Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtedato: Møtested: Rådhus 1B Møterom Bygg og Eiendom - 2. etg. Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr PS 15/1 PS 15/2 Tittel Kommunal familiebarnehage Sluttevaluering av omorganiseringen av kulturtilbud for barn og unge Etter møtet vil det bli befaring på nye Gullhaugen barnehage. Dokumentene vedrørende ovenstående saker er lagt ut til ettersyn på kommunens hjemmeside Harstad, 23. januar 2015 Per Pedersen Leder Side1

2 Saksnr PS 15/1 PS 15/2 Tittel Kommunal familiebarnehage Sluttevaluering av omorganiseringen av kulturtilbud for barn og unge Side2

3 Saksdokument Saksmappenr: 2014/1355 Saksbehandler: Ingvild Rogstad Arkivkode: A10 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Partssammensatt Utvalg for adm. og likestilling /1 Formannskapet /1 Utvalg for oppvekst og kultur /1 Kommunestyret KOMMUNAL FAMILIEBARNEHAGE Vedlegg: Uttalelse FF Uttalelse UF Uttalelse ped. leder Uttalelse assistenter SFS 2201 særavtale assistenter i familiebarnehage Ingress: Harstad kommune drifter kommunal familiebarnehage dyrt og har derfor også høye kostnader til kommunalt tilskudd til private familiebarnehager. Harstad kommune bør redusere kostnadene ved omorganisering av tilbudet. I kommunestyrets vedtak om VHP ligger det inne en forutsetning om reduksjon i kommunale familiebarnehageplasser fra høsten Kommunestyret har i den sammenheng bedt om at egen sak legges frem tidlig vår Rådmannens tilrådning: 1. Harstad kommunestyre ber rådmannen legge ned den kommunale familiebarnehagen fom høst 2015 i hht forutsetning i VHP. 2. Ihht vedtatte utbyggingstiltak i VHP sikres Harstad kommune tilstrekkelig antall plasser for å oppfylle lovens krav til full barnehagedekning i planperioden. Saksopplysninger Sak om mulig omorganisering av driften av Knerten familiebarnehage var fremmet for UTOP 18.mars UTOP fattet følgende vedtak: «Saken utsettes og fremlegges på nytt etter at administrasjonen har innhentet uttalelse fra ansatte i Knerten familiebarnehage/fagforeninger om økning til 4 barn pr. ansatt. Formålet med fremleggelsen er et best mulig totalt barnehagetilbud i kommunen innenfor forsvarlige kostnadsrammer og kvalitet.» Kommunale familiebarnehager i Harstad: Den kommunale barnehagen som i dag heter Knerten familiebarnehage ble opprettet i Knerten familie-barnehage består pr. i dag av: 6 assistenter i eget hjem 0,50 assistent på base 0,70 pedagogisk leder 18 barn under 3 år. Dette gir en bemanningsnorm på ca. kun 2,5 barn pr. voksen. Side3

4 Hvert hjem er godkjent for og drives som enkel gruppe. Dette innebærer at assistenten er alene med 3 barn til daglig. I perioder er pedagogisk leder sammen med assistenten. Barnehageloven tillater 4 barn under 3 år pr assistent i familiebarnehage. Et kommunalt vedtak fra 1995 sier imidlertid at det skal være 3 barn under 3 år pr assistent i Knerten familiebarnehage. Hvert hjem er godkjent for 3 barn under 3 år. De private familiebarnehagene i Harstad har en bemanningsnorm på 4 barn under 3 år pr. voksen. 5 private familiebarnehager er godkjent for inntil 4 barn under 3 år pr. voksen. Disse barnehagene drives i dag med dobbel gruppe, noe som innebærer at det alltid er 2 voksne til stede i det daglige. Hjemmene er fysisk og arealmessig egnet for en slik gruppestørrelse. I de private familiebarnehagene med dobbel gruppe arbeider det pr i dag 1 barnehagelærer og 1 assistent. Alle de private familiebarnehagene i Harstad drives primært i en egen, avgrenset del av eiers private hjem. Ved sykdom og annet fravær, må eier ta inn vikar slik at bemanning til enhver tid er tilstrekkelig og i hht til godkjenning og regelverk. Familiebarnehager drives primært i assistentens hjem. I tillegg til hver enkelt assistents hjem, disponerer Knerten familiebarnehage baselokaler som benyttes ved avspasering, ferie og sykdom. Barnehagen har en åpningstid på 8,5 timer pr dag. Pga utvidet daglig arbeidstid i hht SFS 2201, særavtale inngått mellom KS og bla Fagforbundet, skal hver ansatt i familiebarnehagen avspasere 13 dager pr år etter oppsatt plan. Som vikar for assistentene disse dagene, er det tilsatt en assistent i 50% stilling i barnehagens baselokaler. Ved ferieavvikling og sykdom settes det inn ekstra vikar i barnehagens baselokaler. Det utbetales en skattefri kompensasjon til hver assistent for bruk av eget hjem, pr i dag er satsen på kr pr år. Pr i dag har 18 barn under 3 år plass i Knerten kommunale familiebarnehage. Dette utgjør kun ca. 1,5 % av alle barn i kommunale barnehager i Harstad, og ca. 4 % av alle barn under 3 år i kommunale og private barnehager i Harstad. Dette er altså et svært begrenset barnehagetilbud i Harstad kommune i omfang. Rådmannen viser til at det i de siste årene vært vanskelig å rekruttere kvalifiserte assistenter / hjem til ledige stillinger i Knerten familiebarnehage. Kostnad til drift av familiebarnehagene Knerten familiebarnehage drives med høye enhetskostnader pga av gammelt vedtak om 3 barn pr assistent. I tillegg kommer lønnsutgifter til avspaseringsvikar og pedagogisk leder, noe som gjør at drift av familiebarnehagen er langt mindre kostnadseffektivt enn drift av de ordinære, kommunale barnehagene. Selv om kommunen sparer noe kapitalkostnader til lokaler, har kommunen utgifter til baselokaler, kjørekostnader for pedagogisk leder og et samlet skattefritt tilskudd til assistentene på kr pr år (kr x 6 hjem). Kommunens tilskudd til drift av de private familiebarnehagene baserer seg på kommunens kostnadsnivå til drift av egen kommunal familiebarnehage. Så lenge kommunen har en kommunal familiebarnehage skal driftstilskuddet til de private utmåles i hht kostnadene i den, jfr forskrift om likeverdig behandling av offentlig tilskudd til ikke kommunale barnehager. Høye netto kommunale kostnader i kommunal familiebarnehage gir derfor høye driftstilskudd til de private familiebarnehagene. Dersom kommunen ikke driver egen kommunal familiebarnehage, skal tilskuddet til private familiebarnehager tildeles etter nasjonal sats. Den nasjonale tilskuddssatsen var nærmere kr lavere pr. barn pr år enn tilskuddssatsen fra Harstad kommune til private familiebarnehager i følge regnskapstall for Den kommunale familiebarnehagen har et årlig netto budsjett på ca 3,3 mill kroner og det er i VHP budsjettert med drift til 1/ Hvis den kommunale familiebarnehagen skal driftes videre så må videre drift (høst 2015 og videre i VHP) oppfinansieres slik at sum barnehageplasser blir flere enn det er budsjettert med. Side4

5 Alternativet er å finansiere videre drift ved nedleggelse av flere ordinære barnehageplasser. Tilskuddet til de private familiebarnehagene er per år ca. 1 mill. kroner høyere enn det ville vært med nasjonale satser. En videre drift av den kommunale familiebarnehagen medfører at tilskudd til private familiebarnehager blir økt tilsvarende. Dersom kommunestyret ikke går for nedleggelse av den kommunale familiebarnehagen vil kommunestyret måtte årlig oppfinansiere 4,3 mill. kr. I ,8 mill. kr. Selv om tilskuddet til de private familiebarnehagene for barn 0-2 år vil bli redusert ved nedleggelse av den kommunale familiebarnehagen, så vil de fortsette å motta tilskudd, nå etter nasjonal sats slik de allerede gjør for barn 3-6 år. De nasjonale satsene for tilskudd til private barnehager anses å gi et godt grunnlag for drift. Til sammenligning så er det kommunale tilskuddet til ordinære private barnehager i Harstad under 90% av nasjonal sats, noe som da også tilsier at Harstad kommune drifter de ordinære kommunale barnehagene til en kostnad som er vesentlig under nasjonal tilskuddssats. Tilskudd til private barnehager gis i hht forskrift for likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager og tilskudd gis med 98% av kommunens kostnader. Drift av de øvrige barnehagene i Harstad De øvrige kommunale barnehagene har en bemanningsnorm på 3 barn under 3 år pr voksen i avdelingsbarnehager, og 3,5 barn under 3 år pr voksen i basebarnehagene. De ordinære, kommunale barnehagene i Harstad drives i hht KOSTRA kostnadseffektivt og med en produktivitet ca. på linje med gjennomsnittet av KOSTRA gruppe 13. En konsekvens av dette er at ordinære, private barnehager også må drive kostnadseffektivt, da de i hht statens forskrifter får driftstilskudd som beregnes ut fra driftskostnader i de kommunale barnehagene. Lønnskostnader er den viktigste kostnadsbæreren i barnehagene. Utover krav til pedagogisk bemanning, sier barnehageloven at det skal være «tilstrekkelig» bemanning. Den bemanningsnormen Harstad har i avdelingsbarnehagene, er den bemannings-normen som var gjeldende i de aller fleste kommuner før en innførte begrepet «basebarnehage». Drift av basebarnehager setter andre krav til barnehagens lokaler og organisering enn de som er gjeldende for avdelingsbarnehager. Det finnes ikke en entydig, nasjonal norm for organisering av basebarnehagene. Basebarnehagene i Harstad har høyere pedagogisk bemanning enn lovens minimumskrav, men har redusert antall assistenter, slik at den totale bemannings-normen er noe lavere enn i ordinære avdelingsbarnehager: - Avdelingsbarnehage: 6 korrigerte plasser pr. voksen - Basebarnehage i Harstad: 6,8 korrigerte plasser pr. voksen. (1 barn under 3 år = 2 korrigerte plasser, 1 barn over 3 år = 1 korrigert plass) Medvirkningsprosess: Ansatte i Knerten familiebarnehage og tillitsvalgte er i et eget møte gitt informasjon om at administrasjonen vurderer dagens drift av familiebarnehagen med bakgrunn i kostnadsnivået, og at det vurderes mulige kostnadsreduserende tiltak. Eierne av private familiebarnehager er, i eget møte, blitt informert om at Harstad kommune er i en prosess som kan føre til endringer i utmåling av driftstilskudd. Utdrag fra felles uttalelse fra assistentene i Knerten familiebarnehage: - Kritiserer prosess og tidsperspektiv - Alle assistentene mener at Knerten familiebarnehage fortsatt bør drives med 3 barn pr assistent /hjem for å sikre de ansattes mulighet til å gjøre en god jobb. Gi et godt pedagogisk tilbud, kunne gi god omsorg og trygghet, og ha en akseptabel arbeidssituasjon - Harstad kommune bør ha alternativer til de større, ordinære barnehagene - Knerten familiebarnehage har svært fornøyde brukere Side5

6 - Det vil være en større sikkerhetsrisiko å ha 1 voksen på 4 barn, enn 2 voksne på 8 barn slik det er i de private familiebarnehagene i Harstad Utdrag av uttalelse fra pedagogisk leder i Knerten familiebarnehage: - Kritisk til prosess og tidsperspektiv - Kritisk til forslag om 4 barn pr assistent/hjem, mener det vil være vanskelig å opprettholde god nok pedagogisk kvalitet. - Viser til at det er forskjell på å ha 4 barn pr 1 assistent i enkel gruppe og 8 barn pr 2 assistenter i dobbel gruppe slik de har det i de fleste private familiebarnehagene i Harstad Utdrag av uttalelse fra FF: - Kritiserer arbeidsgiver for håndtering av prosessen, og mener saksfremstillingen bærer preg av hastverk - Ønsker bedre oversikt over driftskostnader og mulig innsparing - En øking av antall barn kan føre til redusert kvalitet og større krav til sikkerhetstiltak - Forslag om at seniortiltak i Knerten familiebarnehage kunne være å ha 3 barn som full gruppe fra fylte 62 år Utdrag av uttalelse fra UF: - Beklager at arbeidsgiver ikke har forholdt seg til Hovedavtalen og informert om saken så tidlig som mulig - Etterlyser en bedre analyse av konsekvenser for ansatte, foreldre og barn det menneskelige aspekt - Kritiserer det korte tidsaspektet, og ber om at tiltak ikke iverksettes før nytt barnehageår 2015/2016 Uttalelsene ligger i sin helhet som vedlegg til saken. Vurdering Å legge ned familiebarnehagen i sin helhet innebærer i utgangspunktet tap av 18 barnehageplasser for barn under 3 år. Tall i VHP viser at Harstad kommune har en viss overkapasitet på plasser for barn under 3 år med lovbestemt rett til plass. Det er pr i dag tilnærmet 60 barn i barnehage som er født etter I tillegg har det vært en liten overkapasitet på plasser for barn over 3 år. Pr var det ca 10 plasser for barn over 3 år ikke fylt opp. Tabellen under viser tiltak for sikring av tilstrekkelig barnehagedekning som er innarbeidet i VHP Tiltakene og prioriteringene må likevel vurderes på nytt dersom endring i forutsetninger og behovsutvikling/demografi. Det er i tabellen tatt høyde for at 8/12 av ettåringene har lovbestemt rett til plass høsten Planlagte endringer i antall plasser i planperioden: (telletidspunkt er oppstart nytt barnehageår) korrigerte plasser Utfasing av leide bygg, Rønningjordet og Kaarbøjordet Høst 2014 Høst 2015 Høst 2016 Høst 2017 Høst Nybygg Fagerlia 4 baser Nybygg - 6 baser (privat) Utfasing Knerten familiebarnehage (18 barn under 3 år = 36 korrigerte plasser) Øke antall plass avd. Lillebror (på Gangsås) Utfasing gamle barnehager / redusert drift ny barnehage Nye plasser Bergsåsen (over 3 år) Side6

7 Total endring korr plasser Sum korrigerte plasser VHP Behov korrigerte plasser SSB (prognose MMM) Endring i prosent -2,3 % 0,0 % 2,3 % 2,2 % Differanse faktiske plasser og behov (I oversikten er antall plasser omregnet til korrigerte plasser) Knerten familiebarnehage gir et godt tilbud til barna og deres foresatte, og er en god arbeidsplass for de ansatte. Det er likevel slik at en noe begrenset åpningstid pr dag, og det faktum at foreldre og barn må forholde seg til to oppmøtesteder (hjem og base), bidrar til at ikke alle kan benytte seg av dette tilbudet. Til hovedopptak 2014 var det kun 6 søkere som hadde Knerten familiebarnehage som 1. prioritet. Det er også slik at en i størst mulig grad prøver å hindre at familie-barnehagene får barn og familier med funksjonsnedsettelser. Dette fordi assistenten er mye alene med flere barn, og at det for disse barna og familiene kan være spesielt vanskelig å forholde seg til flere oppmøtesteder. Det innebærer at de barna som kanskje har det største behovet for å være i smågrupper likevel ikke anbefales plass i en familiebarnehage. Selv om det er et godt tilbud, må Harstad kommune vurdere om det er riktig å opprettholde et barnehagetilbud til en svært liten gruppe barn og foreldre, når 96 % av barna i barnehagene i Harstad går i barnehager som drives langt mer kostnadseffektivt og med et kvalitativt godt tilbud. Harstad kommune hadde pr et tilbud til barn. Dvs at knapt 1,5 % av tilbudet ble gitt i den kommunale familiebarnehagen. Brukerundersøkelser viser at de fleste foresatte er svært godt fornøyd med barnehagetilbudet i alle barnehagene i Harstad. Rådmannen anser det som nødvendig for Harstad kommune å legge ned den kommunale familiebarnehagen for å redusere driftskostnadene. Et annet alternativ er å endre fra 3 til 4 barn pr assistent i den kommunale familiebarnehagen, slik som i private familiebarnehager. På denne måten kan kommunen øke det totale antall barnehageplasser med 6 barn under 3 år dersom antallet assistenter opprettholdes. Dette vil også gi redusert tilskudd til de private familiebarnehagene. I høringsuttalelser gis det uttrykk for at det vil innebære en sikkerhetsrisiko at en voksen store deler av dagen er alene med 4 barn. I forkant av en slik økning måtte det gjennomføres en helhetlig vurdering av barnehagens og hjemmenes egnethet. Både barnehagens organisering og hvert enkelt hjem måtte gis en ny godkjenning ut fra en vurdering av: Arealkrav og hjemmenes fysiske egnethet (trapper, romstørrelse osv) Kapasitet i baselokaler Tid til pedagogisk ledelse Den enkelte assistents ønske om å drive videre med 4 barn Den ansattes arbeidssituasjon, -kapasitet Kvalitet og sikkerhet Tilpassing av seniortiltak Ut fra en vurdering av daglig bemanning i hjemmene og uttalelser fra de ansatte, så anser rådmannen at det ikke lengre er et aktuelt alternativ å øke antall barn i Knerten familiebarnehage til 4 barn pr ansatt. En videre drift av den kommunale familiebarnehagen medfører at det fom høsten 2015 er nødvendig å enten tilføre barnehageområdet årlig ca 4,3 mill kroner ved reduksjon i tjenestetilbudet på andre tjenesteområder, eller legge ned et større antall ordinære kommunale barnehageplasser enn de 18 familiebarnehageplassene. Rådmannen anser at en nedleggelse av Knerten familiebarnehage vil være det som gir minst negativ Side7

8 konsekvens, og tilrår derfor at Knerten familiebarnehage legges ned. Rådmannen viser til at Harstad kommune i VHP har beskrevet et betydelig omstillings- og kostnadsreduksjonsbehov for tjenestene i kommunen. Rådmannen anser at det i denne situasjon ikke er rom for å øke utgifter ved fortsatt drift av kommunal familiebarnehage eller øke omstillingsbehovet for øvrige tjenester. Av hensyn til barn og foreldre med plass i Knerten familiebarnehage iverksettes ikke endringene før fra nytt barnehageår i august Barn som har fått tilbud om plass i Knerten familiebarnehage fra høsten 2014, er i tilbudet orientert om at plassen gis for ett år, i påvente av en nærmere avklaring av en eventuell omorganisering. Sak om omorganisering av driften av Knerten familiebarnehage var fremmet for UTOP 18. mars En gjennomgående tilbakemelding fra høringsinstansene da var for rask fremdrift. Rådmannen har hensyntatt dette pkt. ved at nedleggelsen kommer fra høst 2015 mot tidligere planlagt høst Assistenter som eventuelt blir overtallige vil få tilbud om annet tjenestested i Harstad kommune, i henhold til gjeldende prosedyre. Hugo Thode Hansen Rådmann Formannskapet : Roald Andersen enhetsleder Behandling Repr. Jan Fjellstad, Venstre,foreslo at saken behandles i utvalg oppvekst og kultur. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak Formannskapet : Saken sendes til Utvalg for oppvekst og kultur til behandling. Behandling Partssammensatt Utvalg for adm. og likestilling : Ass. Rådmann Henry Andersen og Ingvild Rogstad redegjorde for saken før behandlingen. Utvalget konkluderte med at det er en forutsetning at de ansatte får tilbud om ansettelse i kommunale barnehager. Dette ble enstemmig vedtatt. Innstilling Partssammensatt Utvalg for adm. og likestilling : 3. Harstad kommunestyre ber rådmannen legge ned den kommunale familiebarnehagen fom høst 2015 i hht forutsetning i VHP. 4. Ihht vedtatte utbyggingstiltak i VHP sikres Harstad kommune tilstrekkelig antall plasser for å oppfylle lovens krav til full barnehagedekning i planperioden. 5. Det er en forutsetning at de ansatte får tilbud om ansettelse i kommunale barnehager. Side8

9 Side9 file:///c:/pdfconverterdocprocessingdirectory/ephorte/451602_fix.htm Side 1 av Fra: Vibeke Hansen[hansen.vibeke@hotmail.com] Dato: :43:22 Til: Ingvild Rogstad Tittel: Vedr. Knerten Familiebarnehage Knerten Familiebarnehage Harstad Kommune v/ingvild Rogstad Harstad Kopi sendt til: Fagforbundet v/greta Iversen, Per Pedersen (Krf.), Hege Fredheim-Kildal (Høyre), Maria Serafia Fjellstad (Venstre), Trond Heide Henningsen (Arbeiderpartiet), Finn-Ero Bustadmo (Frp.) UTTALELSER FRA ASSISTENTENE I KNERTEN FAMILIE-BARNEHAGE Etter nøye vurdering oss assistenter i mellom, er vi kommet frem til følgende; 6 av assistentene vil fortsette med 3 barn, og 1 av assistentene vil gjerne overflyttes til en annen avdeling i samme enhet. Vi mener at det er viktig å føle seg komfortabel i den jobben man skal utføre, og da er det også viktig at en føler at en har mulighet til å gjøre en god jobb. Grunner til at flertallet ønsker å fortsette slik det er i dag: Med 3 barn har vi tid til god omsorg og et trygt forsvarlig tilsyn. Et fang og sitte på, tid til utvikling og læring. Bedre kvalitet og sikkerhet. Harstad bør ha et bredt tilbud, mange foreldre ønsker ikke å bruke store base-barnehager til de minste barna. De siste årene har det vært mye fokus på 0-3 åringen, om hvorvidt det er helsemessig forsvarlig å plassere de i store avdelinger. Stressfaktoren er meget høy, det er vitenskapelig påvist. Med ei gruppe på 3 barn, er det mulighet å dra på turer/utflukter bort i fra hjemmet, det gir mange fine opplevelser for barna. Foreldre og barn er svært fornøyde med tilbudet i dagens Knerten barnehage. Ulemper med å øke til 4 barn per gruppe: Vi kan risikere å få 4 barn som ikke kan gå, det medfører mye belastninger på oss voksne og det blir mindre tid til hvert barn. Med 4 barn er det vanskeligere å nå de pedagogiske målene som er satt. Det blir vanskeligere å komme seg ut på turer bort fra hjemmet. Sikkerhetsmessig er det bedre å ha 2 voksne på 8 barn, slik det er i de private familiebarnehagene, enn 1 voksen på 4 barn. Det kan bli lite tilfredsstillende for oss å daglig føle at vi ikke strekker til. De siste årene har vi fått stadig flere fremmedspråklige barn der foreldrene ikke kan norsk - kommunikasjonsproblemer som tar tid å løse. Dersom det ikke er noen mulighet til å beholde jobben slik den er i dag, og det ikke finnes noen andre løsninger enn de vi er forespeilet per i dag, vurderer 6 av oss å øke til 4 barn. Avslutningsvis vil vi presisere at denne saken kom veldig brått på oss, og vi har fått veldig kort tid til å tenke over vår fremtidige arbeids-situasjon, med en frist til 1. april Dette synes vi er meget kritikkverdig. Med vennlig hilsen assistentene i Knerten familie-barnehage; Judith S. Myrland, Gerd Jensen, Rikke Jensen, Vibeke Hansen, Ellen Nergård, Karina Ellingsen og Rita Vangen

10 Side10

11 Utsagn anga ende Knerten Jeg ser at en omorganisering av Knerten familiebarnehage er uunngåelig, av den grunn uttaler jeg meg ikke om hvordan jeg ser for meg utfallet. Jeg stiller meg kritisk til hele prosessen der Rådmannen har gitt noen føringer for hvordan han ser dette for seg uten å ta dette opp med de ansatte. Den andre jeg er kritisk til er tidsperspektivet på denne prosessen, og til sist vil jeg si noe om at fagforeningene til alle ansatte ikke ble informert, og derettter tatt med på råd og drøftinger. Når vi fikk beskjed om at Harstad kommune skulle omorganisere familiebarnehagen på grunn av økonomi ble vi ansatte forespeilet et møte med Rådmannen der vi skulle få si vår mening. Istedetfor fant vi et dokument på siden til UTOP der det refereres til et møte med de ansatte der de skulle ha uttalt seg. Dette uformelle møtet har funnet sted, men de ansatte påpekte opptil flere ganger at det de sa ikke skulle videreformidles, på grunn av at dette var impulsreaksjoner. I saksfremlegget til UTOP beskrives disse reaksjonene som om de var fremsatt av de ansatte. Jeg er kritisk til at vi ble informert medio februar, og at prosessen skulle sluttstilles medio august samme år. På hvilken måte dette skulle skje kunne ikke HK gi noen svar på, bare at dette skulle går fort. Med tanke på at det er mange berørte parter i denne saken, mener jeg at dette tidsperspektivet er umulig. Vi snakker om mennesker som har krav på å vite hva som skjer rundt deres sittuasjon fremover. De jeg tar mest hensyn til er de minste, barna som ikke har noe de skulle sagt, men er de som blir mest berørt i tillegg til de ansatte. Mange av de små trenger tid til å bli kjent og trygg i nye omgivelser. Som pedagogisk veileder i familiebarnehagen ønsker jeg ikke å fortsette i denne stillingen dersom det økes til fire barn pr hjem. Dette mener jeg med bakgrunn i Rammeplanen for barnehager. Jeg kan ikke gå god for en tilfredsstillende, god pedagogisk kvalitet dersom hvert hjem får fire barn under tre år. I de private familiebarnehagene der det er fire pr voksen jobber de som regel i doble grupper, og har på den måten en annen oversikt over gruppa, og kan ha en bedre pedagogisk kvalitet. Jeg kommer til å se ette r ny jobb dersom dette forslaget går igjennom med fire barn pr hjem med bakgrunn i at jeg ikke kan stå inne for en god pedagogisk kvalitet. De ansatte dette berører tilhører ulike fagforeninger, Fagforbundet og Utdanningsforbundet. Jeg vet at Ingvild informerte Fagforbundet samme dag som vi ansatte ble informert, Utdanningsforbundet ble ikke informert på bakgrunn av at Ingvild mente at ettersom jeg sitter som vara HTV så informerte jeg forbundet selv. Jeg vil minne HK på at jeg i denne saken er et medlem, og fører ikke egen sak. I Hovedavtalen står det at fagforeningene skal taes med på et så tidlig tidspunkt som mulig. Dette ble ikke gjort før UTOP gjorde oppmerskom på at alle fagforeningene ikke ble informert. Jeg håper HK tar dette med seg i den videre prosessen og informerer og drøfter tett med fagforeningene. Med vennlig hilsen Unn Lunde Pedagogisk veileder Side11

12 Side12

13 Side13

14 SENTRAL FORBUNDSVIS SÆRAVTALE VEDRØRENDE SFS Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager mellom KS og Fagforbundet Musikernes Fellesorganisasjon Skolenes Landsforbund FO Delta Utdanningsforbundet Norsk Skolelederforbund Norsk Ergoterapeutforbund 1 Hjemmelsgrunnlag mv. Denne særavtale er inngått med hjemmel i Hovedavtalen del A 4, jf. 4-3 mellom KS og Fagforbundet, Musikernes fellesorganisasjon, Skolenes Landsforbund, FO, Delta, Utdanningsforbundet, Norsk Skolelederforbund og Norsk Ergoterapeutforbund. HTA s bestemmelser og aktuelle sentrale særavtaler gjelder, med mindre noe annet er regulert i denne avtalen. 2 Avtalens ikrafttreden og varighet Særavtalen gjøres gjeldende fra til Særavtalen må sies opp skriftlig med minst en måneds varsel før utløpstid. Dersom avtalen ikke er sagt opp av noen av partene innen fristens utløp, fornyes avtalen for ett år av gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist. 3 Særbestemmelser barnehager, skolefritidsordninger og skole 3.1 Generelt Tilsatte med stillingskombinasjoner innenfor områdene barnehage, skolefritidsordning og øvrig elevrettet arbeid skal ha sine stillinger betraktet som ett arbeidsforhold, jf. HTA kap Styrer/leder i barnehage En barnehage skal som hovedregel ha styrer i hel stilling, jf. HTA kap I barnehager med plass til 42 barn eller mer, skal det avsettes hel stilling til lederoppgaver. Side14

15 I store barnehager bør det opprettes stilling som assisterende styrer. Styrer i mindre barnehager kan også utføre andre arbeidsoppgaver enn dem som naturlig tilligger styrer (for eksempel arbeid i barnegruppe). Disse oppgavene tidsdimensjoneres etter drøftinger lokalt, likevel slik at tid til lederoppgaver skal utgjøre minimum 35 % av styrers stilling. Fellesbestemmelsenes 6.3 gjøres gjeldende for styrer i barnehager, men for styrer som har over halve stillingen i avdeling/sammen med barna, kan det i stedet gis overtidsgodtgjøring for pålagt møtevirksomhet på linje med det øvrige personalet. Merknad, sikringsbestemmelse: Styrer som pr 1. januar 1996 hadde fått fastsatt høyere andel tid til lederoppgaver, bibeholder rett til slik tidsavsetting så lenge de er i styrerstillingen Daglig leder i skolefritidsordningen I skolefritidsordninger som samlet har innskrevet 60 barn eller mer, skal det som hovedregel tilsettes daglig leder i hel stilling. I mindre skolefritidsordninger kan daglig leder også utføre andre arbeidsoppgaver utover funksjonen som daglig leder. Det foretas en forholdsmessig reduksjon av tid til ledelse, dog slik at minimum 20 % av hel stilling skal avsettes til ledelse. Merknad, sikringsbestemmelse: Daglig leder som pr 1. august 1999 hadde fått fastsatt høyere andel tid til lederoppgaver, bibeholder rett til slik tidsavsetting så lenge de er i stillingen som daglig leder. 3.2 Pedagogisk personale (barnehager og skolefritidsordninger) Den ordinære arbeidstid er 37,5 timer pr. uke, hvorav 33,5 timer pr. uke skal være lagt til institusjonen. For- og etterarbeid samt foreldrekontakt som ikke kan utføres innenfor rammen av de 33,5 timene, gir ikke rett til overtidsgodtgjørelse. I den utstrekning foreldremøter eller andre møter pålegges utenfor arbeidstiden, skal medgått tid enten kompenseres med tilsvarende fritid eller med overtidsbetaling. I de tilfeller de kompenseres med fritid, skal overtidstillegget utbetales. Fra Pedagogisk personale i barnehager Den ordinære arbeidstiden er 37,5 timer pr. uke. Av denne avsettes minst 4 timer i gjennomsnitt pr uke til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende. Bruken av tiden skjer etter drøftinger med de ansatte. Plan for bruk av tiden skal nedfelles i for eksempel kvartalsvise eller halvårige planer, og skal innbefatte tid både i og utenfor institusjonen. Side15

16 3.3 Det øvrige personalet Barnehager Det øvrige personalet som gis ansvar for gjennomføring av aktiviteter, skal gis nødvendig tid til planlegging/tilrettelegging. Slik tilrettelegging/planleggingstid skal inngå i ukeplanene. Planlegging/tilrettelegging skal foregå innenfor den ordinære arbeidstiden Skolefritidsordninger Det øvrige personalet som gis ansvar for gjennomføring av aktiviteter, skal gis nødvendig tid til planlegging/tilrettelegging. Slik tilrettelegging/planleggingstid skal inngå i ukeplanene og utgjøre gjennomsnittlig minst 5 % av arbeidstiden. Planlegging/tilrettelegging skal foregå innenfor den ordinære arbeidstid Skole Personalet i elevrettet arbeid skal gi nødvendig tid til planlegging/tilrettelegging. Den ordinære arbeidstid skal omfatte både planlegging/tilrettelegging og direkte arbeid med eleven(e). 3.4 Planlegging/samarbeid (barnehager, skolefritidsordninger og skole) Det avsettes 37,5 timer pr. år til planlegging og samarbeid for personalet ved den enkelte barnehage/skolefritidsordning/skole. 3.5 Ferie (barnehager, skolefritidsordninger og skole) I tillegg til HTA kap 1 7 gjelder følgende: Førskolelærere som i dag har gunstigere ordninger, beholder disse så lenge vedkommende er i samme stilling, dog kommer Fellesbestemmelsenes 7.1 bare til anvendelse for den ferietid som følger av ferielovens bestemmelser. Der barnehagen/skolefritidsordningen/skolen er stengt utover ferielengde i hht. lov og avtaleverk, skal de tilsatte beholde full lønn. De kan i denne tiden pålegges annet tilsvarende arbeid for kommunen. For arbeidstakere i barnehager/skolefritidsordninger/skole som følger skoleåret kan partene lokalt avtale at lønnen i stedet reduseres med 11,0 %. Det kan også lokalt avtales annen prosentvis lønnsreduksjon der arbeidsårets lengde tilsier dette. 4 Særbestemmelser familiebarnehager 4.1 Arbeidstid Familiebarnehageassistent som utfører arbeidet i eget hjem har en ordinær arbeidstid på 40 timer per uke. Imidlertid kan den enkelte familiebarnehageassistent bli pålagt å arbeide inntil 42,5 timer per uke. I slike tilfeller nyttes gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, jf. arbeidsmiljøloven 10-3, 10-4 og Side16

17 En eventuell arbeidstid utover 8,5 timer per dag (42,5 timer per uke) vil komme inn under HTA kap 1 6 og må da kompenseres i følge disse bestemmelser. Familiebarnehageassistent som ikke utfører arbeidet i eget hjem har arbeidstid på 37,5 timer per uke. Imidlertid kan den enkelte familiebarnehageassistent bli pålagt å arbeide inntil 40 timer per uke. I slike tilfeller nyttes gjennomsnittsberegning av arbeidstiden under henvisning til arbeidsmiljøloven 10-3, 10-4 og Reduksjon av lønn Reduksjon i lønn foretas når arbeidstiden er under 37,5 timer per uke. Lønnen reduseres da forholdsvis etter uketimetallet, eksempelvis 30 uketimer gir 30/40 av full lønn. For arbeidstakere som har arbeidstiden beregnet ut fra 37,5 timer per uke beregnes deltidsstilling etter Hovedtariffavtalens regler. Ved egne barn i gruppen under skolealder betales vanlig oppholdsavgift uten reduksjon i lønn og kompensasjon. Det kan lokalt avtales redusert lønn dersom dette er begrunnet i at: assistenten ikke ønsker full gruppe hjemmets arealer ikke godkjennes for full gruppe andre lokale forhold som gjør at alternativet er et redusert tilbud 4.3 Kompensasjon I tillegg betales som kompensasjon for kost, slitasje på hus, møbler, lys, brensel, hold og vask av sengeklær mv. kr 1057,- pr. barn per måned. Denne sum skal ikke reguleres i tariffperioden, men endres i samsvar med konsumprisindeksen ved hver ny tariffavtaleinngåelse. Forholdsmessig reduksjon av kompensasjon foretas dersom barnet har kortere oppholdstid per dag eller fravær utover 16 dager pga. sykdom. Det gis heller ikke kompensasjon når assistenten er syk, ei heller når assistenten har ferie. I de tilfeller familiebarnehagen er i et av barnas hjem, skal kompensasjonsbeløpet tilfalle den som stiller hjemmet til disposisjon. I de tilfeller kommunen leier lokaler for familiebarnehage, faller kompensasjonsbeløpet bort. 4.4 Vikarordning Vikarordning vurderes av partene lokalt slik at en kommer fram til tilfredsstillende ordninger. 4.5 Ferie For arbeidstakere i familiebarnehager som følger skoleåret kan partene lokalt avtale at lønnen i stedet reduseres med 11,0 %. Det kan også lokalt avtales annen prosentvis lønnsreduksjon der arbeidsårets lengde tilsier dette. Side17

18 Kommentarer til avtalen fra KS Fra nemndskjennelsen 2007: Sikringen av tid til ledelse for styrere i barnehager gjelder bare for tid til ledelse fastsatt før 1. januar 1996 og for daglige ledere i SFO for tid til ledelse fastsatt før 1. august For tid til ledelse fastsatt etter disse datoene vil det ikke være noen sikring utover avtalens egen ordlyd. Side18

19 Saksdokument Saksmappenr: 2013/5933 Saksbehandler: Vera Helene Ridderseth Arkivkode: C00 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for oppvekst og kultur /2 SLUTTEVALUERING AV OMORGANISERINGEN AV KULTURTILBUD FOR BARN OG UNGE Vedlegg: Sluttevaluering av omorganisering av kulturtilbud for barn og unge Referat fra underveisevalueringen av omorganiseringen Ingress: Det er gjennomført en sluttevaluering av omorganiseringen av kulturtilbudet for barn og unge i Harstad Kommune, i tråd med kommunestyrets vedtak fra I kommunestyret ble det gjort følgende vedtak : 1. Harstad kommunestyre vedtar å utvikle Harstad kulturskole til et lokalt ressurssenter for kulturell utvikling hos barn og unge. Dette betyr at tjenestene Plastelina, fritidsklubbene, Radio Harstad samt de aktivitetstilbud barne og ungdomstjenesten i dag driver for mennesker med funksjonsnedsettelser legges under Harstad kulturskole slik det fremkommer i saken. 2. En økning av administrativ ressurs på 80 % stilling til Harstad kulturskole finansieres i forbindelse med rullering av virksomhetsplan Arbeidet med DKS og Den kulturelle spaserstokken legges til kulturskolen. 4. Omorganiseringen iverksettes fra I september 2013 tas det en underveisevaluering der samtlige berørte instanser deltar, (Rådmann, Harstad kulturskole, Plastelina, Fritidsklubbene, Radio Harstad, BUtjenesten og Ungdomsrådet). Ansvarlig for underveisevaluering er leder av Harstad kulturskole. Underveisevalueringen skal spesielt omhandle tilbudet til barn med spesielle behov for tilrettelagt fritid og organisering av denne. Det føres referat fra møtet. 6.Våren 2014 legges det frem en sluttevaluering av omstillingen som tas opp til politisk behandling. De samme instansene som er med på underveisevalueringen deltar også her. Rådmannens tilrådning: Utvalget for oppvekst og kultur tar evalueringen til orientering. Saksopplysninger I forbindelse med sluttevalueringen ble det avholdt et møte med de samme parter som er nevnt i kommunestyrevedtakets punkt 5. Møtet ble avholdt Side19

20 Vurdering Etter sluttevalueringen kan det konkluderes med at man er på vei i riktig retning. Det er imidlertid viktig med jevnlige interne evalueringer for å sikre videre utvikling og forbedring, på samme måte som i kommuneadministrasjonen for øvrig. Dette gjøres via verktøy som driftsplaner og årlig rapportering internt. Henry S. Andersen Assisterende rådmann Halvard Bakklund Enhetsleder/Rektor Harstad Kulturskole Side20

21 SLUTTEVALUERING AV OMORGANISERINGEN AV KULTURTILBUD FOR BARN OG UNGE I HARSTAD KOMMUNE Bakgrunnsinformasjon Fra har enheten Harstad Kulturskole i tillegg til den tradisjonelle kulturskoledriften hatt ansvar for drift og utvikling av tjenestene Ungdommens Hus (Plastelina), fritidsklubbene, Radio Harstad samt aktivitetstilbud for mennesker med funksjonsnedsettelser. Kommunens kulturrådgiver tilhører også denne enheten. Bakgrunnen for omorganiseringen var et politisk ønske om å utvikle Harstad Kulturskole til et lokalt ressurssenter for kulturell utvikling hos barn og unge. Omleggingen ble vedtatt i kommunestyret : VEDTAK KOMMUNESTYRET Harstad kommunestyre vedtar å utvikle Harstad kulturskole til et lokalt ressurssenter for kulturell utvikling hos barn og unge. Dette betyr at tjenestene Plastelina, fritidsklubbene, Radio Harstad samt de aktivitetstilbud barne og ungdomstjenesten i dag driver for mennesker med funksjonsnedsettelser legges under Harstad kulturskole slik det fremkommer i saken. 2. En økning av administrativ ressurs på 80 % stilling til Harstad kulturskole finansieres i forbindelse med rullering av virksomhetsplan Arbeidet med DKS og Den kulturelle spaserstokken legges til kulturskolen. 4. Omorganiseringen iverksettes fra I september 2013 tas det en underveisevaluering der samtlige berørte instanser deltar, (Rådmann, Harstad kulturskole, Plastelina, Fritidsklubbene, Radio Harstad, BUtjenesten og Ungdomsrådet). Ansvarlig for underveisevaluering er leder av Harstad kulturskole. Underveisevalueringen skal spesielt omhandle tilbudet til barn med spesielle behov for tilrettelagt fritid og organisering av denne. Det føres referat fra møtet. 6. Våren 2014 legges det frem en sluttevaluering av omstillingen som tas opp til politisk behandling. De samme instansene som er med på underveisevalueringen deltar også her. Metode for evalueringen Som vedtatt ble det gjennomført en underveisevaluering høsten Referatet fra evalueringsmøtet ble lagt frem for Utvalget for oppvekst og kultur , og er også vedlagt her. I forbindelse med sluttevalueringen (punkt 6 i vedtaket) ble det avholdt et møte med de samme parter som er nevnt i kommunestyrevedtakets punkt 5. Møtet ble avholdt , og deltakerlisten var som følger: Halvard Bakklund (Enhetsleder Harstad kulturskole), Elisabeth Bergland Bartholdsen (BUT), Sigrunn Berre (BUT), Linda Liljevangen (Avdelingsleder kulturskolen), Anne-Grete Roulund (Fritidsleder), Kasper Munk (Daglig leder Ungdommens hus), Torgeir Riise (Medarbeider Ungdommens Hus), Vera Helene Ridderseth (Kulturrådgiver). Assisterende rådmann Henry Andersen, enhetsleder for Barne- og ungdomstjenesten Marianne Johansen og leder i Ungdomsrådet Julie Bremnes hadde meldt frafall på forhånd. Med bakgrunn i personalsituasjonen på Radio Harstad på møtetidspunktet var ikke Radio Harstad representert på møtet. Fra Ungdomsrådet mottok vi skriftlig innspill pr. e-post i forkant av møtet, som ble lest for deltakerne. Denne evalueringen baserer seg i hovedsak på de innspill som kom frem under sluttevalueringsmøtet. Det har og vært gjennomført en internevaluering ved enheten Harstad Kulturskole. 1 Side21

22 Innledningsvis ble det stilt spørsmål vedr. deltakerlisten, og representanter fra Den kulturelle spaserstokken (DKSS), Den kulturelle skolesekken (DKS) og Centrum Fritidsklubb ble etterspurt. Årsaken til at det ikke var innkalt representanter fra DKSS er at vedtaket og omorganiseringen i hovedsak gjaldt kulturtilbud for barn og unge, og spaserstokken havner litt på siden av mandatet for evalueringen. Arbeidet er likevel høyt prioritert av kulturrådgiver, og samarbeidet med Helsehuset blir godt ivaretatt via jevnlige møtepunkter. Den kulturelle skolesekken ble organisert av fylkeskommunen ved Kultur i Troms i perioden før omorganiseringen, og en evaluering har dermed ikke vært naturlig. Årsaken til at Centrum Fritidsklubb ikke var representert på møtet skyldes at daglig leder var sluttet i jobben på møtetidspunktet. Møtene i forbindelse med evalueringsarbeidet har vært ledet av kulturrådgiver. Dette på bakgrunn av kulturrådgivers rolle som bindeledd mellom alle kulturtjenester i kommunen, som skal være et tilbud til hele byens befolkning. Kulturrådgiver representerer i dette tilfellet et helhetsperspektiv som er gunstig i evalueringsprosessen. I evalueringen har vi valgt å fokusere på to hovedspørsmål: - Hvordan har endringene påvirket tjenestens tilbud? - Hvilke tanker har man om forutsetningene for det fremtidige arbeidet, spesielt med tanke på utvikling av tjenesten? Dette er også problemstillinger som var til behandling under underveisevalueringen. Evalueringen har fokus på resultater og fremtidsperspektiver. Vi ønsker i tillegg å knytte spørsmålene opp mot de 4 perspektivene i omorganiseringen som ble presentert i saksfremlegget fra : Samfunns-, forebyggende-, ansattes- og økonomisk perspektiv, hvor samfunnsperspektivet er det som veier tyngst. Evaluering Samfunnsperspektiv (Barne- og ungdomskulturens betydning): Hvordan har endringene påvirket tjenestens tilbud? I saksfremlegget argumenterer rådmannen for at et godt kommunalt tilbud for barn og unge er viktig for å skape bredde, sikre at færrest mulig faller helt utenom sunne aktiviteter, og for å samle faglig kompetanse som kulturtilbudet for barn og unge i kommunen totalt sett kan ha nytte av. Det er og ønskelig at de kommunale kulturtilbudene skal være med på å utvikle hele mennesker, gjennom å gi barn og unge mulighet til å oppdage og utvikle sine kreative og skapende evner. Disse oppgavene ivaretar Harstad Kommune gjennom blant annet kulturskolen. Dette ansvaret kan hevdes å bli bedre ivaretatt etter omorganiseringen, spesielt med de endringer som er gjort i driften av Ungdommens Hus (Plastelina). Gjennom å ansette medarbeidere med fagkompetanse innen ulike felt (dette gjelder i dag fagfeltene film, musikk og visuell kunst, med hovedfokus på street art) har man styrket kommunens kulturfaglige kompetanse, i tillegg til at man har fått mulighet til å arrangere faste aktiviteter og kurs uten at dette krever ekstra ressurser. I dag er lagt opp til flere faste ukentlige aktiviteter. Dette vil stimulere til flere ungdomsdrevne aktiviteter, noe man allerede ser resultater av. Som eksempel kan vi trekke frem flere politiske debatter av, for og med ungdom, en ferdigprodusert film, musikkvideoinnspillinger, flere konserter. I tillegg kan årets 16.mai-arrangementet nevnes. Dette var arrangert av en ungdomsgruppe som selv stod for program og gjennomføring, med hjelp og veiledning fra personalet etter behov og ønske. En annen ønsket virkning av omorganiseringen var økt samarbeid mellom blant annet kulturskole, Ungdommens kulturmønstring (UKM) og Den kulturelle skolesekken (DKS). I løpet av året har Ungdommens Hus vært brukt som arena for DKS ved flere anledninger, og fagkompetansen til de ansatte i enheten har vært benyttet i utviklingen av DKS-programmet, blant annet gjennom et samarbeid med Kultur i Troms. Enheten må og kunne sies å oppfylle rollen som kompetansesenter for øvrige tilbydere av kulturtilbud for ungdom, blant annet gjennom samarbeidsprosjekter med BAKgården, Røde Kors, byens korpsmiljø m.fl. 2 Side22

23 Forutsetning for fremtidig arbeid, og utvikling av tjenesten: Et annet viktig ansvarsområde innenfor forvaltningen av barne-og ungdomstilbud i en kommune er muligheten til medvirkning. I Harstad Kommune har dette i flere år vært ivaretatt av et Ungdomsråd. Siden åpningen av Ungdommens Hus(Plastelina) i 2004 har Ungdomsrådet hatt tilhold på Ungdommens hus, og daglig leder av huset har ivaretatt sekretær/koordinator-funksjonen for rådet. For å sikre at barn og unges mulighet til medvirkning opprettholdes også i fremtiden, ansettes det fra høsten av en ungdomskoordinator i 30% stilling. Den økte aktiviteten ved huset skaper imidlertid en utfordring i forhold til økt plassbehov. Denne utfordringen kan best beskrives ved å vise til plasseringen av Helsesøstertjenesten på huset. Slik situasjonen er nå står to hele kontorer i 3.etasje ubrukt utenom 5 timer i uken. Helsesøster er der to dager i uken, lege er der samtidig en dag i uken. Dette er et ønsket og populært tilbud, men den økte aktiviteten fører til at ordningen ikke fungerer optimalt. Det er ønskelig å få på plass en bedre løsning raskt, som vil sikre helsesøstertjenestens tilstedeværelse på huset, men på en bedre tilrettelagt måte. Forebyggende perspektiv lavterskel, mangfold og bredde: Hvordan har endringene påvirket tjenestens tilbud? En forutsetning for omorganiseringen var at tilbudene ved tjenestene ble tilrettelagt på en måte som sørget for at barn og unge selv kan få være med på å velge sin form for deltagelse, få nødvendig oppfølging og utvikle seg positivt gjennom å lykkes på sitt nivå og område, blant annet gjennom opprettholdelse og videreutvikling av et mangfoldig tilbud. Etter omorganiseringen har man både opprettholdt de eksisterende tilbud som kulturskolen, Centrum Fritidsklubb, Kanebogen fritidsklubb og Radio Harstad, samtidig som man har utvidet tilbudene ved Ungdommens Hus (Plastelina) gjennom opprettelsen av faste aktiviteter og kurskvelder. I endringsprosessen har det likevel for enkelte av ungdommene som tidligere har vært blant kjernebrukerne av huset fått negativ effekt, og BUT har fått tilbakemelding fra ungdommer som ikke lenger føler at de har tilhørighet til huset. Man håper at de ungdommene som fortsatt ønsker å benytte seg av tilbudet etter hvert venner seg til de endringene som har vært gjennomført, og fortsetter å besøke Ungdommens Hus på de premisser det drives etter i dag. De faste aktivitetene på Ungdommens Hus senker også terskelen for å besøke huset - man trenger ikke noen å gå sammen med, fordi man skal dit for å delta på en bestemt aktivitet. Aktivitetene krever heller ikke forkunnskaper. Forutsetning for fremtidig arbeid, og utvikling av tjenesten: De faste tilbudene gir og en bedre mulighet for tverrfaglig samarbeid mellom enhetene, eksempelvis i forhold til støttekontaktordningen som drives av Barne og ungdomstjenesten. Denne muligheten har i for liten grad vært benyttet etter omorganiseringen, og det forventes at samspillet mellom tjenestene forbedres i tiden fremover. Det er viktig at man i fremtiden har større fokus på muligheter for samarbeid, og et konkret forslag er at tjenestene samsnakkes i startfasen av en ny aktivitet. Dette stiller krav til god kommunikasjon på tvers av enhetene. Et annet konkret forslag som kom frem i løpet av evalueringen var en eventuell mulighet for å holde av 10 plasser ved kulturskolen som Barne- og ungdomstjenesten kan disponere. Dette forslaget krever videre utredning før en eventuell avtale er på plass, men vi anbefaler at man utforsker denne muligheten videre. Evalueringsmøtene avdekket og et ønske om å starte opp Tirsdagsklubben igjen, et integrert aktivitetstilbud på Kanebogen fritidsklubb for barn og unge. 3 Side23

24 Ansattes perspektiv: En omorganisering kan ofte være en krevende prosess for de ansatte som blir berørt. Dette har til en viss grad også vært gjeldende i denne prosessen, blant annet på grunn av plassmangel på kulturskolen. Dette har ført til at fritidslederne ikke har hatt anledning til å bytte kontorplass, sik at den fysiske nærheten til sin nye enhet har manglet, samtidig som de ble nødt til å flytte ut av sine gamle kontorer. For å ha faste møteplasser etter omorganiseringen har det derfor vært viktig med faste ukentlige møter, i tillegg til jevn kontakt med enhetsleder, for å styrke samholdet. Kontorsituasjonen endrer seg imidlertid til høsten, da endringer har gjort det mulig å opprette ett ekstra kontor i kulturskolens lokaler. Hvordan har endringene påvirket tjenestens tilbud? Ansettelsen av personer med fagkompetanse innenfor ulike kreative områder har som nevnt tidligere muliggjort opprettelsen av nye aktivitetstilbud ved Ungdommens Hus. Tilbakemeldinger fra de ansatte på Ungdommens Hus er at det er blitt en mer attraktiv arbeidsplass etter omstruktureringen, med flere utviklingsmuligheter og bedre muligheter for å benytte sin kompetanse. Ved å avvikle kafédriften har man frigjort personalressurser, noe som resulterer i mer aktivitet på huset. Forutsetning for fremtidig arbeid, og utvikling av tjenesten: Omorganiseringen har gitt muligheter for å utnytte personalressursene på nye måter, og det har åpnet seg muligheter for opprettelsen av nye stillinger innenfor de gitte rammene. Fra august vil man ha to avdelinger i Harstad Kulturskole: Kulturskolen, og Barn og Unge fritid. Avdelingsleder på Kulturskolen består som tidligere, og daglig leder på Ungdommens Hus blir avdelingsleder for Barn og Unge fritid, som består av tjenestene Ungdommens hus, Centrum, Kanebogen fritidsklubb og Radio Harstad. Dette vil bidra til å styrke tilbudet og kompetansen ved enheten i fremtiden. Økonomisk perspektiv: Da man foreslo en omorganisering av kulturtilbudene for barn og unge i kommunene var dette med forutsetning om at det ikke skulle føre til et behov for flere stillingshjemler eller økte driftsutgifter, men at man ved å benytte de ressurser som allerede lå til de enkelte tjenestene skulle kunne finne gode løsninger for å ivareta ovennevnte perspektiver. Dette har fungert godt, og man har fått utnyttet ressursene på en måte som har ført til en utvikling av tilbudene. Videre utvikling På bakgrunn av de synspunkter som har kommet frem i evalueringsprosessen, samt driftsmessige erfaringer fra enheten Harstad Kulturskole, foreslås følgende endringer: Navneendring Enheten: I kommunikasjonen utad og innholdsmessig er det utfordrende at enheten heter Harstad Kulturskole. I saksfremlegget til kommunestyremøtet heter det at Et ressurssenter må ha en klar profil og tydelig ledelse. For at man skal kunne ha en klar profil er det nødvendig med et navneskifte. Vi foreslår at enheten skifter navn til Enhet for kultur, og med dette følger også en oppdatering av de gjeldene tjenestebeskrivelser. Ungdommens Hus: I november i år er det 10 år siden Ungdommens hus, Plastelina, åpnet. Navnet som ble valgt den gang i 2004, med alfakrøller til a-er, er utdatert, og passer ikke til de visjoner og målsettinger man har for huset i dag. Ungdommens Hus - Plastelina, endrer navn til Ungdommens Hus. 4 Side24