C-undersøkelse ved Igerøy Ø i Vega kommune, juli 2018

Transkript

1 2018 C-undersøkelse ved Igerøy Ø i Vega kommune, juli 2018 Vega Sjøfarm AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS C IGERØY Ø

2 Aqua Kompetanse AS Storlavika Flatanger Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org. Nr.: Rapportens tittel: C-undersøkelse ved Igerøy Ø i Vega kommune, juli 2018 Forfatter: Christine Klykken Feltdato: Toktleder: Kai-Erling Staven Rapportdato: Rapportnummer: C Antall sider uten vedlegg: 18 Antall sider totalt: 69 Oppdragsgiver: Vega Sjøfarm AS Kontaktperson: Samuel J. Anderson Lokalitet: Igerøy Ø Lokalitetsnummer: Driftsleder: Kim Roger Fredriksen MTB-tillatelse: 4500 tonn N Fylke: Nordland Koordinater: Antall merder: Ø Kommune: Vega Merdomkrets: 120 meter Bakgrunn for undersøkelse: maks belastning og biomasseutvidelse Sammendrag Aqua Kompetanse AS har gjennomført en akkreditert C-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS9410:2016. Akvaplan-niva har utført akkreditert opparbeiding og akkrediterte og uakkrediterte analyser av prøvematerialet. ALS Laboratory Group har utført akkrediterte kobberanalyser. Undersøkelsen viste forhøyede nivå av TOC og Cu i sedimentet, mens nivået av TOM og TN var lave ved alle stasjonene. Faunaindeksene viste økologisk tilstandsklasse IV ved C1 og C4, mens ved C3 viste de fleste indeksenes tilstandsklasse V. Ved de øvrige stasjonene viste de fleste faunaindeksene økologisk tilstandsklasse II. Samlet tilstandsklassifisering for overgangssonen ga økologisk tilstandsklasse III «moderat», og videre undersøkelsesfrekvens ved Igerøy Ø skal derfor være mellom hver annen produksjonssyklus. Summary Aqua Kompetanse AS has completed an accredited C-survey according to the methodology described in Norwegian Standard NS9410: Akvaplan-niva has performed accredited work and accredited and unaccompanied analyzes of the sample material. ALS Laboratory Group has performed accredited copper analyzes. The survey showed elevated levels of TOC and Cu in the sediment, while the levels of TOM and TN were low at all stations. The faunal indices showed ecological state IV at C1 and C4, while at C3 most of the indices showed state V. At C2 and C5 the indices showed state II. Total state in the transition zone was III, and Igerøy Ø shall therefore be investigated between every second production cycle. Emneord: Rapportansvarlig: C-undersøkelse; miljøtilstand; miljøanalyse; miljøovervåking; sediment; prøvetaking; tilstand; elektrokjemi; sensoriske registreringer; makrofauna Kvalitetssikrer: ID Rapporten er tilgjengelig ved forespørsel Christine Klykken Marthe Austad 2018 Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 2

3 Forord Aqua Kompetanse AS har gjennomført akkreditert feltarbeid for å innhente prøvemateriale og akkrediterte målinger av ph og redoks for oppdragsgiver Vega Sjøfarm AS. I tillegg har Aqua Kompetanse AS utført ikkeakkreditert hydrografisk profil av vannsøylen ved lokaliteten. Akkreditert tilstandsklassifisering av oksygen i dypvann er utført av Aqua Kompetanse AS. Akkrediterte analyser av dette prøvematerialet er utført av Akvaplan-niva AS for TOM, TOC, N-Kjeldahl, kornstørrelse og makrofauna, og av ALS Laboratory Group for kobberanalyser (Vedlegg A). Det er Akvaplan-niva som står for faglig vurdering og fortolkning i sin rapport, og av analysene av det materialet Aqua Kompetanse har samlet inn. Denne rapporten sammenfatter analyserapportene fra underleverandør sammen med hydrografiske, elektrokjemiske og sensoriske vurderinger gjort av Aqua Kompetanse. Innhenting av prøvemateriale er gjort i henhold til NS 9410:2016, og standarder og veiledere som er benyttet i denne undersøkelsen er listet i Tabell 1. Tabell 1: Standarder og veiledere benyttet for denne undersøkelsen. Standard/Veileder Tittel Bruksområde NS 9410: 2016 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg Stasjonsplassering, prøvetakning, rapport Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann Klassifiseringstabeller til analyser NS-EN ISO 16665: 2013 NS-EN ISI 5667: 2004 Veileder 97:03 Veileder M-608 Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna Vannundersøkelse Prøvetaking- Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Prøvetaking Prøvetaking Klassifisering av N-TOC Klassifisering av kobber Formålet med denne undersøkelsen var å studere de marine miljøforholdene i nærområdet til oppdrettslokaliteten. Undersøkelsen skal gi en tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene, og vise trender i utviklingen av miljøforholdene ved at det opprettes faste prøvetakingsstasjoner. Resultatene fra undersøkelsen vil være med på å vise påvirkningstrenden ved lokaliteten over tid. Aqua Kompetanse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 3

4 Innholdsfortegnelse Produksjonsdata og tidligere undersøkelser Materiale og metode Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Makrofauna og kjemisk/geologisk sedimentsammensetning Elektrokjemiske målinger Hydrografi Undersøkelsesfrekvens Resultat Makrofauna og kjemiske analyser Elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer Hydrografi Bilder av sediment Oppsummering Referanser Vedlegg A Akvaplan-niva rapport C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 4

5 Tabell 2: Hovedresultater fra C-undersøkelsen. Aqua Kompetanse AS (AQK) har stått for akkreditert prøveuttak, samt oksygen- og ph/eh-målinger. Akvaplan-niva AS (APN) har utført akkreditert analyse av makrofauna, TOC, TOM og pelitt, samt uakkreditert analyse av N-TOC, TN og C/N. Deres underleverandør ALS Laboratory Group har utført akkreditert analyse av kobber (Cu). Se Vedlegg A for rapport med tegnforklaring. Redokspotensial (E h) bestemmes ut fra observert hvilepotensial i prøven (målt verdi; E obs) og referansepotensial (E ref): E h = E obs + E ref. Faunaklassifiseringer og økologisk tilstandsklassifisering er gjort av APN etter Veileder 02:2013, og miljøtilstand på C1 er beregnet av APN etter NS9410:2016. Klassifisering av organisk innhold er gjort av APN etter SFT 97:03, og klassifisering av oksygentilstand i dypvann er gjort av AQK etter Veileder 02:2013. Kobberklassifisering er gjort av APN etter Veileder M-608. Stasjonsplassering etter NS 9410:2016 Anleggssone Ytre sone Overgangssone Parameter: Stasjoner: C1 C2 C3 C4 C5 Elektrokjemi: Oksygen: Makrofauna Bunndyrsanalyser Kjemi Kobber, organisk karbon, organisk materiale og nitrogen Målt verdi (ml): O 2, tilstandsklasse: ph: 7,75 7,85 7,86 7,92 7,75 E h: ,4 I Antall arter (S): Antall ind. (N): J, Jevnhet (0-1): 0,17 0,68 0,07 0,27 0,67 DI: 1,77 1,03 1,34 1,06 1,16 NQI1: 0,412 0,768 0,295 0,386 0,686 Shann.Wien. (H`): 0,91 4,57 0,27 1,10 4,51 Hurl.ind. (ES n=100): 6,6 36,2 3,0 6,7 32,1 AMBI: 5,63 2,40 5,95 5,45 3,41 ISI: 7,37 9,85 5,48 7,29 9,45 NSI: 8,4 22,3 7,2 9,0 18,5 neqr: 0,306 0,771 0,167 0,308 0,706 Økologisk tilstand: IV II V IV II Miljøtilstand: 2 Cu (mg/kg): Cu, tilstandsklasse: N-TOC (mg/g): N-TOC, tilstandsklasse: TN (mg/g): Kommentar: TOM (%): Kommentar: C/N: Kommentar: 22,8 II/III 33,6 III 2,7 Lavt 6,4 Lavt 8,5 Lavt Geologi Pelittandel (%) 39,9 22,0 6,7 12,0 11,7 32,2 III 1,6 Lavt 3,7 Lavt 11,4 Lavt 47,4 V 2,4 Lavt 5,1 Lavt 12,8 Lavt 37,3 IV 2,1 Lavt 4,9 Lavt 10,1 Lavt 31,9 III 1,4 Lavt 2,9 Lavt 11,4 Lavt Tabell 3: Tabell som viser fargekoder for de ulike tilstandsklassifiseringene vist i Tabell 2, hvor tilstand I er best. Etter Veileder 02:2013. I II III IV V C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 5

6 Produksjonsdata og tidligere undersøkelser Igerøy Ø har ligger i nåværende posisjon siden 2012, og Tabell 4 viser produksjon og fôrforbruk ved anlegget for inneværende generasjon og de tre foregående generasjonene. Tidligere C-undersøkelser og deres resultat er presentert i Tabell 5. Tabell 4: Produksjonsdata og fôrforbruk for inneværende og de tre foregående generasjonene ved Igerøy Ø (Produksjonsdata hentet fra Vega Sjøfarm v/s. Anderson). Utsett Generasjon: Produsert mengde (tonn) Utfôret mengde (tonn) Utslakt V V V V Tabell 5: Tidligere C-undersøkelser ved Igerøy Ø (Velvin, 2007; Ottesen, 2007). Nederste rad viser resultatene fra denne undersøkelsen. Dato feltarbeid Generasjon Biomasse ved undersøkelse (t) Utfôret mengde (t) Produsert mengde (t) Økologisk tilstand: Miljøtilstand for stasjon C Ikke oppgitt * Ikke oppgitt St. 1: IV-V St. 2, 3: I V C1, C4: IV C2, C5: II C3: V *fôrforbruk siste 12 mnd C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 6

7 1. Materiale og metode Akkreditert prøveinnsamling ble gjort fra Aqua Kompetanse AS sin arbeidsbåt, MS OTTO, den Undersøkelsen ble gjennomført i henhold til NS9410:2016 av Kai-Erling Staven og Alex Lindseth fra Aqua Kompetanse AS. Akvaplan-niva AS har stått for akkrediterte analyser av prøvematerialet og akkreditert faglige vurderinger og fortolkninger (Vedlegg B). En oversikt over stasjonene og det faglige programmet for hver stasjon er gitt i Tabell 6. Tabell 6: Oversikt over stasjoner, plassering av stasjoner etter NS9410:2016 med koordinater, dybde ved prøvestasjon, avstand mellom prøvestasjon og anlegg, og målte parametere ved Igerøy Ø. Bio = kvantitativ opparbeiding av makrofaunaprøver; Geo = geologiske analyser av kornfordeling (pelitt); Kjemi = kjemiske analyser av TOC, TOM og TN; EK = elektrokjemiske målinger av ph og E h; Cu = kobberanalyse; CTD = hydrografisk måling av salinitet, temperatur og oksygen. Stasjoner C1 C2 C3 C4 C5 Plassering etter NS9410 Anleggssone Ytre sone Overgangssone Parametere Koordinater Bio Geo Kjemi EK Cu N Ø Bio Geo Kjemi EK CTD N Ø Bio Geo Kjemi EK N Ø Bio Geo Kjemi EK N Ø Bio Geo Kjemi EK N Ø Dybde (m) Avstand til anlegg (m) 25* *Avstand fra prøvestasjon til nærmeste merd iht. til NS9410:2016: «Prøvestasjon C1: Stasjonen skal ligge fra 25 til 30 meter fra merdkant. Den skal legges mot den delen av anlegget der B-undersøkelsen viser at påvirkningen er størst.» Igerøy Ø er vurdert etter en C-undersøkelse i henhold til NS 9410:2016. Økende maksimal tillatt biomasse (MTB) gir økende antall prøvestasjoner, og med en MTB på 4500 tonn ved Igerøy Ø er veiledende antall prøvestasjoner 5, jamfør Tabell 7. Tabell 7: Veiledende antall prøvestasjoner som skal tas per anlegg ut fra MTB og veiledende avstand fra anlegg til ytre sone, stasjon C2. Gjengitt etter NS 9410:2016. MTB på lokaliteten (tonn) Veiledende avstand fra anlegg til C2 Veiledende antall prøvestasjoner til til Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Undersøkelsesområdet ligger i Vega, Nordland (Figur 1), og anlegget ligger på østsiden av Igerøya og Vega, mellom Ylvingfjorden og Mindværfjorden. Bunnen under anlegget går fra m innenfor anleggsrammen og består av fjellbunn, med en del sand og skjellsand jevnt over hele anlegget (Figur 2 og 3) C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 7

8 Figur 1: Oversiktskart som viser anleggsplassering og undersøkelsesområdet. Målestokk vises i venstre hjørne, kartkilde i 1: Kilde: Fiskeridirektoratets karttjeneste. Det er ikke målt spredningsstrøm og bunnstrøm på lokaliteten, men hovedstrømretningen for dimensjoneringsstrømmen på 15 m er sør-sørøst og nord-nordvest. Strømhastighetene er vist i Tabell 8, og retningen spredningsstrømmen går mot er markert i Figur 2. Tabell 8: Strømmålinger ved Igerøy Ø. Målingene er utført med rotormåler ( N, Ø) i perioden (Nova Sea, 2009). Dyp (m) 5 15 Gjennomsnittshastighet (cm/s) 4,9 4,2 Maksimalhastighet (cm/s) 42,8 23,6 Signifikant maksimalhastighet (cm/s) 10,2 8,7 Nullstrøm (% mellom 0-1 cm/s) 11,5 12,8 Det ble utført en C-undersøkelse i 2006, etter andre kriterier enn det som ligger som føringer i 9410:2016, stasjonene er derfor endret. Med bakgrunn i strømbildet på 15 m og topografien i området ble stasjonene plassert slik; C1 ble plassert i den sørøstlige delen av anleggsramma, 25 m fra anlegget. Stasjon C2 ble plassert i ytre sone, 475 m sør for anlegget. Overgangsstasjonene C3-C5 ble plassert hhv. 120m sørvest, 280 m sør og 186 m nord for anlegget. Alle stasjoner er avmerket på kartet i Figur 2. Posisjonen for stasjonene leses av i Tabell 6, slik at seinere prøver kan legges til de samme koordinat som ved denne undersøkelsen C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 8

9 Figur 2: Kartet viser anleggsplassering sammen med C-stasjoner og fortøyningsliner. Lilla pil viser orientering av kart, gul pil viser hovedstrømretning på 15 meter, og gult kryss markerer posisjon for strømmålingene i 2009 ( N, Ø; Nova Sea, 2009). Målestokk vises øverst i figuren. Kilde: Olex. Figur 3: Sjøkart som viser anleggsplassering og fortøyningsliner sammen med prøvestasjoner fra forrige Bforundersøkelse (Klykken, 2018) og C-undersøkelsens innerste stasjon (grønt kryss; C1). Målestokk vises øverst i figuren. Kilde: Olex C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 9

10 1.2 Makrofauna og kjemisk/geologisk sedimentsammensetning Makrofauna (bunndyr) og sedimentprøver ble samlet inn ved hjelp av en 0.1 m² Van Veen-grabb, og på hver prøvestasjon ble det foretatt tre grabbhugg. Makrofaunaprøver tas ut av to av huggene, og ml geologi- og kjemiprøver tas ut av ett. For makrofauna ble sedimentet skylt over en 1 mm sikt, gjenværende innhold i sikt lagt på glass og tilsatt 4% formalin bufret med borax og iblandet bengalrose. Geologi- og kjemiprøvene fryses ned frem til analyse. Prøvene ble tatt i henhold til metodikk beskrevet i Norsk Standard NS:9410 av Aqua Kompetanse, og Akvaplan-niva AS har stått for akkrediterte analyser og tolkning av innsamlet materiale. For videre beskrivelse av metodikk og indekser for analyser av makrofauna, geologi og kjemi se rapport fra Akvaplan-niva AS i Vedlegg A Elektrokjemiske målinger ph (syre-baselikevekter) og E h (redokspotensial; reduksjons-oksidasjonslikevekter) ble målt i overflatesedimentet (ca. 1 cm ned) ved bruk av HQ40d multimeter og tilhørende ph- og redokselektroder (hhv. PHC201 og MTC101). Det ble også målt ph og E obs i overflatevannet ved lokaliteten. ph varierer vanligvis mellom 8,0 og 8,1 i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann, noe lavere i dypvann, og i anoksiske vannmasser og sedimenter kan ph være ned mot 7 (NS9410:2016). I atmosfærisk ekvilibrert overflatevann ligger E h på rundt 400 mv, mens anoksiske vannmasser og sedimenter vil ha E h ned mot -200 mv. E h (redokspotensial) bestemmes ut fra det observerte hvilepotensialet i prøven (målt verdi; E obs) og standardpotensialet til referanseelektroden (E ref; Tabell 9): E " = E %&' + E )*+ Tabell 9: Standardpotensiale til referanseelektrode. Tilpasset fra MTC101 brukermanual (Hach Company, 2014). Temperatur ( C) Standardpotensiale i mv (E ref) 0,0 4, ,0 9, ,0 14, ,0 19, Hydrografi Hydrografi angår de kjemiske og fysiske havforholdene, slik som salinitet (saltinnhold), temperatur, sirkulasjon og løste gasser. Ekvilibrering med atmosfæren sørger for at overflatevannet i sjø holder en oksygenmetning på nært 100%, og gjerne overmettet (> 100%) på grunn av bølgebrytning, luftbobler og produksjon av oksygen gjennom fotosyntese. Under overflatevannet faller oksygeninnholdet som en følge av biologisk aktivitet, i hovedsak respirasjon fra bakterier som spiser organisk materiale som synker ned igjennom vannsøyla, så mengden løst gass varierer i tid og rom avhengig av biologisk aktivitet. Mengden oppløst oksygen i vann blir formidlet på to hovedmåter konsentrasjon i enten milligram eller milliliter, og metningsgrad i %. Oksygenkonsentrasjonen gir hvor mange mg/ml/mikromol oksygen som er løst i en liter av den aktuelle vannmassen. Metningsgraden gir forholdet mellom den aktuelle konsentrasjonen og den konsentrasjonen som ville blitt målt ved 100% metning, det vil si når konsentrasjonen oppløst oksygen er lik oksygenets løsbarhet. Videre er oksygenets løselighet avhengig av vannmassenes temperatur, salinitet og trykk. Med økende trykk øker løseligheten, og med økende temperatur og salinitet synker løseligheten. En vannmasse med høyere temperatur og salinitet vil derfor nå 100% metning ved lavere oksygenkonsentrasjon enn en vannmasse på samme dyp med lavere temperatur C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 10

11 og salinitet. Oksygenkonsentrasjonen i dypvann er viktig for den helhetlige tilstanden i et område, og klassifiseringen av oksygenet i slike vannmasser er gitt i Tabell 10. Tabell 10: Klassifisering av tilstand for oksygen i dypvannet ved salinitet over 20 (gjengitt etter Veileder 02:2013). Tilstandsklasser I III II IV V Bakgrunn/ Moderat/ God Dårlig Svært dårlig Parameter Veileder Måleenhet Svært god Mindre god Oksygen 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Dypvann Oksygenmetning* 97:03 % > <20 *Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 C. Vannets tetthet, masse per volumdel (kg/m3, eventuelt g/cm3), er i hovedsak avhengig av temperatur og salinitet. Tettheten kontrollerer vannkolonnens vertikale struktur, med tettere vannmasser dypere i vannkolonnen. Ved å øke saliniteten og senke temperaturen øker tettheten, og ved å senke saliniteten og øke temperaturen minsker tettheten. Hvis en vannprofil viser at tettheten endres raskt med økende dybde har man en pyknoklin et delingslag mellom to vannlag som har ulik tetthet, enten på grunn av forskjell i temperatur eller salinitet (hhv. termoklin og haloklin), eller en kombinasjon av de to. Det ble utført målinger av salinitet, temperatur og oksygen ved dypeste prøvestasjon (C2, sør for lokaliteten; Figur 2) av Aqua Kompetanse AS. Målingene ble utført med en CTD av typen SAIV SD204 påmontert en SAIV205 oksygensensor. Instrumentet målte annethvert sekund ned og opp igjennom vannsøylen. Registrerte data ble bearbeidet ved bruk av SAIV AS eget dataprogram for instrumentet, MiniSoft SD200W og figurene ble fremstilt med samme program. Data presentert i figurer er hentet fra overflaten og ned til bunnen (down-cast). All rådata er lagret hos Aqua Kompetanse AS. 1.3 Undersøkelsesfrekvens I følge NS 9410:2016 er det satt forskjellige frekvenser for prøvestasjon C2 og overgangssonestasjonene (C3, C4, osv.) (Tabell 11). Hvis frekvensene på C2 og overgangssonestasjonene ikke er like skal lokaliteten bli undersøkt etter den tilstandsklassen som gir hyppigst undersøkelsesfrekvens. Miljøtilstanden til anleggssonestasjon C1 inngår ikke i fastsettingen av undersøkelsesfrekvens, men får en egen vurdering etter resultatene fra makrofauna-undersøkelsen. Ved første produksjonssyklus skal det tas C-undersøkelse uavhengig av forundersøkelsens resultat på C-undersøkelsen. Tabell 11: Undersøkelsesfrekvens ved ulike tilstandsklasser for hver av stasjonsklassene. Gjengitt etter NS9410:2016. Stasjon Tilstandsklasse Hver annen Hver tredje produksjonssyklus produksjonssyklus C2 Svært god eller god X Samlet for C3, C4, osv. Moderat X Svært god eller god X C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 11

12 2. Resultat 2.1 Makrofauna og kjemiske analyser For fullstendig rapport på resultatene fra analysene av makrofauna og geologi/kjemi, se rapport fra Akvaplanniva i Vedlegg A. 2.2 Elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer Ved alle fem stasjonene ble det målt normale ph- og Eh-verdier. Tabell 12 viser ph, observert hvilepotensiale (målt verdi; E obs) og redokspotensiale (E h) basert på E obs og E ref ved alle stasjonene, og Tabell 13 viser resultater fra elektrokjemiske målinger i overflatevannet, buffertemperatur, sedimenttemperatur og standardpotensiale (E ref) basert på sedimenttemperatur (jamfør Tabell 9). Tabell 12: Resultater fra elektrokjemiske målinger av ph og E h ved Igerøy Ø. Eobs = observert hvilepotensial i prøven (målt verdi); E h = redokspotensial, bestemt ut fra E obs og E ref (E h = E obs + E ref). C1 C2 C3 C4 C5 ph 7,75 7,85 7,86 7,92 7,75 E obs (mv) E h (E obs + E ref) Tabell 13: Resultater fra elektrokjemiske målinger av ph og E obs i overflatevannet, buffertemperatur, sedimenttemperatur og standardpotensiale (E ref) basert på sedimenttemperatur ved Igerøy Ø. E h i sjø er ikke kalkulert. Buffertemperatur: 14,8 C ph sjø: 8,08 Sjøtemperatur: 14,2 C E obs sjø: 323 Sedimenttemperatur: 12,5 C E ref sediment: 217 Det ble verken registrert misfarging eller lukt i sedimentet ved noen av stasjonene. Ved samtlige stasjoner bestod sedimentet av sand og skjellsand, med innslag av silt ved C1 og C2. Geologiske analyser utført av Akvplan-niva viste pelittandeler (kornfordeling, % < 0,063µmm) mellom 6,7 og 39,9% (se rapport fra Akvaplan-niva i Vedlegg A). Alle grabbene hadde en fyllingsgrad på mellom ½ og ¾, men det ble ikke registrert overfylling ved noen av stasjonene. 2.3 Hydrografi Saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og ned til bunnen (down-cast) i dypområdet ved lokaliteten (C2; Figur 3). Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i Figur 4 og C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 12

13 24,5 24,6 24,7 24,8 24,9 25,0 25,1 25,2 25,3 25,4 25,5 25,6 25,7 5,2 5,4 5,6 5,8 6,0 6,2 6,4 6,6 6,8 7,0 7,2 7,4 7,6 32,5 32,6 32,7 32,8 32,9 33,0 33,1 33,2 33,3 0 db Down-cast selected 25,8 25,9 26,0 7,8 8,0 8,2 33,4 33,5 26,1 26,2 26,3 26,4 26,5 26,6 26,7 26,8 26,9 27,0 27,1 27,2 27,3 27,4 27,5 27,6 27,7 27,8 27,9 28,0 28,1 28,2 28,3 28,4 Density 8,4 8,6 8,8 9,0 9,2 9,4 9,6 9,8 10,0 10,2 10,4 10,6 10,8 11,0 11,2 11,4 11,6 11,8 12,0 12,2 12,4 12,6 12,8 13,0 13,2 Temp 33,6 33,7 33,8 33,9 34,0 34,1 34,2 34,3 34,4 34,5 34,6 34,7 34,8 34,9 35,0 35,1 Sal. Figur 4: Sjøtemperatur ( C ; rød), salinitet ( ; grønn) og tetthet (-1000 kg/m 3 ) fra overflaten og ned til bunnen (downcast) på 152 meters dyp ved stasjon C2 den På undersøkelsestidspunktet ble det målt et varmere og mindre salint overflatelag ved Igerøy Ø. Temperaturen i overflaten lå på omkring 13,2 C, og saliniteten var ca. 32,5. Nedover i vannsøyla sank temperaturen, mens saliniteten økte. I bunnvannet lå temperaturen på om lag 5,1 C og saliniteten på 35,1. 0 db 90,0 91,0 92,0 6,2 93,0 94,0 95,0 6,3 96,0 97,0 98,0 99,0 6,4 100,0 101,0 102,0 103,0 6,5 104,0 105,0 106,0 OpOx % ml/l Down-cast selected Figur 5: Oksygenmetning (%; rød) og oksygenkonsentrasjon (mg/l; grønn) fra overflaten og ned til bunnen (down-cast) på 152 meters dyp ved stasjon C2 den Ved Igerøy Ø ble det målt gode oksygenforhold gjennom hele vannsøyla på undersøkelsestidspunktet. Bunnvannet hadde en oksygenkonsentrasjon på 6,4 ml O 2/l, som svarer til tilstand I «Svært god» etter klassifiseringen for oksygen i dypvann, gjengitt i Tabell C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 13

14 2.4 Bilder av sediment Figur 6: Bilde av sedimentet ved C1. Sedimentet besto av silt, sand og skjellsand, og hadde en pelittandel på 39,9% (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg A). Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 7: Bilde av sedimentet ved C2. Sedimentet besto av silt, skjellsand og sand, og hadde en pelittandel på 22,0% (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg A). Foto: Aqua Kompetanse AS C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 14

15 Figur 8: Bilde av sedimentet ved C3. Sedimentet besto av skjellsand og sand, og hadde en pelittandel på 6,7% (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg A). Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 9: Bilde av sedimentet ved C4. Sedimentet besto av sand og skjellsand, og hadde en pelittandel på 12,0% (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg A). Foto: Aqua Kompetanse AS C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 15

16 Figur 4: Bilde av sedimentet ved C5. Sedimentet besto av sand og skjellsand, og hadde en pelittandel på 11,7% (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg A). Foto: Aqua Kompetanse AS C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 16

17 3. Oppsummering Det ble registrert et stort antall individer ved samtlige stasjoner (flest ved C1; 13112). Antall arter varierte fra 20 til 158. Individfordelingen var ujevn på C1, C3 og C4, mens den var mer jevn ved C2 og C5. De fleste faunaindeksene ved C1 og C4 viste økologisk tilstandsklasse IV dårlig, mens ved C3 viste de fleste tilstandsklasse V svært dårlig. Ved C2 og C5 viste derimot de fleste faunaindeksene økologisk tilstandsklasse II god. Ved anleggsstasjonen, C1, ble det funnet 61 arter og forurensningsindikatoren Capitella Capitata utgjorde 87% av individmengden. Dette resulterer i miljøtilstand 2 ved stasjonen. Den samme arten dominerte også ved C3, C4 med hhv. 96 og 86%, og var også mest tallrik på C5 med 20% av individene. Ved C2 var den tolerante børstemarken Paramphinome jeffreysii mest tallrik med 13% av individmengden. De kjemiske og geologiske analysene viste lave nivåer av TOM og TN ved samtlige stasjoner. Nivået av TOC derimot var forhøyet i alle undersøkte sediment, med størst belastning på stasjon C3 (tilstandsklasse V svært dårlig). C/N-forholdet var lavt ved samtlige stasjoner, og nivået av kobber var forhøyet ved C1. Sedimentet var grovt- til moderat grovkornet, og bestod av sand og skjellsand, med innslag av silt ved enkelte stasjoner. Det ble målt normale ph- og Eh-verdier ved alle stasjonene. Det ble på undersøkelsestidspunktet målt gode oksygenverdier i hele vannsøyla, og bunnvannet ble klassifisert til beste tilstand. Det ble utført en MOM C-undersøkelse ved Igerøy Ø i 2006 (Ottesen, 2007), men både antall stasjoner og plassering er endret ved foreliggende undersøkelse. Og resultatene er derfor lite sammenliknbare. På generelt grunnlag kan det sies at TOC-nivået synes å ha økt noe nær anlegget, og er likt lenger ut, mens faunaen fortsatt er påvirket nærmest anlegget. Den ytre sonen (C2) ved Igerøy Ø ble klassifisert til tilstandsklasse II «god», og samlet tilstandsklassifisering for overgangssonestasjonene C3, C4 og C5 ble III «moderat». Videre undersøkelsesfrekvens ved Igerøy Ø skal derfor være ved hver annen produksjonssyklus C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 17

18 4. Referanser Hach Company (2014) User Manual gel filled ORP/Redox Probe: Model MTC10101, MTC10103, MTC10105, MTC10110, MTC10115 or MTC doc Edition 4. Molvær, J. et al. (1997) Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT-veiledning nr. 97:03. Norsk Standard (2004). Vannundersøkelse. Prøvetaking. Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (ISO 5667:2004). Standard Norge. NS-EN ISO : Norsk Standard (2013) Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO : 2014). Standard Norge. NS-EN ISO 16665:2013. Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410:2016. Nova Sea (2009) Strømdata fra lokalitet Igerøy (5 og 15m). Ottesen, K. (2006) Seafarm Invest as Miljøundersøkelse på lokalitet Igerøy November Rapport levert av Helgeland Havbruksstasjon AS. Veileder 02:2013 (2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem i henhold til vannforskriften. Revidert Vannportalen.no Veileder TA 2229/2207 (2007) Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann - Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Statens forurensningstilsyn. Velvin, R. (2007) Kvantitativ bunndyrsanalyse, C-undersøkelse. Lokalitet Vega, desember Rapportnr. APN , levert av Akvaplan-Niva AS C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 18

19 Vedlegg A Akvaplan-niva rapport Aqua Kompetanse AS ASC-C undersøkelse Igerøya, Bløtbunn. Akvaplan-niva AS Rapport: C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 19

20 C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 20

21 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Aqua Kompetanse. ASC-C undersøkelse Igerøya, Bløtbunn. Forfatter(e) / Author(s) Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 14 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Aqua Kompetanse AS Flatanger Oppdragsg. referanse / Client s reference Nasir El-Shaik Sammendrag / Summary Det er gjennomført en ASC-C undersøkelse ved lokaliteten Igerøya. Foreliggende delrapport presenterer resultatene fra bløtbunnundersøkelsen og inkluderer økologisk tilstandsklassifisering av bløtbunnsamfunn, samt geokjemiske analyser og klassifisering av sedimenter. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Roger Velvin Roger Velvin 2018 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 21

22 C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 22

23 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD MATERIALE OG METODE Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr Geokjemiske analyser Total organisk materiale (TOM) Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Metallanalyse - kobber (Cu) Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Kvantitative bunndyrsanalyser RESULTATER Geokjemiske analyser TOC, TOM, TN, C/N og kornfordeling Kobber i sedimentene Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser SAMMENFATTENDE VURDERINGER Sammenfatning og konklusjon Sammenfatning Konklusjon Utvikling siden REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analysebeviser ASC-C undersøkelse Igerøya, Akvaplan-niva AS Rapport nr C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 23

24 Forord Akvaplan-niva har gjennomført geokjemiske analyser og karakterisering av bløtbunnsamfunnene ved lokaliteten Igerøya. Oppdragsgiver har vært Aqua Kompetanse AS. Resultatene inngår i selskapets rapportering fra en ASC-C undersøkelse ved lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Roger Velvin Akvaplan-niva Prosjektleder (Akvaplan-niva). Identifisering bunndyr (Varia). KS rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). Rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Andrey Sikorski Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr og brachiopoder). Kamila Sztybor Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Kristine H Sperre Akvaplan-niva Koordinering av bunndyrsortering. Ingar H. Wasbotten Akvaplan-niva Koordinering av geokjemiske analyser. Aqua Kompetanse har gjennomført alle feltinnsamlingene. Akkreditert virksomhet: Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS med ALS Laboratory Group (Tsjekkia) som underleverandør. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for feltinnsamlinger av sediment og fauna, analyser av TOM, kornstørrelse, makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av TOC, TN og kobber. Tromsø, Prosjektansvarlig ved Akvaplan-niva Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 24

25 1 Materiale og metode 1.1 Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr En oversikt over det faglige programmet for bløtbunnundersøkelsen er gitt i Tabell 1. Tabell 1. Faglig program for bløtbunnundersøkelsen ved Igerøya, TOM = total organisk materiale. TOC = total organisk karbon, Cu = kobber. TN = total nitrogen, Korn = kornfordeling. Stasjon C1 anleggssone, ASC innenfor AZE C2 overgangssone ytre C3 overgangssone utenfor AZE C4 overgangssone utenfor AZE C5 overgangssone C6 overgangssone ASC2 innenfor AZE ASASCref1 referansestasjon ASASCref2 referansestasjon Type analyse/parametere Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Cu. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Cu. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Cu. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Cu. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665:2014. Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macro fauna. NS 9410:2016. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. M-608/2016. Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet, Veileder 02:2013 (rev. 2015). Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til Vannforskriften. Veileder fra Direktoratgruppen. Posisjoner og dyp for stasjonene ved Igerøya er gitt i Tabell 2. ASC-C undersøkelse Igerøya, Akvaplan-niva AS Rapport nr C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 25

26 Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, Igerøya Stasjon Dyp, m Posisjon C1 153 N 65 41,099 Ø 12 08,447 C2 152 N 65 40,827 Ø 12 08,644 C3 134 N 65 41,000 Ø 12 08,436 C4 126 N 65 40,917 Ø 12 08,491 C5 140 N 65 41,367 Ø 12 08,356 C6 208 N 65 41,035 Ø 12 08,937 ASC2 151 N 65 41,269 Ø 12 08,390 ASCref1 177 N 65 41,189 Ø 12 09,240 ASCref2 139 N 65 41,119 Ø 12 09, Geokjemiske analyser Total organisk materiale (TOM) Mengden av TOM i sediment ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 495 C. Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten av TOM-analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandardsediment som inneholder TOM med kjent nivå. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke ble forbrent i prosessen Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis. Etter tørking ble innhold av total organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (ntoc) ved bruk av ligningen: ntoc = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til Veileder 02:2013 (rev 2015). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment. ntoc mg/g < 20 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig > 41 V Svært dårlig Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Sedimentene blir mineralisert ved 420 C med svovelsyre og bruk av katalysatorer. Natriumhydroksid tilsettes i overskudd for å mineralisere prøvene. Deretter destilleres prøven og kondensatet går inn i en løsning med svovelsyre. Innholdet av organisk bundet nitrogen og ammoniakk/ammonium i prøven kvantifiseres spektrofotometrisk vha. en metode basert på reaksjonen mellom ammoniumioner, natriumsalicylat og trinatriumcitrat Metallanalyse - kobber (Cu) Prøven for metallanalyse ble frysetørket før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonen av kobber (Cu) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 26

27 Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Cu ble gjennomført i henhold til Miljødirektoratets veileder M-608/2016. Tilstandsklassifisering for kobber i marine sedimenter. Cu mg/kg < 20 Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV > 147 Klasse V 1.3 Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold i sedimentet Kvantitative bunndyrsanalyser Det ble innsamlet to prøver (replikater) på hver av stasjonene iht. retningslinjene i NS 9410:2016. Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For økologisk tilstandsklassifisering er Direktoratgruppens veileder 02:2013 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI2012), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individtall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-10) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. ASC-C undersøkelse Igerøya, Akvaplan-niva AS Rapport nr C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 27

28 Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI1 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H 5,7-4,8 4,8-3,0 3,0-1,9 1,9-0,9 0,9-0 ES ISI ,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0 NSI DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 Det er også utført en samlet tilstandsklassifisering for stasjonene i overgangssonen iht. kap. 8.7 i NS 9410:2016. Stasjonene C1, C2 og referansestasjoner er ikke med i denne beregningen. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 28

29 2 Resultater 2.1 Geokjemiske analyser TOC, TOM, TN, C/N og kornfordeling Nivåer av total organisk materiale (TOM), total organisk karbon (TOC), total nitrogen (TN), C/N-forholdet og kornfordeling i sedimentene er presentert i Tabell 3. TOM-nivåene var lave og varierte mellom 2,9 og 6,4 %. TN-nivåene var også lave (1,4 2,7 mg/g). TOC-nivået var forhøyet i sediment fra alle stasjonene og i tilstandsklasse V på C3, klasse IV på C4 og klasse III på de øvrige stasjonene. C/N-forholdet var lavt på alle stasjonene (8,2 12,8). Sedimentene var grovt- til moderat grovkornet med pelittandeler mellom 6,7 og 39,9 %. Tabell 3. Sedimentanalyser, TOM (%), TOC(mg/g), TN (mg/g), C/N og kornfordeling (pelittandel % <0,063 mm). Igerøya, St. TOM TOC ntoc Tilst.kl.* TN C/N Pelitt C1 6,4 22,8 33,6 III 2,7 8,5 39,9 C2 3,7 18,2 32,2 III 1,6 11,4 22,0 C3 5,1 30,6 47,4 V 2,4 12,8 6,7 C4 4,9 21,5 37,3 IV 2,1 10,1 12,0 C5 2,9 16,0 31,9 III 1,4 11,4 11,7 C6 5,9 15,8 28,5 III 1,8 8,6 29,3 ASC2 5,6 18,8 29,4 III 2,3 8,3 41,0 ASCref1 5,9 21,3 33,3 III 2,6 8,2 33,2 ASCref2 5,3 16,3 28,3 III 1,8 9,2 33,4 Tilstandsklassifisering (02:2013-rev.2015) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993) Kobber i sedimentene Nivåene av kobber er presentert i Tabell 4. Kobbernivåene var lavt og i klasse I på C4 og C6 og forhøyet på C1 og C3 (klasse II/III). Tabell 4. Sedimentanalyser. Kobber (Cu), i mg/kg TS, Igerøya St. Cu Tilst.klassif. Cu C1 22,8 II/III C2 ia - C3 56,5 II/III C4 15,7 I C5 ia - C6 10,7 I ASC2 ia - ASCref1 ia - ASCref2 ia - ia = ikke analysert ASC-C undersøkelse Igerøya, Akvaplan-niva AS Rapport nr C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 29

30 2.2 Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 5. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI etter anbefaling fra Miljødirektoratet. Antall individer varierte fra 1194 (ASCref1) til (C1) og antall arter fra 20 (C2) til 166 (ASCref1). På C3 viste de fleste indeksene, inklusiv neqr, tilstandsklasse V "Svært dårlig". På C1 og C4 viste de fleste indeksene, inklusiv neqr, klasse IV "Dårlig". På C2, C5, C6 og ASC2 viste de fleste indeksene klasse II "God" mens de på ASCref1 og ASCref2 viste klasse I "Svært god". En samlet klassifisering for stasjonene C3, C4, C5 og C6 i overgangssonen ga tilstandsklasse III. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Individfordelingen var meget ujevn på C1, C3 og C4 med indeks mellom 0,07 og 0,27. På de øvrige stasjonene var fordelingen jevnere med indekser mellom 0,63 og 0,81. Tabell 5. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2, H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Igerøya Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013. St. Individer Ant arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J C ,91 6,6 0,412 7,37 8,4 0,306 1,77 5,63 0,17 C ,57 36,2 0,768 9,85 22,3 0,771 1,03 2,40 0,68 C ,27 3,0 0,295 5,48 7,2 0,167 1,34 5,95 0,07 C ,10 6,7 0,386 7,29 9,0 0,308 1,06 5,45 0,27 C ,51 32,1 0,686 9,45 18,5 0,706 1,16 3,41 0,67 C ,94 31,4 0,758 9,82 22,4 0,743 0,84 2,30 0,63 ASC ,18 27,0 0,659 9,67 17,2 0,674 1,27 3,51 0,64 ASCref ,45 44,6 0,861 10,75 25,4 0,892 0,72 1,42 0,81 ASCref ,39 44,4 0,815 10,55 23,6 0,852 0,82 1,96 0,80 Samlet klassifisering for overgangssonen (C1, C2 og referansestasjonene er ikke med) C3, C4, C5, C ,45 18,3 0,531 8,01 14,3 0,481 1,10 4,28 0,41 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig ASC vurdering av bunndyrsamfunnet på C1 innenfor AZE Under er det gjort en vurdering av hvorvidt bløtbunnsamfunnet på stasjonen innenfor AZE (C1) oppfylte følgende krav fra ASC-standarden: "2 highly abundant* taxa that are not pollution indicator species" *Highly abundant: Greater than 100 organisms per square meter (or equally high to reference site (S) if abundance is lower than this level) Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 30

31 I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i økologiske grupper basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Forurensingsindikatorer (pollution indicator species) er klassifisert i økologisk gruppe V. Resultatet er vist i Tabell 6. På C1 innenfor AZE ble det funnet 12 arter med mer enn 100 individer per m av disse var ikke forurensningsindikatorer. Følgelig ble ASC-kravet innfridd. Tabell 6. Taksa med flere enn 100 individer per m 2 på stasjon C1 innenforaze, Igerøya Stasjon Taksa Antall per 0,2 m 2 Antall per m 2 NSI Økologisk gruppe* C1 Capitella capitata V Paramphinome jeffreysii III Thyasira sarsii IV Heteromastus filiformis IV Thyasiridae indet Ik Pholoe assimilis III Oligochaeta indet V Syllis cornuta III Scoloplos sp Ik Cirratulus cirratus IV Galathowenia oculata III Owenia sp II *Økologiske grupper: I = sensitive arter. II = nøytrale arter. III = tolerante arter. IV = opportunistiske arter. V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, Ik = ikke kjent økologisk gruppe NS 9410 Vurdering av bunndyrsamfunnet på stasjonen i anleggssonen (C1 ). I følge NS 9410:2016 kan klassifisering av miljøtilstanden i anleggssonen baseres på antallet arter vurdert mot dominansforhold i bunndyrsamfunnet. Tabell 7 viser antall arter, kumulativ prosent for dominerende taksa og klassifisering av miljøtilstanden for bløtbunnsamfunnet på stasjon C1. Data for antall arter og dominerende taksa er hentet fra Tabell 5 og Tabell 8. Bløtbunnsamfunnet ble klassifisert til miljøtilstand 2 "God". Kriteriet for miljøtilstand 1 er tilstedeværelse av minst 20 arter, hvorav ingen utgjør mer enn 65 % av det totale individantallet. Forurensningsindikatoren Capitella capitata utgjorde 87 % av individmengden, og bløtbunnsamfunnet ned-klassifiseres til tilstand 2. Tabell 7. NS 9410:2016 Klassifisering av miljøtilstand i bløtbunnsamfunnet i anleggssonen C1, Igerøya, Stasjon Lokalitet Ant. arter Dominerende taksa - % Miljøtilstand - NS 9410 C1 Igerøya 61 Capitella capitata 87 % 2 God Geometriske klasser Figur 1 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Kurvene for C3 og C4 startet lavest og strakk seg, sammen med kurven for C1, langt ut mot høyere klasser. Disse kurvene indikere påvirket fauna. Kurvene for de tre andre stasjonene startet høyere og strakk seg kortere ut mot høyere klasser og ga ingen klare indikasjoner om faunapåvirkning. ASC-C undersøkelse Igerøya, Akvaplan-niva AS Rapport nr C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 31

32 Ant. arter ,3 Ant. ind Stasjon Figur 1. Bløtbunnfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bløtbunnstasjonene ved Igerøya, 2018 (pr. 0,2 m 2 ) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 2. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Stasjonene ble skilt i to hovedgrupper. Stasjon C1 og C4 var 58 % lik og C3 47 % lik disse to. I den andre gruppen var stasjon C2 og C5 64 % lik og C6 53 % lik disse to. De to gruppene av stasjoner var 24 % lik i faunasammensetningen. Figur 2. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnfaunaen ved Igerøya, Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp-ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 8. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). På C1, C3, C4, C5 og ASC2 dominerte forurensningsindikatoren Capitella capitata (mangebørstemark) med mellom 20 (C5) og 96 % (C3) av individene. På C1, C3 og C4 var Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø C IGERØY Ø AQUA KOMPETANSE AS 32