C-undersøkelse ved Storvika i Meløy kommune, august 2017

Transkript

1 2018 C-undersøkelse ved Storvika i Meløy kommune, august 2017 Nova Sea AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS C STORVIKA

2 Aqua Kompetanse AS Storlavika Flatanger Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org. Nr.: Rapportens tittel: C-undersøkelse ved Storvika i Meløy kommune, august 2017 Forfatter(e): Aina Alice Olsen Feltdato: Toktleder: Nasir Elshaik Rapportdato: Rapportnummer: C Antall sider uten vedlegg: 14 Antall sider totalt: 57 Oppdragsgiver: Nova Sea AS Kontaktperson: Samuel Anderson Driftsleder: Viktor Arntsen Lokalitet: Storvika Lokalitetsnummer: Koordinater: 66 o N, 13 o Ø Kommune: Meløy Fylke: Nordland MTB tillatelse: tonn Bakgrunn for undersøkelse: maks biomasse Antall merder og omkrets: 10 * 120m Sammendrag Aqua Kompetanse AS har gjennomført en akkreditert C-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016. Akvaplan-niva har utført akkreditert opparbeiding og akkrediterte og uakkrediterte analyser av prøvematerialet. ALS Laboratory Group har utført akkrediterte kobberanalyser. I tillegg til de 5 ordinære C-stasjonene ble det tatt prøver fra et ekstra prøvepunkt (ifølge utslippstillatelsen anno 2013). Faunaundersøkelsen viste tilstandsklasse V (TK V) for undersøkte bløtbunnssamfunn ved C1, og TK II ved de øvrige stasjonene. En samlet tilstandsklassifisering for overgangsstasjonene C4, C5 og C6 viste TK II klassifiseringen ga miljøtilstand 3 til anleggssonestasjonen C1. Det ble registrert forurensningsindikatorer på C1, og øvrige stasjoner ble registrert med opportunistiske og tolerante arter. Den kjemiske undersøkelsen viste lett forhøyet nivå av TOC ved stasjon C1, C2, C4 og C6 som fikk TK II, og forhøyede nivå ved C5 og C3 med henholdsvis TK III og IV. Nivået av TOM, TN, samt C/Nforholdet var lavt på samtlige stasjoner. Nivået av kobber ved C1 var lavt og havnet i TK I. Sedimentet ble karakterisert som meget til moderat grovkornet. De elektrokjemiske målingene og sensoriske registreringene var gode. Den hydrografiske undersøkelsen viste endringer i temperatur, salinitet og tetthet fra overflatevannet og ned til bunnvannet. Oksygenkonsentrasjon og -metning var god nedover vannsøylen, og bunnvannet hadde en oksygenkonsentrasjon på 5,78 ml/l (tilstand I). Den ytre sonen ved Storvika er klassifisert til å være svært dårlig, og en samlet vurdering av overgangssonene er klassifisert til å være god. Undersøkelsesfrekvensen videre skal derfor være mellom hver tredje produksjonssyklus. Emneord: miljøanalyse; sediment; C- undersøkelse; prøvetaking; tilstand; overvåkning ID Rapporten er tilgjengelig ved forespørsel Rapportansvarlig: Kvalitetssikrer: Aina Alice Olsen Kristine Brokke 2018 Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS C STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 1

3 Forord Aqua Kompetanse AS har gjennomført akkreditert feltarbeid for å innhente prøvemateriale for oppdragsgiver Nova Sea AS. Akkrediterte analyser av dette prøvematerialet er utført av Akvaplan-niva AS for TOM, TOC, N- Kjeldahl, kornstørrelse og makrofauna, og av ALS Laboratory Group for kobberanalyser (Vedlegg B). Det er Akvaplan-niva som står for faglig vurdering og fortolkning i sin rapport, og av analysene av det materialet Aqua Kompetanse har samlet inn. Denne rapporten sammenfatter analyserapportene fra underleverandør sammen med hydrografiske, elektrokjemiske og sensoriske vurderinger gjort av Aqua Kompetanse. Innhenting av prøvemateriale er gjort i henhold til NS 9410:2016, og standarder og veiledere som er benyttet i denne undersøkelsen er listet i Tabell 1. Tabell 1: Standarder og veiledere benyttet for denne undersøkelsen. Standard/Veileder Tittel Bruksområde NS 9410: 2016 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg Stasjonsplassering, prøvetakning, rapport Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann Klassifiseringstabeller til analyser NS-EN ISO 16665: 2013 Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna Prøvetaking NS-EN ISI 5667: 2004 Veileder 97:03 Veileder TA 2229:2007 Vannundersøkelse Prøvetaking- Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Prøvetaking Klassifisering av N-TOC Klassifisering av kobber Formålet med denne undersøkelsen var å studere de marine miljøforholdene i nærområdet til oppdrettslokaliteten. Undersøkelsen skal gi en tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene, og vise trender i utviklingen av miljøforholdene ved at det opprettes faste prøvetakingsstasjoner. Resultatene fra undersøkelsen vil være med på å vise påvirkningstrenden ved lokaliteten over tid. Aqua Kompetanse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC C STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 2

4 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Produksjonsdata og tidligere undersøkelser... 5 Materiale og metode Utstyr og metode Makrofauna og kjemisk/geologisk sedimentsammensetning Elektrokjemiske målinger Hydrografi Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Vannstrøm Stasjonsplassering Kartbilder: Stasjonsplassering og anleggslokalisering Undersøkelsesfrekvens Resultat Makrofauna og kjemiske analyser Elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer Hydrografi Oppsummering Referanser Vedlegg A Bilder av sediment Vedlegg B Akvaplan-niva rapport C STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 3

5 *Fauna Fauna tilstandsklasse (Veileder: 02:2013) Tabell 2: Hovedresultater fra C-undersøkelsen. Aqua Kompetanse AS har stått for akkreditert prøveuttak, samt oksygenog ph/eh-målinger. Akvaplan-niva AS (APN) har utført akkreditert analyse av makrofauna, TOC, TOM og pelitt, samt uakkreditert analyse av N-TOC, TN og C/N. Deres underleverandør ALS Laboratory Group har utført akkreditert analyse av kobber. Se Vedlegg B for rapport med tegnforklaring. Parameter Stasjoner C1 (Anleggssone) C2 (Ytre sone) C3 Ekstra (Overgangssone) C4 (Overgangssone) C5 (Overgangssone) C6 (Overgangssone) Kjemi: Oksygen: ph/eh 7,74/86 7,64/16 7,60/18 7,8/62 7,63/56 7,76/101 Målt verdi (ml): O 2, tilstandsklasse: Antall arter (S): ,78 I Antall ind. (N): NQI1: 0,33 0,73 0,64 0,72 0,65 0,74 Shann.Wien. (H`): 0,45 4,09 3,55 3,45 3,37 4,70 Hurl.ind. (ES n=100): 4,0 27,0 22,1 21,7 23,3 31,9 AMBI: 5,873 2,812 3,660 2,503 3,667 2,748 ISI: 6,18 9,98 8,91 8,59 9,88 9,81 NSI: 7,19 21,87 19,53 22,49 20,04 22,18 neqr: 0,155 0,728 0,649 0,682 0,671 0,755 J, Jevnhet (0-1): 0,12 0,62 0,56 0,59 0,52 0,70 **SFT 97:03 Tot. nitrogen Tot. Org. materiale Forhold Pelitt DI: 1,14 1,09 1,28 0,73 1,18 1,14 Miljøtilstand: N-TOC (mg/g): N-TOC, tilstandsklasse: TN (mg/g): Kommentar: TOM (%): Kommentar: C/N: Kommentar: 3 (Dårlig) 23,2 II 0,69 (Lav) 2,0 (Lav) 20,3 II 0,68 (Lav) 2,2 (Lav) 39,7 IV 4,5 (Lav) 7,5 (Lav) 20,8 II 0,25 (Lav) 1,1 (Lav) 32,7 III 2,30 (Lav) 3,5 (Lav) 22,7 II 0,88 (Lav) 2,3 (Lav) 8,5 8,7 6,6 14,6 8,2 9,4 Pelittandel (%) ***Veileder 2229:2007 Cu (mg/kg): Cu, tilstandsklasse: ****02:2013 Økologisk tilstand: 12,7 I V II II II II II *Faunaklassifiseringer er gjort av APN etter veileder 02:2013, og miljøtilstand på C1 er beregnet av APN etter NS 9410:2016. **Klassifisering etter organisk innhold er gjort av APN etter SFT 97:03. ***Kobberklassifisering er gjort av APN etter veileder 2229:2007. ****Økologisk tilstandsklassifisering er beregnet av APN etter veileder 02:2013. Tabell 3: Tabell som viser fargekoder for de ulike tilstandsklassifiseringene vist i Tabell 2, hvor tilstand I er best. Etter Veileder 02:2013. I II III IV V C STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 4

6 Produksjonsdata og tidligere undersøkelser Storvika startet produksjon i 2012 på nåværende posisjon, og Tabell 4 viser produksjon og fôrforbruk ved anlegget for inneværende generasjon og de tre foregående generasjonene. Tidligere C-undersøkelser og deres resultat er presentert i Tabell 5. Tabell 4: Produksjonsdata og fôrforbruk for inneværende og de tre foregående generasjonene ved Storvika (tall hentet fra Nova Sea AS v/samuel Anderson). Utsett Generasjon: Produsert mengde (tonn) Utfôret mengde (tonn) Utslakt GV GV GV * * Nødslakt på grunn av sykdom. Tabell 5: Tidligere C-undersøkelser ved Storvika (Moe, 2013). Nederste rad viser resultatene fra denne undersøkelsen. Dato feltarbeid Generasjon Biomasse ved undersøkelse (t) Utfôret mengde (t) Produsert mengde (t) Økologisk tilstand: Miljøtilstand for stasjon C Ikke utstedt SFT tilstand: G Vår C1: V C2: II C4, C5, C6: II C3: II 3 (dårlig) C STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 5

7 Materiale og metode 1.1 Utstyr og metode Akkreditert prøveinnsamling ble gjort fra oppdretters båt den Undersøkelsen ble gjennomført i henhold til NS 9410:2016 av Nasir Elshaik fra Aqua Kompetanse AS Makrofauna og kjemisk/geologisk sedimentsammensetning Makrofauna (bunndyr) og sedimentprøver ble samlet inn ved hjelp av en 0.1 m² Van Veen-grabb, og på hver prøvestasjon ble det foretatt tre grabbhugg. Makrofaunaprøver tas ut av to av huggene, og ml geologi- og kjemiprøver tas ut av ett. For makrofauna ble sedimentet skylt over en 1 mm sikt, gjenværende innhold i sikt lagt på glass og tilsatt 4% formalin bufret med borax og iblandet bengalrose. Geologi- og kjemiprøvene fryses ned frem til analyse. Prøvene ble tatt i henhold til metodikk beskrevet i Norsk Standard NS:9410 av Aqua Kompetanse, og Akvaplan-niva AS har stått for akkrediterte analyser og tolkning av innsamlet materiale. For videre beskrivelse av metodikk og indekser for analyser av makrofauna, geologi og kjemi se rapport fra Akvaplan-niva AS i Vedlegg B Elektrokjemiske målinger De elektrokjemiske målingene gjennomføres ved å måle ph (syre-baselikevekter) og Eh (reduksjonsoksidasjonslikevekter). I følge vedlegg C.2 i NS 9410:2016, varierer ph mellom 8,0 og 8,1 i overflatevann. Tillegg D i samme standard skiller mellom surhetsgrad med ph mellom 7,1 og 6,8, der lavere ph enn 6,8 gir dårligste resultat. Verdiene på målt Eh i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann (se punkt Hydrografi) varierer mellom +400 mv og ca -200 mv ifølge samme standard. Ved hver stasjon har Aqua Kompetanse AS utført elektrokjemiske målinger i sedimentet i henhold til Norsk Standard NS 9410:2016. Apparatet som ble brukt er av typen Hach, modell HQ40d. Resultatet fra de elektrokjemiske målingene kan leses av i Tabell 2. Rådata er lagret hos Aqua Kompetanse AS Hydrografi Hydrografi angår de kjemiske og fysiske havforholdene, slik som salinitet (saltinnhold), temperatur, sirkulasjon og løste gasser. Ekvilibrering med atmosfæren sørger for at overflatevannet i sjø holder en oksygenmetning på nært 100%, og gjerne overmettet (> 100%) på grunn av bølgebrytning, luftbobler og produksjon av oksygen gjennom fotosyntese. Under overflatevannet faller oksygeninnholdet som en følge av biologisk aktivitet, i hovedsak respirasjon fra bakterier som spiser organisk materiale som synker ned igjennom vannsøyla, så mengden løst gass varierer i tid og rom avhengig av biologisk aktivitet. Mengden oppløst oksygen i vann blir formidlet på to hovedmåter konsentrasjon i enten milligram eller milliliter, og metningsgrad i %. Oksygenkonsentrasjonen gir hvor mange mg/ml/mikromol oksygen som er løst i en liter av den aktuelle vannmassen. Metningsgraden gir forholdet mellom den aktuelle konsentrasjonen og den konsentrasjonen som ville blitt målt ved 100% metning, det vil si når konsentrasjonen oppløst oksygen er lik oksygenets løsbarhet. Videre er oksygenets løselighet avhengig av vannmassenes temperatur, salinitet og trykk. Med økende trykk øker løseligheten, og med økende temperatur og salinitet synker løseligheten. En vannmasse med høyere temperatur og salinitet vil derfor nå 100% metning ved lavere oksygenkonsentrasjon enn en vannmasse på samme dyp med lavere temperatur og salinitet. Oksygenkonsentrasjonen i dypvann er viktig for den helhetlige tilstanden i et område, og klassifiseringen av oksygenet i slike vannmasser er gitt i Tabell C STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 6

8 Tabell 6: Klassifisering av tilstand for oksygen i dypvannet ved salinitet over 20 (gjengitt etter Veileder 02:2013). Tilstandsklasser Parameter Veileder Måleenhet I Bakgrunn/ Svært god II God III Moderat/ Mindre god IV Dårlig V Svært dårlig Dypvann Oksygen 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygenmetning* 97:03 % > <20 *Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 C. Vannets tetthet, masse per volumdel (kg/m3, eventuelt g/cm3), er i hovedsak avhengig av temperatur og salinitet. Tettheten kontrollerer vannkolonnens vertikale struktur, med tettere vannmasser dypere i vannkolonnen. Ved å øke saliniteten og senke temperaturen øker tettheten, og ved å senke saliniteten og øke temperaturen minsker tettheten. Hvis en vannprofil viser at tettheten endres raskt med økende dybde har man en pyknoklin et delingslag mellom to vannlag som har ulik tetthet, enten på grunn av forskjell i temperatur eller salinitet (hhv. termoklin og haloklin), eller en kombinasjon av de to. Det ble utført målinger av salinitet, temperatur og oksygen ved dypeste prøvestasjon (C5, øst-sørøst for lokaliteten; Figur 2) av Aqua Kompetanse AS. Målingene ble utført med en CTD av typen SAIV SD204 påmontert en SAIV205 oksygensensor. Instrumentet målte annethvert sekund ned og opp igjennom vannsøylen. Registrerte data ble bearbeidet ved bruk av SAIV AS eget dataprogram for instrumentet, MiniSoft SD200W og figurer er produsert i R (R-project.org) ved bruk av OCE: An Analysis of Oceanographic Data (Kelley & Richards, 2015) i kombinasjon med GSW: Gibbs Sea Water Functions (Kelley, Richards & WG127 SCOR/IAPSO, 2015). Data presentert i figurer er hentet fra bunnen og opp til overflaten (up-cast). All rådata er lagret hos Aqua Kompetanse AS. 1.2 Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Undersøkelsesområdet ligger i Meløy kommune, Nordland (Figur 1), vest i Meløyfjorden med dybder på over 200 meter. Anlegget er plassert over en ganske jevn bunn med dybder som varierer mellom meter, med skrånende bunn nord og øst for anlegget. Sedimentet under anlegget består i hovedsak av sand, silt og innslag av grus (Elshaik, 2017). Lokaliteten er vurdert etter en C-undersøkelse i henhold til NS 9410:2016. Økende maksimal tillatt biomasse (MTB) gir økende antall prøvestasjoner, og med en MTB på tonn ved Storvika er veiledende antall prøvestasjoner 5, jamfør Tabell 7. Det ble i tillegg tatt prøver fra et ekstra punkt (ifølge utslippstillatelsen), så totalt var det 6 prøvestasjoner. Tabell 7: Veiledende antall prøvestasjoner som skal tas per anlegg ut fra MTB og veiledende avstand fra anlegg til ytre sone, stasjon C2. Gjengitt etter NS 9410:2016. MTB på lokaliteten (tonn) Veiledende avstand fra anlegg til C2 Veiledende antall prøvestasjoner til til C STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 7

9 1.2.1 Vannstrøm Spredningsstrømmen (45 meter) har hovedretning mot sør og en mindre returstrøm mot nord, med hyppigste strømretninger mot 165, 345, 180 og 0 grader (strømrapport levert av Nova Sea, 2011). Strømhastighetene er vist i Tabell 8, og retningen på spredningsstrømmen er markert i Figur 2. Tabell 8: Strømmålinger ved Storvika. Målingene er utført med Sensordata SD6000 rotormålere. Målingene på 5 og 15 meter er fra perioden , på 45 meter (spredning) er fra perioden , og 90 meter (bunnstrøm) er fra perioden (66 o N, 13 o Ø v/samuel Anderson, Nova Sea). Dyp (m) Gjennomsnittshastighet (cm/s) Maksimalhastighet (cm/s) Signifikant maksimalhastighet (cm/s) Nullstrøm (% mellom 0-1 cm/s) ,4 6,9 9, ,2 9,7 0, ,3 9,1 8, ,8 5,0 47, Stasjonsplassering Fremherskende strømretning og bunntype ligger til grunn for plassering av prøvetakingsstasjonene (Figur 2). I tillegg til de 5 ordinære C-stasjonene ble det tatt prøver fra et ekstra prøvepunkt (ifølge utslippstillatelsen anno 2013), som ble plassert omtrent 340 meter nord-nordøst for anleggsrammen (C3 ekstra). Anleggssonestasjonen C1 ligger i overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, øst i anlegget. I ytterkant av overgangssonen ligger C2, som er omtrent 500 meter sør-sørøst for anleggsrammen. Overgangssonene C3 ekstra, C4, C5 og C6 ble lagt henholdsvis 340 meter nord-nordøst, 200 meter og 360 meter øst-sørøst, og 340 meter sør-sørøst. Alle stasjoner er avmerket på kartet i Figur 2. Posisjonen for stasjonene leses av i Tabell 9, slik at seinere prøver kan legges til de samme koordinat som ved denne undersøkelsen. Tabell 9: Posisjon for prøvetakingsstasjoner ved C-undersøkelse på Storvika. Stasjoner C1 (Anleggssone) C2 (Ytre sone) C3 Ekstra (Overgangssone) C4 (Overgangssone) Koordinater: N N N N Ø Ø Ø Ø C5 (Overgangssone) N Ø Dybde (m) C6 (Overgangssone) N Ø C STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 8

10 1.2.3 Kartbilder: Stasjonsplassering og anleggslokalisering Samtlige kart er med kartdatum WGS84. Figur 1: Oversiktskart som viser anleggsplassering og undersøkelsesområdet (rød firkant). Målestokk 1: Kilde: Fiskeridirektoratets karttjeneste. Figur 2: Kartet viser anleggsplassering sammen med C-stasjoner og fortøyningsliner. Lilla pil viser orientering av kart og strømrose viser vanntransport (m 3 /m 2 /døgn] for hver 15 sektor på 45 meters dyp (spredningsdyp) (66 o N, 13 o Ø v/samuel Anderson, Nova Sea). Kilde: Olex C STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 9

11 Figur 3: Sjøkart som viser bunndata fra Storvika i 5,6 meters oppløsning, anleggsplassering og fortøyningsliner sammen med prøvestasjoner fra forrige B-forundersøkelse (Elshaik, 2017) og C-undersøkelsens innerste stasjoner (grønne kryss; C1 og C4). Ved undersøkelsestidspunktet forelå ikke resultatene fra B-undersøkelsen (foretatt ), og derfor er anleggssonestasjonen C1 plassert sørøst i anlegget i strømretning. Kilde: Olex. 1.3 Undersøkelsesfrekvens I følge NS 9410:2016 er det satt forskjellige frekvenser for prøvestasjon C2 og overgangssonestasjonene (C3, C4, osv.) (Tabell 10). Hvis frekvensene på C2 og overgangssonestasjonene ikke er like skal lokaliteten bli undersøkt etter den tilstandsklassen som gir hyppigst undersøkelsesfrekvens. Miljøtilstanden til anleggssonestasjon C1 inngår ikke i fastsettingen av undersøkelsesfrekvens, men får en egen vurdering etter resultatene fra makrofauna-undersøkelsen. Ved første produksjonssyklus skal det tas C-undersøkelse uavhengig av forundersøkelsens resultat på C-undersøkelsen. Tabell 10: Undersøkelsesfrekvens ved ulike tilstandsklasser for hver av stasjonsklassene. Gjengitt etter NS 9410:2016. Stasjon Tilstandsklasse Hver annen produksjonssyklus Hver tredje produksjonssyklus C2 Svært god eller god X Samlet for C3, C4, osv. Moderat X Svært god eller god X C STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 10

12 Dybde (m) Resultat 2.1 Makrofauna og kjemiske analyser For fullstendig rapport på resultatene fra analysene av makrofauna og geologi/kjemi, se rapport fra Akvaplanniva i Vedlegg B Elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer De elektrokjemiske målingene viste normale verdier ved alle fire stasjonene (Tabell 2), med ph mellom 7,60 og 7,8 og positive Eh-målinger mellom 16 og 101mV. Det ble ikke registrert misfargede sedimenter, lukt, slam eller gassbobler, men det ble registrert rester av fôr på C1 (hugg 3). Grabbvolumet var 9 cm (½ full) på C1, 18 cm (full) på C2, C3 og C5, 8 cm (½ full) på C4, og cm (¾ full-full) på C6. Sedimentet besto av silt og sand (C4 og C6), silt, sand og skjellsand (C1, C3 og C5), og silt, sand, skjellsand og grus (C2). Sedimentet på samtlige stasjoner hadde fast konsistens. 2.2 Hydrografi Salinitet, temperatur, tetthet og oksygeninnhold ble målt fra bunnen og opp til overflaten (up-cast) i dypområdet ved lokaliteten (C5; Figur 3). Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i Figur 4 og 5. a. Temperatur ( C) b. Tetthet ρ (kg/m 3 ) Salinitet ( ) Figur 4: (a) Sjøtemperatur ( C ; rød) og salinitet ( ; grønn) og (b) tetthet (kg/m 3 ) fra bunnen og opp til overflaten (upcast) på 150 meters dyp ved stasjon C5 den Temperaturen viste 14,7 o C ved overflaten på undersøkelsestidspunktet, som minker jevnt med økende dyp. På rundt 50 meter har temperaturen sunket til 8,9 o C, og på 100 meter 7,3 o C. Fra 100 meter og ned til bunnvannet (150 meter) er temperaturen relativ stabil (Figur 4a). Saliniteten var 29,1 i overflaten, som øker med økende dybde. På rundt 50 meter har saliniteten økt til 34, og på 100 meter 34,7. Fra 100 meter og ned til bunnvannet (150 meter) er saliniteten relativt stabil (Figur 4a). Tettheten stiger med 6,61 kg/m 3 fra overflaten og ned til bunnen (Figur 4b) C STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 11

13 Dybde (m) a. Oksygenmetning (%) b. Oksygenkonsentrasjon (ml/l) Figur 5: (a) Oksygenmetning (%) og (b) oksygenkonsentrasjon (ml/l) fra fra bunnen og opp til overflaten (up-cast) på 150 meters dyp ved stasjon C5 den I overflatevannet var oksygenkonsentrasjonen 6,52 ml/l, og metningen var 107%. Både konsentrasjon og metning synker jevnt med økende dybde. På 50 meter er konsentrasjonen sunket til 6,35 ml/l (metning 95,8%), og på 100 meter 5,83 ml/l (metning 85,1%). Oksygenkonsentrasjonen- og metningen fortsetter å synke helt ned til bunnvannet (150 meter) der konsentrasjonen var 5,78 ml/l, og metningen var 84,3%. En konsentrasjon på 5,78 ml/l i bunnvannet tilsvarer tilstand I «Svært god» etter klassifiseringen for oksygen i dypvann, gjengitt i Tabell C STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 12

14 Oppsummering Faunaundersøkelsen viste økologisk tilstandsklasse V (svært dårlig) for undersøkte bløtbunnssamfunn ved C1, og økologisk tilstandsklasse II (god) ved de øvrige stasjonene. En samlet tilstandsklassifisering for overgangsstasjonene C4, C5 og C6 viste tilstandsklasse II (god). Anleggssonestasjonen C1 fikk miljøtilstand 3 (dårlig) etter NS 9410-klassifiseringen for stasjoner i anleggssonen. Individfordelingen (J) var ujevn på C1, og noe jevnere på de øvrige stasjonene. På C1 (anleggssonen) dominerte forurensningsindikatoren Capitella capitata, som vitner om et forstyrret bunnsamfunn. Artene på de øvrige stasjonene var dominert av opportunistiske eller tolerante arter, som anses som relativt uforstyrret bunnsamfunn. Den kjemiske undersøkelsen viste lett forhøyet nivå av total organisk karbon (TOC) ved C1, C2, C4 og C6 og fikk tilstandsklasse II, og forhøyet nivå ved C5 og C3 med henholdsvis tilstandsklasse III og IV. Nivået av total organisk materiale (TOM) og total nitrogen (TN) var lavt på alle stasjonene, og C/N-forholdet var også forholdsvis lavt. Nivået av kobber ved C1 var lavt og havnet i tilstandsklasse I. Sedimentet ble karakterisert som meget til moderat grovkornet. De elektrokjemiske målingene viste normale ph-verdier på samtlige stasjoner, og positive Eh-verdier. De sensoriske registreringene viste ingen tegn til påvirkning på sedimentet, med unntak av fôrrester på C1. Den hydrografiske undersøkelsen viste endringer i temperatur, salinitet og tetthet fra overflatevannet og ned til bunnvannet. Oksygenkonsentrasjon og -metning er god nedover vannsøylen, med 6,52 ml O 2/l (metning 107%) i overflaten og 5,78 ml O 2/l (metning 84,3%) i bunnvannet. En konsentrasjon på 5,78 ml/l i bunnvannet tilsvarer tilstand I «Svært god» etter klassifiseringen for oksygen i dypvann, gjengitt i Tabell 6. Det ble utført en C-undersøkelse i 2012 på Storvika (Moe, 2013). Stasjonsplasseringene er ulike mellom undersøkelsen i 2012 (3 stasjoner) og foreliggende undersøkelse (6 stasjoner). For å vurdere miljøutviklingen er det utført en generell sammenligning av undersøkelsene. Resultatene for faunaundersøkelsen fra 2012 (basert på Shannon Wiener, H, og Hulberts diversitetsindeks, ES 100) viste tilstandsklasse V for nærsonen (anleggssonen) og tilstandsklasse I for overgangssonen. Resultatene fra 2017 viser at faunaen i anleggssonen (nærsonen) fortsatt ligger i klasse V, og overgangssonene er forverret til tilstandsklasse II. Den kjemiske undersøkelsen viste tilstandsklasse II for TOC-verdier for alle stasjonene i I 2017 er TOC-verdiene klassifisert til tilstandsklasse II, III og IV. Kobbernivået i anleggssonen lå i klasse I for 2012, og ligger fortsatt i klasse I for Den ytre sonen ved Storvika er klassifisert til å være svært dårlig, og en samlet vurdering av overgangssonene er klassifisert til å være god. Undersøkelsesfrekvensen videre skal derfor være mellom hver tredje produksjonssyklus (jamfør Tabell 10) C STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 13

15 Referanser Elshaik, N. (2017) B-undersøkelse ved Storvika i Meløy kommune, august Rapportnummer B levert av Aqua Kompetanse AS. Fylkesmannen i Nordland (2013) Tillatelse til virksomhet etter foruresningsloven for Nova Sea AS ved lokalitet Storvika. Meløy kommune. Kelley, D., Richards, C. & WG127 SCOR/IAPSO (2015) gsw: Gibbs Sea Water Functions. Kelley, D. & Richards, C. (2016) oce: Analysis of oceanographic data. Moe, A. A. (2013) C-undersøkelse. Lokalitet Storvika i Meløy kommune. Desember Rapport levert av Helgeland Havbruksstasjon AS. Molvær, J. et al. (1997) Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT-veiledning nr. 97:03. Norsk Standard (2004). Vannundersøkelse. Prøvetaking. Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (ISO 5667:2004). Standard Norge. NS-EN ISO : Norsk Standard (2013) Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO : 2014). Standard Norge. NS-EN ISO 16665:2013. Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410:2016. Nova Sea AS (2011) Strømrapport; overflate-, dimensjonering-, spredning- og bunnstrøm. Veileder 02:2013 (2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem i henhold til vannforskriften. Revidert Vannportalen.no Veileder TA 2229/2207 (2007) Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann - Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Statens forurensningstilsyn C STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 14

16 Vedlegg A Bilder av sediment Figur A-1: Bilde av sedimentet ved C1. Sedimentet besto av silt, sand og skjellsand, og hadde en pelittandel på 4% (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg B). Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur A-2: Bilde av sedimentet ved C2. Sedimentet besto av silt, skjellsand, grus og stein, og hadde en pelittandel på 20% (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg B). Foto: Aqua Kompetanse AS C STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 15

17 Figur A-3: Bilde av sedimentet ved C3. Sedimentet besto av silt, sand og skjellsand, og hadde en pelittandel på 45% (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg B). Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur A-4: Bilde av sedimentet ved C4. Sedimentet besto av silt og sand, og hadde en pelittandel på 5%. Det ble ikke tatt bilde av sedimentet ved C6, men hadde et sediment lik C4 med silt og sand, og hadde en pelittandel på 19% (se Akvaplanniva rapport i Vedlegg B). Foto: Aqua Kompetanse AS C STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 16

18 Figur A-5: Bilde av sedimentet ved C5. Sedimentet besto av silt, sand og skjellsand, og hadde en pelittandel på 23% (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg B). Foto: Aqua Kompetanse AS. Vedlegg B Akvaplan-niva rapport C STORVIKA AQUA KOMPETANSE AS 17

19 Aqua Kompetanse AS C-undersøkelse på oppdrettslokaliteten Storvika, Bløtbunn. Akvaplan-niva AS Rapport:

20

21 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Aqua Kompetanse. C-undersøkelse på oppdrettslokaliteten Storvika, Bløtbunn. Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 11 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Aqua Kompetanse AS Flatanger Oppdragsg. referanse / Client s reference Nasir El-Shaik Sammendrag / Summary Det er gjennomført en miljøovervåking type C på oppdrettslokaliteten Storvika etter NS 9410:2016 standard. Foreliggende delrapport presenterer resultatene fra bløtbunnundersøkelsen av overvåkingen og inkluderer økologisk tilstandsklassifisering av bløtbunnsamfunn, samt geokjemiske analyser og klassifisering av sedimenter. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Roger Velvin Hans-Petter Mannvik 2017 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

22

23 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD MATERIALE OG METODE Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr Geokjemiske analyser Total organisk materiale (TOM) Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Metallanalyse - Kobber (Cu) Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Kvantitative bunndyrsanalyser RESULTATER Geokjemiske analyser TOC, TOM, TN, C/N og kornfordeling Kobber i sediment fra anleggssonen, C Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser SAMMENFATTENDE VURDERINGER Sammenfatning Sammenligning med undersøkelse i REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analysebeviser C-undersøkelse Storvika, Akvaplan-niva AS Rapport nr

24 Forord Akvaplan-niva har gjennomført geokjemiske analyser og karakterisering av bløtbunnsamfunnene ved oppdrettslokaliteten Storvika. Oppdragsgiver har vært Aqua Kompetanse AS. Resultatene inngår i selskapets rapportering fra en C-undersøkelse på lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Roger Velvin Akvaplan-niva Prosjektleder (Akvaplan-niva). Identifisering bunndyr (Varia). Rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Thomas Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr og børstemark). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Vera Remen Akvaplan-niva Koordinering av bunndyrsortering. Ingar H. Wasbotten Akvaplan-niva Koordinering av geokjemiske analyser. Aqua Kompetanse har gjennomført alle feltinnsamlingene. Akkreditert virksomhet: Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS med følgende underleverandører ALS Laboratory Group, Tsjekkia Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for feltinnsamlinger av sediment og fauna, analyser av TOC, TOM, TN, kornstørrelse, makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av kobber. Tromsø, Prosjektansvarlig ved Akvaplan-niva Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

25 1 Materiale og metode 1.1 Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr En oversikt over det faglige programmet for bløtbunnundersøkelsen er gitt i Tabell 1. Tabell 1. Faglig program for bløtbunnundersøkelsen ved Storvika, TOM = total organisk materiale. TOC = total organisk karbon, TN = total nitrogen, Korn = kornfordeling. Stasjon C1 anleggssone C2 overgangssone ytterst C3 overgangssone C4 overgangssone C5 overgangssone C6 overgangssone Type undersøkelse Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665:2014. Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macro fauna. NS 9410:2016. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. KvalitetsMåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997) og M-608/2016 (Miljødirektoratet, 2016). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til Vannforskriften. Veileder fra Direktoratgruppen. Posisjoner og dyp for stasjonene ved Storvika er gitt i Tabell 2. Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, Storvika Stasjon C1 C2 C3 C4 C5 C6 Dyp (m) GPS 66 48,467 N 13 14,591 Ø 66 48,183 N 13 14,894 Ø 1.2 Geokjemiske analyser Total organisk materiale (TOM) 66 48,781 N 13 14,456 Ø 66 48,385 N 13 14,796 Ø 66 48,313 N 13 14,937 Ø 66 48,264 N 13 14,805 Ø Mengden av TOM i sediment ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 495 C. Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten av TOM-analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandardsediment som inneholder TOM med kjent nivå. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke ble forbrent i prosessen. C-undersøkelse Storvika, Akvaplan-niva AS Rapport nr

26 1.2.2 Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis. Etter tørking ble innhold av total organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (ntoc) ved bruk av ligningen: ntoc = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (fra SFT 97:03). ntoc mg/g < 20 I Meget god II God III Mindre god IV Dårlig > 41 V Meget dårlig Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Sedimentene blir mineralisert ved 420 C med svovelsyre og bruk av katalysatorer. Natriumhydroksid tilsettes i overskudd for å mineralisere prøvene. Deretter destilleres prøven og kondensatet går inn i en løsning med svovelsyre. Innholdet av organisk bundet nitrogen og ammoniakk/ammonium i prøven kvantifiseres spektrofotometrisk vha. en metode basert på reaksjonen mellom ammoniumioner, natriumsalicylat og trinatriumcitrat Metallanalyse - Kobber (Cu) Prøven for metallanalyse ble frysetørket før de ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonen av kobber (Cu) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Cu ble gjennomført i henhold til Miljødirektoratets veileder M-608/2016. Tilstandsklassifisering for kobber i marine sedimenter (grenseverdier fra M-608/2016). Cu mg/kg < 20 Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV > 147 Klasse V 1.3 Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra marine oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold under og ved oppdrettsmerder kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

27 1.3.2 Kvantitative bunndyrsanalyser Det ble innsamlet to prøver (replikater) på hver av stasjonene iht. retningslinjene i NS 9410:2016. Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For økologisk tilstandsklassifisering er Direktoratgruppens veileder 02:2013 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI2012), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individtall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-10) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI1 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H 5,7-4,8 4,8-3,0 3,0-1,9 1,9-0,9 0,9-0 ES ISI ,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0 NSI DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 Det er også utført en samlet tilstandsklassifisering for stasjonene i overgangssonen iht. kapt i NS 9410:2016. Stasjon C1 og C2 inngår ikke i denne beregningen. C-undersøkelse Storvika, Akvaplan-niva AS Rapport nr

28 2 Resultater 2.1 Geokjemiske analyser TOC, TOM, TN, C/N og kornfordeling Nivåer av total organisk materiale (TOM), total organisk karbon (TOC), total nitrogen (TN), C/N-forholdet og kornfordeling i sedimentene er presentert i Tabell 3. TOM-nivåene var lave og varierte mellom 1,1 (C4) og 7,5 % (C3). TN-nivåene var også lave, men høyest på C3 (4,5 mg/g). TOC-nivået var forhøyet i sediment fra C3 og C5 i hhv. tilstandsklasse IV og III, og lett forhøyet på de øvrige stasjonene (tilstandsklasse II). C/Nforholdet var høyest på C4 (14,6) og lavt på de andre stasjonene (6,6 9,4). Sedimentene var forholdsvis grovkornet med pelittandeler mellom 4 % (C1) og 45 % (C3). Tabell 3. Sedimentanalyser, TOM (%), TOC(mg/g), TN (mg/g), C/N og kornfordeling (pelittandel % <0,063 mm). Storvika, St. TOM TOC ntoc Tilst.kl.* TN C/N Pelitt C1 2,0 5,86 23,2 II God 0,69 8,5 4 C2 2,2 5,90 20,3 II God 0,68 8,7 20 C3 7,5 29,70 39,7 IV Dårlig 4,50 6,6 45 C4 1,1 3,66 20,8 II God 0,25 14,6 5 C5 3,5 18,90 32,7 III Mindre god 2,30 8,2 23 C6 2,3 8,23 22,7 II God 0,88 9,4 19 Tilstandsklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993) Kobber i sediment fra anleggssonen, C1 Kobbernivået i sedimentet på C1 er vist i Tabell 4. Nivået var lavt og i tilstandsklasse I. Tabell 4. Metallanalyse. Cu (mg/kg TS), Storvika, St. Cu Klasse C1 12,7 I 2.2 Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 5. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI etter anbefaling fra Miljødirektoratet. Antall individer varierte fra 1226 (C4) til 4333 (C3) og antall arter fra 19 (C1) til 146 (C2 og C6). På C1 viste de fleste faunaindeksene, inklusiv samlet indeks neqr, økologisk tilstandsklasse V "Svært dårlig". På de andre stasjonene lå de fleste indeksene, inklusiv neqr, i klasse II "God". En samlet klassifisering for stasjonene C3, C4, C5 og C6 i overgangssonen ga økologisk tilstandsklasse II. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

29 og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Individfordelingen var ujevn på C1 med indeks 0,12 og noe jevnere på de andre stasjonene med indekser mellom 0,52 (C5) og 0,70 (C6). Tabell 5. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2, H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Storvika Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013. St. Individer Ant arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J C ,45 4,0 0,33 6,18 7,19 0,155 1,14 5,873 0,12 C ,09 27,0 0,73 9,98 21,87 0,728 1,09 2,812 0,62 C ,55 22,1 0,64 8,91 19,53 0,649 1,28 3,660 0,56 C ,45 21,7 0,72 8,59 22,49 0,682 0,73 2,503 0,59 C ,37 23,3 0,65 9,88 20,04 0,671 1,18 3,667 0,52 C ,70 31,9 0,74 9,81 22,18 0,755 1,14 2,748 0,70 Samlet klassifisering for stasjoner i overgangssonen (C1 og C2 inngår ikke): C3, C4, C5 og C ,76 24,75 0,69 9,30 21,06 0,689 1,08 3,145 0,59 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NS 9410 Vurdering av bunndyrsamfunnet på innerste stasjon (C1 ). I følge NS 9410:2016 kan klassifisering av miljøtilstanden i anleggssonen baseres på antallet arter vurdert mot dominansforhold i bunndyrsamfunnet. Tabell 6 viser antall arter, kumulativ prosent for dominerende taksa og klassifisering av miljøtilstanden for bløtbunnsamfunnet på stasjon Må1. Data for antall arter og dominerende taksa er hentet fra Tabell 5 og Tabell 7. Bløtbunnsamfunnet ble klassifisert til miljøtilstand 3 "Dårlig". Kriteriet for miljøtilstand 2 er tilstedeværelse av 5-19 arter, hvorav ingen utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. Forurensningsindikatoren Capitella capitata (børstemark) utgjør mer enn 90 % av individene og tilstanden skrives derfor ned til 3. Tabell 6. NS 9410:2016 Klassifisering av miljøtilstand i bløtbunnsamfunnet i anleggssonen C1, Storvika, Stasjon Lokalitet Ant. arter Dominerende taksa - % Miljøtilstand - NS 9410 C1 Storvika 19 Capitella capitata 94 % 3 - Dårlig Geometriske klasser Figur 1 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Kurven for C1 hadde lavest startpunkt og strakk seg lengst ut mot høyere klasser. Kurveforløpet indikerte faunaforstyrrelse. De andre kurvene hadde naturlig høye startpunkter og strakk seg i varierende grad ut mot høyere klasser. Kurveforløpene ga ingen entydige indikasjoner på faunaforstyrrelser. C-undersøkelse Storvika, Akvaplan-niva AS Rapport nr

30 Ant. arter , Ant. ind Stasjon Figur 1. Bløtbunnfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bløtbunnstasjonene ved Storvika, 2017 (pr. 0,2 m 2 ) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 2. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Clusterplottet viser at C2, C3, C5 og C6 var mer enn 62 % lik i faunasammensetning, mens C4 var 37 % lik disse. Bløtbunnsamfunnet på C1 var bare 8 % lik de øvrige samfunnene. Figur 2. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnfaunaen ved Storvika, Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp-ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 7. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). På C1 dominerte forurensningsindikatoren Capitella capitata (børstemark) med 94 % av individmengden. Det ble også funnet en forekomst av en annen forurensningsindikator, børstemarken Malacoceros fuliginosus. De øvrige artene, med kjent økologisk gruppering, var enten opportunister eller tolerante. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

31 På C2, C3, C5 og C6 var den opportunistiske børstemarken Heteomastus filiformis mest tallrik med hhv. 29, 36, 39 og 18 % av individmengden. På C3 var de øvrige artene enten opportunistiske eller tolerante. På de andre nevnte stasjonene var det ellers en naturlig blanding av opportunistiske, tolererante, nøytrale og sensitive taksa. På C4 dominerte den rørbyggende børstemarken Myriochele danielsseni med 38 %. Denne er uten kjent økologisk gruppering. Her var det ellers flest nøytrale arter blant topp-ti. C1 var den eneste stasjonen med forurensningsindikatorer blant de ti mest forekommende artene. Tabell 7. Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Storvika, C1 Ant. Kum. EG C2 Ant. Kum. EG Capitella capitata % V Heteromastus filiformis % IV Mytilus edulis % IV Galathowenia oculata % III Malacoceros fuliginosus % V Myriochele olgae % ik Microphthalmus sczelkowii % ik Owenia sp % II Caprellidae indet % ik Pseudopolydora paucibranchiata % IV Chaetozone sp % III Spiophanes kroyeri % III Thyasira sarsii 4 99 % IV Abra nitida % III Nudibranchia indet % III Galathowenia fragilis % I Prionospio plumosa % ik Exogone verugera % I Asteroidea indet. juv % III Thyasira sarsii % IV C3 Ant. Kum. EG C4 Ant. Kum. EG Heteromastus filiformis % IV Myriochele danielsseni % ik Pseudopolydora paucibranchiata % IV Thyasira flexuosa % III Abra nitida % III Labidoplax buskii % II Thyasira sarsii % IV Chaetozone sp % III Galathowenia oculata % III Goniada maculata % II Maldane sarsi % IV Thyasira sarsii % IV Paramphinome jeffreysii % III Scoloplos armiger % III Spiophanes kroyeri % III Amphictene auricoma % II Chaetozone sp % III Diplocirrus glaucus % II Prionospio cirrifera % III Phascolion strombus % II C5 Ant. Kum. EG C6 Ant. Kum. EG Heteromastus filiformis % IV Heteromastus filiformis % IV Pseudopolydora paucibranchiata % IV Pseudopolydora paucibranchiata % IV Exogone verugera % I Spiophanes kroyeri % III Abra nitida % III Owenia sp % II Spiophanes kroyeri % III Mendicula ferruginosa % ik Praxillella praetermissa % II Chaetozone sp % III Chaetozone sp % III Chirimia biceps % II Levinsenia gracilis % II Exogone verugera % I Chone sp % I Maldane sarsi % IV Maldane sarsi % IV Galathowenia fragilis % I *Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter. EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, Ik = ikke kjent gruppe. C-undersøkelse Storvika, Akvaplan-niva AS Rapport nr