Forundersøkelse. Grænholmen

Transkript

1 Forundersøkelse for NS9410:2016 Oppdragsgiver Isqueen AS

2 Rapportnummer F-M Rapportdato Grunnlag Revisjonsnummer Forundersøkelse for Type Dato Leverandør B-undersøkelse C-undersøkelse Strømmålinger: CTDO-undersøkelse: Bunnkartlegging: Mars - april Ukjent Revisjonsbeskrivelse Åkerblå AS Åkerblå AS Åkerblå AS Åkerblå AS Folden Aqua AS Lokalitet Lokalitet Lokalitetsnummer Oppdragsgiver Selskap Kontaktperson Oppdragsansvarlig Selskap Rapportansvarlig Forfatter (-e) Godkjent av Distrubisjon Vestvågøy kommune, Nordland fylke Ny Isqueen AS Kurt Johan Svendsen Åkerblå AS Nordfrøyveien 413 Organisasjonsnummer Sistranda Kristoffer Høyning Erik Schmidt Lindgaard Kristoffer Høyning Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Forsidefoto: Dagfinn B. Skomsø Dokument B F v2.00 Side 2 av 26

3 Forord Denne rapporten omhandler en forundersøkelse etter NS9410:2016, «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert oppdrett» Fiskeridirektoratet (2016a) og Bjørgo og Stuevold (2016). Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter ISO (2013), SFT- Veileder 97:03 og NS9410 (2016), samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Åkerblå er i en pågående prosess med Norsk Akkreditering for å kunne levere en akkreditert rapport for forundersøkelse. Svolvær Dokument B F v2.00 Side 3 av 26

4 Sammendrag Åkerblå AS har på oppdrag fra Isqueen AS utført forundersøkelser på lokaliteten. Undersøkelsene er utført i forbindelse med søknad om drift. Denne rapporten omhandler en kort oppsummering av resultater fra kartlegging, strømmålinger og B- og C-undersøkelser. Strømmålinger utført av Åkerblå AS viser at ved alle dyp er hovedstrømretningen mot nordvest, med en returstrøm mot sørøst. Gjennomsnittlig strømhastighet er vurdert som svært sterk på alle dyp, og prosent nullmålinger (<1cm/s) er mindre enn 10% ved alle dyp (Åkerblå 2018a). Området for anleggsplassering er kartlagt med god oppløsning, hvor batymetri og tredimensjonalitet gir godt grunnlag for korrekt anleggsplassering. Trendovervåkning i anleggssonen (B-undersøkelse) og i overgangssonen (C-undersøkelse) gav god oversikt over de naturlige forekomstene av sediment, fauna og kjemiske parametere. Sedimentet i undersøkelsesområdet bestod i hovedsak av grovkornet sand og skjellsand, slikt substrat er en god indikasjon på god vanngjennomstrømning. Faunaanalyser er ikke klare under skriving av inneværende rapport. Disse kan inkluderes i revidert utgave straks resultatene foreligger. Grunnlagsmaterialet som er brukt i forundersøkelsen indikerer at området for lokaliteten har god kapasitet for omsetting av tilført organisk materiale. Dokument B F v2.00 Side 4 av 26

5 Innhold 1. Innledning Materiale og metode Resultater Kartlegging Strømmålinger B-undersøkelse C-undersøkelse Hydrografi Referansestasjon forundersøkelse (C-undersøkelse) Diskusjon Litteratur Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B-undersøkelse Vedlegg 2 Bilder sediment C-undersøkelse Dokument B F v2.00 Side 5 av 26

6 1. Innledning Forundersøkelsen analyserer anleggs- og overgangssonen og gjennomføres før akvakulturanlegget plasseres. Forundersøkelsen utføres også før vesentlige utvidelser og vil være en referanse for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). Krav og veiledning til forundersøkelsen gis i «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg» (Fiskeridirektoratet, 2016a). Til en forundersøkelse skal det blant annet foreligge strømmålinger, kartlegging av bunnforhold, bunnprøver for sedimentanalyser og bunndyrsundersøkelser. Forundersøkelsen kan brukes til å plassere akvakulturanlegget ut fra hensyn til spredning og akkumulering av organisk materiale. Informasjon om retning og styrke av strømforhold er derfor nødvendig for å vurdere plassering av anlegget. Gode og detaljerte kart, bunnfauna (biodiversitet), kjemiske og geologiske analyser gir også indikasjoner på strømforholdene i området, men også om det finnes naturlige akkumuleringer av organisk materiale eller om det oppdages spesielle forhold en bør ta hensyn til ved plassering av oppdrettsanlegg og prøvetaking for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). En forundersøkelse inkluderer en referansestasjon som ikke skal inngå i regulær overvåkning. Referansestasjonen plasseres et godt stykke fra anleggsområdet (minst 1 km) og i et område med tilsvarende bunntype og forhold som det området som dekkes av forundersøkelsen. Referansestasjonen kan dermed brukes senere dersom det skal undersøkes om anlegget kan påvirke utenfor overgangssonen (NS9410:2016). Til alle forundersøkelsesrapporter tas det utgangspunkt i følgende uttalelse: «Når det gjelder C-undersøkelsen må det dokumenteres at undersøkelsen er gjennomført, men vi kan, inntil videre, godta at selve rapporten ikke er ferdigstilt på søknadstidspunktet. Bunndyrsundersøkelsen på minst tre stasjoner må imidlertid være gjennomført, da disse er en del av forundersøkelsen. Det kan ikke forventes at det blir gitt tillatelse før C-undersøkelsen foreligger i rapportform» (Bjørgo og Stuevold 2016). Derfor leveres denne rapporten uten komplett analyse av infauna, men dette ferdigstilles og leveres i egen rapport. Dokument B F v2.00 Side 6 av 26

7 2. Materiale og metode Planlagt anleggsplassering er nord for som ligger helt sør i Nappstraumen i Vestvågøy kommune, Nordland. Da undersøkelser er gjort som forundersøkelse for søknad om etablering av nytt anlegg var det ingen ramme eller fortøyninger på lokaliteten ved prøvetakingstidspunktene. Nærmeste andre matfiskanlegg er Sandholman (figur ). Planlagt anlegg har geografisk senterpunkt 'N 'Ø, datum WGS84. Figur Planlagt plassering av lokaliteten (rød stjerne) og nærliggende anlegg. Kartet har nordlig orientering. Kartdatum EUREF89 (Fiskeridirektoratet 2018b). Dokument B F v2.00 Side 7 av 26

8 Figur Planlagt anleggsplassering, fortøyningsliner og posisjon strømmåling (Rødt flagg). Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Strømmålinger er utført av Åkerblå AS (Åkerblå 2018a). Stasjoner for B-undersøkelsen er spredt innenfor tiltenkt rammeplassering. Utførelse av B- undersøkelsen er gjort av Åkerblå AS (Åkerblå 2018b). C-undersøkelsen er gjort av Åkerblå AS (Åkerblå 2018c). Målinger for hydrografi ble gjennomført som en del av C-undersøkelsen (Åkerblå 2018c). Ut fra bunntopografi, sedimentanalyser, data fra strømmålinger, anleggsplassering og maks tillatt biomasse (MTB) blir utbredelsen på antatt overgangssone estimert. Dokument B F v2.00 Side 8 av 26

9 3. Resultater 3.1 Kartlegging Data fra kartlegging av området er tilsendt fra Folden Aqua AS. Kartlagt område viser relativt lik hardhet, mot holmer og skjær og grunnere partier vises noe hardere sediment. Kartlegging viser at bunnen under anlegget er flat med dybder fra ca meter under anlegget. Bunnen både nord og sør for anlegget er også relativt flat med omtrent de samme dybdene, mens i øst og vest skråner bunnen slakt opp mot land (figur ). Figur Oversikt over nærområdet til lokaliteten med tilsendt bunndata. Anlegget inntegnet med ramme og fortøyningsliner. Kartet er nordlig orientert og mørkere blå farge representerer dypere områder. Datum WGS84, kart fra Statens kartverk. Dokument B F v2.00 Side 9 av 26

10 Figur Planlagt anleggsramme med 3-dimensjonal fremstilling av bunntopografien. Kartet er orientert mot nordvest og mørkere blå farge representerer dypere områder. Datum WGS84, kart fra Statens kartverk. Dokument B F v2.00 Side 10 av 26

11 3.2 Strømmålinger Strømmålinger er utført av Åkerblå AS i perioden , og ble gjort på en posisjon i rammen, N Ø. Det er målt strøm på 5, 15 og 28 (bunn) meters dyp (Åkerblå 2018a). Strøm på spredningsdypet vil bli vektlagt for plassering av stasjoner til miljøundersøkelser samt vurdering av overgangssonen rundt anlegget. Resultater fra målingene viser at maksimal strømhastighet er vurdert som sterk på 5 og 15m, og som svært sterk ved bunnen. Gjennomsnittlig strømhastighet er vurdert som svært sterk på alle dyp, og prosent nullmålinger (<1cm/s) er mindre enn 10% ved alle dyp. Målingene viste også at ved alle dyp er hovedstrømretningen mot nordvest, med en returstrøm mot sørøst (Figur 3.2.1; Åkerblå 2018a). 5m 15m bunn Figur Strømhastighet og strømretning (15 graders sektorer) og dybder (Åkerblå 2018a). Dokument B F v2.00 Side 11 av 26

12 Rapport viser at relativ vannutskiftning ved alle dyp hovedsakelig er orientert i nordvestlig og sørøstlig retning (Figur 3.2.2; Åkerblå 2018a). Relativ vannfluks (5m dyp). Relativ vannfluks (15m dyp). Relativ vannfluks (bunn dyp). Figur Relativ vannutskiftning og antall målinger per 15 graders sektor (Åkerblå 2018a). Dokument B F v2.00 Side 12 av 26

13 3.3 B-undersøkelse B-undersøkelse er utført på stedet av Åkerblå AS, (Åkerblå 2018b). Det ble tatt prøver ved 13 prøvestasjoner (Figur 3.3.1; Tabell 3.3.1). Sedimentet i undersøkelsesområdet bestod i hovedsak av grovkornet sand og skjellsand, slikt substrat er en god indikasjon på god vanngjennomstrømning. Det ble registrert bunngravende børstemark ved samtlige prøvestasjoner. I tillegg ble det registrert to pigghuder, to krepsdyr, to snegl og tre sjømus. Ved seks stasjoner ble det ikke gjennomført ph målinger grunnet lite sediment i grrabben. Dette skyldtes muligens fjellgrunn like under sedimentene. De resterende målingene gav et godt og grundig nok resultat for undersøkelsesområdet. Resultatene av målingene viser naturlige verdier. De kjemiske målingene fikk samlet tilstand 1. Det var ingen sensoriske vurderinger som tydet organisk belasting, og det ble kun observert naturlig friskt sediment. Samlet fikk de sensoriske vurderingene tilstand 1. Basert på resultatene fra B-undersøkelsen indikerer sedimentet gode strømforhold, noe som kan gi lokaliteten en god fordeling av tilført organisk materiale, og dermed et godt miljø og en god bæreevne. Samlet fikk undersøkt område i B-undersøkelsen miljøtilstand 1, som er beste tilstand ved B- undersøkelse (Åkerblå 2018b). Tabell Hovedresultater fra B-undersøkelse (Åkerblå 2018b). Hovedresultater fra B-undersøkelsen Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh 0,00 Gr. II ph/eh 1 Gr. III Sensorikk 0,00 Gr. III Sensorisk 1 Gr. II+III 0,00 Gr. II + III 1 Dato feltarbeid Dato rapport Lokalitetstilstand 1 Delresultater fra B-undersøkelsen Ant. grabbstasjoner 13 Ant. grabbhugg 19 Type sediment Dominerende Mindre dominerende Minst dominerende Skjellsand Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand Tilstand 1 13 Tilstand 3 0 Tilstand 2 0 Tilstand 4 0 Indeks illustrert tilstand Sand Dokument B F v2.00 Side 13 av 26

14 Figur D bilde med planlagt anleggsplassering (ramme) og prøvestasjoner for B-undersøkelse ( kryss). Kartet har nordlig orientering. Kartdatum WGS84 (Åkerblå 2018b). Dokument B F v2.00 Side 14 av 26

15 3.4 C-undersøkelse Det ble gjort prøvetaking for C-undersøkelse Åkerblå AS. C-undersøkelsen ble gjort med 4 stasjoner (Figur 3.4.2). Rapport og analyser av fauna er pr. dags dato ikke klare, men kan bli inkludert i en revidert rapport straks dette foreligger. Figur Stasjonsplassering (blå firkanter) C-undersøkelse. Dokument B F v2.00 Side 15 av 26

16 3.5 Hydrografi CTDO profil ble tatt ved stasjon GRÆ-2 i undersøkt område i etterkant av C-undersøkelsen (Åkerblå 2018c; figur 3.5.1). Saliniteten steg omtrent 1 i løpet av de første 5 meterene, før den holdt seg relativt stabil ved omtrent 34,5 til bunnen. Temperaturen ved overflaten var 5 C, men rett under overflaten sank den til 4 C og holdt seg slik gjennom hele vannsøylen. Oksygenmetningen og oksygeninnholdet økte begge raskt i de første 5 meterene, og stabiliserte seg ved henholdsvis ca. 105 % og 10,7 mg/l. Klassifisering (Veileder 02:2013) av oksygeninnholdet, målt ved fjernstasjonen er innenfor den beste tilstandsklassen I; «meget god». Figur Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til bunnen for prøvepunktet. Dokument B F v2.00 Side 16 av 26

17 3.6 Referansestasjon forundersøkelse (C-undersøkelse) Det er tatt prøve fra referansestasjon (Åkerblå 2018c), men resultater fra denne og faunaprøver fra øvrige stasjoner er ikke klare pr. dags dato og kan inkluderes i en revidert rapport når disse foreligger. Referansestasjonen er tatt på posisjon N / Ø, vel 1020 meter sørvest for anlegget (Figur 3.6.1). Figur Stasjonsplassering C-undersøkelse og referansestasjon. Referansestasjonen er anvist med rød pil sørvest for anlegget. Dokument B F v2.00 Side 17 av 26

18 4. Diskusjon Utstrekning av overgangssonen og plassering av stasjoner til C-undersøkelser Det foregår ikke noen modellering av utslipp fra planlagt anlegg og utstrekningen av overgangssonen er derfor vurdert ut ifra tilgjengelige strømmålinger (Åkerblå 2018a), samt bunntopografi og de veiledende avstander som er gitt i NS 9410:2016. Siste strømmålinger ved lokaliteten viste at hovedstrømretningen ved spredningsdypet går mot NV/SØ. Strømbildet må sies å stemme godt overens med bunntopografien og landkonturene i området. Ved vurdering og fastsettelse av overgangssonen til C-undersøkelser er det i henhold til NS9410 (2016) oppgitt ulike veiledende avstander fra ytterste prøvestasjon (C2) til anlegget avhengig av produksjon (MTB) på lokaliteten. Veiledende avstand ved produksjon på tonn på lokaliteten er ca. 400 meter fra anlegget. Ut ifra strømbildet og topografien på lokaliteten så kan det forventes at partikler fra utslipp vil sedimentere i nærmere avstand øst og vest for anlegget i retning inn mot land enn i øvrige retninger for anlegget. Utstrekningen av vurdert overgangssone for anlegget er derfor noe mindre inn mot land (figur 4.1). Bunnen under anlegget er nokså flat med dybder fra ca meter under anlegget. Bunnen i overgangssonen både nord og sør for anlegget er også relativt flat med omtrent de samme dybdene. Stasjonen GRÆ-2 (C2) er plassert i ytterkant av overganssonen 420 meter sørøst for anlegget i hovedstrømretning. Nærstasjonen GRÆ-1 (C1) er lagt i hovedstrømretning 20 meter nordvest for anlegget i overgangen mellom anleggsonnen og overgangssonen ved det hvor det forventes størst påvirkning. Videre er stasjonene GRÆ-3 (C3) og GRÆ-4 (C4) plassert innenfor vurdert overgangssone henholdsvis 163 meter sørøst og 216 meter nord for anlegget. Dokument B F v2.00 Side 18 av 26

19 Figur 4.1. Beregnet plassering av overgangssonen og stasjoner for C-undersøkelsen. Kartet er nordlig orientert og mørkere blå farge representerer dypere områder. Datum WGS84, kart fra Olex. Dokument B F v2.00 Side 19 av 26

20 Litteratur Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Bjørgo, S., Stuevold, G. (2016). Krav om nye vedlegg til akvakultursøknader, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, , Referanse Fiskeridirektoratet (2016a). Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg, Lastet ned fra Fiskeridirektoratet (2016b). Fiskeridirektoratets kartløsning på nett, Norsk Standard NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Norsk Standard NS-EN ISO (2013). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Åkerblå AS (2018a). Strømrapport. Måling av overflate (5m), dimensjonering (15m), og bunnstrøm ved i mars april Åkerblå AS (2018b). B-undersøkelse for lokalitet. Åkerblå AS (2018c). C-undersøkelse for. Ikke sluttført feltarbeid utført Dokument B F v2.00 Side 20 av 26

21 Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B-undersøkelse Bilder nedenfor viser sediment og ferdig vasket prøve ved stasjonene. Bilde merket 1A,2A,3A osv = sediment Bilde merket 1B, 2B, 3B.= ferdig vasket prøve Dokument B F v2.00 Side 21 av 26

22 Dokument B F v2.00 Side 22 av 26

23 Dokument B F v2.00 Side 23 av 26

24 Dokument B F v2.00 Side 24 av 26

25 Vedlegg 2 Bilder sediment C-undersøkelse Det ble tatt bilder av sedimentet fra ett hugg per stasjon etter at grabben ble tømt i plastbaljen, men før vask. Det ble ikke tatt bilde ved GRÆ-4. Dokument B F v2.00 Side 25 av 26

26 Dokument B F v2.00 Side 26 av 26