DSB høringssvar: Regionreformen. Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene

Transkript

1 Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Andersen, Guro, tlf av 7 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Arkivkode 008 Postboks 8112 Dep 0032 OSLO DSB høringssvar: Regionreformen. Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene Innledning DSB synes det er positivt at man gjennomgår forvaltningen med det mål for øye å få en mer effektiv forvaltningspraksis og finne nye og bedre måter å organisere seg på. Utvalgets mandat har vært vidt og berører mange områder og sektorer i samfunnet, og forslagene de har kommet med er dels kontroversielle. De aller fleste av områdene som utvalget har sett på, berører ikke DSBs ansvarsområder, så disse har vi valgt å se bort fra. Vi har konsentrert vår tilbakemelding om utvalgets innspill om fordeling av oppgaver innen klimaområdet og regional planlegging, da det er her vi ser at forslaget vil berøre vårt ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, inkludert hensynet til et endret klima. Klimatilpasning i betydningen av å redusere konsekvenser av et klima i endring, treffer mange aktører og myndigheter. Det er også klare paralleller til samfunnssikkerhet og beredskap og forvaltning av naturfarer. Vi har grunn til å tro at forebygging og håndtering av samfunnskonsekvenser av et klima i endring, ikke har blitt gitt en nærmere vurdering av utvalget i gjennomgangen av premisser og retningslinjer for fordeling av oppgaver. Årsaken er muligens at denne delen av klimatilpasningsarbeidet ikke passer til en beskrivelse av "oppgaver og roller fylkeskommunene allerede har". Premisser og retningslinjer for fordeling av oppgaver mellom forvaltningsnivåene Innledningsvis orienterer utvalget om sine prinsipper og retningslinjer for fordeling av oppgaver mellom forvaltningsnivåene. En av disse er "Oppgaver som av ulike årsaker ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske forhold, bør være et statlig ansvar. Staten bør ha ansvaret for oppgaver som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning". Det er denne vi har lagt til grunn i vår tilbakemelding. DSB mener at klimatilpasning på selvstendig grunnlag må vurderes ut fra de samme premisser og retningslinjer som er lagt til grunn for utvalgets rapport. Forslaget om å overføre klimatilpasningsansvaret må sees i forhold til ansvar for oppgaver som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning, på lik linje som samfunnsområder som Forsvaret og riksdekkende infrastruktur. Oppgaver innen klimatilpasning berører både kraftforsyningssystemet og det nasjonale beredskapssystemet. Mange oppgaver og løsninger på utfordringene knyttet til et klima i endring, vil ligge lokalt og regionalt, men for å kunne forebygge og håndtere samfunnskonsekvenser av klimaendringene, mener DSB det er av vesentlig betydning at denne delen av klimaområdet, følger det systemet som nasjonalt er utviklet for samfunnssikkerhet og beredskap. Postadresse samfunnssikkerhet og beredskap Hovedkontor Postboks Tønsberg Kontoradresse Rambergveien Tønsberg E-post postmottak@dsb.no Telefon Internett dsb.no Telefaks Org.nr Hovedkontoradresse Rambergveien Tønsberg

2 samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 7 Klima, miljø og naturressurser Klima, miljø og naturressurser er en av politikkområdene utvalget mener kan overføres til fylkeskommunen. Klimatilpasning er beskrevet som tilhørende dette politikkområdet. Utvalget foreslår følgende overføring: Ansvar for klima og miljøoppgavene som i dag ligger til fylkesmannen, med unntak av forurensingsområdet og oppgaver knyttet til kontroll, tilsyn og klage Fylkeskommunen får et regionalt samordningsansvar på klimaområdet knyttet til oppfølgingen av klimaloven DSB utfordring er følgende: 1) Forholdet mellom klimatilpasning og samfunnssikkerhet og beredskap. 2) Forholdet mellom et fylkeskommunalt samordningsansvar på klimaområdet, herunder klimatilpasning og fylkesmannens regionale samordningsansvar innen samfunnssikkerhet og beredskap, inkludert klimatilpasning. Utvalgets rapport gir ingen nærmere forklaring i hva som ligger i ansvaret de foreslår skal overføres, som f.eks. - Hvilke oppgaver og funksjoner dette innebærer - Hvordan ansvaret skal avgrenses til andre myndigheters ansvar innen klimatilpasning som NVE, DSB og fylkesmennene på samfunnssikkerhetsområdet DSB mener også man i for stor grad har slått klimafeltet (utslipp og tilpasninger) sammen som et område som kan behandles likt. På samfunnssikkerhetsområdet handler klimatilpasning om at det i hovedsak er samfunnets ansvar for å forebygge og styrke beredskapen for et endret klima, både i dag og i framtiden. Det betyr at samfunnssikkerhet og beredskap er en viktig og integrert del av arbeidet med klimatilpasning, sannsynligvis den viktigste på regionalt og lokalt nivå. Dette perspektivet ser ikke ut til å ha blitt problematisert, eller tatt hensyn til i utvalgets vurderinger og anbefalinger. DSB kan ikke se av rapporten om man har hatt en prinsipiell drøfting av utfordringene spesielt for samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, ved å ta klimatilpasning ut av fylkesmennenes ansvarsområde. Rapporten gir heller ikke et tydelig svar på om hva utvalget legger i begrepet "klimatilpasning". DSB mener dette er problematisk, og vi vil videre utdype dette videre. Forholdet mellom klimatilpasning og samfunnssikkerhet DSB skal understøtte Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle innen samfunnssikkerhet og beredskap. Dette innebærer å ha oversikt over samfunnsutfordringer og bygge robuste samfunn i samarbeid med samfunnsaktører. Samordningsansvaret innebærer å tilrettelegge for samarbeid mellom samfunnssikkerhetsmyndighetene på alle forvaltningsnivåer for å styrke det forebyggende arbeidet og ved håndtering av uønskede hendelser. DSBs samordning på samfunnssikkerhetsområdet er et tverrsektorielt arbeid, som berører både det sentrale, regionale og lokale nivået i forvaltningen. I rapporten omtales klima som en oppgaver som ligger til KLD og Miljødirektoratet. Imidlertid ligger den delen av klimatilpasningsarbeidet som handler om å redusere samfunnskonsekvenser av klimaendringene, blant annet hos NVE, DSB, fylkesmennene og kommunene. Disse har ansvar, oppgaver og grunnleggende virkemidler i samfunnssikkerhetsarbeidet gjennom bl.a. vannressursloven, plan- og bygningsloven, sivilbeskyttelsesloven og fylkesmennenes samfunnssikkerhetsinstruks.

3 samfunnssikkerhet og beredskap 3 av 7 I vårt perspektiv er endringer i klima en av mange faktorer og farer som kan utfordre samfunnssikkerheten. De negative effektene av klimaendringer er naturfarer hvor bl.a. NVE har et særskilt ansvar innen flom og skred. NVEs ansvar for å forebygge flom er også knyttet til nasjonal forvaltning av kraftforsyningssystemet. Kraftforsyningssystemet er av vesentlig betydning for samfunnssikkerheten og en viktig faktor i det nasjonale beredskapssystemet. Det er også infrastruktur og samfunnsområder som ekspertutvalget mener forutsetter et nasjonalt helhetsgrep. Kommunene skal utvikle trygge og robuste lokalsamfunn, både gjennom forebygging og beredskap. Plan- og bygningsloven er det mest sentrale virkemiddelet i arbeidet med å forebygge mot konsekvensene av klimaendringer, noe både NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring og Meld. St. 33 ( ) Klimatilpasning i Norge, understreket. På beredskapsområdet er sivilbeskyttelsesloven og kravet om å gjennomføre helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og overordnet beredskapsplan, viktige virkemidler for å trygge befolkningens utsatthet for dagens og framtidens naturhendelser. I hovedsak har det offentlige har ansvar for klimatilpasning i Norge. Dette i motsetning til utslippskutt, der for eksempel både næringsliv og privatpersoner har en mye større mulighet til å gjøre egne tiltak. Samfunnssikkerhet handler om å bygge robuste samfunn gjennom kunnskap, forebygging, beredskap og krisehåndteringsevne. Hensikten er å beskytte: Den enkeltes trygghet for liv, helse og eiendom1 Samfunnets evne til å fungere teknisk, økonomisk og institusjonelt, og hindre en utvikling som truer viktige forutsetninger for dette 2 Evnen til beredskap og krisehåndtering3 DSB mener at klimatilpasning er en viktig og integrert del av det nasjonale samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet, se omtale av premisser og retningslinjer. Det nasjonale beredskapssystemet har en enhetlig linje fra kommuner via fylkesmannen/fylkesberedskapsrådet til DSB og JD og regjeringen. Fylkeskommunen er ikke en del av dette nasjonale beredskapssystemet. For DSB vil en manglende avklaring skape uklarheter i ansvar og rollefordeling innen samfunnssikkerhet og beredskap. Dette kan skape særlige utfordringer den dagen landet rammes og ressursene samles for å håndtere og redusere konsekvensene av hendelsene. Staten har et viktig virkemiddel ved at fylkesmannen står i en direkte styringskjede fra Stortinget og regjering, og skal sørge for at Stortingets og regjeringens politikk blir iverksatt i fylkene. Fylkesmannen skal etterse at kommunenes prioriteringer er i tråd med nasjonale føringer, og det skjønnet embetene utøver i rollen, skal være i tråd med disse føringene. Når klimatilpasning henger så nøye sammen med samfunnssikkerhet og beredskap, er det også viktig at man har en regional stat som kan ivareta dette skjønnet. I og med styringskjeden fra Storting og regjering via statlige direktorater til regionalt nivå, kan man sikre at viktige nasjonale føringer ivaretas innen samfunnssikkerhetsarbeidet. DSB mener at den direkte styringslinjen mellom stat og kommune via regional stat har vært en viktig medvirkende faktor til at klimatilpasning på relativt kort tid nå innarbeides i større og større grad i kommunenes planlegging, både på det forebyggende området, men også innen beredskapsplanlegging. I en nylig publisert rapport fra KS, basert på en spørreundersøkelse til alle norske kommuner, er klimatilpasning best integrert i de deler av kommunenes styringssystem som er definert i plan- og bygningsloven (arealplaner, byggesak mm) samt i det lovbestemte arbeidet med risiko- og 1 Forarbeidende til plan- og bygningsloven: NOU 2003:14 og Ot.prp. nr. 32 ( ) 2 Forarbeidende til plan- og bygningsloven: NOU 2003:14 og Ot.prp. nr. 32 ( ) 3 Det er mange krav til beredskap i samfunnet, både innen fag og samordning. Disse er kravene gjelder også om årsaken til beredskapsbehovet er knyttet til klimaendringene.

4 samfunnssikkerhet og beredskap 4 av 7 sårbarhetsanalyser (ROS). Fylkesmennenes nære kontakt med kommunene innen samfunnssikkerhet og klimatilpasning, er også meget viktig for DSBs utøvelse av sin myndighetsrolle. DSBs ansvar er bl.a. å framskaffe oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet, sentralt, regionalt og lokalt. Hvis klimatilpasning overføres til fylkeskommunen, må nye systemer for styring etableres, som ikke er i strid med, eller i konflikt med, andre styringssystemer. DSB mener dette kan føre til økt byråkrati, fare for doble rapporteringssystemer og kompetanseknapphet regionalt og lokalt. Dette vil heller ikke føre til forventet nedtrekk i offentlig forvaltning. I dag har vi lover og forskrifter som er styrende for forvaltningsorganer på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. Utvalgets innstilling, hvis forslaget bli vedtatt, vil innebære en omfattende lov- og forskriftsrevisjon. Spørsmålet er om utvalget, uten å gå inn i gjenseoppgangen mellom klimatilpasning og forholdet til samfunnssikkerhet, har gjort en vurdering som er i konflikt med egne prinsipper og retningslinjer for oppgavefordeling. Fylkesmannens rolle i klimatilpasningsarbeidet DSB opplever at man innen samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet har tydelige ansvarslinjer og roller. Hvis fylkeskommunene skal overta ansvaret for klimatilpasning, mener DSB at forslaget heller vil bidra til mer uryddighet, enn det motsatte, all den tid fylkesmennene fortsatt har i oppgave å ivareta samfunnssikkerhetshensyn, inkludert klimaendringer i oppfølging av kommunene. Fylkesmennene har flere rolle som er av betydning for å håndtere konsekvenser av klimaendringene: 1. Fylkesmennene skal informere og være pådrivere for at samfunnssikkerhet kartlegges og ivaretas gjennom planer etter plan- og bygningsloven og i kommunenes samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. I dette arbeidet inngår vurderinger og forebygging for å redusere konsekvenser av et klima i endring. 2. Om dette ikke ivaretas, har fylkesmannen en kontrollfunksjon som innsigelsesmyndighet innen samfunnssikkerhet 4, i tillegg til at de er tilsynsmyndighet overfor kommunene. 3. Fylkesmannen har et vesentlig ansvar for å følge opp kommunenes samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Dette innebærer å være pådriver for at kommunen kartlegger framtidig risiko og sårbarhet og konsekvensene av disse, som f.eks. forebyggende tiltak for å møte et klima i endring, og bygger en beredskap for det som ikke kan forebygges. 4. Fylkesmannen har et regionalt samordningsansvar innen samfunnssikkerhet og beredskap. Dette innebærer at fylkesmannen i samarbeid med andre samfunnssikkerhetsaktører regionalt kartlegger bl.a. framtidige konsekvenser av et klima i endring. De har ansvar for å bygge beredskap regionalt for å understøtte kommuner og kritiske samfunnsfunksjoner i å forebygge og håndtere uønskede hendelser, også de som skyldes et endret klima. Forholdet mellom fylkeskommunalt samordningsansvar på klimaområdet og fylkesmannens samordningsansvar innen samfunnssikkerhet og beredskap Som regional samfunnssikkerhetsmyndighet legger fylkesmannen til rette for å følge opp utfordringer med samfunnssikkerhet, herunder konsekvenser av klimaendringene. Gjennom fylkesberedskapsrådet samarbeider og samordner embetene både med fagmyndigheter innen naturfarer og andre beredskapsaktører som arbeider aktivt med å tilpasse seg klimaendringene innen sine fagområder, som f.eks. infrastruktureiere. På bakgrunn av utvalgets forslag om å gi fylkeskommunen "regionalt samordningsansvar knyttet til oppfølging av klimaloven", er det også her en behov for nødvendige avklaringer: 4 DSBs retningslinjer for fylkesmannens bruk av innsigelse, DSBs veiledere "samfunnssikkerhet i arealplanleggingen metode for risiko- og sårbarhetsanalyse i planleggingen og klimahjelperen, KMDs kommende rundskriv om utbygging i fareområder og revidering av veileder til reguleringsplan

5 samfunnssikkerhet og beredskap 5 av 7 - Forholdet mellom klimatilpasning og samfunnssikkerhet - Hva som ligger i ev. samordningsoppgaver for fylkeskommunen på klimaområdet, og hvordan ansvaret er avgrenset mot fylkesmannens samordningsansvar på samfunnssikkerhetsområdet - Hvordan fylkeskommunens ansvar skal avgrenses til andre myndigheters ansvar innen klimatilpasning, som kommuner, NVE, DSB og fylkesmennene. Som et resultat av forslaget om å flytte klimatilpasning til fylkeskommunene, foreslår også utvalget å forsterke det planjuridiske veiledningsansvaret i fylkeskommunene for rådgivning til kommunene. De begrunner dette med at det vil forsterke fagmiljøene i fylkeskommunene, samtidig som kommunene forholder seg kun til ett planfaglig veiledningsorgan. DSBs kommentar til forslaget følger de samme prinsipper som over. Fylkesmennene vil fortsatt ha en rolle i arbeidet, og vi er bekymret for at forslaget heller vil gi økt byråkratisering og mindre effektivitet ved at kommunene får flere aktører de må forholde seg til innen samme område, med til dels uklare ansvarslinjer. Det samme kan sies om forslaget til å legge innsigelsesmyndigheten for klimatilpasning til fylkeskommunene. Dette vil skape nye utfordringer i ansvarslinjene. Fylkesmennene vil fortsatt ha innsigelsesmyndighet innen samfunnssikkerhet og beredskap, og klimaendringer er en viktig faktor for økt risiko og sårbarhet i samfunnet. I tillegg mener DSB at det er problematisk at nasjonale forpliktelser og føringer skal ivaretas av fylkespolitikere, og ikke en regional stat. Man kan risikere at nasjonale føringer fra Storting og regjering tilsidesettes, for regionale hensyn. En overføring av ansvar vil også kunne bety en svekkelse av Stortingets og regjeringens styringsmuligheter på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. Kompetanseoppbygging, samordning og tilsyn DSB har arbeidet med klimatilpasning siden I denne perioden har vi hatt kontakt med alle forvaltningsnivåer og mange sektorer, og mener vi har bred oversikt over området. Vår erfaring er at fylkeskommunene i liten grad har kompetanse innen samfunnssikkerhet og beredskap. Dette henger naturlig sammen med de fagområder de har ansvar for pr. i dag. Det er fylkesmennene som medvirker og sikrer at klimatilpasning og samfunnssikkerhet er ivaretatt gjennom sin innsigelsesmyndighet. I tillegg veileder de og fører tilsyn med kommunene for å sikre at de er kjent med framtidige utfordringer på klimaområdet, at de forebygger og har en aktiv beredskap som kan håndtere naturhendelser. For at embetene skal kunne utføre dette arbeidet, er det nødvendig med god kompetanse, også innen klimatilpasning. Dette mener DSB at embetene gjennom mange år har opparbeidet seg, og at de følger opp på en god måte regionalt. Vi har ferske data (fra undersøkelse til kommunene januar 2018) om at kommunene i stor grad bruker embetenes kompetanse innen samfunnssikkerhet (78%). Dette betyr at den kompetansen som embetene pr. i dag besitter, er meget viktig for kommunene i arbeidet med samfunnssikkerhet og klimatilpasning. Når kun 14% av respondentene svarer at kommunen har ansatte med utdanning innen samfunnssikkerhet og metode for ROS-analyse, blir kompetansen hos fylkesmennene desto viktigere, spesielt for mindre og mellomstore kommuner. DSB er bekymret for at man ved å overføre ansvaret til fylkeskommunene, vil kunne bidra til knapphet på kompetanseressurser innen samfunnssikkerhet og beredskap. Dette kan skje både fordi man må bygge opp kompetanse et nytt sted regionalt i tillegg til embetene, men også at man i verste fall rekrutterer kompetanse fra kommunene som allerede har minimale ressurser på området. Fylkesmennene må uansett ha denne kompetansen for å ivareta sin rolle innen samfunnssikkerhet og beredskap. Dette vil slik vi ser det, heller ikke bidra til forventet nedtrekk i offentlig forvaltning.

6 samfunnssikkerhet og beredskap 6 av 7 DSB er usikker på utvalgets forståelse av hvordan tilsyn i dag gjennomføres, og hvilke begrensninger som ligger i tilsynsrollen. Både veiledning, tilsyn og innsigelser pågår i tett dialog med kommunene. Til dette trengs kompetanse om hvordan kommunene arbeider, dens styrker og svakheter og om fagområdene. Dette får man ikke tilstrekkelig tilgang til kun gjennom konkrete kontrolloppgaver. DSBs erfaring er at nettopp samhandling mellom kommune og fylkesmann tvert imot bidrar til felles forståelse, gjensidig læring og utvikling i av samfunnssikkerhetsarbeidet mellom kommune og embete. DSB mener at å begrense embetenes oppgave til kun å være en ren kontrollinstans, vil være et skritt tilbake i utviklingen. Regional planlegging I rapporten foreslås at fylkeskommunen skal gis en tydeligere rolle i regional planlegging etter plan- og bygningsloven. Slik vi forstår rapporten, foreslås det at fylkesplanleggingen skal være forpliktende for statlige myndigheter, og at fylkesmannen skal gis en tilsynsrolle med statlige etater for å sikre dette. DSB er enige i at plan- og bygningsloven er et viktig styringssystem. Forutsatt at vi har forstått utvalget riktig, ønsker man å gi fylkeskommunen en sterkere styring av andre statlige aktører, eller gi fylkesmannen en tilsynsrolle for å sikre at fylkeskommunene kan ha en sterkere styring. Et slikt forslag mener DSB er meget problematisk. Dette vil raskt komme i konflikt med andre forvaltingsprinsipper som ministerstyringsprinsippet og det kommunale selvstyret. Vi har grunn til å anta at utvalget ikke har vurdert dette opp mot premisser og retningslinjer for oppgavefordeling, og oppgaver som bør vær et statlig ansvar. Som et eksempel oppfatter DSB at fylkesplanen skal være styrende og bindende for kommunene, og at fylkesmannen skal føre tilsyn med fylkeskommunen på dette området. Fylkeskommunen kunne (etter politisk behandling), i teorien ha vedtatt en fylkesplan som er i strid med førende, nasjonale statlige retningslinjer, men som likevel etter utvalgets forslag skal kunne overstyre disse. Dette bryter med retningslinjen som er nevnt i foregående avsnitt. Regional stats rolle i overføring av oppgaver på klimatilpasning og samfunnssikkerhetsområdet ville bli tilsidesatt/annullert ved en slik måte å tilnærme seg saken på. Forholdet mellom oppgavefordeling og ansvar mellom stat og kommune reguleres gjennom lov og forskrift. Det å gi fylkeskommunen en rolle i å forplikte statlige myndighet gjennom regional plan, vil etter DSBs mening dermed bidra til å gi fylkeskommunen en rolle som myndighet over staten. Vi kan vanskelig se for oss at dette har vært utvalgets intensjon. Å gi fylkesmannen en tilsynsrolle for å sikre forpliktelsene i regional plan, gir uttrykk for to forhold: 1) Utvalgets anbefaling innebærer at statens tilsynsmyndighet ikke lenger kun er et lovlighetstilsyn for å kontrollere etterlevelse av lov og forskrift, men at også at regional plan kan likestilles med lov og forskrift, og dermed gir fylkeskommunen rolle som "lovgiver". 2) Det å gi tilsynsrollen til fylkesmannen innebærer at regional stat får en omvendt kontrolloppgave overfor statlige etater. Fylkesmannen har tradisjonelt oppgaver å føre tilsyn med etterlevelsen av særlover i fylkeskommuner og kommuner på oppdrag fra statlige etater. Oppsummert DSB mener at denne rapportens omtale av flytting av ansvar for klimaområdet, inkludert klimatilpasning, alene ikke kan utgjøre beslutningsgrunnlaget for et så omfattende forslag. En slik endring vil få store konsekvenser for det nasjonale arbeidet innen samfunnssikkerhet og beredskap. Vi ser også for oss at dette vil måtte følges av en påfølgende stor lov- og forskriftsrevisjon.

7 samfunnssikkerhet og beredskap 7 av 7 DSB mener også at forslaget slik det foreligger, heller ikke vil bidra til forventet nedtrekk i offentlig forvaltning innen vårt område, da kompetanse og ressurser må bygges opp flere steder. Vi er tvert imot bekymret for at forslaget heller vil gi økt byråkratisering og mindre effektivitet ved at kommunene får flere aktører de må forholde seg til innen samme område, og med til dels uklare ansvarslinjer. Som vi har skrevet tidligere, mener DSB at utvalget ikke har vurdert klimatilpasning i tråd med egne prinsipper og retningslinjer, spesielt for "Oppgaver som av ulike årsaker ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske forhold, bør være et statlig ansvar. Staten bør ha ansvaret for oppgaver som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning". Klimaendringer er en viktig driver for økt risiko og sårbarhet i samfunnet, og må derfor ses i sammenheng med, og som en integrert del av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. På lik linje med det utvalget forutsetter dette et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning, på lik linje som samfunnsområder som Forsvaret og riksdekkende infrastruktur. DSB erfarer at det nå pågår mange ulike og til dels parallelle prosesser knyttet til regionreformen. Mange av disse berører vårt område, samfunnssikkerhet og beredskap. DSB er opptatt av at disse prosessene er forutsigbare, ses i sammenheng og er godt utredet før de iverksettes. DSB imøteser de videre prosessene og ønsker å bidra konstruktivt til at samfunnssikkerhet og beredskapsområdet blir godt ivaretatt i det videre arbeidet med regionreformen. Med hilsen for samfunnssikkerhet og beredskap Cecilie Daae Direktør Elisabeth Longva Avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk.