Barnehagepedagogikk. Fagpersoner. Introduksjon. Innhold

Transkript

1 Barnehagepedagogikk Emnekode: VBP100_1, Vekting: 30 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner - Karin Hole (Faglærer) - Viiu Vernik (Praksiskoordinator) - Vidar Haslum (Faglærer) - Ingebjørg Solvig (Faglærer) - Gerd Lise N Nordbotten (Faglærer) - Annlaug Madland Sørensen (Faglærer) - Liv Svendal (Faglærer) - Reidar Mosvold (Faglærer) - Monika Anna Røthle (Faglærer) - Elsa Helen Kaltvedt (Faglærer) - Jorunn Melberg (Faglærer) - Kirsten Halle (Faglærer) - Mari Anne Ellingsen Gryte (Faglærer) - Torbjørn Vaaland (Faglærer) - Barbara Maria Sageidet (Faglærer) - Anita Berge (Emneansvarlig) - Elisabeth Barstad (Faglærer) - Kristin Fugelsnes (Faglærer) - Inger Benny Espedal Tungland (Faglærer) Introduksjon Følgende pedagogiske utdanninger er målgruppe for opptak til studiet: allmennlærere, faglærere i praktiske og estetiske fag med kompetanse fra første trinn i grunnskolen, barnevernspedagoger og de som har spesialpedagogiske studier på bachelor og masternivå. Ved opptak vil søkere som allerede er tilsatt på dispensasjon i barnehagen og søkere som har tatt 30 studiepoeng Småbarnspedagogikk, bli prioritert. Studiet i Barnehagepedagogikk er en profesjonsbasert videreutdanning på 30 studiepoeng. Barnehagepedagogikk, sammen med Småbarnspedagogikk, 30 studiepoeng, gir den definerte målgruppen kompetanse som er likeverdig med førskolelærerutdanning for arbeid som pedagogisk leder i barnehagen. Innhold Nettbasert deltidsstudium i barnehagepedagogikk er for pedagoger uten førskolelærerutdanning som ønsker å arbeide som pedagogisk leder eller styrer i barnehagen. side 1

2 VBP100_1 - Barnehagepedagogikk Studiet skal gi kompetanse på de mest aktuelle områdene knyttet til arbeidet i barnehagen. Gjennom dette studiet får studentene oppdatert kunnskap om lek og læring og innhold i de ulike fagområder i barnehagen. Studiet vil også vektlegge ledelse og organisasjonsutvikling. Studiet består av tre hovedområder: Lek, læring og omsorg i barnehagen, 10 studiepoeng Didaktiske perspektiv i barnehagen, 10 studiepoeng Barnehagen - en lærende organisasjon, 10 studiepoeng De overordnede målene for studiet er å utvikle kunnskap om og innsikt i sentrale sider ved førskolelærerens arbeidsområder i barnehagen. Studiet består av innholdselementer fra førskolelærerutdanningen, og tar utgangspunkt i et helhetlig læringssyn. Sammen med Småbarnspedagogikk (NSP100) 30 studiepoeng, dekker innholdet alle fagområder i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (KD 2011). Hovedområde 1: Lek, læring og omsorg i barnehagen Læringsutbytte Etter endt studium skal studentene: ha utviklet en helhetlig læringsforståelse med danning, omsorg, lek og læring som sentrale element ha kunnskaper om lek og lekens egenverdi ha kunnskaper om danning, omsorg, og sosial kompetanse ha utviklet forståelse for sammenhengen mellom lek og læring i barnehagen Innhold Denne delen har fokus på danning, omsorg, lek og læring som sentrale element i barnehagehverdagen. Det blir lagt vekt på den rolle leken har i førskolebarnets liv. Studentene skal få kunnskap om sentrale leketeorier, lekens psykologiske og pedagogiske betydning, og hvordan leken er en del av det daglige arbeidet. Sammenheng mellom danning, omsorg, lek og læring og hvordan man i barnehagen kan arbeide for at barn får et positivt forhold til seg selv og sin egen læreprosess, belyses også i denne delen. Rammeplanen for barnehagen del 1 og 2 er særlig sentrale her. Arbeidskrav En tekst om barns lek Hver student skal med utgangspunkt i dokumentasjon av barns lek i barnehagen skrive en faglig tekst på ca 3000 ord. Teksten skal vise sammenhengen mellom leketeori og lek i praksis. Studentene organiseres i grupper. To tekster - kommentarer I tillegg skal hver student kommentere skriftlig minst to tekster fra sin egen gruppe. Hver side 2

3 kommentar skal være på ca 500 ord. Arbeidskravene skal godkjennes av faglærer. Hovedområde 2: Didaktiske perspektiv i barnehagen Læringsutbytte Etter endt studium skal studentene: ha utviklet kunnskaper om og gjort erfaringer med ulike måter å arbeide med fagområdene ha kunnskaper om tidlig og god språkstimulering og grunnleggende begrepsutvikling ha kunnskap om ulike perspektiv og utfordringer ved barns medvirkning i barnehagen ha utviklet didaktisk kompetanse for å vurdere, planlegge og gjennomføre pedagogisk arbeid i barnehagen ha kunnskap om hvordan barnehagen sammen med skolen kan legge til rette for en god overgang fra barnehage til skole Innhold Denne delen innebærer arbeid med didaktiske teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fagområdene i barnehagen. Det vil bli lagt vekt på hvordan didaktiske kunnskaper og innsikt er grunnlaget for det pedagogiske arbeidet. Rammeplanen for barnehagen har en sentral plass, og det vil bli lagt vekt på å vise valg og overveielser som må gjøres før den praktiske planlegging og gjennomføring finner sted. De aktuelle fagområdene i barnehagen vil bli presentert gjennom to tverrfaglige tema; Natur og Norsk og matematikk. Natur Temaet er sammensatt av emnene naturfag med miljølære, fysisk fostring og forming. Natur som tverrfaglig tema dekker følgende fagområder i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (KD 2011): Kapittel 3.4 Natur, miljø og teknikk, Kapittel 3.2 Kropp, bevegelse og helse og Kapittel 3.3 Kunst, kultur og kreativitet. Norsk og matematikk Dette tverrfaglige temaet dekker følgende fagområder i Rammeplanen for barnehagens oppgave og innhold (KD 2011): Kapittel 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst og Kapittel 3.7 Antall, rom og form. Arbeidskrav En skriftlig oppgave knyttet til tverrfaglig tema Natur. Omfang 1000 ord. Arbeidskravet skal godkjennes av faglærer. Den enkelte student skal planlegge, gjennomføre og vurdere en aktivitet i barnehagen. Arbeidet skal dokumenteres i en faglig rapport. Rapporten skal ha et omfang på 3000 side 3

4 VBP100_1 - Barnehagepedagogikk ord. Arbeidskravet skal godkjennes av faglærer. Hovedområde 3: Barnehagen - en lærende organisasjon Læringsutbytte Etter endt studium skal studentene: kjenne til barnehagens idéhistoriske røtter ha kunnskap om endrings- og utviklingskompetanse kunne anvende kunnskap om samarbeid, medvirkning, dokumentasjon og vurdering ha kunnskap om ledelse og grunnleggende prosesser i en organisasjon ha utviklet kunnskap om veiledning og refleksjon Innhold I denne delen er kvalifisering for personalledelse og samarbeid sentralt. Det vil bli lagt vekt på valg og overveielser knyttet til personalarbeid, både for styrer og for pedagogisk leder. Videre vil det legges vekt på hvordan barnehagen fungerer som organisasjon, med utgangspunkt i sentrale prosesser i organisasjoner. Rammeplanen for barnehagen del 3 er sentral her. Arbeidskrav I dette hovedområdet er praksis i egen barnehage et arbeidskrav.. Studentene skal gjennomføre en praksisperiode tilsvarende to ukers arbeid i barnehagen. Praksis skal ha fokus på ledelse og endringsarbeid i barnehagen og vurderes til bestått / ikke bestått. Arbeidsformer Undervisningen foregår ved Universitetet i Stavanger og på Internett via it s learning. I studieperioden vil det være samlinger ved universitet med forelesninger, veiledning og oppgavearbeid. Mellom samlingene foregår veiledning, diskusjoner og oppgaveinnleveringer via it s learning. Undervisningen vil i hovedsak foregå på norsk. All undervisning på samlingene er obligatorisk. Ved krav om obligatorisk tilstedeværelse stilles det krav om minimum 80 prosent tilstedeværelse for at studenter skal kunne gå opp til eksamen. Det gis til vanlig ingen dispensasjon fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse selv om fraværet skyldes sykdom eller andre tvingende grunner. For å få avsluttende vurdering i praksisperioden gjelder plikt om 80 prosent tilstedeværelse. Ved behov for særskilt tilrettelegging gjelder Regler for organisering av studieløp. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering side 4

5 Forutsetning for at en student kan fremstille seg for prøving er at studiet er gjennomført i samsvar med de krav som er fastsatt i fag- og semesterplanen. Alle obligatoriske arbeid må være fullført med godkjent resultat. Avsluttende prøving: FoU-arbeid i tilknytning til praksis. Tema/problemstilling skal være innenfor området ledelse og endrings- og utviklingsarbeid i barnehagen Rapporten skal ha et omfang på 5000 ord. Muntlig individuell prøving på 30 minutter. Prøvingen tar bygger på pensum i studiet og FoU-rapporten. Gjeldende Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger er retningsgivende i forbindelse med innlevering av arbeidskrav og skriftlige oppgaver sammen med Reglement for prøving/ eksamen ved Det humanistiske fakultet. Begge vurderingsdelene må være bestått for å få avsluttende karakter i emnet. Beståtte arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Forutsetningen for at en student kan meldes opp til eksamen er at han/hun har gjennomført studiet i samsvar med de krav som er fastsatt i fag- og undervisningsplaner og fullført alle obligatoriske arbeidskrav med godkjenning. Det er også obligatorisk fremmøte ved de oppsatte samlingene. Åpen for V-BAHAPNET Emneevaluering Det foregår løpende studentevaluering gjennom fagutvalg. I tillegg gjennomføres tidligdialog og sluttevaluering. Litteratur til feltarbeidet. Pensum merket med * inngår i kompendiet; Barnehagepedagogikk. Anbefalt bakgrunnslitteratur for alle hovedområdene Kunnskapsdepartementet (2005) Lov 17.juni 2005 nr 64 om barnehager (barnehageloven) med forskrifter og departementets merknader til bestemmelsene html Kunnskapsdepartementet (2011) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver side 5

6 VBP100_1 - Barnehagepedagogikk (2006) Temahefter - rammeplan for barnehagen, alle heftene Hovedområde 1 Henningsen, G. (2000). La lek være lek, Barnehagefolk nr. 2, s (7 sider) * Johansson, E. og Pramling I.(red.)(2003). Barnehagen - barnas første skole. Oslo: Pedagogisk Forum. (Side ) (116 sider). Lillemyr O.F. (2011). Lek på alvor. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget. (200 sider) Åberg A og Taguchi, H. L.(2006). Lyttende pedagogikk - etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. (149 sider) Hovedområde 2 Alvestad, M. (2004). Årsplanarbeid i barnehagen. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap 3, 4 og 7) (56 sider) Carm, E. (2000). Samarbeid mellom skole og hjem. I U. Stålsett (red.): Ledelse av skoleutvikling. Kap. 8. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (15 sider) * Fylkesmannen i Rogaland (2006): Barnehage + Skole = Sant! Sluttrapport fra prosjektet. Stavanger: Fylkesmannen i Rogaland, Utdanningsavdelinga. (50 sider) Larsen, A. K. (2006). Fra barnehage til skole- en overgang til en ny rolle, institusjon og kultur. I: Hauge, R. (red): Barn og unges læringsmiljø 2 - med vekt på sosialisering, lek og tospråklighet. 2. utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget as. ( 15 sider) * Røthle, M (red).(2006). Rom for medvirkning - en utfordring for barnehagen. Artikkelsamling. Rapport fra Universitetet i Stavanger nr 9. (50 sider) Moser, T. og Röthle, M. (red.) (2007). Ny rammeplan - ny barnehagepedagogikk? Oslo: Universitetsforlaget. Litteratur til temaområdene: Natur Bagøien, T. E. (2003). Barn i friluft. 2. utg. S Oslo: Sebu forlag. (32 sider) side 6

7 Brenden, L.(red.)(2001). Fritt frem for uteskole. Lek og læring i natur- og miljøfag. Håndbok for lærere. s , 24-28, Oslo: Aschehoug. (20 sider) Carlsen, K. og Samuelsen, A. M. (1988). Inntrykk og uttrykk, s Oslo: Ad Notam, Gyldendal. (28 sider) Flemmen, A. (1996): Skileik, 3. utg. S Oslo: Universitetsforlaget. (17 sider). Johansson, S (1995): Rundt i naturen sammen med barna 1. Spor og sportegn. Oslo: Ad Notam, Gyldendal. s (14 sider). Jensen, H.(2002). Naturbarnehage + kulturbarnehage = TUR - barnehage. I: Mjør, I: Kulturbarnehagen, s Oslo: Det norske Samlaget. (7 sider). Kristiansen, P. og Loftesnes, J. M.(1998). På naturleikeplassen, s Oslo: Sebu forlag. (26 sider). Lea, A. (2001). Å se sammen med barna. Barnehagefolk nr. 1, s (7 sider). Lindqvist, G. (1997). Å skape lekeverdener I: Lekens muligheter. Oslo: Ad Notam Gyldendal. S (22 sider) Paulsen, B. (1998). Det skjønne, s Oslo: Ad notam, Gyldendal. (26 sider) Trageton, A(1995). Leik med materiale I: Uteleikemiljøet, s Høgskolen Stord/ Haugesund. (6 sider) Tilleggslitteratur: Dahl - Fredriksen, P. E : Fumlere og Tumlere og Idræt, s , Aabybro: Duo forlag, (1983) Sandseter, Ellen Beate Hansen, Hagen Trond Løge, Moser Thomas ( red): Barnas barnehage 3. Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse, Gyldendal Akademisk, Oslo, 2010 Kap 1: Moser, Thomas: "Barns kroppslighet som del av barnehagens Helhetlige Dannelsesoppdrag" (s.22-42) Kap 2: Løkken, Gunvor: "Bevegelse er meningen" (s ) Kap 3: Sandseter, Ellen Beate Hansen: Det opplevelses - og spenningssøkende barnet" (s ) Norsk og matematikk Høigård, A. (2006). Barns språkutvikling: muntlig og skriftlig. 2. utgave. Oslo: side 7

8 VBP100_1 - Barnehagepedagogikk Universitetsforlaget. (Utdrag, ca. 170 sider) Mjør, I., Birkeland, T. & Risa, G. (2006). Barnelitteratur: sjangrar og teksttypar. 2. utg. Oslo: LNU/Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 5, 6 og 8.) Møllerud, K. H. (1996). Det poetiske språket - poetisk språkarbeid med barn. Debattserien for barnehagefolk, 4, * Rhedin, U. (2001). Småbarnsbilderboken och det lilla barnet. I N. Goga & I. Mjør (Red.). Møte mellom ord og bilde: ein antologi om bildebøker. Oslo: LNU/Cappelen Akademisk Forlag. 26 s. Solstad, T. (2008). Les mer!: utvikling av lesekompetanse i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (130 sider) Solem, I. H. og Reikerås, E. (2008). Det matematiske barnet. 2. utg. Bergen: Caspar Forlag. Kap. 1, 2, 5, 6 og 10. (115 sider) Tilleggslitteratur: Kunnskapsdepartementet (2009). Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen. miljø_og_språkstimulering_i_barnehagen_nynorsk_web.pdf miljø_og_språkstimulering_i_barnehagen_bokmål_web.pdf Mjelve, A.Ø. (2002). Hør på maken, Tospråklig assistanse i barnehagen. Barne- og Familiedepartementet. (46 sider) Hovedområde 3 Birkeland Å og Carson, N. (2009). Veiledning for førskolelærere. 2. utg. Kap 1, 2 og 3 (40 sider) Kristiansand: Høyskoleforlaget. Bleken, U. (2005). Førskolelærer og leder. Kap 4. Oslo: Pedagogisk forum. (s 61-91) (30 sider) * Gotvassli K. Å. (2006). Barnehager - organisasjon og ledelse. 4. utg. Oslo: Tano (200 sider) Kvistad, K. og Søbstad, F. (2005). Kvalitetsarbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (200 sider) Løkken, G. Og Søbstad, F. (2006). Observasjon og intervju i barnehagen. Oslo:Universitetsforlaget. Kap.1, 2, 3, 4, 5 og 6 (ca 100 sider) side 8

9 Nordin - Hultman, E. (2004). Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Oslo: Pedagogisk Forum. (200 sider) Røthle, M. (2001). Skjulte forbilder. I: Barnehagefolk nr. 4/2001, s (11 sider). * Stålsett, U. (2009). Veiledning i en lærende organisasjon. 2. utg. Kap. 11. Universitetsforlaget. (22 sider). * Søndenå, K. (2004). Kraftfull refleksjon i lærarutdanninga. Oslo: Abstrakt Forlag. Kap 5,6 og 7. (48 sider) Tiller, T. (2004) (red.) Aksjonsforskning I Skole og utdanning. Kristiansand: Høgskoleforlaget. Kap.1,2 og10. side 9