C-forundersøkelse ved Kjølsøyvær i Rødøy kommune, juni 2017

Transkript

1 2017 C-forundersøkelse ved Kjølsøyvær i Rødøy kommune, juni 2017 Marine Harvest ASA Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS C KJØLSØYVÆR

2 Aqua Kompetanse AS Storlavika Flatanger Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org. Nr.: Rapportens tittel: C-forundersøkelse ved Kjølsøyvær i Rødøy kommune, juni 2017 Feltdato: Toktleder: Nasir Elshaikh Rapportdato: Rapportnummer: C Antall sider uten vedlegg: 13 Antall sider totalt: 56 Oppdragsgiver: Marine Harvest ASA region nord Kontaktperson: Are Moe Driftsleder: Ny lokalitet Lokalitet: Kjølsøyvær Lokalitetsnummer: Ny lokalitet Koordinater: 66 o N, 12 o Ø Kommune: Rødøy Fylke: Nordland Omsøkt MTB: tonn Bakgrunn for undersøkelse: Ny lokalitet Sammendrag Antall merder og omkrets: Ny lokalitet Aqua Kompetanse AS har gjennomført en akkreditert C-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016. Akvaplan-niva har utført akkreditert opparbeiding og akkrediterte og uakkrediterte analyser av prøvematerialet. ALS Laboratory Group har utført akkrediterte kobberanalyser. Denne undersøkelsen ble utført som en forundersøkelse, og sier noe om miljøtilstanden i nærområdet til oppdrettslokaliteten før anlegget startet sin produksjon. Faunaundersøkelsen viste TK I for undersøkte bløtbunnsamfunn ved samtlige stasjoner, med unntak av stasjon «Kj2» som viste TK II klassifiseringen ga miljøtilstand 1 til anleggssonestasjonen «Kj1». Den kjemiske undersøkelsen viste lett forhøyet nivå av TOC på alle stasjonene som ga TK II. Nivået av TOM og TN var lavt, og C/Nforholdet var også lavt på alle prøvestasjonene. Nivået av kobber ved «Kj1» var lavt og havnet i TK I. De elektrokjemiske målingene og sensoriske registreringene var gode. Den hydrografiske undersøkelsen viste varierende temperatur, salinitet og tetthet nedover i vannsøylen fra overflatevannet og ned til bunnvannet. Oksygenkonsentrasjon og oksygenmetning var noe høyere i øvre del av vannmassene sammenlignet med bunnvannet. Konsentrasjonen av oksygen i bunnvannet er svært godt. Da dette er en forundersøkelse skal ny C-undersøkelse tas etter første produksjonssyklus. Emneord: miljøanalyse; sediment; C- undersøkelse; forundersøkelse; prøvetaking; tilstand; overvåkning ID Rapporten er tilgjengelig ved forespørsel Rapportansvarlig: Kvalitetssikrer: Aina Alice Olsen Vidar Strøm 2017 Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS C KJØLSØYVÆR AQUA KOMPETANSE AS 1

3 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Materiale og metode Utstyr og metode Makrofauna og kjemisk/geologisk sedimentsammensetning Elektrokjemiske målinger Hydrografi Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Vannstrøm Stasjonsplassering Kartbilder: Stasjonsplassering og anleggslokalisering... 8 Resultat Makrofauna og kjemiske analyser Elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer Hydrografi Oppsummering Referanser Vedlegg A Bilder av sediment Vedlegg B Akvaplan-niva rapport C KJØLSØYVÆR AQUA KOMPETANSE AS 2

4 Forord Aqua Kompetanse AS har gjennomført akkreditert feltarbeid for å innhente prøvemateriale for oppdragsgiver Marine Harvest ASA region nord. Akkrediterte analyser av dette prøvematerialet er utført av Akvaplan-niva AS for TOM, TOC, N-Kjeldahl, kornstørrelse og makrofauna, og av ALS Laboratory Group for kobberanalyser (Vedlegg B). Det er Akvaplan-niva som står for faglig vurdering og fortolkning i sin rapport, og av analysene av det materialet Aqua Kompetanse har samlet inn. Denne rapporten sammenfatter analyserapportene fra underleverandør sammen med hydrografiske, elektrokjemiske og sensoriske vurderinger gjort av Aqua Kompetanse. Innhenting av prøvemateriale er gjort i henhold til NS 9410:2016, og standarder og veiledere som er benyttet i denne undersøkelsen er listet i Tabell 1. Tabell 1: Standarder og veiledere benyttet for denne undersøkelsen. Standard/Veileder Tittel Bruksområde NS 9410: 2016 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg Stasjonsplassering, prøvetakning, rapport Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann Klassifiseringstabeller til analyser NS-EN ISO 16665: 2013 Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna Prøvetaking NS-EN ISI 5667: 2004 Veileder 97:03 Veileder TA 2229:2007 Vannundersøkelse Prøvetaking- Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Prøvetaking Klassifisering av N-TOC Klassifisering av kobber Denne undersøkelsen ble utført som en forundersøkelse og vil si noe om miljøtilstanden i nærområdet til oppdrettslokaliteten før anlegget startet sin produksjon. Undersøkelsen skal gi en tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene, og vise trender i utviklingen av miljøforholdene ved at det opprettes faste prøvetakingsstasjoner. Resultatene fra undersøkelsen vil være med på å vise påvirkningstrenden ved lokaliteten over tid. Aqua Kompetanse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC C KJØLSØYVÆR AQUA KOMPETANSE AS 3

5 *Fauna Fauna tilstandsklasse (Veileder: 02:2013) Tabell 2: Hovedresultater fra C-undersøkelsen. Aqua Kompetanse AS har stått for akkreditert prøveuttak, samt oksygenog ph/eh-målinger. Akvaplan-niva AS (APN) har utført akkreditert analyse av makrofauna, TOC, TOM og pelitt, samt uakkreditert analyse av N-TOC, TN og C/N. Deres underleverandør ALS Laboratory Group har utført akkreditert analyse av kobber. Se Vedlegg B for rapport med tegnforklaring. Parameter Stasjoner Kj1 (Anleggssone) Kj2 (Ytre sone) Kj4 (Overgangssone) Kj5 (Overgangssone) Kj6 (Overgangssone) Kj Ref (Referansestasjon) Kjemi: ph/eh 7,86/34 7,63/152 7,81/142 7,84/165 7,89/180 7,88/191 Oksygen: Målt verdi (ml): O 2, tilstandsklasse: Antall arter (S): Antall ind. (N): NQI1: 0,779 0,763 0,773 0,807 0,760 0,804 Shann.Wien. (H`): 4,87 4,82 4,98 5,30 4,67 5,20 Hurl.ind. (ES n=100): 44,7 36,0 38,1 42,6 40,1 44,4 AMBI: 2,30 2,32 2,60 2,11 2,43 2,12 ISI: 10,44 10,20 10,59 11,49 10,75 10,63 NSI: 25,6 24,6 23,7 25,6 27,2 26,7 6,02 I neqr: 0,835 0,797 0,809 0,867 0,828 0,864 J, Jevnhet (0-1): 0,87 0,89 0,73 0,81 0,84 0,84 **SFT 97:03 Tot. nitrogen Tot. Org. materiale Forhold Pelitt DI: 0,06 0,32 0,82 0,64 0,0,8 0,33 Miljøtilstand: N-TOC (mg/g): N-TOC, tilstandsklasse: TN (mg/g): Kommentar: TOM (%): Kommentar: C/N: Kommentar: 1 (meget god) 21,1 II 0,6 (Lav) 2,6 (Lav) 7,9 (Lav) 21,0 II 0,6 (Lav) 2,5 (Lav) 7,0 (Lav) 22,3 II 1,1 (Lav) 3,8 (Lav) 6,7 (Lav) 23,8 II 1,4 (Lav) 3,2 (Lav) 6,5 (Lav) 20,7 II 0,5 (Lav) 2,8 (Lav) 7,8 (Lav) Pelittandel (%) 7,3 7,1 18,3 19,2 6,2 6,3 20,8 II 0,5 (Lav) 2,6 (Lav) 7,4 (Lav) ***Veileder 2229:2007 Cu (mg/kg): Cu, tilstandsklasse: ****02:2013 Økologisk tilstand: 2,6 I I II I I I I *Faunaklassifiseringer er gjort av APN etter veileder 02:2013, og miljøtilstand på C1 er beregnet av APN etter NS 9410:2016. **Klassifisering etter organisk innhold er gjort av APN etter SFT 97:03. ***Kobberklassifisering er gjort av APN etter veileder 2229:2007. ****Økologisk tilstandsklassifisering er beregnet av APN etter veileder 02:2013. Tabell 3: Tabell som viser fargekoder for de ulike tilstandsklassifiseringene vist i Tabell 2, hvor tilstand I er best. Etter Veileder 02:2013. I II III IV V C KJØLSØYVÆR AQUA KOMPETANSE AS 4

6 Materiale og metode 1.1 Utstyr og metode Akkreditert prøveinnsamling ble gjort fra oppdretters båt den Undersøkelsen ble gjennomført i henhold til NS 9410:2016 av Nasir Elshaikh fra Aqua Kompetanse AS Makrofauna og kjemisk/geologisk sedimentsammensetning Makrofauna (bunndyr) og sedimentprøver ble samlet inn ved hjelp av en 0.1 m² Van Veen-grabb, og på hver prøvestasjon ble det foretatt tre grabbhugg. Makrofaunaprøver tas ut av to av huggene, og ml geologi- og kjemiprøver tas ut av ett. For makrofauna ble sedimentet skylt over en 1 mm sikt, gjenværende innhold i sikt lagt på glass og tilsatt 4% formalin bufret med borax og iblandet bengalrose. Geologi- og kjemiprøvene fryses ned frem til analyse. Prøvene ble tatt i henhold til metodikk beskrevet i Norsk Standard NS:9410 av Aqua Kompetanse, og Akvaplan-niva AS har stått for akkrediterte analyser og tolkning av innsamlet materiale. For videre beskrivelse av metodikk og indekser for analyser av makrofauna, geologi og kjemi se rapport fra Akvaplan-niva AS i Vedlegg B Elektrokjemiske målinger De elektrokjemiske målingene gjennomføres ved å måle ph (syre-baselikevekter) og Eh (reduksjonsoksidasjonslikevekter). I følge vedlegg C.2 i NS 9410:2016, varierer ph mellom 8,0 og 8,1 i overflatevann. Tillegg D i samme standard skiller mellom surhetsgrad med ph mellom 7,1 og 6,8, der lavere ph enn 6,8 gir dårligste resultat. Verdiene på målt Eh i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann (se punkt Hydrografi) varierer mellom +400 mv og ca -200 mv ifølge samme standard. Ved hver stasjon har Aqua Kompetanse AS utført elektrokjemiske målinger i sedimentet i henhold til Norsk Standard NS 9410:2016. Apparatet som ble brukt er av typen Hach, modell HQ40d. Resultatet fra de elektrokjemiske målingene kan leses av i Tabell 2. Rådata er lagret hos Aqua Kompetanse AS Hydrografi Hydrografi angår de kjemiske og fysiske havforholdene, slik som salinitet (saltinnhold), temperatur, sirkulasjon og løste gasser. Ekvilibrering med atmosfæren sørger for at overflatevannet i sjø holder en oksygenmetning på nært 100%, og gjerne overmettet (> 100%) på grunn av bølgebrytning, luftbobler og produksjon av oksygen gjennom fotosyntese. Under overflatevannet faller oksygeninnholdet som en følge av biologisk aktivitet, i hovedsak respirasjon fra bakterier som spiser organisk materiale som synker ned igjennom vannsøyla, så mengden løst gass varierer i tid og rom avhengig av biologisk aktivitet. Mengden oppløst oksygen i vann blir formidlet på to hovedmåter konsentrasjon i enten milligram eller milliliter, og metningsgrad i %. Oksygenkonsentrasjonen gir hvor mange mg/ml/mikromol oksygen som er løst i en liter av den aktuelle vannmassen. Metningsgraden gir forholdet mellom den aktuelle konsentrasjonen og den konsentrasjonen som ville blitt målt ved 100% metning, det vil si når konsentrasjonen oppløst oksygen er lik oksygenets løsbarhet. Videre er oksygenets løselighet avhengig av vannmassenes temperatur, salinitet og trykk. Med økende trykk øker løseligheten, og med økende temperatur og salinitet synker løseligheten. En vannmasse med høyere temperatur og salinitet vil derfor nå 100% metning ved lavere oksygenkonsentrasjon enn en vannmasse på samme dyp med lavere temperatur og salinitet. Oksygenkonsentrasjonen i dypvann er viktig for den helhetlige tilstanden i et område, og klassifiseringen av oksygenet i slike vannmasser er gitt i Tabell C KJØLSØYVÆR AQUA KOMPETANSE AS 5

7 Tabell 4: Klassifisering av tilstand for oksygen i dypvannet ved salinitet over 20 (gjengitt etter Veileder 02:2013). Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat/ Dårlig Svært dårlig Svært god Mindre god Dypvann Oksygen 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn.* 97:03 % > <20 *Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 C. Vannets tetthet, masse per volumdel (kg/m3, eventuelt g/cm3), er i hovedsak avhengig av temperatur og salinitet. Tettheten kontrollerer vannkolonnens vertikale struktur, med tettere vannmasser dypere i vannkolonnen. Ved å øke saliniteten og senke temperaturen øker tettheten, og ved å senke saliniteten og øke temperaturen minsker tettheten. Hvis en vannprofil viser at tettheten endres raskt med økende dybde har man en pyknoklin et delingslag mellom to vannlag som har ulik tetthet, enten på grunn av forskjell i temperatur eller salinitet (hhv. termoklin og haloklin), eller en kombinasjon av de to. Det ble utført målinger av salinitet, temperatur og oksygen ved dypeste prøvestasjon (C4, nordøst for lokaliteten; Figur 2) av Aqua Kompetanse AS. Målingene ble utført med en CTD av typen SAIV SD204 påmontert en SAIV205 oksygensensor. Instrumentet målte annethvert sekund ned og opp igjennom vannsøylen. Registrerte data ble bearbeidet ved bruk av SAIV AS eget dataprogram for instrumentet, MiniSoft SD200W og figurer er produsert i R (R-project.org) ved bruk av OCE: An Analysis of Oceanographic Data (Kelley & Richards, 2015) i kombinasjon med GSW: Gibbs Sea Water Functions (Kelley, Richards & WG127 SCOR/IAPSO, 2015). Data presentert i figurer er hentet fra bunnen og opp til overflaten (up-cast). All rådata er lagret hos Aqua Kompetanse AS. 1.2 Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Undersøkelsesområdet ligger i Rødøy kommune, Nordland (Figur 1). Lokaliteten Kjølsøyvær er tenkt plassert mellom Lyngværfjorden i sør og Valværfjorden i nord, sørvest for Valvær og nordøst for Kjølsøyvær. Topografien under tenkt anleggsramme er nokså jevnt (Figur 3 og Figur 4), med en dybde som ligger mellom 65 og 135 meter. Havbunnen under anleggsrammen består i hovedsak av grovt sediment som skjellsand, iblandet litt finere sediment som silt og sand. Det ble også registrert noe fjellbunn nordvest i tenkt anlegg (Olsen, 2017) Vannstrøm Spredningsstrømmen (60 meter) beveger seg mot nordvest, med en mindre returstrøm mot sør. Strømmen er antatt tidevannsbasert med hyppigste strømretninger mot , , og grader (Sivertsen, 2017). Strømhastighetene er vist i Tabell 5, og retningen på spredningsstrømmen er markert i Figur 2. Tabell 5: Strømmålinger ved Kjølsøyvær. Målingene for alle dyp er utført med Nortek profilerende doppler (66 o N, 12 o Ø). Målingene på alle dyp er utført i perioden (Sivertsen, 2017). Dyp (m) Gjennomsnittshastighet (cm/s) Maksimal-hastighet (cm/s) Signifikant maksimalhastighet (cm/s) Nullstrøm (% mellom 0-1 cm/s) , , , , C KJØLSØYVÆR AQUA KOMPETANSE AS 6

8 1.2.2 Stasjonsplassering Lokaliteten er vurdert etter en C-undersøkelse i henhold til NS 9410:2016. Økende maksimal tillatt biomasse (MTB) gir økende antall prøvestasjoner, og med en omsøkt MTB på tonn ved Kjølsøyvær er veiledende antall prøvestasjoner 6, jamfør Tabell 6. I tillegg skal det tas en referansestasjon minst 1 km unna anlegget med tilsvarende dybde og bunntype som øvrige stasjoner som dekkes av forundersøkelsen. Tabell 6: Veiledende antall prøvestasjoner som skal tas per anlegg ut fra MTB og veiledende avstand fra anlegg til ytre sone, stasjon C2. Gjengitt etter NS 9410:2016. MTB på lokaliteten (tonn) Veiledende avstand fra anlegg til C2 Veiledende antall prøvestasjoner til til Fremherskende strømretning og bunntype ligger til grunn for plassering av prøvetakingsstasjonene (Figur 3 og 4). Anleggssonestasjonen «Kj1» ligger i overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, nord og omtrent på midten innenfor den planlagte anleggsramma. I ytterkant av overgangssonen ligger stasjon «Kj2» som er rundt 510 meter sør for den planlagte anleggsramma. Overgangssonene «Kj4», «Kj5» og «Kj6» ligger henholdsvis 300 meter nordøst, 180 meter sør og 290 meter nord for planlagt anleggsramme. Kontrollstasjonen «Kj Ref» er plassert omtrent 1,4 km nord for anlegget, i et antatt upåvirket område med tilnærmet samme dyp og bunnsediment som i undersøkelsesområdet. På grunn av flere bomskudd ble posisjon til overgangssonestasjonen «Kj3» (nord for anleggsramma) flyttet flere ganger (Figur 2 og Figur 4). Denne stasjonen utgikk da det ikke lyktes med å få nok sediment i grabben til prøveuttakene. Alle stasjoner er avmerket på kartet i Figur 2. Posisjonen for stasjonene leses av i Tabell 7, slik at seinere prøver kan legges til de samme koordinat som ved denne undersøkelsen. Tabell 7: Posisjon for prøvetakingsstasjoner ved C-forundersøkelse på Kjølsøyvær. Stasjoner Kj1 (Anleggssone) Kj2 (Ytre sone) Kj4 (Overgangssone) Kj5 (Overgangssone) Koordinater: N Ø N Ø N Ø N Ø Kj6 (Overgangssone) N Ø Dybde (m) Kj Ref (Referansestasjon) N Ø C KJØLSØYVÆR AQUA KOMPETANSE AS 7

9 1.2.3 Kartbilder: Stasjonsplassering og anleggslokalisering Samtlige kart er med kartdatum WGS84. Figur 1: Oversiktskart med tenkt plassering av anlegget (blått kryss, rød firkant) i forhold til andre anlegg. Målestokk 1: Kilde: Fiskeridirektoratets kartløsning. Figur 2: Kartet viser planlagt anleggsplassering sammen med C-stasjoner og fortøyningsliner. Lilla pil viser orientering av kart, strømrose viser vanntransport (m3/m2/døgn] for hver 15 sektor på 60 meters dyp (spredningsdyp), og gult kryss markerer posisjon for strømmålingene i 2016 (66o46.547N, 12o40.016Ø; Sivertsen, 2017). Røde kryss markerer antall forsøk på stasjon C3 (som utgikk). Kilde: Olex C KJØLSØYVÆR AQUA KOMPETANSE AS

10 Figur 3: Sjøkart som viser bunndata fra Kjølsøyvær i 0,46 meters oppløsning, planlagt anleggsplassering og fortøyningsliner sammen med prøvestasjoner fra B-forundersøkelsen (Olsen, 2017) og C-undersøkelsens innerste stasjoner (grønne kryss; «Kj1», «Kj5» og «Kj6»). Kilde: Olex. Figur 4: Bunndata fra Kjølsøyvær i 0,46 meters oppløsning med bunnhardhet, og de innerste stasjonene fra foreliggende C-undersøkelse. Røde kryss markerer antall forsøk på stasjon C3 (som utgikk). Hardbunn er markert med rødt, gradert mot bløtbunn i blått C KJØLSØYVÆR AQUA KOMPETANSE AS

11 Dybde (m) Resultat 2.1 Makrofauna og kjemiske analyser For fullstendig rapport på resultatene fra analysene av makrofauna og geologi/kjemi, se rapport fra Akvaplanniva i Vedlegg B Elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer De elektrokjemiske målingene viste normale verdier ved alle seks stasjoner (Tabell 2), med ph mellom 7,63 og 7,89 og svakt positive Eh-målinger mellom 34 og 191 mv. Det ble ikke registrert misfargede sedimenter, lukt, slam eller gassbobler. Grabbene hadde en fyllingsgrad som varierte mellom 6 og 10 cm, med sediment med fast konsistens. Sedimentet besto i hovedsak av sand og skjellsand på alle stasjonene, men også en god del silt («Kj1», «Kj4», «Kj5» og «Kj6»). 2.2 Hydrografi Saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygeninnhold ble målt fra bunnen og opp til overflaten (up-cast) i dypområdet ved lokaliteten (C4; Figur 2). Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i Figur 4 og 5. a. Temperatur ( C) b. Tetthet ρ (kg/m 3 ) Salinitet ( ) Figur 5: (a) Sjøtemperatur ( C; rød) og salinitet ( ; grønn) og (b) tetthet (kg/m 3 ) fra bunnen og opp til overflaten (upcast) på 140 meters dyp ved stasjon C4 den Sjøtemperaturen er 11,7 o C i vannoverflaten ved undersøkelsestidspunktet. Temperaturen faller til 8,87 o C på rundt 10 meters dyp. På 25 meters dyp er temperaturen 7,07 o C og er relativt stabil helt ned til bunnvannet (7,1 o C) (Figur 5a). Saliniteten er 38,6 i overflatevannet. På rundt 10 meters dyp er saliniteten på rundt 36, og på 25 meters dyp 34,8. Saliniteten varierer mellom 34 og 35 fra 25 meters dyp og ned til bunnvannet på 140 meters dyp (Figur 5a). Tettheten minker mellom vannoverflaten og rundt 30 meter, før den stiger jevnt ned til bunnvannet (Figur 5b) C KJØLSØYVÆR AQUA KOMPETANSE AS 10

12 Dybde (m) a. Oksygenmetning (%) b. Oksygenkonsentrasjon (ml/l) Figur 6: (a) Oksygenmetning (%) og (b) oksygenkonsentrasjon (ml/l) fra bunnen og opp til overflaten (up-cast) på 140 meters dyp ved stasjon C4 den Ved overflaten er konsentrasjonen av oksygen 6,93 ml O 2 per liter sjøvann og oksygenmetningen er 113 %. Oksygennivået går noe opp på rundt 5-10 meter, for så å minke med økende dybde. På rundt 50 meter er konsentrasjonen 6,02 ml O 2/l, som er den samme på bunnvannet (Figur 6a). Oksygenmetningen synker jevnt med økende dybde, og på rundt 50 meters dyp er metningen 89 %, som er den samme på bunnvannet (Figur 6b). Bunnvannet har en oksygenkonsentrasjon på 6,02 ml O 2/l, som svarer til tilstand I «Svært god» etter klassifiseringen for oksygen i dypvann, gjengitt i Tabell C KJØLSØYVÆR AQUA KOMPETANSE AS 11

13 Oppsummering Faunaundersøkelsen viste økologisk tilstandsklasse I (meget god) på samtlige stasjoner, med unntak av stasjon «Kj2» som viste økologisk tilstandsklasse II (god). En samlet tilstandsklassifisering av overgangssonestasjonene ga tilstandsklasse I (meget god). Anleggssonestasjonen «Kj1» fikk miljøtilstand 1 (meget god) etter 9410-klassifiseringen for stasjoner i anleggssonen. Individfordelingen (J) var jevn på samtlige stasjoner, og det ble ikke registrert forurensningsindikatorer på noen av stasjonene. De ti mest dominante artene på stasjonene var en blanding av sensitive, nøytrale og tolerante arter. Den kjemiske undersøkelsen viste lett forhøyet nivå av total organisk karbon (TOC) på alle stasjonene og fikk tisltandsklasse II (god). Nivået av total organisk materiale (TOM) og total nitrogen (TN) var lavt, og C/Nforholdet var lavt på alle prøvestasjonene. Nivået av kobber ved «Kj1» var lavt og havnet i tilstandsklasse I. Sedimentet ble karakterisert som grovt til moderat grovkornet på samtlige stasjoner. De elektrokjemiske målingene viste normale ph- og Eh-verdier på samtlige stasjoner. De sensoriske registreringene viste ingen tegn til påvirkning på sedimentet. Den hydrografiske undersøkelsen viste varierende temperatur, salinitet og tetthet nedover i vannsøylen fra overflatevannet og ned til bunnvannet. Mellom 10 og 25 meter reduseres samtlige parametere, med en tendens til økning ned til bunnvannet (unntatt temperaturen som er stabil). Oksygenkonsentrasjon og - metning er noe høyere i øvre del av vannmassene sammenlignet med bunnvannet. Konsentrasjonen av oksygen i bunnvannet er svært godt (tilstandsklasse I). Da denne undersøkelsen er en forundersøkelse skal ny C-undersøkelse tas etter første produksjonssyklus C KJØLSØYVÆR AQUA KOMPETANSE AS 12

14 Referanser Kelley, D., Richards, C. & WG127 SCOR/IAPSO (2015) gsw: Gibbs Sea Water Functions. Kelley, D. & Richards, C. (2016) oce: Analysis of oceanographic data. Molvær, J. et al. (1997) Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT-veiledning nr. 97:03. Norsk Standard (2004). Vannundersøkelse. Prøvetaking. Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (ISO 5667:2004). Standard Norge. NS-EN ISO : Norsk Standard (2012) Vannundersøkelse. Måling av ph (ISO 10523:2008). Standard Norge. NS-EN ISO 10523: Norsk Standard (2013) Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO : 2014). Standard Norge. NS-EN ISO 16665:2013. Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410:2016. Olsen, A. A. (2017) Forundersøkelse ved Kjølsøyvær i Rødøy kommune, juni Rapportnummer B levert av Aqua Kompetanse AS. Veileder 02:2013 (2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem i henhold til vannforskriften. Revidert Vannportalen.no Veileder TA 2229/2207 (2007) Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann - Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Statens forurensningstilsyn. Sivertsen, K. F. (2017) Vannstrømmåling ved Kjølsøyvær, Rødøy, november-desember Rapport S levert av Aqua Kompetanse AS C KJØLSØYVÆR AQUA KOMPETANSE AS 13

15 Vedlegg A Bilder av sediment Figur A-1: Bilde av sedimentet ved «Kj1». Sedimentet besto av silt, sand og skjellsand, og hadde en pelittandel på 7,3 % (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg B). Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur A-2: Bilde av sedimentet ved «Kj2». Sedimentet besto av sand og skjellsand, og hadde en pelittandel på 7,1 % (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg B). Foto: Aqua Kompetanse AS C KJØLSØYVÆR AQUA KOMPETANSE AS

16 Figur A-3: Bilde av sedimentet ved «Kj4». Sedimentet besto av silt, sand og skjellsand, og hadde en pelittandel på 18,3 % (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg B). Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur A-4: Bilde av sedimentet ved «Kj5». Sedimentet besto av silt, sand og skjellsand, og hadde en pelittandel på 19,2 % (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg B). Foto: Aqua Kompetanse AS C KJØLSØYVÆR AQUA KOMPETANSE AS

17 Figur A-5: Bilde av sedimentet ved «Kj6». Sedimentet besto av silt, sand og skjellsand, og hadde en pelittandel på 6,2 % (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg B). Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur A-6: Bilde av sedimentet ved «Kj Ref». Sedimentet besto av sand og skjellsand, og hadde en pelittandel på 6,3 % (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg B). Foto: Aqua Kompetanse AS. Kommentar: Det foreligger ikke sedimentbilde ved stasjon C3. Denne stasjonen utgikk da det var mye hardbunn i området og det ikke var mulig å få nok sediment i grabben C KJØLSØYVÆR AQUA KOMPETANSE AS

18 Vedlegg B Akvaplan-niva rapport C KJØLSØYVÆR AQUA KOMPETANSE AS 17

19 Aqua Kompetanse AS C-undersøkelse på oppdrettslokaliteten Kjølsøyvær, Bløtbunn. Akvaplan-niva AS Rapport:

20

21 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Aqua Kompetanse. C undersøkelse på oppdrettslokaliteten Kjølsøyvær, Bløtbunn. Forfatter(e) / Author(s) Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 11 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Aqua Kompetanse AS Flatanger Oppdragsg. referanse / Client s reference Nasir El-Shaik Sammendrag / Summary Det er gjennomført en miljøovervåking type C på oppdrettslokaliteten Kjølsøyvær etter NS 9410:2016 standard. Foreliggende delrapport presenterer resultatene fra bløtbunnundersøkelsen av overvåkingen og inkluderer økologisk tilstandsklassifisering av bløtbunnsamfunn, samt geokjemiske analyser og klassifisering av sedimenter. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Roger Velvin Roger Velvin 2017 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

22

23 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD MATERIALE OG METODE Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr Geokjemiske analyser Total organisk materiale (TOM) Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Metallanalyse - Kobber (Cu) Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Kvantitative bunndyrsanalyser RESULTATER Geokjemiske analyser TOC, TOM, TN, C/N og kornfordeling Kobber i sediment, Kj Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser SAMMENFATTENDE VURDERINGER Sammenfatning REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analysebeviser C-undersøkelse Kjølsøyvær, Akvaplan-niva AS Rapport nr

24 Forord Akvaplan-niva har gjennomført geokjemiske analyser og karakterisering av bløtbunnsamfunnene ved oppdrettslokaliteten Kjølsøyvær. Oppdragsgiver har vært Aqua Kompetanse AS. Resultatene inngår i selskapets rapportering fra en C-undersøkelse på lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Roger Velvin Akvaplan-niva Prosjektleder (Akvaplan-niva). Identifisering bunndyr (Varia). KS rapport, faglige vurderinger og fortolkninger Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Thomas Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). Rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Vera Remen Akvaplan-niva Koordinering av bunndyrsortering. Ingar H. Wasbotten Akvaplan-niva Koordinering av geokjemiske analyser. Aqua Kompetanse har gjennomført alle feltinnsamlingene. Akkreditert virksomhet: Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS med følgende underleverandører ALS Laboratory Group, Tsjekkia Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for feltinnsamlinger av sediment og fauna, analyser av TOC, TOM, TN, kornstørrelse, makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av kobber. Tromsø, Prosjektansvarlig ved Akvaplan-niva Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

25 1 Materiale og metode 1.1 Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr En oversikt over det faglige programmet for bløtbunnundersøkelsen er gitt i Tabell 1. Tabell 1. Faglig program for bløtbunnundersøkelsen ved Kjølsøyvær, TOM = total organisk materiale. TOC = total organisk karbon, TN = total nitrogen, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. Stasjon Kj1 Kj2 Kj4 Kj5 Kj6 Kj Ref Type undersøkelse Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Cu Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665:2014. Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macro fauna. NS 9410:2016. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997) og M-608/2016 (Miljødirektoratet, 2016). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til Vannforskriften. Veileder fra Direktoratgruppen. Posisjoner og dyp for stasjonene ved Kjølsøyvær er gitt i Tabell 2. Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, Kjølsøyvær Stasjon Kj1 Kj2 Kj4 Kj5 Kj6 Kj Ref Dyp (m) GPS 66 46,605 N 12 40,089 Ø 66 46,200 N 12 40,518 Ø 1.2 Geokjemiske analyser 66 46,866 N 12 40,859 Ø Total organisk materiale (TOM) 66 46,356 N 12 40,297 Ø 66 46,751 N 12 39,930 Ø 66 47,466 N 12 39,968 Ø Mengden av TOM i sediment ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 495 C. Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten av TOM-analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandardsediment som inneholder TOM med kjent nivå. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke ble forbrent i prosessen. C-undersøkelse Kjølsøyvær, Akvaplan-niva AS Rapport nr

26 1.2.2 Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis. Etter tørking ble innhold av total organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (ntoc) ved bruk av ligningen: ntoc = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (fra SFT 97:03). ntoc mg/g < 20 I Meget god II God III Mindre god IV Dårlig > 41 V Meget dårlig Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Sedimentene blir mineralisert ved 420 C med svovelsyre og bruk av katalysatorer. Natriumhydroksid tilsettes i overskudd for å mineralisere prøvene. Deretter destilleres prøven og kondensatet går inn i en løsning med svovelsyre. Innholdet av organisk bundet nitrogen og ammoniakk/ammonium i prøven kvantifiseres spektrofotometrisk vha. en metode basert på reaksjonen mellom ammoniumioner, natriumsalicylat og trinatriumcitrat Metallanalyse - Kobber (Cu) Prøven for metallanalyse ble frysetørket før de ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonen av kobber (Cu) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Cu ble gjennomført i henhold til Miljødirektoratets veileder M-608/2016. Tilstandsklassifisering for kobber i marine sedimenter (grenseverdier fra M-608/2016). Cu mg/kg <20 Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV > 147 Klasse V 1.3 Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra marine oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold under og ved oppdrettsmerder kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

27 1.3.2 Kvantitative bunndyrsanalyser Det ble innsamlet to prøver (replikater) på hver av stasjonene iht. retningslinjene i NS 9410:2016. Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For økologisk tilstandsklassifisering er Direktoratgruppens veileder 02:2013 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI2012), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individtall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-10) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI1 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H 5,7-4,8 4,8-3,0 3,0-1,9 1,9-0,9 0,9-0 ES ISI ,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0 NSI DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 Det er også utført en samlet tilstandsklassifisering for stasjonene i overgangssonen iht. kapt i NS 9410:2016. Stasjonene Kj1, Kj2 og Kj Ref inngår ikke i denne beregningen. C-undersøkelse Kjølsøyvær, Akvaplan-niva AS Rapport nr

28 2 Resultater 2.1 Geokjemiske analyser TOC, TOM, TN, C/N og kornfordeling Nivåer av total organisk materiale (TOM), total organisk karbon (TOC), total nitrogen (TN), C/N-forholdet og kornfordeling i sedimentene er presentert i Tabell 3. TOM-nivåene varierte mellom 2,5 og 3,8 %. TOC-nivåene var lett forhøyet på alle stasjonene (tilstandsklasse II). TN-nivåene var lave (0,5 1,4 mg/g) og C/N-forholdene var også lave (6,5 7,9) på stasjonene. Sedimentene var grovt til moderat grovkornet med pelittandeler mellom 6,2 og 19,2 %. Tabell 3. Sedimentanalyser, TOM (%), TOC(mg/g), TN (mg/g), C/N og kornfordeling (pelittandel % <0,063 mm). Kjølsøyvær, St. TOM TOC ntoc Tilst.kl.* TN C/N Pelitt Kj1 2,6 4,4 21,1 II 0,6 7,9 7,3 Kj2 2,5 4,3 21,0 II 0,6 7,0 7,1 Kj4 3,8 7,6 22,3 II 1,1 6,7 18,3 Kj5 3,2 9,3 23,8 II 1,4 6,5 19,2 Kj6 2,8 3,9 20,7 II 0,5 7,8 6,2 Kj Ref 2,6 4,0 20,8 II 0,5 7,4 6,3 Tilstandsklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993) Kobber i sediment, Kj1 Kobbernivået i sedimentet på Kj1 er vist i Tabell 4. Nivået var lavt og i tilstandsklasse I. Tabell 4. Metallanalyse. Cu (mg/kg TS), Kjølsøyvær, St. Cu Klasse Kj1 2,6 I 2.2 Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 5. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI etter anbefaling fra Miljødirektoratet. Antall individ varierte fra 236 (Kj1) til 1503 (Kj4) og antall arter fra 69 (Kj6) til 158 (Kj4). Indeksen NQI1 ga tilstandsklasse II for alle stasjonene, mens den samlede faunaindeksen neqr ga klasse II for Kj2 og klasse I for de andre stasjonene. En samlet klassifisering for stasjonene Kj4, Kj5 og Kj6 i overgangssonen ga økologisk tilstandsklasse I. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Individfordelingen var jevn med indekser mellom 0,73 og 0,89. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

29 Tabell 5. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2, H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Kjølsøyvær Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013. St. Individer Ant arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J Kj ,87 44,7 0,779 10,44 25,6 0,835 0,06 2,30 0,87 Kj ,82 36,0 0,763 10,20 24,6 0,797 0,32 2,32 0,89 Kj ,98 38,1 0,773 10,59 23,7 0,809 0,82 2,60 0,73 Kj ,30 42,6 0,807 11,49 25,6 0,867 0,64 2,11 0,81 Kj ,67 40,1 0,760 10,75 27,2 0,828 0,08 2,43 0,84 Kj Ref ,20 44,4 0,804 10,63 26,7 0,864 0,33 2,12 0,84 Samlet klassifisering for stasjoner i overgangssonen (Kj1, Kj2 og Kj Ref inngår ikke): Kj3. Kj4, Kj ,98 40,3 0,780 10,94 25,50 0,83 0,51 2,38 0,79 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NS 9410 Vurdering av bunndyrsamfunnet på innerste stasjon (Kj1). I følge NS 9410:2016 kan klassifisering av miljøtilstanden i anleggssonen baseres på antallet arter vurdert mot dominansforhold i bunndyrsamfunnet. Tabell 6 viser antall arter, kumulativ prosent for dominerende taksa og klassifisering av miljøtilstanden for bløtbunnsamfunnet på stasjon Kj1. Data for antall arter og dominerende taksa er hentet fra Tabell 5 og Tabell 7. Bløtbunnsamfunnet ble klassifisert til miljøtilstand 1 "Meget god". Kriteriet for miljøtilstand 1 er tilstedeværelse av minimum 20 arter, hvorav ingen utgjør mer enn 65 % av det totale individantallet. Tabell 6. NS 9410:2016 Klassifisering av miljøtilstand i bløtbunnsamfunnet i anleggssonen Ki1, Kjølsøyvær, Stasjon Lokalitet Ant. arter Dominerende taksa - % Miljøtilstand - NS 9410 Kj1 Kjølsøyvær 71 Paramphinome jeffreysii 19 % Miljøtilstand Geometriske klasser Figur 1 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Alle kurvene startet naturlig høyt og strakk seg ikke nevneverdig langt ut mot høyere klasser. Dette kan indikere at faunaen på stasjonene er uforstyrret. C-undersøkelse Kjølsøyvær, Akvaplan-niva AS Rapport nr

30 Ant. arter ,3 Ant. ind Stasjon Figur 1. Bløtbunnfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bløtbunnstasjonene ved Kjølsøyvær, 2017 (pr. 0,2 m 2 ) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 2. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Clusterplottet viser to hovedgrupper med stasjoner. I gruppen bestående av Kj4 og Kj5 var det 66 % innbyrdes likhet i faunasammensetningen. I den andre hovedgruppen var det 63 % likhet mellom KjRef og Kj1, Kj2 var 57 % lik disse to stasjonene mens Kj6 var 54 % lik de tre stasjonene. Mellom de to hovedgruppene var det 47 % likhet. Figur 2. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnfaunaen ved Kjølsøyvær, Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp-ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 7. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

31 Tabell 7. Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Kjølsøyvær, Kj1 Ant. Kum. EG Kj2 Ant. Kum. EG Paramphinome jeffreysii % III Paramphinome jeffreysii % III Aonides paucibranchiata % I Mendicula ferruginosa % Ik Heteromastus filiformis % IV Amythasides macroglossus % I Notomastus latericeus % I Aonides paucibranchiata % I Nothria hyperborea % Ik Chaetozone sp % III Polycirrus sp % I Dipolydora sp % Ik Glycera capitata 9 48 % I Pseudopolydora paucibranchiata % IV Amythasides macroglossus 6 50 % I Exogone verugera 8 45 % I Pista mediterranea 6 53 % Ik Notomastus latericeus 8 47 % I Chaetozone sp % III Aricidea cerrutii 6 49 % Ik Kj4 Ant. Kum. EG Kj5 Ant. Kum. EG Pseudopolydora paucibranchiata % IV Paramphinome jeffreysii % III Dipolydora sp % Ik Dipolydora sp % Ik Paramphinome jeffreysii % III Chaetozone sp % III Mendicula ferruginosa % Ik Mendicula ferruginosa % Ik Amythasides macroglossus % I Amythasides macroglossus % I Chaetozone sp % III Chirimia biceps % II Notomastus latericeus % I Notomastus latericeus % I Euchone sp % II Thyasira obsoleta % I Eclysippe vanelli % I Caudofoveata indet % II Heteromastus filiformis % IV Adontorhina similis % II Kj6 Ant Kum EG Kj Ref Ant. Kum. EG Galathowenia fragilis % I Paramphinome jeffreysii % III Paramphinome jeffreysii % III Aonides paucibranchiata % I Aonides paucibranchiata % I Galathowenia fragilis % I Owenia sp % II Amythasides macroglossus % I Glycera capitata 9 44 % I Ostracoda indet % II Heteromastus filiformis 8 47 % IV Notomastus latericeus % I Nothria hyperborea 8 50 % Ik Nothria hyperborea % Ik Polycirrus norvegicus 8 53 % IV Tharyx killariensis % II Spiophanes kroyeri 8 55 % III Galathowenia oculata % III Pista mediterranea 7 58 % Ik Spiophanes kroyeri % III *Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter. EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, Ik = ikke kjent gruppe. Den tolerante børstemarken Paramphinome jeffreysii var mest dominant på KJ Ref, Kj1, Kj5 og Kj2 med hhv. 16, 19, 13 og 19 % av individene. For øvrig var det hovedsakelig en blanding av sensitive, nøytrale og tolerante arter blant topp-10 på de fire stasjonene. I tillegg var det en opportunistisk børstemark på Kj1 og en på Kj4. På Kj6 dominerte den sensitive børstemarken Galathowenia fragilis med 18 % av individene. De øvrige artene blant topp-10 var en blanding av sensitive, nøytrale, tolerante og opportunistiske arter. På Kj4 dominerte den opportunistiske børstemarken Pseudopolydora paucibranchiata med 15 % av individene. Også her var det en blanding av sensitive, nøytrale, tolerante og opportunistiske arter blant topp-10 på stasjonen. Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant topp-10 på noen av stasjonene. C-undersøkelse Kjølsøyvær, Akvaplan-niva AS Rapport nr

32 3 Sammenfattende vurderinger 3.1 Sammenfatning Resultatene fra bløtbunnundersøkelsen (type C) ved lokaliteten Kjølsøyvær i 2017 kan sammenholdes som følger: TOM- og TN-nivåene var lave. TOC-nivåene var lett forhøyet på alle stasjonene (tilstandsklasse II). C/N-forholdene var også lave på stasjonene. Kobbernivået i sediment fra anleggssonen var lavt (klasse I). Økologisk tilstandsklassifisering, basert på faunaindeksene i Veileder 02:2013, ga tilstandsklasse II på Kj2 og klasse I på de andre stasjonene. NS 9410:2016 klassifisering på Kj1 ga miljøtilstand 1 "Meget god". En samlet klassifisering av stasjonene Kj4, Kj5 og Kj6 i overgangssonen ga tilstandsklasse I. Det ble ikke registrert forekomster av forurensningsindikator blant topp-10 på noen av stasjonene, men derimot en god del sensitive, nøytrale og tolerante arter, samt noen få opportunister. Dette tyder på at faunaen på lokaliteten er uforstyrret. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

33 4 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B og Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Direktoratgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macro fauna. Miljødirektoratet, Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. M-608/ s. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97: sider. NS 9410:2016. Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rygg, B. og K. Norling, Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macro invertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. C-undersøkelse Kjølsøyvær, Akvaplan-niva AS Rapport nr

34 5 Vedlegg Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på individfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: H ' s i1 ni ni log 2 N N der n i = antall individer av art i i prøven N = totalt antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt N individer og s arter og har følgende formel: ES n der s i1 1 N N i n N n N = totalt antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = totalt antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12