Forundersøkelse ved Kvingra i Leka kommune,

Transkript

1 2018 Forundersøkelse ved Kvingra i Leka kommune, Midt-Norsk Havbruk AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS FU Kvingra

2 Aqua Kompetanse AS Storlavika Flatanger Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org. Nr.: Rapportens tittel: Forundersøkelse ved Kvingra i Leka kommune, Lokalitet: Kvingra Lokalitetsnummer: Rapportdato: Rapportnummer: FU Antall sider uten vedlegg: 22 Antall sider totalt: 30 Oppdragsgiver: Midtnorsk Havbruk AS Kontaktperson: Nordalen Anne-Grete Omsøkt MTB: 7020 tonn Kommune: Leka Fylke: Trøndelag Koordinater: 65 o N, 11 o Ø Rapporten omfatter et sammendrag av Rapportnr M Havbunnskartlegging 0,93 x 0,93 meters oppløsning Rapportnr S Vannstrømmålinger 5, 15, 85 og 130 meter Rapportnr B B-undersøkelse 14 stasjoner og Rapportnr B B-undersøkelse 12 stasjoner Rapportnr C C-undersøkelse stasjoner Rapportnr C C-undersøkelse 4 stasjoner Emneord: havbunnskartlegging; multistråle; bunnhardhet; vannstrøm; doppler; overflatestrøm; vannutskiftningsstrøm; dimensjoneringsstrøm; spredningsstrøm; bunnstrøm; vannutskiftning; miljøtilstand; miljøovervåking; sediment; elektrokjemi; sensoriske registreringer ID Rapporten er tilgjengelig ved forespørsel Rapportansvarlig: Kvalitetssikrer: Prosjektleder: Vidar Strøm Kai-Erling Staven Kai-Erling Staven 2018 Aqua Kompetanse AS. Kopiering kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS FU Kvingra

3 Forord På oppdrag av Midt-Norsk Havbruk AS har Aqua Kompetanse AS utstedt en forundersøkelsesrapport for lokaliteten Kvingra. En forundersøkelse av lokalitetens anleggsområde og anleggets overgangssone blir gjennomført før anlegget plasseres, og før vesentlige anleggsutvidelser. Forundersøkelsen skal gi en tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene, og fungere som en referanse for utviklingen av miljøforholdene etter at produksjonen har startet ved lokaliteten. I tillegg blir havbunnen i nærområdet til lokaliteten kartlagt, og vannstrømmen blir målt i flere dyp. Dette gir et grunnlag for anleggsplassering, samt vanngjennomstrømming og spredningspotensiale for lokaliteten. Nærøysund Aquaservice har utført havbunnskartleggingen, og Aqua Kompetanse AS har utført vannstrømmålinger, akkreditert B-undersøkelse og akkreditert C-undersøkelse ved lokaliteten. Standarder og veiledere som er benyttet til innsamling av data og prøvemateriale til denne forundersøkelsen er listet i Tabell 1. Tabell 1: Standarder og veiledere benyttet til innsamling av data og prøvemateriale til denne forundersøkelsen. Undersøkelse Standard/veileder Tittel B-, C- og forundersøkelse NS 9410: 2007 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine NS 9410:2016 akvakulturanlegg NS-EN ISO 16665: 2013 Vannundersøkelse Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin C-undersøkelse bløtbunnsfauna. NS-EN ISO : 2004 Vannundersøkelse Prøvetaking Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder. Hydrografi Veileder 02: 2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann Vannstrømmåling NS : 1999 Oseanografi Del 1: Strømmålinger i faste punkter. NS : 2003 Oseanografi Del 2: Strømmålinger ved hjelp av ADCP. Aqua Kompetanse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 2

4 Innholdsfortegnelse Forord Materiale og metode Undersøkelsesområde Havbunnskartlegging Vannstrømmålinger B-undersøkelse C-undersøkelse Hydrografi Resultat Havbunnskartlegging Vannstrømmålinger B-undersøkelse B-undersøkelsen i mars/juni 2016 (nullundersøkelse) B-undersøkelsen i november 2017 (maks belastning) C-undersøkelse C-undersøkelsen i april 2017 (nullundersøkelse) C-undersøkelsen i desember 2017 (maks belastning) Hydrografi Oppsummering Bæreevne Referanser Vedlegg A Havbunnskartlegging Vedlegg B Vannstrømmålinger Vedlegg C- B1 og B2 skjema FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 3

5 1. Materiale og metode 1.1 Undersøkelsesområde Kvingra ligger i Leka kommune, Trøndelag (Figur 1). Anlegget ligger like øst av øya Kvingra, delvis over en undersjøisk skråning som blir gradvis dypere øst for øya. Under anlegget flater bunnen ut i den østlige delen av anlegget, og innenfor anleggsramma varierer dybden mellom 110 og 173 meter. Sedimentet under anlegget består i hovedsak av skjellsand, med noe sand og grus samt områder med stein- eller fjellbunn (Austad, 2018). Figur 1: Oversiktskart som viser anleggsplassering (rød firkant) i forhold til andre anlegg. Geografisk senterpunkt for anlegget ved Kvingra er N Ø. Målestokk 1: Kilde: Fiskeridirektoratets karttjeneste. 1.2 Havbunnskartlegging Nærøysund Aquaservice AS har utført havbunnskartleggingen, mens Aqua Kompetanse AS har kvalitetssikret bunndataene. Havbunnen i nærområdet til Kvingra ble kartlagt ved bruk av Wassp Multistråleekkolodd. Posisjoneringssystemet er av typen Fugro Tripod GPS system, med en Marinestar 9205 GNSS mottaker og Trimble BX982. Dette utstyret gir en nøyaktighet på 10 cm horisontalt, og 15 cm vertikalt. Transduceren er et Kongsberg upap USBL system, med nøyaktighet på 0.45% av slant (dvs hypotenus) og rekkevidde 4000 meter. Bevegelsesjusteringen på båten utføres av bevegelsessensor innebygd i transducer, og kompenserer for skipets roll og pitch. Ekkoloddet måler bunnhardhet ned til 400 meter, men virker dypere på de øvrige funksjoner. Bunnhardhet viser til havbunnens evne til å reflektere signaler, hvor bløtere sediment gir svakere refleksjon enn hardere sediment. Hardhet visualiseres med en relativ fargeskala fra blått til rødt, henholdsvis bløtere og hardere sediment. Dybdeverdier som lager avvikende formasjoner i bunnkartet blir betraktet som målefeil, og vil vises som topper, hull eller langsgående arr i kartet. Avvikende målinger identifiseres av en kombinasjon av manuelle og automatiske metoder og vurderinger, for deretter å slettes og bunnkartet rekalkuleres FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 4

6 Havbunnen ved Kvingra ble opploddet med 0,46 oppløsning, og bunndata med 0,93 meters oppløsning er vurdert. Det ble kjørt med betydelig overlapp og opploddingsforholdene var tilfredsstillende. Bunndataene ved Kvingra var av tilfredsstillende kvalitet. Havbunnen ble kartlagt i perioden mars For original rapport se Hagen, 2016a. 1.3 Vannstrømmålinger Strømmålingene ble foretatt i perioden i en rigg utplassert på N, Ø (Figur 5-8), og ble gjennomført i henhold til NS :1999 og NS :2003. Det ble benyttet to 400 khz akustisk strømmålere (dopplermålere) produsert av Nortek AS. Det grunneste instrumentet var oppsatt på 32 celler x 2 meter som gir en rekkevidde på 64 meter, mens det dypeste instrumentet var oppsatt på 35 x 2 meter som gir en rekkevidde på 70 meter. Måleren registrerte i 1 minutt sammenhengende og med 9 minutters hviletid. For original rapport med utfyllende informasjon om oppsett og instrument se Hagen, 2017b. 1.4 B-undersøkelse Aqua Kompetanse AS gjennomførte i 2016 en B-undersøkelse før lokaliteten ble satt i drift. Undersøkelsen ble foretatt over to datoer; og , dette på grunn av at opprinnelig planlagt beliggenhet til anleggsrammen ble noe endret, og fire nye stasjoner måtte derfor tas i juni. Denne undersøkelsen fungerer derfor som en «nullundersøkelse» på lokaliteten. B-undersøkelsen skal gi en beskrivelse av hvordan bunnen under og i den umiddelbare nærheten av et anlegg er påvirket, og gjennomføres ved en serie grabbprøver tatt fra anleggsområdet. Det blir gjort vurdering av bunnfauna, elektrokjemiske målinger i sedimentet (ph og redoks; gruppe II), samt sensoriske registreringer som gassdannelse, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og slamlag; gruppe III. B-undersøkelsen gir en tilstandsklassifisering av hver enkelt prøvestasjon og en samlet tilstand av hele anleggsområdet. Tilstanden på enkeltstasjonene kan variere mye, så hovedvekta må legges på helhetstilstanden for lokaliteten. Den gjennomførte Aqua Kompetanse AS en akkreditert B-undersøkelse ved maks belastning på lokaliteten, i henhold til NS 9410:2016 (Austad, 2018). Tilstanden klassifiseres fra 1 til 4 etter NS9410:2016 (Tabell 2), og angis med fargekoder. Undersøkelsene ble gjennomført ved bruk av en 250 cm 2 Van Veen grabb, og sedimentet skylt over en 1mm sikt. Antall prøvestasjoner ved nullundersøkelsen i 2016 var opprinnelige 10 i mars, deretter tilkom det fire stasjoner i juni samme år. Antall prøvestasjoner ved undersøkelsen i 2017 ble bestemt ut fra lokalitetens MTB (maksimal tillatt biomasse), som på Kvingra er 3120 tonn, og antall prøvestasjoner er derfor 12. Prøvestasjonene fra 2016 ble plassert innenfor planlagt anleggsområde for å gi et representativt bilde av havbunnen, og er merket av Figur 5 med tilstand markert med farger etter Tabell 2. Prøvestasjonene fra 2017, når det var produksjon ved lokaliteten, ble plassert inntil merdene iht NS 9410:2016. Disse er merket av i Figur 7. Tabell 2: Tilstandsklassifisering basert på indeksverdi gitt ut fra B1-skjema ved B-undersøkelse (etter NS9410:2016), og tegnforklaring til fargekoder for tilstand på B-undersøkelsens prøvestasjoner. Tilstand 1 Meget god 2 God 3 Dårlig 4 Meget dårlig Indeksverdi < 1,1 1,1 < 2,1 2,1 - < 3,1 3, FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 5

7 1.5 C-undersøkelse Aqua Kompetanse gjennomførte i desember 2017 akkreditert feltarbeid for å innhente prøvemateriale i henhold til NS 9410:2016. Analyser og rapportering av dette prøvematerialet er ferdigstilt i rapportnummer C (Klykken, 2018). Der presenteres analyser av TOM, TOC, N-Kjeldahl, kobber, kornstørrelse, hydrografi, elektrokjemiske målinger, sensoriske registreringer, og makrofauna, og det gis en beskrivelse av miljøtilstanden i anleggssone og overgangssone til oppdrettslokaliteten. I april 2017 ble det utført en C- undersøkelse (nullundersøkelse) før produksjonen på lokaliteten startet opp. Analyser og rapportering av dette prøvematerialet ble ferdigstilt i rapportnummer (Strøm, 2017). Samme analyser ble gjennomført i denne undersøkelsen som i den nevnt ovenfor. Delkapittel 2.4 presenterer en oppsummering av disse to C-undersøkelsene på lokaliteten. Prøvematerialet ble innhentet ved bruk av en 0.1 m 2 Van Veen grabb, og på hver prøvestasjon ble det foretatt tre grabbhugg. Makrofaunaprøver ble tatt ut av to av huggene, og ml geologi- og kjemiprøver ble tatt ut av ett. Ved hver stasjon ble det også foretatt elektrokjemiske målinger av sedimentet. C-undersøkelsen i april 2017 (nullundersøkelse) Gjeldende praksis ved nullundersøkelser på en lokalitet var på undersøkelsestidspunktet i april 2017 å ta ut C-prøver ved 3 stasjoner i undersøkelsesområdet, samt en referansestasjon minst 1 km unna anlegget med tilsvarende dybde og bunntype som øvrige stasjoner som dekkes av undersøkelsen. Fremherskende strømretning, retningslinjer gitt i 9410:2016 og bunntype lå til grunn for plassering av prøvetakingsstasjonene (Figur 6). Anleggssonestasjon Kvi C1 ligger omtrent 30 meter fra merdkant, i det dypeste området av anleggsrammen, på overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen. Stasjon Kvi C2 ligger 500 meter sør for lokaliteten, nedstrøms fremherskende strømretning i et bløtbunnsområde. Denne stasjonen defineres som ytre sonestasjon. Stasjon Kvi C3 ligger omtrent 200 meter øst-nordøst for anlegget, i et område med bløtere bunn. Referansestasjonen ligger 1,2 km nord for anlegget, i et område med omtrent samme dybde og bunnsediment som i undersøkelsesområdet. C-undersøkelsen i desember 2017 Lokaliteten er vurdert etter en C-undersøkelse i henhold til NS 9410:2016 hvor økende MTB gir økende antall prøvestasjoner, og med en MTB på 3120 tonn ved Kvingra var veiledende antall prøvestasjoner 4. Fremherskende strømretning, retningslinjer gitt i 9410:2016, og bunntype lå til grunn for plassering av prøvetakingsstasjonene (Figur 8). Anleggssonestasjon C1 ligger omtrent 30 meter fra merdkant, i det dypeste området av anleggsrammen, på overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen. Stasjon C2 ligger 500 meter sør for lokaliteten, nedstrøms fremherskende strømretning i et bløtbunnområde. Denne stasjonen defineres som ytre sone. Stasjon C3 ligger omtrent 200 meter øst-nordøst for anlegget, i et område med bløtere bunn. Stasjon C4 ble plassert 170m sør for anlegget. Stasjonene C1, C2, og C3 er de samme mellom disse to C-undersøkelsene Hydrografi Hydrografi angår de kjemiske og fysiske havforholdene, slik som salinitet (saltinnhold), temperatur, sirkulasjon og løste gasser. Det ble utført målinger av salinitet, temperatur og oksygen ved den dypeste prøvestasjonen i undersøkelsesområdet ved Kvingra ved undersøkelsene i april og i desember 2017, stasjon C2 sør for lokaliteten; Figur 6 og 8). Målingene ble utført med en CTD av typen SAIV SD204 påmontert en SAIV205 oksygensensor. Instrumentet målte annethvert sekund ned og opp igjennom vannsøylen FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 6

8 Registrerte data ble bearbeidet ved bruk av SAIV AS sitt eget dataprogram for instrumentet, MiniSoft SD200W. Oksygenkonsentrasjonen i dypvann er viktig for den helhetlige tilstanden i et område, og klassifisering av dypvannet er gjort etter Veileder 02:2013 (Tabell 3). Tabell 3: Klassifisering av tilstand for oksygen i dypvannet ved salinitet over 20 (gjengitt etter Veileder 02:2013) Tilstandsklasser I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Dypvann Oksygenkonsentrasjon (ml O2/l) > 4,5 4,5 3,5 3,2 2,5 2,5 1,5 < 1,5 Oksygenmetning (%)* > < 20 *Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 C FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 7

9 2. Resultat 2.1 Havbunnskartlegging Det ble kjørt med betydelig overlapp, og opploddingsforholdene var tilfredsstillende. Utdrag fra Hagen, 2016a: «Slik anlegget er tenkt plassert, vil det bli det liggende delvis over en undersjøisk skråning som skrår ut og blir delvis dypere ut fra Kvingra. Hardhetsprofilen viser at havbunn i anleggsområdet er hardere enn i de dypere områdene i nord og sør...» For tredimensjonal fremstilling av havbunnen se Vedlegg A. Figur 2: Oversiktskart over batymetri ved Kvingra med dybdekoter på 5 meter. Blåtoner fra lyst til mørkt markerer økende dybde. Anleggsramme og fortøyninger er inntegnet. Figur 3: Oversiktskart over batymetri ved Kvingra. Hardhet er markert med fargetoner fra blått (bløtbunn) til rødt (hardbunn). Anleggsramme og fortøyninger er inntegnet FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 8

10 2.2 Vannstrømmålinger Vannutskiftningsstrømmen er god, og det er også svært god vannbevegelse i spredningsdypet og ved bunn. Strømhastighetene i de meterne nærmest bunn er også undersøkt (men ikke presentert), og disse viser det samme bildet som bunnstrømmen og underbygger troverdigheten av denne. Det er registrert få vannstrømhastigheter lavere enn 1 cm/sek i alle undersøkte dyp, og dette indikerer lite strømstille ved lokalitet Kvingra. Overflate (5 m) - og dimensjoneringsstrømmen (15 m) har fremherskende retning mot nord-nordøst (15-45). Vannutskiftningsstrømmene er svært ensrettet ved Kvingra, og periodevis registreres det vannstrøm som kontinuerlig beveger seg mot nord-nordøst. Flere slike situasjoner har en varighet på 1-2 dager, men det er også et tilfelle med en varighet på 6 dager ( januar). Neumannsparameter på 5 og 15 meters dyp (0.65 og 0.63) viser sterkt ensrettet strøm, og dette samsvarer godt med vannfluksen. Vanndynamikken i spredningsdypet (85 m) og ved bunn (130 m) er i stor grad tidevannsstyrt. Spredningsog bunnstrømmen har hovedkomponenter mot både sørvest ( ) og nordøst (15-60). På fløende sjø beveger vannmassene seg mot nordøst, mens de på fellende sjø beveger seg mot sørvest. Vannbevegelsen på fellende sjø domineres hovedsakelig av de sterkeste strømhastighetene i spredningsdypet og ved bunn (Hagen, 2016b). Tabell 4 viser hovedresultatene fra vannstrømmålingene ved Kvingra, og Figur 4 viser vanntransporten (fluksen) for alle tre dyp. Figur 5 til 8 viser plassering av strømrigg i forhold til anleggsplassering. For tidsserier over strømhastighet (Figur B-1 og B-2), frekvensfordeling av strømhastighet (Figur B-3 og B-4) og frekvensfordeling av strømretning (Figur B-5 og B-6) se Vedlegg B. Tabell 4: Hovedresultater fra vannstrømmålingene ved Kvingra. Parametere 5 meter 15 meter 85 meter 130 meter Gjennomsnittsstrøm (cm/s) Maksimalstrøm (cm/s) Strømstyrke 0-1 cm/s (%) Neumann-parameter Standardavvik (cm/s) Signifikant maksimum strømhastighet Signifikant minimum strømhastighet års returstrøm (cm/s) års returstrøm (cm/s) De 4 hyppigst forekommende strømretningsgruppene ( ) De 4 hyppigst forekommende strømhastighetsgruppene (cm/s) Mest vannutskiftning / retning per 15 sektor Minst vannutskiftning / retning per 15 sektor m 3 / dag ved m 3 / dag ved m 3 / dag ved m 3 / dag ved m 3 / dag ved m 3 / dag ved m 3 / dag ved m 3 / dag ved FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 9

11 Figur 4: Vanntransport (m 3 /m 2 /dag) for hver 15 sektor på 5, 15, 85, og 130 meters dyp ved Kvingra i perioden B-undersøkelse B-undersøkelsen i mars/juni 2016 (nullundersøkelse) Antall prøvestasjoner ved Kvingra var 14, og det ble tatt 14 grabbskudd fordelt på disse. Bunnsedimentet var generelt grovkornet bestående av skjellsand, iblandet sand, og noe grus og silt. Sjøbunnen kunne generelt betegnes som artsfattig, noe som nok hang sammen med det grovkornede sedimentet. Det ble likevel registrert slangestjerne, ett krepsdyr, ett skjell, og flere arter av børstemark. Sedimentet fremsto generelt som friskt. Det ble ikke funnet misfarging, gassbobler, unormal lukt, eller slam i prøvene. Konsistensen i elleve av fjorten prøver var fast, mens den var myk i tre prøver. Grabbvolumet var under ¼ i fire prøver, mellom ¼ og ¾ i tre prøver, og over ¾ i syv prøver. Det ble utført målinger ved fire stasjoner, to stasjoner fra undersøkelsen i mars med høye verdier av både ph og Eh, og to stasjoner fra undersøkelsen i juni med noe lavere ph og Eh FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 10

12 Tabell 5 oppsummerer hovedresultatene fra B-undersøkelsen, og for original rapport med utfyllende informasjon om hver stasjon se Olsen, Kopi av poengskjema fra undersøkelsen finnes i Vedlegg C. Totaltilstand for Kvingra ble 1, med en indeksverdi på 0,27. Tabell 5: Hovedresultater fra B-undersøkelsen ved Kvingra utført og Sedimenttype Dominerende Mindre dominerende Øvrige Skjellsand Sand Fjell, grus, stein, silt Ant. stasjoner: 14 Ant. stasj. med / uten dyr: 10 / 4 Ant. hugg: 14 Ant. stasj. bløt / hard bunn: 14 / 0 Antall grabbstasjoner (gruppe II / III) med følgende tilstand: Tilstand 1: 4 / 14 Tilstand 2: 0 / 0 Tilstand 3: 0/ 0 Tilstand 4: 0 / 0 Parametergruppe Indeks Tilstand Gr. II ph/eh 0,00 1 Gr. III Sensorisk: 0,36 1 Gr. II + III 0,27 1 Lokalitetstilstand, iht. NS 9410: B-undersøkelsen i november 2017 (maks belastning) Antall prøvestasjoner ved Kvingra var 12, og det ble tatt 18 grabbskudd fordelt på disse. Sedimentet under anlegget besto i hovedsak av skjellsand, med noe sand og grus samt områder med stein- eller fjellbunn. Det ble observert flere arter børstemark (polychaeta), slangestjerne (ophiuroidea; pigghud), kråkebolle (echinoidea; pigghud), sjøstjerne (asteroidea; pigghud) og amfipoder (krepsdyr). Det var lite sediment i grabbene, hvor alle prøvene hadde grabbvolum under ¼. Det ble ikke registrert gassdannelse, misfarging, lukt, slam eller unormal konsistens i noen av prøvene. På grunn av lite sediment i grabben, var det mulig å måle elektrokjemi ved kun fire stasjoner. Ved disse stasjonene var verdiene på både ph og redoks gode. ph lå over 7,1 ved alle fire stasjonene, og laveste redoksmåling var -10mV. Undersøkelsen viste en lokalitet med meget god bæreevne. Det var ikke mulig å se tegn til påvirkning, og det ble registrert flere dyregrupper under anlegget. Tabell 6 oppsummerer hovedresultatene fra B-undersøkelsen, og for original rapport med utfyllende informasjon om hver stasjon se Austad, Kopi av poengskjema fra undersøkelsen finnes i Vedlegg C. Totaltilstand for Kvingra ble 1, med en indeksverdi på 0,00. Tabell 6: Hovedresultater fra B-undersøkelsen ved Kvingra utført Sedimenttype Dominerende Mindre dominerende Øvrige Skjellsand Sand Fjellbunn og steinbunn Ant. stasjoner: 12 Ant. stasj. med / uten dyr: 8 / 4 Ant. hugg: 18 Ant. stasj. bløt / hard bunn: 9 / FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 11

13 Kjemiske paramete re Sensoriske registreringer Gr. II + III 0,00 1 Lokalitetstilstand, iht. NS 9410: *For gruppe II parameterne var det mulig å måle ph/eh i fire av tolv prøver. Tre stasjoner hadde hardbunn og er derfor inkludert i middelverdi og tilstandsklassifisering for gruppe II. 2.4 C-undersøkelse Antall grabbstasjoner (gruppe II / III) med følgende tilstand: Tilstand 1: 7* / 12 Tilstand 2: 0 / 0 Tilstand 3: 0/ 0 Tilstand 4: 0 / 0 Parametergruppe Indeks Tilstand Gr. II ph/eh 0,00 1 Gr. III Sensorisk: 0,00 1 C-undersøkelsen i april 2017 (nullundersøkelse) De elektrokjemiske målingene viste normale ph-verdier, mellom 7,80 og 8,00. Eh-målingene var noe lave, med verdier mellom 11 og 56 mv. Det ble ikke registrert misfargede sedimenter, lukt, slam eller gassbobler. Fyllingsgraden i grabbene var full ved alle grabbhugg ved samtlige stasjoner. Sedimentene ved alle stasjoner besto av silt og skjellsand. Tabell 7: Resultater fra C-undersøkelsen. Eobs = observert hvilepotensial i prøven (målt verdi); Eh = redokspotensial, bestemt ut fra Eobs og Eref (Eh = Eobs + Eref). Eref bestemmes ut fra sedimenttemperatur, og er beskrevet i original rapport (Strøm, 2017). Anleggssone Ytre sone Overgangssone Stasjoner Referansestasjon C1 C2 C3 Parameter ph 7,87 7,87 7,80 8,00 Elektrokjemi E obs E h Oksygen Målt verdi (ml) 6,19 O 2, tilstandsklasse I Sedimenttype Silt og Silt og Silt og Silt og skjellsand skjellsand skjellsand skjellsand Farge Lys grå Lys grå Lys grå Lys grå Lukt Normal Normal Normal Normal Fôr/fekalier Nei Nei Nei Nei beggiatoa Hovedtyper fauna Børstemark, Børstemark Børstemark Børstemark sjømus N-TOC (mg/g): 35,8 28,2 28,7 29,5 N-TOC, tilstandsklasse IV III III III Cu (mg/kg): 18,0 Cu, tilstandsklasse I Miljøtilstand 1 (Meget god) Økologisk tilstand I I I I C-undersøkelsen i desember 2017 (maks belastning) De elektrokjemiske målingene viste normale verdier ved alle fire stasjonene, med ph mellom 7,69 og 8,08 og positive Eh-målinger mellom 131 og 186 mv. Det ble ikke registrert misfargede sedimenter, lukt, slam eller gassbobler, og alle grabbene var fulle (fyllingsgrad >¾), men ikke overfylt. Sedimentene ved alle stasjonene besto av leire, sand, og silt, med innslag av skjellsand, og innslag av grus ved stasjon C FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 12

14 Kjemiske paramete re Sensoriske registreringer Tabell 8: Resultater fra C-undersøkelsen. Eobs = observert hvilepotensial i prøven (målt verdi); Eh = redokspotensial, bestemt ut fra Eobs og Eref (Eh = Eobs + Eref). Eref bestemmes ut fra sedimenttemperatur, og er beskrevet i original rapport (Klykken, 2018). Anleggssone Ytre sone Overgangssone Stasjoner C1 C2 C3 C4 Parameter ph 7,87 7,69 7,84 8,08 Elektrokjemi E obs E h Oksygen Målt verdi (ml) 5,02 O 2, tilstandsklasse I Leire, silt, Leire, silt, Leire, silt, Leire, silt, Sedimenttype sand, sand, sand, sand, skjellsand skjellsand skjellsand skjellsand Farge Lys grå Lys grå Lys grå Lys grå Lukt Normal Normal Normal Normal Fôr/fekalier Nei Nei Nei Nei beggiatoa Sjømus, Sjømus, Børstemark, Sjømus, slangestjerne, slangestjerne, pigghuder, børstemark, Hovedtyper fauna snegle, skjell, skjell, snegle, slangestjerne børstemark børstemark slangestjerne, krepsdyr N-TOC (mg/g): N-TOC, tilstandsklasse 34,6 IV 33,4 III 34,7 IV 28,7 III Cu (mg/kg): Cu, tilstandsklasse 14,9 I Miljøtilstand 1 (Meget god) Økologisk tilstand I II I I FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 13

15 C-undersøkelsen i april 2017 (nullundersøkelse) Figur 5: Sjøkart som viser bunndata fra Kvingra i 0,46 meters oppløsning, anleggsplassering og fortøyningsliner sammen med prøvestasjoner fra B-undersøkelsen i 2016 (nullundersøkelsen; Olsen, A. A, 2016) (tilstand markert med farger etter Tabell 2), posisjon for strømmåling (gult kryss), og C-undersøkelsens (nullundersøkelse; Strøm, 2017) innerste stasjoner (grønne kryss). Lilla pil viser orientering av kart FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 14

16 Figur 6: Kartet viser anleggsplassering sammen med C-stasjoner (grønne kryss; Strøm, 2017), referansestasjon, og fortøyningsliner. Lilla pil viser orientering av kart, strømrose viser vanntransport (m3/m2/døgn] for hver 15 sektor på 85 meters dyp (spredningsdyp), og gult kryss markerer posisjon for strømmålingene i 2016 ( N, Ø; Hagen, 2016b). Kilde: Olex. C-undersøkelsen i desember 2017 Figur 7: Sjøkart som viser bunndata fra Kvingra i 0,46 meters oppløsning, anleggsplassering og fortøyningsliner sammen med prøvestasjoner fra B-undersøkelsen ved maks belastning i november 2017 (Austad, 2018) (tilstand markert med farger etter Tabell 2), posisjon for strømmåling (gult kryss), og C-undersøkelsen fra november 2017 sine to innerste stasjoner (grønne kryss; Klykken, 2018). Kilde: Olex FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 15

17 Figur 8: Kartet viser anleggsplassering sammen med C-stasjoner (Klykken, 2018) og fortøyningsliner. Lilla pil viser orientering av kart, strømrose viser vanntransport (m3/m2/døgn) for hver 15 sektor på 85 meters dyp (spredningsdyp), og gult kryss markerer posisjon for strømmålingene i 2016 ( N, Ø; Hagen, 2016b). Kilde: Olex FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 16

18 2.4.1 Hydrografi Forundersøkelsen i april 2017 Saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygeninnhold ble målt fra bunnen og opp til overflaten (up-cast) i dypområdet ved lokaliteten (Kvi C2; Figur 6). Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i Figur 9 og Figur m 26,4 6,0 33,5 26,6 26,8 6,1 6,2 6,3 33,6 33,7 33,8 27,0 6,4 33,9 34,0 27,2 6,5 27,4 6,6 6,7 34,1 34,2 27,6 6,8 34,3 27,8 6,9 34,4 28,0 Density 7,0 Temp 34,5 Sal Up-cast selected Figur 9: Sjøtemperatur ( C; rød), salinitet ( ; grønn) og tetthet (-1000 kg/m 3 ) fra bunnen og opp til overflaten (upcast) på 213 meters dyp ved stasjon Kvi C2 den Sjøtemperaturen ved overflaten er rundt 6,25 C, mens saliniteten er 33,50. Temperaturen avtar gradvis ned mot 5,94 C ved 18 meters dyp, før den begynner å stige i takt med økende dybde. Saliniteten stiger med økende dybde gjennom hele vannsøylen. I bunnvannet på over 210 meters dyp er temperaturen steget til 7,04 C, mens saliniteten er 34,54. Tettheten stiger nedover hele vannsøylen, fra 1026,33 kg/m 3 ved overflaten til 1028,03 kg/m 3 ved bunnen FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 17

19 0 m 91,5 6,2 92,0 92,5 6,3 93,0 93,5 6,4 94,0 94,5 6,5 95,0 95,5 6,6 96,0 96,5 97,0 6,7 97,5 OpOx % ml/l Up-cast selected Figur 10: Oksygenmetning (%; rød) og oksygenkonsentrasjon (ml/l; grønn) fra bunnen og opp til overflaten (up-cast) på 213 meters dyp ved stasjon Kvi C2 den Oksygenkonsentrasjonen er 6,79 ml/l ved overflaten, mens oksygenmetningen er 97,82%. Nivåene av konsentrasjon og metning varierer en del i de øverste meterne av vannsøylen. På 15 meters dyp er konsentrasjonen 6,68 ml/l, mens metningen er 95,79%. Ved 25 meters dyp er konsentrasjonen steget til 6,77 mg/l, mens metningen er 97,37%. Videre nedover i vannsøylen mot 100 meters dyp avtar oksygennivået gradvis med økende dyp, men det er verdt å merke seg at forskjellene er små. Fra 100 meters dyp og helt ned til bunnen på over 200 meters dyp ligger både konsentrasjon og metning stabilt på rundt henholdsvis 6,18-6,22 ml/l og 91-92%. I bunnvannet på over 200 meters dyp er konsentrasjonen 6,19 ml/l, mens metningen er 91,53%. Dette svarer til tilstandsklasse I «Svært god» etter klassifiseringen for oksygen i dypvann gjengitt i Tabell FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 18

20 C-undersøkelsen i desember 2017 Saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygeninnhold ble målt fra bunnen og opp til overflaten (up-cast) i dypområdet ved lokaliteten (C2; Figur 8). Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i Figur 11 og Figur ,8 26,0 6,6 6,8 33,0 0 db 26,2 26,4 26,6 7,0 7,2 7,4 7,6 33,2 33,4 33,6 26,8 27,0 27,2 7,8 8,0 8,2 33,8 34,0 27,4 8,4 34,2 27,6 8,6 34,4 27,8 28,0 Density 8,8 9,0 Temp 34,6 Sal Down-cast selected Figur 11: Sjøtemperatur ( C ; rød), salinitet ( ; grønn) og tetthet (-1000 kg/m 3 ) fra overflaten og ned til bunnen (down-cast) på 221 meters dyp ved stasjon C2 den Sjøtemperaturen steg fra omkring 7,1 C i overflatevannet til 9 C ved 80 meters dyp, med en termoklin rundt 70 m dyp med rask stigning i temperatur, før den sank ned til 150 m og holder seg på 8,4 C ned til bunn på 221 m. Saliniteten lå på om lag 32,88 i overflatevannet og fluktuerte noe ned mot 70 meters dyp før den økte raskt ned til 130 m (34,55 ). I bunnvannet var saliniteten 34,68. Ved meters dyp var det en pyknoklin, med et kaldere og mindre salint øvre vannlag FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 19

21 79,0 0 db 80,0 5,1 81,0 5,2 82,0 5,3 83,0 5,4 84,0 5,5 85,0 5,6 86,0 5,7 87,0 88,0 5,8 89,0 5,9 90,0 OpOx % 6,0 ml/l Down-cast selected Figur 12: Oksygenmetning (%; rød) og oksygenkonsentrasjon (mg/l; grønn) fra overflaten og ned til bunnen (down-cast) på 221 meters dyp ved stasjon C2 den I overflatevannet lå oksygenkonsentrasjonen på 5,83-6,01 ml O 2/l (88-90% metning), og sank nedover vannsøyla (Figur 12). Nedgangen i oksygenkonsentrasjon var raskest rundt m dyp, og samsvarer med pyknoklinen vist i Figur 11. Bunnvannet hadde en oksygenkonsentrasjon på 5,02 ml O2/l, som svarer til tilstand I «Svært god» etter klassifiseringen for oksygen i dypvann, gjengitt i Tabell FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 20

22 3. Oppsummering Lokaliteten ligger delvis over en undersjøisk skråning som skrår ut og blir delvis dypere ut fra Kvingra. Hardhetsprofilen viser at havbunn i anleggsområdet er hardere enn i de dypere områdene i nord og i sør. Målingene av vannstrøm i ulike dyp på lokalitet Kvingra viser en høy gjennomsnittsstrøm, og lite strømstille i alle måledyp. Begge B-undersøkelsene, både nullundersøkelsen fra 2016 og undersøkelsen utført ved maks belastning i november 2017, viser gode forhold ved lokaliteten. C-undersøkelsen utført i april 2017 før produksjonen ved lokaliteten tok til, viste gode forhold i faunasamfunnet i anleggssonen, i overgangssonen, og ved referansestasjonen. Alle undersøkte stasjoner fikk økologisk tilstandsklasse I «Svært god». Undersøkelsen viste forhøyede nivå av totalt organisk karbon (TOC) ved samtlige undersøkte stasjoner. Nivået av kobber ved C1 var lavt (TK I). Den hydrografiske undersøkelsen viste homogene vannmasser i vannsøylen ved stasjon C2, og et høyt oksygennivå. Bunnvannet fikk tilstandsklasse I «Svært god» etter klassifiseringen for oksygen i dypvann. C-undersøkelsen utført i desember 2017 viste også gode forhold i anleggssonen og i overgangssonen. Stasjon C2 fikk økologisk tilstandsklasse II «God», mens de øvrige stasjonene fikk økologisk tilstandsklasse I «Svært god». Nivået av TOC viste stadig forhøyede nivå av totalt organisk karbon ved samtlige stasjoner, mens nivået av kobber ved C1 fortsatt var lavt (TK I). Den hydrografiske undersøkelsen viste at man hadde en pyknoklin på rundt meters dyp på undersøkelsestidspunktet, mens oksygennivået var høyt i hele vannsøylen. Bunnvannet fikk fortsatt tilstandsklasse I «Svært god» etter klassifiseringen for oksygen i dypvann. En sammenligning av de to C-undersøkelsene som er utført ved lokaliteten viser lite endring i miljøtilstand i sedimenter og faunasamfunn mellom de to undersøkelsene, selv om stasjon C2 hadde økt med én økologisk tilstandsklasse. Antallet arter og individer hadde økt i desember 2017 sammenlignet med april 2017, men individfordeling og artssammensetning var omtrent den samme mellom de to undersøkelsene. Nivået av organisk karbon ved stasjonene var ikke nevneverdig høyere i desember 2017 sammenlignet med i april Bæreevne Mijøundersøkelsene som er utført ved Kvingra viser totalt sett gode forhold ved lokaliteten, noe som tyder på at dagens produksjonsregime er innenfor områdets bæreevne. Lokaliteten blir rutinemessig fulgt opp med miljøundersøkelser, og ved oppfølgende undersøkelser etter en eventuell økning av MTB vil man få en mer presis pekepinn på lokalitetens påvirkning på det marine miljøet FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 21

23 4. Referanser Austad, M. (2018) B-undersøkelse ved Kvingra, i Leka kommune, november Rapportnummer B, utgitt av Aqua Kompetanse AS. Hagen, L. (2016a) Havbunnskartlegging ved Kvingra, Leka, mars Rapportnummer M, levert av Aqua Kompetanse AS. Hagen, L. (2016b) Måling av vannstrøm ved Kvingra, Leka, januar Rapportnummer S Kvingra, levert av Aqua Kompetanse AS. Klykken, C. (2018) C-undersøkelse ved Kvingra i Leka kommune, desember Rapportnummer C, levert av Aqua Kompetanse AS. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. & Sørensen, J. (1997) Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Veiledning 97:03. Norsk Standard 9410 (2016) Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410: Norsk Standard (1999) Oseanografi Del 1: Strømmålinger i faste punkter. Standard Norge. NS :1999. Norsk Standard (2003) Oseanografi Del 2: Strømmålinger ved hjelp av ADCP. Standard Norge. NS :2003. Norsk Standard EN ISO (2013) Vannundersøkelse Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna. Standard Norge. NS-EN ISO 16665: Norsk Standard EN ISO 5667 (2004) Vannundersøkelse Prøvetaking Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder. NS-EN ISO : Olsen, A. A. (2016) MOM B ved Kvingra, Leka Kommune, mars 2016 / juni Rapportnummer B, levert av Aqua Kompetanse AS. Strøm, V. (2017) C-undersøkelse ved Kvingra i Leka kommune, april Rapportnummer C, levert av Aqua Kompetanse AS. Veileder 02:2013 (2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem i henhold til vannforskriften. Revidert FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 22

24 Vedlegg A Havbunnskartlegging Figur A-1: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart fra Kvingra sett fra sør med anleggsramme og fortøyninger inntegnet. Figur A-2: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart fra Kvingra sett fra sør med hardhet og anleggsramme med fortøyninger inntegnet FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 23

25 Vedlegg B Vannstrømmålinger Figur B-1: Vannstrømhastighet (cm/s) på 5 og 15 meters dyp ved Kvingra i perioden FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 24

26 Figur B-2: Vannstrømhastighet (cm/s) på 85 og 130 meters dyp ved Kvingra i perioden FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 25

27 Figur B-2: Frekvensfordeling av vannstrømhastighet på 5 og 15 meters dyp ved Kvingra i perioden FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 26

28 Figur B-4: Frekvensfordeling av vannstrømhastighet på 85 og 130 meters dyp ved Kvingra i perioden FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 27

29 Figur B-5: Frekvensfordeling av vannstrømretning for hver 15 sektor på 5 og 15 meters dyp ved Kvingra i perioden Oppgitt som retningen vannstrømmen beveger seg mot FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 28

30 Figur B-6: Frekvensfordeling av vannstrømretning for hver 15 sektor på 85 og 130 meters dyp ved Kvingra i perioden Oppgitt som retningen vannstrømmen beveger seg mot FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 29

31 Vedlegg C- B1 og B2 skjema AQUA KOMPETANSE A/S, 7770 Flatanger Prøveskjema B.1 Firma: Midt Norsk Havbruk AS Dato: 7. mars, 2016/ 23. juni, 2016 (st ) Lokalitet: Kvingra Lokalitetsnummer: Ny lokalitet Gr. Parameter Poeng Prøvenummer Indeks Dyr Ja (0) / Nei (1) ,29 I Tilstand (Gruppe I) A ph Målt verdi 8,05 8,09 7,77 7,67 Eh (mv) Målt verdi II plus ref. potensial ph/eh Poeng (tillegg D) ,00 Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe II) 1 Buffertemp: 4,3 / 19⁰C Sjøtemp: 4,7 / 12,3⁰C Sedimenttemp: /10,9⁰C slope: 96 % ph sjø: 8,05 / 8,09 Eh sjø: 187 / 196 mv Ref.elektrode: 210 Gassbobler Ja (4) / Nei (0) Farge Lys/grå (0) Brun/sort (2) Ingen (0) Lukt Noe (2) Sterk (4) Fast (0) III Konsistens Myk (2) Løs (4) v < ¼ (0) Grabb- ¼ v < ¾ (1) volum (v) v ¾ (2) t < 2 cm (0) Slam- 2cm < 8cm (1) tykkelse t 8 cm (2) Sum Korr. Sum (0.22) 0,44 0,22 0,44 0,00 0,44 0,00 0,44 0,44 0,44 0,88 0,00 0,66 0,00 0,66 0,36 Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe III) 1 Middelverdi (Gruppe II & III) 0,44 0,22 0,44 0,00 0,44 0,00 0,44 0,22 0,44 0,44 0,00 0,33 0,00 0,33 0,27 Tilstand prøve Tilstand (Gruppe II & III) 1 ph/eh Korr.sum Indeks Tilstand Tilstand Middelverdi < 1,1 1 Gruppe I Gruppe II og III Lokalitetstilstand 1,1 - < 2,1 2,1 - < 3,1 > 3, A 4 4 1, 2, 3, 4 1, 2, 3 4 1, 2, 3, 4 1, 2, 3 4 Signatur: Lokalitetstilstand 1 Figur C-1. B.1-skjema fra nullundersøkelsen i FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 30

32 Fl arter børstemark Slangestjerne Hardbunn, nesten tom AQUA KOMPETANSE A/S, 7770 Flatanger Skjema for prøvetakingspunkt B.2 Firma: Midt Norsk Havbruk AS Lokalitet: Kvingra Dato: 7. mars, 2016/ 23. juni, 2016 (st.11-14) Lokalitetsnummer: Ny lokalitet Prøvetakingssted (nr) Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Grus Skjellsand Sand Mudder Silt 4 Leire Fjellbunn Steinbunn 1 Pigghuder,antall 1 Krepsdyr, antall 1 Skjell, antall 1 Børstemark, antall Få Få ca 10 stk 1 Fl arter Fl arter Fl arter noen mange Andre dyr, antall mosdyr Malacoceros fuliginosa Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarer Signatur: kun strø Figur C-2. B.2-skjema fra nullundersøkelsen i FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 31

33 AQUA KOMPETANSE AS Prøveskjema B.1 Rapportnummer: B Feltdato: Lokalitet: Kvingra Lokalitetsnummer: Kunde: Midt-Norsk Havbruk AS Gr. Parameter Poeng Bunntype: B (bløt) eller H (hard) Prøvenummer B H B B B H H B B B B B Indeks I Dyr Ja = 0, Nei = II ph Målt verdi 7,39-7,69-7, , Eh (mv) Målt verdi "+ ref. verdi ph/eh Poeng ,00 Tilstand prøve Tilstand gruppe II 1 III Gassbobler Farge Lukt Konsistens Grabbvolum Tykkelse på slamlag SUM Korrigert sum (x 0,22) Tilstand prøve Tilstand gruppe III Ja = 4 Nei = Lys/grå = Brun/sort = 2 Ingen = Noe= 2 Sterk = 4 Fast = Myk = 2 Løs = 4 v < ¼ = ¼ - ¾ = 1 v > ¾ = cm = cm = 1 > 8 cm = ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0, Middelverdi gruppe II & III Tilstand prøve 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0, Lokalitetstilstand 1 ph/eh Korrigert sum Tilstand Indeks Middelverdi < 1,1 1 1,1 - < 2,1 2 2,1 - < 3,1 3 > 3,1 4 Figur C-3. B.1-skjema fra B-undersøkelsen i Buffertemperatur: Sjøtemperatur: Sedimenttemperatur: 6,4 C ph sjø: 8,06 8,8 C Eh sjø: 224 8,3 C Ref. elektrode: FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 32

34 Børstemark Rørbyggende Sjøstjerne Ingenting i grabb Amfipode Anemone på stein Slangestjerne og kråkebolle Ingenting i grabb AQUA KOMPETANSE AS Rapportnummer: B Feltdato: Lokalitet: Kvingra Lokalitetsnummer: Prøveskjema B.1 Kunde: Midt-Norsk Havbruk AS Dyp (m): Antall forsøk med prøvetaker: Bobling ved prøvetaking: Prøvenummer Sedimenttype Steinbunn Fjellbunn Fauna Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarer Leire Silt Sand Grus Skjellsand Pigghuder Krepsdyr Skjell Børstemark Andre dyr Fl. a. 1 Fl. a. Fl. a. Fl. a. Fl. a. Fl. a. Noen Noen 1 2 Figur C-4. B.2-skjema fra B-undersøkelsen i FU Kvingra AQUA KOMPETANSE AS 33