Klage på avslag på søknad om økonomisk støtte - Singsås museum og historielag

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. 242 Saksnr. 2012/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Saksbehandler: Katharina Berit Fugger Klage på avslag på søknad om økonomisk støtte - Singsås museum og historielag Dokumenter i saken: 1 I Klage på avslag på søknad om økonomisk støtte - Singsås Museum og historielag oppføring av stavkirke i Singsås - søker Singsås museum og historielag 2 U Foreløpig svar etter forvaltningsloven 11a, ledd 2. Singsås museum og historielag 3 S Klage på avslag på søknad om økonomisk støtte - Singsås museum og historielag Vedlegg 1 Klage på avslag på søknad om økonomisk støtte - oppføring av stavkirke i Singsås - søker Singsås museum og historielag 2 Foreløpig svar etter forvaltningsloven 11a, ledd 2. 3 Søknad om støtte til oppførings av stavkirke i Singsås 4 Konsesjonsavgiftsfond - søknad om økonomisk støtte - oppføring av stavkirke i Singsås - søker Singsås museum og historielag 5 Vedlegg til søknad om kommunalt tilskudd til oppføring av stavkirke 6 Uttalelse vedrørende ønske om oppføring av stavkirke i Singsås 7 Vedrørende planer om stavkirkekopi på Singsås - anbefaling 8 Vedrørende bruk av stavkirkekopi ved Singsås gamle kirkegård 9 Stavkirke på gammelkirkegården i Singsås - uttalelse 10 Budsjett Singsås stavkirke 11 Kostnadsoverslag Singsås stavkirke 12 Billedmontasje, stavkirke i Singsås 13 Tegning

2 Saksopplysninger Midtre Gauldal kommune har den 26. juli 2012 mottatt en klage på delegert vedtak Næring nr. 13/12 fra Singsås museum og historielag. Laget klager på avslag av søknaden om økonomisk støtte til oppsetting av en stavkirke på den gamle kirkegården i Singsås. Oppsummering delegert vedtak Næring nr. 13/12 I søknaden mottatt den 07. mars 2012 søker Singsås museum og historielag om støtte for oppsetting av ei stavkirke på Singsås som skal fungere som levende kulturminne ved Pilegrimsleia. Det ble satt opp et kostnadsoverslag på NOK ,- og søknadsbeløpet ble satt til NOK ,- fra konsesjonsavgiftsfondet. I delegert vedtak den kommer saksbehandleren frem til at tiltaket kan oppsummere som stedsutviklingsprosjekt under konsesjonsavgiftsfondets formål. Allikevel kvalifiseres tiltaket ikke for å få støtte fordi søkeren ikke bringer frem hvordan stedsutviklingen er tilknyttet næringsutviklingen, men argumentere med rene kulturformål. I tillegg summerer saksbehandleren, at byggingen av stavkirka er allerede god i gang og at støtten kan derfor ikke anses som utløsende. Oppsummering klage: 1. Formell feil ved saksbehandling Klageren hevder at saken skulle vært behandlet i formannskapet og ikke som delegert sak. 2. Mangler ved saksvurdering. I klagen mottatt den 26. juli 2012 hevder klageren at stavkirka vil også ha positiv virkning for næringslivet i nærområde, som nærbutikkene, bevertningssteder, handverksbedrifter med utsalg som er innrettet mot reiseliv og turisme. Klageren bringer dermed frem nye vurderingsmomenter ved søknaden sin. Næringsrådgiveren har med brev datert den etterspurt utdypende informasjon angående et eventuelt samarbeid med næringslivet i regionen. Fristen som ble satt til den 12. september 2012 utløp uten at informasjon ble ettersendt. Den 24. september mottok næringsrådgiveren en e-post der søkeren opplyser om at det ikke er inngått konkrete avtaler med næringslivet, men det listes opp en del næringslivsaktører i område. Videre hevder klageren at tilskuddet må vurderes å ha utløsende effekt, siden byggingen ble satt i gang fordi klageren fikk et positiv inntrykk fra en samtale med ordføreren og enhetslederen for næring, plan og forvaltning. Søknaden ble send i februar der prosjektet fortsatt var i planleggingsfasen. Vurdering 1 feil ved saksbehandling Vurdering klagepunkt 1: formell feil ved saksbehandling. Klageren hevder, at saken skulle blitt lagt fram og avgjort av formannskapet. Etter delegasjonsreglementet i Midtre Gauldal kommune har administrasjonen vedtaksmyndighet i enkeltsaker vedrørende støtte fra næringsfondet, begrenset oppad til en samlet støtte på NOK ,-. Videre gjelder myndigheten når tiltaket åpenbart ikke faller innenfor formålet til næringsfondene. I sitt vedtak den har kommunen avvist saken siden tiltaket (rent kulturformål) åpenbart ikke kommet under formålet med næringsfondene. I sin klage hevder søkeren nå, at tiltaket allikevel bidrar til næringsutvikling i område. I lys av disse nye opplysninger - brakt fram i klagen ønsker kommunen å legge frem saken for formannskapet for å avgjøre om tiltaket faller under formålet til næringsfondene.

3 De nye opplysninger krever at formannskapet gjør et vedtak på søknaden. Delegert vedtak Næring nr. 13/12 skal derfor oppheves av formannskapet og et nytt vedtak skal fattes på grunnlag av de opplysninger som kommer frem av søknaden og klagen.. Vurdering 2 nytt vedtak på søknaden om økonomisk støtte ved oppsetting av stavkirke i Singsås Generelt om næringsfond Kommunen kan støtte tiltak over konsesjonsavgiftsfond eller kommunalt næringsfond. Bruken av fondsmidlene blir styrt av: Tilsagnsbrev, Sør- Trøndelag fylkeskommune, Enhet for regional utvikling Rundskriv H-17/98, Standardvedtekter for kommunale næringsfond (kraftfond) gitt i vannkraftsaker, KRD Rundskriv H-16/98, Kap. 550 Post 61 Kommunale næringsfond, KRD Vedtekter for bruk og forvaltning av kraftfond i Midtre Gauldal kommune (K-styret ) Vedtekter og retningslinjer for fondene er i hovedsak sammenfallende. Midlene kan brukes til: Kommunalt nærings- og tiltaksarbeid For eksempel næringsplanlegging, etablererprosjekter, samarbeid skole/næringsliv og stedsutviklingsprosjekter. Fysisk infrastruktur for næringsutvikling For eksempel kommunal tilrettelegging av næringsarealer, fysisk stedsutvikling, infrastrukturtiltak for reiseliv og vannforsyning. Bedriftsutvikling (myke investeringer) For eksempel etablererstipend, opplæring, produktutvikling, markedsføring, markedsundersøkelser og planlegging. Investeringer i bedrifter For eksempel utstyr, maskiner og bygninger ved oppstart og utvidelse av bedrifter. Fullmaktsgrensene for støtte til bedrifter er samordnt med Innovasjon Norge. Prosjekter med lokal virkning skal først og fremst støttes av kommunene. Prosjekter med regional, nasjonal og internasjonal virkning skal foretrukket behandles av Innovasjon Norge. Kapitalgrensene for hvilke prosjekter som kan støttes over kommunalt næringsfond er: Bedriftsutvikling (myke investeringer) NOK ,- Investeringer i bedrifter (fysiske investeringer) NOK ,- Kommunalt tiltaksarbeid NOK ,- Grunnlagsinvesteringer NOK ,- Aksjetegning (kommunale selskap, NOK ,- utleiebedrifter, ikke private)

4 Maksimale støttesatser for bedriftsutvikling ( myk støtte ) og investeringer er henholdsvis 50 % og 30 % av godkjent kostnadsoverslag. Prosjekter som bedrer kvinners og ungdommers sysselsettingsmuligheter og velferdstilbud kan likevel gis inntil 75 % tilskudd. Kommunalt tiltaksarbeid kan fullfinansieres via næringsfond. Det gis ikke anledning til å støtte ordinære driftsutgifter og sanering av gjeld i private bedrifter. Det kan heller ikke gis støtte til ordinære kommunale oppgaver. Ifølge retningslinjene for næringsfond skal det vises varsomhet med å gi støtte til nyetableringer innen detaljhandel og annen servicevirksomhet dersom dette medfører konkurransevridning mellom bedrifter innen samme handelsregion. For å oppnå støtte til et tiltak er det også en hovedregel at støtte skal være utløsende for gjennomføring av tiltaket, eller at tiltaket ikke blir gjennomført i samme omfang uten støtte. Som hovedregel skal tilskuddet utbetales etterskuddsvis når tilskuddsmottakeren har gjennomført tiltaket. Hele tilskuddet kan ikke utbetales før tiltaket er avsluttet og attestert regnskap er sendt inn. Minimum 25 % av tilskuddet holdes igjen inntil sluttutbetaling. Dersom sluttregnskapet viser at arbeidet ikke er gjennomført som forutsatt, skal sluttutbetaling reduseres i forhold til dette. Vurdering av tiltaket Kvalifisering av tiltaket Tiltaket kvalifiseres som støtte til grunnlagsinvesteringer og da under fysisk stedsutvikling og vurderes under begge konsesjonsavgiftsfond og kommunalt næringsfond. Støtten kan gis med opp til NOK ,-. Etter standardvedtektene for konsesjonsavgiftsfondet utgitt av Kommunal- og Regionaldepartementet Rundskriv H-17/98 kan det bare gis støtte til fysisk stedsutvikling når det legges til rette for næringsvirksomhet. Dette betyr at selve fysiske investeringen må være egnet til å tilrettelegge for næringsvirksomhet i regionen. Det samme gjelder for tilskudd til grunnlagsinvesteringer over kommunalt næringsfond I sin klage anfører søkeren, at stavkirka vil virke positivt for lokalt næringsliv. Som eksempler kan nevnes nærbutikkene, bevertningssteder, handverksbedrifter med utsalg for å nevne noen. Flere av disse har innrettet seg mot reiseliv og turisme. Kommunen mener at en slik generell begrunnelse er ikke tilstrekkelig for å oppfylle kriteriet, at selve tiltaket må fysisk legge til rette for næringsvirksomhet. Dette krever konkrete avtaler med næringslivet, om hvordan stavkirka kan benyttes av disse, eller andre planer hvordan stavkirka selv skal benyttes i næringssammenheng. Kommunene har oppfordret søkeren om å etterlevere mer konkret informasjon. Etter utløp av svarefristen kom det en e-post fra søkeren om at det ikke er inngått konkrete avtaler med næringslivet i regionen og at det er heller ikke lagt strategier om involvering av næringslivet. Men søkeren oversender en liste med bevertningssteder og overnattingstilbud i område som vil drar nytte av økt oppmerksomheten fra pilegrimer og varierende arrangementer ved stavkirka. Kommunen ser tiltaket svært positiv og det kan tenkes at byggingen av stavkirka har en positiv effekt for næringslivet. Allikevel er dette ikke konkret nok for at kommunene ser kriteriet for stedsutvikling som legge til rette for næringslivet som oppfylt. Dessuten ser kommunene sin vurdering bekreftet i at også Blilyst kommer til sammen vurdering som kommunen i sitt avslag på søknaden til søkeren. Kommunene vurdere derfor tiltaket som ikke kvalifiserende under konsesjonsavgiftsfondets formål. Kommunene vil bidra søkeren med å finne eventuelle andre støttemuligheter for byggingen av stavkirka.

5 Utløsende effekt Som nevnt et det en hovedregel at støtte skal være utløsende for gjennomføring av tiltaket, eller at tiltaket ikke blir gjennomført i samme omfang uten støtte, for å kunne utløse støtte til et tiltak. Singsås museum og historielag har alt satt i gang byggingen av stavkirka. Kommunen ser det ikke som argument at tiltaket ble satt i gang på grunn av en uforpliktende positiv tilbakemelding fra kommuneledelsen. Kommunene konkluderer med at tilskuddet ikke har utløsende effekt og at søknaden skal derfor avslås. Rådmannens innstilling 1. Etter forvaltningsloven 34, ledd 3 opphever formannskapet delegert vedtak Næring nr. 13/12 og fatter selv følgende nytt vedtak. 2. Søknaden om tilskudd til oppføring av stavkirke i Singsås avslås. Tiltaket kvalifiserer ikke under formålet til næringsfondene. Videre har støtten ikke utløsende effekt.