Masteroppgave i Klinisk Helsevitenskap (Master Thesis in Clinical Health Science) Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Transkript

1 Sammenhengmellomøktarbeidsbelastningogmuskelskjelettplagerblant sykepleiereettergjentatteeffektiviseringsprosesserpåsykehus Percievedoccupationalexposuresafterrationalization,andtheassociationto musculoskeletalproblemsfornurses MasteroppgaveiKliniskHelsevitenskap (MasterThesisinClinicalHealthScience) Instituttforsamfunnsmedisin,NTNU Trondheim,høsten2012 i

2 ABSTRACT BackgroundStudieshaveshownthatrationalizationhasanimpactonworkload, workdemandsaswellasanegativeeffectonworkers health.rationalizationinthe healthsectormayhaveimpactsonmusculoskeletalandmentaldisorders,both whicharethedominantcomplaintsofeuropeanworkers. PurposeTheaimofthisstudyistoidentifypossiblehealtheffectsonnursesafter rationalizationinanorwegianhospital.basedonformerstudies,thehypothesisis thatrationalizationswillleadtoincreasedworkloadandstraintonurses.inthis studyitispostulatedthatworkdemandsofphysical,mental,emotionalandsocial characterispotentialfactorstoinfluencenurses musculoskeletalhealth. MaterialandMethodsIncludedinthisstudywere76nursesand5leaders,allfrom aclinicwhohasgonethroughseveralrationalizations.thisstudycombinessurvey dataofnurses self reportedstrainandmusculoskeletalpain,andinterviewswith bothnursesandleaders. ResultsTheresultsindicatethatnurseshadincreasedwork loadandexperienced strainafterrationalizationsinhospitals.theworkdemandsofphysicalandmental characterhaveasignificantinfluenceonself reportedshoulder neckandlowback pain.furthermore,itisimplicatedthatlevelofinformation,participationandthe psychosocialwork environmentwillaffecttheseoutcomes ConclusionThisstudyconfirmthatrationalizationinhospitalleadstohigherjob demands,whichhasanimpactonnursesmusculoskeletalandpsychosocialhealth. Throughinterviewswiththenursespracticalsuggestionsforimprovementofthe processissuggested. RELEVANCE Formerstudieshasbeenlarge scaledandhasgivenawideperceptionofthe rationalizationprocessanditsconsequencesonjobdemandsfornurses.thisstudy seektofindbothhealtheffectsandthenursesexperienceduetothesituationat work.throughthisexperiencesthisstudywillsuggestimplicationsforpractical interventionsintheclinic. ii

3 FORORD Interessenfortematikkenistudienkommeretterflereårserfaringsomsykepleier påetsykehussomårligharhattinnsparingifokus.somsykepleierharjegopplevd depraktiskekonsekvenseneavdenneinnsparingen,ogstiltspørsmålvedomhøyt sykefraværkanhaensammenhengmeddette.etterlitteratursøkfantjegstøttei denneteoriengjennomflerestudiersomvisersammenhengmellomeffektivisering ognegativehelseeffekterhosansatte.detvarderforønskeligåundersøkeomdette ogsåvartilfellepåmingamlearbeidsplass Nevroklinikken. FørstogfremstviljegtakkealleansattepåNevroklinikken,medklinikksjef GeirmundUnsgårdispissen,forensværtpositivinnstillingtilundersøkelsen,ogen genuininteresseforresultateneavdenne.ansattepåallenivåharbidrattpåen eksemplariskmåte,slikatjegharkunnetgjennomførtdetteprosjektet.dereharalle imponertmegmeddereskunnskap,engasjementogglødforjobben! Oppgavenharikkeblitttilutenstødigoggodveiledningframineveiledere,Ottar VasseljenogRolfWestgaard.Sistnevntetakkesspesieltforgodogtålmodig veiledningavenengasjert,ogtiltideroverivrigmasterstudent.videreharjegfått godhjelpfrakyrresvarvapåsvt fakultetetmedselectsurvey,og doktorgradsstipendiatenesynnebendaloggunnrobstadandersenskalhaenstor takkforgoderådogveiledning.tilsluttenstorogvarmtakktilfamilieogvenner foråhaholdtutmedmegdetosisteårene takkforallstøtte! iii

4 1.0INTRODUKSJON Detnorskehelsevesenethardesisteårenegåttgjennomstoreforandringer.Etter mangeavisoppslagomlangventetidforbådeoperasjonerogmedisinskbehandling komsterkepolitiskeincentiverforåfåetmereffektivthelsevesen.fokuseti helsevesenetharetterdetteendretsegtilåtenkeeffektivdrift,ogåholdede strammebudsjettenesomblelagt.gjennomgjentatteeffektiviseringsprosesserhar ventetidengåttned,ogsykehusenebehandlerpridagflerepasienterenntidligere.i dennesammenhengenhardetværtliteoffentligfokuspådeansattepåsykehusene. Hvordanerdetåjobbepåetsykehussomharsommålåøkeproduksjonenforhvert år?iuformelleforakommerdetframatansattesynesarbeidshverdagenerhektisk, ogatarbeidssituasjonentiltiderkanværekaotisk.erdettebarepausesnakkog klaging ilønnsforhandlingstiderellererdetetrealistiskbildepå arbeidshverdagenpånorskesykehus?denneoppgaventarsiktepååundersøke hvilkeøktebelastningerdeansatteharsomendirektekonsekvensav effektiviseringen,oghvordandetopplevesåværesykepleierpåensykehusavdeling medsværteffektivdrift. Effektiviseringpåsykehustarsiktepååbehandleflerepasientermedderammerog ressursersomalleredeeksisterer.ansattevilderforfåflerearbeidsoppgaver,og denfysiskebelastningenviløke.itilleggviløktementalebelastningeroget eventueltendretarbeidsmiljøspilleinnpådeansattesarbeidshverdag.forskning viserateffektiviseringkanføretiløktarbeidsmengdeogredusert jobbtilfredshet(blythe,baumannetal.2001).detteerenavrisikofaktorenefor muskel skjelettplagerogpsykososialeplager(søvnproblemer,økttrettbarhet, engstelse)somkanføretilsykefravær(westgaardandwinkel2011). Pleie ogomsorgsyrkenekarakteriseressomtungtarbeidmedlitekontrollover egenarbeidssituasjon(mcvicar2003;schulz,damkrogeretal.2009)oghøyt sykefravær(johnson,croghanetal.2003).ansatteihelsesektorenharhøyere 1

5 sykefraværennbådeansatteiprivatsektorogiandredeleravkommunal sektor(statensarbeidsmiljøinstitutt2011).detteerogsåtilfelletpåklinikkensom ervalgtutidenneundersøkelsen.treavfireavdelingerpåklinikkenharhøyt sykefravær,gjennomsnittligliggerdettepå13%(vedlegg1). Statistikkviseratdenstørsteandelsykefraværkommeravplagerogsmerteri muskel ogskjelettsystemet(statensarbeidsmiljøinstitutt2011).denmedisinske årsakentildetteerkompleks,ogmangefaktorerspillerinn.ergonomiskeforhold vedarbeidsplassenoghøyarbeidsmengdeertoavdissefaktorene.disseharogså fåttstoroppmerksomhetdesisteårene,ogtiltakersattigangforåbedredette. Likevelviserstudieratmanvedfysisktilretteleggingavarbeidsplassenreduserer minimaltdennetypesykefravær(burton,balagueetal.2006;driessen,properetal. 2010).Itilleggtildefysiskeforholdenespillerogsåpsykososialefaktorerinnpå sykefraværet(bongers,dewinteretal.1993).sammenmed muskelskjelettsymptomererdettehovedårsaktillangtidssykemeldinger(afa rapport2009).forskningpålangtidssykemeldteviseratdepsykososialefaktorene erviktigereenndefysiskeforåklareåreturneretilarbeidet(soklaridis, Ammendoliaetal.2010). Deterderforinteressantåsepåomeffektiviseringsprosessenepåsykehusenehar hattennegativhelseeffektpåsykepleiernepåavdelingene.negativehelseeffekter vilidennesammenhengenværesmerteriryggog/ellernakke/skulderregionen (muskelskjelett problemer)ogpsykososialeplager.tidligerestudierpåområdet harværtutførtiandrelandsomharandrehelsesystemer(blythe,baumannetal. 2001;Bourbonnais,Brissonetal.2005).Deterderforønskeligåundersøkehvilke effekterenslikprosessharundernorskeforhold.tidligerestudierharværtutførti storskalamedmangeforsøkspersoner,sompresentererdetstorebildet(vahtera, Kivimakietal.2004;WestgaardandWinkel2011).Dissestudienegirengod summariskbeskrivelse,mengjennomenmindrestudieharmanmulighetentilågåi dybdenavproblemstillingen.dettevilgimerdetaljkunnskapomhvasomskjermed deansatteoghvordandeoppleverarbeidshverdagensin.gjennomdenne 2

6 kunnskapenkanmanhamulighettilåfinnetiltaksomkangjøre effektiviseringsprosessenbedrefordeansatte. Medbakgrunnidetteharundersøkelsenettredeltformål.Deterønskeligå: 1)beskrivehvordanprosessenharforegåttoghvilkekonsekvenserdenneharhatt forsykepleiere 2)undersøkeeventuellesammenhengermellomprosessenognegative helseeffekterhossykepleiere 3)utfraansattesopplevelseavprosessenogarbeidshverdagenkommemedforslag tiltiltaksomkangjøreeffektiviseringsprosessenbedrefordeansatte. Gjennomdissemåleneønskermanågienbredforståelseavproblemstillingen: Sammenhengmellomøktarbeidsbelastningogmuskelskjelettplagerblant sykepleiereettergjentatteeffektiviseringsprosesserpåsykehus Underfølgerenteoretiskbegrunnelseavvalgavproblemstilling,etterfulgtav teoriersomkanforklarefunneneiundersøkelsen. 2.0TEORETISKBAKGRUNN Åjobbeihelseveseneterenkrevendejobbpåmangemåter.Manjobbertettpå menneskerienvanskeliglivssituasjon,ogdetkrevesmyeavarbeidstakerenbåde fysisk,psykiskogemosjonelt.arbeidshverdagenbeståravpleieoghjelptilalvorlig sykepasienter,medtungeløft,mangearbeidsoppgaverogmentaltkrevende situasjoner.sykepleierehargjennomarbeidetsnaturflererisikofaktorerfor negativehelseeffekter(hertting,nilssonetal.2005).jegvilvideregåinnpånoenav disse,samtåsepåhvaforskningslitteraturensieromeffektiviseringsomen helserisiko. 3

7 2.1Risikofaktorerformuskel skjelettplager Tradisjoneltharkjenterisikofaktorerformuskel skjelettplagerværtmekaniske belastninger,varighetoggradavvariasjon/gjentagendebevegelser(halesand Bernard1996;Harkness,Macfarlaneetal.2003).Fysiskebelastningeri arbeidshverdagen,somtungeløftoguhensiktsmessigearbeidsstillinger,kanføretil slikeplager(hoogendoorn,vanpoppeletal.1999).sykepleiereharhøygradav fysiskaktivitetisinarbeidshverdag,ogjobberofteiethøyttempo.sykepleiernegår myepåhardtunderlag,ogdestellerogforflytterpasientermedulikpleietyngde. Dennefysiskebelastningenerenkjentrisikofaktorforåfåmuskelskjelettplager. Etterhvertharforskningogsåavdekketpsykososialebelastningersomviktige risikofaktorer(bongers,ijmkeretal.2006).sykepleiereharisinarbeidssituasjon psykiskebelastningergjennommentaltkrevendearbeidsoppgaverogmyeansvar.i tilleggtildettekommerdenemosjonellebelastningenavåpleiealvorligsyke pasienter. Muskel skjelettplagerogpsykososialeplagerertettknyttettilhverandrepåflere måter.longitudinellestudierviseratpsykososialefaktorerharensammenheng medpåvistsmerte(macfarlane,huntetal.2000;palmer,readingetal.2008). Psykiskeproblemerogmuskelskjelettsmerterharetliktsymptombilde;beggegir smerter,søvnproblemerogfatigue(trettbarhet)(westgaardandwinkel2011). Personerutensmerterimuskelskjelettsystemetrapportererogsåfraværav psykiskeproblemer(jones,mcbethetal.2009)figur1viserhvordandissefaktorene hengersammen. 4

8 Figur1,Risikofaktoreroghelseeffekter(WestgaardandWinkel2011) Somdennefigurenviser,overlapperdefysiskeogpsykososialerisikofaktorene hverandre.desammerisikofaktorenesomgirøktfysiskbelastning,somfor eksempeltidspressoglitepauser,girogsåenpsykososialbelastningpå arbeidstakeren.dettekanigjengibådefysiskeogpsykiskehelseeffekter,somdeler flereavdesammesymptomene,somforeksempelutbrenthetogsmerte. 2.2Psykososialtarbeidsmiljøsomhelserisiko Studierharvistnæresammenhengermellomenpersonsarbeidssituasjonog psykiskeproblemerogmuskel skjelettplager(nahit,huntetal.2003;ostergren, Hansonetal.2005).Spesielthardissetofaktoreneensterksammenhengmed krevendearbeidssituasjoner(linton2001).forskningviseratjobbtilfredshetharen sterksammenhengmedbådemuskelskjelettplagerogpsykiskeproblemer(van Poppel,Koesetal.1998;Faragher,Cassetal.2005),ogdersomdenneerredusert harmanenøktrisikoforåfådisseplagene.dettebetyratforholdpåjobben 5

9 utenomderentfysiskekanhainnvirkningpåsykefraværoghelse(lang,ochsmann etal.2012). Studierutførtiflerelandhartattforsegendringeriorganisasjonerogsattdettei sammenhengmedansatteshelseogarbeidsmiljø.genereltgenerereromstillingøkt usikkerhetblantdeansatte,spesieltgjelderdettebekymringoveregenframtidi jobben(hertting,nilssonetal.2005).usikkerheterenreaksjonsomkanskyldestap avkontroll,redusertrolleklarhet,ellerendringirelasjonenemellomansattenår kollegerblirsagtopp(kivimaki,vahteraetal.2003).denneopplevelsenav usikkerhetkangikorteellerlangsiktigeeffektersomutbrenthet(halbesleben 2006),øktjobbpress,stress(Corey Lisle,Tarzianetal.1999)ogøkt sykefravær(vahtera,kivimakietal.2004). 2.3Effektiviseringsomhelserisiko Studierviserateffektiviseringienorganisasjonførertilnegativehelseeffekterhos ansatte,spesieltuttalterdetteihelsesektorer(aiken,clarkeetal.2002; Bourbonnais,Brissonetal.2005).Enstudievisteatsykepleierefikkredusert jobbtilfredshetetteromorganiseringograsjonaliseringpåetsykehus(armstrong Stassen2004).Dennegaogsånegativeeffekterpåbådefysiskogpsykiskhelsehos sykepleierne(cummings,hayduketal.2005). Etdirekteresultataveffektiviseringeratantalloppgaverøker.Studiergjortpå sykehusetteromorganiseringviseratbådestressogarbeidsmengdeøkerhos sykepleiere(blythe,baumannetal.2001).nårarbeidsmengdenøker,bliransatte sattunderetstørretidspress.deterflereoppgaveråfordeletidenpå,ogansattemå heletidenprioriterehvasomskalgjøres.studierviseratmangelpåtidopplevdes stressendeforsykepleiere.detåmåttesjongleremellomdagligearbeidsoppgaver ogmerhastendearbeidsoppgavergirskyldfølelseogopplevelseavstressforikkeå kunnegidedagligearbeidsoppgavenedenoppmerksomhetensomtrengs(mcvicar 2003;Hertting,Nilssonetal.2005).Detspesiellefortidspressihelsesektorener dendårligesamvittighetenansattefårforikkehanoktidtilnødvendigpleieog 6

10 omsorg(gandi,waietal.2011).ansatteoppleverattidspressetgårutoveren uskyldigtredjepart,ogstrekkerseglangtforatdetteikkeskalskje. Itilleggtiløktproduktivitetharendelaveffektiviseringsprosessenvært nedbemanningpåenkelteavdelinger.forskningviseratnedbemanninggiren økningiplagerimuskelskjelettsystemetogpsykiskeproblemer(kivimaki,vahtera etal.2003).resultatetavennedbemanningerøktarbeidsmengdeogmerstress,i tilleggtilredusertjobbtilfredshet.dissefaktorenegirsomnevntoverenøktrisiko forplagerimuskel skjelettsystemet(kivimaki,vahteraetal.2001). Iforskningslitteraturenfinnermanaltsåholdepunkterforatkrevende arbeidssituasjonerhengersammenmednegativehelseeffekterhosansattepå sykehusene.flereteoretikereharsettpåhvilkeeffekterarbeidsmiljøet(bådedet fysiskeogsosiale)harpåindividet.deharsettpåhvordanindividermestrerstress ogandrebelastningermanmøteriarbeidshverdagen,ogutfradettelaget forklaringsmodellersomvilgienbredereforståelseavproblemstillingenidenne undersøkelsen. 2.4Stress LazarusogFolkman(Lazarus1985)hevdetatetindividopplevdestresshvisdet subjektivtbleoppfattetetmisforholdmellomkravogindividetsevnetilåmestre dissekravene.deterindividetskognitivevurderingsomavgjøromkraveneblir tolketsomstressellerikke.dennekognitivevurderingenblirdefinertsomen evalueringsprosess,vistifigur2. Figur2,Evalueringsprosessavkrav(Lazarus1985) Primærvurdering Sekundærvurdering Revurdering 7

11 Primærvurderingenoppstårnårpersonenkategoriserersituasjonensom innvirkendepåensvelværende,positivtellernegativt.idensekundære vurderingenblirpotensielletruslersattoppmotmulighettilmestring.en revurderingoppstårnårmanfårnyellerutfyllendeinformasjonomsituasjonen.i LazarusogFolkmansteorierstressikkebarepåførtaveksternefaktorer,mendet eretresultataveninteraksjonmedindividetsmestringsevne.mestringavstress blirdefinertavlazarusogfolkmansom: Konstantendringavdenkognitiveogadferdsmessigeinnsatsforåmestrespesifikke eksterneog/ellerinternekravsomoverskridendepåpersonensressurser Stresserderforenindividuellopplevelsederpersonenerlikeviktigforutfalletsom demiljømessigefaktorene. 2.5Kontrolloverarbeidssituasjonen Opplevelseavkontrollharstorbetydningformestringavstress.Kontrollidenne sammenhengendefineressomarbeidstakersmulighettilåselvbestemmehvasom skalgjøresoghvordanarbeidetskalgjøres.krav kontroll støttemodellentil Karasek&Theorell(1979;1998)ertroligdenmestbrukteogkjentestressmodell foråforklaresammenhengermellomsosialeogorganisatoriske arbeidsmiljøfaktorer,stressoghelse.denerihovedsakbenyttetistudieravhvorfor hjerte karsykdomutvikles(karasek,bakeretal.1981;eller,netterstrometal. 2009)mendenerogsåbenyttetistudieravmuskel ogskjelettplagerog jobbtilfredshet(ostergren,hansonetal.2005).idennemodellendefinereskravsom arbeidsbelastningiformavtidspressogrollekonflikter.modellenharetterhvert blittutvidettilogsååomhandlesosialstøtte(fraledereogkolleger)somenbuffer påuheldigbelastningiforholdtilmangelpåkontroll. Karaseksmodellhartohovedhypoteser.Denenehypotesenhevderatstressog stressrelatertelidelserutviklesdersomarbeidskraveneerforhøye.sammenhengen mellomdisseervistifigur3.ommanitilleggharlavegenkontroll,forsterkes 8

12 dennenegativeeffekten(type1).denandrehypoteseneratdersommanharhøye arbeidskrav,mensamtidighøyegenkontroll(storemuligheterforåbestemmeover arbeidetsitt)vildetteføretilmotivasjon,læringogmestring(type2).ietslikt arbeidsmiljøvilarbeidstakernemestrefysiskogpsykiskbelastning.høye arbeidskravkanmedandreordværepositivtdersommanharmulighettilå kontrollerebelastningen. Figur3,Krav/kontroll modell TabellfraPerreweletal:ResarchinOccupationalhealthandwell being 2.6Forholdetmellominnsatsogbelønningiarbeidssituasjonen Entredjeforklaringsmodellserpåforholdetmellominnsatsogbelønning.Desom arbeiderihelsesektorenharetyrkesomkreverenhøyinnsatsbådefysiskog mentalt.siegriesthevderisinhigheffort/lowreward modell(siegrist1996)at yrkerdermanharenubalanseiforholdetinnsats belønningopplevessomsærdeles stressende.flerestudierviserogsåatdennegruppenarbeidstakereharenøkt risikofornegativehelseeffekter,spesieltgjelderdettehjerte karsykdommer(xu, Zhaoetal.2010). 9

13 Siegriestteoribyggerpåenteseomatdetådeltaiarbeidslivetharpositiveeffekter påenpersonsselvfølelse,selvhevdelseogsosialeferdigheter.statuseniarbeidslivet girmuligheterforåytenoemeningsfullt,bliansettogværeendelavengruppe. Belønningforinnsatsiarbeidslivetblirgittgjennombådepenger,øktselvfølelseog status.dersomdisseforholdeneikkestårtilhverandre,altsåatpersonengirstørre innsatsennmanfårbelønning,opplevesdettesomemosjoneltsværtstressende. Siegristteoribyggerpåenteseomatdeninnsatsenvileggeriarbeidsliveterendel avensosialkontraktbasertpågjensidighet.denneinnebæreratdeanstrengelser manleggeriarbeidet,forventesåbelønnesiformavpenger,verdsettelse, jobbsikkerhetogkarrieremuligheter.enpermanentopplevelseavlitebelønningi forholdtilinnsatsvilblienvedvarendebelastning,somførertiløktrisikofor stressrelatertelidelser.enhypoteseidennemodelleneratpersonersomer overengasjerteiarbeidetsittharstørrerisikoforåblioverbelastet,iogmedat dissevilhaetstørrebehovforbelønningennandre.detteskjerpågrunnlagavat dissepersoneneistørregradutsettersegforstorekrav,itilleggtilågistørre innsatsennforventet. Figur4,Forholdetmellominnsatsogbelønning(Siegriest1996) 10

14 2.7Forholdetmellomkravogressurseriarbeidssituasjonen BådeKrav/kontroll/støttemodellenogeffort/rewardmodellenharfåttkritikkforå leggeforfåfaktorertilgrunnsomforklaringsmodellpåstressogmestringi arbeidslivet.spesieltgjelderdettekrevendeyrkersomforeksempellærer,politiog sykepleiersomogsåharemosjonellebelastningeriarbeidshverdagen(dejonge, Mulderetal.1999).SometalternativtildisseteorienekomJD Rmodellen(Job Demands Resources),somleggertilgrunnetstørrespekteravfaktorerforå analysereorganisasjonenogdensansatte(bakker,demerouti2007). Bakkermeneridenneteorienatrisikofaktorerforstresskanklassifiseresito komponenter;kravogressurser.kravblirdefinertsomfysiske,psykologiske, sosialeellerorganisatoriskeaspektervedjobbensomkreverfysiskellermental innsats/ferdigheter.ressurserblirdefinertsomfysiske,psykologiske,sosialeeller organisatoriskeaspektervedjobbensomentenredusererjobbkrav,stimulerertil personligvekst,læringogutvikling.interaksjonenmellomdisseharstorbetydning forarbeidetsgradavbelastningellermotivasjon. Ifølgedennemodellenfungererjobbressursersomenbufferforbelastninger/stress iarbeidslivet,somkanføretilforeksempelutbrenthet.hvilkefaktorersomhar størstinnvirkningpåkravene,kommeranpåhvilkekravoghvilkensammensetning disseharidetenkeltearbeidsmiljø.denneteorienhevdervidereatjobbressurser påvirkerspesieltmotivasjonenhosdeansattenårjobbkraveneerhøye,somfor eksempelatdensosialestøttenermersynligietarbeidsmiljøsomharstore emosjonellebelastninger. 11

15 Figur5,Jobbkravogressurser(Bakker2007) Somdetframgåravmodellenvilbådejobbkravogjobbressurserhainnvirkningpå bådehelseogmotivasjon.deulikejobbkravene(fysiske,psykiske,emosjonelleetc.) kanginegativeeffekterpåhelse,ogdekanogsåreduseremotivasjonenhosde ansatte.jobbressursene(sosialstøtte,kontrolletc.)kanredusereeventuelle helseeffekterogføretiløktmotivasjonhosdeansatte.enbalansemellomkravog ressurservilføretilatdeansattemestrerstresspåengodmåte.dettevilføretil positivtresultatfororganisasjonen. 2.8Egenstudie JD Rmodellenviseratmanforåmestrestresspåengodmåtemåhabalansei arbeidshverdagenmedtankepåjobbkravogressurser.idenneundersøkelsenser manpåhvordanmankanhaengodarbeidshverdagselvomjobbkraveneøker.med utgangspunktidefirenevntemodelleneharmanidenneundersøkelsenlageten modellforåvisesammenhengermellombelastningerognegativehelseeffekterog hvasominnvirkerpådette.modellenundertarsiktepååvisehvasomkanredusere belastningerogstress,oghvasomkanføretilatdetteøker.gjennomdennevilman søkeåfinnetiltaksomkangibalanseiforskjelligefaktoreriarbeidshverdagen,og hamulighetåøkemestringsnivåethosdeansatte. 12

16 Figur6,Forklaringsmodellforundersøkelsen Modellentarutgangspunktihvasomskjernårbelastningene(fysiske,mentale, emosjonelleogsosiale)øker.hypoteseniundersøkelsenerateffektiviseringøker dissebelastningene.nårdisseøker,økerstressnivåethosansatte.dettegirigjenøkt gradavanspenthetsomvilginegativehelseeffekteriformavmuskel skjelettplager ogpsykososialeplager.dissekanføretiløktsykefravær somigjenførertillavere bemanningogøktebelastningerpåsykepleiernesomerpåjobb.modellenviser ogsåhvasomkanentenredusereellerføretiløktebelastninger,stressog anspenthet.dissefaktoreneerhentetfradefireforklaringsmodelleneoppgitt tidligere. 3.0METODE 3.1STUDIEDESIGN Studienerenretrospektivcasestudie,utførtpåNevroklinikken,St.OlavsHospital, Trondheim.Fireavdelingerpåklinikkenbleinkludertistudien.Casetbeskrivesi detaljiavsnitt4.undersøkelseneerdeltinnitredelersombestårav1)innsamling ogbearbeidingavarkivmateriale2)9dybdeintervjuavansattepåulike 13

17 organisatoriskenivåog3)spørreundersøkelsetilalleansattepådefireavdelingene. Undersøkelsenebleutførtiløpetavfiremånedervåren2012.Dekvalitative intervjuenebleutførtførstforåkvalitetssikrespørreundersøkelsensrelevans. 1)GjennomtilgangtilSt.Olavspasientadministrativesystembledetsystematisk gjennomgåttpasientbelegg,liggetid,sykefraværhosansatteogantallmånedsverki perioden Dettearkivmaterialetblebearbeidetogsattoppmot hverandreforågienbeskrivelseaveffektiviseringsprosessenogdennåværende situasjonenpånevroklinikken. 2)Fireansatteogfemlederebleintervjuetiforholdtilderesopplevelseav effektiviseringsprosessenoghvilkeneffektdenneharhattpåarbeidshverdagende sistefemårene.ledernebleogsåintervjuetiforholdtilkonsekvenseravprosessen ogomeventuellevanskeligevalgsommåtas. 3)Spørreundersøkelsenblesendtutelektronisktilallesykepleiernepåavdelingen. Spørreskjemaetinkludertespørsmålomarbeidshverdagen,endringerdesistefem åroghelsespørsmålknyttettilnakke/skuldresmerter,ryggsmerteroganspenthet. Foråbesvareundersøkelsensproblemstillingbledetvalgtåbenytteen metodetrianguleringavkvantitativogkvalitativmetode.undersøkelsenbestårav treformålmeduliknatursomkreveruliktilnærming.foråkunnegiengod beskrivelseaveffektiviseringsprosessenogdeansattesopplevelseavdenne,vardet nødvendigmedkvalitativedybdeintervju.foråfinneeventuellesammenhenger mellomprosessenognegativehelseeffekterkrevesdetetstørreutvalg,og kvantitativedatamedpåfølgendestatistiskeanalyser. Denkvantitativemetodentarforsegdetsomkantallfestes,ogderetteranalyseres, mensdenkvalitativemetodensøkeråforklarefenomenersomikkelarseg kvantifiseresmensomkreverlogiskbearbeiding.detkvalitativedatamaterialet 14

18 utdyperdekvantitativefunnene,oggirkontekstuellinformasjonsomvil underbyggeforslagtilforbedringer 3.3UTVALGOGREKRUTTERING 3.3.1Del1 kvalitativmetode Ialt9ansattepåNevroklinikkenbleforespurtomåbliintervjuet.Allesvarteja,og ingentrakksegfrastudien.informantenebeståravklinikksjef,fireenhetslederneog firesykepleierefradeulikeavdelingene.utvalgetbeståravenmann,ogresten kvinner.informantenevarierteialderfra28 64år.Deharogsåulikansiennitetpå avdelingene,intervjuobjektenehaddemellom5og40årsjobberfaringfra Nevroklinikken.Allevarsentralesykepleierepåavdelingen,medgodkjennskaptil organisasjonen. Rekrutteringavintervjuobjekterergjortetteretstrategiskutvalg.Enhetsledereog klinikksjefbleforspurtpågrunnlagavsinstilling,deansattebleforespurtforåsikre representativitetmedtankepåalderogjobberfaring.itilleggvardetønskeligatde haddeetbalansertsynpåarbeidssituasjonen.irekrutteringsfasenblebådeledere ogansattepåhveravdelingspurtomhvilkesykepleieresomkunneværtaktuelle kandidateretterkriterieneover.påtreavdelingenebleflerekandidateraktuelle,og grunnlagetforutvelgelsebleåfåvariasjonialderogansiennitetidatamaterialet.på operasjonsstuableensykepleierforeslåttogforespurt.toavsykepleierneble forespurtvedpersonligoppmøte,detoresterendebleforespurtpere post.alle samtykkettildeltagelse DelII kvantitativmetode UtvalgetbeståravoffentliggodkjentesykepleiereansattpåNevroklinikken,i hovedsakkvinner.ialtble76personerforespurtomåværemedi spørreundersøkelsen,avdissehar47respondert.dettegirensvarprosentpå61,8. Forskerenmøttepersonligopppåavdelingeneforåinformereomprosjektet,ogpå toavavdelingeneoppfordretlederprmailsineansatteomådelta. 15

19 Operasjonsavdelingenharstrengehygieniskekrav,ogpådenneavdelingenlotdet segikkegjørekommeinnpåavdelingenforåinformereomprosjektet. Utvalgetharetaldersspennmellom20og65år,hvorav75%avrespondenteneeri aldersgruppen20 40år.Utvalgetharhovedvektpåtreavdelinger, operasjonsavdelingenharfårespondenter.utvalgetbestårhovedsakeligav sykepleieresomharjobbetunder5årpåsammeavdeling. 3.4PRAKTISKGJENNOMFØRING 3.4.1DelI kvalitativmetode Detbleforetattsemistrukturertedybdeintervju(Kvale1996)medutgangspunkti enintervjuguide(vedlegg2).intervjuenebleforetattpåstillerompåsykehuset.to avenhetsledernehaddeikkemulighettilågåfraarbeidet,ogbaomåfåtatelefoner underintervjuet.sammepersonintervjuetalleni.intervjuenebletattopppå lydbånd,ogtranskribert.feltnotatbleskrevetetterhvertintervju.alle informantenefikkinformasjonomstudienshensikt,ogskrevunderpå samtykkeerklæring(vedlegg3) DelII kvantitativmetode SpørreundersøkelsenbleformidletgjennomSelectSurveyogsendtuttildeansatte elektroniskgjennomst.olavse postssystem.sammenmedenforespørselom deltagelseoglinktilundersøkelsenfikkdeinformasjonomstudiensformål, anonymiseringogmulighettilåtrekkesegunderveis.samtykkeblegittgjennomå svarepåundersøkelsen.ansattefikklovavarbeidsgiveråbrukearbeidstidentil besvarelse.iutgangspunktetbledetsatttoukerstidsfrist,mendennebleutvidettil fireukerpågrunnavlavsvarprosent. Spørreundersøkelsenbestoav50spørsmål,sattsammenavulikevaliderte spørreskjemasomomhandleransatteshelseogarbeidsmiljø(vedlegg5).deførste 23spørsmålenebletattfraQPSNordic(Dallner2000),ogomhandler jobbtilfredshet,jobbmestringoggradavkontrolliegenarbeidshverdag.dissegiren 16

20 beskrivelseavarbeidetogarbeidsmiljøet.viderebledeansattebedtomåvurdere egenhelseoggradavbelastningiarbeidet.dissespørsmåleneerutarbeideti forbindelsemedtophd prosjektpåntnu.tilsluttinneholdtundersøkelsen spørsmålomendringerpåarbeidsplassendesistefemårene.spørreundersøkelsen harogsåenkvalitativkomponent,derinformantenehaddemulighettilåutdype sineopplevelseravendringerpåarbeidsplassen. 3.5VARIABLER 3.5.1DELII Kvantitativmetode Uavhengigevariableridenneundersøkelseneropplevdbelastningiarbeidet.Disse angisienfempunktsskala(1=ikkeidetheletatt,5=storbetydning).allespørsmål knyttettilopplevdbelastningblebeskrevetpålikmåte;ihvilkengraddetteharført tilatmanharværtsliten,stressetelleranspentdesisteseksmåneder.belastninger bledeltinnifiretyper;fysiske,mentale,sosialeogemosjonelle.forklaringog eksemplerpådissebleangittiparentes.forfysiskebelastningervardettetungeløft, høyttempo,uheldigearbeidsstillinger,fysiskutformingavarbeidsplassen.mentale belastningerinkludertefryktforågjørefeil,formangeoppgaverogtenkepåog irritasjonovermanglendeutstyr.emosjonellebelastningerbleangittsomreddfor ikkeåstrekketil,føleatmanikkefårgittnokpleie,hadårligsamvittighet,tar pasientenssituasjoninnoversegogkrevendepasienter.tilsluttomhandletsosiale belastningerforholdtilkollegerogenhetsleder,diskusjoneromarbeidsfordeling, dårligstemningigruppaogvanskeligsamarbeid. Avhengigevariableriundersøkelsenerindikatorerpåhelse.Dissebleogsåoppgitti enfempunktsskalaforletteresammenstilling.respondenteneblebedtomåangi opplevdsmerteibådenakke/skuldreogryggdesiste6månedene(1=ingensmerte, 5=uutholdeligsmerte).Itilleggbledebedtomåangigradavanspenthetdesiste seksmåneder(1=sværtlite,5=sværtmye). 17

21 De23spørsmålenefraQPSNordicgirendeskriptivbeskrivelseavdeansattes arbeidssituasjon.disseerogsåangittien5 punktsskalahvor1=meget sjelden/aldriog5=megetofte/alltid.disseblegjortomtilindekserforenmer oversiktliganalyse,ogblereliabilitetstestet;kvantitativekrav(α=0,51), Rolleklarhet(α=0,53),Meningsfullt(α=0,67),Medvirkning(α=0,52),Kontroll(α= 0,50),Jobbtilfredshet(α=0,61),Egenutvikling(α=0,81)ogUtilstrekkelighet(α= 0,80). Sammenmeddissebledetogsåangittspørsmålomendringerforågienbeskrivelse avdagensarbeidssituasjon.respondenteneblebedtomåvurdereihvilkengradde oppleveratulikefaktorerharendretseg.dissefaktorenevarstressnivå,tidspress, tungeløft,uheldigearbeidsstillinger,arbeidsmengdeogkrevendearbeidsoppgaver. Dissebleoppgittien5 punktsskalader1=vesentligmindre,5=vesentligmer. Ifrekvenstabelleneblealle5 punktsskalaenegjortomtil3forenbedregrafisk framstilling.idisseblesvareneingenoglite/sværtliteslåttsammen(verdier1og 2),middels(verdi3)stårforseg,myeogsværtmye(verdi4og5)bleogsåslått sammen. 3.6ANALYSER 3.6.1DelI kvalitativmetode Dettranskribertematerialetbleanalysertmedsystematisktekstkondensering (Malterud1993;Malterud2001).Materialetbleanalysertitoanalyseprosesser;en forledereogenforansatte.intervjuenebleførstsammenstiltforåselikheterog diskrepans.etteråhalestigjennområmaterialet,blesyvtemaidentifisert; Opplevelseavprosessen,Kontroll,Medvirkning,Informasjon,Egenhelse, ØkonomistyringogEndretfokus.Dissebleframlagtogdiskutertmedveiledere. Etternygjennomlesningavempiribledisseendrettilseks,hvorOpplevelseav prosessenbleslåttsammenmedkontrollogmedvirkning.råmaterialetbleigjen 18

22 dekontekstualisert(malterud2001)gjennomdisse.deidentifiserteemnenebleså framstiltimindmap(vedlegg4) DelII kvantitativmetode DatamaterialetharblittanalysertvedhjelpavSPSS(Field,2009),versjon20.Detble førstgjortendeskriptivanalyseavutvalget,medfokuspåutvalgetssammensetning ogendeskriptivbeskrivelseavundersøkelsensavhengigeoguavhengigevariabler. Foråundersøkeeventuellesammenhengermellomvariableneidatamaterialetble detførstgjennomførtenkorrelasjonsanalysemeddeuavhengige (belastningsvariablene)ogavhengigevariablene(helseeffektene).gjennom utregningavpearsonsrfårmanenindikasjonomhvorstorgradvariablene samvarierer.korrelasjonsanalysensiernoeomhvorvidtogihvorstorgraddeter sammenhengmellomtovariabler,mensenregresjonsanalysegirpredikerteverdier forhverenkelteffekt(portney2009). Detblederforvidereforetattenmultippellineærregresjonsanalyse,foråsehvor storeffektdeuavhengigevariableneharpådeavhengige.βetaverdienfortelleross hvormyeyøkerdersomxøkermed1.iundersøkelsenbledenstandardiserte verdien(β)benyttetfordidennetarutgangspunktistandardavvikoggjørdetlettere åsammenlignevariablene.detblevalgtågjøreenblokkvisanalyseavvariablene, foråsehvordandeforholdersegtilhverandre,ogomeffektenvariererdersomflere variablertasmediforklaringsmodellen. Signifikansnivåblesatttil0,05ibeggeanalysene. 3.7ETISKEASPEKTER Ispørreundersøkelsenblirdeansattebedtomåoppgiegenhelsestatusog opplevelseavarbeidssituasjonensin.detteersensitiveopplysninger,ogdetblelagt vektpåiundersøkelseneatdetteeranonymebesvarelser.spørreundersøkelsenble besvartelektronisk,ogresultatenebleholdtanonymeforforskernegjennomselect 19

23 Survey.Informantenebleinformertomhensiktenmedstudienoganonymisering, ogsamtykkeblegittgjennomåbesvarespørreundersøkelsen.intervjuobjekteneble informertomhensiktenmedstudien,mulighetforåtrekkesegietterkantogatde kunneunnlateåsvarepåspørsmåldersomdeønsketdet.alleskrevunderpåen samtykkeerklæring. StudienerutførtetterHelsinkideklarasjonen(1964),oginnenfordensrammerom lovogregulering.detblesøkttilregionaletiskkomiteiforkantavundersøkelsene. REKvurderteprosjektettilikkeåværesøknadspliktig. Pågrunnavbrukavelektroniskspørreskjemaoglydopptakerbledetogsåsøkttil StatensSamfunnsvitenskapeligeDatatjeneste(SDN),ogprosjektetblegodkjent (Prosjektnr.30629). 3.8RESSURSBRUK Spørreundersøkelsenbleutformetogutlevertelektronisk,gjennomprogrammet SelectSurvey.LisenstildetteblegittgjennomFakultetforSamfunnsvitenskapog teknologiledelse,ntnu.detilbødogsåsupportgjennomkonsulentergratistilsine studenter.tildekvalitativeundersøkelsenebledetbenyttetopptaksmateriellutlånt frantnu. RessursbrukforansattepåNevroklinikkenertidbruktforbesvarelsepå spørreskjema,itilleggtilentimeavansattesarbeidstidbruktpåintervjugodkjent avledelsenpånevroklinikken. 4.0CASE:Nevroklinikken,St.OlavsHospital Nevroklinikkenutrederogbehandlerpasientermedsykdomellerskaderi sentralnervesystemet.flereavpasienteneeralvorligsyke,ogharetomfattende behovforutreding,behandlingogrehabilitering.denstørsteandelenpasienter kommervedakuttoppståttehendelsersomkreverøyeblikkelighjelp.klinikken 20

24 bestårav5avdelingersomsamarbeidertett:nevrologisksengepost,nevrologisk Poliklinikk,NevrokirurgiskSengepost,NevrokirurgiskOperasjonogNevroIntensiv. Intensivavdelingenbleopprettetvedinnflyttingtilnyttsykehus,ogharpågrunnav innsparingerikkefåttlikestorbemanningsomplanlagt.detharietterkantavdette værtendelusikkerhetrundtavdelingen,ogavdelingenblederforekskludertfra studien.avdelingeneharulikefunksjoneriforholdtilivaretagelseavpasientene,og møterpasienteneiulikefaseravensykdom/skade. Defireavdelingeneharuliktantallansatte,somvistitabell1.Alleavdelingenehar enenhetsleder,alledisseerkvinneligesykepleiere.detosengeposteneharitillegg enassisterendeenhetsleder,menbeggedissevarsykemeldtedaundersøkelseneble gjennomført. Tabell1,Oversiktoveravdelingene Avdeling Antallansatte Antallårsverk Antall sengeplasser Nevrologisk poliklinikk (dagpasienter) Nevrologisk sengepost Nevrokirurgisk sengepost Nevrokirurgisk operasjonsstue operasjonsstuer Nevroklinikkenharsiden2006blittpålagtåkutte1 2%ibudsjettethvertår. Ledelseniklinikkenharidenneperiodenhattsommålåeffektiviseredriftaframfor ånedbemanne.detteergjennomførtvedågjørestoreendringeriklinikkens strukturgjennomøktdrift(flerebehandledepasienter),effektiviseringav pasientforløpoglogistikk,ogøktpolikliniskvirksomhet.itillegghardegjennomført innsparingstiltakvedåfjernestøttefunksjonerpåavdelingene,samtånedbemanne med2sykepleierepåenavdeling.iperioden harsykefraværetpå avdelingeneværthøyt(gjennomsnittlig13%),medvariasjonergjennomåret. Klinikkenharenbetydeligandellangtidssykemeldte. 21

25 5.0RESULTATER Foråsvarepåproblemstillingenpresenteresresultateneiundersøkelsentredelt. Dissetredelenesvarertilhvertdelmålangittioppgaven.Førstedelav undersøkelsenerenobjektivbeskrivelseavhvordaneffektiviseringsprosessen foregår,oghvilkekonsekvenserdenneharhattfordeansatte.deretterpresenteres dekvantitativeresultatenebasertpåspørreundersøkelsen,inklusiveanalyserover sammenhengermellomvariablene.tilsluttfølgerenpresentasjonavresultatenefra detkvalitativedatamaterialet.derpresenteresdesubjektiveopplevelseneansatte påulikenivåharavbådeeffektiviseringsprosessenogkonsekvenseravdenne. 5.1BESKRIVELSEAVEFFEKTIVISERINGSPROSESSEN Styringaveffektiviseringsprosessen Budsjettarbeidetstarterpåsommeren,derøkonomiavdelingenutarbeideret budsjettutfrafjoråretsresultateritilleggtilgenerelleinnsparingskrav hovedledelsenharsatt.budsjettetutleverestilklinikksjefeneforengjennomgang, førdettebehandlesihovedledelsen.klinikksjefeneerdatilstede,ogkankomme medtilbakemelding.innsparingenesomersattibudsjettetkanværebåde klinikkovergripende(fellesforhelest.olav,somforeksempelnedskjæringeri stab/støttefunksjoner)ellerklinikkviseinnsparinger.disseerangittiprosentog kanvarierefraklinikktilklinikk.prosentandelenerangittavøkonomiavdelingen. Klinikksjefenmedstabutarbeidersåforslagominnsparingellereffektiviseringut fradette,ogbehandlerdetteiklinikkledelsen.dersitterenhetsledernepå avdelingene,ogsammendiskutererdesegframtilenløsning.deterderetteropptil enhetslederneåinformeredeansattepåavdelingenogiverksettetiltak. Påavdelingsnivåblirdeansatteinformertgjennomavdelingsmøterellerukentlige oppdateringsmøter.enkeltegangersenderogsåenhetslederneutmailforånåalle ansatte.ansattehardamulighettilåkommemedsittsynpåsaken.påtoav avdelingeneinvitererlederendeansattetilåkommemedløsningerpåproblemet, 22

26 23 ogdenyeutfordringeneblirløstifellesskap.ansattepåklinikkenharikkemulighet tilåstoppeprosessen. Figur7,Organisasjonskartmedflytskjemaforeffektiviseringsprosessen OrganisasjonskartforSt.OlavogNevroklinikken.Effektiviseringsprosessentilhøyre.Innsparingerangittirødt Resultateraveffektivisering GenereltdesisteåreneharmanpåSt.OlavsHospitalhattetøktfokuspåøkonomi gjennominnsparinger,ogøktekravtilavdelingene.detteharførttilatklinikkene hargåttfraåhahovedfokuspåfagogkvalitettilåistørregradfokuserepåøkonomi oglogistikk.nevroklinikkenharvalgtågjørefleregrepoverheleklinikken.som nevntoverharmåletværtåeffektivisereframforånedbemanne.hovedfokushar værtåøkeavdelingenesinntjening,gjennomåøkeantallpasientersomfår Setterbudsjett HF Direktør Klinikksjef Nevroklinikken Avd.Sjef Nevrologi Enhetsleder poliklinikk 7sykepleiere 0Postvert( 1) Enhetsleder Nevro sengepost 28sykepleiere 0Postvert( 1) Avd.Sjef Nevrokirurgi Enhetsleder operasjon 12sykepleiere Enhetsleder nevro.kir. sengepost 40sykepleiere ( 2) 0Postvert( 1) Enhetsleder Intensiv 20sykepleiere Stab( 1) Klinikksjef Klinikksjef Klinikksjef Stab Girklinikkvise innsparingskrav( min1%) Utarbeider forslagtil innsparinger Gjennomførerog informerer ansatte

27 behandling.gjennombedreplanleggingogforbedringavlogistikkharmanklartåfå bedrepasientforløp.dettegirenmerstrømlinjeformetbehandlingsopplegg,som førertilkorterebehandlingsoppholdforpasientene.pasienteneutredesraskereog fårtidligerebehandling.deterlikemangeårsverkpåhveravdelingi2011somi 2007.Figur8viserøkningenavpasientbehandlingdesiste5årene.Tallerhentet frast.olavspasientadministrativesystem(pas). Figur8a,Antallbehandletepasienterpoliklinisk Nevrologiskpoliklinikk Figur8b,AntallbehandletepasienterNevrokirurgisksengepost Nevrokirurgisksengepost Antallbehandlede pasienter Antallbehandlede pasienter

28 Figur8c,Antalloperertepasienter Nevrokirurgisk Operasjonsavdeling 1100 Operasjoner Foråklareåbehandleflerepasienter,harliggetidpåavdelingenegåttned.Detteer etresultatavbedresamkjøringmedandreavdelingeromundersøkelserog behandling,samtmereffektivdriftpåselveavdelingen.figur9viserliggetidende sistefemårpåavdelingensomharhattdettesomhovedfokus. 900 Figur9,Gjennomsnittligliggetidprpasient Gjennomsnittligliggetid Nevrologisksengepost 4 2 Liggetid Konsekvenserforansatte Denstørsteendringenideansatteshverdagerdenøktepasientstrømmen.Hver ansattmåutføreflereoppgaver,ogdemåjobbeietraskeretempo.andel dødtid mellomoppgaveneerminimal,ogdeansatteharlitentidtilpauser.deterogsåen størregradavmultitasking,ogdeansattemåskifterasktmellomarbeidsoppgaver 25

29 avulikhastegrad,somforeksempelmatlagingogakuttemedisinske behandlingsoppgaver. Oftegjørsykepleierneflerearbeidsoppgaversamtidig,somforeksempelåha uformellerapporterundermedikamenthåndtering.itilleggtildenøktefysiske belastingenmedflerepasienter,kommerdenmentalebelastningenpågrunnavøkt gradavansvar.pasienteneskrivesuttidligere,ogmedtankepådetfagligeansvaret ensykepleierharforenpasient,erdetteenfagligstressfaktor.disseendringeneer avmergenerellkaraktersomgradvisharutvikletseg.tabell2ogtabell3viseren oppstillingavspesifikkeendringenesomharblittgjortieffektiviseringsprosessen ogdepraktiskekonsekvenseneavdisse,ogerutarbeidetavdatamaterialetfra dybdeintervjuene. Tabell2,EndringeriNevroklinikken Endringer Lavgrunnbemanning Fjernetstøttefunksjoner(postvert) Internfaktureringmellomavdelingerpå sykehuset Kostnadskontroll Konsekvenserforansatte Forliteansattevedsykdom Flerefårforskjøvetevakter Mågådobbeltvakter Mangedeltidsstillinger(foråfå dektopphelgermed ekstravakter) Sykepleiernemåvaskekopper, lagemattilpasientene,resenger, vaskepasientrom,bestillevarer, hentetøyoggjøre skylleromsarbeid. Sykepleieretrillerpasienter ofteretilundersøkelser(istedet foråbrukeportører) Sykepleiernetarblodprøverselv (tidligeregikkbioingeniører rundtpåavdelingene) Måbegrensebrukavlagervarer Måsjekkeprisførbestillingav varer Fårikkebrukevaskekluterunder stell,papirkostermindre(faglig stressfaktor) 26

30 Ansettelsesstopp Tabell3,Avdelingsspesifikkeendringer Endringer NevrologiskPoliklinikk: Endredestatligerammer mulighetfor inntjeningvedsykepleiekonsultasjoner NevrologiskSengepost: Redusertinnleie NevrokirurgiskSengepost: Pre pol NevrokirurgiskSengepost: Nedbemanning NevrokirurgiskOperasjonsstue: Fast track NevrokirurgiskOperasjonsstue: Innføringavtidsmatrisemed standardtiderograpporteringavavvik Nyesykepleieregårikorteeller lengrevikariater(fårikke faststilling) Konsekvenserforansatte Forventningtilpleierneomøkt inntjening Pasientkontaktorganisertsom polikliniskekonsultasjoner Størrejobbglidninglege sykepleier(overtarflereav legenestidligere ansvarsområder) Leiesikkeinnvedsykdom Færreansattepåvaktved sykdom Flerepasienterbehandles polikliniskføroperasjonframfor innleggelse Merstrukturiavdelingen Bedreoversiktforsykepleierne Dårligerearbeidsmiljøi nedbemanningsperioden Merintensivarbeidshverdag Tetteresamarbeidmellom avdelingerogpersonell Merstrukturiavdelingen Arbeidsdagenplanlagtidetalj 5.2RESULTATERFRASPØRREUNDERSØKELSEN Ispørreundersøkelsenblesykepleiernebedtomåvurderesinegenhelsestatus,og svartepåspørsmålrelaterttilsinarbeidssituasjonogdesisteårsendringerav denne.idetteavsnittetpresenteresresultateneavdenneundersøkelsen,med påfølgendeanalyseravdatamaterialet. 27

31 5.2.1Genereltomsykepleiernesarbeidssituasjon Deførstespørsmåleneispørreundersøkelsenomhandleransattesopplevelseavsin arbeidssituasjon.svarenebleangittien5 punktsskalahvor1=meget sjelden/aldri,3=avogtilog5=megetofte/alltid.tabell4viseratsykepleierne meneratdetnoengangerernødvendigåarbeideiethøyttempo(kvantitativekrav, M=3,5).Nårmanserpåstandardavviketkanmanseatdetteernoesomvarierer mellomavdelingene.ansattemenervidereatdettetempoetbestemmerdestortsett selv,menikkealltid.(kontroll,m=2,7).idenneindexeninngårspørsmålom mulighettilåtapauseogkontrollovertempo.dettebetyrmedandreordatde ansatteavogtilharmulighettilåtapauseretterbehov. IundersøkelsenkommerdetfrematdeansattepåNevroklinikkenoppleverstor gradavrolleklarhet,devethvilkeforventingersomliggertilgrunnfor yrkesutøvelsenogdeharklareansvarsområder(rolleklarhet,m=4,4).denneharet litestandardavvik,somindikereratdettegjelderforalleavdelingene.videre oppleversykepleierneogsåatdeharmulighetertilutvikling(egenutvikling,m=3,4). Nårmanherserpåstandardavviket,sermanatdeterstorevariasjonerihvordan sykepleierneharsvart,ogdetteindikereratmuligheterforegenutviklingvarierer. Sykepleiernerapportereruavhengigavavdelingetgodtsosialtarbeidsmiljø,og87 %avsykepleiernemeneratdetteharblittbedreiløpetavdesiste5årene. Tabell4,Nåværendearbeidssituasjon Gjennomsnitt (M) Standardavvik (SD) Kvantitativekrav 3,5.60 Rolleklarhet 4,4.42 Medvirkning 2,8.40 Kontroll 2,7.51 Jobbtilfredshet 3,7.43 Egenutvikling 3,4.95 Opplevelseav utilstrekkelighet 3,

32 5.2.2Belastningeriarbeidshverdagen Vedvurderingavegenarbeidsbelastningoppgirhalvpartenavdeansatteatden totalebelastningenerganskestor,menatdenerhåndterbar.16%vurdererden totalearbeidsbelastningensomsåstoratdenpåvirkerdenansattenegativt. Sykepleierneoppgirrelativtstorbelastningpåhjemmefronten,20,5%opplever storgradavbelastningihjemmet. Sykepleierneblebedtomågjøreenegenvurderingavihvorstorgradulike belastningerhargjortatdeharføltsegsliten,stressetelleranspentdesiste6 måneder.figur11viseratdefysiskeogmentalebelastningenegirstørstutslag.34 %avrespondenteneoppleveratdeharfysiskebelastningerihverdagen,som påvirkerdem.27%opplevermyementalebelastninger.færreoppleveratdeter myeemosjonellebelastningeriarbeidshverdagen.figurenviserogsåat sykepleierneikkeoppleversosialbelastning(relaterttilkollegerogledere)av betydning.iallefrekvensoversikteneer5 punktsskalaenfraspørreundersøkelsen omgjorttil3forenkleregrafiskframstilling. Figur11,Frekvensoversiktoveruliketyperbelastningeriarbeidet Belastninger Ingen/lite Middels Stor Fysiskebelastninger 29,5% 36,4% 34,1% Mentalebelastninger 29,5% 43,2% 27,2% Emosjonellebelastninger 40,9% 45,5% 13,6% Sosialebelastninger 86% 11,6 2,3% 29

33 Endringeriarbeidssituasjonen Sykepleierneblebedtomåvurderesinegenarbeidssituasjonpridag,motforfem årsiden(førsteåretterinnflyttinginyttsykehus).detteervistifigur12. Halvpartenavdeansattemenerdetidenneperiodenharblittmerkrevende arbeidsoppgaver,størrearbeidsmengde,mertidspressoghøyerestressnivå.når detgjelderuheldigearbeidsstillingerogtungeløftoppgirdeflestesykepleierneat dennebelastningenerliksomfor5årsiden. Figur12,Frekvensoversiktoveropplevdeendringerdesiste5år 5.2.4Egenhelsestatus Figur13viser68%avsykepleierneoppgiratdeerlite/middelsanspenteisin arbeidssituasjon.hele23%oppgiratdeharhøygradavanspenthet.resultatene indikereratsykepleiernepånevroklinikkenharulikgradavsmerteproblematikk. Avdesomharsmerterimuskelskjelettsystemet,ernakke/skuldersmerterdetmest uttalteproblemet.51,2%avrespondenteneoppgiratdeharliteellermiddels smerteridetteområdet,og26,8%avsykepleierneharmyesmerteri nakke/skulder.undersøkelsenviseratsmerterilavrygghossykepleierneer mindreuttalt,enstørreprosentandeloppgiratdeharingensmerteriryggen. Andelensykepleieremedmyesmerteerogsålavereennvednakkesmerter,14,6% angiratdeharmyesmerteridetteområdet. 21,4% 11,9% 19,5% 28,6% 4,8% 4,8% 28,6% 31% 63,4% 52,4% 26,2% 33,3% 50% 57,2% 17,1% 19,1% 69% 61,9% Stressnivå Tidspress Fysiskbelastning/tungeløft Uheldigearbeidsstillinger Arbeidsmengde Krevendearbeidsoppgaver Endringeriarbeidssituasjon Mindre Lik Mer

34 Figur13,Frekvensoversiktoveropplevdsmerteoganspenthetsiste6måneder Helseeffekter Ingen/lite Middels Mye Anspenthet 40,9% 22,7% Nakkesmerter 19,5% 26,8% Ryggsmerter 22% 14,6% 5.2.5Sammenhengermellombelastningerogsmerter/anspenthet Tabell5visersammenhengenmellomfysiske,psykiske,emosjonelleogsosiale belastningeroghelseeffektene. Forsmerterinakke/skuldreerdensterkestesammenhengenfysiske belastninger(r=.58).mentalebelastningervisersegogsååhasammenhengmed dennetypesmerte(r=.38)nårdetgjelderryggsmerter,såviserdennestor sammenhengmedfysiskebelastninger(r=.60).anspenthetharsammenhengmed bådefysiskebelastninger(r=.51)ogmentalebelastninger(r=.46). Somdetfremgåravtabell5,hardetreavhengigevariablene(smerterirygg,nakke oganspenthet)sammenhengmedhverandre.densterkestesammenhengener mellomnakke/skuldersmerteroganspenthet(r=.60),menryggsmerterharogsåen samvariasjonmednakke/skuldersmerter(r=.53)oganspenthet(r=33). 31

35 Deuavhengigevariablenevisersegogsååhaensammenhengmedhverandre. Fysiskbelastningogmentalbelastningharensammenhengpår=.40,ogdementale belastningerhengersammenmeddeemosjonelle(r=.35) Tabell5,Korrelasjonbelastningerogsmerter. Fysiske Mentale Sosiale Emosjonelle Rygg Nakke/skuldre Fysiske Mentale Sosiale Emosjonelle Ryggsmerter Nakke/skulder Anspenthet.404** * *** ***.377* ***.509***.456** *.604*** TabellenviserPearsonskorrelasjon,*=p<0,05,**=p<0,01,***=p<0,001 Vedåsenærmerepåsammenhengenemellomvariableneienlineær regresjonsanalysesermanhvorstoreffektdisseharpåhverandre.gjennomen blokkvistilnærmingavanalysensermanogsåhvasomskjermeddenneeffekten nårmanleggertilendaenvariabel.sisteblokkharialleanalysenebestforklart varians(r 2 ),ogmanleggerdissetilgrunnsomforklaring.tabell6viserhvilken effektdeulikebelastningeneharpånakkesmerter,ogidennesermanatdefysiske belastningeneharsterkesteffektpånakkesmertene(β=.305).emosjonelle belastningerharennegativeffekt.nårmanleggertilanspenthetsomvariabeli analysensermanatdenneharstoreffektpånakke/skuldersmerter(β=.488) 32

36 Tabell6Relasjonmellombelastninger,anspenthetognakke/skuldersmertersiste6 måneder B SEB β Blokk1 Constant Fysisk *** Blokk2 Constant Fysisk *** Mental Blokk3 Constant Fysisk *** Mental Sosial Blokk4 Constant Fysisk *** Mental * Sosial Emosjonell * Blokk5 Constant Fysisk * Mental Sosial Emosjonell ** Anspenthet ** R 2 =.339forblokk1,R 2 =.371forblokk2,R 2 =.353forblokk3,R 2 =.446forblokk4, R 2 =.600forblokk6.*=p<0,05,**=p<0,01,***=p<0,001 33

37 Tabell7viserhvilkeneffektdeulikebelastningeneharpåryggsmerter.Idenneser manatdenfysiskebelastningenharstørsteffekt(β=.651) Tabell7Relasjonmellombelastninger,anspenthetogryggsmertersiste6måneder B SEB β Blokk1 Constant Fysisk *** Blokk2 Constant Fysisk *** Mental * Blokk3 Constant Fysisk *** Mental * Sosial * Blokk4 Constant Fysisk *** Mental Sosial * Emosjonell Blokk5 Constant Fysisk *** Mental Sosial Emosjonell Anspenthet R 2 =.360forblokk1,R 2 =.422forblokk2,R 2 =.482forblokk3,R 2 =.482forblokk4, R 2 =.513forblokk6.*=p<0,05,**=p<0,01,***=p<0,001 34

38 Tabell8viserhvilkeneffektdeulikebelastningeneharpåanspenthet.Idenneser manatbådefysiskbelastning(β=.353)ogmentalbelastning(β=.231)hareneffekt påopplevdgradavanspenthet Tabell8Relasjonmellombelastningeroganspenthet B SEB β Blokk1 Constant Fysisk *** Blokk2 Constant Fysisk ** Mental * Blokk3 Constant Fysisk * Mental * Sosial Blokk4 Constant Fysisk * Mental * Sosial Emosjonell R 2 =.259forblokk1,R 2 =.334forblokk2,R 2 =.332forblokk3,R 2 =.443forblokk4 *=p<0,05,**=p<0,01,***=p<0,001 35

39 5.3KVALITATIVERESULTATER Deniinformanteneidenkvalitativedelenavundersøkelsenbleintervjuetiforhold tilhvordaneffektiviseringsprosessenharforegått,oghvordandenopplevesfra deresståstediorganisasjonen.ledernebleogsåintervjuetiforholdtilhvilken effektdetteharhattpåavdelingenoghvilkefaktorerdeserpåsomviktigeienslik prosess.ansattebleintervjuetmedtankepåhvilkeneffektdetteharhattpåderes arbeidshverdag.fellesforalleinformantene,uavhengigavstilling,varatdehadde enforståelseforatdeternødvendigmedetmereffektivthelsevesen,ogatdetteer enprosesssomvilvareogsåframoveritid.alleinformantenementeogsåat effektiviseringsprosessenharhattenpositiveffektforpasientbehandlingenvedat etøktfokuspåpasientforløpførtetilflerebehandledeogmerfornøydepasienter Ledernesopplevelseavprosessen Ledernefortelleratdeårligeendringeroginnsparingerrundt budsjettforhandlingenegårraskt,ogatdeharlitetidtilåkommemedløsninger. Denneprosessengåroverto treukerpånyåret.deflesteinformantenesa spontantiintervjuetatdekunneønsketsegmertid,slikatdetvarstørremulighet tilåfinnegodeløsninger.deterengjennomgåendeakseptforatårligeinnsparinger erendelavdagenshelsevesen,mendetkommerframatdeønskersegmulighetfor åleggeplanerforavdelingen.enhetslederneoppleveretpressfrahovedledelsenom stadiginnsparingogøktpasientbehandling,ogatdetteforsterkesitidenbudsjettet blirlagt. Hvertårsåerdetetevinneligkjøriforholdtilbudsjettering.Manvetatdetkommer, ogdukanskjesomlederinnerstinnsåskulleduønskeatdetkanskjehaddevært(ler) noenårderdetikkehaddeværtdetpressetpådegda.forduvetaldrihvasom kommer.deterfrykteliguforutsigbart Selvomdetblantledergruppenerenakseptfordeårligeinnsparingene,girde uttrykkforfrustrasjonrundtdenne.flereinformanterfortelleratbudsjettmøtene bærerpregavoppgitthetogatmankanføleseglittmaktesløs. 36

40 Sånniforholdtilbudsjettprosessersåfårvitreddnedoverhodetvårtetbudsjettsom viskalforholdeosstil,ogviharlitemulighetforinnspill.ogdeerveldiglitevilligtilå gjørejusteringer,ogdetstørsteproblemeteratdelettkanstrykeposterpåbudsjettet dersomdetmåspares.hvismanønskersegsattavnoenhundretusentil kompetansehevingforeksempel,såstrykesdenpostenveldiglett.mendeterlikevel ingentingsomletterpåkraveneforkompetansehevingpåavdelingen. Ledernekunneogsåfortelleompositiveeffekteraveffektiviseringen,ogalletrakk fremforbedringavpasientforløpsomdenmestpositiveeffekten.detatavdelingen klareråtilbyflerepasienterhelsehjelp,ogatpasientenefikketmer strømlinjeformetforløpvedreduksjoniventetidpåoperasjonerellerutredning utenøktbrukavressurserblesettpåsomutelukkendepositivt.ingenavlederne oppleveratdettegårutoverkvalitetpåpasientbehandlingenellerfaglig forsvarlighet Ansattesopplevelseavprosessen Deansattegiruttrykkforatdeharenforståelseforatdisseendringenemågjøres, mengiruttrykkforathovedledelsenikkeharforståelseforhvordanderes arbeidshverdager.deoppleverogsåatdeharlitemulighetforåblihørt.flere informanterfortelleratdeforståratderesenhetslederehellerikkeharsåstor innvirkningpåprosessen.flereavinformantenefortelleratmanbaremåinnstille segpåhvordansituasjoneneroggjøredetbesteutavdet. Jegfølerategentligsåerdetenprosesssomforegåroverhodetpåmegsomjegbare måinnstillemegpå.detersånndetoppleves.forviharikkesåmyeinnvirkning. Deansattefårinformasjonomprosessenetteratledergruppaharbestemthvilke tiltaksomskaliverksettes.denneinformasjonenerdetopptilhverenhetslederågi tilsinavdeling.flereavinformantenegauttrykkforatdeønsketsegmer informasjonrundtdenneprosessen,ogatdeikkefølersegsikkerpåatdefårvitealt somblirplanlagtavledelsen.enavdelingskillersegutidenneundersøkelsen,hvor informasjonharblittgittigodtidførinnføringavnypraksis.deansattepådenne 37

41 avdelingenføleratprosessenharværtgod,ogatdeharfåttblitthørt.pådenne avdelingengirsykepleierneuttrykkforateffektiviseringenerutelukkendepositiv. Sykepleiernepåavdelingeneoppleverulikgradavmedvirkning.Påtoav avdelingeneblirdeansattemedpåbeslutningeromhvordanmankanløse praktiskeproblemerknyttettileffektiviseringstiltakene.detteopplevespositivtav deansatte.toavsykepleiernemeneratdegjennomåfåtadeliprosessenvil oppleveåfåmerkontrolloverarbeidssituasjonensin. Manvetjoatdetihelsesektorenermyeinnsparinger,ogdetkommerdettilåvære framoverogså.såenerjotildelsinnstiltpådetogså,menviharjosavnetlitt informasjonogdelaktighet.atdetkunneværtenfellesprosessviharkunnetvært enigeom.deterihvertfallmerpedagogisk,iforholdtilatmanføleratmanharlitt kontrolloversituasjonenselv.deterjodetviføleratviikkehar,fordeterjonoesom bareblirpålagtfralangtoppisystemetogsommanbaremågjennomføre. Deflestesåogsåpositiveeffekteraveffektiviseringen,ogalletrakkframinnføring avfast track(effektiviseringavoperasjonervedhjelpavforbedringavlogistikkog tetteresamarbeid)sompositivtbådeforavdelingenogpasientene.daavdelingen innførtefast track,lagetdenyestrukturerogrutinerforåhåndteredenøkte pasientmengden,ogsykepleiernesombleintervjuetoppleveratdennye arbeidssituasjonenerpositiv,ogatdetikkefølessomdetermerarbeid Ansattesopplevelseavarbeidssituasjonen Itilleggtilhvordandeoppleverprosessen,bleogsåsykepleierneintervjuetiforhold tilarbeidshverdagensin.debleintervjuetomhvordandetopplevesåvære sykepleierpåenavdelingmedeffektivdrift.tabell2og3iavsnitt5.1.3er utarbeidetfradatafraintervjuermedbådeansatteogledere,oggirenframstilling avdedirektekonsekvenseneforsykepleiernesarbeidssituasjon.idetteavsnittet presenteressykepleiernesopplevelseavdisse. 38

42 Storarbeidsmengde Påalleavdelingenehardetdesistefemåreneværtøktdrift,ogflerepasienterfår behandling.informantenegiruttrykkforatdeogsåserpositivesiderveddenne effektiviseringen.blantannetopplevesdetsomenklarforbedringmedøktfokuspå pasientforløpogpåfølgendenyesystemerogrutinerpåavdelingene.selve logistikkenrundtpasienteneharogsåblittforbedret.pasientenegiruttrykkforat deerfornøydemedbehandlingen,ogdetteermotiverendeforsykepleierne.alle sykepleiernesombleintervjuetsyntesatdetvarpositivtatflerepasienterfår behandling,menfortellerogsåatdetmerkesiarbeidshverdagenatdeterflere pasienteriomløp. Detskaljoværeveldigeffektivdriftda,vimerkerjodet.Viharjobareøktopp prosentandelenpasientervibehandlerdesisteårene.ogdetbareøkerogøker. Pasientenharmindreliggetid,vibehandlerflerepasienterogkanskjeikkenoemer folkpåjobb.så..viereffektive,ogdetmerkermanjo.deterstørrekravtileffektivitet. Manskalbehandlemerpåmindreressurser. Foråklaredenøktepasientstrømmenfortellersykepleierneatdeskruropp tempoet.deoppleveratdenstørstebelastningeniarbeidshverdagenerøkt tidspress.sykepleiernefortelleratdeofteoppleveratdeerpåetterskuddavdetde skullehagjort,ogatdetstadigerflerearbeidsoppgaversomventer.iarbeidetmå deheletidenprioriterearbeidsoppgaveneoggjøredetsomerviktigst.sykepleierne menerateffektiviseringenharførttilatdeerblittflinkereåprioritere arbeidsoppgavene.pågrunnavmangearbeidsoppgaverogøkttidspressførerdette ogsåtilatmanfårliteelleringentidtilpauser,sykepleierneprioriterer pasientbehandlingenførst. Detatjegharsåhøyekravtildetjegskalgjøreforpasientenegjørjoatjegikkeernoe flinktilåtavarepåmegselvoppidethele.ehm..jegerikkenoeflinktilåtakonsekvent halvtimespauseforeksempel.fordi nårviendeligfårsattosstilpauserforeksempel såerdetofteatnoenkommerinnoghenteross.foråfåhjelp,da.mendasynesjegdet ervanskeligåsinei,ellernåmåduvente.fordetgårjoutoverpasientenigjen. 39

43 Flerepraktiskearbeidsoppgaver SomendirektekonsekvensavkuttilønnsbudsjetteneharNevroklinikkenvalgtå fjernepostvertenpåalleavdelinger.detteerenassistentstillingsomtarsegavdet praktiskepåavdelingensomrenholdavpasientrom,kjøkkenogmatlagingog skylleromsarbeid.etteratdenneforsvant,hardisseoppgavenefaltpåsykepleierne. Deterikkesattavnoeekstratidforågjøredisseoppgavene.Detteharførttilmye frustrasjonigruppa.mangeføleratdepådennemåtenikkefårbruktsine kunnskapersomsykepleierfulltut,ogfølerseg degradert nårdeistedetmåfor eksempelvaskekopper.flerefortellerogsåatientravelhverdagerdetvanskeligå velgebortpasientrelaterteoppgaverforågjørepraktiskenødvendigheter. Detharjoførttilmyefrustrasjonigruppada,fordinoenføleratdemåståmyepå kjøkkenetogatdeikkefårbruktsineressurser.mennårviikkeharpostvert,såblir detjobruktenavpersonenesomkunneværtipleien,forvieravhengigeavåhanoen påkjøkkenet,foråfådettilågårundt. Itilleggtildetteharsykepleiernefåttflereekstraoppgaver.Oftetrillerdepasienter påundersøkelser,detteforåsparetidogpågrunnavkostnadervedbrukavportør. Sykepleiernefortelleratdeharinnstiltsegpåatdeterslikt,ogprøveråsedet positiveveddet.ensykepleierfortellerathunbrukerdentidendettaråfølge pasientertilåinformerepasienteneomundersøkelsenogsvarepåspørsmål.dette erogsåetgodteksempelpåhvordansykepleiernegjørflereoppgaversamtidig. Marginalbemanning Bemanningenpåavdelingeneharværtrelativtstabil,selvomoppgaveneharøkti mengde.klinikkenharansettelsesstopp,ogavdelingenefårikkeflereårsverk.dette førertilenlavgrunnbemanning,medføreratenermersårbarvedsykefravær.dette skaperfrustrasjonforsykepleierne,sidendedaipraksisvilværeforfåpåjobb. Avdelingenebegrenserinnleienårdekan,menleierinnnårbemanningssituasjonen vilgåutoverforsvarligpraksis.ensykepleiersier: mendeterjoikkealltidsålettå fåtakiekstravakterheller situasjonenkanjosnusegbråttpåavdelingen..plutselig skjerdetnoe,ogsåerviforfåfolk. 40

44 Påflereavdelingergårdeansatteovertid.Detteerikkenoesomerpålagt,mende gjørdetforåfågjortferdigdagensoppgaver,somforeksempelådokumenterei pasientensjournal. PåenavdelingbledetettervedtakfrahovedledelsenpåSt.Olavnedbemannetito runder.avgjørelsenbletattetterenrisikoogsårbarhetsanalyseogblirbeskrevet avbådeansatteogenhetsledersomenryddig,mensværtvanskeligprosess.de ansatteoppleveratdefikkgodinformasjongjennomprosessen,menatdet opplevdesvanskeligåikkeviteutfalletavdenne.eninformantfortalteatmangevar reddeforåmistejobben,ogatdeallevarbekymretforåmistekolleger.defleste syntesdettevarvanskeligåsnakkeom.idenneperiodenfikkarbeidsmiljøetsegen knekk. Øktfokuspådrift Etteratsykehusetbleendelavethelseforetakhardetkommetkravommer effektivdrift,ogstørrekontrollmedbudsjettet.detharskjeddendreiningfraet rentfagligfokusutentankeforhvabehandlingkoster,tilåistørregradhaet økonomiskfokus.dettemerkesogsåpåavdelingsnivå,ogsykepleierneoppleverat manharfåttstørreøkonomiskfokusogsåideresarbeidshverdag. altsådetvarenslagsnytenkningsomkom,atmanvarnødttilåtenkepåhverenkelt lilletingsomvigjordepådenherenhetenkosterpenger,hvormyekosterdetforen pakkehvitostsomvibestiller..hvormyekosterenposekaffe,hvormyekosterdetosså sendemuskelbiopsinålatilsterilisering Genereltsynessykepleierneatdeterpåsinplassatmanharenstrammere økonomi,menatdettiltiderkanblienbelastningåfokusereformyepåinntjening oglogistikk.spesieltgjelderdettenårdennetankegangensettesoppmotdetfaglige fokusetpåpasienten.eteksempelpådetteervedfortidligutskrivingavpasientene. Jegføleratnoengangdrarpasientenefortidlig haddevihattdeendagellertotilså haddevirukketåfåobservertog..jeghaddeføltmegmyetryggerepåatdettegår 41

45 greit,atdedrarvidere.noengangersåkanjegsiatdennepasientenertilbakeomen ukestid,ogsåstemmerdet.fordiatenvetdetatdethargåttlittfortisvingene.det synesjegfaktiskerdenstørstebelastningen,atviførstogfremstskaltenkelogistikk ogikkeførstogfremstpasienter. Fysiskereaksjoner Sykepleierneharulikgradavfysiskereaksjoner.Deflestefortelleratdeerslitne etterenarbeidsdag,ogatdettekangåutoverfritiden.eninformantopplevdeikke fysiskbelastningavbetydning,ogmenteatdettehaddemedhennesarbeidserfaring ågjøre.hunfortelleratmanvedstørrearbeidserfaringlærersegåprioriterehvilke arbeidsoppgaversomerviktige,istedetforågjørealle. Sykepleiernefortelleratdagenekanværehektiske,menatdettevarierer.På hektiskedagerkandetværemyestøyimiljøet,somforeksempeltelefonerog pasientalarmer.detteopplevesstressende. Mestringsstrategier Sykepleiernefortelleratdesisteårenehararbeidsoppgaveneøkt,arbeidsdageneer travleogdeteroftehøyttempopåjobboglitepauser.noenavinformantene fortelleratdekanværesværtslitneetterenarbeidsdag.likeveltrivessykepleierne påjobb,ogdeføleratjobbenermeningsfull.alleinformantenesynesarbeidsmiljøet ersværtbra,ogenavsykepleiernemeneratdettegjøratdehåndtererdentravle hverdagensåpassgodt.: Menjegtrortakketværeatviharetveldiggodt arbeidsmiljø,atviharfaktisketgodtsamarbeidogatviharhumørogståpåviljeså klarervimye. Sykepleierneblirmotivertavfagligpåfyll,ogtrekkerframmulighettilådrapåkurs oghospiteringsomenstormotivasjoniarbeidshverdagen.avdelingeneleggeropp tilatsykepleierneskalfåmulighettilkompetanseheving,selvomdetteerenpost somblirstrøketfrabudsjettethvertår.forsykepleierneerdetteenviktig motivasjonsfaktorforåfungereiarbeidssituasjonen. 42

46 Jo,jegsetterjoveldigprispådet,iforholdtildetatjegharmulighettilåutviklemeg selv,jegerveldigavhengigavdetforåhamotivasjonijobbenmin,atjegføleratjeg harmulighettilåutviklemeg,sådeterveldigbraatduharanledningtildet. 6.0DISKUSJON UndersøkelseneharvistatsykepleiernepåNevroklinikkenoppleveratdetharblitt størrearbeidsmengdeogøkttidspressdesiste5årene.detteharførttilenstørre fysiskogmentalbelastning,somvilhaeffektpåsmerterimuskelskjelettsystemet. Enobjektivgjennomgangavdriftstallviserogsåatopplevelsenavøkt arbeidsbelastningerreell.idenneundersøkelsenharmansettpåhvilke konsekvensereffektiviseringsprosessenharhattpåsykepleierne.deterimidlertid viktigåtameddebelastningerogutfordringerensykepleierharikraftavsittyrke, førmanserpåhvilkekonsekvensereneffektiviseringsprosessharhattforde ansatte. Sykepleierepåensykehusavdelinghariutgangspunktetenkrevende arbeidshverdag.deharmangeoppgaver,bådemedisinskeogpraktiske,ogopplever tiltiderhøyttidspress.arbeidsmengdenogarbeidsoppgavenevilværeavhengigeav antallpasienter,ogderesbehov.ensykepleierharliteninnvirkningpåhvordan arbeidsdagenforløperseg.ifølgekarasek`skrav kontrollteorivilen arbeidssituasjondermanharforhøyekrav,medlitengradavkontrolloverarbeidet væreenkildetilstress,ogværeenrisikofaktorforstressrelatertelidelsersom hjerte karsykdommerogmuskelskjelettplager.karasekdefinererkontrollsom arbeidstakersmulighettilåbestemmehvasomskalgjøresoghvordanarbeidetskal gjøres.selvomsykepleierneikkeharmulighettilåbestemmehvasomskalgjøres, kanentenkesegatgjennomselvåbestemmehvordanarbeidetskalgjøreskanfåen opplevelseavkontroll. Sykepleieryrketeretyrkesomkreverstorinnsats,bådefysiskogpsykisk.ISiegriest teoriominnsats/belønninghevdesdetatyrkermedmisforholdmellominnsatsog 43

47 belønningerenkildetilstress,ogvidereenrisikofaktorfornegativehelseeffekter. Belønningdefineressomstatus,pengerogøktselvfølelse.Sykepleiereharliten belønningiformavhøylønnellergodearbeidsbetingelser.menåværesykepleier kangibelønningiformavmeningsfulltarbeid,sosialstatusogøktselvfølelse.dette kanværemedpååjevneutforholdetmellominnsatsogbelønning,ogdertil reduserestress. Sykepleieryrketeraltsåetyrkedermaniutgangspunkteterutsattfor stressfaktorer.denneundersøkelsenharsettpåhvasomskjerdersombelastningen økerytterligere.viderevildettebelysesgjennomundersøkelsens3formål. 6.1Effektiviseringsprosessenogkonsekvenseravdenne Etterengjennomgangavsykehusetsproduksjonstallsermanatantallbehandlede pasienterpåklinikkenharøktmed48,3%desistefemårene.idennetidenhar antallårsverkpåklinikkenværtstabil.detteviseratarbeidsmengdentil sykepleierneharøktidenneperioden.ansattesopplevelseavøktarbeidsmengde ogtidspressvirkergjennomdetteåværereell.vedenobjektivgjennomgangav endringenesermanatsykepleierneitilleggharfåttflerepraktiskeoppgaveri tilleggtilmedisinskbehandlingavpasienter.ispørreundersøkelsenekommerdet framatoverhalvpartenavsykepleierneoppleveratdeterblittstørre arbeidsmengde,høyerestressnivåogøkttidspress.settisammenhengmedden objektivegjennomgangenaveffektiviseringenskonsekvenser,virkerdenne opplevelsenåværereell. 6.2Helseeffekter GenereltharsykepleiernepåNevroklinikkenethøytnivåavsmerteribåderyggog nakke/skuldre.deharogsåenhøygradavanspenthetisinarbeidshverdag.itillegg tilpsykososialeplagervildissehelseeffektenevidereblipresenterthverforseg. 44

48 6.2.1Anspenthet Anspenthetvisersegåøkebetrakteligvedøktfysisk(β=.35)ogmental belastning(β=.23).dettebetyratsykepleiernevilfåøktgradavanspenthetnårde fårflerearbeidsoppgaver.ikorrelasjonsanalysenkommerdetframatanspenthet harsterkesammenhengermedbådesmerteriryggognakke/skulderregionen.en kanderforstillespørsmålomanspenthetkanværeenmellomliggendefaktorforå fåsmerterimuskelskjelettsystemet.nårmaneranspent,spennermanofte muskleneiforeksempelnakken,ogdettekanføretilsmerteridenneregionen. Videreidenmultiplelineæreregresjonsanalysensermanatnårmanleggertil anspenthetfårmanenbedreforklaringsmodellavbelastningenesinnvirkningpå smerteriryggognakke/skuldre.anspenthethareffektpånakkesmerter(β=.49), ognårdenneleggestilianalysenredusereseffektenpådeandrebelastningene. (gjelderogsåforryggsmerter).dettestyrkerhypotesenomanspenthetsomen mellomliggendefaktor,ogutfradettelagesfølgendeforklaringsmodell: Emosjonell belastning Nakke/skulder smerter Mental belastning Fysisk belastning Sosial belastning β=.23 β=.35 Anspenthet β=.65 β=.49 β=.30 r=.53 Ryggsmerter Somdetframgåravdennemodellen,harfysiskbelastningogsåendirekteeffektpå bådenakke/skuldersmerter(β=.30)ogryggsmerter(β=.65).ianalysenharikke anspenthetensignifikanteffektpåryggsmerter,mendisseharensamvariasjonmed nakkesmerter(r=.53),ogenkanderforantaatryggsmerterogsåharen 45

49 sammenhengmedanspenthet,selvomdendirekteeffektenikkekommerframi denneanalysen Smerterinakkeogskuldre DeansattepåNevroklinikkenoppleverulikegraderavsmerteri muskelskjelettsystemet.mestuttaltersmerterinakke/skulderregionen,hvor27% oppgiratdeharhattmyesmerterdesiste6måneder.envidereanalyseav sammenhengeridatamaterialetviseratfysiske(r=58)ogmentalebelastninger (r=38)harstorinnvirkningpåommanfårsmerteridetteområdet.mestuttalter fysiskebelastninger,somharendirekteeffektpånakkesmerter(β=.30). UndersøkelseneviseratsykepleiernepåNevroklinikkenharfåttøktarbeidsmengde desisteårene,bådemedflerepasienterogflerepraktiskeoppgaver.denneøkte fysiskebelastningenviligjengiøktesmerteriområdet,ogøkerrisikoenforplageri muskelskjelettsystemetogkanpåsiktgisykefravær Smerterilavrygg Ilikhetmednakkesmerterharogsåryggsmertersterkesammenhengermedbåde fysiskogmentalbelastning.fordissesmertenepåvirkerdenfysiskebelastningen mest.iregresjonsanalysensermanatdenneeffektenerstornårdetgjelder ryggsmerter(β=.65).dettebetyratnårsykepleiernefårstørrearbeidsmengde (størrefysiskbelastning),økerryggsmerteneinestenlikestorgrad. Undersøkelsenviseratdenfysiskebelastningenogtidspressharøktovertid.Disse tofaktoreneharigjenbådeensterksammenhengmedsmerteri muskelskjelettsystemet,ogharensterkeffektpådisse.deterderformuligåantaat smerterimuskelskjelettsystemethossykepleierneharøktogsåidenneperioden. Forskningviseratdenstørstedelenavlangtidsfraværkommeravsmerteri muskelskjelettsystemet,ogdetermuligatdissefunnenekanforklaredethøye sykefraværetpåklinikken.imidlertidharsykefraværetværtstabiltdesistefem årene,ogdersomsykefraværethaddeværtendirekteeffektav effektiviseringsprosessen,skullesykefraværethastegetitaktmedøktdrift.dethar 46

50 detimidlertidikke,mendenneundersøkelsenviseratdeterøktforekomstavdisse smertene.enkantenkesegatdetvilværeforskjellpådebutavsmerterogtilde utviklersegtilplagersomkanmedføresykefravær.dennetypenplagerutviklerseg overtid,ogmuligvilvedvarendebelastningerføretilstørregradavplager.st.olavs Hospitalplanleggeråvidereføreeffektiviseringendenærmesteårene,ogdettevil medføreytterligestørrebelastningfordeansatte.denneundersøkelsenviserat effektiviseringvilmedføreenøktrisikoforplagerimuskelskjelettsystemet,og bekreftermeddettetidligereutførtestudieriandreland Psykososialeplager Forskningviseratpsykososialeplagerogsmerterimuskelskjelettsystemetharlikt symptombilde.deharogsåflereavdesammerisikofaktorene;stress,tidspress, arbeidsmengdeogjobbkrav.dissefaktoreneharøktpånevroklinikkendesiste årene.gjennomspørreundersøkelseogintervjuharmanforsøktåfinneutom sykepleierneoppleverslikeplager.deterimidlertidenutfordringåskilledisse plagenemedtankepåkompleksitetenisituasjonen,oglikhetenmellomdisse plagene.dersommanserpåfaktorersomarbeidsmiljø,motivasjon,jobbtilfredshet, emosjonellebelastningerogsosialebelastningervilmankunnesinoeom sykepleiernesopplevelseavdetpsykososialemiljøetpånevroklinikken. Undersøkelseneviseratavdeansatteoppleverhele87%lite/middelsemosjonell belastningiarbeidshverdagen.deoppleverhellerikkesosialbelastningav betydningiforholdtilledereogkolleger.analysenviserogsåatdissebelastningene ikkeharnoensammenhengmedsmerterimuskelskjelettsystemetelleranspenthet. Bådeispørreundersøkelsenogintervjuenekommerdetframatdeansatteopplever etgodtsosialtarbeidsmiljø.toavinformantenemenerogsåatdettegjøratde klarerdehøyebelastningenearbeidetmedfører.ibakker`sjd Rmodellergodt arbeidsmiljøoggodsosialstøttefraansatteenviktigressurssompåvirker motivasjonenpositivt.dennevirkersomenbufferfordebelastningeneenblir utsattforiarbeidslivet.videresierbakkeratietarbeidsmiljømedstoremosjonell 47

51 belastningblirsosialstøtteekstraviktig,ogetmersynligelementiarbeidsmiljøet. DetteunderstøtterfunneneiundersøkelsenepåNevroklinikken,derdeansatte oppleveretgodtarbeidsmiljøoggodsosialstøttefrakolleger. Sykepleierneoppgiratdeoppleverarbeidetsommeningsfullt,ogatdettemotiverer demtilågjøreengodjobb.undersøkelseneviseratsykepleierneerengasjertei fagområdetsitt,ogsetterutøvelsenavyrketforansineegnebehov.deoppgirogså ateffektiviseringenharførttilmerfornøydepasienter,ogatdettemotivererdemi arbeidshverdagen.dettegirdemen drive tilåståpå,ogdeoppleveratdefår tilbakedetdegir.detfølesikkesometmisforholdmellominnsatsogdetde får tilbake,flestepartenoppleveratdegjørenbetydningsfulloggodjobb.ifølge Siegristeffortrewardmodelloppstårstressnårdeteretmisforholdmellominnsats ogbelønning.detådeltaiarbeidslivetharpositiveeffekterpåenpersons selvfølelse,selvhevdelseogsosialeferdigheter.statuseniarbeidslivetgir muligheterforåytenoemeningsfullt,bliansettogværeendelavengruppe.dette kanforklarehvorforsykepleierneikkeoppleverarbeidetsomemosjonelt stressende.belønningidettetilfelleterågjørenoemeningsfulltforensvakere tredjepart pasienten.dennemodellenforklarerogsåhvordanetgodtarbeidsmiljø kanfungeresombelønningforinnsatsiarbeidshverdagen. UndersøkelseneviseratdeteretgodtsosialtarbeidsmiljøpåNevroklinikken,ogat deansatteikkeoppleverdeemosjonellebelastningenesomuhåndterbare. Undersøkelsenekanikkebekrefteatpsykososialeplagerertilstedehosdeansatte, menatrisikofaktorenefordetteertilstedeiarbeidshverdagen.deviserogså viktighetenavsosialstøtteforåunngådette. 6.3Opplevelseaveffektiviseringsprosessogegenarbeidssituasjon Tilnåharmansettobjektivtpåhvilkekonsekvensereffektiviseringenharhattpåde ansatte.menhvordanopplevesdetåværesykepleierpåenavdelingmedfokuspå effektivdrift?viderevilmansepåhvordanledereogansatteoppleverprosessenog hvilkenbetydningdetteharforderesarbeidssituasjon. 48

52 6.3.1Prosessen Gjennomdybdeintervjuenekommerdetframatbådeledereogansatteopplever prosessensombelastende.dettebekrefterresultatenefratidligereutførtestudier. Alledeansatteharakseptforatdennekommerhvertår,menoppleveratmanikke harsåstorinnvirkningpådenne.ledereharskulletønskeatmanfikkbedretidpå denne,slikatmanfårmulighettilåkommetmedbedreløsninger.hvismanserpå dettegjennomkarasek`steorierdetteenprosesshvormanfårstilthøyekrav,men litemulighettilkontroll.detteblirderforenkildetilstressfordeansatte.dersom prosessenhaddetattlengretid,ogflerehaddefåttmedvirkningpåbeslutningene, haddedetteførttilhøyeregradavkontroll,ogpotensieltstørremestringsfølelsehos deansatte.detkommerframiundersøkelsenatsykepleierneønskersegstørregrad avmedvirkning,ogfåværemedogkommemedløsninger.påtoavdelingerhar ledernestørremulighettilåtadeansattemedpåråd,ogderopplevesprosessen mindrestressende Egenarbeidssituasjon Gjennomdybdeintervjuenekommerdetframatsykepleiernegenereltoppleverat deterøktarbeidsmengde,ogstørretidspress.imidlertiderdetulikopplevelseav hvordanmanmestrerdette.sykepleiernemedlangarbeidserfaringmeneratdehar gjennomdenneerfaringenstørremulighetertilåfinnealternativearbeidsmetoder foråkompensereforbelastningen.deoppleverogsåatdeerflinkeretilåprioritere arbeidsoppgavene,imotsetningtilyngresykepleieresomoppleveratalle arbeidsoppgaveneerlikeviktige. Detteunderstøttesogsåidenkvantitativeundersøkelsen,derdeansatteopplever ulikgradavanspenthetogstressiarbeidshverdagen.dettekanogsåværeet resultatavulikearbeidsoppgaverpådeforskjelligeavdelingene,foreksempel forholdersykepleiernepåoperasjonsavdelingensegomenpasientomgangen, menssykepleiernepåsengeposteneogpoliklinikkenharflerepasientersamtidig. 49

53 Enannenforklaringiopplevdstresserdeindividuellemåtenesykepleiernemestrer dettepå.lazarusmeneratstressikkebareerpåførtaveksternefaktorer,menatde ogsåinteragerermedindividetsmestringsevne.sompersonerharviulike mestringsevner,ogviderekanentenkesegatsomsykepleierharmanogsåulik mestringmedtankepåkompetanseogerfaring. Alleinformanteneopplevdeatfagutvikling,ogmulighetforådrapåkursvarsvært motiverende.detgademenekstra drive idendagligearbeidshverdagen,og fagutviklingblesettpåsomviktigforbådeansatteogledere.ibakkersjd Rmodell erfagutviklingenressurssomfungerersomenbufferfordebelastningeneenblir utsattforiarbeidslivet.dersomdeansatteikkeharnoemulighetforfagutvikling, kanentenkesegatbelastningenevilopplevesstørre.påst.olavstryker hovedledelsenpostenforkompetanseutviklingpåbudsjettethvertår,tilstor frustrasjonforenhetslederne. Iundersøkelsenekommerdetframatdeansatteoppleverfokusetpådriftframfor fagsombelastende.enavinformantenesyntesatdetvardemotiverendeforhenne somyrkesutøver.gjennomanalyseravdatamaterialetkommerdetframen diskrepansmellomansatteoglederesopplevelseavomeffektiviseringenførertilat denfagligeforsvarlighetenreduseres.deansattestillerspørsmålstegnvedom praksisalltiderforsvarlig,mensledernefølersegsikrepåatdetteergodtivaretatt. Dettekanforklaresvedatsykepleierneharstørrenærhettilpasientene,og oppleverdedirektekonsekvensenepåenpraktiskmåtegjennomarbeidshverdagen. Mendiskrepansenkanogsåkommeavenforskjelligforståelseavbegrepetfaglig forsvarlighet.sykepleiernekanleggeoptimalbehandlingogpleietilgrunn,mens lederevirkeråvurderefagligforsvarlighetsompasientsikkerhetoguønskede hendelser(somforeksempelfeilmedisinering). 6.4Praktiskeforslagtilforbedringeraveffektiviseringsprosessen Undersøkelseneviseratdeleraveffektiviseringsprosessenharhattpositive innvirkningerpåsykepleierneshverdag.deoppleveratengjennomgangav 50

54 avdelingeneslogistikkogøktfokuspåpasientforløpharførttilbedrerutinerpå avdelingeneogbedresamarbeidmellomdeulikeavdelingen.deoppleverogsåat pasienteneistørregraderfornøydemedbehandlingen,ogatdetteerenmotivasjon iarbeidshverdagen. Undersøkelseneharogsåvistateffektiviseringsprosessenharhattinnvirkningpå arbeidshverdagentilsykepleiernesomkanginegativehelseeffekter,ogharvisttil hvasomkanredusererisikofaktorenefordisse.idetteavsnittetønskermanå kommemedpraktiskeløsningerpåhvordaneffektiviseringsprosessenkan gjennomførespåenbedremåteutfraresultateneiundersøkelsen. Undersøkelseneviserateffektiviseringsprosessenerenprosesssomgårfra hovedledelsenogned,medlitekommunikasjonsveieroppoverisystemet. Informasjongårfraetleddtiletannet,ogetmuligtiltakkanværeatsykepleiernei størregradfårinformasjonfrabådeklinikkledelsenoghovedledelsen.i undersøkelsenekommerdetframatsykepleierneerusikrepåhvormyedefårvite ombådebeslutningerogplanerforavdelingen,ogdirekteinformasjonharkunnet bedretdette. Sykepleiernepåavdelingeneoppleverlitengradavmedvirkning,ogharingen mulighettilåmeddelehvordanarbeidshverdagenirealitetener.deterderforviktig atmanpåledernivåerbevisstpåatbelastningenpådeansatteerhøy,ogatdet fremmeskompenserendetiltakidialogmeddeansatte.itilleggkandetetableres faggrupperpåavdelingsnivå,derensammenkommerframtilbestepraksis. Undersøkelseneviserogsåatsykepleierneitilleggtiløktemedisinskeoppgaver medflerepasienterogsåharflerepraktiskeoppgaver.åfjernestøttefunksjonen medkjøkkenassistentharførttilmyefrustrasjonogenopplevelseavåikkebli verdsatt.detgjørogsåatdethverdageretlavereantallpersonertilåpleie pasientene.gjennomenkost nytteanalysevilmankunneseominnsparingenved åfjernekjøkkenassistentenerreell. 51

55 Undersøkelseneviseratfagutviklingfungerersomenbufferfordeøktefysiskeog mentalebelastningene,ogerenviktigfaktorformestringavarbeidssituasjonen.det erderforviktigatfagutviklingprioriteresfordeansatte. Tilsluttmådetnevnesattiltrossforøktebelastningeroppleverdeansatteetgodt sosialtarbeidsmiljø.dettefungererogsåsomenbufferforbelastninger,ogdeter viktigatklinikkenharfokuspåarbeidsmiljøstøttendetiltakitidenframover. 6.5Metodevurdering Kartleggingenaveffektiviseringsprosessenbleutførtgjennomorganisasjonens driftstall,itilleggtilintervjuavansatteogledere.detfinnesikkeprotokollpå gjennomføringenavprosessenpånevroklinikken,ogdettehaddeværtoptimaltfor åsikrevaliditetenpåfunneneiundersøkelsen.beskrivelsenavprosesseneret resultatavintervjumedansattepåflereorganisatoriskenivå,ogvirkeråvære sannferdig. Ensvakhetistudieneratdekvantitativeanalysenebyggerpådatamaterialefraet relativtliteutvalg.dettegjøratresultatenekanværemindrepåliteligeoghaenlav overførbarhet.menundersøkelseneerutførtslikatdekansammenlignesmed andreutførtestudier,ogpådennemåtensikresresultatenesrelevans.deterogså viktigåpåpekeatutvalgetispørreundersøkelsenbestårihovedsakavyngre sykepleiere.dettevilmedføreatmanvilfåetskjevtpositivtbildeavsituasjonen. Deterdefriskesteogmestressurssterkesomhartattsegtidiarbeidsdagentilå svare.itilleggerikkedelangtidssykemeldteinkludertistudien.deterderforen mulighettilatdatamaterialetharviststørretendensertilsmerteri muskelskjelettsystemetomutvalgethaddefordeltsegannerledes.lite respondenterfraenavavdelingenegjordeatmanikkekunnesetteavdelingeneopp mothverandreforåsepålikheterogdiskrepansmellomdisse.detteerenmulighet forvidereforskning,gjennomåsepåhvorfornoenavdelingerfungererbedreenn andre. 52

56 Idekvantitativeundersøkelsenebledetikkekartlagtgradavfysiskaktivitethosde ansatte.fysiskaktivitethareffektpåmuskelskjelettplager,ogharkunnethatt betydningpådatamaterialet. Alledekvalitativedybdeintervjueneblegjennomførtavenperson.Dettestyrker undersøkelsene,vedatintervjuenebleutførtpålikepremisser.denneharogså arbeidserfaringfraklinikken.dettestyrkerundersøkelsengjennomatmanharhatt ensolidfeltkunnskapvedutformingenavundersøkelseneogintervjuene.i intervjusituasjonenvardetteenstyrkefordimanharengrunnleggendeforståelse forklinikkensomorganisasjonogfagterminologien.enslikerfaringfraklinikken kanvanskeliggjøreobjektivitet,ogdetblelagtvektpååkartleggeforforståelsenav temaet,samtåholdeetobjektivtfokusgjennomheleundersøkelsen.gjennom analysenebleforståelsenavdatamaterialetkvalitetssikretoppmotveiledere. Dekvalitativeanalysenebleutførtavenforsker.Dettekanhabetydningfor resultatenespålitelighet.foråunngådette,bleanalysenekvalitetssikretbådeopp motdekvantitativeanalyseneogmotveileder.itilleggfikkintervjuobjektene tilsendtenoversiktoverfunngjennomettankekart(vedlegg4),ogbedtomåse overatdissevarbåderelevanteogdekkendefortemaet.etterhvertsomde kvalitativeintervjueneblegjennomførtsåmanatmaterialetfikkenteoretisk metning,gjennomengjentagendebeskrivelseravopplevelser uansettalder. Intervjuobjektenegamyeavsammeinformasjon,ogdeutfyltehverandre.Dette viseratantallpersonersombleintervjuetvartilstrekkelig. 7.0KONKLUSJON Undersøkelsenebekreftertidligereutførtestudieriandreland,somviseratansatte fårøktarbeidsmengdeogstørregradavbelastningsomfølgeaveffektivisering.de øktebelastningeneførerigjentiløktgradavsmerteproblematikki 53

57 muskelskjelettsystemet.denneundersøkelsenharistørregradgåttidybdenav problematikken,ogsettpåhvordandeansatteoppleverprosessenog konsekvenseneavdenne.gjennomdetteharmanforsøktåfinneforslagtilhvordan effektiviseringkangjennomførespåenbedremåte,ogsliktilførenoenytttil forskningenpåområdet. Viderehaddedetværtinteressantåsepåhvordandetgårmedsykepleierneidenne undersøkelsen,ogforslagtilvidereundersøkelserkanværeenoppfølgingsstudie somserpåomtendenseneutviklersegitaktmedytterligereeffektiviseringpå sykehuset. 54

58 REFERANSELISTE AFAreport(2009).AllvarligaArbetsskadorochLångvårigSjukfranvåro2009. availablefromafaförsäkring,stockholm. Aiken,L.H.,S.P.Clarke,etal.(2002)."Hospitalnursestaffingandpatientmortality, nurseburnout,andjobdissatisfaction."jama288(16): Armstrong Stassen,M.(2004)."Theinfluenceofpriorcommitmentonthereactions oflayoffsurvivorstoorganizationaldownsizing."joccuphealthpsychol 9(1): Bakker,A.,Demerouti,E.(2007)."Thejobdemands resourcesmodel:stateoftheart. JManagerialPsychol22(3), Blythe,J.,A.Baumann,etal.(2001)."Nurses'experiencesofrestructuringinthree Ontariohospitals."JNursScholarsh33(1): Bongers,P.M.,C.R.deWinter,etal.(1993)."Psychosocialfactorsatworkand musculoskeletaldisease."scandjworkenvironhealth19(5): Bongers,P.M.,S.Ijmker,etal.(2006)."Epidemiologyofworkrelatedneckand upperlimbproblems:psychosocialandpersonalriskfactors(parti)and effectiveinterventionsfromabiobehaviouralperspective(partii)."joccup Rehabil16(3): Bourbonnais,R.,C.Brisson,etal.(2005)."Healthcarerestructuring,work environment,andhealthofnurses."amjindmed47(1): Burton,A.K.,F.Balague,etal.(2006)."Chapter2.Europeanguidelinesfor preventioninlowbackpain:november2004."eurspinej15suppl2: S Corey Lisle,P.,A.J.Tarzian,etal.(1999)."Healthcarereform.Itseffectsonnurses."J NursAdm29(3): Cummings,G.,L.Hayduk,etal.(2005)."Mitigatingtheimpactofhospital restructuringonnurses:theresponsibilityofemotionallyintelligent leadership."nursres54(1):

59 Dallner,M.,etal.(2000)."ValidationoftheGeneralNordicQuestionnaire(QPS Nordic)forpsychosocialandsocialfactorsatwork."NordicCouncilof Ministers,Copenhagen.Nord2000:12 dejonge,j.,m.j.mulder,etal.(1999)."theincorporationofdifferentdemand conceptsinthejobdemand controlmodel:effectsonhealthcare professionals."socscimed48(9): Driessen,M.T.,K.I.Proper,etal.(2010)."Theeffectivenessofphysicaland organisationalergonomicinterventionsonlowbackpainandneckpain:a systematicreview."occupenvironmed67(4): Eller,N.H.,B.Netterstrom,etal.(2009)."Work relatedpsychosocialfactorsandthe developmentofischemicheartdisease:asystematicreview."cardiolrev 17(2): Faragher,E.B.,M.Cass,etal.(2005)."Therelationshipbetweenjobsatisfactionand health:ameta analysis."occupenvironmed62(2): Field,A.(2009)."DiscoveringStatisticsusingSPSS."ThirdEdition.Sage,London. Gandi,J.C.,P.S.Wai,etal.(2011)."Theroleofstressandlevelofburnoutinjob performanceamongnurses."menthealthfammed8(3): Halbesleben,J.R.(2006)."Sourcesofsocialsupportandburnout:ameta analytic testoftheconservationofresourcesmodel."japplpsychol91(5): Hales,T.R.andB.P.Bernard(1996)."Epidemiologyofwork related musculoskeletaldisorders."orthopclinnortham27(4): Harkness,E.F.,G.J.Macfarlane,etal.(2003)."Riskfactorsfornew onsetlowback painamongstcohortsofnewlyemployedworkers."rheumatology(oxford) 42(8): Hertting,A.,K.Nilsson,etal.(2005)."AssistantnursesintheSwedishhealthcare sectorduringthe1990s:ahard hitoccupationalgroupwithatoughjob." ScandJPublicHealth33(2): Hoogendoorn,W.E.,M.N.vanPoppel,etal.(1999)."Physicalloadduringworkand leisuretimeasriskfactorsforbackpain."scandjworkenvironhealth 25(5):

60 Johnson,C.J.,E.Croghan,etal.(2003)."Theproblemandmanagementofsickness absenceinthenhs:considerationsfornursemanagers."jnursmanag11(5): Jones,E.A.,J.McBeth,etal.(2009)."Whatcharacterizespersonswhodonotreport musculoskeletalpain?resultsfroma4 yearpopulation basedlongitudinal study(theepifundstudy)."jrheumatol36(5): Karasek,R(1979)."JobDemands,JobDecisionLatitude,andMentalStrain: ImplicationsforJobRedisign"AdministrativeScienceQuarterly24(2): Karasek,R.,D.Baker,etal.(1981)."Jobdecisionlatitude,jobdemands,and cardiovasculardisease:aprospectivestudyofswedishmen."amjpublic Health71(7): Karasek,R.(1998)."Demand/controlModel:asocial,emotional,andpsychological approachtostress,riskandactivebehaviourdevelopment",instellman,j (Ed):EncyclopediaofOccupationalHealthandSafety.ILO,Geneva. Kivimaki,M.,J.Vahtera,etal.(2003)."Humancostsoforganizationaldownsizing: comparinghealthtrendsbetweenleaversandstayers."amjcommunity Psychol32(1 2): Kivimaki,M.,J.Vahtera,etal.(2001)."Organisationaldownsizingand musculoskeletalproblemsinemployees:aprospectivestudy."occupenviron Med58(12): Kvale,S.(1996)."Interviews:Anintroductiontoqualitativeresearchinterviewing. Sage,London. Lang,J.,E.Ochsmann,etal.(2012)."Psychosocialworkstressorsasantecedentsof musculoskeletalproblems:asystematicreviewandmeta analysisof stability adjustedlongitudinalstudies."socscimed75(7): Lazarus,R.S.(1985)."Thepsychologyofstressandcoping."IssuesMentHealth Nurs7(1 4): Linton,S.J.(2001)."Occupationalpsychologicalfactorsincreasetheriskforback pain:asystematicreview."joccuprehabil11(1):

61 Macfarlane,G.J.,I.M.Hunt,etal.(2000)."Roleofmechanicalandpsychosocial factorsintheonsetofforearmpain:prospectivepopulationbasedstudy." BMJ321(7262): Malterud,K.(1993)."Sharedunderstandingofthequalitativeresearchprocess. Guidelinesforthemedicalresearcher."FamPract10(2): Malterud,K.(2001)."Qualitativeresearch:standards,challenges,andguidelines." Lancet358(9280): McVicar,A.(2003)."Workplacestressinnursing:aliteraturereview."JAdvNurs 44(6): Nahit,E.S.,I.M.Hunt,etal.(2003)."Effectsofpsychosocialandindividual psychologicalfactorsontheonsetofmusculoskeletalpain:commonandsitespecificeffects."annrheumdis62(8): Ostergren,P.O.,B.S.Hanson,etal.(2005)."Incidenceofshoulderandneckpainina workingpopulation:effectmodificationbetweenmechanicaland psychosocialexposuresatwork?resultsfromaoneyearfollowupofthe Malmoshoulderandneckstudycohort."JEpidemiolCommunityHealth 59(9): Palmer,K.T.,I.Reading,etal.(2008)."Population basedcohortstudyofincident andpersistentarmpain:roleofmentalhealth,self ratedhealthandhealth beliefs."pain136(1 2): Portney,L.,Watkins,M.P(2009)."FoundationsofClinicalResearch.Applicationsto Practice.ThirdEdition.PearsonEducationInternational.NewJersey.p.539. Schulz,M.,A.Damkroger,etal.(2009)."Effort rewardimbalanceandburnout amonggermannursesinmedicalcomparedwithpsychiatrichospital settings."jpsychiatrmenthealthnurs16(3): Siegrist,J.(1996)."Adversehealtheffectsofhigh effort/low rewardconditions."j OccupHealthPsychol1(1): Soklaridis,S.,C.Ammendolia,etal.(2010)."Lookingupstreamtounderstandlow backpainandreturntowork:psychosocialfactorsastheproductofsystem issues."socscimed71(9):

62 StatensArbeidsmiljøinstitutt(2011).Faktabokomarbeidsmiljøoghelse 2010.Statusogutviklingstrekk.Oslo.Availableatwww.stami.no/noa Vahtera,J.,M.Kivimaki,etal.(2004)."Organisationaldownsizing,sicknessabsence, andmortality:10 townprospectivecohortstudy."bmj328(7439):555. vanpoppel,m.n.,b.w.koes,etal.(1998)."riskfactorsforbackpainincidencein industry:aprospectivestudy."pain77(1): Westgaard,R.H.andJ.Winkel(2011)."Occupationalmusculoskeletalandmental health:significanceofrationalizationandopportunitiestocreatesustainable productionsystems Asystematicreview."ApplErgon42(2): Xu,W.,Y.Zhao,etal.(2010)."Theassociationbetweeneffort rewardimbalanceand coronaryatherosclerosisinachinesesample."amjindmed53(7):

63 VEDLEGG1 SykefraværNevroklinikken Prosentvissykefravær NP 4,4 2,5 2,8 9,6 2,1 NS 15,7 15,3 14,5 11,1 9 NKS 14,4 8,7 14,8 8,3 10,8 NKO 19 12,2 9,4 12,9 14,7 NP=NevrologiskPoliklinikk,NS=NevrologiskSengepost,NKS=Nevrokirurgisk sengepost,nko=nevrokirurgisksengepost I

64 VEDLEGG2 Intervjuguider INTERVJUGUIDEANSATTE Introduksjon: Presentasjon,hensiktmedprosjektet. Informasjonomanonymiseringogkonfidensialitet. Brukavbåndopptaker. 1.Bakgrunnsinformasjonominformanten Stilling Ansiennitet 2.Desisteårenehardetværtulikeinnsparingstiltakogendringerpådinavdeling. Kanduforklarehvadissegårutpå? 3.Hvordanhardereansattefåttinformasjonomendringene? tidspunkt førellerettervedtattendring mulighetåkommemedinnspill 3.Hvilkekonsekvenserhardettehattfordinarbeidshverdag? travelhet fysisk(tungeløft) fagutvikling arbeidsmiljø overtid merarbeid positiveendringer 4.Hvordanerarbeidssituasjonendinnå,sammenlignetmedtidligere? tidspress arbeidsmengde arbeidsmiljø etterutdanning/kursmuligheter 5.Hvordanerkommunikasjonenmellomdeansatteognærmesteleder? åpendør Avdelingsmøter Åpentmiljøforåkommemedtilbakemelding Forståelseavhvordanderejobber 6.Hvahardukunnettenktdeghaddeværtgjortannerledes? 7.Erdetnoeduønskeråtilføye? II

65 III INTERVJUGUIDEENHETSLEDERE Introduksjon: Presentasjon,hensiktmedprosjektet. Informasjonomanonymiseringogkonfidensialitet. Brukavbåndopptaker. 1.Bakgrunnsinformasjonominformanten Stilling Ansiennitet Hvorlengeinåværendestilling? 2.Desisteårenehardetværtårligeendringerpådinavdeling.Kandubeskrive disse? Nedbemanning? Effektiviseringavpasientforløp? Logistikktiltak? 3.Hvordanhardenneprosessenforegått? Hvembestemmertiltak? Kommunikasjonsveier? Informasjonsflyt? 4.Påhvilkenmåtehardisseendringeneførttilkonsekvenserfordeansattes arbeidssituasjon? Hvilkepositiveeffekter? Hvilkenegativeeffekter? Overtid Merarbeid 5.Hvordanersituasjonenpådinavdelingidag? Ansatte Sykefravær Arbeidsmiljø Inntjening 6.Hvilkereaksjonerhardufåttfraansatte? Tilbakemeldinger Endringiarbeidsmiljø? 7.Hvatenkerduerviktigefaktorerforåfåenslikprosesstilåfungeregodt? Medvirkning Informasjon Hvorfortprosessengår?

66 8.Hvaoppleverduharfungertpådinavdeling?Hardetkommetnoepositivtutav endringene? hvilketiltakhardereiverksatt?mtparbeidsmiljø,fagutviklingetc. 9.Hvordanoppleverduselvdenneeffektiviseringsprosessenforavdelingen,de ansatteogdegselv? 10.Hvordanoppleverdujobbendinsomenhetslederienslikprosess? Krysspress situasjoner Kandu stoppe prosessen siatnokernok? Ivaretagelseavdeansatte? 11.Hvilkekonsekvenser/potensialeserduhvisprosessenfortsetter? 12.Erdetnoeduønskeråtilføye? Takkforintervjuet! INTERVJUGUIDEKLINIKKSJEF Introduksjon: Presentasjon,hensiktmedprosjektet. Informasjonomanonymiseringogkonfidensialitet. Brukavbåndopptaker. 1.Bakgrunnsinformasjonominformanten Stilling Ansiennitet Hvorlengeinåværendestilling 2.Klinikkenhargåttigjennomårligeendringerdesisteårene,iforbindelsemed budsjettet.kandubeskrivedenneprosessen? kravfraledelsen beslutningsveier kommunikasjonmedenhetsledere kommunikasjonmedøvrigeansatte 3.Hvordansynesdudenneprosessenharfungert? Vilduanseatendringeneharværtvellykket? Vilduanseatprosessenharværtvellykket? klinikkenesmedbestemmelse forstorekrav? IV

67 4.KandubeskrivehvilkeendringerderehargjortpåNevroklinikken? hvembestemmer avdelingenesmedbestemmelse enenkelellerenumuligoppgave? 5.Hvilketiltakharhattmesteffekt positivtellernegativt? nedbemanning ansettelsesstopp fast track 6.Hvilkekonsekvensertrordudisseendringeneharhattforansattepå avdelingene? 7.Hvordanopplevesdetåværelederienslikprosess? Hvaerutfordrende Hvaergivende reaksjonerfraansatte vanskeligevalg krysspress situasjoner 8.Erdetnoeduønskeråtilføye? Takkforintervjuet! V

68 VEDLEGG3 Informasjonogsamtykkeerklæring Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Helseeffekteravrasjonaliseringsprosesserpå sykehus Bakgrunnoghensikt Detteeretspørsmåltildegomådeltaienforskningsstudieforåundersøkeom effektiviserings ograsjonaliseringstiltakpåsykehusførertilhelseplagerforde ansatte.detervidereønskeligåsepåhvordanprosessenharforegått,ogavdekke faktorerpåflereorganisatoriskenivåsomgjøratdennekangjennomføresmedet godtresultat.måletmedstudieneråavdekkeogforståmekanismenesomgirdårlig helseogarbeidsmiljøienendringsprosesspåsykehus. Hvainnebærerstudien? StudienvilundersøkehvordandenneprosessenharværtpåNevroklinikken,St. OlavsHospital.Fireavdelingervildelta:NevrologiskSengepost,Nevrokirurgisk Sengepost,NevrokirurgiskOperasjonsavdelingogNevrologiskPoliklinikk.Studien vilhabeståavtodeler.iførstedelvildeansattepåavdelingeneblibedtomåfylle utetspørreskjemasomomhandlerbelastningijobben(fysisk,psykiskog emosjonell),medvirkning,forholdtillederogendringijobbsituasjonen.ideltovil detbliforetattdybdeintervjumedenhetsledere,ansatterepresentanterog klinikksjefenforåsepåprosessenfraulikeorganisatoriskenivå.intervjuetvilbli utførtavmasterstudent,ogvareica.1time.datamaterialetfradisseintervjuenevil blitranskribertoganalysert. Muligefordelerogulemper Gjennomådeltapådettestudiet,vilduværemedpååbelyseetaktuelttemapå egenarbeidsplass.kunnskapomeffektiviseringsprosesservilværeetnyttigverktøy forågjennomføredissemedetgodtresultatmedtankepådeansatte. Ådeltapådennestudienvilkrevetidavarbeidsdagendin,entimeersattavtil intervju. Hva skjer med informasjonen om deg Informasjonensomregistreresomdegskalkunbrukessliksombeskreveti hensiktenmedstudien.alleopplysningeneogprøvenevilblibehandletutennavn ogfødselsnummerellerandredirektegjenkjennendeopplysninger.lydfilerog utskriftavintervjuvilblislettetmedengangmasteroppgavenerferdig. VI

69 Vedeneventuellpubliseringavstudiensøkesdetsålangtmuligåpublisere resultateneslikatikkeidentitetendinkommerfrem. Frivillig deltakelse Det er frivillig å delta i studien. Du kan når som helst og uten å oppgi noen grunn trekke ditt samtykke til å delta i studien. Dersom du ønsker å delta, undertegner du samtykkeerklæringen på siste side. Om du nå sier ja til å delta, kan du senere trekke tilbake ditt samtykke. Dersom du senere ønsker å trekke deg eller har spørsmål til studien, kan du kontakte Hanne Gellein, telefon Informasjonomutfalletavstudien Somdeltageristudienharduretttilåfåinformasjonomresultatetavdenne. Samtykketildeltakelseistudien Jeg er villig til å delta i studien (Signert av prosjektdeltaker, dato) Jeg bekrefter å ha gitt informasjon om studien (Signert, rolle i studien, dato) VII

70 VEDLEGG4 Framstillingavemnerfrakvalitativeintervjumedansatte VIII

71 VEDLEGG5 Spørreskjema IX

72 X

73 XI

74 XII

75 XIII