Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Møterom Røssvatn Dato: Tidspunkt: 12:00.

Transkript

1 Side 1 av 32 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Kommunestyret Møtested: Møterom Røssvatn Dato: Tidspunkt: 12:00 Medlemmer: AP - Sølvi Andersen (representant) AP - Vera Arntsberg Bråten (representant) AP - Ann-Elen Sæterstad Olsen (representant) SP Mirjam Holta (representant) SP Harald Lie (representant) SP Tone Waaler (representant) SP - Kjetil Sjåvik (representant) SP Mathias Sjåvik (representant) SV Ingjerd Hagen (representant) SV - Bjørnar Hansen (representant) AP Frode Andre Johansen (representant) SP - Stine Reinfjord Engdal (representant) Forfall: AP - Asgeir Almås (ordfører) AP - Helene Kroken Slettbakk (representant) AP - Finn Ove Hofstad (representant) SP - Terje Daleng (representant) SP - Tomas Daniel Børgefjell (representant) Vara: AP Stian Bråten (vararepresentant) AP Odd Dale (vararepresentant) AP Lisbeth Krutnes (vararepresentant) SP Lisa Juliussen (vararepresentant) SP Kristian Moberget (vararepresentant) Fra Administrasjonen møtte: Rådmann Stian Skjærvik Formannskapssekretær Marit Hatten Av 17 medlemmer møtte 12. Totalt frammøtte: 17

2 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 072/12 Referatsaker 073/12 Valg av Forliksråd 074/12 Finansrapport nr /12 Kjøp av tilleggstomt til gnr. 1 bnr /12 Etablering av overordnet samarbeidsorgan OSO, endring av vedtekter. 077/12 Arbeidsgiverpolitisk plattform 078/12 Etablering av eiendomsselskap for service-/næringsbygg. 079/12 Regionalpark som utviklingsstrategi i Vefsna regionen (del 2)? 080/12 Opparbeidelse forretningsområde. Sluttrapport. Side 2 av 32 Underskrifter:

3 Side 3 av 32 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: DATO- 12/ /7557 Marit Hatten Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /12 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering Kommunestyret Innstilling enstemmig vedtatt. KS-072/12 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 12/7401 I Indre Helgeland Kontrollutvlagssekretar iat Fwd: Referatsak til kommunestyret fra KU- Sekretariatet 2 12/7030 S Fast ansettelse fysioterapeut

4 Side 4 av 32 Orienteringssaker KS Ellen Schølberg orienterte om regionalpark som utviklingsstrategi i Vefsn regionen 2. Rådmann orienterte om budsjettarbeidet og ledernes reduksjonsforslag.

5 Side 5 av 32 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE /215 12/7160 Marit Hatten Valg av Forliksråd Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling Som forliksråd for perioden velges: Medlemmer: 1. Hilde Dalen (leder) 2. Åke Sæterstad 3. Stine R. Engdal Varamedlemmer: 1. Arnfinn Aasen 2. Ivar Reinfjell 3. Mette Gjørsvik Kommunestyret Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. KS-073/12 Vedtak: Som forliksråd for perioden velges: Medlemmer: 1. Hilde Dalen (leder) 2. Åke Sæterstad 3. Stine R. Engdal Varamedlemmer: 1. Arnfinn Aasen 2. Ivar Reinfjell 3. Mette Gjørsvik Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

6 Side 6 av 32 Habilitet i forvaltningen: Ingen Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Valg av Forliksråd Søknad om fritak som varamedlem i Forliksrådet Oppsummering av saken: Det ble i KS 078/12 valgt forliksråd for perioden De valgte medlemmene og varamedlemmene ble informert om at valget gjaldt fra i brev av Da møteprotokollen viser feil periode må kommunestyret korrigere valgperioden i nytt vedtak. Saksopplysninger: I kommunestyret den KS 087/12 og KS 012/12 (fritak) ble det gjort følgende valg: Som forliksråd for perioden ble følgende medlemmer valgt: Medlemmer: 1. Hilde Dalen (leder) 2. Åke Sæterstad 3. Stine R. Engdal Varamedlemmer: 1. Arnfinn Aasen 2. Ivar Reinfjell 3. Mette Gjørsvik Forliksrådet er hjemlet i Domstolloven av 13.august 1915 nr 5 (domstolloven) ble endret ved lov nr 38. Domstolloven 27. I hver kommune skal det være et forliksråd. Forliksrådet skal ha tre medlemmer og like mange varamedlemmer. Blant medlemmene og blant varamedlemmene skal det være både kvinner og menn. Varamedlemmene tilkalles i den rekkefølge oppnevnelsen viser. Kommunestyret velger et av medlemmene til formann. Har denne forfall, trer den av de andre som er nevnt først i oppnevnelsen og som kan gjøre tjeneste, i dennes sted. I lensmannsdistrikter er lensmannen sekretariat for forliksrådet. I namsfogddistrikter er namsfogden sekretariat. I politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonen sekretariat. Kongen kan ved forskrift gi regler om forholdet mellom forliksrådet og sekretariatet. Kommuner som har samme sekretariat for forliksrådet og dessuten ligger i samme domssogn, kan med tilslutning av minst 2/3 av hver av kommunestyrenes medlemmer beslutte å ha felles forliksråd dersom kommunene samtidig er enige om hvor mange medlemmer og varamedlemmer hver kommune skal velge, og om hvordan det skal sikres at det blant både medlemmene og varamedlemmene er både kvinner og menn. Felles forliksråd kan opprettes uavhengig av funksjonsperioden etter 57. Endret ved lover 17 des 1982 nr. 86, 27 juni 1986 nr. 48, 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901) som endret ved lov 17 juni 2005 nr Forliksrådene skal holde møte en gang i måneden og oftere dersom saksmengden krever det. Forliksrådet kan unnlate å holde møte i juli. Forliksrådet kan også unnlate å holde møte en måned dersom det til møtet ikke foreligger saker til behandling. Møtene holdes på det sted i forliksrådskretsen som forliksrådet fastsetter.

7 Side 7 av Forliksrådsmedlemmer må ha fylt 25 år. Vedkommende må være under 70år. 70 annet ledd nr. 1. Som forliksrådsmedlemmer skal bare velges personer som anses særlig egnet til oppgaven, og som behersker norsk skriftlig og muntlig godt. Den som ikke bor i kommunen, kan nekte å ta i mot valg Konklusjon/anbefaling: Som forliksråd for perioden velges: Medlemmer: 1. Hilde Dalen (leder) 2. Åke Sæterstad 3. Stine R. Engdal Varamedlemmer: 1. Arnfinn Aasen 2. Ivar Reinfjell 3. Mette Gjørsvik Marit Hatten arbeidsleder

8 Side 8 av 32 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE / /6434 Lise Bråten Finansrapport nr Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar finansrapport pr Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-090/12 Formannskapets innstilling: Hattfjelldal kommunestyre vedtar finansrapport pr Kommunestyret Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-074/12 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre vedtar finansrapport pr Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

9 Side 9 av 32 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel finansrapport doc Saksopplysninger: Det vises til vedtatt finansreglement (k.sak 059/10, den ). I hht. reglementet skal rådmannen pr , og ved årsskiftet fremlegge rapport til kommunestyret om kommunens finansforvaltning. Reglementet beskriver, i samsvar med finansforskriftens 7, hva slags innhold rapporten skal ha. Det vises også til Rutiner til finansreglement hvor rutinene for oppfølgingen av reglementet beskrives. Selve finansrapporten lages som vedlegg til saken og status kommenteres mer detaljert i rapporten enn i saksfremlegget. Finansrapporten er i hht. reglementet delt i tre deler: - Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler - Langsiktige finansielle aktiva og overordnete investeringsrammer For hvert av områdene er det i reglementet synliggjort en tabell for rapportering. Rådmannen har i finansrapporten brukt disse tabellene men med litt tilpassing. Hovedfokus har vært å få frem tilstrekkelig og så nøyaktig informasjon som mulig om status i hver av delene. I hht. finansforskriften 7 skal følgende kommenteres: Rapporteringen skal inneholde en beskrivelse og vurdering av: a) Aktiva - Sammensetningen av aktiva - Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne rentebetingelser b) Passiva - Sammensetning av passiva - Løpetid for passiva - Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet

10 Side 10 av 32 - Markedsrenter og egne renter. Vurdering: Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Disse midlene har med unntak av kr 3 mill stått på rentebærende konti hos Helgeland Sparebank (HSB) frem til mars Det ble da overført 20 mill kr til innskuddskonto hos Sparebanken Nord Norge og 20 mill kr til Nordlandsbanken. Totalt innskuddsbeløp er pr på kr 123,6 mill. Årets avkastning på denne kapitalen er på ca 2,7 mill kr pr Sammenlignet med benchmark (sammenligningsgrunnlaget som er 3 mnd. statsobligasjon) er det en meravkastning. Det er ingen tidsbinding på kapitalen. Vefsnafondet inngår her som en del av den totale kapitalen. I fht. risiko må plasseringen vurderes opp mot bankens garantisikring for innskudd, samt bankens soliditet. Spredningen av innskuddskapitalen minker kommunens risiko. Forvaltning av kommunenes gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Hattfjelldal kommune hadde en samlet langsiktig gjeld på 73,46 mill kr pr Pr er samlet gjeld på kr 70,54 mill kr. Langsiktige finansielle aktiva og overordnete investeringsrammer Hattfjelldal kommune har i tråd med kommunestyrets vedtak plassert kr 15 mill i Sparebanken Nord-Norge Sec. (SNN) i strategi benevnt som Nord-Norge Forsiktig. I tillegg kommer avkastningen på kr 3,9 mill på plasseringen. Porteføljen har over tid variert i verdi, noe som er normalt for en langsiktig plassering. Kommunens mål er likevel at porteføljen skal ha en netto vekst som er høyere enn for alternativ sparing i bank. Vedlagte finansrapport viser at avkastningen fra til har vært på 3,6 %. Dette er høyere enn benchmark, og over kommunens rentenivå på bankinnskudd. Totalt sett har plasseringen siden oppstart i okt og frem til , hatt litt lavere inntektsutvikling enn om plasseringen hadde stått på rentebærende bankkonto. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Det anbefales at finansrapporten vedtas. Lise Bråten konsulent

11 Side 11 av 32 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: GBNR-1/47 12/ /6989 Hilgunn Anita Iversen Kjøp av tilleggstomt til gnr. 1 bnr. 157 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling 1. Åsmund G. Bostad får kjøpe gnr. 1 bnr. 47 som tilleggstomt til egen eiendom til en pris av kr 11/m 2. Bostad skal sørge for sammenslåing til en tomt etter tinglysning. Bostad skal også sørge for omlegging av avkjørsel til eiendommen fra Susendalsveien til Sørvollveien, omleggingen skal være utført innen 1. juli Det gjennomføres reguleringsendring som skissert. Det delegeres til administrasjonen å gjennomføre reguleringsendringen Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-092/12 Formannskapets innstilling: 1. Åsmund G. Bostad får kjøpe gnr. 1 bnr. 47 som tilleggstomt til egen eiendom til en pris av kr 11/m 2. Bostad skal sørge for sammenslåing til en tomt etter tinglysning. Bostad skal også sørge for omlegging av avkjørsel til eiendommen fra Susendalsveien til Sørvollveien, omleggingen skal være utført innen 1. juli Det gjennomføres reguleringsendring som skissert. Det delegeres til administrasjonen å gjennomføre reguleringsendringen Kommunestyret Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-075/12 Vedtak: 1. Åsmund G. Bostad får kjøpe gnr. 1 bnr. 47 som tilleggstomt til egen eiendom til en pris av kr 11/m 2. Bostad skal sørge for sammenslåing til en tomt etter tinglysning. Bostad skal også sørge for omlegging av avkjørsel til eiendommen fra Susendalsveien til Sørvollveien, omleggingen skal være utført innen 1. juli Det gjennomføres reguleringsendring som skissert. Det delegeres til administrasjonen å gjennomføre reguleringsendringen. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

12 Side 12 av 32 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad om kjøp av tomt Kart Saksopplysninger: Åsmund G. Bostad eier i dag gnr. 1 bnr.157, Susendalsveien 4. I søknaden opplyser han at han ønsker å kjøpe gnr. 1 bnr. 57, men riktig bnr. på nabotomta er 47. Han søker om å få kjøpe gnr. 1 bnr. 47 som tilleggstomt og som grenser til egen eiendom. Formålet med ervervet er å opparbeide ny adkomst til egen tomt via Sørvollveien som er kommunal vei. Nåværende avkjørsel fra Susendalsveien er lite hensiktsmessig og trafikkfarlig. Vurdering: Spørsmål om å kjøpe eksisterende tomt har vært til behandling i formannskapet tidligere. Det var i november 2001 da Ottar Eriksen ville kjøpe aktuelle tomt også for å flytte avkjørselen, men da var avkjørselen fremdeles planlagt fra Susendalsveien og måtte ha Statens Vegvesen sitt samtykke. Saken ble da utsatt. Tomta som ønskes kjøpt ble opprettet i 1950 og er på 2 dekar, den har ikke vært bebygd. Søkers tomt er på 1,26 dekar til sammen blir ny boligtomt på 3,26 dekar. Til sammenligning har det vært slått sammen tomter i Hotellveien, de tomtene er i dag på 3,42 og 3,44 dekar. Det er også flere gamle tomter i Toppenveien som er over 3 dekar. Tomtepris på de tomtene som er solgt i 2011 er kr 10,71/m 2. Å slå sammen to tomter til en tomt krever endring av tomtegrensene i reguleringsplanen. En slik sammenslåing endrer ikke reguleringsformålet, og kan derfor defineres som en mindre endring. Fremgangsmåten er beskrevet i PBL Endring og oppheving av reguleringsplan For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. Små endringer kan delegeres til administrasjonen. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, skal gis anledning til å uttale seg. Jf. for øvrig 1-9 Administrative og økonomiske konsekvenser: Vedtar formannskapet at det skal gjøres en mindre reguleringsendring av planen vil NTK utføre endringen, og det vil medgå arbeidstid. Kontering: Art.: 36700, Ansvar: 965, Funksjon: 315, Prosjekt: Avsettes generelt investeringsfond Konklusjon/anbefaling: Søknaden innvilges. Hilgunn Anita Iversen jordbrukssjef

13 Side 13 av 32 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-G00, TI-&01 12/ /7038 Britt Blaunfeldt Petersen Etablering av overordnet samarbeidsorgan OSO, endring av vedtekter. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling Kommunestyret i Hattfjelldal kommune støtter vedlagte forslag til vedtektsendring utarbeidet av fagmiljøet på Helgeland. Kommunestyret ber de kommunale representantene i OSO fremme foreslåtte vedtektsendringer i neste OSO-møte, med tanke på behandling og implementering. Dersom ikke vedtektsendringene realiseres, ber kommunestyret om å få saken tilbake til ny vurdering og behandling. Forslag til ny vedtekter utarbeidet av kommunenes fagmiljø, samt eksistere vedtekter med Helseforetakets endringsforslag innskrevet, vedlegges i saksfremlegget Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-091/12 Formannskapets innstilling: Kommunestyret i Hattfjelldal kommune støtter vedlagte forslag til vedtektsendring utarbeidet av fagmiljøet på Helgeland. Kommunestyret ber de kommunale representantene i OSO fremme foreslåtte vedtektsendringer i neste OSO-møte, med tanke på behandling og implementering. Dersom ikke vedtektsendringene realiseres, ber kommunestyret om å få saken tilbake til ny vurdering og behandling. Forslag til ny vedtekter utarbeidet av kommunenes fagmiljø, samt eksistere vedtekter med Helseforetakets endringsforslag innskrevet, vedlegges i saksfremlegget Kommunestyret Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-076/12 Vedtak: Kommunestyret i Hattfjelldal kommune støtter vedlagte forslag til vedtektsendring utarbeidet av fagmiljøet på Helgeland. Kommunestyret ber de kommunale representantene i OSO fremme foreslåtte vedtektsendringer i neste OSO-møte, med tanke på behandling og implementering. Dersom ikke vedtektsendringene realiseres, ber kommunestyret om å få saken tilbake til ny vurdering og behandling. Forslag til ny vedtekter utarbeidet av kommunenes fagmiljø, samt eksistere vedtekter med Helseforetakets endringsforslag innskrevet, vedlegges i saksfremlegget. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

14 Side 14 av 32 Habilitet i forvaltningen: Det finnes ikke noen kjent administrativ innhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel saksframlegg oso.docx endelig kommuneforslag Vedtekter OSO.docx Vedlegg 3.pdf KS doc Oppsummering av saken: Det var i 2010 opprettet et overordnet samarbeidsorgan (OSO) mellom Helgelandssykehuset og kommunene i opptaksområdet. Vedtektene for OSO var vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre saksnummer 064/10, jid 10/7141. Foremålet med OSO er å utvikle et velfungerende samarbeid mellom kommunene og Helgelandssykehuset og dermed legge til rette for samhandlingsreformen, videreutvikle god samhandling, gode prosesser og gode sammenhengende pasientforløp. OSO er et rådgivende organ for kommunene på Helgeland og Helgelandssykehuset, tiltak som har vesentlig økonomiske eller strukturelle konsekvenser og som går ut over den fullmakt som partene har, må behandles på ordinær måte i kommunene og i Helseforetaket. Representasjonen i OSO var 6 fra Helgelandssykehuset og 6 fra kommunene, faste vara var oppnevnt. Saksopplysninger: Det blev i mai 2012 avhold et interkommunalt telefonmøte mellom alle kommunene på Helgeland vedrørende kommunenes forhold til gjeldende vedtekter til OSO. Gjennom vårens forhandlinger om samhandlingsavtalene har Forhandlingsutvalget støtt på vesentlige forhandlingsutfordringer som innbefatter OSO sin fremtidlige rolle. Omstendighetene omkring dette blev grundig diskutert i telefonmøtet i mai, og det fremkom et behov for et saksfremlegg til kommunene der OSO sine vedtekter diskuteres, med hensikt om politisk behandling og forankring av endringene i OSO sine vedtekter. Vurdering: Det har vist seg gjennom samhandlingsforhandlingene at Helgelandskommunene ved å stå sammen får god gjennomslagskraft. Evaluering i etterkant viser at store felles saker, som håndtering av samhandlingsreformen, er hensiktsmessig og verdifullt for kommunal sektor å samle seg rundt. Hvordan Helgelandskommunene har håndtert samhandlingsforhandlingene har blitt lagt merke til også nasjonalt. Så langt Forhandlingsutvalget bekjent har ingen andre kommuner i Norge hatt så stor innflytelse på forhandlingsprosessen som kommunene på Helgeland. Det er også gjort politiske vedtak i de fleste kommunene på Helgeland som støtter videre arbeid gjennom et felles Forhandlingsutvalg der dette er nødvendig og hensiktsmessig også framover. Erfaringene fra samarbeidet sett fra kommunenes side er udelt positive, selv om arbeidet har vært, og kommer til å bli, arbeidskrevende. Det vurderes imidlertid at arbeidsbelastningen ligger i samhandlingsreformens natur, og ikke i samarbeidsformen som er valgt for å klare å imøtekomme reformen Gjennom vårens forhandlinger har det kommet tydelig fram at kommunene ved Forhandlingsutvalget, støttet av et samlet fagmiljø fra kommunene på Helgeland, står langt fra sykehusets syn på hvilken rolle OSO skal ha i det helsepolitiske/helseadministrative landskapet på Helgeland framover. Dette omhandler også hvordan framtidige samhandlingsavtaler skal forhandles, samt eksisterende avtaler skal revideres. Det er inngått protokoll fra de gjennomførte forhandlingene, der det fremkommer at man har hengepunkter i avtalene der det ikke er oppnådd enighet. Disse punktene skal etter planene videreforhandles under høsten. Alle disse punktene henger sammen med partenes ulike forståelse av OSOs rolle.

15 Side 15 av 32 Et samlet og samstemt fagmiljø på Helgeland mener at samhandlingsavtalene ikke bør behandles i OSO. Å behandle avtalene i OSO er etter fagmiljøets vurdering et demokratisk dilemma, da hver kommune ved kommunestyrene er juridisk part i avtaleporteføljen. Fagmiljøet har hatt kontakt med KS-advokat i denne sammenheng for juridisk bistand, som bifaller fagmiljøets vurdering. Her er foretaket uenig med kommunene. OSO er et politisk nedsatt organ. Endringer i vedtekter må eventuelt endres politisk. Endring av OSOs vedtekter er satt på sakskartet for OSO møtene ved flere anledninger fra sykehusets side. Imidlertid er forslag til endringer ikke sent til kommunene for adekvat behandling. Fagmiljøet på Helgeland mener kommunene på eget behovsgrunnlag bør se på hvilke vedtektsendringer kommunene trenger. Fagmiljøet i alle kommunene har jobbet med denne saken parallelt til arbeidet med samhandlingsavtalene. Det presenteres derfor i denne saken et gjennomarbeidet forslag til vedtektsendring, som vil spisse OSO inn mot et rent helsepolitisk organ. Det er enighet om dette vedtektsforslaget i fagmiljøet på Helgeland. I dag er sammensetningen av OSO politisk orientert fra kommunens side, og administrativt/klinisk sammensatt fra foretakets side. Dette skaper etter fagmiljøets vurdering problemer i forhold til formål og mandat til organet. Fagmiljøet på Helgeland setter pris på kommunepolitikernes store helsepolitiske interesse. Fagmiljøet finner det derfor hensiktsmessig å rette OSO inn mot å bli et levende helsepolitisk organ, et sted der politikerne fra både kommune- og spesialisthelsetjeneste kan møtes og drøfte felles problemstillinger på likt grunnlag og sammenfallende nivå. Dette gjenspeiler seg derfor i fagmiljøets utarbeidede forslag til vedtektsendring. Fagmiljøets forslag til vedtektsendring vil understreke kommunenes suverenitet når det gjelder utarbeidelse og revidering av samhandlingsavtaler, samt andre viktige avgjørelser av helsepolitisk art. Samtidig vil fagmiljøet understreke viktigheten av et godt samhandlingsklima på alle nivå på Helgeland, og mener vedtaksendringene støtte opp under en bredere og likeverdig samhandlingsarena mellom forvaltningsnivåene. Dette vil, etter fagmiljøets oppfattning, berede grunnen for et ennå bedre samhandlingsmiljø innen helsekjeden på Helgeland. Dersom ikke vedtektsendringer blir foretatt i henhold til de forslag som legges ved saksframlegget, vil fagmiljøet på Helgeland tilrå sine respektive styringsorganer å revurdere kommunenes deltakelse i OSO. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen. Som i tidligere avtale bærer de oppnevnte partene selv sine egne kostnader. Konklusjon/anbefaling: Kommunestyret i Hattfjelldal kommune støtter vedlagte forslag til vedtektsendring utarbeidet av fagmiljøet på Helgeland. Kommunestyret ber de kommunale representantene i OSO fremme foreslåtte vedtektsendringer i neste OSO-møte, med tanke på behandling og implementering. Dersom ikke vedtektsendringene realiseres, ber kommunestyret om å få saken tilbake til ny vurdering og behandling. Forslag til ny vedtekter utarbeidet av kommunenes fagmiljø, samt eksistere vedtekter med Helseforetakets endringsforslag innskrevet, vedlegges i saksfremlegget. Britt Blaunfeldt Petersen kommuneoverlege

16 Side 16 av 32 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE- 12/ /6342 Tomas Børgefjell Arbeidsgiverpolitisk plattform Utvalg Møtedato Saksnummer Arbeidsmiljøutvalget /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling Arbeidsmiljøutvalget vedtar arbeidsgiverpolitiske plan som gjeldende for Hattfjelldal kommune, før det sendes videre til kommunestyret for endelig vedtak. Planen rulleres en gang pr. kommunestyreperiode Arbeidsmiljøutvalget Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. AMU-012/12 Arbeidsmiljøutvalgets innstilling: Arbeidsmiljøutvalget vedtar arbeidsgiverpolitiske plan som gjeldende for Hattfjelldal kommune, før det sendes videre til kommunestyret for endelig vedtak. Planen rulleres en gang pr. kommunestyreperiode Formannskapet Endring: Pkt. 3.8 tas ut av planen. I andre avsnitt under Lederlønn fjernes teksten minimum kr slik at setningen blir: som gir leder mer enn nest høyest lønnede i enheten AMU`s innstilling med endring, enstemmig vedtatt. FS-096/12 Formannskapets innstilling: Kommunestyret vedtar arbeidsgiverpolitiske plan, som gjeldende for Hattfjelldal kommune, med endringer gjort i FS Planen rulleres en gang pr. kommunestyreperiode Kommunestyret Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-077/12 Vedtak: Kommunestyret vedtar arbeidsgiverpolitiske plan, som gjeldende for Hattfjelldal kommune, med endringer gjort i FS Planen rulleres en gang pr. kommunestyreperiode. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

17 Side 17 av 32 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel ARBEIDSGIVERPOLITIKK v.1.0.doc Oppsummering av saken: Dokumentet arbeidsgiverpolitisk plattform for Hattfjelldal kommune har vært på sakslisten til kommunestyret siden Saken ble utsatt ettersom det skulle foregå en arbeidsmiljøkartlegging av hele organisasjonen. Denne kartleggingen ble endelig gjennomført høsten Den kom den arbeidsgiverpolitiske plattformen opp til ny behandling i kommunestyret. På bakgrunn av to nye innspill fra AP/SV ble dokumentet enda en gang sendt tilbake til administrasjonen for tilføyelse av to punkter til. Det ene punktet gjaldt ønsket om seniorpolitiske tiltak og det andre gjaldt prinsipper for lønnsvurdering ønsket tatt ut av planen i sin helhet. Saksopplysninger: Den arbeidsgiverpolitiske plattformen er et viktig styringsdokument. Dette dokumentet er det overordnede dokumentet for alle reglementer, eksempelvis; - permisjonsreglementet, etisk retningslinjer, flyttereglement og arbeidsreglement for å nevne noen av de som nettopp er oppdatert. Punkt 1; Seniorpolitikk. Det er lagt til et punkt under 3.8 i den arbeidsgiver politiske plattformen som omhandler seniorpolitikk. Notat i henhold til et av punktene som er forelagt fra kommunestyret den av AP/SV: Punkt 2. Sitat: Under pkt. 4.1 lønn: Prinsipper for lønnsvurdering ønskes punktet som innsats/resultat som et av hoved-prinsippene for differensiert lønnsnivå, tas ut av planen i sin helhet. Det vil være vanskelig å ha gode verktøy for å måle dette. Sitatslutt. Hattfjelldal kommune forholder seg til Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen via KS. KS er kommunesektorens interesse og arbeidsgiverorganisasjon. Gjeldende Hovedavtale gjelder fra Del A regulerer forhandlingsordningen. Her inngår blant annet bestemmelser om partsforhold, prosedyreregler for inngåelse av tariffavtaler, bestemmelser om lokale lønnsforhandlinger, bestemmelser om tvisteløsninger, konflikter og annet. Del B og C omhandler partenes intensjoner om lokalt og sentralt samarbeid. Hovedavtalen er et virkemiddel for å sikre gode prosesser mellom partene og for å utvikle kvalitativt gode tjenester i kommuner, fylkeskommuner og bedrifter med tilknytning til kommunesektoren. Samarbeidet må baseres på tillit og gjensidig forståelse for partenes ulike roller. Skal dette blir forpliktende, må de ansatte og deres organisasjoner involveres så tidlig som mulig når omstillinger og reformer skal gjennomføres. Arbeidsgiver har et særlig ansvar for å påse at Hovedavtalens bestemmelser om medbestemmelse og medvirkning ivaretas.

18 Side 18 av 32 Medvirkning og medinnflytelse gjennom informasjon og drøftinger skal kunne gjennomføres uansett hvor eller på hvilket administrativt nivå beslutningen tas. Hvordan dette skal gjøres, må drøftes og avklares lokalt. Avtalen støtter opp om arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv. Skal vi ta ut punktet som innsats/resultat må Hattfjelldal kommune melde seg ut av kommunesektoren. Hattfjelldal kommune vil dermed ikke være innbefattet av hovedavtalen og hovedtariffavtalen, hvis dette punktet skal fjernes. Det er følgende oppdeling ved lønnsforhandlinger; Alle har årlige lønnsforhandlinger (Dvs. kapittel 3,4 og 5). Under kapittel 5 finner dere eksempelvis Rådgivere og Ingeniører. I kapittel 3 finner dere ulike type ledere. Totalt finnes det ca 15 personer i Hattfjelldal kommune som skal forholde seg til kapittel 3 og 5. I kapittel 4 finner man hovedmassen av arbeidstakerne. Her skjer det sentrale forhandlinger hvert andre år. Hvert år er det mellomoppgjør. I Hattfjelldal kommune vil alle sammen ha grunnleggende målekriterier som man vil bli vurdert etter. Se arbeidsgiver politisk plattform. Vurdering: Det anbefales at AMU vedtar at punktet om seniorpolitikk tas inn i den arbeidsgiverpoliske plattformen slik det står. Videre anbefales det ikke at Hattfjelldal kommune tar til følge punkt 2 fra kommunestyret. Bakgrunnen er at det vil få store følger for Hattfjelldal kommune og det er nok ikke det som var intensjonen i utgangspunktet. Skal punkt 2 innarbeides i planen må vi faktisk legge til side all bruk av hovedavtalen og hovedtariffavtalen. Dette var nok ikke siktemålet fra politisk side. Administrative og økonomiske konsekvenser: Vedtak av denne planen fører til at mange ledere vil få et betydelig lønnshopp. Dvs. Vi har noen arbeidstakere som har svært god lønn og som ligger høyere enn side ledere. Ved vedtak av denne planen vil alle ledere ha et skille på kr ,- ned til nest høyeste arbeidstaker ved sin enhet. Dette gjelder ikke rådmannsstillingen mot kommunelegen sin stilling. Kontering: Avdelingsvis slik som tidligere. Konklusjon/anbefaling: Det anbefales at seniorpolitikken tas inn i planen i sin helhet. Derimot anbefales det ikke at punkt to tas ut av planen i sin helhet. Tomas Børgefjell personalrådgiver

19 Side 19 av 32 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-614, TI-&30 10/939 12/7412 Stian Skjærvik Etablering av eiendomsselskap for service-/næringsbygg. Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /12 Fondstyret /12 Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre bevilger 6 mill.kr. til kjøp av aksjer i eiendomsselskapet som skal bygge service-/næringsbygget. Bevilgningen innarbeides i investeringsbudsjettet for Kommunen andel av selskapet skal være 34%. Kommunen forskutterer den del av museumstilskuddet som forventes mottatt fra stat og fylkeskommune, med totalt 4 mill.kr., dvs. 2/3 av 6 mill.kr. Investeringen finansieres over Vefsnafondet. Rådmannen delegeres fullmakt til å godkjenne innhold i stiftelsesdokumenter Hovedutvalg næring, natur og miljø Saken startet med at utvalgets leder stilte spørsmål om noen hadde verv, stilling eller andre forhold som kunne komme i konflikt med habilitetsreglene. Representanten Daleng er styremedlem i Hattfjelldal vekst og ble erklært inhabil. Representanten Kleven er ansatt i Helgeland museum, men vil ikke ha noen personlig vinning av sakens utfall. Kleven erklært habil. Rådmannen ble bedt om å gi noen utfyllende opplysninger, herunder hvem som var potensielle leitakere i service/næringsbygget. Etter debatt og klargjøring av hva som ligger i museumstilskuddet og at det er snakk om at kommunen skal forskuttere disse- Blir ikke museumet med blir det heller ikke noe museumstilskudd. Utvalget sluttet seg etter dette til Rådmannens innstilling. NNM-002/12 Vedtak: Hovedutvalg for Næring, natur og miljø slutter seg til Rådmannens innstilling Fondstyret Tillegg til innstillingen lagt fram fra Hofstad: Det forutsettes at langsiktig leieavtale mellom eiendomsselskapet under stiftelse og Helgeland museum er inngått før aksjekapitalen innbetales. Rådmannens innstilling med tillegg, enstemmig vedtatt. FoS-006/12 Fondstyrets innstilling: Hattfjelldal kommunestyre bevilger 6 mill.kr. til kjøp av aksjer i eiendomsselskapet som skal bygge service-/næringsbygget. Bevilgningen innarbeides i investeringsbudsjettet for Kommunen andel av selskapet skal være 34%.

20 Side 20 av 32 Kommunen forskutterer den del av museumstilskuddet som forventes mottatt fra stat og fylkeskommune, med totalt 4 mill.kr., dvs. 2/3 av 6 mill.kr. Investeringen finansieres over Vefsnafondet. Rådmannen delegeres fullmakt til å godkjenne innhold i stiftelsesdokumenter. Det forutsettes at langsiktig leieavtale mellom eiendomsselskapet under stiftelse og Helgeland museum er inngått før aksjekapitalen innbetales Kommunestyret Nytt forslag til innstilling fra AP/SV: 1. hattfjelldal kommune bevilger 6 seks millioner kroner til kjøp av aksjer i eiendomsselskapet som skal bygge servicebygg/næringsbygg i sentrum sør for RV73. Kommunen skal eie 34% av aksjene og ha negativt flertall. 2. Bevilgningen jfr. Pkt. 1 ovenfor, innarbeides i investeringsbudsjettet for 2013 og belastes Vefsnafondet. Finansieringen forutsettes skje slik: a. Museumstilskudd fra staten 2. mill. kroner b. Museumstilskudd fra fylket 2 mill. kroner c. Museumstilskudd fra kommunen 2 mill. kroner Hattfjelldal kommune forskutterer tilskuddene fra staten og fylket, i alt 4. mill.kroner, jfr. Bevilgningene pkt. 1. Tilskuddene tilføres Vefsnafondet når kommunen mottar disse. 3. Det forutsettes at langsiktig leieavtale mellom eiendomsselskapet under stiftelse og Helgeland museum er inngått før aksjekapitalen innbetales 4. Formannskapet delegeres fullmakt til å godkjenne innhold i stiftelsesdokumentene. 5. Tomtespørsmål og pris avklares i forhandlinger mellom Hattfjelldal kommune og eiendomsselskapet. Nytt forslag enstemmig vedtatt. KS-078/12 Vedtak: 1. Hattfjelldal kommune bevilger 6 seks millioner kroner til kjøp av aksjer i eiendomsselskapet som skal bygge servicebygg/næringsbygg i sentrum sør for RV73. Kommunen skal eie 34% av aksjene og ha negativt flertall. 2. Bevilgningen jfr. Pkt. 1 ovenfor, innarbeides i investeringsbudsjettet for 2013 og belastes Vefsnafondet. Finansieringen forutsettes skje slik: a. Museumstilskudd fra staten 2. mill. kroner b. Museumstilskudd fra fylket 2 mill. kroner c. Museumstilskudd fra kommunen 2 mill. kroner Hattfjelldal kommune forskutterer tilskuddene fra staten og fylket, i alt 4. mill.kroner, jfr. Bevilgningene pkt. 1. Tilskuddene tilføres Vefsnafondet når kommunen mottar disse. 3. Det forutsettes at langsiktig leieavtale mellom eiendomsselskapet under stiftelse og Helgeland museum er inngått før aksjekapitalen innbetales 4. Formannskapet delegeres fullmakt til å godkjenne innhold i stiftelsesdokumentene. 5. Tomtespørsmål og pris avklares i forhandlinger mellom Hattfjelldal kommune og eiendomsselskapet. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

21 Side 21 av 32 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Det er inngått intensjonsavtale med entreprenørene Trond Tverrå AS og Elmar Svendsen AS om realisering av service-/næringsbygg. Bygget skal eies av eget eiendomsselskap som stiftes særskilt. Eiendomsselskapet skal eies av nevnte entreprenører sammen med kommunen. Kommunen skal ha en mindre eierandel på 34%, dvs. negativ kontroll i selskapet. Årsaken til dette er at selskapet skal være kommersielt finansiert og drevet. Kommunen forskutterer statens og fylkeskommunens andel av utviklingstilskuddet som gis til realisering av museumslokaler. Dette for å unngå forsinkelser i etableringen. Kommunens andel av finansieringen er på 2 mill.kr. I tillegg kommer forskutteringen på 2 mill.kr. fra fylkeskommunen og 2 mill.kr. fra staten. Bevilgningen innarbeides i investeringsbudsjettet for Saksopplysninger: Det vises til Kommunestyret behandlet i k.sak 005/12, den , sak vedr. etablering av et service-/næringsbygg i Hattfjelldal og hvor følgende vedtak ble fattet: Vedtak: Forprosjektet, datert , for Service-/næringsbygg i Hattfjelldal vedtas som grunnlag for realisering av bygget. Rådmannen gis i oppdrag å forestå realisering av byggeprosjektet med inngåelse av kontrakt med investorer. Kommunens andel av bygget skal begrenses til andelen for realisering av museum i bygget, beregnet til ca. 2,3 mill.kr., samt verdien av tomtearealet. Hattfjelldal kommune er positiv til å forskuttere fylkeskommunens og statens andel av museumsbevilgningen for å få fortgang i realiseringen, dvs. med ca. 4,6 mill.kr. Egen sak om bevilgning fremlegges for kommunestyret når prosjektet skal realiseres. Det er siden vedtaket arbeidet aktivt for å skaffe investorer til å investere sammen med kommunen i et selskap som skal eie bygget. Det ble den signert en intensjonsavtale mellom Hattfjelldal kommune og entreprenørene Elmar Svendsen AS og Trond Tverrå AS. Intensjonsavtalen har som mål å realisere et service-/næringsbygg. Bygget skal eies av et eget eiendomsselskap hvor kommunen skal eie 34% av selskapet og dermed ha negativ kontroll. I hht. Intensjonsavtalen skal selskapet tilføres en kapital på minimum 9 mill.kr. Sett i fht. kommunens andel av kapitaltilførsel med 6 mill.kr., må kommunen betaler en overkurs for hver av sine akjser. Overkurs betyr at det betales mer for aksjen enn aksjenes pålydende. Det vil altså i dette tilfellet si at kommunen betaler mer for aksjen enn aksjens pålydende verdi. De øvrige aksjonærer betaler pålydende. I selskapets regnskap tillegges overkursen overkursfondet, som er en del av selskapets bundne egenkapital. I aksjelovens bestemmelser står følgende i 3-2. om Overkursfond (1) Selskapet skal ha et fond for overkurs ved aksjetegning. (2) Overkursfondet kan bare anvendes til: 1. dekning av utgifter ved kapitalforhøyelse, jf annet ledd;

22 Side 22 av dekning av underskudd som ikke kan dekkes av posten annen egenkapital etter regnskapsloven 6-2 C II nr. 2; 3. fondsemisjon, hvis ikke selskapet har udekket underskudd; 4. andre formål, hvis selskapet følger reglene i kapittel 12 om nedsetting av aksjekapitalen. Det betyr at bla. at disse midlene ikke uten videre kan deles ut til selskapets aksjonærer, men midlene kan benyttes i driften. Forprosjektet har lagt til grunn at bygget skal realiseres ut fra kommersielle interesser. Dvs. at kommunen ikke skal stå som byggherre og eneeier av bygget, men at kommersielle aktører skal bygge og leie ut arealene. Dette er gjentatt gjennom intensjonsavtalen. Et avgjørende punkt for kommunens mulighet for å realisere prosjektet har vært at Helgeland museum (HM) har villet gjennomføre prosjektet gjennom å leie areal i bygget. HM har også sagt seg villig til å forestå saksbehandlingen av søknad om utviklingsmidler til museum (museumstilskuddet). Helgeland Museum har i epost datert oversendt vedtak fra styret med følgende innhold: Styret i Helgeland Museum ser positivt på de framlagte planene for nye museumslokaler i Hattfjelldal og gir administrasjonen fullmakt til å gå videre med planleggingen i fellesskap med Hattfjelldal kommune. Styret legger til grunn at det søkes finansiering fra hhv stat og fylke, og at kommunen er innforstått med risikoen ved forskottering av denne finansieringen Museumstilskuddet har sin opprinnelse fra museumsreformen fra ca. 2004, hvor bl.a. Helgeland museum (HM) ble etablert som en stiftelse eid av 18 kommuner. I forbindelse med reformen ble det etablert en ordning med at man bevilget en sum penger til realisering av ett museumsbygg. Finansieringsordningen er og har vært slik at den er tredelt, med lik andel på kommune, fylkeskommune og stat. Helgeland museum tok på det tidspunkt initiativ overfor departementet til en ordning med realisering av museumslokaler i alle kommunene, dvs. en spredning av lokaliteter kontra bygging av ett eller et fåtall lokaler. Dette ble det gitt aksept på og pr. i dag er museumlokaler på plass i Lurøy kommune. I tillegg jobbes det konkret med lokaler i Brønnøy og Bindal. Disse har fått sin bevilgning. Risikoen med forskutteringen av museumstilskuddet fra stat og fylke, er knyttet til at ordningen med tre-delt finansiering av museumsbygg opprettholdes og at kommunen på et gitt tidspunkt tildeles disse midlene. Det er pr. dato ikke mottatt informasjon om at ordningen skal avvikles. Hvor lang tid det tar før kommunen kan få bevilget midlene er usikkert. En antar 1-3 år. Finansieringen av kommunens andel av selskapskapitalen kan skje via bevilgning fra Vefsna-fondet. I hht Retningslinjene for Vefsnafondet, 6, pkt.6, kan fondet benyttes til å tegne aksjer i næringsselskap, utleiebygg etc, som kommunen eier sammen med private interessenter. Det skal i forbindelse med stiftelse av selskapet utarbeides stiftelsesdokumenter, herunder vedtekter for selskapet. Normalt utarbeides også aksjonæravtale. Bestemmelser om krav til innhold i disse dokumentene reguleres av aksjelovens bestemmelser. Kommunen som leietaker:

23 Side 23 av 32 Som Robek kommune har ikke kommunen anledning til å inngå langsiktige leieavtaler uten at disse godkjennes av fylkesmannen. Årsaken til dette ligger i at kommunen ikke skal pådra seg langsiktige driftsutgifter. Hattfjelldal kommune skal derfor ikke leie arealer i bygget. I fht. turistinformasjonen som er tenkt plassert i bygget må det inngås avtale med annen leietaker om drift. Kommunen yter da et tilskudd til avtaleparten som også dekker andel av husleiekostnaden i service-/næringsbygget. Rådmannen/daglig leder Hattfjelldal vekst har også synliggjort interesse for å leie areal til næringsutviklingsformål. I dette ligger areal til kontor for daglig leder i Hattfjelldal Vekst AS (næringsrådgiver), samt areal som kan disponeres av nyetablerere og prosjektansvarlige. Hattfjelldal vekst AS må ha ansvaret for å leie disse arealene. Det innebærer at selskapet må ha nødvendige økonomiske rammer for å leie disse arealene. Vurdering: Arbeidet med realisering av service-/næringsbygget har pågått i ca. 2 år. Utarbeidelsen av forprosjektet og sluttbehandlingen har tatt ca. 1,5 år av denne tiden. Dvs. at den interne saksbehandlingen har vært tidkrevende. De interessentene som har inngått intensjonsavtale har utvist stor tålmodighet. Kun en av interessentene har valgt å si opp avtalen. De økonomiske konsekvensene av realiseringen av bygget vil for kommunen være todelt. Investeringen i eiendomsselskapet er basert på at museumstilskuddet på 6 mill.kr. inngår som kommunens kapital. Museumstilskuddet er som nevnt en tre-delt finansieringsordning som benyttes ved realisering av museumsbygg. Staten, fylkeskommunen og kommunen bærer hver sin tre-del av tilskuddet. Tilskuddets samlede størrelse har variert noe, men har ligget på ca. 6 mill.kr. samlet. Det vil si at kommunens andel er 2 mill.kr. Saksbehandlingstiden i stat og fylke er noe usikker og baseres på at det finnes ledige midler før tildeling. Kommunen må derfor forskuttere midlene fra disse. Forskutteringen har også en rentekostnad for kommunen. Kostnaden er avhengig av tiden frem til utbetaling av tilskuddet fra stat og fylke. Ettersom kommunen er robek-kommune kan altså kommunen ikke selv inngå langsiktige leieavtaler. Avtale om drift av turistinformasjon, tenkt plassert i bygget, må da skje gjennom separat driftsavtale. Det er i budsjett 2012 lagt inn kr ,- til turistinformasjon. Dette dekkes av næringsfond. Hattfjelldal vekst AS, som kommunens næringsutviklingsselskap, ønsker også å disponere noe areal i bygget. Dette er kontor for daglig leder og kontorer/annet areal for videre utleie til nyetablerere og prosjektledere i næringsprosjekter. Behovet for slike arealer er vanskelig å vite, men erfaringsmessig har det vist i lignende prosjekter andre steder at nyetablerere ønsker å leie slike arealer i kontorfellesskap. Det er foreløpig synliggjort et behov for ca. 100m2. Gitt en leiekostnad pr. m2 på kr.950,- koster dette kr ,- pr. år. Hattfjelldal vekst AS må da skaffe disse midlene enten fra selskapets eiere eller fra andre inntektskilder. Administrative og økonomiske konsekvenser: De økonomiske konsekvensene for kommunen er i hovedsak basert på investeringen i eiendomsselskapet gjennom kjøp av aksjer til overkurs. I tillegg kommer da evt. forespørsel fra Hattfjelldal Vekst om tilskudd til drift av kontorer i bygget. Kontering: Konklusjon/anbefaling: Det anbefales at kommunestyret bevilger 6 mill.kr. til kjøp av aksjer i eiendomsselskapet som skal bygge service-/næringsbygget. Bevilgningen innarbeides i investeringsbudsjettet for 2013.

24 Side 24 av 32 Kommunen forskutterer den del av museumstilskuddet som forventes mottatt fra stat og fylkeskommune, med totalt 4 mill.kr., dvs. 2/3 av 6 mill.kr. Rådmannen delegeres fullmakt til å godkjenne innhold i stiftelsesdokumenter. Stian Skjærvik ass. rådmann

25 Side 25 av 32 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-U01 12/287 12/7423 Jan Inge Helmersen Regionalpark som utviklingsstrategi i Vefsna regionen (del 2)? Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /12 Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling Alt 1. Hattfjelldal kommune vil, inntil man har avklart hvilke mål et eventuelt samarbeid med kommunene Vefsn og Grane skal ha avvente sin tilslutning til arbeidet med regional park. Alt.2 Hattfjelldal kommune finner det ikke forsvarlig å sende inn søknad om midler til «verdiskapingsprogrammet» på nåværende tidspunkt. Kommunestyret bes ta stilling til hvor vidt og hvordan man ønsker å arbeide videre med utvikling av en regional park i samarbeid med Grane og Vefsn kommuner Hovedutvalg næring, natur og miljø Utvalgets leder visste innledningsvis til at Kommunestyret så seint som i februar d.å. hadde behandlet og gjort vedtak i saken knyttet til regionalpark. Spørsmålet var derfor om henvendelsen skulle tas til realitetsbehandling. Etter debatt ble det enighet om at saken skulle behandles. Saksbehandlerne ble bedt om å gi en del opplysninger som supplement til saksframstillingen. Utvalget formulerte deretter en omforent innstilling til kommunestyret som svar på henvendelsen fra Nordland fylkeskommune. NNM-003/12 HNNMs innstilling: Hovedutvalg for Næring, natur og miljø gir følgende innstilling til Kommunestyret: Hattfjelldal kommune er i utgangspunktet positiv til arbeidet med regional park. Kommunestyret mener at tilsendte søknad, her prosjektbeskrivelsen, pr. dags dato ikke er godt nok utarbeidet i forhold til å kunne utløse midler fra verdiskapingsprogrammet, og velger å komme tilbake til spørsmålet om kommunal deltakelse når denne er kvalitativt god nok, samt bedre forankret i den lokale reiselivsnæringa Kommunestyret Nytt forslag til innstilling fra SP: 1. Hattfjelldal kommune bevilger kr ,- til gjennomføring av forprosjekt Vefsna regionalpark under forutsetning av at forprosjektet blir fullfinansiert.

26 Side 26 av Dersom finansiering blir avkortet må nytt budsjett avklares med partene som inngår i finansieringen. 3. Rådmann ivaretar den lokale prosjektleder/prosjektkoordinator i Hattfjelldal kommune personer fra kommunestyret sitter i styringsgruppa for forprosjektet. 5. Orientering/rapportering til kommunestyrene og andre samarbeidspartnere må skje regelmessig, minst to ganger pr. år. 6. Finansieringen dekkes av Vefsnafondet. Ny innstilling enstemmig vedtatt. KS-079/12 Vedtak: 1. Hattfjelldal kommune bevilger kr ,- til gjennomføring av forprosjekt Vefsna regionalpark under forutsetning av at forprosjektet blir fullfinansiert. 2. Dersom finansiering blir avkortet må nytt budsjett avklares med partene som inngår i finansieringen. 3. Rådmann ivaretar den lokale prosjektleder/prosjektkoordinator i Hattfjelldal kommune personer fra kommunestyret sitter i styringsgruppa for forprosjektet. 5. Orientering/rapportering til kommunestyrene og andre samarbeidspartnere må skje regelmessig, minst to ganger pr. år. 6. Finansieringen dekkes av Vefsnafondet. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

27 Side 27 av 32 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Vedlagt oversendes et utkast til saksfremlegg regionalpark utkast politisk behandling høst-12.doc Foreløpig Prosjektbeskrivelse.pdf Søknad IHR.doc Norske parker_lokalparker og regionalparker i norge_kriterier_ doc Uttalelse fra Susendal bygdelag ang. mulig Vefsna Regionalpark Oppsummering av saken: Nordland Fylkeskommune v/ellen Schjølberg har sendt et nytt saksframlegg vedrørende Vefsna regionalpark. Kommunestyret behandlet tidligere i år noe av det samme i KS-015/12. Saksopplysninger: Kommunen har mottatt et saksframlegg med prosjektbeskrivelse fra Nordland Fylkeskommune v/ellen Schjølberg. Saken gjelder forprosjekt knyttet til regionalpark Vefsna(disse papir er vedlagt). Det ønskes at kommunen skal gjøre et vedtak innen kort tid. Prosjektet med arbeidstittel Regionalpark Vefsna ønsker å søke på midler fra verdiskapingsprogrammet for lokale/regionale parker. Verdiskapingsprogrammet er en ny satsing fra Kommunal- og regionaldepartementet.(krd). Søknadsfristen er der 15.november d.å. I det tilsendte saksframlegg bes Formannskapet ta stilling til følgende: 1. Hvor vidt man vil innvilge kr til gjennomføring av forprosjekt «Vefsna regionalpark» under forutsetning av at forprosjekt blir fullfinansiert. (Dersom finansiering blir avkortet må nytt budsjett avklares med partene som inngår i finansieringen). 2. Hvem skal ivareta den lokale prosjektleder/prosjektkoordinatorstillingen i kommunen. 3. Hvem skal sitte i styringsgruppen for forprosjektet. Administrasjonen vil i den sammenheng henlede oppmerksomheten til innholdet i kommunestyrevedtak KS 015/12: «Under forutsetning at Vefsn og Grane kommuner prioriterer å få utredet regionalpark som utviklingsstrategi i Vefsna regionen og arbeidet kan finansieres eksternt, kan Hattfjelldal kommune også slutte seg til et slikt utredningsarbeid. Hattfjelldal kommune har ikke kapasitet til å arbeide frem finansiering til et slikt utredningsarbeid, dette arbeidet må derfor gjennomføres på annet vis. Formannskapet gis fullmakt til videre håndtering av saken.» Vurdering: I realiteten skal det i denne omgang tas stilling til om kommunen skal tiltre forprosjektet Vefsna regionalpark. Dette ved å bevilge i rene penger. Videre bruke en uviss mengde administrative ressurser i tillegg. Dette for å finne ut om en skal samarbeide med nabokommunene Grane og Vefsn jfr. forprosjektets hovedmål. Dette arbeidet skal ta 1 ½ - 2år og total kostnadsramme for arbeidet er kr