Muskelaktivitet i arbeid og fritid og relasjon til muskel- og skjelettplager

Transkript

1 Muskelaktivitet i arbeid og fritid og relasjon til muskel- og skjelettplager Paul Jarle Mork Institutt for bevegelsesvitenskap NTNU, Trondheim 1 Problemstilling Representerer vedvarende lavnivå muskelaktivering en risikofaktor for utvikling av muskel- og skjelett smerter i yrker med lav fysisk belastning? Kvinner Trapezius Feltmålinger Cinderella hypotesen 2

2 A The Cinderella hypothesis Motoriske enheter (ME) rekrutteres i bestemt rekkefølge basert på størrelse (A) Lavterskel ME kan være aktive over lange perioder, selv ved lave kraftnivå Risiko for overbelastning av muskelfibere Orderly MU recruitment Indirekte støttet av funn av: Økt tverrsnittsareal og redusert kapillær-tilfiber ratio i type I muskelfibere i trapezius muskelen Ragged-red fibers i trapezius (B) B 3 Ragged-red muscle fiber Forsøkspersoner m/n-s Yrkestilhørighet SMERTEFRIE SMERTER n= Sekretærer Dataarbeid Mest sittende Bank Helsesektor Handelsnæring Mye stå/gå Totalt

3 Utstyr - langtidsmålinger Lagringsenhet EMG/EKG elektroder Filterboks Inklinometer 5 Plassering av elektroder og inklinometer Hjerte rate semg elektroder Deltoid Biceps Hand flexors semg elektroder Øvre trapezius Inklinometer Øvre rygg (T2) Bekken (sacrum) Inklinometer Overarmer Lår semg elektroder Iliocostalis lumborum Longissimus thoracis Lumbar multifidus 6

4 semg analyser Trapezius semg nivå = 0.5% EMG max < 2-3 motoriske enheter 7 Trapezius semg amplitude = 2-5% EMG max motoriske enheter Subjektive rapporter (hver time, arbeid - fritid) Visual analogue scale (VAS) Generell anspenthet Smerter (skulder/nakke, rygg) Stress Mental trøtthet + Borg s skala 8

5 Målsetting: Å beskrive habituelt aktiveringsmønster av øvre trapezius og lumbale ryggmuskler hos kvinner med et moderat fysisk aktivitetesnivå i arbeid og fritid. 9 Distribusjon av trapezius aktivitet i arbeid (A-C) Median EMG level Burst time Rest time 10

6 Repeterte trapezius registreringer i arbeid (separert med mnd) 11 semg aktiveringsmønster: trunkus muskler vs. muskler i armer og bein 12

7 Målsetting: Å undersøke sammenhengen mellom semg aktivitet i øvre trapezius og smerter i nakke/skuldre. 13 Skulder/nakke smerter relatert til trapezius semg aktivitet Lav respons gruppe Høy respons gruppe 14

8 Målsetting: Å undersøke sammenhengen mellom trapezius semg aktivitet og subjektive (stress, anspenthet) og biomekaniske (arbeidsstilling) risikofaktorer 15 Måling av kroppsstilling 16

9 17 Sittende - stående - gående 79% av arbeidsdagen (SD 9%) Gjennomsnitt hver periode 15 min 12% av arbeidsdagen (SD 7%) Gjennomsnitt hver periode 45 sec 6% av arbeidsdagen (SD 3%) Gjennomsnitt hver periode 20 sec 18

10 Trapezius aktivitet og hjerterate i perioder med høyt og lavt stress og i lunsjpausen. Analysene inkluderer bare perioder med sittende arbeid (median verdier med 95%CI) Ingen forskjell i trapezius aktivitet eller hjerterate mellom perioder med høyt versus lavt stress 19 Long bursts - sittende arbeid 20

11 Målsetting: Å beskrive relasjonen mellom sittestilling (posture), aktiveringsmønster i ryggmuskler og endring i ryggsmerter gjennom arbeidsdagen 21 "Pelvic" og "trunk" posture 22

12 Muskelaktivitet og posture 23 LBP: Arbeid vs. fritid 24 Ingen forskjell mellom R og N-R (p>0.15 for alle sammenligninger) -Posture (bekken, øvre rygg, sitte, stå, gå) -Muskelaktivitet

13 Oppsummering Store individuelle forskjeller i habituelt aktiveringsmønster og konsistens i repeterte målinger indikerer motor habits Aktiveringsmønster av trapezius og ryggmuskler er klart forskjellig fra aktiveringsmønster av muskulatur i armer og bein Nakke/skulder smerter kan endre seg uavhengig av trapezius aktivitet (arbeid-fritid) Ingen støtte for at stress-indusert trapezius aktivitet er en viktig faktor for utvikling av nakke- og skuldersmerter Vedvarende muskelaktivering synes ikke å være relatert til muskelog skjelettsmerter i yrker med lav fysisk belastning 25 Takk til: Rolf H. Westgaard Ottar Vasseljen Christian Westad Kari Anne Holte Geir Oterhals Andreas Holtermann Finansiering: Norges forskningsråd Institutt for bevegelsesvitenskap, NTNU Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU 26