C-undersøkelse ved Svinvær i Rødøy kommune, november 2017

Transkript

1 2018 C-undersøkelse ved Svinvær i Rødøy kommune, november 2017 Nova Sea AS 2018 Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS C SVINVÆR

2 Aqua Kompetanse AS Storlavika Flatanger Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org. Nr.: Rapportens tittel: C-undersøkelse ved Svinvær i Rødøy kommune, november 2017 Forfatter: Kristine Brokke Feltdato: Toktleder: Kristine Brokke Rapportdato: Rapportnummer: C Antall sider uten vedlegg: 21 Antall sider totalt: 54 Oppdragsgiver: Nova Sea Kontaktperson: Samuel Anderson Driftsleder: Rune Køllersen Lokalitet: Svinvær Lokalitetsnummer: Koordinater: 66 o , 13 o Kommune: Rødøy Fylke: Nordland MTB tillatelse: 6240 tonn Bakgrunn for undersøkelse: Ordinær C-undersøkelse ved maks biomasse Sammendrag Antall merder og omkrets: 14 stk 120m Aqua Kompetanse AS har gjennomført en akkreditert C-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016. Akvaplan-niva har utført akkreditert opparbeiding og akkrediterte og uakkrediterte analyser av prøvematerialet. ALS Laboratory Group har utført akkrediterte kobberanalyser. Stasjon C1 utmerker seg med et påvirket sediment. Stasjonen kvalifiserer til miljøtilstand 2 og økologisk tilstand IV etter NS 9410:2016. Stasjon C4 og C3 hadde også påvirket sediment, (dog i mindre grad enn C1), og de fikk også økologisk tilstandsklasse IV. Økologisk tilstand ble klasse II på C2, C5 og C6. Den kjemiske undersøkelsen viser gode tilstander for normalisert totalt organisk karbon (ntoc), men et moderat nivå ved C2 og C5. Det var lave nivå av totalt organisk materiale og totalt nitrogen, og et naturlig lavt forhold mellom karbon og nitrogen. Kobbernivået ble målt ved C1, og viste lave mengder innenfor tilstandsklasse I. De elektrokjemiske verdiene var fine, og det ble ikke registrert misfarging ved noen av stasjonene, men det ble registrert noe lukt ved C3. Oksygenkonsentrasjonen var på 5,14 ml O2/l, noe som tilsvarer tilstand I «Svært god» etter klassifiseringen for oksygen i dypvann. Den samlede økologiske klassifiseringen for overgangssonestasjonene ga klasse III moderat, og den ytre sonen ved Svinvær er klassifisert til å være god. Undersøkelsesfrekvensen videre skal derfor være mellom hver andre produksjonssyklus. Emneord: miljøanalyse; sediment; C- undersøkelse; prøvetaking; tilstand; overvåkning ID Rapporten er tilgjengelig ved forespørsel Rapportansvarlig: Kvalitetssikrer: Kristine Brokke Christine Klykken 2018 Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS C SVINVÆR AQUA KOMPETANSE AS 2

3 Forord Aqua Kompetanse AS har gjennomført akkreditert feltarbeid for å innhente prøvemateriale for oppdragsgiver Nova Sea. Akkrediterte analyser av dette prøvematerialet er utført av Akvaplan-niva AS for TOM, TOC, N- Kjeldahl, kornstørrelse og makrofauna, og av ALS Laboratory Group for kobberanalyser (Vedlegg A). Det er Akvaplan-niva som står for faglig vurdering og fortolkning i sin rapport, og av analysene av det materialet Aqua Kompetanse har samlet inn. Denne rapporten sammenfatter analyserapportene fra underleverandør sammen med hydrografiske, elektrokjemiske og sensoriske vurderinger gjort av Aqua Kompetanse. Innhenting av prøvemateriale er gjort i henhold til NS 9410:2016, og standarder og veiledere som er benyttet i denne undersøkelsen er listet i Tabell 1. Tabell 1: Standarder og veiledere benyttet for denne undersøkelsen. Standard/Veileder Tittel Bruksområde NS 9410: 2016 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg Stasjonsplassering, prøvetakning, rapport Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann Klassifiseringstabeller til analyser NS-EN ISO 16665: 2013 Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna Prøvetaking NS-EN ISI 5667: 2004 Veileder 97:03 Veileder TA 2229:2007 Vannundersøkelse Prøvetaking- Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Prøvetaking Klassifisering av N-TOC Klassifisering av kobber Formålet med denne undersøkelsen var å studere de marine miljøforholdene i nærområdet til oppdrettslokaliteten. Undersøkelsen skal gi en tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene, og vise trender i utviklingen av miljøforholdene ved at det opprettes faste prøvetakingsstasjoner. Resultatene fra undersøkelsen vil være med på å vise påvirkningstrenden ved lokaliteten over tid. Aqua Kompetanse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC C SVINVÆR AQUA KOMPETANSE AS 3

4 Innholdsfortegnelse Produksjonsdata og tidligere undersøkelser Materiale og metode Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Makrofauna og kjemisk/geologisk sedimentsammensetning Elektrokjemiske målinger Hydrografi Undersøkelsesfrekvens Resultat Makrofauna og kjemiske analyser Elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer Hydrografi Bilder av sediment Tidligere undersøkelser Oppsummering Referanser Vedlegg A Akvaplan-niva rapport C SVINVÆR AQUA KOMPETANSE AS 4

5 Fauna* Fauna tilstandsklasse (Veileder: 02:2013) Tabell 2: Hovedresultater fra C-undersøkelsen. Aqua Kompetanse AS har stått for akkreditert prøveuttak, samt oksygenog ph/eh-målinger. Akvaplan-niva AS (APN) har utført akkreditert analyse av makrofauna, TOC, TOM og pelitt, samt uakkreditert analyse av N-TOC, TN og C/N. Deres underleverandør ALS Laboratory Group har utført akkreditert analyse av kobber. Se Vedlegg A for rapport med tegnforklaring. Redokspotensial (Eh) bestemmes ut fra observert hvilepotensial i prøven (målt verdi; Eobs) og referansepotensial (Eref): Eh = Eobs + Eref. Parameter Elektrokjemi : Oksygen: SFT 97:03** Tot. nitrogen Tot. Org. materiale Forhold Pelitt Veileder 2229:2007* ** 02:2013*** * Stasjoner C1 Anleggssone C2 Ytre sone C3 Overgangssone C4 Overgangssone C5 Overgangssone C6 Overgangssone ph: 8,04 7,78 8,00 7,70 7,05 7,54 Eh: 492, ,3 258, Målt verdi (ml): 5,14 O2, tilstandsklasse: I Antall arter (S): Antall ind. (N): NQI1: 0,37 0,63 0,45 0,41 0,63 0,68 Shann.Wien. (H`): 1,19 3,13 1,79 1,05 2,81 4,23 Hurl.ind. (ES n=100): 7,8 18,7 13,2 8,9 15,7 26,7 AMBI: 5,463 3,722 5,152 5,429 3,749 2,876 ISI: 5,21 9,14 6,51 7,34 9,60 7,95 NSI: 7,31 18,90 9,25 8,55 18,96 20,80 neqr: 0,255 0,630 0,372 0,329 0,616 0,676 J, Jevnhet (0-1): 0,32 0,47 0,40 0,25 0,44 0,80 DI: 0,53 1,59 0,40 0,51 1,46 0,36 Miljøtilstand: 2 N-TOC (mg/g): 22,7 N-TOC, II tilstandsklasse: TN (mg/g): Kommentar: TOM (%): Kommentar: C/N: Kommentar: Pelittandel (%) Cu (mg/kg): Cu, tilstandsklasse: 0,53 Lavt 2,0 Lavt 10,1 Naturlig 4 Grovt 10,9 I 27,4 III 1,7 Lavt 5,5 Lavt 9,2 Naturlig 35 Moderat 20,8 II 0,39 Lavt 2,2 Lavt 10,2 Naturlig 6 Grovt 23,1 II 0,59 Lavt 2,7 Lavt 10,5 Naturlig 6 Grovt 31,0 III 2,3 Lavt 6,5 Lavt 8,8 Naturlig 40 Moderat 21,7 II 0,33 Lavt 1,9 Lavt 16,0 Noe høyt Økologisk tilstand: IV II IV IV II II *Faunaklassifiseringer er gjort av APN etter veileder 02:2013, og miljøtilstand på C1 er beregnet av APN etter NS 9410:2016. **Klassifisering etter organisk innhold er gjort av APN etter SFT 97:03. ***Kobberklassifisering er gjort av APN etter veileder 2229:2007. ****Økologisk tilstandsklassifisering er beregnet av APN etter veileder 02: Grovt Tabell 3: Tabell som viser fargekoder for de ulike tilstandsklassifiseringene vist i Tabell 2, hvor tilstand I er best. Etter Veileder 02:2013. I II III IV V C SVINVÆR AQUA KOMPETANSE AS 5

6 Produksjonsdata og tidligere undersøkelser Svinvær har ligget i nåværende posisjon siden Tabell 4 viser produksjon og fôrforbruk ved anlegget for inneværende generasjon og de tre foregående generasjonene. Tidligere C-undersøkelser og deres resultat er presentert i Tabell 5. Tabell 4: Produksjonsdata og fôrforbruk for de fire foregående generasjonene ved Svinvær (Nova Sea v/anderson). Utsett Generasjon: Produsert mengde (tonn) Utfôret mengde (tonn) Utslakt H V V V Tabell 5: Det er kun utført en C-undersøkelse ved lokaliteten tidligere. Den ble utført i 2007, da lokaliteten hadde en MTB på 3120 tonn, men søkte om 4500 (Olsen, 2007). Nederste rad viser resultatene fra denne undersøkelsen. Dato feltarbeid Generasjon Biomasse ved undersøkelse (t) Utfôret mengde (t) Produsert mengde (t) Økologisk tilstand: Miljøtilstand for stasjon C * 2005V St. 2: II/III St. 6: III/IV V C1, C3, C4: IV C2, C5, C6: II 3 2 *Dato for rapport, da dato for feltarbeid ikke er oppgitt i rapporten C SVINVÆR AQUA KOMPETANSE AS 6

7 1. Materiale og metode Akkreditert prøveinnsamling ble gjort fra oppdretters båt den Undersøkelsen ble gjennomført i henhold til NS 9410:2016 av Kristine Brokke fra Aqua Kompetanse AS. Akvaplan-niva AS har stått for akkrediterte analyser av prøvematerialet og akkreditert faglige vurderinger og fortolkninger (Vedlegg A). En oversikt over stasjonene og det faglige programmet for hver stasjon er gitt i Tabell 6. Tabell 6: Oversikt over stasjoner, plassering av stasjoner etter NS9410:2016 og ASC Salmon Standard med koordinater, dybde ved prøvestasjon, avstand mellom prøvestasjon og anlegg, og målte parametere ved Svinvær. Bio = kvantitativ opparbeiding av makrofaunaprøver; Geo = geologiske analyser av kornfordeling (pelitt); Kjemi = kjemiske analyser av TOC, TOM og TN; EK = elektrokjemiske målinger av ph og Eh; Cu = kobberanalyse; CTD = hydrografisk måling av salinitet, temperatur og oksygen. Stasjoner C1 C2 C3 C4 C5 C6 Plassering etter NS9410 Parametere Koordinater Anleggssone Ytre sone Overgangssone Bio Geo Kjemi EK Cu 66 46,122 N 13 10,308 Ø Bio Geo Kjemi EK 66 46,359 N 13 11,146 Ø Bio Geo Kjemi EK 66 46,251 N 13 10,615 Ø Bio Geo Kjemi EK 66 46,228 N 13 10,769 Ø Bio Geo Kjemi EK CTD 66 46,370 N 13 10,576 Ø Bio Geo Kjemi EK 66 46,293 N 13 10,765 Dybde (m) Avstand til 30* anlegg (m) *Avstand fra prøvestasjon til nærmeste merd iht. til NS9410:2016: «Prøvestasjon C1: Stasjonen skal ligge fra 25 til 30 meter fra merdkant. Den skal legges mot den delen av anlegget der B-undersøkelsen viser at påvirkningen er størst.» Svinvær er vurdert etter en C-undersøkelse i henhold til NS 9410:2016. Økende maksimal tillatt biomasse (MTB) gir økende antall prøvestasjoner, og med en MTB på 6240 tonn ved Svinvær er veiledende antall prøvestasjoner 6, jamfør Tabell 7. Tabell 7: Veiledende antall prøvestasjoner som skal tas per anlegg ut fra MTB og veiledende avstand fra anlegg til ytre sone, stasjon C2. Gjengitt etter NS 9410:2016. MTB på lokaliteten (tonn) Veiledende avstand fra anlegg til C2 Veiledende antall prøvestasjoner til til Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Anlegget ligger nord for Svinvær og sør for Bolga i Bolgfjorden, ved utløpet til Skarsfjorden og Meløyfjorden (Figur 1). Sørvestsiden av anlegget er fortøyd opp mot land, mens det på nordsiden av anlegget skrår dypere ut mot en fordypning på 135 meters dybde. Sedimentet under anlegget består hovedsakelig av skjellsand og sand, ispedd en god del stein (Brokke, 2017). Også sedimentet utenfor anlegget var preget av mye skjellsand og stein C SVINVÆR AQUA KOMPETANSE AS 7

8 Figur 1: Oversiktskart som viser anleggsplassering og undersøkelsesområdet. Målestokk 1: Kilde: Fiskeridirektoratets karttjeneste. Spredningsstrømmen beveger seg mot nordøst med hyppigste strømretninger mot 75, 90, 60 og 105 grader (Ness, 2015). Strømhastighetene er vist i Tabell 8, og retningen på spredningsstrømmen er markert i Figur 2. Tabell 8 Strømmålinger ved Svinvær. Overflate- og dimensjoneringsstrøm er målt med en Aquadopp profiler 2000Hz (5 og 15 m), og sprednings- og bunnstrøm (50 og 75m) er målt med en Aquadopp profiler 400HZ. Riggen sto på N, Ø i perioden (Ness, 2015). Dyp (m) Gjennomsnittshastighe t (cm/s) Maksimalhastighet (cm/s) Signifikant maksimalhastighet (cm/s) Nullstrøm (% mellom 0-1 cm/s) , , , ,26 Stasjonene er lagt med strømmen, i nordøstlig retning., ut mot Bolgfjorden. Stasjon C1 er lagt 30 m fra merdkant, midt på østre langside. C3 er lagt 71 m nordøst fra ramme. C4 er plassert litt sørøst for C3, 150m fra ramme. C5 er lagt nordøst for de hittil nevnte stasjoner, 222m fra ramme. C6 er plassert 204 m nordøst for anleggsrammen. C2 er den nordøstligste stasjonen, 500m fra anleggsrammen. Alle stasjoner er avmerket på kartet i Figur 2. Posisjonen for stasjonene leses av i Tabell 6, slik at seinere prøver kan legges til de samme koordinat som ved denne undersøkelsen C SVINVÆR AQUA KOMPETANSE AS 8

9 Figur 2: Kartet viser anleggsplassering sammen med C-stasjoner og fortøyningsliner. Lilla pil viser orientering av kart, gul pil viser hovedstrømretning i spredningsdypet på 70 meter, og gult kryss markerer posisjon for strømmålingene i Kilde: Olex. Figur 3: Sjøkart som viser bunndata fra Svinvær i 5,6 meters oppløsning, anleggsplassering og fortøyningsliner sammen med prøvestasjoner fra forrige B-forundersøkelse (Brokke, 2017) og C-undersøkelsens innerste stasjoner (grønne kryss). Kilde: Olex C SVINVÆR AQUA KOMPETANSE AS 9

10 1.2 Makrofauna og kjemisk/geologisk sedimentsammensetning Makrofauna (bunndyr) og sedimentprøver ble samlet inn ved hjelp av en 0.1 m² Van Veen-grabb, og på hver prøvestasjon ble det foretatt tre grabbhugg. Makrofaunaprøver tas ut av to av huggene, og ml geologi- og kjemiprøver tas ut av ett. For makrofauna ble sedimentet skylt over en 1 mm sikt, gjenværende innhold i sikt lagt på glass og tilsatt 4% formalin bufret med borax og iblandet bengalrose. Geologi- og kjemiprøvene fryses ned frem til analyse. Prøvene ble tatt i henhold til metodikk beskrevet i Norsk Standard NS:9410 av Aqua Kompetanse, og Akvaplan-niva AS har stått for akkrediterte analyser og tolkning av innsamlet materiale. For videre beskrivelse av metodikk og indekser for analyser av makrofauna, geologi og kjemi se rapport fra Akvaplan-niva AS i Vedlegg A Elektrokjemiske målinger ph (syre-baselikevekter) og E h (redokspotensial; reduksjons-oksidasjonslikevekter) ble målt i overflatesedimentet (ca. 1 cm ned) ved bruk av HQ40d multimeter og tilhørende ph- og redokselektroder (hhv. PHC101 og MTC101). Det ble også målt ph og E h i overflatevannet ved lokaliteten. ph varierer vanligvis mellom 8,0 og 8,1 i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann, noe lavere i dypvann, og i anoksiske vannmasser og sedimenter kan ph være ned mot 7 (NS9410:2016). I atmosfærisk ekvilibrert overflatevann ligger E h på rundt 400 mv, mens anoksiske vannmasser og sedimenter vil ha E h ned mot -200 mv. E h (redokspotensial) bestemmes ut fra det observerte hvilepotensialet i prøven (målt verdi; E obs) og standardpotensialet til referanseelektroden (E ref; Tabell 9): E h = E obs + E ref Tabell 9: Standardpotensiale til referanseelektrode. Tilpasset fra MTC101 brukermanual (Hach Company, 2014). Temperatur (C) Standardpotensiale i mv (Eref) 0,0 4, ,0 9, ,0 14, ,0 19, Hydrografi Hydrografi angår de kjemiske og fysiske havforholdene, slik som salinitet (saltinnhold), temperatur, sirkulasjon og løste gasser. Ekvilibrering med atmosfæren sørger for at overflatevannet i sjø holder en oksygenmetning på nært 100%, og gjerne overmettet (> 100%) på grunn av bølgebrytning, luftbobler og produksjon av oksygen gjennom fotosyntese. Under overflatevannet faller oksygeninnholdet som en følge av biologisk aktivitet, i hovedsak respirasjon fra bakterier som spiser organisk materiale som synker ned igjennom vannsøyla, så mengden løst gass varierer i tid og rom avhengig av biologisk aktivitet. Mengden oppløst oksygen i vann blir formidlet på to hovedmåter konsentrasjon i enten milligram eller milliliter, og metningsgrad i %. Oksygenkonsentrasjonen gir hvor mange mg/ml/mikromol oksygen som er løst i en liter av den aktuelle vannmassen. Metningsgraden gir forholdet mellom den aktuelle konsentrasjonen og den konsentrasjonen som ville blitt målt ved 100% metning, det vil si når konsentrasjonen oppløst oksygen er lik oksygenets løsbarhet. Videre er oksygenets løselighet avhengig av vannmassenes temperatur, salinitet og trykk. Med økende trykk øker løseligheten, og med økende temperatur og salinitet synker løseligheten. En vannmasse med høyere temperatur og salinitet vil derfor nå 100% metning ved lavere oksygenkonsentrasjon enn en vannmasse på samme dyp med lavere temperatur C SVINVÆR AQUA KOMPETANSE AS 10

11 og salinitet. Oksygenkonsentrasjonen i dypvann er viktig for den helhetlige tilstanden i et område, og klassifiseringen av oksygenet i slike vannmasser er gitt i Tabell 10. Tabell 10: Klassifisering av tilstand for oksygen i dypvannet ved salinitet over 20 (gjengitt etter Veileder 02:2013). Tilstandsklasser Parameter Veileder Måleenhet I Bakgrunn/ Svært god II God III Moderat/ Mindre god IV Dårlig V Svært dårlig Dypvann Oksygen 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygenmetning* 97:03 % > <20 *Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 C. Vannets tetthet, masse per volumdel (kg/m3, eventuelt g/cm3), er i hovedsak avhengig av temperatur og salinitet. Tettheten kontrollerer vannkolonnens vertikale struktur, med tettere vannmasser dypere i vannkolonnen. Ved å øke saliniteten og senke temperaturen øker tettheten, og ved å senke saliniteten og øke temperaturen minsker tettheten. Hvis en vannprofil viser at tettheten endres raskt med økende dybde har man en pyknoklin et delingslag mellom to vannlag som har ulik tetthet, enten på grunn av forskjell i temperatur eller salinitet (hhv. termoklin og haloklin), eller en kombinasjon av de to. Det ble utført målinger av salinitet, temperatur og oksygen ved dypeste prøvestasjon C2, sørøst for lokaliteten; Figur 2) av Aqua Kompetanse AS. Målingene ble utført med en CTD av typen SAIV SD204 påmontert en SAIV205 oksygensensor. Instrumentet målte annethvert sekund ned og opp igjennom vannsøylen. Registrerte data ble bearbeidet ved bruk av SAIV AS eget dataprogram for instrumentet, MiniSoft SD200W Data presentert i figurer er hentet fra overflaten og ned til bunnen (down-cast). All rådata er lagret hos Aqua Kompetanse AS. 1.3 Undersøkelsesfrekvens I følge NS 9410:2016 er det satt forskjellige frekvenser for prøvestasjon C2 og overgangssonestasjonene (C3, C4, osv.) (Tabell 11). Hvis frekvensene på C2 og overgangssonestasjonene ikke er like skal lokaliteten bli undersøkt etter den tilstandsklassen som gir hyppigst undersøkelsesfrekvens. Miljøtilstanden til anleggssonestasjon C1 inngår ikke i fastsettingen av undersøkelsesfrekvens, men får en egen vurdering etter resultatene fra makrofauna-undersøkelsen. Ved første produksjonssyklus skal det tas C-undersøkelse uavhengig av forundersøkelsens resultat på C-undersøkelsen. Tabell 11: Undersøkelsesfrekvens ved ulike tilstandsklasser for hver av stasjonsklassene. Gjengitt etter NS 9410:2016. Stasjon Tilstandsklasse Hver annen produksjonssyklus Hver tredje produksjonssyklus C2 Svært god eller god X Samlet for C3, C4, osv. Moderat X Svært god eller god X C SVINVÆR AQUA KOMPETANSE AS 11

12 2. Resultat 2.1 Makrofauna og kjemiske analyser For fullstendig rapport på resultatene fra analysene av makrofauna og geologi/kjemi, se rapport fra Akvaplanniva i Vedlegg A. 2.2 Elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer Ved alle seks stasjoner ble det målt gode ph-verdier, laveste måling ble gjort i overgangssonen ved stasjon C5 (ph 7,05). Her ble det også målt lavest E obs (-50mV og nedadgående). Tabell 12 viser ph, observert hvilepotensiale (målt verdi; E obs) og redokspotensiale (E h) basert på E obs og E ref ved alle stasjonene, og Tabell 13 viser resultater fra elektrokjemiske målinger i overflatevannet, buffertemperatur, sedimenttemperatur og standardpotensiale (E ref) basert på sedimenttemperatur (jamfør Tabell 9). Tabell 12: Resultater fra elektrokjemiske målinger av ph og Eh ved Svinvær. Eobs = observert hvilepotensial i prøven (målt verdi); Eh = redokspotensial, bestemt ut fra Eobs og Eref (Eh = Eobs + Eref). C1 C2 C3 C4 C5 C6 ph 8,04 7,78 8,00 7,70 7,05 7,54 Eobs (mv) 271, ,3 37, Eh (Eobs + Eref) 492, ,3 258, Tabell 13: Resultater fra elektrokjemiske målinger av ph og Eobs i overflatevannet, buffertemperatur, sedimenttemperatur og standardpotensiale (Eref) basert på sedimenttemperatur ved Svinvær. Eh i sjø er ikke kalkulert. Buffertemperatur: 2,5 C ph sjø: 8,11 Sjøtemperatur: 5,5 C Eobs sjø: 100,4 Sedimenttemperatur: 5,4 C Eref sediment: 221 Det ble ikke registrert noen stasjoner med lukt, misfarging, slam eller gassdannelse, med unntak av C3 som hadde noe lukt ved alle tre hugg. Det ble ikke funnet fekalier eller fôr. Sedimentet besto av skjellsand, sand og stein på alle stasjoner med unntak av C2 og C5, som hadde sediment bestående av leire og noe silt. Grabbene ved C2 og C5 var fulle, mens C6 hadde en del stein iblandet sedimentet, noe som gjorde at huggene hadde lite sediment, og bare 2-3cm på hugg 3. C4 hadde også noe stein, og henholdsvis 5, 4 og 3 cm innhold i hugg 1, 2 og 3.Også C3 hadde en del stein, og hugg 3 hadde 4 cm innhold. Totalt ble det gjennomført 21 bomskudd ved denne lokaliteten som følge av stein i grabbåpning og/eller lite sedimentinnhold. 2.3 Hydrografi Saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og ned til bunnen (down-cast) i dypområdet nord sørøst for lokaliteten (C5; Figur 2). Hydrografiresultatene fra denne undersøkelsen presenteres i Figur 4 og 5. Temperaturen stiger fra 7,6 C i overflatevannet til 9,7 C ved bunnen. Saliniteten og tettheten stiger jevnt med dybden, fra henholdsvis 29,5 og 23,2 kg/m3 til 33,8 og 26,6 kg/m3 (Figur 4). I overflatevannet ligger oksygenkonsentrasjonen på 6,01 ml O2/l (84,73% metning), og nedover i vannsøylen synker den til 5,14 ml O2/l (80,26% metning) (Figur 5). En oksygenkonsentrasjon på 5,14 ml O2/l tilsvarer tilstand I «Svært god» etter klassifiseringen for oksygen i dypvann, gjengitt i Tabell C SVINVÆR AQUA KOMPETANSE AS 12

13 5,5 29,5 0 m ,5 6,0 30,0 Down-cast selected 24,0 6,5 30,5 7,0 31,0 24,5 7,5 31,5 25,0 8,0 32,0 25,5 8,5 32,5 26,0 9,0 33,0 9,5 33,5 26,5 Density Temp Sal. Figur 4: Sjøtemperatur ( C; oransje), salinitet ( ; lysegrønn) og tetthet (-1000 kg/m 3 grønn) fra overflaten og ned til bunnen (down-cast) på 125 meters dyp ved stasjon C5 den m ,1 72,0 5,2 73,0 74,0 Down-cast selected 5,3 75,0 76,0 5,4 77,0 5,5 78,0 79,0 5,6 80,0 81,0 5,7 82,0 Figur 5: Oksygenmetning (%; lilla) og oksygenkonsentrasjon (ml/l; rød) fra overflaten og ned til bunnen (down-cast) på 125 meters dyp ved stasjon C5 den ,8 83,0 84,0 5,9 85,0 6,0 ml/l 86,0 Ox % C SVINVÆR AQUA KOMPETANSE AS 13

14 2.4 Bilder av sediment Figur 6: Bilde av sedimentet ved C1. Sedimentet besto av skjellsand og stein, og hadde en pelittandel på 4% (Vedlegg A). Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 7: Stein tatt ut av sedimentet fra C1, hugg2. Foto: Aqua Kompetanse AS C SVINVÆR AQUA KOMPETANSE AS 14

15 Figur 8: Bilde av sedimentet ved C2. Sedimentet besto av leire, og hadde en pelittandel på 35% (Vedlegg A). Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 9: Bilde av sedimentet ved C3. Sedimentet besto av sand, stein og skjellsand, og hadde en pelittandel på 6% % (Vedlegg A). Foto: Aqua Kompetanse AS C SVINVÆR AQUA KOMPETANSE AS 15

16 Figur 10: Stein tatt ut av sedimentet fra C3, hugg1. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 11: Bilde av sedimentet ved C4. Sedimentet besto av sand, stein og skjellsand, og hadde en pelittandel på 6% (Vedlegg A). Foto: Aqua Kompetanse AS C SVINVÆR AQUA KOMPETANSE AS 16

17 Figur 12 Bilde av sedimentet ved C5. Sedimentet besto av leire og silt, og hadde en pelittandel på 40% (Vedlegg A). Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 13 Bilde av sedimentet ved C6. Sedimentet besto av sand, stein og skjellsand, og hadde en pelittandel på 9% (Vedlegg A). Foto: Aqua Kompetanse AS C SVINVÆR AQUA KOMPETANSE AS 17

18 Figur 14: Årsaken til de 20 bomskuddene, masse stein av større kaliber over hele bunnen. Foto: Aqua Kompetanse AS Tidligere undersøkelser Det har vært utført en MOM C ved Svinvær tidligere, i Den gangen var det kun tre stasjoner, og en av stasjonene fra denne undersøkelsen (C5) er lagt på samme plass som en av stasjonene fra den gangen (St. 6). Disse to stasjonene er sammenlignet i Tabell 14. Jevnhet og diversitet er lite endret, mens det er en stor stigning i antall arter siden forrige undersøkelse. Normalisert totalt organisk karbon (ntoc) og kobberanalyser ble ikke utført på denne stasjonen under undersøkelsen i 2007, og kan ikke sammenlignes. Tabell 14: Oppsummering av resultater fra stasjonen C5 ( N Ø), som har vært brukt nå, og i 2007 (Olsen, 2007). Parameter 2007 («St.6») 2017 («C5») Cu (mg/kg) - - ntoc (mg/g) - 31,0 TK III H (Shannon-Wiener) 2,00 TK III 2,81 TK III J (Jevnhet) 0,50 0,44 Antall arter (pr 0,2m 2 ) Antall individer (pr 0,2m 2 ) C SVINVÆR AQUA KOMPETANSE AS 18

19 3. Oppsummering Stasjon C1 utmerker seg med et påvirket sediment. Her er alle indekser i kategori IV (dårlig) med unntak av NSI, som er i dårligste kategori. Det ble på denne stasjonen funnet et høyt antall av forurensningsindikatoren Capitella Capitata (83%), i tillegg til andre forurensningsindikatorer og andre tolerante arter. Stasjonen kvalifiserer til miljøtilstand 2 etter NS 9410:2016. Stasjon C4 og C3 hadde også påvirket sediment, (dog i mindre grad enn C1), men stasjon C4 kom litt dårligere ut enn stasjon C3. Det var bedre forhold på C5, som hadde indekser innenfor kategori II og III, og aller best forhold på stasjon C6, som kun hadde kategori II. Den ytre sonen hadde også noe lave tall, med alle indekser innefor kategori II med unntak av NSI, som var i kategori III. Økologisk tilstand ble klasse IV på C1, C3 og C4 og klasse II på C2, C5 og C6. Den kjemiske undersøkelsen viser gode tilstander for normalisert totalt organisk karbon (ntoc) ved C1, C3, C4 og C6, men moderate nivå ved stasjon C2 og C5. Det var et høyt nivå av totalt organisk materiale og totalt nitrogen og et naturlig lavt forhold mellom karbon og nitrogen ved alle stasjoner unntatt stasjon C6. Kobbernivået ble målt ved C1, og viste lave mengder innenfor tilstandsklasse I. Sedimentet var svært grovkornet på C1, C3, C4 og C6 og moderat grovkornet på C2 og C5. De elektrokjemiske verdiene var fine (men målt i grovkornet sediment) med en ph mellom 7,05 og 8,04 og en Eh mellom 170 og 492,2. Det ble ikke registrert misfarging ved noen av stasjonene, men det ble registrert noe lukt ved C3. Saliniteten og tettheten steg jevnt med dybden, mens oksygenkonsentrasjonen sank fra overflaten og ned til bunnvannet på 5,14 ml O2/l, noe som tilsvarer tilstand I «Svært god» etter klassifiseringen for oksygen i dypvann, gjengitt i Tabell 10. Samlet sett viste undersøkelsen i 2007 at det var gode oksygenforhold, miljøtilstand 3 i nærsonen og ingen tegn til forurensing ved vurdering av de kjemiske parameterne. Ved denne undersøkelsen ser man et litt mer påvirket sediment, med forhøyede kjemiske verdier og en særlig dårlig faunatilstand ved C1. Nå skal det samtidig sies at C1 er lagt der det var verst B-tilstand, et sted med tilstand 4 på forrige B-undersøkelse. Det var dermed å forvente at sedimentet selv 30 m fra merdkant ville være noe påvirket. Den samlede økologiske klassifiseringen for overgangssonestasjonene ga klasse III moderat, og den ytre sonen ved Svinvær er klassifisert til å være god. Undersøkelsesfrekvensen videre skal derfor være mellom hver andre produksjonssyklus (jamfør Tabell 11) C SVINVÆR AQUA KOMPETANSE AS 19

20 4. Referanser Brokke, K.E. (2017) B-undersøkelse ved Svinvær i Rødøy kommune, august Rapportnummer B levert av Aqua Kompetanse AS. Hach Company (2014) User Manual gel filled ORP/Redox Probe: Model MTC10101, MTC10103, MTC10105, MTC10110, MTC10115 or MTC doc Edition 4. Molvær, J. et al. (1997) Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT-veiledning nr. 97:03. Ness, J. (2015) Strømundersøkelse Svinvær i Rødøy kommune juli Levert av LetSea AS. Norsk Standard (2004). Vannundersøkelse. Prøvetaking. Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (ISO 5667:2004). Standard Norge. NS-EN ISO : Norsk Standard (2013) Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO : 2014). Standard Norge. NS-EN ISO 16665:2013. Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410:2016. Olsen, K. (2007) MOM C- undersøkelse av oppdrettslokaliteten Svinvær, Meløy kommune. Levert av Argus Miljø AS. Veileder 02:2013 (2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem i henhold til vannforskriften. Revidert Vannportalen.no Veileder TA 2229/2207 (2007) Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann - Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Statens forurensningstilsyn C SVINVÆR AQUA KOMPETANSE AS 20

21 Vedlegg A Akvaplan-niva rapport C SVINVÆR AQUA KOMPETANSE AS 21

22 Aqua Kompetanse AS C-undersøkelse Svinvær, Bløtbunn. Akvaplan-niva AS Rapport:

23

24 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Aqua Kompetanse. C undersøkelse Svinvær, Bløtbunn. Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 11 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Aqua Kompetanse AS Flatanger Oppdragsg. referanse / Client s reference Kristine Brokke Sammendrag / Summary Det er gjennomført en C-undersøkelse ved lokaliteten Svinvær. Foreliggende delrapport presenterer resultatene fra bløtbunnundersøkelsen og inkluderer økologisk tilstandsklassifisering av bløtbunnsamfunn, samt geokjemiske analyser og klassifisering av sedimenter. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Roger Velvin Hans-Petter Mannvik 2018 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

25

26 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD MATERIALE OG METODE Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr Geokjemiske analyser Total organisk materiale (TOM) Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Metallanalyse - kobber (Cu) Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Kvantitative bunndyrsanalyser RESULTATER Geokjemiske analyser TOC, TOM, TN, C/N og kornfordeling Kobber i sediment, C Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser SAMMENFATTENDE VURDERINGER Sammenfatning Konklusjon og miljøutvikling REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analysebeviser C undersøkelse Svinvær, Akvaplan-niva AS Rapport nr

27 Forord Akvaplan-niva har gjennomført geokjemiske analyser og karakterisering av bløtbunnsamfunnene ved lokaliteten Svinvær. Oppdragsgiver har vært Aqua Kompetanse AS. Resultatene inngår i selskapets rapportering fra en C undersøkelse ved lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Roger Velvin Akvaplan-niva Prosjektleder (Akvaplan-niva). Identifisering bunndyr (Varia). Rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Andrey Sikorski Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Kristine H. Sperre Akvaplan-niva Koordinering av bunndyrsortering. Ingar H. Wasbotten Akvaplan-niva Koordinering av geokjemiske analyser. Aqua Kompetanse har gjennomført alle feltinnsamlingene. Akkreditert virksomhet: Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS med følgende underleverandører ALS Laboratory Group, Tsjekkia Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for feltinnsamlinger av sediment og fauna, analyser av TOC, TOM, TN, kornstørrelse, makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av kobber. Tromsø, Prosjektansvarlig ved Akvaplan-niva Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

28 1 Materiale og metode 1.1 Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr En oversikt over det faglige programmet for bløtbunnundersøkelsen er gitt i Tabell 1. Tabell 1. Faglig program for bløtbunnundersøkelsen ved Svinvær, TOM = total organisk materiale. TOC = total organisk karbon, Cu = kobber. TN = total nitrogen, Korn = kornfordeling. Stasjon C1 anleggssone C2 overgangssone ytre C3 overgangssone C4 overgangssone C5 overgangssone C6 overgangssone Type undersøkelse Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Cu. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665:2014. Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macro fauna. NS 9410:2016. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. M-608/2016. Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet, Veileder 02:2013 (rev. 2015). Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til Vannforskriften. Veileder fra Direktoratgruppen. Posisjoner og dyp for stasjonene ved Svinvær er gitt i Tabell 2. Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, Svinvær Stasjon C1 C2 C3 C4 C5 C6 Dyp (m) GPS 66 46,122 N 13 10,308 Ø 66 46,359 N 13 11,146 Ø 1.2 Geokjemiske analyser Total organisk materiale (TOM) 66 46,251 N 13 10,615 Ø 66 46,228 N 13 10,769 Ø 66 46,370 N 13 10,576 Ø 66 46,293 N 13 10,765 Ø Mengden av TOM i sediment ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 495 C. Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten av TOM-analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandardsediment som inneholder TOM med kjent nivå. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke ble forbrent i prosessen. C undersøkelse Svinvær, Akvaplan-niva AS Rapport nr

29 1.2.2 Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis. Etter tørking ble innhold av total organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (ntoc) ved bruk av ligningen: ntoc = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til Veileder 02:2015 (rev 2015). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment. ntoc mg/g < 20 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig > 41 V Svært dårlig Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Sedimentene blir mineralisert ved 420 C med svovelsyre og bruk av katalysatorer. Natriumhydroksid tilsettes i overskudd for å mineralisere prøvene. Deretter destilleres prøven og kondensatet går inn i en løsning med svovelsyre. Innholdet av organisk bundet nitrogen og ammoniakk/ammonium i prøven kvantifiseres spektrofotometrisk vha. en metode basert på reaksjonen mellom ammoniumioner, natriumsalicylat og trinatriumcitrat Metallanalyse - kobber (Cu) Prøven for metallanalyse ble frysetørket før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonen av kobber (Cu) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Cu ble gjennomført i henhold til Miljødirektoratets veileder M-608/2016. Tilstandsklassifisering for kobber i marine sedimenter. Cu mg/kg < 20 Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV > 147 Klasse V 1.3 Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold i sedimentet. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

30 1.3.2 Kvantitative bunndyrsanalyser Det ble innsamlet to prøver (replikater) på hver av stasjonene iht. retningslinjene i NS 9410:2016. Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For økologisk tilstandsklassifisering er Direktoratgruppens veileder 02:2013 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI2012), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individtall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-10) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI1 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H 5,7-4,8 4,8-3,0 3,0-1,9 1,9-0,9 0,9-0 ES ISI ,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0 NSI DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 Det er også utført en samlet tilstandsklassifisering for stasjonene i overgangssonen iht. kap i NS 9410:2016. Stasjonene C1 og C2 er ikke med i denne beregningen. C undersøkelse Svinvær, Akvaplan-niva AS Rapport nr

31 2 Resultater 2.1 Geokjemiske analyser TOC, TOM, TN, C/N og kornfordeling Nivåer av total organisk materiale (TOM), total organisk karbon (TOC), total nitrogen (TN), C/N-forholdet og kornfordeling i sedimentene er presentert i Tabell 3. TOM-nivåene var lave og varierte mellom 1,9 og 6,5 %. TN-nivåene var også lave (0,33 2,3 mg/g). TOC-nivået var lett forhøyet i sedimenter fra C1, C3, C4 og C6 med tilstandsklasse II "God". På C2 og C5 lå TOC i klasse III "Moderat". C/N-forholdet var noe høyt på C6 og naturlig lavt på de øvrige stasjonene. Sedimentene var moderat grovkornet på C2 og C5 med hhv. 35 og 40 % pelitt. På de øvrige stasjonene ble det funnet meget grovkornet sediment med kun 4 til 9 % pelitt. Tabell 3. Sedimentanalyser, TOM (%), TOC(mg/g), TN (mg/g), C/N og kornfordeling (pelittandel % <0,063 mm). Svinvær, St. TOM TOC ntoc Tilst.kl.* TN C/N Pelitt C1 2,0 5,4 22,7 II God 0,53 10,1 4 C2 5,5 15,7 27,4 III Moderat 1,7 9,2 35 C3 2,2 4,0 20,8 II God 0,39 10,2 6 C4 2,7 6,2 23,1 II God 0,59 10,5 6 C5 6,5 20,2 31,0 III Moderat 2,3 8,8 40 C6 1,9 5,3 21,7 II God 0,33 16,0 9 Tilstandsklassifisering (02:2013-rev.2015) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993) Kobber i sediment, C1 Nivået av kobber er presentert i Tabell 4. Kobbernivået var lavt i sediment fra C1 i anleggssonen (klasse I). Tabell 4. Sedimentanalyser. Kobber (Cu), i mg/kg TS, Svinvær 2017 St. Cu Tilst.klassif. Cu C1 10,9 Klasse I 2.2 Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 5. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI etter anbefaling fra Miljødirektoratet. Antall individer varierte fra 530 (C6) til 8710 (C2) og antall arter fra 17 (C1) til 132 (C2). På C1 viste de fleste de fleste faunindeksene, inklusiv samlet indeks neqr, økologisk tilstandsklasse IV "Dårlig". På C2 lå de fleste faunaindekser, inklusiv neqr, i klasse II "God". På C3 og C4 viste de fleste indeksene, inklusiv neqr, klasse IV. På C5 lå de fleste indeksene, inklusiv neqr, i klasse II. På C6 ga samtlige indekser klasse II. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

32 Samlet klassifisering for C3, C4, C5 og C6 i overgangssonen ga økologisk tilstandsklasse III "Moderat". J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Individfordelingen var ujevn på C1 og C4 med indekser på hhv. 0,32 og 0,25. På C2, C3 og C5 var fordelingen noe jevnere med indekser mellom 0,40 og 0,47. På C6 var det jevn individfordeling (0,80). Tabell 5. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2, H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Svinvær Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013. St. Individer Ant arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J C ,19 7,8 0,37 5,21 7,31 0,255 0,53 5,463 0,32 C ,13 18,7 0,63 9,14 18,90 0,630 1,59 3,722 0,47 C ,79 13,2 0,45 6,51 9,25 0,372 0,40 5,152 0,40 C ,05 8,9 0,41 7,34 8,55 0,329 0,51 5,429 0,25 C ,81 15,7 0,63 9,60 18,96 0,616 1,46 3,749 0,44 C ,23 26,7 0,68 7,95 20,80 0,676 0,36 2,876 0,80 Samlet klassifisering for overgangssonen (C1, C2 er ikke med) C3,C4,C5, C ,47 16,1 0,54 7,85 14,39 0,498 0,68 4,301 0,47 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NS 9410 Vurdering av bunndyrsamfunnet på C1 i anleggssonen. I følge NS 9410:2016 kan klassifisering av miljøtilstanden i anleggssonen baseres på antallet arter vurdert mot dominansforhold i bunndyrsamfunnet. Tabell 6 viser antall arter, kumulativ prosent for dominerende taksa og klassifisering av miljøtilstanden for bløtbunnsamfunnet på stasjon Må1. Data for antall arter og dominerende taksa er hentet fra Tabell 5 og Tabell 7. Bløtbunnsamfunnet ble klassifisert til miljøtilstand 2 "God". Kriteriet for miljøtilstand 2 er tilstedeværelse av 5-19 arter, hvorav ingen utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. Tabell 6. NS 9410:2016 Klassifisering av miljøtilstand i bløtbunnsamfunnet i anleggssonen C1, Svinvær, Stasjon Lokalitet Ant. arter Dominerende taksa - % Miljøtilstand - NS 9410 C1 Svinvær 17 Capitella capitata 83 % 2 God Geometriske klasser Figur 1 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Kurvene for C1, C3 og C4 hadde de laveste startpunktene og strakk noe ut mot høyere klasser. Kurveforløpene kan indikere faunaforstyrrelse. Kurvene for C2 og C5 hadde naturlig høye startpunkter, men strakk seg langt ut mot høyere klasser. Kurveforløpene ga ingen entydig indikasjon på faunatilstanden. C6 hadde naturlig høyt startpunkt og strakk seg kortest ut. Kurvefoløpet ga ingen indikasjon på faunaforstyrrelse. C undersøkelse Svinvær, Akvaplan-niva AS Rapport nr

33 50 45 Ant. arter ,3 4-7 Ant. ind Stasjon 5 0 Figur 1. Bløtbunnfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bløtbunnstasjonene ved Svinvær, 2017 (pr. 0,2 m 2 ) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 2. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Clusterplottet viser at C2 og C5 var mest lik hverandre med 70 % likhet. Disse to var kun 20 % lik de øvrige stasjonene, som hadde mer enn 35 % innbyrdes likhet. Figur 2. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnfaunaen ved Svinvær, Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp-ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 7. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). På C1, C3 og C4 dominerte forurensningsindikatoren Capitella capitata (børstemark) med hhv. 83, 73 og 86 % av individmengden. På de to førstnevnte stasjonene var det ellers forekomster av en annen forurensningsindikator, børstemarken Malacoceros fuliginosus. Ellers var det Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

34 mange tolerante taksa blant topp-ti på stasjonene. Den opportunistiske børstemarken Heteromastus filiformis (børstemark) ble registrert på de to sistnevnte stasjonene. På C2 og C5 var den opportunistiske børstemarken Pseudopolydora paucibranciata mest tallrik, tett etterfulgt av opportunisten H. filiformis på begge stasjonene. Til sammen utgjorde disse to artene hhv. 66 og 70 % av individmengden. På begge stasjonene var det ellers flest tolerante og andre opportunistiske taksa, men ingen forurensningsindikatorer blant topp-ti. På C6 toppet opportunisten H.filiformis listen med 18 %. Her var det ellers en blanding av representanter fra alle økologiske grupper, unntatt forurensningsindikatorer. Tabell 7. Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Svinvær, C1 Ant. Kum. EG C2 Ant. Kum. EG Capitella capitata % V Pseudopolydora paucibranchiata % IV Malacoceros fuliginosus % V Heteromastus filiformis % IV Microphthalmus sczelkowii % ik Thyasira sarsii % IV Scoloplos sp % ik Galathowenia oculata % III Eteone flava/longa % ik Paramphinome jeffreysii % III Oligochaeta indet % V Owenia sp % II Thyasira flexuosa 7 98 % III Abra nitida % III Nemertea indet % III Maldane sarsi % IV Pholoe baltica 2 99 % III Prionospio cirrifera % III Crangonidae indet % ik Diplocirrus glaucus % II C3 Ant. Kum. EG C4 Ant. Kum. EG Capitella capitata % V Capitella capitata % V Eteone flava/longa % ik Eteone flava/longa % ik Heteromastus filiformis % IV Scoloplos sp % ik Paramphinome jeffreysii % III Glycera capitata % I Arenicola marina % ik Heteromastus filiformis % IV Scoloplos sp % ik Pholoe inornata % III Glycera capitata 6 91 % I Pholoe assimilis 6 97 % III Microphthalmus sczelkowii 5 92 % ik Arenicola marina 2 97 % ik Ophryotrocha sp % IV Jasmineira caudata 2 97 % II Malacoceros fuliginosus 4 94 % V Microphthalmus sczelkowii 2 98 % ik C5 Ant. Kum. EG C6 Ant. Kum. EG Pseudopolydora paucibranchiata % IV Heteromastus filiformis % IV Heteromastus filiformis % IV Paramphinome jeffreysii % III Maldane sarsi % IV Pseudopolydora paucibranchiata % IV Galathowenia oculata % III Goniada maculata % II Abra nitida % III Thyasira flexuosa % III Owenia sp % II Thyasira sarsii % IV Thyasira sarsii % IV Pholoe assimilis % III Paramphinome jeffreysii % III Chaetozone sp % III Jasmineira candela % ik Glycera capitata % I Scoloplos sp % ik Scoloplos sp % ik *Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter. EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, Ik = ikke kjent gruppe. C undersøkelse Svinvær, Akvaplan-niva AS Rapport nr