Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtested: Go`biten Dato: Tidspunkt: 19:00 21:00.

Transkript

1 Side 1 av 13 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtested: Go`biten Dato: Tidspunkt: 19:00 21:00 Medlemmer: AP Finn Ove Hofstad (leder) AP Sølvi Andersen (representant) SP Terje Daleng (representant) SP Tone Waaler (representant) Forfall: SV Morten Bolstad (representant) Vara: SV Ansgar Kleven (vararepresentant) Fra administrasjonen møtte: Rådmann Stian Skjærvik Utvalgssekretær Jan Inge Helmersen Næringsrådgiver Sigridur Sigursveinsdottir Av 5 medlemmer møtte 4 Totalt frammøtte: 5 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 001/12 Referatsaker 002/12 Etablering av eiendomsselskap for service-/næringsbygg. 003/12 Regionalpark som utviklingsstrategi i Vefsna regionen (del 2)? Underskrifter:

2 Side 2 av 13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: DATO- 12/ /7533 Marit Hatten Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /12 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Referatsaker ble orientert om ved Rådmann. NNM-001/12 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Jan Inge Helmersen Utvalgssekretær Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 12/3843 I Fylkesmannen i Nordland Dispensasjon til å bruke fangstinnretninger for insekter i 23 naturreservater på Helgeland i /7445 I Voll arkitekter Nordland Fylkeskommunen vil forhindre forretningsbygg større enn 3.000m2 i 34 Nordlandskommuner, herunder din kommune

3 Side 3 av 13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-614, TI-&30 10/939 12/7412 Stian Skjærvik Etablering av eiendomsselskap for service-/næringsbygg. Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /12 Fondstyret /12 Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre bevilger 6 mill.kr. til kjøp av aksjer i eiendomsselskapet som skal bygge service-/næringsbygget. Bevilgningen innarbeides i investeringsbudsjettet for Kommunen andel av selskapet skal være 34%. Kommunen forskutterer den del av museumstilskuddet som forventes mottatt fra stat og fylkeskommune, med totalt 4 mill.kr., dvs. 2/3 av 6 mill.kr. Investeringen finansieres over Vefsnafondet. Rådmannen delegeres fullmakt til å godkjenne innhold i stiftelsesdokumenter Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Saken startet med at utvalgets leder stilte spørsmål om noen hadde verv, stilling eller andre forhold som kunne komme i konflikt med habilitetsreglene. Representanten Daleng er styremedlem i Hattfjelldal vekst og ble erklært inhabil. Representanten Kleven er ansatt i Helgeland museum, men vil ikke ha noen personlig vinning av sakens utfall. Kleven erklært habil. Rådmannen ble bedt om å gi noen utfyllende opplysninger, herunder hvem som var potensielle leitakere i service/næringsbygget. Etter debatt og klargjøring av hva som ligger i museumstilskuddet og at det er snakk om at kommunen skal forskuttere disse- Blir ikke museumet med blir det heller ikke noe museumstilskudd. Utvalget sluttet seg etter dette til Rådmannens innstilling. NNM-002/12 Vedtak: Hovedutvalg for Næring, natur og miljø slutter seg til Rådmannens innstilling.

4 Side 4 av 13 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Det er inngått intensjonsavtale med entreprenørene Trond Tverrå AS og Elmar Svendsen AS om realisering av service-/næringsbygg. Bygget skal eies av eget eiendomsselskap som stiftes særskilt. Eiendomsselskapet skal eies av nevnte entreprenører sammen med kommunen. Kommunen skal ha en mindre eierandel på 34%, dvs. negativ kontroll i selskapet. Årsaken til dette er at selskapet skal være kommersielt finansiert og drevet. Kommunen forskutterer statens og fylkeskommunens andel av utviklingstilskuddet som gis til realisering av museumslokaler. Dette for å unngå forsinkelser i etableringen. Kommunens andel av finansieringen er på 2 mill.kr. I tillegg kommer forskutteringen på 2 mill.kr. fra fylkeskommunen og 2 mill.kr. fra staten. Bevilgningen innarbeides i investeringsbudsjettet for Saksopplysninger: Det vises til Kommunestyret behandlet i k.sak 005/12, den , sak vedr. etablering av et service-/næringsbygg i Hattfjelldal og hvor følgende vedtak ble fattet: Vedtak: Forprosjektet, datert , for Service-/næringsbygg i Hattfjelldal vedtas som grunnlag for realisering av bygget. Rådmannen gis i oppdrag å forestå realisering av byggeprosjektet med inngåelse av kontrakt med investorer. Kommunens andel av bygget skal begrenses til andelen for realisering av museum i bygget, beregnet til ca. 2,3 mill.kr., samt verdien av tomtearealet. Hattfjelldal kommune er positiv til å forskuttere fylkeskommunens og statens andel av museumsbevilgningen for å få fortgang i realiseringen, dvs. med ca. 4,6 mill.kr. Egen sak om bevilgning fremlegges for kommunestyret når prosjektet skal realiseres. Det er siden vedtaket arbeidet aktivt for å skaffe investorer til å investere sammen med kommunen i et selskap som skal eie bygget. Det ble den signert en intensjonsavtale mellom Hattfjelldal kommune og entreprenørene Elmar Svendsen AS og Trond Tverrå AS. Intensjonsavtalen har som mål å realisere et service-/næringsbygg. Bygget skal eies av et eget eiendomsselskap hvor kommunen skal eie 34% av selskapet og dermed ha negativ kontroll. I hht. Intensjonsavtalen skal selskapet tilføres en kapital på minimum 9 mill.kr. Sett i fht. kommunens andel av kapitaltilførsel med 6 mill.kr., må kommunen betaler en overkurs for hver av sine akjser. Overkurs betyr at det betales mer for aksjen enn aksjenes pålydende. Det vil altså i dette tilfellet si at kommunen betaler mer for aksjen enn aksjens pålydende verdi. De øvrige aksjonærer betaler pålydende. I selskapets regnskap tillegges overkursen overkursfondet, som er en del av selskapets bundne egenkapital. I aksjelovens bestemmelser står følgende i 3-2. om Overkursfond (1) Selskapet skal ha et fond for overkurs ved aksjetegning. (2) Overkursfondet kan bare anvendes til: 1. dekning av utgifter ved kapitalforhøyelse, jf annet ledd;

5 Side 5 av dekning av underskudd som ikke kan dekkes av posten annen egenkapital etter regnskapsloven 6-2 C II nr. 2; 3. fondsemisjon, hvis ikke selskapet har udekket underskudd; 4. andre formål, hvis selskapet følger reglene i kapittel 12 om nedsetting av aksjekapitalen. Det betyr at bla. at disse midlene ikke uten videre kan deles ut til selskapets aksjonærer, men midlene kan benyttes i driften. Forprosjektet har lagt til grunn at bygget skal realiseres ut fra kommersielle interesser. Dvs. at kommunen ikke skal stå som byggherre og eneeier av bygget, men at kommersielle aktører skal bygge og leie ut arealene. Dette er gjentatt gjennom intensjonsavtalen. Et avgjørende punkt for kommunens mulighet for å realisere prosjektet har vært at Helgeland museum (HM) har villet gjennomføre prosjektet gjennom å leie areal i bygget. HM har også sagt seg villig til å forestå saksbehandlingen av søknad om utviklingsmidler til museum (museumstilskuddet). Helgeland Museum har i epost datert oversendt vedtak fra styret med følgende innhold: Styret i Helgeland Museum ser positivt på de framlagte planene for nye museumslokaler i Hattfjelldal og gir administrasjonen fullmakt til å gå videre med planleggingen i fellesskap med Hattfjelldal kommune. Styret legger til grunn at det søkes finansiering fra hhv stat og fylke, og at kommunen er innforstått med risikoen ved forskottering av denne finansieringen Museumstilskuddet har sin opprinnelse fra museumsreformen fra ca. 2004, hvor bl.a. Helgeland museum (HM) ble etablert som en stiftelse eid av 18 kommuner. I forbindelse med reformen ble det etablert en ordning med at man bevilget en sum penger til realisering av ett museumsbygg. Finansieringsordningen er og har vært slik at den er tredelt, med lik andel på kommune, fylkeskommune og stat. Helgeland museum tok på det tidspunkt initiativ overfor departementet til en ordning med realisering av museumslokaler i alle kommunene, dvs. en spredning av lokaliteter kontra bygging av ett eller et fåtall lokaler. Dette ble det gitt aksept på og pr. i dag er museumlokaler på plass i Lurøy kommune. I tillegg jobbes det konkret med lokaler i Brønnøy og Bindal. Disse har fått sin bevilgning. Risikoen med forskutteringen av museumstilskuddet fra stat og fylke, er knyttet til at ordningen med tre-delt finansiering av museumsbygg opprettholdes og at kommunen på et gitt tidspunkt tildeles disse midlene. Det er pr. dato ikke mottatt informasjon om at ordningen skal avvikles. Hvor lang tid det tar før kommunen kan få bevilget midlene er usikkert. En antar 1-3 år. Finansieringen av kommunens andel av selskapskapitalen kan skje via bevilgning fra Vefsna-fondet. I hht Retningslinjene for Vefsnafondet, 6, pkt.6, kan fondet benyttes til å tegne aksjer i næringsselskap, utleiebygg etc, som kommunen eier sammen med private interessenter. Det skal i forbindelse med stiftelse av selskapet utarbeides stiftelsesdokumenter, herunder vedtekter for selskapet. Normalt utarbeides også aksjonæravtale. Bestemmelser om krav til innhold i disse dokumentene reguleres av aksjelovens bestemmelser. Kommunen som leietaker:

6 Side 6 av 13 Som Robek kommune har ikke kommunen anledning til å inngå langsiktige leieavtaler uten at disse godkjennes av fylkesmannen. Årsaken til dette ligger i at kommunen ikke skal pådra seg langsiktige driftsutgifter. Hattfjelldal kommune skal derfor ikke leie arealer i bygget. I fht. turistinformasjonen som er tenkt plassert i bygget må det inngås avtale med annen leietaker om drift. Kommunen yter da et tilskudd til avtaleparten som også dekker andel av husleiekostnaden i service-/næringsbygget. Rådmannen/daglig leder Hattfjelldal vekst har også synliggjort interesse for å leie areal til næringsutviklingsformål. I dette ligger areal til kontor for daglig leder i Hattfjelldal Vekst AS (næringsrådgiver), samt areal som kan disponeres av nyetablerere og prosjektansvarlige. Hattfjelldal vekst AS må ha ansvaret for å leie disse arealene. Det innebærer at selskapet må ha nødvendige økonomiske rammer for å leie disse arealene. Vurdering: Arbeidet med realisering av service-/næringsbygget har pågått i ca. 2 år. Utarbeidelsen av forprosjektet og sluttbehandlingen har tatt ca. 1,5 år av denne tiden. Dvs. at den interne saksbehandlingen har vært tidkrevende. De interessentene som har inngått intensjonsavtale har utvist stor tålmodighet. Kun en av interessentene har valgt å si opp avtalen. De økonomiske konsekvensene av realiseringen av bygget vil for kommunen være todelt. Investeringen i eiendomsselskapet er basert på at museumstilskuddet på 6 mill.kr. inngår som kommunens kapital. Museumstilskuddet er som nevnt en tre-delt finansieringsordning som benyttes ved realisering av museumsbygg. Staten, fylkeskommunen og kommunen bærer hver sin tre-del av tilskuddet. Tilskuddets samlede størrelse har variert noe, men har ligget på ca. 6 mill.kr. samlet. Det vil si at kommunens andel er 2 mill.kr. Saksbehandlingstiden i stat og fylke er noe usikker og baseres på at det finnes ledige midler før tildeling. Kommunen må derfor forskuttere midlene fra disse. Forskutteringen har også en rentekostnad for kommunen. Kostnaden er avhengig av tiden frem til utbetaling av tilskuddet fra stat og fylke. Ettersom kommunen er robek-kommune kan altså kommunen ikke selv inngå langsiktige leieavtaler. Avtale om drift av turistinformasjon, tenkt plassert i bygget, må da skje gjennom separat driftsavtale. Det er i budsjett 2012 lagt inn kr ,- til turistinformasjon. Dette dekkes av næringsfond. Hattfjelldal vekst AS, som kommunens næringsutviklingsselskap, ønsker også å disponere noe areal i bygget. Dette er kontor for daglig leder og kontorer/annet areal for videre utleie til nyetablerere og prosjektledere i næringsprosjekter. Behovet for slike arealer er vanskelig å vite, men erfaringsmessig har det vist i lignende prosjekter andre steder at nyetablerere ønsker å leie slike arealer i kontorfellesskap. Det er foreløpig synliggjort et behov for ca. 100m2. Gitt en leiekostnad pr. m2 på kr.950,- koster dette kr ,- pr. år. Hattfjelldal vekst AS må da skaffe disse midlene enten fra selskapets eiere eller fra andre inntektskilder. Administrative og økonomiske konsekvenser: De økonomiske konsekvensene for kommunen er i hovedsak basert på investeringen i eiendomsselskapet gjennom kjøp av aksjer til overkurs. I tillegg kommer da evt. forespørsel fra Hattfjelldal Vekst om tilskudd til drift av kontorer i bygget. Kontering: Konklusjon/anbefaling: Det anbefales at kommunestyret bevilger 6 mill.kr. til kjøp av aksjer i eiendomsselskapet som skal bygge service-/næringsbygget. Bevilgningen innarbeides i investeringsbudsjettet for 2013.

7 Side 7 av 13 Kommunen forskutterer den del av museumstilskuddet som forventes mottatt fra stat og fylkeskommune, med totalt 4 mill.kr., dvs. 2/3 av 6 mill.kr. Rådmannen delegeres fullmakt til å godkjenne innhold i stiftelsesdokumenter. Stian Skjærvik ass. rådmann

8 Side 8 av 13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-U01 12/287 12/7423 Jan Inge Helmersen Regionalpark som utviklingsstrategi i Vefsna regionen (del 2)? Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /12 Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling Alt 1. Hattfjelldal kommune vil, inntil man har avklart hvilke mål et eventuelt samarbeid med kommunene Vefsn og Grane skal ha avvente sin tilslutning til arbeidet med regional park. Alt.2 Hattfjelldal kommune finner det ikke forsvarlig å sende inn søknad om midler til «verdiskapingsprogrammet» på nåværende tidspunkt. Kommunestyret bes ta stilling til hvor vidt og hvordan man ønsker å arbeide videre med utvikling av en regional park i samarbeid med Grane og Vefsn kommuner Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Utvalgets leder visste innledningsvis til at Kommunestyret så seint som i februar d.å. hadde behandlet og gjort vedtak i saken knyttet til regionalpark. Spørsmålet var derfor om henvendelsen skulle tas til realitetsbehandling. Etter debatt ble det enighet om at saken skulle behandles. Saksbehandlerne ble bedt om å gi en del opplysninger som supplement til saksframstillingen. Utvalget formulerte deretter en omforent innstilling til kommunestyret som svar på henvendelsen fra Nordland fylkeskommune. NNM-003/12 HNNMs innstilling: Hovedutvalg for Næring, natur og miljø gir følgende innstilling til Kommunestyret: Hattfjelldal kommune er i utgangspunktet positiv til arbeidet med regional park. Kommunestyret mener at tilsendte søknad, her prosjektbeskrivelsen, pr. dags dato ikke er godt nok utarbeidet i forhold til å kunne utløse midler fra verdiskapingsprogrammet, og velger å komme tilbake til spørsmålet om kommunal deltakelse når denne er kvalitativt god nok, samt bedre forankret i den lokale reiselivsnæringa.

9 Side 9 av 13 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Vedlagt oversendes et utkast til saksfremlegg regionalpark utkast politisk behandling høst-12.doc Foreløpig Prosjektbeskrivelse.pdf Søknad IHR.doc Norske parker_lokalparker og regionalparker i norge_kriterier_ doc Uttalelse fra Susendal bygdelag ang. mulig Vefsna Regionalpark Oppsummering av saken: Nordland Fylkeskommune v/ellen Schjølberg har sendt et nytt saksframlegg vedrørende Vefsna regionalpark. Kommunestyret behandlet tidligere i år noe av det samme i KS- 015/12. Saksopplysninger: Kommunen har mottatt et saksframlegg med prosjektbeskrivelse fra Nordland Fylkeskommune v/ellen Schjølberg. Saken gjelder forprosjekt knyttet til regionalpark Vefsna(disse papir er vedlagt). Det ønskes at kommunen skal gjøre et vedtak innen kort tid. Prosjektet med arbeidstittel Regionalpark Vefsna ønsker å søke på midler fra verdiskapingsprogrammet for lokale/regionale parker. Verdiskapingsprogrammet er en ny satsing fra Kommunal- og regionaldepartementet.(krd). Søknadsfristen er der 15.november d.å. I det tilsendte saksframlegg bes Formannskapet ta stilling til følgende: 1. Hvor vidt man vil innvilge kr til gjennomføring av forprosjekt «Vefsna regionalpark» under forutsetning av at forprosjekt blir fullfinansiert. (Dersom finansiering blir avkortet må nytt budsjett avklares med partene som inngår i finansieringen). 2. Hvem skal ivareta den lokale prosjektleder/prosjektkoordinatorstillingen i kommunen. 3. Hvem skal sitte i styringsgruppen for forprosjektet. Administrasjonen vil i den sammenheng henlede oppmerksomheten til innholdet i kommunestyrevedtak KS 015/12: «Under forutsetning at Vefsn og Grane kommuner prioriterer å få utredet regionalpark som utviklingsstrategi i Vefsna regionen og arbeidet kan finansieres eksternt, kan Hattfjelldal kommune også slutte seg til et slikt utredningsarbeid. Hattfjelldal kommune har ikke kapasitet til å arbeide frem finansiering til et slikt utredningsarbeid, dette arbeidet må derfor gjennomføres på annet vis. Formannskapet gis fullmakt til videre håndtering av saken.» Vurdering:

10 Side 10 av 13 I realiteten skal det i denne omgang tas stilling til om kommunen skal tiltre forprosjektet Vefsna regionalpark. Dette ved å bevilge i rene penger. Videre bruke en uviss mengde administrative ressurser i tillegg. Dette for å finne ut om en skal samarbeide med nabokommunene Grane og Vefsn jfr. forprosjektets hovedmål. Dette arbeidet skal ta 1 ½ - 2år og total kostnadsramme for arbeidet er kr Forprosjektet har som hovedmål å: Etablere et samarbeid som styrker regionens identitet og fellesskap både innad og utad, og beslutning om Vefsna Regionalpark skal etableres. Videre følger noen delmål: - Utvikle mulighetene natur- og landskapsressursene, spesielt innlandsfisket, byr på både med tanke på bolyst, helse, trivsel og turisme. - Øke stoltheten over lokale kultur-ressurser ved økt kunnskap og bruk. Formidle, ivareta og videreutvikle gjennom arrangementer for skole og allmennheten. - Økt fokus og satsing på lokale mattradisjoner og råvarer. - Utvikle bærekraftig reiseliv som er autentisk og med lokal tilhørighet. - Gjenreise og utvikle Vefsnavassdraget som laksedestinasjon. Herunder ivaretakelse av lokal kunnskap om bygging og bruk av elvebåten, samt fløter-tradisjonen. I saksfremlegget som var foranledningen til det vedtak Kommunestyret fattet i sak 015/12 var det også da mottatt et saksfremlegg fra Nordland Fylkeskommune v/ellen Schjølberg. Administrasjonen lokalt søkte da å se henvendelsen fra lokalt ståsted og skrev et alternativt saksfremlegg hvor det var gitt alternativ til vedtak. Det søker vi også å gjøre denne gang. I den forrige runde ble verken det tilsendte forslag til vedtak antatt, ei heller de alternativ administrasjonen la fram. Kommunestyret formulerte selv sitt enstemmige vedtak etter forslag fra AP. KS-015/12 Vedtak: Under forutsetning at Vefsn og Grane kommune prioriterer å få utredet regionalpark som utviklingsstrategi i Vefsna regionen og arbeidet kan finansieres eksternt, kan Hattfjelldal kommune også slutte seg til et slikt utredningsarbeid. Hattfjelldal kommune har ikke kapasitet til å arbeide frem finansiering til et slikt utredningsarbeid, dette arbeidet må derfor gjennomføres på annet vis. Formannskapet gis fullmakt til videre håndtering av saken. Administrasjonen har merket seg at kommunen i forrige runde ikke hadde kapasitet til å arbeide frem finansiering til et slikt utredningsarbeid Har den økonomiske kapasitet bedret seg etter den tid? Er det i realiteten noe nytt, eller er det noen som forsøker å koke suppe på den samme spikeren som har vært forsøkt tidligere. Mye tyder på det. I vedlagte prosjektbeskrivelse er nevnt en rekke prosjekter som det ønskes å bygge videre på. Flere av disse har kommunen brukt ressurser på tidligere. Før det gjøres bør en evaluere av om de har ført til økt sysselsetting eller omsetning hos det etablerte næringsliv. Dette må gjøres før en hopper på enda et prosjekt som ikke har konkrete resultatmål. De delmål som er skissert i vedlagte prosjektbeskrivelse er så vidt vage at de ikke er etterprøvbar.

11 I den sammenheng er det satt opp et budsjett med kostnadsramme på hvorav de 3 kommunene skal bidra med hver. Side 11 av 13 Å samarbeide er bra når alle blir vinnere. Det vil si at alle får noe igjen for de ytelser de bidrar med. Kommunen er pr. nå deltaker og bidragsyter i en rekke samarbeidsfora. En del av disse berører allerede de mål eller delmål som det nå tenkte prosjekt er tenkt å arbeide med. Her kan nevnes Polarsirkelen friluftsråd, IHR, Destinasjon Helgeland, Vefsnlaks AS m.fl. Hvis vi ikke evner eller har kapasitet til å følge opp våre medlemskap i disse- Har vi da kapasitet til å gå inn i noe nytt? Er det mangler ved disse samarbeidsfora som tilsier at kommunen ikke når de mål en har satt seg? Det bør i så fall avklares. Nå kan en lese i tilsendt saksfremlegg at Kommunestyret har blitt orientert den om regionalpark. Kom det da fram noe tilsier at det bør etableres enda et samarbeidsforum? I mai 2011 ble det opprettet et nettverk blant allerede etablerte regionalparker og landskapsparker. Dette nettverket har utarbeidet et utkast til nasjonale kriterier for lokale og regionale parker. Her beskrives grunnlaget man har erfart at er nødvendig for å lykkes med nærings og stedsutvikling i parker. I tillegg har Kommunal- og Regionaldepartementet utarbeidet retningslinjer til «Verdiskapingsprogrammet» det nå skal søkes midler til. Disse dokumentene ligger blant annet til grunnlag for denne vurderingen. Av den foreløpige prosjektbeskrivelsen for «Vefsna regionalpark» kan det synes som at vår region nå mer og mindre er klar for å søke om å bli regionalpark, og at vi nå er også klare for å søke om vesentlige midler til videre arbeid med prosessen. Det påpekes at man i denne saken ikke er bedt om å ta stilling til viktigheten av arbeid med «Vefsna regionalpark» eller hvor vidt kommunen ønsker å delta i slikt arbeid videre, men om kommunen ønsker å stille til rådighet både økonomiske midler og personal til videre arbeid etter nevnt prosjektplan. Gjennomgang av prosjektbeskrivelsen viser dog vesentlige mangler i prosessen, som er viktige å påpeke. I det arbeidet som hittil er gjennomført synes det å mangle både lokalt initiativ og forankring i lokalbefolkningen i alle kommunene. Dette er avgjørende faktorer som kreves både for å bli godkjent som regionalpark og for å fylle kravene det stilles til de midler det nå skal søkes om hos KRD. Det kan heller ikke sees at man har tatt med lag og foreninger i vesentlig grad, ei heller det som kanskje er aller viktigst, engasjement fra næringslivet. Det er nevnt i de dokumenter som er fremlagt i saken (forslag til saksframlegg) at Fjellfolket Helgeland og Mosjøen næringsforening har levert forpliktende bekreftelse på deltagelse i prosjektet. Selv om begge disse partene representerer flere bedrifter, kan det allikevel ikke sies at de utgjør en vesentlig del av det lokale næringslivet. Susendal bygdelag er det eneste lokallaget som kommunen er kjent med at har støttet at kommunen skal arbeide videre med regionalpark satsing. Dermed mangler man mye bedre lokal forankring til å kunne fylle de krav som stilles av ovennevnte parter. Prosjektbeskrivelsen for øvrig må sies å være svært mangelfull, og bærer preg av unødvendig hastverk. Vesentlige påkrevde deler som mangler er blant annet:

12 Landskapsanalyse Sosioøkonomisk situasjonsanalyse/beskrivelse Ferdig arealplanlegging for området Markedssituasjon for produkter og opplevelser SWOT analyse er svært mangelfull og lite konkret Evaluering av lokal deltagelse Konkrete planer for verdiskaping i tilknytting til parken Konkrete planer for å utvikle park som konsept for lokal og regional utvikling. Beskrivelse av prosjektpartnerskap, rollefordeling mm. Milepæler og aktivitets- og resutltatutredning. Detaljert budsjett fordelt på prosektpartnere og aktiviteter. Etterprøvbare mål for prosjektet. Side 12 av 13 Administrative og økonomiske konsekvenser: Det søkes om kroner samt uvisst antall timearbeid fra dagens dato og til ca. midten av 2014, totalt ca 20 måneder. Kommunestyret må på et senere tidspunkt eventuelt ta stilling til videre bevilgninger til arbeid med park, både i kroner og arbeidstimer for politikere og administrasjonen. Det påpekes usedvanlig liten andel økonomisk og arbeidsmessig deltagelse fra næringslivet. Her har man regnet med at næringslivet kun skal delta med 1,44% av de økonomiske midlene, og at det offentlige skal stå for resten. Næringslivets egeninnsats er ikke nevnt. Administrasjonen finner det vanskelig å ta stilling til hvor vidt man kan avse personal til arbeidet videre, da det ikke er laget en detaljert plan for fordeling av arbeid eller arbeidsmengde i prosessen videre. Konklusjon/anbefaling: Saksbehandlerne finner ikke at det arbeidet som hittil er gjort er av en slik karakter at det er ferdig for en videre prosess, og kan derfor ikke anbefale at kommunen deltar i en søknad om midler fra KRD på nåværende tidspunkt. En avgjørende faktor for at man skal kunne lykkes med et bygdemobiliseringsprosjekt er at befolkningen ønsker et slikt prosjekt. Så langt finner vi ikke at prosjektet har den forankring i grasrota som kreves. Videre må det inneha klare målformuleringer som er etterprøvbare. De forelagte målsetninger er så vidt vagt formulert at det ikke er godt å si hva hensikten med prosjektet er. Saksbehandlernes konklusjon er derfor, at uavhengig av hvilken stilling kommunen har tatt eller ønsker å ta til arbeid med en regionalpark, at det arbeidet som hittil er gjort ikke tilsier at man er klar for å søke om midler til videre arbeid på nåværende tidspunkt.

13 Side 13 av 13 Selv om fristen for å søke om midler i år er bare få dager unna, betyr ikke det at det ikke kan søkes om midler på et senere tidspunkt, når man eventuelt har forankret prosjektet bedre lokalt, og arbeidet frem et bedre grunnlag til å søke seg videre i prosessen. Ut fra forelagte prosjektbeskrivelse ser ikke administrasjonen at kommunen er moden til å gå inn i et nytt prosjekt. Jan Inge Helmersen skogbrukssjef Sigridur Sigursveinsdottir næringsrådgiver