjø: 91 1,1 - < 2,1 2 Sedimenttemperatur: 5,5 C Ref. elektrode: 221 2,1 - < 3,1 3 > 3, B KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 7

9 Malacoceros Malacoceros. Capitella. Malacoceros. Capitella. Malacoceros. Malacoceros Capitella Malacoceros Malacoceros Tabell 9: Oversikt over resultatene fra bedømmingen av sedimentet og karakteristika på havbunnen ved prøvestasjonene (B.2-skjema). På hver stasjon blir sedimentet bedømt ved å fordele totalt fem poeng per stasjon, fordelt på hvilken type sediment som observeres i prøven. Tabellen inkluderer dybdetall og registreringer av ulike dyregrupper, samt om det observeres Beggiatoa eller rester av fôr og/eller fekalier. AQUA KOMPETANSE AS Prøveskjema B.2 Rapportnummer: B Feltdato: Lokalitet: Kalvhylla Lokalitetsnummer: Kunde: Nova Sea AS Dyp (m): Antall forsøk med prøvetaker: Bobling ved prøvetaking: Prøvenummer Sedimenttype Steinbunn Fjellbunn Fauna Leire Silt Sand Grus Skjellsand Pigghuder Krepsdyr Skjell Børstemark Andre dyr (strø) 1 1(strø) (strø) <10 < <10 >20 2 Beggiatoa Fôr Fekalier Ja Ja Ja Ja Kommentarer B KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 8

10 Figur 3: Kartet viser anleggsplassering sammen med B-stasjoner og fortøyningsliner. Lilla pil viser orientering av kart, gul pil viser hovedstrømretning i spredningsdypet på 50 meter, og gult kryss markerer posisjon for strømmålingene i 2014 ( N, Ø; Ness, 2014). Målestokk vises øverst i bildet. Kilde: Olex. Kartdatum WGS84. Tabell 10: Tegnforklaring til fargekoder for tilstand i kartbildene. Tilstand 1 (beste tilstand) Tilstand 2 Tilstand 3 Tilstand 4 (dårligste tilstand) B KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 9

11 Figur 4: Tredimensjonalt isometrisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Stasjonene er markert med farge etter hva slags tilstand de har jamfør Tabell 10. Målestokk vises øverst i bildet. Kartdatum WGS84. Kilde: Olex. Figur 5: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kartdatum WGS84. Kilde: Olex B KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 10

12 Figur 6: Bunndata fra Kalvhylla i 5,6 meters oppløsning med bunnhardhet. Hardbunn er markert med rødt, gradert mot bløtbunn i blått. Kilde: Olex.Kartdatum WGS84. Kilde: Olex. 2.1 Sammenlignbare undersøkelser Undersøkelser utført etter NS 9410:2016 og undersøkelser utført før 2016-utgaven er gjerne ikke sammenlignbare på grunn av andre krav til antall stasjoner og stasjonsplassering. Forrige B-undersøkelse på Kalvhylla ble utført i 2014 etter gammel standard og ingen av stasjonene er beholdt ved dagens undersøkelse. Man kan derfor ikke sammenlikne resultatene direkte, men man kan likevel si noe om trenden i området under anlegget. Undersøkelsen i 2014 ble utført som en forundersøkelse før etablering av anlegget, og fikk da tilstand 1. Denne undersøkelsen er utført på maks belastning, og viser stor påvirkning ved en enkeltstasjon (tilstand 4) og tilstand 2 ved en annen, de øvrige stasjonene får beste tilstand. Indeksverdiene er høyere for begge indeksgrupper nå sammenliknet med forundersøkelsen, og leses av i Tabell 11. Tabell 11: Tabell som sammenligner indeksverdiene ved B-undersøkelsen for gruppe II (elektrokjemiske målinger) og III (sensoriske registreringer) og middelverdien (gruppe II og III) ved denne og fjorårets undersøkelse (Ness, 2014). Måned/År Bakgrunn for undersøkelse Indeksgruppe II Indeksgruppe III Middelverdi (II og III) November 2014 Forundersøkelse 0,0 0,09 0,04 Juli 2018 Maks belastning 1,5 0,56 0, B KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 11

13 3. Oppsummering og konklusjon Det var en del fjellbunn under anlegget (Figur 6), og ellers bestod sedimentet under anlegget hovedsakelig av sand og grus med noe silt. Det ble funnet dyreliv i åtte av prøvene, bestående av ulike typer børstemark. Med bakgrunn i mye fjellbunn, var det kun mulig å måle elektrokjemi i tre av prøvene, to av disse var fine. Den siste prøven (stasjon 7) hadde lav ph (<6,8) og negativ Eh. Tilstanden på de elektrokjemiske målingene ble 2, med en indeksverdi på 1,50 poeng. Det ble registrert misfarging i seks prøver og noe lukt i fem, og sterk lukt i en prøve (stasjon 7). Det ble ikke registrert gassbobler eller slamdannelse og konsistensen var myk i to prøver og fast i de øvrige. Grabbvolumet var under ¼ i ti av prøvene og mellom ¼ og ¾ i tre. Indeksverdien på de sensoriske registreringene ble 0,56 poeng, med en tilstand Bæreevne Spredningsstrømmen ved Kalvhylla har en hovedkomponent mot sørøst, mens bunnstrømmen går mot nordvest. B-undersøkelsen viser tydelig påvirkning ved en enkeltstasjon, men med en god helhetstilstand, med beste tilstandsklasse ved elleve av tretten stasjoner. Dagens produksjon ser dermed ut til å være innenfor lokalitetens bæreevne. Totaltilstanden blir 1 (indeksverdi på 0,66 poeng) og neste B-undersøkelse skal derfor utføres ved neste maksimale belastning jamfør Tabell B KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 12

14 4. Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling Figur 7: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 1 før og etter siling. Sedimentet besto av silt og grus, med innslag av sand. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 8: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 2 før siling. Sedimentet besto av silt og grus med innslag av sand. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 9: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 3 før siling. Sedimentet besto av sand(strø) på fjellbunn. Det ble registrert fekalier i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 10: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 4. Sedimentet besto av steinbunn. Foto: Aqua Kompetanse AS B KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 13

15 Figur 11: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 5 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, sand og grus på fjellbunn. Det ble registrert fôrrester i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 12: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 6. Sedimentet besto av noe sand (strø) på fjellbunn. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 13: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 7 før og etter siling. Sedimentet besto av grus med innslag av sand og silt. Det ble registrert fôrrester og fekalier i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 14: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 8. Sedimentet besto av sand og grus på fjellbunn. Foto: Aqua Kompetanse AS B KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 14

16 Figur 15: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 9 før og etter siling. Sedimentet besto av sand og grus med innslag av silt. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 16: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 10 før og etter siling. Sedimentet besto av grus og sand med innslag av silt. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 17: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 11. Sedimentet besto av sand på fjellbunn. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 18: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 12. Sedimentet besto av sand og grus på fjellbunn. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 19: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 13. Sedimentet besto av sand (strø) på fjellbunn. Foto: Aqua Kompetanse AS B KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 15

17 5. Referanser Ness, J. P. (2014) Kalvhylla strøm november Rapport levert av Helgeland Havbruksstasjon AS. Ness, J. P. (2014) MOM-B på lokalitet Kalvhylla November Rapport levert av Helgeland Havbruksstasjon AS. Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410: B KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 16