Orienteringer: Årsrapport OR 2017, kort oppsummering Byregionprogrammet, ref styringsgruppemøte

Transkript

1 10. mars 17 INNKALLING TIL MØTE I ARBEIDSUTVALGET I OFOTEN REGIONRÅD Tid: Fredag 17. mars 2017 kl. 10:00-14:00 Sted: Formannskapssalen Narvik og Google Hangouts Til: Leder Tor Asgeir Johansen, nestleder Rune Edvardsen, Liv Kristin Johnsen, Per Kristian Arntzen, Svein Erik Kristiansen. Administrasjonssjefene i medlemskommunene. Referatsaker: AU HS ByR styringsgruppe Høringsinnspill Hålogalandsveien til SVV Om anbud ruteproduksjon ferger Samf Dep Flybussruter til Boreal Travel Orienteringer: Årsrapport OR 2017, kort oppsummering Byregionprogrammet, ref styringsgruppemøte Drøftingssaker: Sak AU 05/17 Høring RTP, frist 4. april Sak AU 06/17 Videre samarbeid med Kiruna Sak AU 07/17 Strandryddedagen Sak AU 08/17 Kommunesammenslåing Sak AU 09/17 Videre finansiering sekretariatet Sak AU 10/17 Forsvaret 2020 inkl finansiering Sak AU 11/17 Regionalt næringsfond Sak AU 12/17 Besøk av gruppelederne fra fylkestinget Sak AU 13/17 Regionreformen Sak AU 14/17 Re:Tenk- næringslivskonferanse Evt: Sekretariat kontrollutvalg Leder Ofoten regionråd

2 SAK AU Høring RTP Nordland Fylkeskommune har under utarbeidelse en regional transportplan for fylket. Den strategiske delen av planen ble vedtatt i Fylkestinget i oktober Det er nå laget et utkast til et handlingsprogram som er sendt ut på høring, høringsfrist 4. april Dette sies i innledningen til den strategiske delen: Som vi ser ga den strategiske delen bakgrunn for prioriteringer og valg som skal ligge i handlingsprogrammet. Det er en tekstdel på to sider i handlingsplanen tilegnet nærings og godstransporter. Den speiler i veldig liten grad de nasjonale utredningene som er gjort om godstransport i forkant av nasjonal transportplan, og heller ikke egen analyse av næringstransport kjøpt av Nordland fylkeskommune i forkant av NTP prosessen. Det legges vekt på transport av sjømat, men skrives ikke noe om det største intermodale godsknutepunktet i Nordland for sjømat, Narvikterminalen. Det framgår ikke hvor de største sjømattransportene går (E 10 og E 6 Bjerkvik Narvik), eller vises til hva som er flaskehalsene i denne korridoren fra Vesterålen /Lofoten og til Alnabru. Dette er den grønne eksportkorridoren som har behov for økt kapasitet for å fungere. Kunnskapen om denne terminalen fra den nasjonale godsanalysen bør være godt nok dokumentert til at en kan beskrive at en vil satse på en videreutvikling av denne. Det må synliggjøres at Nordland fylkeskommune arbeider for det grønne skiftet ved å flytte gods fra vei og synliggjøre Narvikkorridoren og Ofotbanen som den største korridoren for eksport av fisk og innførsel av dagligvarer. Terminalen frakter ut 34 % av alle havbruksprodukter i Nord-Norge og 90 % av produksjonen til produsentene i Nordre Nordland, der volumet er ca tonn. Bruken av elektrifisert jernbane til og fra Narvik sparer samfunnet for tonn Co2 hvert år, 4 % av totale utslipp fra transportsektoren i Norge. Det bør være av interesse for NFK å satse på utvikling av en slik korridor. I tillegg vet vi at mye dagligvarer kjøres fra Narvik til Tromsø og tilbake igjen til Lofoten, Vesterålen og Narvik. Denne unødvendig vogntogtrafikken burde NFK engasjere seg i og kreve et annet fokus på miljø fra dagligvarekjedene

3 I avsnittet om godsoverføring fra veg til bane og sjø er det bare skrevet at NFK skal fremme arbeidet for Nord-Norge linjen. Den store andelen vogntog over Bjørnfjell viser nødvendigheten av å ha fokus også på overføring av gods fra vei til Nordlands elektrifiserte bane.

4 SAK AU 06/17 Videre samarbeid med Kiruna kommune Hvordan følger vi opp kontakten mellom Kiruna kommune og Ofoten regionråd? Følgende ble vedtatt i AU 2. september 2017: «Sak AU 19/16 - Videre samarbeid med Kiruna kommune Narvik kommune avventer og evt etterlyser invitasjon fra LKAB til møte om samferdsel/transport fra Kiruna kommune. Ofoten regionråd følger opp sin kontakt med Kiruna kommune i forbindelse med det.» Epost 9. mars 2017 fra Ann-Christin Samuelsson, som är näringslivsutvecklare vid Kiruna kommun: «Utöver frågan om Ofotenbanan och Björnefjell så kan jag se samverkan mellan turismnäring, utbildning inom turism och hållbarhet och arbetet med näringslivsutveckling framöver. Här i Kiruna jobbar vi på att se över en ny form för Progressum exempelvis, intressant att höra hur ni jobbar med och tänker runt Futurum. Preliminärt så planeras East-West Arena till oktober då vi också kommer att ha en näringslivs vecka i Kiruna, kan det möjligen vara något att samlas kring? Har ni något arrangemang som ni ser kan vara intressant att samlas vid?»

5 AU 07/17 Strandryddedagen Saksopplysninger Det ble gjennomført en workshop hos HRS mandag 6. mars. Til stede bla Ordfører Evenes, Varaordfører Narvik, Friluftsrådet, HRS, planavdelingen Narvik, og Avisa Fremover. Hensikten var å få et samlet fokus på marin forsøpling. Videre få innspill på hvordan ryddingen kan promoteres og gjennomføres praktisk. HRS har fått ,- fra Nordland Fylkeskommune for å sette fokus på marint avfall. Mil.dir har videre avsatt 35 mill til prosjekter som vil avbøte/ drive opprydning av strand og havområder, midlene fordeles etter søknad, med frist 15. mars. Fra regionen blir det sendt to søknader. En fra HRS og en fra Narvik kommune. Nasjonalt er det utpekt en dag der man gjennomfører en nasjonal strandryddedag, i år vil den bli 6. mai. Denne vil bli gjennomført uansett utfall av søknader til Mil.dir. HRS vil stå for mottak av avfall. For å gjennomføre strandryddedagen er det essensielt å få engasjert frivillig sektor. Slik som båtforeninger, hytteforeninger, Velforeninger etc. De har ofte god lokal kunnskap om forurensning. Dette må gjøres i hver kommune, gjerne få til et konkurranseelement mellom organisasjoner. HRS/Narvik kommune vil gjennomføre infomøte i hver kommune angående dagen. Det andre prosjektet er et søppeltokt til høsten med båt, mange steder er utilgjengelig fra vei, slik at båt er nødvendig. Narvik havn og Brødrene Johansen vil bli engasjert for å stille med båt. Avisa Fremover er med i arbeidsgruppen og vil kunne gjøre noen oppslag før strandryddedagen for å få opp engasjement og legge grunnen for videre holdningsskapende arbeid. Strandryddedagen 6. mai Prosjektet retter seg mot ungdommer på ungdomstrinnene ved 10 ulike skoler i de fem kommunene. Prosjektet legger opp til bruk av sosiale medier som kommunikasjonsplattform under oppryddingen. Det skal også utvikles en egen hashtag. Hver klasse blir oppfordret til å lage et eget kunstprosjekt av innsamlet søppel som til slutt skal samles til en felles kunstutstilling. Stort søppeltokt i september Kommunene i Ofoten, via Narvik Havn KF vil også søke støtte fra Miljødirektoratet for et marint søppeltokt som vil gå av stabelen i september. Her kan hvem som helst få komme ombord for å bidra til opprydding av strender som ellers er vanskelige å nå. Ombord i båten blir det gitt masse informasjon om marin forsøpling - utfordringer og mulige tiltak, samt lett servering av mat. Søppel som samles inn under toktet blir fraktet til nærmeste kai og fraktet til Djupvik i Narvik der Hålogaland Ressursselskap har sitt mottak. Denne søknaden er under utarbeidelse. Kostnadsrammen vil ligge mellom ,- og ,-. Kommunene i Ofoten ønsker et samarbeid med NRK i forbindelse med dette prosjektet. Vil det f.eks. være interessant å lage en reportasje om dette i Norge Rundt?

6 NARVIK KOMMUNE Rådmannens kontor Saksframlegg Arkivsak: 14/2616 Dokumentnr: 63 Arkivkode: K1-020, K3 - &23 Saksbeh: Wenche Folberg Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr ADMS - saker til politisk behandling Fellesnemd - valg av representanter Jeg viser til merknadene og vil foreslå følgende innstilling: A) Følgende representanter velges til styringsgruppe/fellesnemnd for kommunesammenslåingen med Ballangen og Tysfjord: Representantene fungerer som styringsgruppe fram til Stortinget fatter formelt vedtak om kommunesammenslåing, og blir fra dette tidspunkt Narvik kommunes representanter i fellesnemda jfr. Inndelingslovas 26. B) Bystyret ber styringsgruppen legge fram sak om organisering av arbeidet, overordnet tidsplan samt mandat for styringsgruppen til behandling i bystyret i mai Rådmannen i Narvik, 2. mars 2017 Wenche Folberg Saken oversendes formannskapet for behandling. Ordføreren i Narvik, 2. mars 2017 Rune Edvardsen

7

8 SAKSUTREDNING : Innledning. Narvik, Ballangen og Tysfjord kommuner har gjensidig forpliktende vedtak om å slå seg sammen til en ny kommune. I anbefalingen fra Telemarksforskning inngikk også Evenes i en ny og større kommune i Ofoten. Narvik, Ballangen og Tysfjord har vedtak om å slå seg sammen med Evenes, mens Evenes har vedtak om å fortsette alene, mens Fylkesmannen i Nordland har anbefalt at Evenes slås sammen med Narvik m.fl. Regjeringen offentliggjorde i uke 8 sin, og Venstres, konklusjon om hvilke kommuner som skal slås sammen. Evenes er etter dette ikke en del av en ny og større kommune i Ofoten. I konklusjonen åpnes det også for å vurdere om Tysfjord skal deles, og hvor Kjøpsvik-siden slås sammen med Ofoten-kommunene, mens Drag-siden slås sammen med Hamarøy. Hamarøy har positivt vedtak i forhold til slik deling. Det samme har Ballangen. Faktadel. Arbeid med å bygge en ny kommune bestående av 3 kommuner beskrives av de som har kommet betydelig lengre, eller har sluttført arbeidet, som omfattende og ressurskrevende. Det er nødvendig med tydelig politisk og administrativt lederskap. Videre er det viktig med godt samarbeid med de ansattes organisasjoner internt, og innbyggere, næringsliv og andre organisasjoner eksternt. Dette betyr at Narvik, Ballangen og Tysfjord kommuner snarest mulig må igangsette arbeidet med organisering og tidsplan. Videre må man starte kartlegging, planlegging og klargjøring fram mot formelt vedtak gjøres. Fylkesmannen vil når nasjonalt vedtak er fattet innkalle til felles kommunestyremøte for de 3 kommunene. Her skal følgende behandles (hentet fra Inndelingslova 25): a) forslag til namn på den nye kommunen b) talet på medlemmer i det nye kommunestyret c) kriterium for samansetjing av og funksjonar til fellesnemnd etter 26 i denne lova d) val av revisor for verksemda i fellesnemnda e) oppretting av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringa av samanslåinga.

9 For å kunne behandle overnevnte må de 3 kommunene gjennomføre et felles arbeid før fellesnemda formelt kan tre sammen. Flere andre kommuner i samme situasjon benytter den framtidige fellesnemda som styringsgruppe for arbeidet. Formelt må da prinsipielle vedtak fra styringsgruppen gjøres i det enkelte kommunestyret. Dette inntil fellesnemda formelt kan trå i kraft når nasjonalt vedtak er fattet. Det er utarbeidet felles grunnlag som gir retning for arbeidet med å slå sammen kommunene: «Faktaog intensjonsgrunnlaget for Ofoten». Dette sier bl.a. noe om sammensetningen av fellesnemda. Det framgår her at nemnda skal ha 3 representanter fra Ballangen, 3 representanter fra Tysfjord og 7 representanter fra Narvik. Mandatet til styringsgruppen må drøftes i fellesskap før det behandles av kommune-/bystyrene. Kommunelovenes bestemmelser vedr. kjønnsrepresentasjon gjelder for valg av medlemmer til styringsgruppen/fellesnemd. ØKONOMI Vedtak om den nye kommunen fattes høsten 2017, og da utbetales også midler til å dekke kostnadene til sammenslåingen. For 3 kommuner med innbyggertall mellom utgjør midler til engangskostnadene kr 35,9 mill. Disse midlene skal dekke alle kostnader som vil påløpe med arbeidet som må drives i tillegg til det å drifte de 3 kommunene på ordinært vis fram til Engangsummen skal også dekke kostnader til samordning av alle IT-systemer samt digitalieringsprosesser. Kartverket har fått ansvar for å være teknisk koordinator på IKT-spørsmål i sammenslåingen av kommunene. De har utarbeidet en sjekkliste som følger som vedlegg. Denne er laget med utgangspunkt i prosessen når Sandefjord ble opprettet som ny kommune fra Rådmannens vurdering: På bakgrunn av anbefalinger fra departement, KS og kommuner som har gjennomført sammenslåingsprosesser, er det viktig at arbeidet kommer i gang raskt. Dette er også rådmannens vurdering. Det er mye arbeidet som skal gjøres, herunder planlegging og kartlegging, som vil ta tid og ressurser. Se også vedlegg for nærmere informasjon. Det bør velges representanter til en felles styringsgruppe som fra høsten 2017 blir representanter i fellesnemda jfr. Inndelingslovas bestemmelser. I fakta- og intensjonsgrunnlag for Ofoten er det beskrevet følgende om fellesnemd: «En Fellesnemd skal forberede og samordne sammenslåing av kommuner. Hver kommune skal minimum ha tre medlemmer, men bør avspeile befolkningstallet i kommunen. Det enkelte kommunestyre velger selv sine medlemmer til fellesnemda fra sitt kommunestyre. Fellesnemda skal søke å oppnå konsensus i alle avgjørelser. Fellesnemda består av 16 medlemmer, Narvik 7, Evenes 3, Ballangen 3, Tysfjord 3. Fellesnemda har ansvar for å planlegge og samordne sammenslåing av kommunene.» Det anbefales at Narvik kommunes representanter til styringsgruppe/fellesnemd velges. Videre at det tas initiativ overfor Ballangen og Tysfjord slik at planleggingen av arbeidet igangsettes i løpet av mars Innstilling. A) Følgende representanter velges til styringsgruppe/fellesnemnd for kommunesammenslåingen med Ballangen og Tysfjord:

10 Representantene fungerer som styringsgruppe fram til Stortinget fatter formelt vedtak om kommunesammenslåing, og blir fra dette tidspunkt Narvik kommunes representanter i fellesnemda jfr. Inndelingslovas 26. A) Bystyret ber styringsgruppen legge fram sak om organisering av arbeidet, overordnet tidsplan samt mandat for styringsgruppen til behandling i bystyret i mai Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) - Lovdata Vedlegg 1 Ofoten - Fakta- og intensjonsgrunnlag vedtatt HS mai Sjekkliste for kommunesammenslåing _ Kartverket KMD - Prosess kommunesammenslåing Ina Ruud Eksempel - Kommunesammenslåing ved lars-bjerkeraadmann-asker-kommune

11 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2017 Arkivsak Støtteordning Tilskudd til omstilling og nyskaping Prosjektnavn Forvaret 2020 Kort beskrivelse Forsvaret kraftsamler i Ofotregionen med Evenes flystasjon som nav. For å legge til rette for denne etableringen og for å sikre en maksimal kapitalisering på Stortingets beslutning ønsker Ofoten Regionråd å iverksette prosjektet Forsvaret Regionrådet ønsker at prosjektet skal fremstå som et samlet koblingspunkt mellom Forsvaret og det sivile samfunn. Prosjektet planlegges gjennomført over 3 år og har en kostnadsramme på 4,6 MILL. Regionrådet er prosjektets eier og Futurum er prosjektleder. Prosjektbeskrivelse Prosjektet skal identifisere og konkretisere de utfordringer og muligheter som Forsvarets framtidige satsing i Ofoten innebærer. Herunder bidra til maksimal samfunnsmessig kapitalisering. I den vedtatt langtidsplan legges det opp til betydelige investeringer i anlegg og infrastruktur. Det er viktig å identifisere og konkretisere disse med beskrivelse av type investering og tidspunkt for investering. Prosjektets aktivitet deles inn i fokusgruppene: 1. INVESTERINGER - Våpensystemer - Anlegg 2. BOLYST - Bosetting - idrett og kultur 3. KOMPETANSE - Utdanning - Forskning - 1 -

12 RF Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson Prosjektleder Ofoten Regionråd v/narvik kommune Org.nr: Elisabeth Storjord 4. etg Havnens Hus Narvik 8507 NARVIK 4. etg Havnens Hus Narvik 8507 NARVIK Terje Steinsund Kongens gate NARVIK Mottatt offentlig støtte tidligere: Ja 2015: NFK- Trygg i Nordland ,- NFK Regionale utviklingsmidler ,- 2016: NFK- Byregionprogrammet ,- FMNO Skjønnsmidler vannregion ,- Miljødirektoratet- Vannområdekoordinator ,- NFK- regionale utviklingsmidler ,- Spesifikasjon Bakgrunn 17. juni 2016 la Regjeringen fram Prop. 151 S. for Stortinget, hvor de foreslo Langtidsplan for forsvarssektoren Denne la opp til en fornyelse av basestrukturen der de prioriterte mer aktivitet i nord og en mer effektiv og bedre beskyttet basestruktur. Basestrukturen skulle legges langs hovedferdselsårene slik at de kan basere seg på logistikktjenester fra sivil sektor. I 2012 ble det bestemt at de nye jagerflyene F-35 skal ha sin hovedbase på Ørlandet, og at Evenes flystasjon skulle fylle rollen som framskutt base og ivareta QRA oppdraget. Det nye I Prop 151 S var at den også foreslo å investere i nye maritime overvåkningsfly, og at de nye flyene skal stasjoneres på Evenes sammen med kampflyene. Det ble også foreslått et omfattende luftvern ved flystasjonen. Stortinget behandlet meldingen 15. november 2016 og Arbeiderpartiet sikret sammen med Regjeringen flertall for forslagene som angikk Evenes. Vedtaket innebærer en betydelig forsvarsmessig kraftsamling i Ofoten-regionen. Navet for denne satsing vil være Evenes Flystasjon hvor de nye jagerflyene F35 skal ha sin framskutte base og nye maritime overvåkningsfly skal stasjoneres. Videre er Ramsund Orlogsstasjon styrket med økt aktivitet. Hærens framtid skal utredes og det er ventet at Landmaktutredningen presenteres i Det som allerede er besluttet er et økt fokus på vedlikehold av hærens materiell, investering I CV 90 og kampluftvern for hæren. Denne satsningen vil ha stor betydning for Bjerkvik Tekniske Verksted som med sine 110 ansatte er hærens høyteknologiske verkstedkapasitet I nord

13 RF Prop. 151 S synliggjør på s. 77 hva samlingen av aktivitet på Evenes vil bety. Det innebærer en økning med om lag 600 ansatte og 300 vernepliktige på Evenes. Det vil bli behov for investeringer i administrasjonsbygg, forlegninger og boliger. Det vil bli investert I flyoperative fasiliteter, 700 millioner I sikringstiltak og omlag 150 millioner til støyreduserende tiltak. Totalt er det beregnet et investeringsbehov på 3,5 milliarder for samling av aktiviteten på Evenes. Prosjektmål Proposisjon 151 S synliggjør på s. 77 hva samlingen av aktivitet på Evenes vil bety. Det vil bli behov for investeringer i administrasjonsbygg, forlegninger og boliger. Det vil bli investert i flyoperative fasiliteter, 700 millioner i sikringstiltak og omlag 150 millioner til støyreduserende tiltak.totalt er det beregnet et investeringsbehov på 3,5 milliarder for samling av aktiviteten på Evenes. Investering i nytt jagerfly F35 skal være navet i framtidens forsvar. I utgangspunktet er nok dette investeringsprogrammet fastsatt og fordelt og flere norske bedrifter har allerede tegnet kontrakter i forbindelse med kampflyprogrammet; Kongsberg Defence & Aerospace har inngått to nye kontrakter for leveranser på 135 mill. og Berget AS har blitt valgt som leverandør av et mindre volum maskinerte deler til flyet. Prosjektet skal identifisere tidsplan og framdrift i levering og beskrive når disse forventes å være etablert på Evenes. Videre identifisere om dette våpensystemet kan medføre regional deltagelse,- eller utvikling av underleverandører. Hvem leverer drivstoff og sekundære vedlikeholdsprodukter og tjenester? I denne sammenheng er anleggsarbeid og annen relatert aktivitet iverksatt på Ørland. Prosjektet må avklare eventuelle samarbeid/overføringsmuligheter. Det skal investeres i luftvern knyttet til området. Luftvernsystemet NASAMS II videreføres, oppgraderes og utvikles blant annet gjennom anskaffelse av nye kort/middels rekkevidde luftvernmissiler. Regjeringen legger videre opp til en ytterligere styrking av luftvernet gjennom anskaffelse av nye luftvernsystemer med langtrekkende luftvernmissiler og sensorer. Samlet skal disse systemene være i stand til å beskytte kampflyplassen på Ørland, allierte mottaksområder i Trøndelagsregionen og basen på Evenes. Hvem skal levere og finnes det regionale mulighet knyttet til levering, implementering og drift av dette? Nårtid skal dette være på plass? Videre skal det etableres luftvernstridsgrupper og et tilfredsstillende baseforsvar på Evenes og det skal investeres i maritime patruljefly. Investeringer i Forsvaret skal i henhold til LTP involvere 40-60% sivil deltagelse. Dette vil skape muligheter for regional næringsdeltagelse i en direkte eller indirekte form. Utenlandske investeringer i forsvarsmateriell følges ofte av gjenkjøpsavtaler. Det er viktig å identifisere disse mulighetene og arbeide for at regionalt næringsliv kan ta del i konkurransen. ANLEGG: Anleggene skal stå ferdige i 2021 og bygging forventes igangsatt i Den eneste anskaffelsen som er gjort så langt er at NRC gruppen bestående av Nordic, Cowi og Rambøl er valgt til å prosjektere utbyggingen på Evenes

14 RF Forsvarsbygg ved Direktør Olaf Dobloug skal i gang med å utrede konsekvensene av utbyggingen for omgivelsene. Der vil de gå i dialog med både vertskommunen og nabokommunene. Prosjektet bør etablere kontakt med Forsvarsbygg og sikre at regionens kommunens interesser blir ivaretatt. Prosjektet bør videre identifisere de samfunnsmessig utfordring og mulighet som relateres til disse investeringene. Hva skal det konkret investeres i og nårtid? Hvilken finansieringsform vil Forsvarsbygg legge opp til? Er det interessant og aktuelt å diskutere samarbeidskonstellasjon (OPS ) Er det interessant og aktuelt at private aktører tar deler av prosjektene? Er det investeringer som skal gjennomføres som i større grad kan tilpasses regionens øvrige samfunnsmessige behov? DRIFT: Forsvarets virksomhet i Ofoten skal driftes. Dette gir betydelige positive konsekvenser for offentlig og privat virksomhet. Hvilken del av driftsfasen skal Forsvaret selv gjennomføre og hvilken del blir satt ut til private? Det skal spises, vaskes, transporteres og bygg og anlegg og rullende objekter skal vedlikeholdes. BOLYST: Begrepet «Bolyst» er overgripende og omfatter et overordnet samfunnsutviklingsperspektiv: Hvilke samfunnsmessige elementer er nødvendig for at Forsvaret skal kunne fungere optimalt i relasjon til intensjonene i LTP? Hvilke samfunnsmessige elementer må være på plass for at flest mulig av Forsvarets ansatte velger å bosette seg og sine familier i kraftsamlingsregionen? Boenheter: Forsvarets estimerte 600 ansatte og 300 soldater skal bo og leve i en region bestående av en liten vertskommune (Evenes) med 1400 innbyggere, to andre mindre nabokommuner (Tjeldsund i Nordland og Skånland i Troms) og to bykommuner, Narvik i øst i Nordland og Harstad i vest i Troms. Hvilke utfordringer medfører dette for Forsvaret og for regionen og kommunene rundt? I Forsvarets langtidsplan legges det opp til at det skal brukes 350 mill. til boligbygging, noe som skal dekke Forsvarets behov i første fase. Hvordan tenker Forsvaret å organisere og gjennomføre dette? Skal det bygges boliger eller planlegges det kaserneløsninger? Er det avgjørende at ansatte bor tett inntil flystasjonen, eller er det mulig med en bredere bosetning, som kan innebære at det bygges boliger i regionens øvrige kommuner. Skal Forsvaret selv eie alle, eller kan det være aktuelt med samarbeidskonstellasjoner (OPS og andre) med sivile aktører

15 RF I tilfelle en desentralisert bostruktur aktualiseres, er det avgjørende med en kartlegging av tilgjengelige arealer. Det planlegges i dag en kartlegging av tomter regulert til boligformål i Evenes, Herjangen, Bjerkvik, Gratangen, Narvik, Ballangen og Kjeldebotn. Uavhengig av Forsvarets behov for boenheter i fase 1 må regionen planlegge et påvirkningsarbeid som har til hensikt at flest mulig velger å bosette seg og sin familie i Narvikregionen. Det er viktig å kartlegge hvilke faktorer som kan være avgjørende i så henseende. Arbeid til medflyttere, utdanningsmuligheter, fritidsaktiviteter m.m. må kartlegges og kanskje forbedres. Kontakt med Forsvarets organisasjoner, andre «forsvarspregede kommuner», Ørlandet kommune m.fl. vil kunne være grunnlag for et behovsdokument og en planlagt markedsføring av bo- og arbeidsmarkedsregionen, rettet mot Forsvarets ansatte. Annen infrastruktur: Hvilke behov vil LTP aktualisere av hensyn til kommunikasjoner, skoletilbud, barnehager, jobbtilbud til medflyttere, kulturtilbud, idrett må kartlegges. Hva vil Forsvaret selv ta ansvar for og hva forventes at samfunnet for øvrig tar ansvar for. Er det mulig å dekke Forsvarets behov på en måte som i størst mulig grad kommer hele samfunnet (regionen) til gode? Eksempelvis; må en sykestue/ambulansestasjon bygges «innafor gjerdet», eller kan den etableres like utafor til mulig samhandling med sivile behov og tjenester? Kan det bygges idrettsanlegg like utafor gjerdet til mulig benyttelse av aktører i hele aksen Harstad Narvik? Prosjektet må identifisere krav og muligheter, kartlegge nåsituasjon og synliggjøre tiltak i et kort og langsiktig perspektiv. Prosjektet resultater må fortløpende presenteres og formidles til samfunnet; kommunene, næringslivet, frivillige organisasjoner. Videre vil prosjektets resultater og «funn» initiere nye arbeidsgrupper som fokuserer på aktuelle satsingsområder. Prosjektet skal fremstå som regionens formidlingspunkt mellom Forsvars og det sivile samfunn Forankring Prosjektet er eid av alle kommunene i regionen gjennom Ofoten Regionråd. Arbeidsutvalget i regionrådet er prosjektets styringsgruppe og prosjektansvarlig (PA) er ordfører i Evenes Kommune Svein Erik Kristiansen. Prosjektorganisering SG, Styringsgruppe er arbeidsutvalget i Ofoten Regionråd, bestående av Ordførerne i Ballangen, Evenes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord samt administrasjonssjefene i disse kommunene som har møte og uttalerett. PA, Prosjektansvarlig er ordfører Svein Erik Kristiansen. PA rapporterer til SG og er ansvarlig for prosjektets framdrift

16 RF PL: Prosjektleder er Futurum v/adm.dir. Terje Steinsund. PL rapporterer til PA og har det operative ansvar for at prosjektets planer og tiltak gjennomføres i henhold til plan og intensjoner. PL har ansvar for prosjektet bemanning og økonomiske gjennomføring. PM: Prosjektmedarbeider(e) rapporterer til PL og vil tilknyttes prosjektet i samsvar med behov og framdrift. Samarbeidspartnere Forsvarsbygg FLO Forsvarsmateriell Forsvarsleveranser Nord (eies og ledet av Futurum - under utvikling) Aktiviteter Hovedaktivitet 1 (HA1): VÅPENSYSTEMER: Investering i våpensystemer medfører ofte behov for en mengde direkte og indirekte tjenester og produkter. Prosjektet skal identifisere alle investeringer som skal gjennomføres på Evenes Lufthavn. Skape klarhet i hvilke investeringer som allerede er besluttet og hvilke investeringer som skal besluttes. Dette for å synliggjøre muligheter for regionalt næringsliv å kunne mobilisere, forberede seg og lansere produkter og tjenester. Arbeidsmåte: Etablere tett dialog med FLO og Forsvarsmateriell. Identifisere løpende gjenkjøpsavtaler og «transformere» disse til regionens næringsliv. Arbeidet skjer i tett samarbeid med leverandørprosjektet Forsvarsleveranser Nord,- som er eid og ledet av Futurum AS. Forventet resultat: Mulighetsdokument som beskriver konkrete mulighet for regionens næringsliv. Hovedaktivitet 2 (HA2): ANLEGG: Identifisere alle de anlegg som planlegges etablert og synliggjøre tidsperspektiver. Herunder også synliggjøre mulighet for øvrig samfunnsmessig involvering. Identifisere i hvor stor grad dette åpner for private aktører i samarbeid med det offentlige (OPS) eller i egen regi, til å investere i anlegg for videre utleie til Forsvaret og eventuelt andre. Arbeidsmåte: Etablere tett dialog med Forsvarsbygg Forventet resultat: Mulighetsdokument som beskriver muligheten for regionens næringsliv på kort og lengre sikt. Hovedaktivitet 3 (HA3): DRIFT: - 6 -

17 RF Identifisere alle driftsaktuelle områder og klargjøre hvordan disse tenkes gjennomført. Identifisere riktige beslutningstakere. Klargjøre hvilke driftsområder som planlegges lagt ut til sivile aktører og hvilke områder som skal løses internt. Arbeidsmåte: Personlige møter med involverte aktører. Forventet resultat: Mulighetsdokument som beskriver mulighetene for regionens næringsliv. Hovedaktivitet 4 (HA4): BOLYST: Identifisere, konkretisere og synliggjøre hvilke planer Forsvaret har for etablering av boenheter for sine ansatte på kort og lang sikt. Herunder synliggjøre muligheter for samarbeid med sivile aktører. Identifisere aktuelle drivere for å få flest mulig til å bosette seg i regionen. Arbeidsmåte: Personlige møter med involverte aktører. Forventet resultat: Mulighetsdokument som beskriver hvordan Forsvaret planlegger etablering av boenheter. Herunder synliggjøre muligheter for regionens næringsliv. Hovedaktivitet 5 (HA 5): PRESENTASJON: Med bakgrunn i HA 1 HA 4 fortløpende presenteres prosjektets funn og resultater for aktuelle kommuner, næringsliv og andre organisasjoner. Arbeidsmåte: Individuelle og felles møter. Forventet resultat: En stadig tettere dialog mellom regionen (offentlig og privat) og Forsvaret. Dette skal gi økt grad av offentlig og sivil samhandling. Hovedaktivitet 6 (HA 6): BOSETNING: Med bakgrunn i HA 4; kartlegge og initiere arbeid med å forbedre og tilrettelegge et godt regionale samfunnsprodukt; Nr. 2 arbeidsplasser, skoletilbud, idrett og kultur m.m.. Videre planlegge og etablere et systematisk innsalg mot ansatte i forsvaret. Arbeidsmåte: Møter, nettpresentasjoner etc. Forventet resultat: Flest mulig skal bosette seg fast i regionen. Målgrupper Regionens næringsliv. Regionens kompetansetilbydere Regionens kommuner planleggingsorganer - 7 -

18 RF Forsvarsbygg og forsvarets planleggingsorganisasjoner Forsvarets ansatte flest mulig skal bosette seg fast i regionen En stadig tettere dialog mellom regionen (offentlig og privat) og Forsvaret. Dette skal gi økt grad av offentlig og sivil Resultat - Mulighetsdokument som beskriver konkrete mulighet for regionens næringsliv. - En stadig tettere dialog mellom regionen (offentlig og privat) og Forsvaret. Dette skal gi økt grad av offentlig og sivil samhandling. - Flest mulig skal bosette seg fast i regionen. - Bidra til maksimal samfunnsmessig kapitalisering Effekter Samfunnsutvikling på regionens premisser. Næringsutvikling, økning av arbeidsplasser og økt bosetting. Tids- og kostnadsplan Tidsplan Prosjektet planlegges gjennomført over 3 år

19 RF Kostnadsplan Tittel SUM 1 Styringsgruppe (5 pers, 5 møter a kr 600,- p.t) Prosjektansvarlig (1 person, 75 t a kr 600,- p.t Prosjektledelse Prosjektmedarbeidere/an dre kjøpte tjenester Reiser Administrative kostnader Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Egen innsats Nordland Fylkeskommune Ofoten Regionråd Sum finansiering Kontonummer for utbetaling må merkes "Ofoten Regionråd" Geografi 1805-Narvik, 1853-Evenes, 1894-Ofoten Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato - 9 -

20 Sak AU regionalt næringsfond innspill til bruk av midler. Etter vedtak i sak HS 03/17 så gis Arbeidsutvalget fullmakt til å fordele de gjenstående midler i regionalt næringsfond. Etter nærmere gjennomgang er beløpet totalt på ca 1,1 mill. Sak HS 03/17 Forvaltning av regionalt næringsfond - Enstemmig vedtak: «Arbeidsutvalget får fullmakt til å tildele de gjenstående regionale utviklingsmidlene til prosjekter som gagner hele regionen.» Ofoten regionråd følger da andres regionråds administrasjon av midlene, ved at arbeidsutvalget fordeler dem til regionale prosjekter. Formålet med regionalt næringsfond er at det skal det skal komme hele regionen til nytte. Ikke enkeltprosjekter i en enkelt kommune. Det må påpekes at enkelte større prosjekter i en kommune vil kunne være positivt for alle kommuner. Andre kriterier satt av fylkeskommunen er at midlene skal ikke brukes til lovpålagte oppgaver, midlene kan ikke brukes til fysiske investeringer. Det kan bevilges inntil 50 % av godkjente kostnader til det enkelte prosjekt. Man bør prioritere midler til prosjekter der det utløser andre virkemidler. I oppdragsbrevet står det at regionale næringsfond Regionrådene kan gi tilskudd til følgende: Bedriftsutvikling Investeringer i bedrifter Tiltaksarbeid (utviklingstiltak/konsulentbistand) Grunnlagsinvesteringer Det kan ikke gis støtte til aksjetegning. Det forventes at prioriteringer i regionale planer også gjenspeiles i bruken av de regionale næringsfondene. Investeringstilskudd fra det regionale næringsfondet skal i motsetning til investeringstilskudd fra Innovasjon Norge redusere det skattemessige avskrivningsgrunnlaget tilsvarende. Dette bør fremkomme i tilsagnsbrev fra regionene. Kriterier som tidligere har vært brukt i Ofoten regionråd. Kriteriene skal være en rettesnor på hvordan et prosjekt kan prioriteres ift et annet. Ved at flere kriterier er oppfylt bidrar til økt prioritet til tilsagn gjennom ordningen. 1. Prosjekteier må gjennom søknad vise hvilken betydning søker mener prosjektet vil ha for regionen som helhet. 2. Prosjektet må være til beste for kommunene i Ofoten og medføre økt aktivitet. Med aktivitet menes at noe eller noen settes i virksomhet og at man skaper et tilbud som tidligere ikke har eksistert.

21 3. Prosjekt som genererer aktivitet i flere kommuner medfører høyere prioritet enn bare representasjon i prosjektgruppe/styringsgruppe. 4. Styringsgruppen og prosjektgruppen bør med sammensetningen representere flere kommuner. 5. Høyere grad av medfinansiering i form av midler gir høyere prioritet til tilsagn. Hvis andre aktører er inne på finansieringssiden gir dette høyere prioritet grunnet redusert finansiell risiko. Dette viser at det er flere aktører som er villige til å ta finansiell risiko og har vurdert prosjektet som støtteverdig. 6. Ordningen tar ikke imot søknader som vanligvis dekkes av ordninger som Innovasjon Norge og kommunale næringsfond. Satsninger gjennom Ofoten regionråd Ofoten regionråd som samarbeidsorgan har lenge jobbet ut fra en kollektivistisk tankegang der satsninger skal komme hele regionen til nytte. Lokalisering er underordnet ønsket om etableringer i en av våre kommuner. Regionen er knyttet sammen både samferdselsmessig og arbeidsmarkedsmessig, og nå nylig med positive vedtak for kommunereform. Derfor vil positiv utvikling for naboene være positivt for en selv. Forskning viser at større etableringer av arbeidsplasser som i tillegg eksporterer tjenester eller produkter ut av regionen bidrar med en mer signifikant samfunnsutvikling enn eksempelvis økt intern handel eller mange små enkeltetableringer. Ringvirkningene blir mer signifikante ved større etableringer. Administrasjonen har utarbeidet med samarbeidspartnere, og har gjennomført og har i dag i drift flere prosjekter av regional betydning. Kan nevne i denne sammenheng: -Kommunestruktur Ofoten -Byregionsprogrammet med tilhørende underprosjekter. Deriblant Nye arbeidsplasser i Ofoten. Forprosjekt Marin kartlegging Strategisk næringsplan -Hovedprosjekt Marin kartlegging. -Forsvarsprosjektet v/ Futurum Den foreløpige evalueringen av Strategisk næringsplan Ofoten viser at de satsningsområder som peker seg ut er: Transport, logistikk og samferdsel. Forsvar/Evenes. Reiseliv. Havbruk. Man må imidlertid ha i bakhodet med Strategisk næringsplan at denne er innspillsbasert, dvs

22 innholdet er basert på innspill fra enkeltpersoner i offentlig forvaltning og private firma. Planer er ikke skrevet ut fra kald analyse og tilgjengelige fakta om hvordan fremtiden i regionen kan utvikle seg basert på utviklingen innen teknologi, befolkning og økonomi i Norge og verden. Planen har heller ingen «taktiske» vurderinger, dvs hvis en eller flere av premissene endrer seg underveis, hvordan skal man da prioritere å handle? KMD uthever i sine analyser om fremtiden i Norge både for offentlig forvaltning og privat næringsvirksomhet at man må i større grad være omstillingsdyktig, dvs bygge organisasjoner som kan endre seg raskt i forhold til omgivelsene. Det har tidligere vært drøftet behovet for å satse på eksempelvis samferdsel med en egen ressurs som jobber med dette på en regulær basis. Også havbruk har vært nevnt som en stor næring for Norge som burde bety mer for Ofoten. I mineralnæringen finnes det også flere muligheter i Ofoten som kan generere investeringer på størrelse med Forsvarets investeringer. Fremtiden med et «grønt skifte» gir Ofoten store muligheter siden det finnes kraftoverskudd av miljøvennlig kraft. Disse mulighetene burde undersøkes nærmere. Videre finnes det CO2 forurensning som kan utnyttes til forproduksjon for sjømatnæringen. Dette bør undersøkes nærmere. Hva peker seg ut som satsninger? Utfra tidligere, allerede igangsatte satsninger og ønskede fremtidige satsninger er det noen områder som peker seg ut. 1) Styrke Marin kartlegging, pr i dag underfinansiert, argumentasjonen fra NFK for deres avkortning av søknadsbeløpet gikk på at regionen satset for lite økonomisk selv på kartleggingen. Det vil kunne bli vanskelig å følge opp kartleggingen fra sekretariatets side i En vel gjennomført kartlegging og videre politisk behandling kan legge til rette for en langt større andel av marine næringer i Ofoten. Dette er videre i tråd med nasjonale satsninger. 2) Kommunestruktur, det trenges kapasitet fra sekretariatet for å følge opp arbeidet med kommunereformen i 2018 og videre. Det er et stort arbeid som skal utføres og sekretariatets nøytrale rolle i forhold til kommunene vil være en styrke for å kunne produsere et godt utkomme for alle involverte parter. Spesielt er det viktig for nærings- og samfunnsutvikling å finne en bedre organisering av arbeidet enn i dag, hvis man skal evne og utnytte de ressurser som er i hele den nye kommunen. 3) Forsvarssatsningen mangler ressurser, der var Ofoten regionråd lagt inn i søknad med langt mer midler enn som i dag disponeres. Midler inn her kan utløse midler andre steder. Imidlertid bør det avklares mer konkret hva målsetningen for prosjektet er. 4) Samferdsel, jamfør tidligere diskusjoner om man burde avsette midler til en egen stilling som primært jobber med samferdselsprosjekter i regionen. Samferdsel er en av de viktigste rammebetingelser for samfunns- og næringsutvikling. 5) Industrisatsning i et «grønt skifte» perspektiv. Algeproduksjon med CO2 som innsatsfaktor er et av Casene i Byregionsprogrammet som trenger mer oppfølging. Det er nødvendig å styrke arbeidet med dette primært i Tysfjord kommune og i samarbeidsrelasjonene til Heidelberg og Businessizer. Alle disse aktørene har egeninteresse ved å delta økonomisk. Ved suksess kan det oppnås arbeidsplasser i Kjøpsvik med store regionale ringvirkninger. 6) Reiseliv, mye spennende skjer i Narvik som vil få ringvirkninger. Dette er et resultat

23 av flere private satsninger. Hvis alt kommer på plass kan det medføre en helt annen dimensjon på besøkstallet til regionen og mange muligheter for mindre lokale etableringer. Reiseliv er også utpekt som en av vekstnæringene i Strategisk næringsplan.

24 SAK AU 12/17 Besøk av gruppelederne fra fylkestinget Det drøftes her hvordan et besøk av gruppelederne på fylkestinget kan organiseres for i størst mulig grad gagne Ofoten. Gruppelederne fra fylkestinget i Nordland vil besøke Ofoten april. Det er en delegasjon på 11 personer som vil ankomme Evenes den 25. april ca kl 16:00 og de har da tid til møte med Ofotkommunene fram til den 26. april kl 12:00. Her er deres foreløpige plan: Tirsdag 25/ Fly fra Bodø med ankomst Evenes kl Fellesmøte med Tjeldsund og Evenes kommune med ca. 1 ½ time på hver Sted:? Transport fra Evenes til Narvik hvordan kommer vi oss til Narvik - leie biler/buss m/sjåfør? Middag og overnatting i Narvik (eller middag på tur til Narvik?) Onsdag 26/ Fellesmøte med Tysfjord, Ballangen og Narvik kommune i Narvik Sted.? (13.00 Møte med Nordnorsk råd på Quality Hotel Grand Royal lunsj til lunsj) 27/4 Retur til Bodø fra Evenes kl Ordfører i Tjeldsund, Liv Kristin Johnsen, har spilt inn følgende: Hei, vi kan ta imot delegasjonen i Tjeldsund om ønskelig. Eks vis ved Norges brannskole eller Ramsund orlogsstasjon. Det kommer litt an på hva de vil se, alternativet er å avholde møtet på flyplassen.

25 Saksbehandler: Elisabeth Storjord Narvik Vår ref: 16/39 Til fylkesrådslederne i Nordland og Troms Uttalelse fra Ofoten regionråd om regionreformen Ved åpningen av fylkestinget i Nordland mandag 5. desember foreslo fylkesrådsleder Tomas Norvoll at Nordland inviterer Troms til forhandlinger med sikte på sammenslåing av de to fylkene til en felles region. Kommuner og regionråd har til nå ikke hatt en rolle i prosessen med utredningen av nye regioner i Norge, men Ofoten regionråd vil her levere sin uttalelse om saken. Ofoten regionråd stiller seg positiv til initiativet som nå er tatt fra fylkesrådslederen i Nordland og mener at det er riktig og viktig at muligheten for å slå sammen Nordland og Troms blir utredet. Dette kan gi muligheter som gjør at regionen kommer styrket ut når det gjelder utvikling og vekst for innbyggere og næringsliv. En felles region med Nordland og Troms vil gi en sterkere kraft både politisk og næringsmessig, og vil gi innbyggerne en viktig stemme inn i det nasjonale nivået. Næringslivet i Midtre Hålogaland gir sterkt uttrykk for at fylkesgrensen mellom Nordland og Troms må fjernes slik at Midtre Hålogaland kan videreutvikles som en enhetlig og sterk funksjonell region. Ofoten regionråd ser med bekymring på et bosettingsmønster hvor stadig flere unge voksne forlater Nordland. I årene som kommer vil befolkningen i regionen bli stadig eldre, og samtidig vil behovet for yngre og kompetent arbeidskraft øke. En satsing på en sterkere region vil være med å legge grunnlag for å motvirke denne sentraliseringen og gjøre regionen bedre rustet for å møte framtida. Flertallet på Stortinget har uttrykt at de ønsker større makt og flere oppgaver til det regionale nivået som følge av regionreformen. Dette forutsetter at regionene blir større og sterkere. Derfor omtales regionreformen som en demokratireform, som også fordrer at regionene blir rustet økonomisk til å ivareta de oppgavene de skal. Ofoten regionråd vil understreke viktigheten av at oppgavene fordeles i den nye regionen slik at det blir til beste for innbyggerne i hele regionen. Oppgavefordelingen er etter Ofoten regionråds mening det som må ha hovedfokus og ikke lokalisering av en evt regionhovedstad. På denne bakgrunn ber Ofoten regionråd om at det settes i gang en utredning om sammenslåing av Nordland og Troms til en ny region, og at kommuner og regionråd involveres i den videre prosessen med regionreformen. Med vår plassering i det nordnorske landskap ønsker Ofoten regionråd å invitere de involverte partene til å føre sine samtaler i vår region og med Ofoten regionråd som vertskap. Vennlig hilsen Tor Asgeir Johansen leder Ofoten regionråd

26 Re:tenk i Ofoten i 2018 I sak HS 29/16 er det skissert noen forslag til felles satsninger i Ofoten og Sør Troms. Ett av de er Sør Troms sitt tilbud om at man skal dele på en konferanse. Konferansen er ment å være både til begeistring for alle interesserte samt ungdommen, og for næringslivet og politikken. Konferansen var lagt opp slik at interesserte fikk nær kontakt med politikere. Konferansen i 2016 hadde fokus på: Tematikken for denne delen av konferansen er trender, puls og aktualitet. Hvilke bedrifter eller aktører utmerker seg gjennom sitt fokus og sin vilje til å følge med på i hvilken retning verden dreier? Hvordan gjør de det og hva har det å si for deres suksess? Og hvordan kan din bedrift gå frem for å bli mer aktuell og oppdatert i forhold til trender? Dette er viktige spørsmål som vi søker å finne noen svar på. Den avsluttende paneldebatten med deltakere som representerer salen får i oppdrag å oppsummere konferansen, samle inntrykk og ikke minst se hvordan dette kan tas med i arbeidet fremover. Debatten ledes av konferansier Renate Nedregård, og skal ha fokus på hvilke satsingsområder som foredragene denne dagen har belyst og hvordan dette blir relevant for næringslivet og regionen totalt sett. Sør-Troms har invitert Ofoten til å være medarrangør til konferansen, slik at den vil bli ambulerende mellom Harstad og Narvik annen hvert år. I 2017 vil den avholdes i Harstad for å få etablert den ordentlig, for så i 2018 å kunne arrangeres i Narvik. Konferansen vil kreve en del arbeid og den vil kreve en økonomisk innsats. Konferanser har også en tendens til å kollidere med annen aktivitet, slik at tidspunkt må også settes med omhu. Også i forhold til andre konferanser i Narvik. Vi viser til vedtak i HS vedr samarbeidet med Sør-Troms om ByR: Enstemmig vedtak: «Følgende satsinger følges opp i fellesskap med Sør-Troms regionråd: Næringsutvikling: Risikovillig kapital, løfte fram investorer og akselerere bedrifter. Felles begeistringskonferanse, f.eks. videreføring av Re:tenk som ambulerer på sted. Koordinert utvikling på Evenes..» Er det politisk interesse for dette?