C-undersøkelse ved Saltkjelvika, Namsos kommune, januar 2017

Transkript

1 2017 C-undersøkelse ved Saltkjelvika, Namsos kommune, januar 2017 Salmar Farming AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS C SALTKJELVIKA

2 Rapportens tittel: C-undersøkelse ved Saltkjelvika, Namsos kommune, januar 2017 Dato for rapport: Dato for felt: Forfatter: Vidar Strøm Oppdragsgiver: Salmar Farming AS Feltansvarlig: Vidar Strøm Referanseperson: Robert Iversen Prosjektnummer: C Antall sider uten vedlegg: 14 Antall sider totalt: 46 Fylke: Nord-Trøndelag Kommune: Namsos Lokalitetsnummer: MTB-tillatelse: 3120 tonn Kartkoordinater: Driftsleder: Robert Iversen Antall merder: Nord Øst Bakgrunn for undersøkelse: Maks biomasse Merdomkrets: 157 meter Tilgjengelighet: Ved forespørsel Sammendrag: Aqua Kompetanse AS har gjennomført en C-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016. Akvaplan-niva har foretatt akkreditert opparbeiding og analyser. Den hydrografiske undersøkelsen viste ingen lagdeling av vannmasser, og et høyt oksygennivå. Sedimentanalysene viste lave nivå av TN, TOM, og relativt lave nivå av TOC. C/N-forholdet indikerte hovedsakelig marin opprinnelse for det organiske innholdet. Faunaundersøkelsen viste TK IV for «Salt1», og TK II for stasjonene i overgangssonen. NS 9410-klassifisering viste miljøtilstand 2 (God) for «Salt1». En sammenligning av resultatene fra mars 2014 med januar 2017 ved «Salt1» viser at miljøtilstanden er omtrent den samme i 2017 som det den var i Undersøkelsesfrekvensen ved Saltkjelvika blir hver tredje produksjonssyklus. Emneord: miljøanalyse, sediment, C- undersøkelse, prøvetaking, tilstand, overvåkning Ansvarlig for: Dato: Signatur: Rapport: Vidar Strøm Kvalitetssikring: Kristine Brokke Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS C SALTKJELVIKA AQUA KOMPETANSE AS 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Forord Materiale og metode... 6 Utstyr og metode Makrofauna og kjemisk/geologisk sedimentsammensetning Elektrokjemiske målinger Hydrografi... 6 Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Vannstrøm Stasjonsplassering Kartbilder: Stasjonsplassering og anleggslokalisering... 9 Undersøkelsesfrekvens Resultat Bunndyr og kjemiske analyser Hydrografisk måling Produksjonsdata fra anlegg Oppsummering Referanser Vedlegg A Bilder av sediment Vedlegg B: Akvaplan-niva rapport C SALTKJELVIKA AQUA KOMPETANSE AS 3

4 1 Forord Aqua Kompetanse AS har gjennomført feltarbeid for å innhente prøvemateriale for oppdragsgiver Salmar Farming AS. Akkrediterte vurderinger og analyser av dette prøvematerialet er utført av Akvaplan-niva AS for bunnfauna, og av Akvaplan-niva AS med underleverandør ALS Laboratory Group for geokjemiske analyser (Vedlegg B). Det er Akvaplan-niva AS som står får faglig vurdering og fortolkning i sin rapport, og av analysene av det materialet Aqua Kompetanse har samlet inn. Denne rapporten sammenfatter analyserapportene fra underleverandør sammen med hydrografiske, elektrokjemiske og sensoriske vurderinger gjort av Aqua Kompetanse. Innhenting av prøvemateriale er gjort i henhold til NS 9410:2016, og standarder og veiledere som er benyttet i denne undersøkelsen er listet i Tabell 1. Tabell 1. Standarder og veiledere benyttet for denne undersøkelsen. Standard/Veileder Tittel Bruksområde NS 9410: 2016 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg Stasjonsplassering, prøvetakning, rapport veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann Klassifiseringstabeller til analyser NS-EN ISO Vannundersøkelse - Måling av ph Elektrokjemiske målinger 10523: 2012 NS-EN ISO 16665: 2013 Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna Prøvetaking NS-EN ISI 5667: 2004 Veileder 97:03 Veileder TA 2229:2007 Vannundersøkelse Prøvetaking- Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Prøvetaking Klassifisering av N-TOC Klassifisering av kobber Formålet med denne undersøkelsen var å studere de marine miljøforholdene i nærområdet til oppdrettslokaliteten. Undersøkelsen skal gi en tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene, og vise trender i utviklingen av miljøforholdene ved at det opprettes faste prøvetakingsstasjoner. Denne undersøkelsen ble utført som en ordinær C-undersøkelse. Resultatene fra undersøkelsen vil være med på å vise påvirkningstrenden ved lokaliteten over tid. Lauvsnes, 1. juni, Hovedforfatter, Aqua Kompetanse AS C SALTKJELVIKA AQUA KOMPETANSE AS 4

5 *Fauna Fauna tilstandsklasse (Veileder: 02:2013) Tabell 2. Hovedresultater fra C-undersøkelsen. Aqua Kompetanse har stått for prøveuttak, oksygen- og ph/eh-målinger. Akvaplan-niva (APN) har utført akkreditert analyse av faunaprøvene og av TOC, TOM og pelitt, samt uakkreditert analyse av N-TOC, TN og C/N. Deres underleverandør ALS Laboratory Group, har utført akkreditert analyse av kobber. Se Vedlegg B for rapport med tegnforklaring. Stasjoner Parameter Salt1 (Anleggssone) Salt3 (Overgangssone) Salt4 (Overgangssone) Salt2 (ytre sone) Kjemi: ph/eh 7,80/450 7,70/490 7,68/460 7,65/489 Oksygen: Målt verdi (ml): 5,1 O2, tilstandsklasse: TK I Antall arter (S): Antall ind. (N): NQI1: 0,32 0,71 0,71 0,76 Shann.Wien. (H`): 0,85 3,04 3,64 4,04 Hurl.ind. (ES n=100): 5,1 19,6 21,6 23,9 J, Jevnhet (0-1): 0,21 0,50 0,60 0,70 ISI: 5,03 9,41 8,90 9,46 NSI: 7,62 22,76 22,27 24,52 DI: 1,46 1,07 1,06 0,79 AMBI: 5,875 2,561 2,643 1,821 neqr: 0,204 0,683 0,686 0,740 Miljøtilstand: 2, God **SFT 97:03 Tot. nitrogen Tot. Org. materiale Forhold N-TOC (mg/g): N-TOC, tilstandsklasse: TN (mg/g): Kommentar: TOM (%): Kommentar: C/N: Kommentar: 23,5 II, God 1,08 Lavt 4,5 Lavt 9,9 Marint 14,7 I, Meget god 0,88 Lavt 3,1 Lavt 9,0 Marint 20,9 II, God 1,50 Lavt 4,7 Lavt 8,8 Marint 21,6 II, God 1,96 Lavt 5,6 Lavt 8,7 Marint Pelitt Pelittandel (%) 28,9 62,4 56,9 74,4 ***Veileder 2229:2007 Cu (mg/kg): Cu, tilstandsklasse: 15,4 TK I ****02:2013 Økologisk tilstand: IV II II II *Faunaklassifiseringer er gjort av APN etter veileder 02:2013, og miljøtilstand på C1 er beregnet av APN etter NS 9410:2016. **Klassifisering etter organisk innhold er gjort av APN etter SFT 97:03. ***Kobberklassifisering er gjort av APN etter veileder 2229:2007. ****Økologisk tilstandsklassifisering er beregnet av APN etter veileder 02:2013. Tabell 3. Tabell som viser fargekoder for de ulike tilstandsklassifiseringene vist i Tabell 2, hvor tilstand 1 er best. Etter veileder 02:2013. I II III IV V C SALTKJELVIKA AQUA KOMPETANSE AS 5

6 2 Materiale og metode Utstyr og metode Prøveinnsamlingen ble gjort fra oppdragsgivers båt den 5. januar, Undersøkelsen ble gjennomført i henhold til NS 9410:2016 av Vidar Strøm og Marthe Austad fra Aqua Kompetanse AS Makrofauna og kjemisk/geologisk sedimentsammensetning Bunndyrprøver (makrofauna) og sedimentprøver ble samlet inn ved hjelp av en 0.1m² Van Veen-grabb med internnummer 010A, og sedimentet ble skylt over en 1mm sikt med internnummer 020A. På hver prøvestasjon ble det foretatt tre grabbhugg, der biologiske prøver tas ut av to av huggene, og mL geologi og kjemiprøver tas ut av ett. Biologiprøvene tilsettes 4% formalin bufret med borax iblandet bengalrose, kjemi- og geologiprøvene nedfryses frem til analyse. Prøvene ble tatt iht. metodikk beskrevet i Norsk Standard NS:9410 av Aqua Kompetanse, og Akvaplan-niva AS har stått for analyser og tolkning av innsamlet materiale. For videre beskrivelse av metodikk og indekser for analyser av makrofauna, kjemi og geologi se rapport fra Akvaplan-niva AS i Vedlegg B Elektrokjemiske målinger Ved hver stasjon har Aqua Kompetanse AS utført ph- og Eh-målinger (elektrokjemiske målinger) i sedimentet i henhold til Norske Standarder NS 9410:2016, og NS-EN ISO 10523:2012. Apparatet som ble brukt er av typen Hach, modell HQ40dmed internnummer 033A. Elektroden for ph hadde internnummer 037A og elektroden for Eh hadde internnummer 049A. Resultatet fra de elektrokjemiske målingene kan leses av i Tabell Hydrografi Det ble utført målinger av salinitet, temperatur, oksygen ved dypeste prøvestasjon «Salt2» (Figur 5) av Aqua Kompetanse AS. Målingene ble utført med en CTD modell SD204 påmontert oksygensonde (Tabell 4) som var innstilt for måling hvert 2. sekund når den senkes ned og hales opp gjennom vannsøylen. Registrerte data ble bearbeidet ved bruk av SAIV AS eget dataprogram for instrumentet, MiniSoft SD200W. Data presentert i figurer er hentet fra bunnen og opp til overflaten (upcast). All rådata er lagret elektronisk hos Aqua Kompetanse. Tabell 4. Instrumenter og sensorer brukt til hydrografimålinger ved Saltkjelvika den Instrument/sensor Produsent Internnummer SD200 SAIV AS 004A Oksygensonde SAIV AS 198A Vannmassenes oksygenkonsentrasjon er et resultat av balansen mellom prosesser som forbruker og tilfører oksygen. Hvilke prosesser som dominerer og det resulterende oksygeninnholdet varier mellom kyst- og fjordområder, og avhenger blant annet av vannutskiftningens hyppighet. Vannets evne til å holde på oksygen avtar ved økende temperatur og salinitet, og er typisk i nærheten av å være «mettet» på oksygen ved havoverflaten og i avtagende grad med økende dyp. Oksygenkonsentrasjonen i dypvannet er viktig for den helhetlige tilstanden i et område, og klassifiseringen av oksygenet i slike vannmasser er gitt i Tabell C SALTKJELVIKA AQUA KOMPETANSE AS 6

7 Tabell 5. Klassifisering av tilstand for oksygen i dypvannet ved saltholdighet over 20 (gjengitt etter Veileder 02:2013). Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat/ Dårlig Svært dårlig Svært god Mindre god Dypvann Oksygen* 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn.** 97:03 % > <20 *Omregningsfaktoren til mgo 2/L er 1.42 **Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 C. Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Undersøkelsesområdet ligger ved Otterøya i Namsos kommune, Nord-Trøndelag (se Figur 1 og 2). Fjordområdet hvor anlegget er lokalisert i kalles Raudsunda, som igjen er en del av Namsenfjorden. Det er ingen definerte terskler som begrenser vannutskiftningen til dette fjordområdet. Det største dypet i Raudsunda er 336 meter. I 2014 ble det også gjennomført en undersøkelse etter C-metodikken ved Saltkjelvika (Hagen & Strøm,2014). Stasjon «Salt1» er derfor tatt ved samme koordinat i 2017 som i 2014, og flere av resultatene fra denne stasjonen er derfor sammenlignbare. De to andre stasjonene fra 2014 kunne ikke videreføres. En sammenligning er foretatt i kapittel 3 i rapporten fra Akvaplan-niva i Vedlegg A. Anlegget ligger over en slak skråning som skrår og blir gradvis dypere i øst-nordøstlig retning. I nordøstlig del av anlegget blir skråningen brattere, før bunnen igjen flater ut på over 250 meter dyp ute i fjorden. Lokaliteten er vurdert etter en C-undersøkelse i henhold til NS 9410:2016. Økende biomasse gir økende antall prøvestasjoner, og med en MTB på 3120 tonn, er veiledende antall prøvestasjoner 4, jamfør Tabell 6. Tabell 6. Veiledende antall prøver som skal tas per anlegg per tonn MTB og veiledende avstand fra anlegg til stasjon C2 (gjengitt etter NS 9410:2016). MTB på lokaliteten (tonn) Veiledende avstand fra anlegg Veiledende antall prøvestasjoner til C til til Vannstrøm Spredningsstrømmen beveger seg hovedsakelig i sør-sørøstlig, innover i fjorden, men man har også en returstrøm i nordvestlig retning, som er antatt tidevannsbasert med hyppigste strømretninger mot 150, 135, 165 og 180 grader (Andersen, 2012). Strømhastighetene er vist i Tabell 7, og retningen spredningsstrømmen går i er markert i Figur C SALTKJELVIKA AQUA KOMPETANSE AS 7

8 Tabell 7. Strømmålinger ved Saltkjelvika. Målingen på 5 og 70 m er utført med punkt dopplermåler (2000 khz). Målingene på 15 og 46 m er utført med profilerende dopplermåler (400 khz). Overflatestrømmen (5 m) er fra , dimensjoneringsstrømmen (15 m) og spredningsstrømmen (46 m) er fra , mens målingen av bunnstrøm (70 m) er fra (Andersen, 2012). Dyp (m) Gjennomsnittshastighet (cm/s) Maksimalhastighet (cm/s) Signifikant maksimalhastighet (cm/s) Nullstrøm (% mellom 0-1 cm/s) 5 7,8 29,9 15,4 2,2 15 7,2 39,6 12,7 2,2 46 5,7 24,0 9,5 3,1 70 6,5 33,4 11, Stasjonsplassering Anleggssonestasjonen «Salt1» tilsvarer «C1» etter standard NS 9410:2016. Da det ved en tidligere undersøkelse (Hagen & Strøm, 2014) viste seg vanskelig å få tatt godkjente prøver etter bløtbunnsmetodikken innenfor anleggsramma på Saltkjelvika, ble «Salt1» tatt 40 meter utenfor anleggsramma, på samme koordinat som den ble tatt i mars Da man har vannbevegelse både inn og ut av fjorden, ble stasjonene i overgangssonen plassert både nord og øst for anlegget. Like sørøst for anlegget har man skråning med hardbunn (se figur 2), og det var derfor ikke tilrådelig å plassere overgangsstasjoner i dette området. Alle stasjonene i overgangssonen ble lagt i bløtbunnsområdet der hvor bunnen har flatet ut ute i fjorden, på rundt 250-meters dyp. Man har samtidig etter beste evne forsøkt å holde seg innenfor de veiledende avstander som er oppgitt i NS 9410:2016. Stasjon «Salt2» tilsvarer «C2» etter standarden, og denne ble lagt i ytre del av overgangssonen, 390 meter nord for anlegget. «Salt3» tilsvarer «C3», og ligger 395 meter øst for anlegget. På grunn av skrånende bunn, ble denne lagt ved skråningsfoten, og dermed havnet den lenger unna anlegget enn «Salt2». Stasjon «Salt4» tilsvarer «C4», og ligger 150 meter nordøst for anlegget, ved skråningsfoten. Alle stasjoner er avmerket på kartet i Figur 2. Posisjonen for stasjonene leses av i Tabell 8, slik at seinere prøver kan legges til de samme koordinat som ved denne undersøkelsen. Tabell 8. Posisjon for prøvetakingsstasjoner ved C-undersøkelse på Saltkjelvika. Stasjoner C1 Anleggssone C3 Overgangssone C4 Overgangssone Koordinater: N Ø N Ø N Ø C2 Ytre sone N Ø Dybde (m) C SALTKJELVIKA AQUA KOMPETANSE AS 8

9 2.2.3 Kartbilder: Stasjonsplassering og anleggslokalisering Samtlige kart er med kartdatum WGS84 Figur 1. Oversiktskart som viser undersøkelsesområdet. Målestokk: 1: Kilde: fiskeridirektoratets karttjeneste. Figur 1. Kartet viser anleggsplassering sammen med C-stasjoner og fortøyninger. Gult kryss markerer strømmåling i 2012 ( N Ø). Lilla pil i øverste venstre hjørne viser himmelretning, gul pil viser hovedstrømretningen for spredningsstrøm. Naboanlegget Årnes er også tegnet inn i kartet. Kilde: Olex C SALTKJELVIKA AQUA KOMPETANSE AS 9

10 Figur 2. Sjøkart som viser anlegg og fortøyningsliner sammen med prøvestasjoner fra forrige B- undersøkelse, strømmålingen, og C-undersøkelsens innerste stasjon (grønt kryss; C1/Salt1). Kilde: Olex. Undersøkelsesfrekvens I følge Norsk Standard NS9410:2016 er det satt forskjellige frekvenser for prøvestasjon C2 og overgangssonestasjonene (C3, C4, osv.) (Tabell 9). Hvis frekvensene på C2 og overgangssonestasjonene ikke er like skal lokaliteten bli undersøkt etter den tilstandsklassen som gir hyppigst undersøkelsesfrekvens. Miljøtilstanden til stasjon C1 inngår ikke i fastsettingen av undersøkelsesfrekvens, men får en egen vurdering etter resultatene fra makrofauna-undersøkelsene. Ved forundersøkelser tas en ny C-undersøkelse etter første produksjonssyklus uavhengig av forundersøkelsens resultat. Tabell 9. Undersøkelsesfrekvens ved ulike tilstandsklasser for hver av stasjonsklassene. Gjengitt etter NS 9410:2016. Stasjon Tilstandsklasse Hver annen produksjonssyklus Hver tredje produksjonssyklus C2 Svært god eller god X Samlet for C3, C4, osv. Moderat X Svært god eller god X C SALTKJELVIKA AQUA KOMPETANSE AS 10

11 3 Resultat Bunndyr og kjemiske analyser For fullstendig rapport på resultatene fra bunndyrundersøkelsen og de kjemiske analysene, se rapport fra Akvaplan-niva i Vedlegg B til denne rapporten. ph-, Eh og sensoriske registreringer De elektrokjemiske målingene viste normale verdier ved alle fire stasjoner. For de sensoriske registreringene fant man normal lukt i sedimentene, og lys/grå farge. Konsistensen i sedimentet var myk ved samtlige stasjoner, og alle stasjoner hadde grabbfylling over ¾. Det ble ikke registrert slam i prøvene. Rådata er lagret hos Aqua Kompetanse AS. Bilder av sedimentene finnes i Vedlegg A. Hydrografisk måling Saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra bunnen i dypområdet ved lokaliteten og opp til overflaten (up-cast). Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i Figur 4 og 5. File name: C_Saltkjelvika_MOMC_CTDsal.SD2 Interval: 2 seconds Measurement series number: 1 SD204, Serial No: 382 Data displayed from: 11:32:13-05.Jan-17 (No. 59) To: 11:44:43-05.Jan-17 (No: 434) Temperature ( C) 10,0 8,0 6,0 4,0 2, Up-cast selected 40,0 Salinity 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Figur 3: Sjøtemperatur (ºC) og saltholdighet ( ) fra overflaten og ned til 259 meters dyp ved stasjon Salt2 den Meters Sjøtemperaturen var 5,4 C helt i overflaten, mens saltholdigheten var 31. Temperaturen stiger gradvis nedover i de øverste 50 meterne av vannsøyla. Ved 50 meters dyp er temperaturen 9,0 C. Videre nedover i dypet av temperaturen relativt stabil, selv om den avtar noe. I bunnvannet på over 250 meters dyp er temperaturen 8,2 C. Saltholdigheten øker en del i løpet av de 10 øverste meterne av vannsøyla. Ved omtrent 10 meters dybde har den steget til 33,3. Videre nedover i dypet viser saltholdighetsgrafen har man har en slak økning. I bunnvannet er saltholdigheten steget til 35, C SALTKJELVIKA AQUA KOMPETANSE AS 11

12 File name: C_Saltkjelvika_MOMC_CTDsal.SD2 Interval: 2 seconds Measurement series number: 1 SD204, Serial No: 382 Data displayed from: 11:32:13-05.Jan-17 (No. 59) To: 11:44:43-05.Jan-17 (No: 434) Oxygen (mg/l) 13,0 12,0 11,0 10,0 9,0 8,0 7, Up-cast selected Saturation (%) 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75, Figur 4: Oksygenkonsentrasjon (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til 259 meters dyp ved stasjon Salt2 den Meters Oksygenkonsentrasjonen er 9,4 mg O 2/liter helt i overflaten, og metningen er 91 %. Oksygennivået avtar gradvis nedover med økende dybde. I bunnvannet er konsentrasjonen 7,2 mg O 2/liter, mens metningen er 76 %. Omregnet til ml/l gir dette en konsentrasjon på 5,1 ml O 2/liter, noe som gir tilstanden I «Svært god» etter klassifiseringen for oksygen i dypvann, gjengitt i Tabell 5. Produksjonsdata fra anlegg Tabell 10. Tidligere MOM C-undersøkelser ved Saltkjelvika (Hagen & Strøm, 2014). Dato feltarbeid Generasjon Biomasse ved undersøkelse (t) Utfôret mengde (t) Produsert mengde (t) Økologisk tilstand: Vår Salt 2 (ikke sammenlignbar med C2 fra 2017): II * Høst C2, C3, C4: II C1: IV Miljøtilstand for stasjon C1 Miljøtilstand 2 Miljøtilstand 2 *Raden inneholder produksjonsdata og resultat fra årets undersøkelse, og er tatt med for å enkelt kunne sammenligne med tidligere resultat C SALTKJELVIKA AQUA KOMPETANSE AS 12

13 4 Oppsummering Den hydrografiske undersøkelsen viste homogene vannmasser i undersøkelsesområdet. Ingen tydelig lagdeling av vannmassene kan observeres på bakgrunn av disse målingene. Nivået av oksygen var høyt i hele vannsøyla, noe som gav tilstandsklasse I «Svært god» etter klassifiseringen for oksygen i dypvann. Nivåene av total organisk materiale (TOM) og total nitrogen (TN) var lave i de undersøkte sedimentene. Nivået av total organisk karbon (TOC) var også generelt lavt, med tilstandsklasse I for «Salt3», og tilstandsklasse II for de øvrige stasjonene. Karbon/nitrogen-forholdet var også lavt i de undersøkte sedimentene, og tydet på hovedsakelig marin opprinnelse på det organiske innholdet. Sedimentet var noe grovkornet ved «Salt1», og mer finkornet ved de øvrige stasjonene. Nivået av kobber (Cu) ved anleggssonestasjon «Salt1» var lavt, og innenfor tilstandsklasse I. Faunaundersøkelsen viste tilstandsklasse IV for «Salt1». Kurveforløpet for de geometriske klassene indikerte faunaforstyrrelse ved denne stasjonen, og individfordelingen var skjev. Faunasamfunnet ved denne stasjonen var dominert av forurensningsindikatoren Capitella capitata. Klassifiseringen etter NS 9410:2016, som skal legges til grunn for tilstandsvurdering for anleggssonestasjoner, gir «Salt1» miljøtilstand 2 (God). For overgangsstasjonene viste faunaundersøkelsen tilstandsklasse II ved alle stasjoner. Fordelingen av individer var jevnere, og ingen av kurveforløpene over geometriske klasser viste entydige faunaforstyrrelser. Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant topp-ti arter ved disse stasjonene. En sammenligning av resultatene fra 2014 ved «Salt1» viser at miljøtilstanden var omtrent den samme i mars 2014 som den var i januar Nivået av TOC har økt noe, kobber ligger fortsatt i tilstandsklasse I, og faunaundersøkelsen gav både i 2014 og 2017 miljøtilstand 2 etter NS 9410-klassifisering. Undersøkelsesfrekvens Samtlige stasjoner i overgangssonen ble klassifisert til tilstandsklasse II (God). Derfor skal undersøkelsesfrekvensen ved Saltkjelvika være hver tredje produksjonssyklus (Tabell 9) C SALTKJELVIKA AQUA KOMPETANSE AS 13

14 5 Referanser Molvær, J. et al. (1997) Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT-veiledning nr. 97:03. Norsk Standard (2004). Vannundersøkelse. Prøvetaking. Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (ISO 5667:2004). Standard Norge. NS-EN ISO : Norsk Standard (2012) Vannundersøkelse. Måling av ph (ISO 10523:2008). Standard Norge. NS-EN ISO 10523: Norsk Standard (2013) Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO : 2014). Standard Norge. NS-EN ISO 16665:2013. Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410:2016. Andersen, Per. (2012) «Saltkjelvika revidert strømrapport fra 3 dyp i 2012» Strømrapport levert av Marin Konsulent i Nord-Trøndelag. Hagen, L., Strøm, V. (2014) MOM C-undersøkelse ved matfisklokaliteten Saltkjelvika i Namsos kommune, Nord-Trøndelag, mars Rapportnummer C, levert av Aqua Kompetanse AS. Veileder 02:2013 (2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem i henhold til vannforskriften. Revidert Vannportalen.no Veileder TA 2229/2207 (2007) Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann - Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Statens forurensningstilsyn C SALTKJELVIKA AQUA KOMPETANSE AS 14

15 Vedlegg A Bilder av sediment Figur A 1 Bilde av sediment ved Salt1. Sedimentet besto av silt. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur A 2 Bilde av sediment ved Salt2. Sedimentet besto av leire og silt. Foto: Aqua Kompetanse AS C SALTKJELVIKA AQUA KOMPETANSE AS 15

16 Figur A 3 Bilde av sediment ved Salt3. Sedimentet besto hovedsakelig av silt, men også litt leire, grus, og stein. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur A 4 Bilde av sediment ved Salt4. Sedimentet besto hovedsakelig av silt, men også av leire og skjellsand. Foto: Aqua Kompetanse AS C SALTKJELVIKA AQUA KOMPETANSE AS 16

17 Vedlegg B: Akvaplan-niva rapport C SALTKJELVIKA AQUA KOMPETANSE AS 17

18 Aqua Kompetanse AS C-undersøkelse på oppdrettslokaliteten Saltkjelvika, Bløtbunn. Akvaplan-niva AS Rapport:

19

20 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Aqua Kompetanse. C-undersøkelse på oppdrettslokaliteten Saltkjelvika, Bløtbunn. Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 11 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Aqua Kompetanse AS Flatanger Oppdragsg. referanse / Client s reference Vidar Strøm Sammendrag / Summary Det er gjennomført en miljøovervåking type C på oppdrettslokaliteten Saltkjelvika etter NS 9410:2016 standard. Foreliggende delrapport presenterer resultatene fra bløtbunnundersøkelsen av overvåkingen og inkluderer økologisk tilstandsklassifisering av bløtbunnsamfunn, samt geokjemiske analyser og klassifisering av sedimenter. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Roger Velvin Hans-Petter Mannvik 2017 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

21

22 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD MATERIALE OG METODE Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr Geokjemiske analyser Total organisk materiale (TOM) Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Metallanalyse - Kobber (Cu) Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Kvantitative bunndyrsanalyser RESULTATER Geokjemiske analyser TOC og kornfordeling Kobber i sediment, SALT Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser SAMMENFATTENDE VURDERINGER Sammenfatning Miljøutvikling i anleggssonen (SALT1) siden REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analyserapport C-undersøkelse Saltkjelvika, Akvaplan-niva AS Rapport nr

23 Forord Akvaplan-niva har gjennomført geokjemiske analyser og karakterisering av bløtbunnsamfunnene ved oppdrettslokaliteten Saltkjelvika. Oppdragsgiver har vært Aqua Kompetanse AS. Resultatene inngår i selskapets rapportering fra en C-undersøkelse på lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Roger Velvin Akvaplan-niva Prosjektansvarlig (Akvaplan-niva). Rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Thomas Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (Varia og børstemark). Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Vera Remen Akvaplan-niva Koordinator av bunndyrsortering. Ingar H Wasbotten Akvaplan-niva Koordinering geokjemiske analyser. Aqua Kompetanse har gjennomført alle feltinnsamlingene. Akkreditert virksomhet: Analysene er utført av Akvaplan-niva AS med underleverandøren ALS Laboratory Group, Tsjekkia. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akvaplan-niva er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av TOC, TOM og kornstørrelse, akkrediteringsnr. TEST 061. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IESALT Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av N-Kjeldahl og kobber. Tromsø, Prosjektansvarlig ved Akvaplan-niva Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

24 1 Materiale og metode 1.1 Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr En oversikt over det faglige programmet for bløtbunnundersøkelsen er gitt i Tabell 1. Tabell 1. Faglig program for bløtbunnundersøkelsen ved Saltkjelvika, TOM = total organisk materiale. TOC = total organisk karbon, TN = total nitrogen, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. Stasjon SALT1 (anleggssone C1) SALT2 (overgangssone-c2) SALT3 (overgangssone-c3) SALT4 (overgangssone-c4) Type undersøkelse Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Cu Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macro fauna. NS 9410:2016. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997) og M-608/2016 (Miljødirektoratet, 2016). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til Vannforskriften. Veileder fra Direktoratgruppen. Posisjoner og dyp for stasjonene ved Saltkjelvika er gitt i Tabell 2. Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, Saltkjelvika Stasjon SALT1 SALT2 SALT3 SALT4 Dyp (m) GPS 64 35,853 N 11 16,109 Ø 64 36,163 N 11 16,008 Ø 1.2 Geokjemiske analyser 64 35,909 N 11 16,572 Ø 64 36,016 N 11 16,201 Ø Total organisk materiale (TOM) Mengden av TOM i sediment ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 495 C. Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten av TOM-analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandardsediment som inneholder TOM med kjent nivå. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke ble forbrent i prosessen Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 µm, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis. C-undersøkelse Saltkjelvika, Akvaplan-niva AS Rapport nr

25 Etter tørking ble innhold av total organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (NTOC) ved bruk av ligningen: NTOC = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (fra SFT 97:03). ntoc, mg/g < 20 I Meget god II God III Mindre god IV Dårlig > 41 V Meget dårlig Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Sedimentene blir mineralisert ved 420 C med svovelsyre og bruk av katalysatorer. Natriumhydroksid tilsettes i overskudd for å mineralisere prøvene. Deretter destilleres prøven og kondensatet går inn i en løsning med svovelsyre. Innholdet av organisk bundet nitrogen og ammoniakk/ammonium i prøven kvantifiseres spektrofotometrisk vha. en metode basert på reaksjonen mellom ammoniumioner, natriumsalicylat og trinatriumcitrat Metallanalyse - Kobber (Cu) Prøvene for metallanalyse ble frysetørket før de ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av kobber (Cu) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Cu ble gjennomført i henhold til Miljødirektoratets veileder M-608/2016. Tilstandsklassifisering for kobber i marine sedimenter (grenseverdier fra M-608/2016). Cu mg/kg <20 Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV > 147 Klasse V 1.3 Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra marine oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold under og ved oppdrettsmerder kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet Kvantitative bunndyrsanalyser Det ble innsamlet to prøver (replikater) på hver av stasjonene iht. retningslinjene i NS 9410:2016. Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For økologisk tilstandsklassifisering er Direktoratgruppens Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

26 veileder 02:2013 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI2012), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individtall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-10) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI , H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 C-undersøkelse Saltkjelvika, Akvaplan-niva AS Rapport nr

27 2 Resultater 2.1 Geokjemiske analyser TOC og kornfordeling Nivåer av total organisk materiale (TOM), total organisk karbon (TOC), total nitrogen (TN), C/N forholdet og kornfordeling i sedimentene er presentert i Tabell 3. TOM-nivåene varierte mellom 3,1 % (SALT3) og 5,6 % (SALT2). TOC-nivåene var generelt lave med tilstandsklasse I på SALT3 og klasse II på de andre stasjonene. TN-nivåene var lave i alle undersøkte sedimenter (0,88 1,96 mg/g). C/N-forholdene var også lave (8,7 9,9) og tydet på hovedsakelig marin opprinnelse for det organiske innholdet på stasjonene. Sedimentet var noe grovkornet på SALT1 (29 % pelitt) og finere på de tre øvrige stasjonene, med pelittandeler mellom 57 og 74 %. Tabell 3. Sedimentanalyser, TOM (%), TOC(mg/g), TN (mg/g), C/N og kornfordeling (pelittandel % <0,063 mm). Saltkjelvika, St. TOM TOC N-TOC Tilst.kl.* TN C/N Pelitt SALT1 4,5 10,7 23,5 II God 1,08 9,9 28,9 SALT2 5,6 17,0 21,6 II God 1,96 8,7 74,4 SALT3 3,1 7,9 14,7 I Meget god 0,88 9,0 62,4 SALT4 4,7 13,2 20,9 II God 1,50 8,8 56,9 Tilstandsklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993) Kobber i sediment, SALT1 Kobbernivået er vist i Tabell 4. Kobberkonsentrasjonen var lav og på bakgrunnsnivå på SALT1 (klasse I). Tabell 4. Metallanalyse. Cu (mg/kg TS), Saltkjelvika, St. Cu Klasse SALT1 15,4 Klasse Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 5. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI etter anbefaling fra Miljødirektoratet. På SALT1 ble det registrert 6586 individer og 22 arter. De fleste faunaindeksene, inkludert neqr, viste økologisk tilstandsklasse IV. På de øvrige stasjonene ble det funnet mellom 1379 og 2657 individer fordelt på 73 til 95 arter. Samtlige faunaindekser ga økologisk tilstandsklasse II. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Individfordelingen var skjev på SALT 1 med indeks på 0,21. På de øvrige stasjonene var fordelingen jevnere med indekser mellom 0,50 og 0,70. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

28 Tabell 5. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2, H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Saltkjelvika Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013. St. Individtall Ant arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J SALT ,85 5,1 0,32 5,03 7,62 0,204 1,46 5,875 0,21 SALT ,04 23,9 0,76 9,46 24,52 0,740 0,79 1,821 0,70 SALT ,04 19,6 0,71 9,41 22,76 0,683 1,07 2,561 0,50 SALT ,64 21,6 0,71 8,90 22,27 0,686 1,06 2,643 0,60 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NS 9410 Vurdering av bunndyrsamfunnet i nærsonen (SALT1). I følge NS 9410:2016 kan klassifisering av miljøtilstanden i anleggssonen baseres på antallet arter vurdert mot dominansforhold i bunndyrsamfunnet. Tabell 6 viser antall arter, kumulativ prosent for dominerende taksa og klassifisering av miljøtilstanden for bløtbunnsamfunnet på stasjon SALT1. Data for antall arter og dominerende taksa er hentet fra Tabell 5 og Tabell 7. Bløtbunnsamfunnet ble klassifisert til miljøtilstand 2 "God". Kriteriet for miljøtilstand 1 er minimum 20 arter, hvorav ingen utgjør mer enn 65 % av det totale individtallet. Tabell 6. NS 9410:2007 Klassifisering av miljøtilstand i bløtbunnsamfunnene på nærsonestasjonen SALT1, Saltkjelvika Stasjon Lokalitet Ant. arter Dominerende taksa Miljøtilstand - NS 9410 SALT1 Saltkjelvika 22 Capitella capitata 85 % Miljøtilstand Geometriske klasser Figur 1 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Kurven for SALT1 hadde lavt startpunkt og strakk seg langt ut mot høyere klasser. Kurveforløpet indikerte faunaforstyrrelse. De tre andre kurvene hadde naturlig høye startpunkter. Med unntak av SALT3 strakk ikke kurvene seg nevneverdig langt ut mot høyere klasser. Ingen av disse kurveforløpene indikerte entydige faunaforstyrrelser. C-undersøkelse Saltkjelvika, Akvaplan-niva AS Rapport nr

29 Ant. arter , Ant. ind Stasjon Figur 1. Bløtbunnfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bløtbunnstasjonene ved Saltkjelvika, 2017 (pr. 0,2 m 2 ) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 2. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Clusterplottet viser at faunasammensetningen på SALT1 kun var 16 % lik de øvrige bløtbunnsamfunnene, som i motsetning var 65 % like hverandre. Figur 2. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnfaunaen ved Saltkjelvika, Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp-ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 7. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). På SALT1 dominerte forurensningsindikatoren Capitella capitata (børstemark) med 85 % av individmengden. De øvrige artene med kjent økologisk gruppering var enten opportunister eller tolerante. På de tre andre stasjonene var den tolerante børstemarken Paramphinome jeffreysii mest tallrik med mellom 17 og 52 % av individene. Her var det ellers betydelige forekomster Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

30 av nøytrale og sensitive arter. Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant topp-ti på noen av disse stasjonene. Tabell 7. Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Saltkjelvika SALT1 Ant. Kum. EG SALT2 Ant. Kum. EG Capitella capitata % V Paramphinome jeffreysii % III Prionospio plumosa % ik Onchnesoma steenstrupii % I Ophryotrocha sp % IV Amphilepis norvegica % II Heteromastus filiformis % IV Aphelochaeta sp % II Scolelepis vulgaris % ik Thyasira equalis % III Raricirrus beryli % ik Pholoe pallida % I Scoloplos sp % ik Abra nitida % III Paramphinome jeffreysii % III Diplocirrus glaucus % II Thyasira sarsii % IV Nucula tumidula % II Galathowenia oculata % III Caudofoveata indet % II SALT3 Ant. Kum. EG SALT4 Ant. Kum. EG Paramphinome jeffreysii % III Paramphinome jeffreysii % III Aphelochaeta sp % II Aphelochaeta sp % II Thyasira equalis % III Thyasira equalis % III Onchnesoma steenstrupii % I Abra nitida % III Diplocirrus glaucus % II Thyasira sarsii % IV Pholoe pallida % I Onchnesoma steenstrupii % I Amphilepis norvegica % II Diplocirrus glaucus % II Abra nitida % III Pholoe pallida % Amphiura chiajei % II Amphiura chiajei % II Eudorella sp % I Heteromastus filiformis % IV *Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter. EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, Ik = ikke kjent gruppe. C-undersøkelse Saltkjelvika, Akvaplan-niva AS Rapport nr

31 3 Sammenfattende vurderinger 3.1 Sammenfatning Resultatene fra bløtbunnundersøkelsen (type C) ved lokaliteten Saltkjelvika i 2017 kan sammenholdes som følger: TOC-nivåene i sedimentene var generelt lave med tilstandsklasse II og I. TOM- og TNnivåene var moderat lave og C/N-forholdet indikerte at det organiske innholdet i sedimentene hadde marin opprinnelse. Kobbernivået i sediment fra anleggssonen var lavt (klasse I). Sedimentet var noe grovkornet i anleggssonen og finere på stasjonene i overgangssonen. Økologisk tilstandsklassifisering, basert på faunaindeksene i Veileder 02:2013, ga tilstandsklasse IV "Dårlig" for bløtbunnsamfunnet i anleggssonen (SALT1) og klasse II for samfunnene i overgangssonen. NS 9410:2016 klassifisering på SALT1 viste miljøtilstand 2 "God". Artssammensetningen her viste dominans av forurensningsindikatoren Capitella capitata og forekomster av opportunistiske og tolerante arter. På stasjonene i overgangssonen ble det ikke registrert forurensningsindikatorer blant toppti, men forekomster av tolerante, nøytrale og sensitive arter. 3.2 Miljøutvikling i anleggssonen (SALT1) siden 2014 Ved stasjon SALT1 (anleggssonen) ble det, i en tidligere undersøkelse i 2014, samlet inn prøver for sediment- og bunndyrsanalyser (Strøm og Hagen, 2014). Resultatene fra den gang viste TOC i tilstandsklasse I og kobber i klasse I. Det ble ikke utført kvantitativ bunndyrsanalyse, men en vurdering i henhold til NS 9410 klassifisering. Resultatet for bløtbunnsamfunnet på SALT1 viste 19 arter og miljøtilstand 2. En sammenligning med dagens resultater viser at miljøtilstanden er omtrent den samme, men med en lett økning av TOC til klasse II (God) og kobber fortsatt i klasse I. Antallet bløtbunnarter er sammenlignbart og miljøtilstand iht. NS 9410 ga samme tilstand som i 2014 (miljøtilstand 2). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

32 4 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B og Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Direktoratgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macro fauna. Miljødirektoratet, Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. M-608/ s. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97: sider. NS 9410:2016. Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rygg, B. & K. Norling, Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macro invertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. Strøm, V. & L. Hagen, MOM C-undersøkelse ved matfisklokaliteten Saltkjelvika i Namsos kommune, Nord- Trødelag, mars Aqua Kompetanse C. 38 s. C-undersøkelse Saltkjelvika, Akvaplan-niva AS Rapport nr

33 5 Vedlegg Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på individfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: s ni n H ' = log 2 i 1 N der i = N n i = antall individer av art i i prøven N = totalt antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J = log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt N individer og s arter og har følgende formel: ES n der = s i= 1 1 N N ( i ) n N ( ) n N = totalt antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = totalt antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12