Søknad om støtte fra næringsfond - Sokna IL - Magnar Solberg-renn

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. 242 Saksnr. 2013/976-4 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Katharina Berit Fugger Søknad om støtte fra næringsfond - Sokna IL - Magnar Solberg-renn Dokumenter i saken: 1 I Søknad om støtte fra næringsfond+rda-midler Sokna IL Skiskyting 2 U Søknad støtte Sokna IL Sokna idrettslag skiskyting 3 I Søknad om støtte fra næringsfond - Sokna idrettslag Sokna idrettslag skiskyting skiskyting - Magnar Solberg-renn 4 S Søknad om støtte fra næringsfond - Sokna IL - Magnar Solberg-renn Vedlegg 1 Søknad om støtte fra næringsfond - Sokna idrettslag skiskyting - Magnar Solberg-renn Saksopplysninger Sokna Idrettslag Skiskyting har den 03. april 2013 søkt Midtre Gauldal kommune om økonomisk støtte arrangementet Magnar Solberg-renn. I den sammenhengen ønsker Sokna IL på kort sikt å ta i bruk moderne tidtakingssystem (brikker), ny garasje for løypemaskina i kombinasjon med kafeteria under renn og innkjøp av benker med bord for publikum/deltagere. På lengre sikt er planene bl.a. nytt klubbhus med dusjmuligheter og en kjøkkenkrok med innlagt vann, og asfaltert rulleskiløype for at ungene skal komme bort fra veien når de trener om sommeren. I tillegg ser Sokna IL at det stadig kreves mer med tilrettelegging ifm slike arrangement. Spesiell på dugnadsjobb for å arrangere, legge ut informasjon, ta imot løpere og støtteapparat, publikum og presse på en enda bedre måte. Målet med rennet er å skape positivitet, aktivitet og blest å utvikle kommunen og lokalsamfunnet videre.

2 Støtten søkes på bakgrunn av forventete kostnader på NOK ,-. Ønsket støttebeløpet er NOK ,-. Vurdering Generelt om næringsfond Kommunen kan støtte tiltak over konsesjonsavgiftsfondet eller kommunalt næringsfond. I Rundskriv H-17/98 opplyste kommunal- og regionaldepartementet om at vedtektene for konsesjonsavgiftsfondet ble samordnet med retningslinjene for kommunale næringsfond, siden fondene i hovedsak skal anvendes til samme formål. Ved enkeltspørsmål om bruk av kraftfondsmidlene brukes derfor retningslinjene for bruk av kommunale næringsfond. Bruken av fondsmidlene blir dermed styrt av: Tilsagnsbrev, Sør- Trøndelag fylkeskommune, Enhet for regional utvikling ( ) Retningslinjer kapittel 551, post 60 tilskot til fylkeskommunar for regional utvikling og kapittel 551, post 61 næringsretta midlar til regional utvikling, kompensasjon for auka arbeidsgiveravgift. Rundskriv H-16/98, Kap. 550 Post 61 Kommunale næringsfond, KRD Vedtekter for bruk og forvaltning av kraftfond i Midtre Gauldal kommune (K-styret ) Rundskriv H-1/11, Standardvedtekter for kommunale næringsfond (kraftfond) gitt i vannkraftsaker, KRD. Rundskriv H-17/98, Standardvedtekter for kommunale næringsfond (kraftfond) gitt i vannkraftsaker, KRD. Midlene skal brukes i tråd med innsatsområdene i regionens handlingsplan for innovasjon og verdiskapning: Det forutsettes at kommunene prioriterer mobiliserende tiltak i forhold til entreprenørskap og nyetablering, og at det fokuseres på tiltak for vekst i eksisterende næringsliv. Det må også settes økt fokus på kommunens rolle i forhold til førstelinjetjenester for næringsutviklingsarbeid, herunder vurdere behov for kompetanseheving. I den gra det gis støtte til enkeltprosjekter skal nyskapende prosjekt med fremtidig vekstpotensial prioriteres. Det legges vekt på at målgruppene kvinner, ungdom og innvandrere få et særskilt fokus. Arbeidsdeling med Innovasjon Norge forutsettes at: Kommunene behandler alle saker som kun har et lokalt marked Innovasjon Norge behandler alle saker for potensielle vekstetablerere og for bedrifter med regionalt/nasjonalt/internasjonalt markedet Utviklingsprosjekt med kostnadsramme under NOK bør behandler på lokalt nivå. Tiltak som kvalifiseres for støtte er: Kommunale grunnlaginnvesteringer: kommunale prosjekt som tilrettelegging for næringvekstemda, stedsutvikling, vassverksutbygging og liknende Direkte bedriftsstøtte, herunder:

3 o Støtte til investeringer i samband med nyetablering, utvidelse av eksisterende bedrifter eller investeringer som fører til utvikling av nye produkter eller til en vesentlig endring i produktet eller produksjonsprosessen til en eksisterende bedrift. (Støttesats 30 % småbedrifter, 20 % mellomstore bedrifter, 10 % store bedrifter). o Støtte til drift for nyetablerte små bedrifter. Støtten må notifiseres og godkjennes av ESA (The EFTA Surveillance Authority`s). o Støtte til konsulenthjelp og kunnskapsformidling ( myk støtte ): SMB kan få støtte til kostnader som er direkte knyttet til konsulenthjelp eller kunnskapsformidling innen økonomi og leiing, implementering av ny teknologi, vern av immaterielle rettigheter og evaluering av nye forretningsområder. Ikke kontinuerlig eller lovpålagt rådgivning. (Støttesats er 50 % for SMB). o Støtte til opplæring: Opplæringstiltak som ellers ikke kunne gjennomføres. Ikke opplæring som hører under drift (introduksjonskurs for nytilsatte, kurs pga. lovendringer). (Støttesats for generell opplæring for SMB 70 % for store bedrifter 50 %; spesifikk opplæring for SMB 35 % for store bedrifter 25 %). Kan ikke kumuleres med annen støtte. o Støtte til forskning, utvikling og innovasjon (FoU). Forsknings- og utviklingsprosjekt, forstudier, industriell immateriell eiendomsrett for SMB, unge innovative bedrifter, prosess og organisatorisk innovasjon i tjenester, tjenester for innovasjonsrådgivning og innovasjon, lån av høykvalifisert personell, innovative klynger. Støttesatsene gjelder samlet for all offentlig mottatt støtte. Bedriftsstøtte skal total sett ikke overstige grensen til bagatellstøtte (de minimis). Etter ESA sine retningslinjer kan en bedrift ikke får mer en EUR i en rullerende treårsperiode. For å oppnå støtte til et tiltak er det også en hovedregel at støtte skal være utløsende for gjennomføring av tiltaket, eller at tiltaket ikke blir gjennomført i samme omfang uten støtte. Det gis ikke anledning til å støtte ordinære driftsutgifter og sanering av gjeld i private bedrifter. Det kan heller ikke gis støtte til ordinære kommunale oppgaver. Ifølge retningslinjene for næringsfond skal det vises varsomhet med å gi støtte til nyetableringer innen detaljhandel og annen servicevirksomhet dersom dette medfører konkurransevridning mellom bedrifter innen samme handelsregion. Som hovedregel skal tilskuddet utbetales etterskuddsvis når tilskuddsmottakeren har gjennomført tiltaket. Hele tilskuddet kan ikke utbetales før tiltaket er avsluttet og attestert regnskap er sendt inn. Minimum 25 % av tilskuddet holdes igjen inntil sluttutbetaling. Dersom sluttregnskapet viser at arbeidet ikke er gjennomført som forutsatt, skal sluttutbetaling reduseres i forhold til dette. Vurdering av tiltaket Samordning med andre tilskuddsordninger og annen offentlig mottatt støtte Når det kommer til kostnader i forbindelse med oppgradering av eksisterende anlegg eller bygging av nytt anlegg er det spillemidler fra Fylkeskommunen som idrettslagene skal søke. Vedlagt kostnadsbudsjett viser at NOK ,- av kostnader for arrangementet går til bygging av garasje for løypemaskinen. Disse kostnader er heller knyttet til generell oppgradering av anlegget

4 enn til rennet selv. Spillemidlene går dermed foran næringsfondsmidlene. Søkeren informere om at spillemidler er søkt for bygging av garasjen. Kvalifisering av tiltaket Tiltaket kunne kvalifiseres som stedsutviklingstiltak. Ved Rundskriv H-17/98 har Kommunal- og Regionaldepartementet opplyst om at konsesjonsavgiftsfondet skal samordnes med næringsfondsmidlene og at hovedformålet er å mobilisere for entreprenørskap og videreutvikling av eksisterende næringsliv. I lys av hovedformålet til næringsfondene kreves det dermed at også stedsutviklingstiltak må ha en målbar nytteverdi for næringslivet. Det kreves at tiltaket kan vise til konkrete resultat/effekt for næringslivet. Generell stedsutvikling som ikke er å anse som tilretteleggingstiltak for næringslivet kvalifiseres dermed ikke under næringsfondenes sitt formål. Kostnadene som er oppført under bygging av garasjen er å anse som generell oppgradering av bestående anlegg og har ingen konkret tilknytting til næringslivsutvikling i området. De kostnader som er direkte relatert til Magnar Solberg-rennet derimot kunne kvalifiseres under formålet til fondene. Her kreves det at tiltaket legger til rette for næringslivet, det vil si at søkeren i sin søknad viser til konkrete resultater/effekter for næringslivet eller at næringslivet er såpass mye involvert i rennet, at nytteverdien for næringslivet er implisert i involveringen. Etter en telefonsamtale med søkeren viste det seg at næringslivet ikke er involvert i rennet og at det heller ikke er tenkt gjennom tilretteleggingstiltak for næringslivet i planleggingen av rennet. Det ble heller ikke lagt frem kommersialiseringsplaner for rennet selv (kulturnæring). Utløsende effekt Som nevnt et det en hovedregel at støtte skal være utløsende for gjennomføring av tiltaket, eller at tiltaket ikke blir gjennomført i samme omfang uten støtte, for å kunne utløse støtte til et tiltak. Her krever kommunen som regel - som et objektiv kriterium i vurderingen - at tilsagnet må innvilges før tiltaket settes i gang. Søknaden til kommunen har blitt sendt den , rennet ble gjennomført den 06. og 07. april Kommunen ser det dermed som meget tvilsomt at støtte fra næringsfond har noen utløsende effekt på Magnar Solberg-rennet Sokna Idrettslag Skiskytting oppfordres til å sende inn en eventuell søknad for 2014 i god tid før rennet gjennomføres. Dessuten skal søknaden viser til hvordan rennet legger til rette for næringslivet i område. Rådmannens innstilling 1. Søknad om støtte fra næringsfond til Magnar Solberg-renn avslås med bakgrunn i at støtten ikke har utløsende effekt for at rennet blir gjennomført, eller at rennet blir gjennomført i et større omfang. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Midtre Gauldal kommune, formannskapet. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp.

5 Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem.