C-undersøkelse ved Kalvhylla i Vevelstad kommune, august 2018

Transkript

1 2019 C-undersøkelse ved Kalvhylla i Vevelstad kommune, august 2018 Nova Sea AS Etter Norsk Standard NS 9410: C Kalvhylla

2 Aqua Kompetanse AS Storlavika Flatanger Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org. Nr.: Rapportens tittel: C-undersøkelse ved Kalvhylla i Vevelstad kommune, august 2018 Forfatter: Kari-Elise Fredriksen Feltdato: 10.08, 15.08, Toktleder: Nasir Elshaikh Rapportdato: Rapportnummer: C Antall sider uten vedlegg: 18 Antall sider totalt: 59 Oppdragsgiver: Nova Sea AS Kontaktperson: Samuel Anderson Lokalitet: Kalvhylla Lokalitetsnummer: Driftsleder: Oddmunn Hansen MTB-tillatelse: 3120 tonn Koordinater: `N Fylke: Nordland Omsøkt MTB: 4680 tonn `Ø Kommune: Vevelstad Antall merder: 14 Merdomkrets: 120 meter Bakgrunn for undersøkelse: maks belastning Sammendrag Aqua Kompetanse AS har gjennomført en akkreditert C-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS9410:2016. Akvaplan-niva har utført akkreditert opparbeiding og akkrediterte og uakkrediterte analyser av prøvematerialet. ALS Laboratory Group har utført akkrediterte kobberanalyser. Det er ikke utført C-undersøkelser ved lokaliteten tidligere. Ved denne undersøkelsen ble det påvist belastningseffekter i sediment og bløtbunnsamfunn i anleggssonen. Bløtbunnsamfunnet på C1 ble etter veileder NS 9410:2016 klassifisert til miljøtilstand 2 god. Den ytre sonen ved Kalvhylla er klassifisert til å være god, og samlet klassifisering for overgangssonen er klassifisert til god. Undersøkelsesfrekvensen videre skal derfor være hver tredje produksjonssyklus (jamfør Tabell 10). Summary Aqua Kompetanse AS has completed an accredited C-survey according to the methodology described in Norwegian Standard NS9410: Akvaplan-niva has performed accredited work and accredited and unaccompanied analyzes of the sample material. ALS Laboratory Group has performed accredited copper analyzes. The outer station of Kalvhylla is classified as II - good, and the overall classification for the transition zone is classified as good. Therefore, the examination frequency should be every third production cycle. Emneord: Rapportansvarlig: C-undersøkelse; miljøtilstand; miljøanalyse; miljøovervåking; sediment; prøvetaking; tilstand; elektrokjemi; sensoriske registreringer; makrofauna Kvalitetssikrer: ID Rapporten er tilgjengelig ved forespørsel Kari-Elise Fredriksen Christine Klykken 2019 Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS C KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 2

3 Forord Aqua Kompetanse AS har gjennomført akkreditert feltarbeid for å innhente prøvemateriale samt uakkrediterte målinger av ph og redoks for oppdragsgiver Nova Sea AS. I tillegg har Aqua Kompetanse AS utført uakkreditert hydrografisk profil av vannsøylen ved lokaliteten. Tilstandsklassifisering av oksygen i dypvann er utført uakkreditert av Aqua Kompetanse AS. Akkrediterte analyser av dette prøvematerialet er utført av Akvaplan-niva AS for TOM, TOC, N-Kjeldahl, kornstørrelse og makrofauna, og av ALS Laboratory Group for kobberanalyser (Vedlegg A). Det er Akvaplan-niva som står for faglig vurdering og fortolkning i sin rapport, og av analysene av det materialet Aqua Kompetanse har samlet inn. Denne rapporten sammenfatter analyserapportene fra underleverandør sammen med hydrografiske, elektrokjemiske og sensoriske vurderinger gjort av Aqua Kompetanse. Innhenting av prøvemateriale er gjort i henhold til NS 9410:2016, og standarder og veiledere som er benyttet i denne undersøkelsen er listet i Tabell 1. Tabell 1: Standarder og veiledere benyttet for denne undersøkelsen. Standard/Veileder Tittel Bruksområde NS 9410: 2016 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg Stasjonsplassering, prøvetakning, rapport Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann Klassifiseringstabeller til analyser NS-EN ISO 16665: 2013 NS-EN ISI 5667: 2004 Veileder 97:03 Veileder M-608 Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna Vannundersøkelse Prøvetaking- Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Prøvetaking Prøvetaking Klassifisering av N-TOC Klassifisering av kobber Formålet med denne undersøkelsen var å studere de marine miljøforholdene i nærområdet til oppdrettslokaliteten. Undersøkelsen skal gi en tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene, og vise trender i utviklingen av miljøforholdene ved at det opprettes faste prøvetakingsstasjoner. Resultatene fra undersøkelsen vil være med på å vise påvirkningstrenden ved lokaliteten over tid. Aqua Kompetanse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC C KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 3

4 Innholdsfortegnelse Produksjonsdata og tidligere undersøkelser Materiale og metode Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Makrofauna og kjemisk/geologisk sedimentsammensetning Elektrokjemiske målinger Hydrografi Undersøkelsesfrekvens Resultat Makrofauna og kjemiske analyser Elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer Hydrografi Bilder av sediment Oppsummering Referanser Vedlegg A Akvaplan-niva rapport C KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 4

5 Kjemi Kobber, organisk karbon, organisk materiale og nitrogen Makrofauna Bunndyrsanalyser Tabell 2: Hovedresultater fra C-undersøkelsen. Aqua Kompetanse AS (AQK) har stått for akkreditert prøveuttak, samt uakkrediterte oksygen- og ph/eh-målinger. Akvaplan-niva AS (APN) har utført akkreditert analyse av makrofauna, TOC, TOM og pelitt, samt uakkreditert analyse av N-TOC, TN og C/N. Deres underleverandør ALS Laboratory Group har utført akkreditert analyse av kobber (Cu). Se Vedlegg A for rapport med tegnforklaring. Redokspotensial (Eh) bestemmes ut fra observert hvilepotensial i prøven (målt verdi; Eobs) og referansepotensial (Eref): Eh = Eobs + Eref. Faunaklassifiseringer og økologisk tilstandsklassifisering er gjort av APN etter Veileder 02:2013, og miljøtilstand på C1 er beregnet av APN etter NS9410:2016. Klassifisering av organisk innhold er gjort av APN etter SFT 97:03, og klassifisering av oksygentilstand i dypvann er gjort uakkreditert av AQK etter Veileder 02:2013. Kobberklassifisering er gjort av APN etter Veileder M-608. Stasjonsplassering etter NS 9410:2016 Anleggssone Parameter: Elektrokjemi: Oksygen Stasjoner: Ytre sone Overgangssone Referanse C1 C2 C3 C4 C5 Cref ph: 6,88 7,61 7,52 7,46 7,16 7,57 Eh: Målt verdi (ml): O2, tilstandsklasse: 5,8 ml O2/l I Antall arter (S): Antall ind. (N): J, Jevnhet (0-1): 0,52 0,71 0,64 0,79 0,61 0,76 DI: 0,24 0,71 0,76 0,73 0,90 0,88 NQI1: 0,334 0,708 0,710 0,775 0,746 0,810 Shann.Wien. (H`): 1,14 4,22 3,88 4,88 3,81 4,91 Hurl.ind. (ES n=100): 4,2 29,1 27,0 34,0 27,9 36,8 AMBI: 4,81 2,81 2,84 2,10 2,37 1,72 ISI: 5,82 9,91 10,26 11,43 10,03 10,68 NSI: 12,7 21,5 21,3 23,8 21,7 27,1 neqr: 0,263 0,728 0,718 0,806 0,727 0,836 Økologisk tilstand: IV II II I II I Miljøtilstand: 2 Cu (mg/kg): Tilstandsklasse: N-TOC (mg/g): Tilstandsklasse: TN (mg/g): Kommentar: TOM (%): Kommentar: C/N: Kommentar: 2,8 I 28,5 III 0,7 Lav 1,8 Lav 17,4 Høyt 10,1 I 18,1 I 2,5 Lav 4,6 Lav 4,9 Lav 9,2 I 18,8 I 2,3 Lav 4,3 Lav 4,9 Lav 9,9 I 20,3 II 3,0 Lav 4,8 Lav 4,4 Lav 6,9I 5,5 I 19,6I 19,3 I 1,7Lav 1,3 Lav 3,2Lav 2,2 Lav 4,6Lav 4,8 Lav Geologi Pelittandel (%) 7,6 66,3 56,9 60,8 34,3 28,0 Tabell 3: Tabell som viser fargekoder for de ulike tilstandsklassifiseringene vist i Tabell 2, hvor tilstand I er best. Etter Veileder 02:2013. I II III IV V C KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 5

6 Produksjonsdata og tidligere undersøkelser Kalvhylla startet produksjon i 2017, og Tabell 4 viser produksjon og fôrforbruk ved anlegget for inneværende generasjon. Tabell 4: Produksjonsdata og fôrforbruk for inneværende generasjonen ved Kalvhylla (produksjonsdata mottatt fra Nova Sea v/s. Anderson). Utsett Generasjon: Produsert mengde (tonn) Utfôret mengde (tonn) Utslakt V Materiale og metode Akkreditert prøveinnsamling ble gjort fra Nova Sea AS båt den 10.08, og Undersøkelsen ble gjennomført i henhold til NS9410:2016 av Nasir Elshaikh fra Aqua Kompetanse AS. Akvaplan-niva AS har stått for akkrediterte analyser av prøvematerialet og akkreditert faglige vurderinger og fortolkninger (Vedlegg A). En oversikt over stasjonene og det faglige programmet for hver stasjon er gitt i Tabell 5. Tabell 5: Oversikt over stasjoner, plassering av stasjoner etter NS9410:2016 med koordinater, dybde ved prøvestasjon, avstand mellom prøvestasjon og anlegg, og målte parametere ved Kalvhylla. Bio = kvantitativ opparbeiding av makrofaunaprøver; Geo = geologiske analyser av kornfordeling (pelitt); Kjemi = kjemiske analyser av TOC, TOM og TN; EK = elektrokjemiske målinger av ph og Eh; Cu = kobberanalyse; CTD = hydrografisk måling av salinitet, temperatur og oksygen. Stasjoner C1 C2 C3 C4 C5 Cref Korresponderende navn underleverandør Plassering etter NS9410 Parametere Koordinater C1 C2 C3 C6 Ref1 Ref2 Anleggssone Ytre sone Overgangssone Referanse Bio Geo Kjemi EK Cu `N `Ø Bio Geo Kjemi EK Cu `N `Ø Bio Geo Kjemi EK Cu CTD `N `Ø Bio Geo Kjemi EK Cu `N `Ø Bio Geo Kjemi EK Cu N `Ø Bio Geo Kjemi EK Cu `N `Ø Dybde (m) Avstand til anlegg 30* (m) *Avstand fra prøvestasjon til nærmeste merd iht. til NS9410:2016: «Prøvestasjon C1: Stasjonen skal ligge fra 25 til 30 meter fra merdkant. Den skal legges mot den delen av anlegget der B-undersøkelsen viser at påvirkningen er størst.» Kalvhylla er vurdert etter en C-undersøkelse i henhold til NS 9410:2016. Økende maksimal tillatt biomasse (MTB) gir økende antall prøvestasjoner, og med en MTB på tonn ved Kalvhylla er veiledende antall prøvestasjoner 4, jamfør Tabell 6. Da det skal søkes om å øke MTB til 4680 tonn er det derfor tatt en ekstra stasjon og en referansestasjon ved Kalvhylla. Tabell 6: Veiledende antall prøvestasjoner som skal tas per anlegg ut fra MTB og veiledende avstand fra anlegg til ytre sone, stasjon C2. Gjengitt etter NS 9410:2016. MTB på lokaliteten (tonn) Veiledende avstand fra anlegg til C2 Veiledende antall prøvestasjoner til til C KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 6

7 1.1 Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Anlegget ligger i innløpet til Vistfjorden i Vevelstad kommune (Figur 1). Anlegget ligger orientert langs land over en skråning, der bunnen skrår ut fra land mot midten av fjorden (Figur 2). Dybden under anlegget varierer fra ca. 60 til 130 m, og sedimentet består hovedsakelig av fjellbunn, sand og grus med noe silt. Figur 1: Oversiktskart som viser anleggsplassering og undersøkelsesområdet. Målestokk vises i venstre hjørne, kartkilde i 1: Kilde: Fiskeridirektoratets karttjeneste. Spredningsstrømmen (50 meter) har hovedretning mot sørøst og en liten returstrøm mot nordvest, med hyppigste strømretninger mot 150, 135, 105, 120 (Ness, 2014). Strømhastighetene er vist i Tabell 7, og retningen spredningsstrømmen går mot er markert i Figur 2. Tabell 7: Strømmålinger ved Kalvhylla. Målingene fra 5 og 15 meter er utført med SD 6000 rotormålere i perioden ( `N, `Ø; Strøm 5 og 15 meter). Målingene fra 50 og 100 meter er utført med Aquadopp profilerende doppler i perioden ( N, Ø; Ness, 2014). Dyp (m) Gjennomsnittshastighet Maksimalhastighet Signifikant maksimalhastighet (cm/s) (% mellom 0-1 cm/s) Nullstrøm (cm/s) (cm/s) 5 7,5 22,4 11,3 0,4 15 2,8 9,4 3,7 3, , ,87 I anleggssonen ligget stasjon C1 på østsiden ved anleggsrammen, 30 meter fra merdkant. I overgangssonen ligger stasjon C3 nærmest anlegget med 103 meter, stasjon C4 er 227 meter fra rammen, og C2 ligger lengst bort med 400 meter fra anleggsrammen. C5, den ekstra stasjonen i overgangssonen ble plassert 350 m nord for anleggsrammen, mens referansestasjonen ligger 924 meter nord for anlegget C KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 7

8 Alle stasjoner er avmerket på kartet i Figur 2. Posisjonen for stasjonene leses av i Tabell 5, slik at seinere prøver kan legges til de samme koordinat som ved denne undersøkelsen. Figur 2: Kartet viser anleggsplassering sammen med C-stasjoner og fortøyningsliner. Lilla pil viser orientering av kart, strømrose viser vanntransport (m3/m2/døgn) for hver 15 sektor på 50 meters dyp (spredningsdyp), og gult kryss markerer posisjon for strømmålingene i 2014 ( N, Ø; Ness, 2014). Målestokk vises øverst i figuren. Kilde: Olex. Figur 3: Sjøkart som viser bunndata fra Kalvhylla i 0,46 meters oppløsning, anleggsplassering og fortøyningsliner sammen med prøvestasjoner fra forrige B-undersøkelse (Klykken, 2018) og C-undersøkelsens innerste stasjoner (grønne kryss). Målestokk vises øverst i figuren. Kilde: Olex C KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 8

9 1.2 Makrofauna og kjemisk/geologisk sedimentsammensetning Makrofauna (bunndyr) og sedimentprøver ble samlet inn ved hjelp av en 0.1 m² Van Veen-grabb, og på hver prøvestasjon ble det foretatt tre grabbhugg. Makrofaunaprøver tas ut av to av huggene, og ml geologi- og kjemiprøver tas ut av ett. For makrofauna ble sedimentet skylt over en 1 mm sikt, gjenværende innhold i sikt lagt på glass og tilsatt 4% formalin bufret med borax og iblandet bengalrose. Geologi- og kjemiprøvene fryses ned frem til analyse. Prøvene ble tatt i henhold til metodikk beskrevet i Norsk Standard NS:9410 av Aqua Kompetanse, og Akvaplan-niva AS har stått for akkrediterte analyser og tolkning av innsamlet materiale. For videre beskrivelse av metodikk og indekser for analyser av makrofauna, geologi og kjemi se rapport fra Akvaplan-niva AS i Vedlegg A Elektrokjemiske målinger ph (syre-baselikevekter) og E h (redokspotensial; reduksjons-oksidasjonslikevekter) ble målt i overflatesedimentet (ca. 1 cm ned) ved bruk av HQ40d multimeter og tilhørende ph- og redokselektroder (hhv. PHC101 og MTC101). Det ble også målt ph og E obs i overflatevannet ved lokaliteten. ph varierer vanligvis mellom 8,0 og 8,1 i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann, noe lavere i dypvann, og i anoksiske vannmasser og sedimenter kan ph være ned mot 7 (NS9410:2016). I atmosfærisk ekvilibrert overflatevann ligger E h på rundt 400 mv, mens anoksiske vannmasser og sedimenter vil ha E h ned mot -200 mv. E h (redokspotensial) bestemmes ut fra det observerte hvilepotensialet i prøven (målt verdi; E obs) og standardpotensialet til referanseelektroden (E ref; Tabell 8): E h = E obs + E ref Tabell 8: Standardpotensiale til referanseelektrode. Tilpasset fra MTC101 brukermanual (Hach Company, 2014). Temperatur ( C) Standardpotensiale i mv (Eref) 0,0 4, ,0 9, ,0 14, ,0 19, Hydrografi Hydrografi angår de kjemiske og fysiske havforholdene, slik som salinitet (saltinnhold), temperatur, sirkulasjon og løste gasser. Ekvilibrering med atmosfæren sørger for at overflatevannet i sjø holder en oksygenmetning på nært 100%, og gjerne overmettet (> 100%) på grunn av bølgebrytning, luftbobler og produksjon av oksygen gjennom fotosyntese. Under overflatevannet faller oksygeninnholdet som en følge av biologisk aktivitet, i hovedsak respirasjon fra bakterier som spiser organisk materiale som synker ned igjennom vannsøyla, så mengden løst gass varierer i tid og rom avhengig av biologisk aktivitet. Mengden oppløst oksygen i vann blir formidlet på to hovedmåter konsentrasjon i enten milligram eller milliliter, og metningsgrad i %. Oksygenkonsentrasjonen gir hvor mange mg/ml/mikromol oksygen som er løst i en liter av den aktuelle vannmassen. Metningsgraden gir forholdet mellom den aktuelle konsentrasjonen og den konsentrasjonen som ville blitt målt ved 100% metning, det vil si når konsentrasjonen oppløst oksygen er lik oksygenets løsbarhet. Videre er oksygenets løselighet avhengig av vannmassenes temperatur, salinitet og trykk. Med økende trykk øker løseligheten, og med økende temperatur og salinitet synker løseligheten. En vannmasse med høyere temperatur og salinitet vil derfor nå 100% metning ved lavere oksygenkonsentrasjon enn en vannmasse på samme dyp med lavere temperatur og salinitet. Oksygenkonsentrasjonen i dypvann er viktig for den helhetlige tilstanden i et område, og klassifiseringen av oksygenet i slike vannmasser er gitt i Tabell C KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 9

10 Tabell 95: Klassifisering av tilstand for oksygen i dypvannet ved salinitet over 20 (gjengitt etter Veileder 02:2013). Tilstandsklasser Parameter Veileder Måleenhet I Bakgrunn/ Svært god II God III Moderat/ Mindre god IV Dårlig V Svært dårlig Oksygen 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Dypvann Oksygenmetning* 97:03 % > <20 *Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 C. Vannets tetthet, masse per volumdel (kg/m3, eventuelt g/cm3), er i hovedsak avhengig av temperatur og salinitet. Tettheten kontrollerer vannkolonnens vertikale struktur, med tettere vannmasser dypere i vannkolonnen. Ved å øke saliniteten og senke temperaturen øker tettheten, og ved å senke saliniteten og øke temperaturen minsker tettheten. Hvis en vannprofil viser at tettheten endres raskt med økende dybde har man en pyknoklin et delingslag mellom to vannlag som har ulik tetthet, enten på grunn av forskjell i temperatur eller salinitet (hhv. termoklin og haloklin), eller en kombinasjon av de to. Det ble utført målinger av salinitet, temperatur og oksygen ved dypeste prøvestasjon (C2, sør for lokaliteten; Figur 2) av Aqua Kompetanse AS. Målingene ble utført med en CTD av typen SAIV SD204 påmontert en SAIV205 oksygensensor. Instrumentet målte annethvert sekund ned og opp igjennom vannsøylen. Registrerte data ble bearbeidet ved bruk av SAIV AS eget dataprogram for instrumentet, MiniSoft SD200W. Data presentert i figurer er hentet fra overflaten og ned til bunnen (down-cast). All rådata er lagret hos Aqua Kompetanse AS. 1.3 Undersøkelsesfrekvens I følge NS 9410:2016 er det satt forskjellige frekvenser for prøvestasjon C2 og overgangssonestasjonene (C3, C4, osv.) (Tabell 10). Hvis frekvensene på C2 og overgangssonestasjonene ikke er like skal lokaliteten bli undersøkt etter den tilstandsklassen som gir hyppigst undersøkelsesfrekvens. Miljøtilstanden til anleggssonestasjon C1 inngår ikke i fastsettingen av undersøkelsesfrekvens, men får en egen vurdering etter resultatene fra makrofauna-undersøkelsen. Ved første produksjonssyklus skal det tas C-undersøkelse uavhengig av forundersøkelsens resultat på C-undersøkelsen. Tabell 10: Undersøkelsesfrekvens ved ulike tilstandsklasser for hver av stasjonsklassene. Gjengitt etter NS9410:2016. Stasjon Tilstandsklasse Hver annen Hver tredje produksjonssyklus produksjonssyklus C2 Svært god eller god X Samlet for C3, C4, osv. Moderat X Svært god eller god X C KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 10

11 2. Resultat 2.1 Makrofauna og kjemiske analyser For fullstendig rapport på resultatene fra analysene av makrofauna og geologi/kjemi, se rapport fra Akvaplanniva i Vedlegg A. 2.2 Elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer Stasjon C1 i anleggssonen hadde lave verdier med ph 6,88. Her ble det også målt lavere E obs (-231 mv), noe som tyder på at området er belastet fra produksjon. De øvrige stasjonene hadde gode ph og redoksmålinger. Tabell 11 viser ph, observert hvilepotensiale (målt verdi; E obs) og redokspotensiale (E h) basert på E obs og E ref ved alle stasjonene, og Tabell 12 viser resultater fra elektrokjemiske målinger i overflatevannet, buffertemperatur, sedimenttemperatur og standardpotensiale (E ref) basert på sedimenttemperatur (jamfør Tabell 8). Tabell 11: Resultater fra elektrokjemiske målinger av ph og Eh ved Kalvhylla. Eobs = observert hvilepotensial i prøven (målt verdi); Eh = redokspotensial, bestemt ut fra Eobs og Eref (Eh = Eobs + Eref). C1 C2 C3 C4 C5 Cref ph 6,88 7,61 7,52 7,46 7,61 7,57 Eobs (mv) Eh (Eobs + Eref) Tabell 12: Resultater fra elektrokjemiske målinger av ph og Eobs i overflatevannet, buffertemperatur, sedimenttemperatur og standardpotensiale (Eref) basert på sedimenttemperatur ved Kalvhylla. Eh i sjø er ikke kalkulert. Buffertemperatur: 14 C ph sjø: 8,10 Sjøtemperatur: 14 C Eobs sjø: 121 Sedimenttemperatur: 5,5 C Eref sediment: 221 I anleggssonen (stasjon C1) ble det registrert noe lukt, og sedimentet besto av stein, grus og sand. De øvrige stasjonene hadde hverken misfarging eller lukt. Sedimentet besto av en blanding av silt, leire, sand og grus, og geologiske analyser utført av Akvplan-niva viste pelittandeler (kornfordeling, % < 0,063µmm) mellom 7,6 og 66,3% (se rapport fra Akvaplan-niva i Vedlegg A). Grabbvolum varierte fra ¼ til full grabb, men ingen var overfylte C KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 11

12 2.3 Hydrografi Saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og ned til bunnen (down-cast) i dypområdet ved lokaliteten (C2; Figur 3). Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i Figur 4 og 5. 0 db 25,0 Sal. 30,0 6,0 Temp 8,0 10,0 12,0 Density 20,0 25, Down-cast selected Figur 4: Sjøtemperatur ( C ; blå), salinitet (oransje) og tetthet (-1000 kg/m 3 ; svart) fra overflaten og ned til bunnen (down-cast) på 183 meters dyp ved stasjon C2 den Saliniteten er på rundt 23,5 i overflatevannet og øker til 32 på 6 meters dyp. Nedover vannsøylen øker det gradvis til 34,5 ved bunnen. Temperaturen ligger på 13,6 C fra overflaten og ned til 10 meters dyp. Deretter synker temperaturen til rundt 5,5 C på 70 meters dyp, og holder seg her ned til bunnen C KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 12

13 85,0 0 db 90,0 Ox % 95,0 100,0 5,9 6,0 ml/l 6,1 6,2 6, Down-cast selected Figur 5: Oksygenmetning (%; svart) og oksygenkonsentrasjon (ml/l; oransje) fra overflaten og ned til bunnen (down-cast) på 183 meters dyp ved stasjon C2 den Oksygenkonsentrasjonen i overflatevannet er på rundt 6,35 ml O 2/l (102%) og synker med 0,52 ml O 2/l fra overflaten og ned til bunnen (85,9%). Bunnvannet har en oksygenkonsentrasjon på 5,8 ml O 2/l, som svarer til tilstand I «Svært god» etter klassifiseringen for oksygen i dypvann, gjengitt i Tabell C KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 13

14 2.4 Bilder av sediment Figur 6: Bilde av sedimentet ved C1. Sedimentet besto av steiner, grus og sand, og hadde en pelittandel på 7,6 (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg A). Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur7: Bilde av sedimentet ved C2. Sedimentet besto av silt og leire, og hadde en pelittandel på 66,3 (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg A). Foto: Aqua Kompetanse AS C KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 14

15 Figur 8: Bilde av sedimentet ved C3. Sedimentet besto av silt, sand og leire, og hadde en pelittandel på 56,9 (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg A). Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 9: Bilde av sedimentet ved C4. Sedimentet besto av silt og sand, grus og stein, og hadde en pelittandel på 60,8 (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg A). Foto: Aqua Kompetanse AS. NB, bildet er merket med C KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 15

16 Figur 10: Bilde av sedimentet ved C5. Sedimentet besto av grus, silt, skjellsand og leire, og hadde en pelittandel på 34,3% (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg A). Foto: Aqua Kompetanse AS. NB, bildet er merket 1. Figur 11: Bilde av sedimentet ved referansestasjonen. Sedimentet besto av silt og leire, og hadde en pelittandel på 28,0 (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg A). Foto: Aqua Kompetanse AS C KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 16

17 3. Oppsummering Ved anleggsstasjonen C1 fant man flest individer av den opportunistiske børstemarken Ophryotrocha sp., og forurensningsindikatoren Capitella capitata lå på andreplass. På stasjon C2 og C3 var den opportunistiske børstemarken Heteromastus filiformis mest tallrik, mens de øvrige artene på disse stasjonene var hovedsakelig nøytrale og tolerante arter. På C4 dominerte en børstemarkgruppe uten kjent økologisk gruppe, mens på C5 dominerte den tolerante børstemarken Paramphinome jeffreysii. På stasjon Cref dominerte den sensitive børstemarken Galathowenia fragilis. De andre tallrike artene på denne stasjonen var en blanding av nøytrale og tolerante arter. Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant de mest dominante artene på C2, C3, C4, og Cref. Nivåene av TOM var lave og varierte mellom 1,4 og 4,8 %. Nivåene av ntoc var forhøyet i sediment fra C1 og fikk tilstandsklasse III. På de øvrige stasjonene var nivået generelt lavt med tilstandsklasse I og II. C/Nforholdet var høyt på C1 og lavt på de andre stasjonene. Kobbernivået var lave ved alle stasjoner. Sedimentene var grov- til moderat finkornet med pelittandeler mellom 7,6 og 66,3 %. Ved anleggsstasjonen C1 ble elektrokjemi målt til dårlig tilstand med lav ph på 6,88 og negativ Eh. De øvrige stasjonene hadde normale verdier. I anleggssonen (stasjon C1) ble det registrert noe lukt. De øvrige stasjonene hadde hverken misfarging eller lukt. Grabbvolum varierte fra ¼ til full grabb, men ingen var overfylte. Den hydrografiske undersøkelsen ved C2 viste forholdsvis homogene vannmasser. Bunnvannet har en oksygenkonsentrasjon på 5,8 ml O 2/l, som svarer til tilstand I «Svært god» etter klassifiseringen for oksygen i dypvann, gjengitt i Tabell 9. Det er ikke utført C-undersøkelser ved lokaliteten tidligere. Ved denne undersøkelsen ble det påvist belastningseffekter i sediment og bløtbunnsamfunn i anleggssonen ved C1, og fikk økologisk tilstandsklasse IV. Også ntoc viste belastning og lå i klasse III ved disse stasjonene. De øvrige stasjonene var ikke belastet med organisk karbon. Ved forrige B-undersøkelse, utført samtidig som denne undersøkelsen viste kun en stasjon belastningseffekter, med tilstand 4, de øvrige tolv stasjonene fikk god tilstand. Basert på resultatene fra B-undersøkelsen ser det ut til at de belastningseffektene vi ser i anleggssonen ved C-undersøkelsen er innenfor hva som anses som akseptabelt i anleggssonen. Dette støttes opp av at bløtbunnsamfunnet på C1, etter veileder NS 9410:2016, ble klassifisert til miljøtilstand 2 god. Den ytre sonen ved Kalvhylla er klassifisert til å være god, og samlet klassifisering for overgangssonen er klassifisert til god. Undersøkelsesfrekvensen videre skal derfor være hver tredje produksjonssyklus (jamfør Tabell 10) C KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 17

18 4. Referanser Hach Company (2014) User Manual gel filled ORP/Redox Probe: Model MTC10101, MTC10103, MTC10105, MTC10110, MTC10115 or MTC doc Edition 4. Klykken, C. (2018) B-undersøkelse ved Kalvhylla i Vevelstad kommune, august Rapportnummer B levert av Aqua Kompetanse AS. Molvær, J. et al. (1997) Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT-veiledning nr. 97:03. Ness, J. P. (2014) Kalvhylla strøm november Rapport levert av Helgeland Havbruksstasjon AS. Norsk Standard (2004). Vannundersøkelse. Prøvetaking. Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (ISO 5667:2004). Standard Norge. NS-EN ISO : Norsk Standard (2013) Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO : 2014). Standard Norge. NS-EN ISO 16665:2013. Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410:2016. Strøm 5 og 15 meter. Lokaliteten:,. Overflate- og spredningsstrøm. Rapport mottatt fra Nova Sea AS. Veileder 02:2013 (2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem i henhold til vannforskriften. Revidert Vannportalen.no Veileder TA 2229/2207 (2007) Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann - Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Statens forurensningstilsyn C KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 18

19 Vedlegg A Akvaplan-niva rapport C KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 19

20 Aqua Kompetanse AS ASC-C undersøkelse Kalvhylla, 2018 Bløtbunn Akvaplan-niva AS Rapport:

21

22 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Aqua Kompetanse. ASC-C undersøkelse Kalvhylla, Bløtbunn. Forfatter(e) / Author(s) Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 13 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Aqua Kompetanse AS Flatanger Oppdragsg. referanse / Client s reference Kristine Brokke Sammendrag / Summary Det er gjennomført en ASC-C undersøkelse ved lokaliteten Kalvhylla. Foreliggende delrapport presenterer resultatene fra bløtbunnundersøkelsen og inkluderer økologisk tilstandsklassifisering av bløtbunnsamfunn, samt geokjemiske analyser og klassifisering av sedimenter. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Roger Velvin Roger Velvin 2018 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

23

24 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD MATERIALE OG METODE Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr Geokjemiske analyser Total organisk materiale (TOM) Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Metallanalyse - kobber (Cu) Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Kvantitative bunndyrsanalyser RESULTATER Geokjemiske analyser TOC, TOM, TN, C/N og kornfordeling Kobber i sedimentene Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser SAMMENFATTENDE VURDERINGER Sammenfatning og konklusjon Sammenfatning Konklusjon REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analysebeviser ASC-C undersøkelse Kalvhylla, Akvaplan-niva AS Rapport nr

25 Forord Akvaplan-niva har gjennomført geokjemiske analyser og karakterisering av bløtbunnsamfunnene ved lokaliteten Kalvhylla. Oppdragsgiver har vært Aqua Kompetanse AS. Resultatene inngår i selskapets rapportering fra en ASC-C undersøkelse ved lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Roger Velvin Akvaplan-niva Prosjektleder (Akvaplan-niva). Identifisering bunndyr (Varia). KS rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). Rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Andrey Sikorski Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Kristine H Sperre Akvaplan-niva Koordinering av bunndyrsortering. Ingar H. Wasbotten Akvaplan-niva Koordinering av geokjemiske analyser. Aqua Kompetanse har gjennomført alle feltinnsamlingene. Akkreditert virksomhet: Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS med ALS Laboratory Group (Tsjekkia) som underleverandør. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for feltinnsamlinger av sediment og fauna, analyser av TOC, TOM, TN, kornstørrelse, makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av kobber. Tromsø, Prosjektansvarlig ved Akvaplan-niva Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

26 1 Materiale og metode 1.1 Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr En oversikt over det faglige programmet for bløtbunnundersøkelsen er gitt i Tabell 1. Tabell 1. Faglig program for bløtbunnundersøkelsen ved Kalvhylla, TOM = total organisk materiale. TOC = total organisk karbon, Cu = kobber. TN = total nitrogen, Korn = kornfordeling. Stasjon C1 anleggssone, ASC innenfor AZE C2 overgangssone ytre C3 overgangssone, ASC utenfor AZE C4 overgangssone, ASC innenfor AZE C5 overgangssone, ASC utenfor AZE C6 overgangssone (ekstra stasjon) Cref1 referansestasjon, ASC referanse Cref2 referansestasjon, ASC referanse Type analyse/parametere Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Cu. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Cu Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Cu. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Cu. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Cu. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Cu. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Cu. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Cu. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665:2014. Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macro fauna. NS 9410:2016. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. M-608/2016. Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet, Veileder 02:2013 (rev. 2015). Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til Vannforskriften. Veileder fra Direktoratgruppen. Posisjoner og dyp for stasjonene ved Kalvhylla er gitt i Tabell 2. Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, Kalvhylla Stasjon Dyp, m Posisjon C1 92 N 65 44,800 Ø 12 32,639 C2 181 N 65 44,559 Ø 12 32,657 C3 174 N 65 44,717 Ø 12 32,551 C4 101 N 65 44,928 Ø 12 32,317 C5 108 N 65 44,967 Ø 12 32,223 C6 182 N 65 44,650 Ø 12 32,592 Ref1 205 N 65 45,115 Ø 12 31,846 Ref2 149 N 65 45,518 Ø 12 32,461 ASC-C undersøkelse Kalvhylla, Akvaplan-niva AS Rapport nr

27 1.2 Geokjemiske analyser Total organisk materiale (TOM) Mengden av TOM i sediment ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 495 C. Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten av TOM-analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandardsediment som inneholder TOM med kjent nivå. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke ble forbrent i prosessen Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis. Etter tørking ble innhold av total organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (ntoc) ved bruk av ligningen: ntoc = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til Veileder 02:2013 (rev 2015). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment. ntoc mg/g < 20 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig > 41 V Svært dårlig Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Sedimentene blir mineralisert ved 420 C med svovelsyre og bruk av katalysatorer. Natriumhydroksid tilsettes i overskudd for å mineralisere prøvene. Deretter destilleres prøven og kondensatet går inn i en løsning med svovelsyre. Innholdet av organisk bundet nitrogen og ammoniakk/ammonium i prøven kvantifiseres spektrofotometrisk vha. en metode basert på reaksjonen mellom ammoniumioner, natriumsalicylat og trinatriumcitrat Metallanalyse - kobber (Cu) Prøven for metallanalyse ble frysetørket før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonen av kobber (Cu) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Cu ble gjennomført i henhold til Miljødirektoratets veileder M-608/2016. Tilstandsklassifisering for kobber i marine sedimenter. Cu mg/kg < 20 Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV > 147 Klasse V 1.3 Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

28 forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold i sedimentet Kvantitative bunndyrsanalyser Det ble innsamlet to prøver (replikater) på hver av stasjonene iht. retningslinjene i NS 9410:2016. Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For økologisk tilstandsklassifisering er Direktoratgruppens veileder 02:2013 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI2012), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individtall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-10) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI1 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H 5,7-4,8 4,8-3,0 3,0-1,9 1,9-0,9 0,9-0 ES ISI ,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0 NSI DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 Det er også utført en samlet tilstandsklassifisering for stasjonene i overgangssonen iht. kap. 8.7 i NS 9410:2016. Stasjonene C1, C2, C6, Ref1 og Ref2 er ikke med i denne beregningen. C6 ble tatt som en ekstra stasjon på grunn av søknad om utvidelse på lokaliteten. ASC-C undersøkelse Kalvhylla, Akvaplan-niva AS Rapport nr

29 2 Resultater 2.1 Geokjemiske analyser TOC, TOM, TN, C/N og kornfordeling Nivåer av total organisk materiale (TOM), total organisk karbon (TOC), total nitrogen (TN), C/N-forholdet og kornfordeling i sedimentene er presentert i Tabell 3. TOM-nivåene var lave og varierte mellom 1,4 og 4,8 %. TN-nivåene var også lave (0,7 3,0 mg/g). TOC-nivået var forhøyet i sediment fra C1 og C4 (tilstandsklasse III) og generelt lave på de øvrige stasjonene (tilstandsklasse I og II). C/N-forholdet var høyt på C1 (17,4) og lavt på de andre stasjonene (4,4 7,8). Sedimentene var grov- til moderat finkornet med pelittandeler mellom 7,6 og 66,3 %. Tabell 3. Sedimentanalyser, TOM (%), TOC(mg/g), TN (mg/g), C/N og kornfordeling (pelittandel % <0,063 mm). Kalvhylla, St. TOM TOC ntoc Tilst.kl.* TN C/N Pelitt C1 1,8 11,9 28,5 III 0,7 17,4 7,6 C2 4,6 12,0 18,1 I 2,5 4,9 66,3 C3 4,3 11,1 18,8 I 2,3 4,9 56,9 C4 2,0 13,6 28,8 III 1,7 7,8 15,4 C5 1,4 9,5 23,9 II 1,8 5,4 19,9 C6 4,8 13,3 20,3 II 3,0 4,4 60,8 Ref1 3,2 7,7 19,6 I 1,7 4,6 34,3 Ref2 2,2 6,3 19,3 I 1,3 4,8 28,0 Tilstandsklassifisering (02:2013-rev.2015) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993) Kobber i sedimentene Nivåene av kobber på stasjonene er presentert i Tabell 4. Kobbernivåene var lave i alle undersøkte sedimenter (klasse I). Tabell 4. Sedimentanalyser. Kobber (Cu), i mg/kg TS, Kalvhylla St. Cu Tilst.klassif. Cu C1 2,8 I C2 10,1 I C3 9,2 I C4 5,4 I C5 4,5 I C6 9,9 I Ref1 6,9 I Ref2 5,5 I ia = ikke analysert Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

30 2.2 Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 5. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI etter anbefaling fra Miljødirektoratet. Antall individer varierte fra 305 (C1) til 1794 (Ref1) og antall arter fra 6 (C1 og C4) til 117 (Ref2). På C1 og C4 viste de fleste indeksene, inklusiv neqr, økologisk tilstandsklasse IV "Dårlig". På C5 viste de fleste indeksene, inklusiv neqr, klasse III "Moderat", på C2, C3 og Ref1 klasse II "God" og på C6 og Ref2 klasse I "Svært god". En samlet klassifisering for stasjonene C3, C4, C5 og C6 i overgangssonen ga tilstandsklasse III. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Individfordelingen var ujevn på C4 med indeks 0,09 og jevnere på de andre stasjonene med indekser mellom 0,52 og 0,79. Tabell 5. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2, H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Kalvhylla Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013. St. Individer Ant arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J C ,14 4,2 0,334 5,82 12,7 0,263 0,24 4,81 0,52 C ,22 29,1 0,708 9,91 21,5 0,728 0,71 2,81 0,71 C ,88 27,0 0,710 10,26 21,3 0,718 0,76 2,84 0,64 C ,18 2,6 0,325 6,33 14,1 0,229 0,36 4,45 0,09 C ,65 13,2 0,463 7,37 11,8 0,450 0,40 4,83 0,62 C ,88 34,0 0,775 11,43 23,8 0,806 0,73 2,10 0,79 Cref ,81 27,9 0,746 10,03 21,7 0,727 0,90 2,37 0,61 Cref ,91 36,8 0,810 10,68 27,1 0,836 0,88 1,72 0,76 Samlet klassifisering for overgangssonen. C1, C2, C6 (ekstra stasjon) og Cref er ikke med. C3, C4, C ,24 14,26 0,499 7,99 15,73 0,466 0,56 3,56 0,53 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig ASC vurdering av bunndyrsamfunnet på C1 innenfor AZE Under er det gjort en vurdering av hvorvidt bløtbunnsamfunnet på stasjonen innenfor AZE (C1 og C4) oppfylte følgende krav fra ASC-standarden: "2 highly abundant* taxa that are not pollution indicator species" *Highly abundant: Greater than 100 organisms per square meter (or equally high to reference site (S) if abundance is lower than this level) I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i økologiske grupper basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Forurensingsindikatorer (pollution indicator species) er klassifisert i økologisk gruppe V. Resultatet er vist i Tabell 6. På C1 innenfor AZE ble det funnet tre arter med mer enn 100 individer per m 2. En av disse var forurensningsindikator. Følgelig ble ASC-kravet innfridd for denne stasjonen. ASC-C undersøkelse Kalvhylla, Akvaplan-niva AS Rapport nr

31 På C4 innenfor AZE var det bare en art med mer enn 100 individer per m 2. Følgelig ble ASCkravet ikke innfridd for denne stasjonen. Tabell 6. Taksa med flere enn 100 individer per m 2 på stasjon C1 og C4 innenforaze, Kalvhylla Stasjon Taksa Antall per 0,2 m 2 Antall per m 2 NSI Økologisk gruppe* C1 Ophryotrocha sp IV Capitella capitata V Scolelepis vulgaris Ik C4 Ophryotrocha sp IV *Økologiske grupper: I = sensitive arter. II = nøytrale arter. III = tolerante arter. IV = opportunistiske arter. V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, Ik = ikke kjent økologisk gruppe NS 9410 Vurdering av bunndyrsamfunnet på stasjonen i anleggssonen (C1). I følge NS 9410:2016 kan klassifisering av miljøtilstanden i anleggssonen baseres på antallet arter vurdert mot dominansforhold i bunndyrsamfunnet. Tabell 7 viser antall arter, kumulativ prosent for dominerende taksa og klassifisering av miljøtilstanden for bløtbunnsamfunnet på stasjon C1. Data for antall arter og dominerende taksa er hentet fra Tabell 5 og Tabell 8. Bløtbunnsamfunnet på C1 ble klassifisert til miljøtilstand 2 "God". Kriteriet for miljøtilstand 2 er tilstedeværelse 5-19 arter, hvorav ingen utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. Tabell 7. NS 9410:2016 Klassifisering av miljøtilstand i bløtbunnsamfunnet i anleggssonen C1. Kalvhylla, Stasjon Lokalitet Ant. arter Dominerende taksa - % Miljøtilstand - NS 9410 C1 Kalvhylla 6 Ophryotrocha sp Geometriske klasser Figur 1 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Kurven for C1, C4 og C5 hadde utpreget lavt startpunkt og indikerer faunaforstyrrelse. Kurvene for C2, C3 og C6 hadde høye startpunkter og disse ga ingen klare indikasjoner på faunatilstanden. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

32 Ant. arter , Ant. ind C1 C2 C6 C5 C4 C3 Stasjon Figur 1. Bløtbunnfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bløtbunnstasjonene ved Kalvhylla, 2018 (pr. 0,2 m 2 ) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 2. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Clusteranalysen viste to hovedgrupper av stasjoner. Stasjonene C2, C3 og C6, i den ene gruppen, var mer enn 65 % lik hverandre. I den andre gruppen var C1 og C4 55 % lik hverandre mens C5 var 32 % lik de to andre stasjonene. De to gruppene av stasjoner var bare 10 % lik i faunasammensetningen. Figur 2. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnfaunaen ved Kalvhylla, Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp-ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 8. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). ASC-C undersøkelse Kalvhylla, Akvaplan-niva AS Rapport nr

33 På C1 og C4 dominerte den opportunistiske børstemarken Ophryotrocha sp. med hhv. 78 og 98 % av individene. På disse stasjonene ble også forurensningsindikatoren Capitella capitata registrert, men med få individ på C4. På C2 og C3 dominerte den opportunistiske børstemarken Heteromastus filiformis med hhv. 27 og 32 % av individene. De andre artene på de to stasjonene var hovedsakelig nøytrale og tolerante arter. På C5 dominerte forurensningsindikatoren Capitella capitata (børstemark) med 45 % av individene. De andre dominante artene på denne stasjonen var en blanding av tolerante og opportunistiske arter. På C6 dominerte børstemarkgruppen Arabellidae indet. (uten kjent EG) med 11 % av individene. De andre dominante artene på denne stasjonen var en blanding av sensitive, nøytrale, tolerante og opportunistiske arter. På Cref1 dominerte den tolerante børstemarken Paramphinome jeffreysii med 42 % av individene. De andre dominante artene på denne stasjonen var en blanding av nøytrale, tolerante og opportunistiske arter. På Cref2 dominerte den sensitive børstemarken Galathowenia fragilis med 17 % av individene. De andre dominante artene på denne stasjonen var en blanding av nøytrale og tolerante arter. Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant de mest dominante artene på C2, C3, C6, Cref1 og Cref2. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10