Forundersøkelse ved Jakobsteinsvika i Leka kommune

Transkript

1 2017 Forundersøkelse ved Jakobsteinsvika i Leka kommune Marine Harvest ASA Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS FU JAKOBSTEINSVIKA

2 Aqua Kompetanse AS Storlavika Flatanger Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org. Nr.: Rapportens tittel: Forundersøkelse ved Jakobsteinsvika i Leka kommune Lokalitet: Jakobsteinsvika Lokalitetsnummer: Rapportdato: Rapportnummer: FU Antall sider uten vedlegg: 14 Antall sider totalt: 22 Oppdragsgiver: Marine Harvest ASA- Region Nord Kontaktperson: Jonathan Vaz Omsøkt MTB: tonn* Kommune: Leka Fylke: Nord-Trøndelag Koordinater: 65 o N, 11 o Ø Rapporten omfatter et sammendrag av Rapportnr. Ikke utstedt Vannstrømmålinger 6,9, 14,9, 65 og 118 m Rapportnr B B-undersøkelse 20 stasjoner Rapportnr C C-undersøkelse 6 stasjoner Emneord: havbunnskartlegging; batymetri; vannstrøm; doppler; overflatestrøm; vannutskiftningsstrøm; dimensjoneringsstrøm; spredningsstrøm; bunnstrøm; vannutskiftning; miljøtilstand; miljøovervåking; sediment; elektrokjemi; sensoriske registreringer ID Rapporten er tilgjengelig ved forespørsel Rapportansvarlig: Kvalitetssikrer: Prosjektleder: Aina Alice Olsen Vidar Strøm Aina Alice Olsen *Ved undersøkelsestidspunktet var MTB tonn Aqua Kompetanse AS. Kopiering kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS FU JAKOBSTEINSVIKA

3 Forord På oppdrag av Marine Harvest ASA Region Nord har Aqua Kompetanse AS sammenfattet en rapport for Jakobsteinsvika som tar for seg parametere som inngår i en forundersøkelse. En forundersøkelse av lokalitetens anleggsområde og anleggets overgangssone blir gjennomført før anlegget plasseres, og før vesentlige anleggsutvidelser. Forundersøkelsen skal gi en tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene, og fungere som en referanse for utviklingen av miljøforholdene etter at produksjonen har startet ved lokaliteten. I tillegg blir havbunnen i nærområdet til lokaliteten kartlagt, og vannstrømmen blir målt i flere dyp. Dette gir et grunnlag for anleggsplassering, samt vanngjennomstrømming og spredningspotensiale for lokaliteten. Aqua Kompetanse har utført B- og C-undersøkelsene (begge i mai 2017), og Marin Konsulent i Nord- Trøndelag har utført strømmålinger (i 2010). Standarder og veiledere som er benyttet til innsamling av data og prøvemateriale til denne forundersøkelsen er listet i Tabell 1. Tabell 1: Standarder og veiledere benyttet til innsamling av data og prøvemateriale til denne forundersøkelsen. Undersøkelse Standard/veileder Tittel B-, C- og forundersøkelse NS 9410: 2016 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg ASC Salmon Standard Stasjonsplassering og prøvetaking v C-undersøkelse NS-EN ISO 16665: 2013 Vannundersøkelse Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna. NS-EN ISO : 2004 Vannundersøkelse Prøvetaking Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder. Hydrografi Veileder 02: 2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann NS : 1999 Oseanografi Del 1: Strømmålinger i faste punkter. NS : 2003 Oseanografi Del 2: Strømmålinger ved hjelp av ADCP. Vannstrømmåling NS : 2009 Flytende oppdrettsanlegg - Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift Aqua Kompetanse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC FU JAKOBSTEINSVIKA AQUA KOMPETANSE AS 2

4 Innholdsfortegnelse Forord Materiale og metode Undersøkelsesområde Vannstrømmålinger B-undersøkelse C-undersøkelse Hydrografi Resultat Batymetri Vannstrømmålinger B-undersøkelse C-undersøkelse Hydrografi Oppsummering Bæreevne Referanser Vedlegg A Havbunnskartlegging Vedlegg B Vannstrømmålinger Vedlegg C- B1 og B2 skjema Vedlegg D C-undersøkelse FU JAKOBSTEINSVIKA AQUA KOMPETANSE AS 3

5 1. Materiale og metode 1.1 Undersøkelsesområde Jakobsteinsvika ligger i Leka kommune, Nord-Trøndelag fylke (Figur 1). Anlegget ligger orientert nord-sør, og under anlegget skråner bunnen ut fra land og rett øst fra en dybde på rundt 40 meter og ned til 160 meter. Sedimentet under anleggsrammen består i hovedsak av silt og skjellsand, men også en del fjellbunn og noe grus og sand. Figur 1: Oversiktskart som viser anleggsplassering (rød firkant) i forhold til andre anlegg. Geografisk senterpunkt for anlegget ved Jakobsteinsvika er 65 o N, 11 o Ø. Målestokk 1: Kilde: Fiskeridirektoratets karttjeneste. 1.2 Vannstrømmålinger Strømmålingene ble foretatt i perioden i en rigg utplassert på N, Ø (Figur 6), og ble gjennomført i henhold til NS :1999, NS :2003 og NS : For målingene utført på 6,9 m, 14,9 m og 65 m ble det benyttet en 400 khz akustisk strømmåler produsert av Nortek AS. Måleren registrerte i 1 minutt sammenhengende og med 9 minutters hviletid. For målingene på 118 meters dyp ble det benyttet en SD6000 rotormåler med registrering hvert 10 minutt. For original rapporter se Andersen, 2011a og Andersen, 2011b (rapporter levert av Marin Konsulent i Nord-Trøndelag). 1.3 B-undersøkelse Aqua Kompetanse AS har gjennomført en B-undersøkelse i henhold til NS 9410:2016 ved Jakobsteinsvika den B-undersøkelsen skal gi en beskrivelse av hvordan bunnen under og i den umiddelbare nærheten av et anlegg er påvirket, og gjennomføres ved en serie grabbprøver tatt fra anleggsområdet. Det blir gjort vurdering av bunnfauna og sensoriske registreringer av sedimentet (elektrokjemiske målinger (ph og redoks; gruppe ) samt gassdannelse, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og slamlag; gruppe I). B-undersøkelsen gir en tilstandsklassifisering av hver enkelt prøvestasjon og en samlet tilstand av hele anleggsområdet. Tilstanden på enkeltstasjonene kan variere mye, så hovedvekta må legges på helhetstilstanden for lokaliteten. Tilstanden klassifiseres fra 1 til 4 etter NS9410:2016 (Tabell 2), og angis med fargekoder. Undersøkelsen ble gjennomført ved bruk av en 250 cm 2 Van Veen grabb, og sedimentet skylt over en 1mm sikt. Antall prøvestasjoner bestemmes av lokalitetens MTB (maksimal tillatt biomasse), som på Jakobsteinsvika er tonn, og antall prøvestasjoner er 20. Prøvestasjonene er plassert innenfor planlagt anleggsområde for å dekke så godt som mulig, og er merket av Figur 5 med tilstand markert med farger etter Tabell FU JAKOBSTEINSVIKA AQUA KOMPETANSE AS 4

6 Tabell 2: Tilstandsklassifisering basert på indeksverdi gitt ut fra B1-skjema ved B-undersøkelse (etter NS9410:2016), og tegnforklaring til fargekoder for tilstand på B-undersøkelsens prøvestasjoner. Tilstand 1 Meget god 2 God 3 Dårlig 4 Meget dårlig Indeksverdi < 1,1 1,1 < 2,1 2,1 - < 3,1 3,1 1.4 C-undersøkelse Aqua Kompetanse har gjennomført en kombinert ASC/C-undersøkelse i henhold til NS 9410:2016 og ASC Salmon Standard ved Jakobsteinsvika den Akkrediterte analyser av prøvematerialet ble utført av Akvaplan-niva AS for TOM, TOC, N-Kjeldahl, kornstørrelse og makrofauna, og av ALS Laboratory Group for kobberanalyser. Disse parameterne vil gi en beskrivelse av miljøtilstanden i nærområdet til oppdrettslokaliteten. I tillegg til bunnfauna og kjemiske parametere blir elektrokjemiske målinger, sensoriske registreringer, sedimentsammensetning og hydrografiske målinger (salinitet, temperatur og oksygen) presentert. Prøvematerialet ble innhentet ved bruk av en 0.1 m 2 Van Veen grabb, og på hver prøvestasjon ble det foretatt tre grabbhugg. Makrofaunaprøver ble tatt ut av to av huggene, og ml geologi- og kjemiprøver ble tatt ut av ett. Ved hver stasjon ble det også foretatt elektrokjemiske målinger av sedimentet. Lokaliteten er vurdert etter en C-undersøkelse i henhold til NS 9410:2016 hvor økende MTB gir økende antall prøvestasjoner, og med en MTB på tonn ved Jakobsteinsvika er veiledende antall prøvestasjoner 6. Fremherskende strømretning og bunntype ligger til grunn for plassering av prøvetakingsstasjonene (Figur 6). Stasjon C1/ASC1 er en anleggssonestasjon (både C- og ASC) som ligger like utenfor anleggsramma, nedstrøms, omtrent 30 meter fra merd på sørsiden av anlegget. C3/ASC2 (både C- og ASC; overgangsstasjon) ble plassert like utenfor anleggsrammen omtrent 75 meter sør. C4/ASC3 (både C- og ASC; overgangsstasjon) ble lagt 280 meter sør for anleggsramma. C5 er en overgangsstasjon for C-undersøkelsen og ligger 75 meter øst for anleggsramma, C2 er ytre sonestasjon som ligger omtrent 460 meter sørøst for anleggsrammen. Jakob ref er referansestasjon for ASC-undersøkelsen, som ble plassert omtrent 795 meter sørøst for anleggsrammen. C6 skulle i utgangspunktet være en C-stasjon, men utgikk da stasjonen ble flyttet flere ganger uten å få prøvemateriale i grabben (Figur 5 og 6) Hydrografi Hydrografi angår de kjemiske og fysiske havforholdene, slik som salinitet (saltinnhold), temperatur, sirkulasjon og løste gasser. Det ble utført målinger av salinitet, temperatur og oksygen ved den dypeste prøvestasjonen i undersøkelsesområdet ved Jakobsteinsvika, stasjon C2 sør for lokaliteten; Figur 6). Målingene ble utført med en CTD av typen SAIV SD204 påmontert en SAIV205 oksygensensor. Instrumentet målte annethvert sekund ned og opp igjennom vannsøylen. Registrerte data ble bearbeidet ved bruk av SAIV AS sitt eget dataprogram for instrumentet, MiniSoft SD200W og figurer er produsert i R. Oksygenkonsentrasjonen i dypvann er viktig for den helhetlige tilstanden i et område, og klassifisering av dypvannet er gjort etter Veileder 02:2013 (Tabell 3). Tabell 3: Klassifisering av tilstand for oksygen i dypvannet ved salinitet over 20 (gjengitt etter Veileder 02:2013) Tilstandsklasser I Svært god God I Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Dypvann Oksygenkonsentrasjon (ml O2/l) > 4,5 4,5 3,5 3,2 2,5 2,5 1,5 < 1,5 Oksygenmetning (%)* > < 20 *Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 C FU JAKOBSTEINSVIKA AQUA KOMPETANSE AS 5

7 2. Resultat 2.1 Batymetri Batymetrien ved Jakobsteinsvika vises i Figur 2 og 3. For tredimensjonal fremstilling av havbunnen se Vedlegg A. Figur 2: Oversiktskart over batymetri ved Jakobsteinsvika med dybdekoter på 10 meter. Blåtoner fra lyst til mørkt markerer økende dybde. Anleggsramme er inntegnet. Kilde: Olex. Figur 3: Oversiktskart over batymetri ved Jakobsteinsvika med dybdekoter på 10 meter. Blåtoner fra lyst til mørkt markerer økende dybde. Anleggsramme og fortøyninger er inntegnet. Kilde: Olex FU JAKOBSTEINSVIKA AQUA KOMPETANSE AS 6

8 2.2 Vannstrømmålinger Vannutskiftningen på lokaliteten er god, og selv om bunnstrømmen er svak over lange perioder er strømstøtene så kraftige at det bør sikre god nedbryting av organisk materiale (Andersen, 2010a; Andersen, 2010b). Maksimum strømhastighet er relativt høy i alle undersøkte dyp. Strømmen på 6,9 meters dyp (overflatestrøm) og 14,9 meter (dimensjoneringsstrøm) er begge rettet mot sør, med en sekundærkomponent mot nord. Spredningsstrømmen på 65 meters dyp har en hovedkomponent rettet mot sør-sørvest, og med en sekundærkomponent mot nord. Bunnstrømmen på 118 meters dyp er rettet mot nordøst. Tabell 4 viser hovedresultatene fra vannstrømmålingene ved Jakobsteinsvika, og Figur 4 viser vanntransporten (fluksen) for alle tre dyp. Figur 6 viser plassering av strømrigg i forhold til planlagt anleggsplassering. For tidsserier over strømhastighet (Figur B-1), frekvensfordeling av strømhastighet (Figur B-2) og frekvensfordeling av strømretning (Figur B-3) se Vedlegg B. For original rapporter se Andersen, 2011a og Andersen, 2011b (rapporter levert av Marin Konsulent i Nord-Trøndelag). Tabell 4: Hovedresultater fra vannstrømmålingene ved Jakobsteinsvika. Parametere 6,9 meter 14,9 meter 65 meter 118 meter Gjennomsnittsstrøm (cm/s) 8,2 7,6 6,6 1,3 Maksimalstrøm (cm/s) 43,0 41,6 24,0 11,4 Strømstyrke 0-1 cm/s (%) 1,5 1,4 2,3 87,7 Strømstyrke 1-3 cm/s (%) 10,3 12,6 14,0 6,5 Neumann-parameter 0,3367 0,406 0,146 0,389 Standardavvik (cm/s) 1,119 4,671 3,614 1,119 Signifikant maksimum strømhastighet 14,0 12,9 10,8 1,9 Signifikant minimum strømhastighet 3,4 3,2 2,9 1,0 10 års returstrøm (cm/s) 71,0 68, års returstrøm (cm/s) 80,0 77,0 - - De 4 hyppigst forekommende strømretningsgruppene ( ) De 4 hyppigst forekommende strømhastighetsgruppene (cm/s) Mest vannutskiftning / retning per 15 sektor Minst vannutskiftning / retning per 15 sektor m 3 /m 2 per dag ved m 3 /m 2 per dag ved m 3 /m 2 per dag ved m 3 /m 2 per dag ved m 3 /m 2 per dag ved m 3 /m 2 per dag ved m 3 /m 2 per dag ved m 3 /m 2 per dag ved FU JAKOBSTEINSVIKA AQUA KOMPETANSE AS 7

9 a) b) c) d) Figur 4: Vanntransport (m 3 /m 2 /dag) for hver 15 sektor på a) 6,9, b) 14,9, c) 65 og d) 118 meters dyp ved Jakobsteinsvika i perioden FU JAKOBSTEINSVIKA AQUA KOMPETANSE AS 8

10 2.3 B-undersøkelse Antall prøvestasjoner ved Jakobsteinvika var 20, og det ble tatt 25 grabbskudd fordelt på disse. Sedimentet besto i hovedsak av silt og skjellsand, men det var også en del fjellbunn med strøsand, i tillegg til noe grus og sand. I 17 av 20 prøver ble det observert dyreliv bestående av børstemark, skjell og krepsdyr, samt at den den H 2S-oksiderende bakterien Beggiatoa ble observert. Med unntak av stasjon 13 hadde alle stasjonene gode elektrokjemiske forhold, med ph godt over 7,1 og Eh mellom -200 og 400. De sensoriske registreringene gjenspeiler resultatene fra de elektrokjemiske målingene og på 18 stasjoner ble det ikke registrert misfargede sedimenter eller lukt. To stasjoner hadde misfargede sedimenter og noe lukt. Stasjon 7 og 10 ble tatt på hardbunn, og seks andre stasjoner hadde også et grabbvolum under ¼. Øvrige stasjoner hadde et grabbvolum mellom ¼ og ¾. I tillegg til de to stasjonene som ble tatt på hardbunn hadde stasjon 1, 5 og 9 fast konsistens, resten hadde myk konsistens. Det ble ikke registrert hverken gassdannelse eller slam på noen stasjoner. Tabell 5 oppsummerer hovedresultatene fra B-undersøkelsen, og for original rapport med utfyllende informasjon om hver stasjon se Austad, 2017 (rapportnummer B levert av Aqua Kompetanse AS). Totaltilstand for Jakobsteinsvika ble 1, med en indeksverdi på 0,51 poeng. Tabell 5: Hovedresultater fra B-undersøkelsen ved Jakobsteinsvika utført Sedimenttype Dominerende Mindre dominerende Øvrige Silt og skjellsand Fjellbunn Sand, steinbunn og grus Ant. stasjoner: 20 Ant. stasj. med / uten dyr: 17 / 3 Ant. hugg: 25 Ant. stasj. bløt / hard bunn: 18 / 2 Antall grabbstasjoner (gruppe / I) med følgende tilstand: Tilstand 1: 13 / 18 Tilstand 2: 1 / 2 Tilstand 3: 1/ 0 Tilstand 4: 0 / 0 Parametergruppe Indeks Tilstand Gr. ph/eh 0,47 1 Gr. I Sensorisk: 0,55 1 Gr. + I 0,51 1 Lokalitetstilstand, iht. NS 9410: FU JAKOBSTEINSVIKA AQUA KOMPETANSE AS 9

11 Kjemiske parametere Sensoriske registreringer 2.4 C-undersøkelse De elektrokjemiske målingene viste gode verdier på samtlige stasjoner, med ph mellom 7,72 og 7,94 og positive Eh-verdier mellom 33 og 360 mv. Det ble ikke registrert misfargede sedimenter, lukt, slam eller gassbobler. Grabbvolumet varierte mellom ¼ og ¾ på samtlige stasjoner, med unntak av C1/ASC1 der grabbvolumet var 6 cm og mindre. Sedimentet besto av silt (C1/ASC1), silt og leire (C3/ASC2, C4/ASC3 og C5) og silt og skjellsand (C2). Sedimentet på Jakob ref besto av silt og leire. Konsistensen på sedimentet var myk på Jakob ref, C1/ASC1 og C2, og fast på C3/ASC2, C4/ASC3 og C5. Oksygentilstanden på bunnvannet var godt (tilstandsklasse I). Total organisk karbon var lett forhøyet på samtlige stasjoner (tilstandsklasse ), og kobbernivået på C1 var lett forhøyet (tilstandsklasse /I). Miljøtilstanden på C1 ble 2 (god) etter klassifiseringen for stasjoner i anleggssonen. Faunaundersøkelsen viste økologisk tilstandsklasse I (meget god) på C2 og Jakob ref, tilstandsklasse (god) på C3, C4 og C5, og tilstandsklasse IV (dårlig) på C1. Tabell 6 oppsummerer hovedresultatene fra C-undersøkelsen, og for original rapport med utfyllende informasjon om hver stasjon se Olsen, 2017 (rapportnummer C levert av Aqua Kompetanse AS). Tabell 6: Resultater fra C-undersøkelsen. Stasjoner Anleggssone Ytre sone Overgangssone Referansestasjon C1/ASC1 C2 C3/ASC2 C4 C5 Parameter (Jakob ref) Elektrokjemi ph 7,94 7,77 7,73 7,88 7,87 7,72 Eh Oksygen Målt verdi (ml); 6,04 O 2, tilstandsklasse I Sedimenttype Silt Silt, skjellsand Silt, leire Silt, leire Silt, leire Silt, leire Farge Lys/grå Lys/grå Lys/grå Lys/grå Lys/grå Lys/grå Lukt Ingen Ingen Ingen Ingen Ingen Ingen Fôr/fekalier Nei Nei Nei Nei Nei Nei beggiatoa Børstemark Børstemark, Børstemark slangestjerne Hovedtyper fauna N-TOC (mg/g): N-TOC, tilstandsklasse Cu (mg/kg): Cu, tilstandsklasse 25,0 24,2 /I 24,4 Børstemark, sjømus, slangestjerne, sjøpølse (slimål) 25,5 Børstemark, slangestjerne, sjømus (slimål) 25,0 Børstemark, sjømus, nematode (slimål) Miljøtilstand 2 Økologisk tilstand IV I I 25,8 22, FU JAKOBSTEINSVIKA AQUA KOMPETANSE AS 10

12 Figur 5: Sjøkart som viser bunndata fra Jakobsteinsvika i 5,6 meters oppløsning, anleggsplassering og fortøyningsliner sammen med prøvestasjoner fra B-undersøkelsen (tilstand markert med farger etter Tabell 2) og C-undersøkelsens innerste stasjoner (grønne kryss). Røde kryss markerer antall forsøk for stasjon «C6». Lilla pil viser orientering av kart. Kilde: Olex. Figur 6: Sjøkart som viser anleggsplassering sammen med C-stasjoner (grønne kryss), posisjon for vannstrømmålinger (gult kryss) og fortøyningsliner. Lilla pil viser orientering av kart, strømrose viser vanntransport (m 3/m2/døgn; fluks) for hver 15 sektor på 65 meters dyp (spredningsdyp). Kilde: Olex FU JAKOBSTEINSVIKA AQUA KOMPETANSE AS 11

13 Dybde (m) Dybde (m) Hydrografi Salinitet, temperatur, tetthet og oksygeninnhold ble målt fra bunnen og opp til overflaten (up-cast) dypområdet ved lokaliteten (C2; Figur 6). Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i Figur 7 og 8. a. Temperatur ( C) b. Tetthet ρ (kg/m 3 ) Salinitet ( ) Figur 7: (a) Sjøtemperatur ( C ; rød) og salinitet ( ; grønn) og (b) tetthet (kg/m 3 ) fra bunnen og opp til overflaten (upcast) på 170 meters dyp ved stasjon «C2» den Både sjøtemperaturen og saliniteten viser at det er forholdsvis homogene vannmasser ved Jakobsteinsvika på undersøkelsestidspunktet. Temperaturen er 6,57 o C i vannoverflaten og 7,0 o C i bunnvannet, og saliniteten stiger minimalt fra 33,6 i overflaten til 34,5 i bunnvannet (Figur 7a). Tettheten stiger med 1,38 kg/m 3 fra overflaten og ned til bunnen (Figur 7b). a. Oksygenmetning (%) b. Oksygenkonsentrasjon (ml/l) Figur 8: (a) Oksygenmetning (%) og (b) oksygenkonsentrasjon (ml/l) fra bunnen og opp til overflaten (up-cast) på 170 meters dyp ved stasjon «C2» den Oksygeninnholdet varierer minimalt fra overflatevannet og ned til bunnvannet. På og meters dyp er oksygennivået lavest med rundt 5,8 ml O 2/l (metning ~85%). I overflatevannet er konsentrasjonen 6,5 ml/l (metning 96%) og i bunnvannet er oksygenkonsentrasjonen på 6,04 ml/l (metning 90 %) (Figur 8 a og b). En oksygenkonsentrasjon i bunnvannet på 6,04 ml/l tilsvarer tilstandsklasse I (svært god) etter klassifiseringen for oksygen i dypvann gjengitt i Tabell FU JAKOBSTEINSVIKA AQUA KOMPETANSE AS 12

14 3. Oppsummering Anlegget vi ligge orientert langs nord-sør aksen. Under anlegget skråner bunnen ut fra land og rett øst. Dybden under anlegget varierer fra 40 meter på det grunneste og ned til 160 meter på det dypeste. Sedimentet består i hovedsak av silt og skjellsand, men også en del fjellbunn og noe grus og sand. Bunnstrømmen er svak over lange perioder, men strømstøtene er så kraftige at det bør sikre god spredning av organisk materiale. Vannutskiftningen er god, og maksimum strømhastighet er relativt høy i alle undersøkte dyp. Spredningsstrømmen (65 meter) beveger seg i hovedsak mot sør-sørvest, med en returstrøm mot nord. Resultatet fra B-undersøkelsen (mai 2017) viser gode bunnforhold i området. Med unntak av en stasjon, var de elektrokjemiske målingene gode. De sensoriske registreringene var gode, med unntak av to stasjoner som hadde noe misfarging og lukt på sedimentet. Det ble observert godt med bunnfauna i området, samt at den den H 2S-oksiderende bakterien Beggiatoa ble observert. Resultatet fra C-undersøkelsen (mai 2017) viste helhetlig sett gode forhold. De elektrokjemiske målingene viste normale verdier, og de sensoriske registreringene viste ingen tegn til påvirkning på sedimentet. Faunaundersøkelsen viste økologisk tilstandsklasse I på C2 og Jakob ref, tilstandsklasse på C3, C4 og C5, og tilstandsklasse IV på C1. Anleggssonestasjonen (C1) fikk miljøtilstand 2 (god; NS 9410:2016-klassifisering). Det ble observert forurensningsindikatorer på tre stasjoner, samt sensitive arter (med unntak av stasjon C1). Den kjemiske undersøkelsen viste lett forhøyet nivå av total organisk karbon på alle stasjonene (tilstandsklasse ). Nivået av kobber var lett forhøyet på C1 (tilstandsklasse /I). Den hydrografiske undersøkelsen viste forholdsvis homogene vannmasser ved undersøkelsestidspunktet., der temperatur og salinitet viser minimale endringer fra overflaten og ned til bunnen. Dette gjelder også oksygeninnholdet, som varierer minimalt. Oksygenkonsentrasjonen i bunnvannet var på 6,04 ml/l, som tilsvarer tilstandsklasse I. 3.1 Bæreevne Resultatene fra B- og C-undersøkelsene fra mai 2017 er helhetlig sett gode, og begge undersøkelsene indikerer at produksjonen på Jakobsteinsvika ikke har medført store negative konsekvenser. Selv om bunndyrsamfunnet fremkommer som noe forstyrret (funn av forurensningsindikatorer) og TOC-verdiene er lett forhøyet på alle stasjonene, viser de elektrokjemiske målingene og sensoriske registreringene lite påvirkning på det omkringliggende miljøet. Anlegget ligger over en skråning, som kan føre til at organisk materiale kan akkumuleres i bunnen av skråningen. Det ble registrert lange perioder med strømstille på bunnen, men generelt sett er vannutskiftningen i området bra. De kraftige strømstøtene på spredningsdypet bør bidra positivt til spredning av organisk materiale ved produksjon på Jakobsteinsvika ved en eventuell økning av MTB. Men det er først etter rutinemessig oppfølging av miljøundersøkelser på senere tidspunkt at et mer presist svar på lokalitetens bæreevne kan gis FU JAKOBSTEINSVIKA AQUA KOMPETANSE AS 13

15 4. Referanser Andersen, P. (2010a) Lokaliteten: Jakobsteinsvika, Leka. Strømmålinger. Overflate- sprednings- og bunnstrøm. Rapport levert av Marin Konsulent i Nord-Trøndelag. Revidert rapport. Andersen, P. (2010b) Lokaliteten: Jakobsteinsvika, Leka. Strømmålinger. Dimensjoneringsstrøm. Rapport levert av Marin Konsulent i Nord-Trøndelag. Revidert rapport. ASC Salmon Standard (2012) Aquaculture Stewardship Council. Versjon 1.0. Austad, M. (2017) B-undersøkelse ved Jakobsteinsvika i Leka kommune, mai Rapportnummer B levert av Aqua Kompetanse AS. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. & Sørensen, J. (1997) Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Veiledning 97:03. Norsk Standard 9410 (2016) Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410: Norsk Standard (2009) Flytende oppdrettsanlegg - Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Standard Norge. NS :2009. Norsk Standard (1999) Oseanografi Del 1: Strømmålinger i faste punkter. Standard Norge. NS :1999. Norsk Standard (2003) Oseanografi Del 2: Strømmålinger ved hjelp av ADCP. Standard Norge. NS :2003. Norsk Standard EN ISO (2013) Vannundersøkelse Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna. Standard Norge. NS-EN ISO 16665: Norsk Standard EN ISO 5667 (2004) Vannundersøkelse Prøvetaking Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder. NS-EN ISO : Olsen, A. A. (2017) ASC/C-undersøkelse ved Jakobsteinsvika i Leka kommune, mai Rapportnummer C levert av Aqua Kompetanse As. Veileder 02:2013 (2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem i henhold til vannforskriften. Revidert FU JAKOBSTEINSVIKA AQUA KOMPETANSE AS 14

16 Vedlegg A Havbunnskartlegging Figur A-1: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart fra Jakobsteinsvika sett fra sør med anleggsramme inntegnet. Kilde: Olex. Figur A-2: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart fra Jakobsteinsvika sett fra nord med anleggsramme inntegnet. Kilde: Olex FU JAKOBSTEINSVIKA AQUA KOMPETANSE AS 15

17 Vedlegg B Vannstrømmålinger Figur B-1: Vannstrømhastighet (cm/s) på 6,9, 14,9, 65 og 118 meters dyp ved Jakobsteinsvika i perioden FU JAKOBSTEINSVIKA AQUA KOMPETANSE AS 16

18 Figur B-2: Frekvensfordeling av vannstrømhastighet på 6,9, 14,9, 65 og 118 meters dyp ved Jakobsteinsvika i perioden FU JAKOBSTEINSVIKA AQUA KOMPETANSE AS 17

19 Figur B-3: Frekvensfordeling av vannstrømretning for hver 15 sektor på 6,9, 14,9, 65 og 118 meters dyp ved Jakobsteinsvika i perioden Oppgitt som retningen vannstrømmen beveger seg mot FU JAKOBSTEINSVIKA AQUA KOMPETANSE AS 18

20 Vedlegg C- B1 og B2 skjema AQUA KOMPETANSE AS Firma: Marine Harvest - region nord Lokalitet: Jakobsteinsvika Gr. Parameter Poeng Bunntype: B (bløt) eller H (hard) Prøvenummer Prøveskjema B.1 Dato: Lokalitetsnummer: B B B B B B H B B H B B B B B B B B B B Indeks I Dyr Ja = 0, Nei = ph Målt verdi - 7,78 7,94 7,67-7, ,79 7,00 8,06 7,89 7,99 7,81 7,38 7,66 7,91 Eh (mv) Målt verdi , "+ ref. verdi ph/eh Poeng ,47 Tilstand prøve Tilstand gruppe Buffertemp: 15,5 C Sjøtemp: 8,5 C Sedimenttemp: 8 C ph sjø: 8,1 Eh sjø: 406 Ref.elektrode: 217 Gassbobler Ja = 4 Nei = Farge Lys/grå = Brun/sort = Lukt Ingen = Noe= Sterk = 4 Konsistens Fast = I Myk = Løs = 4 Grabbvolum Tykkelse på slamlag Korrigert sum (x 0,22) Tilstand prøve v < ¼ = ¼ - ¾ = v > ¾ = cm = cm = 1 > 8 cm = 2 Tilstand gruppe I 1 SUM ,00 0,66 0,66 0,66 0,00 0,66 0,00 0,44 0,00 0,00 0,44 0,66 1,54 0,66 0,66 0,66 0,66 1,54 0,44 0,66 0, Middelverdi gruppe & I Tilstand prøve 0,00 0,33 0,33 0,33 0,00 0,83 0,00 0,44 0,00 0,00 0,44 0,33 2,27 0,33 0,66 0,33 0,66 1,77 0,72 0,33 0, ph/eh Korrigert sum Indeks Middelverdi Tilstand < 1,1 1 1,1 - < 2,1 2 2,1 - < 3,1 3 > 3,1 4 Lokalitetstilstand 1 Figur C- 1: Oversikt over resultatene fra B-undersøkelsen; inkludert elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer ved prøvestasjonene (B.1-skjema). I henhold til NS9410:2016 blir «bunntype» kategorisert som bløtbunn dersom grabben inneholder mineralsk sediment eller som hardbunn dersom grabben inneholder kun vann eller organisk stoff. Prøver tatt på hardbunn gis 0 poeng for gruppe parameteren (ph/eh), og dersom grabben har for lite materiale (men likevel kategorisert som bløtbunn) til å måle gruppe parameter gis ingen poeng. Gruppe I parameterne brukes da til å beregne lokalitetstilstand FU JAKOBSTEINSVIKA AQUA KOMPETANSE AS 19

21 Fl. a. børst, Malacoceros. Ikke fisk i merd. Capitella, Malacoceros, Nematoda. Ikke fisk i merd Fl. a. bøstemark Caprellidae, Malacoceros Flere arter børstemark Capitella Capitella Malacoceros Flere arter børstemark Thyasira Flere arter børstemark Malacoceros Flere arter børstemark Malacoceros Flere arter børstemark Malacoceros Stein i grabb Malacoceros Grabb lukket seg ikke Grabb lukket seg Flere arter børstemark Grabb lukket seg ikke Malacoceros, Capitella Flere arter børstemark 1. hugg stein i grabb Capitella, Thyasira Capitella, Thyasira Isopoda (fl. A.) Nebelia bipes Fl. a. børst Thyasira AQUA KOMPETANSE AS Firma: Lokalitet: Dyp (m) Fôr Fekalier Kommentarer Marine Harvest - region nord Jakobsteinsvika Antall forsøk med prøvetaker Bobling (ved prøvetaking) Sedimenttype Steinbunn Fjellbunn Pigghuder (antall) Krepsdyr (antall) Skjell (antall) Børstemark (antall) Andre dyr (totalt antall) Beggiatoa Leire Silt Sand strø 1strø Grus 1 Skjellsand mange flere få noen flere flere flere 1 få mange mange mange få flere flere noen mange mange flere mange mange mange mange flere flere 1 ja Prøvenummer Prøveskjema B.2 Dato: Lokalitetsnummer: ja noe noe Figur C-2: Oversikt over resultatene fra B-undersøkelsen; bedømming av sediment og karakteristiska på havbunn ved prøvestasjonene (B.2-skjema). På hver stasjon blir sedimentet bedømt ved å fordele totalt fem poeng per stasjon, fordelt på hvilken type sediment som observeres i prøven. Tabellen inkluderer dybdetall og registreringer av ulike dyregrupper, samt om det observeres Beggiatoa eller rester av fôr og/eller fekalier FU JAKOBSTEINSVIKA AQUA KOMPETANSE AS 20

22 *Fauna Fauna tilstandsklasse (Veileder: 02:2013) Vedlegg D C-undersøkelse Parameter Stasjoner C1/ASC1 (Anleggssone) C2 (C Ytre sone) C3/ASC2 (Overgangssone) C4/ASC3 (Overgangssone) C5 (Overgangssone) Jakob ref (ASC referansestasjon) Kjemi: ph/eh 7,94/70 7,77/360 7,73/33 7,88/196 7,87/45 7,72/300 Oksygen: Målt verdi (ml): O 2, tilstandsklasse: 6,04 I Antall arter (S): Antall ind. (N): NQI1: 0,35 0,84 0,77 0,68 0,77 0,82 Shann.Wien. (H`): Hurl.ind. (ES n=100): 1,09 5,47 5,09 4,70 4,88 5,28 4,1 43,4 35,6 31,7 34,0 39,0 AMBI: 4,786 1,591 2,310 3,602 2,273 1,486 ISI: 6,03 11,19 10,11 9,38 10,20 11,16 NSI: 12,8 25,32 23,0 18,66 23,88 25,6 **SFT 97:03 Tot. nitrogen Tot. Org. materiale Forhold Pelitt neqr: 0,271 0,883 0,797 0,707 0,792 0,857 J, Jevnhet (0-1): 0,43 0,82 0,76 0,72 0,76 0,85 DI: 0,50 0,79 1,02 0,95 0,83 0,71 Miljøtilstand: N-TOC (mg/g): N-TOC, tilstandsklasse: TN (mg/g): Kommentar: TOM (%): Kommentar: C/N: Kommentar: 2 (God) 25,0 0,9 3,7 8,8 24,4 1,6 4,9 8,9 25,5 1,6 4,6 8,4 25,0 1,3 4,2 9,2 25,8 1,3 4,5 9,8 Pelittandel (%) ,0 1,9 5,4 7,7 ***Veileder 2229:2007 Cu (mg/kg): Cu, tilstandsklasse: 24,2 /I 15,1 I ****02:2013 Økologisk IV I I tilstand: Figur D-1: Hovedresultater fra C-undersøkelsen (i henhold til NS9410:2016). 18,7 I 13,7 I 24,3 /I 16,6 I FU JAKOBSTEINSVIKA AQUA KOMPETANSE AS 21