Profesjonsråd for designutdanning Sluttrapport for rådsperioden våren 2007 til våren 2013

Transkript

1 HØGKSOLEN I OSLO OG AKERSHUS Profesjonsråd for designutdanning Sluttrapport for rådsperioden våren 2007 til våren 2013 Petter Øyan, leder for Profesjonsråd for designutdanning (høsten 2007 våren 2013) Sigrid Wolf, sekretær for Profesjonsråd for designutdanning (våren 2007 våren 2013) Oslo, 5. juli 2013

2 1 Innhold 1 Innledning Oppsummering Revisjoner av Reglement for Profesjonsråd for designutdanning Nominering av publiseringskanaler til nivå Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning innen design Intellectual Property Rights (IPR) Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) Karakterbeskrivelser og karakterundersøkelsen Styremedlem i Norsk Forms styre Samarbeid med Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA) Vedlegg Reglement for Profesjonsråd for designutdanning Oversikt over medlemsinstitusjoner og deres studieprogrammer Oversikt over lederverv og profesjonsrådsmøter Handlingsplan for perioden

3 1 Innledning Det nasjonale Profesjonsråd for designutdanning er en fagstrategisk enhet under Universitets- og høgskolerådet (UHR) som ble opprettet rundt år Sluttrapporten gjelder for rådsperioden våren 2007 til våren 2013 der sekretariatet lå til Høgskolen i Akershus/Høgskolen i Oslo og Akershus (sammenslåingen av Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Oslo trådde i kraft den 1. august 2011). Etter en kort presentasjon av de formelle forholdene rundt profesjonsrådet, som oppgaver og sammensetting og en oppsummering av rapporten, følger en gjennomgang av de viktigste sakene og vedtak i perioden våren 2007 til våren For mer utførlig informasjon om profesjonsrådets arbeid i nevnte periode, vises det til møtereferatene som er publisert på UHRs nettside: Formål og oppgaver utdrag fra Reglement for Profesjonsråd for designutdanning per 7. april 2011, oppdatert 28. november 2012 (se vedlegg 11.1) 1 ( ) Profesjonsrådene skal samordne og styrke høyere utdanning, forskning og utviklingsarbeid innenfor sine fagområder. De skal gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra medlemsinstitusjonene eller fra Universitets- og høgskolerådets organer. ( ) 2 Profesjonsråd for designutdanning / de fagstrategiske enhetene skal blant annet: Vurdere behovene for og ta initiativ til nasjonal samordning og utvikling av undervisning, forskning og utviklingsarbeid i eksisterende og nye studier for å sikre et felles og tilstrekkelig høyt nasjonalt og internasjonalt nivå innen sine fagområder Drøfte og uttale seg om saker av felles interesse, særlig faglig utvikling, forskerutdanning, studenttallsutvikling, faglig utvikling, kvalitet og kvalitetssikring o.l. Bidra til å styrke det internasjonale samarbeidet og internasjonalisering innenfor fagområdet Samarbeide med Forskningsrådets faglige organer om saker av felles interesse, og bidra til å koordinere institusjonenes medvirkning i slike organer Ha god kontakt med brukersektoren og arbeids- og næringslivet Samarbeide med andre relevante råd eller utvalg under Universitets- og høgskolerådet i saker av felles interesse Følge opp utviklingen i bruk av nasjonal karakterskala slik at den blir i samsvar med departementets føringer Følge opp arbeidet med vitenskapelig og kunstnerisk publisering og formidling Sammensetting av Profesjonsråd for designutdanning Profesjonsrådets sammensetting har blitt utvidet siden 2007 (både på medlems- og observatørsiden) og ser p.t. slik ut: Medlemmer i rådet (to representanter hver) 1. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, AHO 2. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU 3. Høgskolen i Buskerud, HiBu 4. Høgskolen i Gjøvik, HiG 2

4 5. Høgskolen i Oslo og Akershus, HiOA (fusjon mellom Høgskolen i Oslo, HiO og Høgskolen i Akershus, HiAk 1. august 2011) 6. Høgskulen i Volda, HVO 7. Høgskolen i Østfold, HiØ 8. Kunst- og designhøgskolen i Bergen, KHiB 9. Kunsthøgskolen i Oslo, KHiO 10. Norsk studentorganisasjon, NSO Kunnskapsdepartementet og Norges forskningsråd kan delta med observatører på møtene. I perioden våren 2007 til våren 2013 har ikke dette vært tilfelle. UHR stiller med én fast observatør. I tillegg er det faste observatører fra andre relevante institusjoner og organisasjoner: 1. Norsk Designråd 1 2. Norsk Form 3. Norske Industridesignere, NID 4. Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening, NIL 5. Norsk organisasjon for visuell kommunikasjon Grafill Det kan dessuten inviteres observatører til de enkelte møtene eller til behandlingen av enkeltsaker. Arbeidsform for og drift av Profesjonsråd for designutdanning Det ble avholdt to profesjonsrådsmøter per år, ett om våren og ett om høsten, ofte kombinert med en omvisning på vertsinstitusjonen til 2013 ble det arrangert studieturer til europeiske designutdanningsinstitusjoner i forbindelse med vårmøtene. Våren 2007 og høsten 2012 ble det henholdsvis arrangert et seminar og en workshop i forkant av rådsmøtet. Profesjonsrådet oppnevnte også arbeidsgrupper som fikk i oppdrag å utrede/drive enkelte prosesser. Både arbeidsgrupper og workshops har blitt brukt i liten grad, men profesjonsrådet har hatt positive erfaringer med begge arbeidsformer så langt. Begge har bidratt til å effektivisere profesjonsrådets arbeid og til å gi gode diskusjons- og beslutningsgrunnlag. Det anbefales å bruke slike arbeidsformer enda hyppigere i fremtiden. Sekretariatet for profesjonsrådet ligger til institusjonen som stiller med ledervervet. I perioden våren 2007 til våren 2013 har sekretariatsfunksjonen ligget til Høgskolen i Akershus, senere til Høgskolen i Oslo og Akershus. Sekretariatet har stått for møteadministrasjon og saksforberedelse, samt oppfølging, dokumentasjon, oppfølging av medlemslisten, organisering av studieturer med mer, og fungert som kontaktpunkt mellom rådet og UHR. Profesjonsrådet ved nestleder og sekretær møtte UHRs styre for første gang 4. desember UHRs styre hadde invitert profesjonsrådene for designutdanning, arkitektur- og landskapsarkitekturutdanning og utøvende musikkutdanning, samt Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid til et styremøte for å opprette en direkte dialog med rådene. Det viste seg at kunstnerisk utviklingsarbeid var en sak av felles interesse for de inviterte rådene. 1 «Kulturdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet oppretter en ny design- og arkitekturorganisasjon. Stiftelsen Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA) skal være operativ fra Stiftelsene Norsk Designråd og Norsk Form vil avvikles. ( ) De budsjettmessige og administrative konsekvensene vil bli behandlet i statsbudsjettet for 2014.» (sitert fra: 3

5 2 Oppsummering Profesjonalisering av driften til Profesjonsråd for designutdanning og konsolidering gjennom: Møteplan: En fast møteplan med ett møte per semester har bidratt til mer struktur og forutsigbarhet i profesjonsrådets virksomhet. Sekretariat: Aktiviseringen av en egen sekretær for profesjonsrådsledelsen (som kommer fra samme institusjon som leder for profesjonsrådet, jf. retningslinjene) har også bidratt til bedre struktur og effektivisering av driften. Sekretariatet er ansvarlig for administrasjon og forberedelse av møter og studieturer, saksforberedelse og oppfølging av vedtak, dokumentasjon og oppfølging av medlemslisten. Sekretariatet er også et viktig kontaktpunkt mot UHR, noe som sikrer god dialog med «eiersiden». Revisjoner av reglementet: Det var to større revisjoner av profesjonsrådets reglement, én i 2008 og én i Dette bidro til en bedre tilpasning av rammevilkårene til profesjonsrådets virksomhet. Sammensetting av profesjonsrådet: Det har vært en utvidelse av både medlemslisten og observatørlisten i perioden våren 2007 til våren 2013: Høgskulen i Volda og Høgskolen i Oslo (som senere fusjonerte med Høgskolen i Akershus til Høgskolen i Oslo og Akershus) ble medlemmer i Samme år ble Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL), Norske industridesignere (NID) og Grafill (Norsk organisasjon for visuell kommunikasjon) faste observatører i profesjonsrådet. Dermed sikret man at flere relevante designutdanninger og designorganisasjoner var representert i profesjonsrådet. Arbeidsform: Profesjonsrådsmøtene har allerede blitt nevnt. I tillegg har det vist seg å være veldig effektiv for diskusjons- og beslutningsprosesser, å ha arbeidsgrupper som driver enkelte prosesser, særlig med tanke på at profesjonsrådet kun har to rådsmøter per år. Den aktuelle arbeidsgruppen for karakterarbeidet som jobber med karakterundersøkelsen og saken om felles karakterbeskrivelser, er et godt eksempel på det. Workshops er også et godt verktøy for å forberede beslutninger som skal fattes i rådsmøtene. I tillegg gir de bedre rom for diskusjoner og fordypninger i temaer som det vanligvis ikke er så mye tid til på møtene. Profesjonsrådet har tatt i bruk både arbeidsgrupper og workshops kun i liten grad, men det anbefales å bruke disse arbeidsformene enda mer i tiden som kommer. Erfaringene har vært veldig positive i rådsperioden som var. Profesjonsrådet gjennomførte også tre studieturer til europeiske designutdanningsinstitusjoner i årene 2011 til Denne arbeidsformen er mer krevende, både organisatorisk og finansielt, men profesjonsrådets medlemmer har gitt positive tilbakemeldinger på turene. Ekskursjonene har blant annet bidratt til å styrke arbeidsmiljøet, bevisstheten rundt det å være et nasjonalt rådsorgan, samt gitt faglig oppdatering og inspirasjon. Handlingsplan: Det har vært to handlingsplaner i perioden våren 2007 til våren Særlig den siste som gjaldt fra 2011 til 2013 har vært til stor hjelp for å strukturere og følge opp den faglige driften av profesjonsrådet. Designforskning (inkl. ph.d.-utdanning), intellektuelle rettigheter, SAK og karaktertematikken var blant hovedpunktene på nevnte handlingsplan. Viktige saker i rådsperioden våren 2007 til våren 2013 sett opp mot profesjonsrådets mandat: Følge opp arbeidet med vitenskapelig publisering og formidling Nominering av publiseringskanaler til nivå 2: Profesjonsrådet hadde én nominering til nivå 2 i rådsperioden våren 2007 til våren Denne ble også godkjent. Gjennomføringen av nomineringsprosessen var svært lærerikt og vil være til hjelp i senere prosesser. Det er i den forbindelse viktig å merke seg at Profesjonsråd for designutdanning deler ansvaret for fagfeltlisten «Arkitektur og design» med Profesjonsråd for arkitektur- og landskapsarkitekturutdanning (dette er 4

6 særlig viktig med tanke på nivå 2-listen). I tillegg har profesjonsrådet prøvd å nominere fagjuryerte priser til nivå 1. Det har ikke lyktes. Det anbefales at denne diskusjonen videreføres i rådsperiodene som kommer. Studentutstillinger: Det er inngått en avtale mellom profesjonsrådet og Norsk design- og arkitektursenter (DogA) om at designutdanningene kan få gratis mulighet til å arrangere korte studentutstillinger i periodene mellom store arrangementer. Vurdere behovene for og ta initiativ til nasjonal samordning og utvikling av undervisning, forskning og utviklingsarbeid i eksisterende og nye studier for å sikre et felles og tilstrekkelig høyt nasjonale og internasjonalt nivå innen sine fagområder. OG Drøfte og uttale seg om saker av felles interesse, særlig faglig utviklings, forskerutdanning, studenttallsutvikling, faglig utvikling, kvalitet og kvalitetssikring ol. Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning innen design: Denne tematikken har vært et fast punkt på agendaen i rådsperioden våren 2007 til våren 2013 og inkluderer blant annet en felles høringsuttalelse om utredningen «Vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid», kontakt med Kunnskapsdepartementet og studieturer til europeiske designutdanningsinstitusjoner. Intellectual Property Rights (IPR): Tematikken kom inn i siste rådsperiode (våren 2011 til våren 2013). Diskusjonen har ikke kommet så veldig langt ennå, men medlemmene har som intensjon å bruke profesjonsrådet som en felles lærings- og informasjonsarena der slike saker inngår. I tillegg organiserte noen rådsmedlemmer på eget initiativ en workshop om samarbeid mellom designstudenter og næringsliv i juni Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK): Profesjonsrådet diskuterte jevnlig muligheten for SAK-prosjekter i siste rådsperiode (våren 2011 til våren 2013) og sendte til og med en søknad om SAK-midler på kr ,- i april 2011 som følge av studieturen til England. Søknaden ble ikke innvilget. Det er fortsatt potensiale for SAK-prosesser på designutdanningsområdet, men slike prosesser trenger ikke nødvendigvis å ha sitt utspring i profesjonsrådet, men kan også initieres av enkelte medlemsinstitusjoner. SAK-midler kan gi mulighet til å realisere større prosjekter innen samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Til det trenger man både gode søknader og muligheten til å kjøre slike store prosesser. Følge opp utviklingen i bruk av nasjonal karakterskala slik at den blir i samsvar med departementets føringer Karakterbeskrivelser og karakterundersøkelsen: Profesjonsrådet besluttet for første gang å delta i karakterundersøkelsen på rådsmøtet våren Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal jobbe med denne prosessen. Samme arbeidsgruppe skal også jobbe med sak om eventuelle felles karakterbeskrivelser for designfaget som profesjonsrådet må ta stilling til etter at karakterundersøkelsen er gjennomført. Bidra til å styrke det internasjonale samarbeidet og internasjonalisering innenfor fagområdet Studieturer: Gjennomføring av studieturer har allerede blitt nevnt flere steder. Turene til design(utdannings)institusjoner i England (april 2011), Danmark (mars 2012) og Finland (april 2013) har vært veldig verdifulle for profesjonsrådet og har også bidratt til å styrke synligheten av det norske designutdanningsmiljøet i utlandet. Studieturen til København og Det kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering førte blant annet til en artikkel om norsk designforskning og dens organisering i et elektronisk tidsskrift utgitt av kunstakademiets Senter for designforskning. 5

7 Dansk norsk roundtable: Studieturen til Danmark resulterte også i invitasjonen av profesjonsrådet til en rundebordskonferanse om designutdanning i Norge og Danmark i februar 2013 og var initiert av Danske designere. Samarbeide med andre relevante råd eller utvalg under Universitets- og høgskolerådet i saker av felles interesse Profesjonsråd for arkitektur- og landskapsarkitekturutdanning: Profesjonsråd for designutdanning deler, som nevnt under punkt 1, ansvaret for fagfeltlisten «Arkitektur og design» med Profesjonsråd for arkitektur- og landskapsarkitekturutdanning. Det har ikke vært noe kontakt mellom disse profesjonsrådene før høsten 2012 der Profesjonsråd for designutdanning ønsket å nominere et tidsskrift til nivå 2. Det anbefales at kontakten mellom disse rådene følges tettere opp når det gjelder inndelingen på nivå 2. Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid (NRKU): Dette er et nyopprettet rådsorgan under UHR (2012). Rådets kjerneområde, kunstnerisk utviklingsarbeid, berører de fleste medlemsinstitusjonene i profesjonsrådet, derfor vil det nok være naturlig å ha en viss grad av samarbeid. NRKU jobber for tiden med å utvikle et system for registrering av kunstnerisk utviklingsarbeid i databasen CRIStin. NRKU har i den forbindelse allerede vært i kontakt med profesjonsrådet. 3 Revisjoner av Reglement for Profesjonsråd for designutdanning I perioden 2007 til 2013 var det to større revisjoner av reglementet for profesjonsrådet: Den første revisjonen kom i kjølvannet av lederskiftet våren 2007 der det var ønske om å tilpasse reglementet fra 2000/2001 til dagens situasjon. På høstmøtet 2008 forelå den godkjente nye versjonen av reglementet for profesjonsrådet, blant annet ble oppgavekatalogen og funksjonsperiodene for medlemsrepresentantene og ledervervene justert, samt listen over observatørene utvidet. Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL), Norske industridesignere (NID) og Grafill (Norsk organisasjon for visuell kommunikasjon) fikk status som faste observatører med hhv. én representant hver. Justeringer underveis gikk blant annet ut på tilpasning av medlemslisten siden både Høgskulen i Volda og Høgskolen i Oslo ble tatt opp som medlemmer høsten I 2011 kom andre revisjon av reglementet. Denne revisjonen ble nødvendig siden UHR hadde revidert sitt felles reglement for nasjonale profesjonsråd og Profesjonsråd for designutdanning måtte tilpasse sitt eget reglement til det nå justerte standardreglementet. De viktigste endringene var følgende: Sammensetting: - Antall representanter: Hver medlemsinstitusjon skal ha to representanter (før var det kun NTNU og AHO som hadde to representanter hver) - Representasjonen skal være på øverste faglig nivå Ved avstemning: Hver institusjon har kun én stemme (før var det én stemme per representant) 4 Nominering av publiseringskanaler til nivå 2 Nominering av publiseringskanaler til nivå 2 er en av profesjonsrådets faste oppgaver. Profesjonsråd for designutdanning deler ansvaret for fagfeltlisten «Arkitektur og design» med Profesjonsråd for arkitekturog landskapsarkitekturutdanning. 6

8 Hver høst har profesjonsrådet temaet oppe til diskusjon siden nomineringsfristen tradisjonelt har vært i slutten av oktober. Profesjonsrådet fremmet fem nomineringer til nivå 1 i perioden våren 2007 til våren 2013: International Journal of Design, Sciences & Technology, ISSN International Journal of Design, ISSN X (online), (print) Form the making of design, ISSN FormAkademisk, ISSN (profesjonsrådet sendte samtidig en støtteerklæring vedr. etablering av tidsskriftet til UHR) Alle disse tidsskriftene finnes nå på nivå 1. Profesjonsrådet diskuterte også nomineringen av fagjuryerte priser ol. i UHRs nivåsystem og sendte et nomineringsbrev til UHR vedr. Red Dot Award. Denne nomineringen til nivå 1 fikk ikke noe gjennomslag hos UHRs publiseringsutvalg, men ble ført opp som publiseringskanal uten nivåinndeling ( teller som formidling). Det anbefales at profesjonsrådet fortsetter diskusjonen med UHR om nominering av fagjuryerte priser (herunder for eksempel Merket for god design). I perioden våren 2007 til våren 2013 var det én nominasjon til nivå 2. Tidsskriftet Design and Culture (ISSN / ISSN online) ble nominert i profesjonsrådets høstmøte i 2012 og er nå lagt inn i listen over nivå 2-publikasjoner for «Arkitektur og design». Avslutningsvis kan det sies at det har vært en generell utfordring i profesjonsrådet å finne tid og ressurser til en omfattende gjennomgang av nivå 1 og 2-listen for «Arkitektur og design». 5 Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning innen design Kunstnerisk utviklingsarbeid Kunstnerisk utviklingsarbeid har vært et gjennomgående diskusjonstema i profesjonsrådet (jf. også reglementet). De fleste medlemsinstitusjonene har vært opptatt av tematikken og særlig av uttelling av kunstnerisk utviklingsarbeid og forholdet til forskning som UH-loven likestiller med kunstnerisk utviklingsarbeid. I 2007 kom det en rapport med tittel «Vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid» 2 fra et utvalg nedsatt av UHR som drøftet mulighetene for å utvikle indikatorer for kunstnerisk utviklingsarbeid som kan inngå i et resultatbasert finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Utredningen hadde følgende konklusjoner: En indikator for produksjon av kunstnerisk utviklingsarbeid anbefales ikke En indikator for kandidater som har fullført stipendprogram for kunstnerisk utviklingsprogram kan utvikles En indikator for nasjonal prosjektstøtte til kunstnerisk utviklingsarbeid anbefales. Dette forutsettes at det opprettes en nasjonal finansieringskilde Utvalget anbefalte også at det gjennomføres et utredningsarbeid for å komme fram til bedre registreringssystemer for kunstnerisk utviklingsarbeid. Profesjonsrådet leverte en felles høringsuttalelse til UHR der rådet skrev følgende: «Profesjonsrådet ønsker derfor at det gjennomføres et utredningsarbeid for å komme fram til bedre registreringssystemer for kunstnerisk utviklingsarbeid og designarbeid, slik at institusjoner og fagmiljø kan 2 UHR: Vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid. Oslo. Overlevert KD den : 7

9 utgå fra visse felles grunnkategorier og felles begreper for å synliggjøre og rapportere sitt kunstneriske utviklingsarbeid og designarbeid på en gjennomtenkt og brukertilpasset måte.» 3 Kunstnerisk utviklingsarbeid har vært på dagsorden siden. Profesjonsrådet hadde også en kort dialog med Kunnskapsdepartementet som en del av oppfølgingen av ovennevnte utredning. UHR opprettet i 2012 et nytt nasjonalt rådsorgan ved navn Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid (NRKU) som nå jobber med å revidere og tilpasse registreringssystemet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Her vil det være muligheter og eventuelt behov for samarbeid mellom profesjonsrådet og NRKU. (NRKU oversendte for eksempel utkast til system for registrering av kunstnerisk utviklingsarbeid i CRIStin til uttalelse til profesjonsrådet våren 2013.) Forskning innen design Diskusjon om designforskning, utfordringer, muligheter og eventuelt samarbeid (for eksempel med tanke på forskerutdanning), har også vært et gjennomgående tema i profesjonsrådet i perioden 2007 til Rådsledelsen utpekte temaet som et av hovedpunktene i perioden 2011 til 2013 ved at det ble organisert tre studieturer til europeiske utdanningsinstitusjoner som har kommet langt innen forskning innen design: Reading University og Loughborough University våren 2011 Det kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering (KADK)/Designskolen inkl. Senter for designforskning våren 2012 Aalto Universitetet våren 2013 På bakgrunn av besøket på Senter for designforskning på KADK ble leder for profesjonsrådet Petter Øyan og rådsmedlem Rachel Troye intervjuet av Mind Design, et elektronisk tidsskrift utgitt av Senter for designforskning. Det resulterte i en artikkel i Mind Design #51, september 2012 om designforskningen i Norge og dens organisering. Artikkelen fikk tittelen The Norwegian design environment thrives on autonomy and diversity 4. En annen sideeffekt ved studieturen til København var at Profesjonsråd for designutdanning ble invitert til en dansk norsk rundebordskonferanse om designutdanning. Konferansen ble avholdt i Gentofte/Danmark februar Initiativtaker var interesseorganisasjonen Danske Designere ved Danske Designeres Uddannelsespolitiske Udvalg (DDUU). Fra Norge møtte en delagasjon fra profesjonsrådet inkludert leder. Formålet med konferansen var å få til en gjensidig erfaringsutveksling, samt vurdere om det er muligheter for en mer permanent og strukturert dialog mellom det norske og det danske designutdanningsmiljøet. Det siktes til å avholde et oppfølgingsmøte i Norge i begynnelsen av Representantene i profesjonsrådet satte stor pris på studieturene som, i tillegg til faglig oppdatering og inspirasjon, også bidro til styrking av arbeidsklima og bevissthet rundt det å være et nasjonalt rådsorgan. Dette ble spesielt tydelig i de besøkte landene siden disse ikke har en sammenliknbar rådsstruktur i deres universitets- og høgskolesektor som Norge har med UHR og dets fagstrategiske organer. Profesjonsrådet vedtok ikke noe konkret samarbeid på forskningsområdet i perioden våren 2007 til våren 2013, men man vedtok på rådsmøtet høsten 2012 å holde hverandre oppdatert om temaet ved å arrangere et seminar om forskerutdanning i design (ph.d.-utdanning og stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid) i forbindelse med et fremtidig rådsmøte. 3 Høringsuttalelse fra Profesjonsråd for designutdanning vedr. «Vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid», administrert av leder for profesjonsrådet (HiAk), datert Trine Vu: The Norwegian design environment thrives on autonomy and diversity. In: Mind Design #51, September 2012: 8

10 6 Intellectual Property Rights (IPR) Profesjonsrådet satte temaet om intellektuelle rettigheter på dagsordenen, for eksempel ved at aktuelle IPR-regimer fra medlemsinstitusjoner ble presentert på et rådsmøte og mulig IPR-samarbeid ble diskutert på en workshop i forkant av et profesjonsrådsmøte. Profesjonsrådet vedtok ikke noe konkret samarbeid vedr. IPR-problematikken i perioden våren 2011 til våren 2013, men gikk på høstmøtet i 2012 inn for at det holdes et seminar om IPR i forbindelse med et fremtidig rådsmøte. Dette har ikke blitt gjennomført ennå, men i kjølvannet av rådsmøtet våren 2013, tok noen rådsmedlemmer initiativ til å organisere en workshop om samarbeid mellom designstudenter og næringsliv. Institutt for produktdesign ved NTNU inviterte rådsmedlemmer og andre interesserte til Trondheim i slutten av juni Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) Kunnskapsdepartement lyser årlig ut midler til prosjekter innen Samarbeid, arbeidsdeling og (faglig) konsentrasjon (SAK) i Universitets- og høgskolesektoren. Profesjonsrådet søkte i perioden våren 2007 til våren 2013 én gang om SAK-midler. Søknaden kom i stand på rådets første studietur som gikk til England våren En søknadsskisse ble oversendt UHR i april 2011 (og videresendt til Kunnskapsdepartementet). Profesjonsrådet søkte om midler for å få i stand en kartlegging over det designfaglige feltet som det undervises og forskes i ved norske studiesteder med tanke på å konkretisere og koordinere samarbeidet på flere områder. Følgende kartleggingsområder ble nevnt: Studieprogrammer Forskningsprosjekter Ph.d.-studier Kunstnerisk/designfaglig utviklingsarbeid IPR-problematikk knyttet til avklaring av rettigheter for ansatte, studenter og samarbeidspartnere Profesjonsrådet søkte om kr ,- for å kartlegge det designfaglige feltet, analysere og tilrettelegge resultatene, arrangere et felles seminar, samt workshop og videreføre prosjektet i arbeidsgrupper. Søknaden ble ikke innvilget. Profesjonsrådet besluttet derfor på høstmøtet i 2011 at kartleggingen skulle gjennomføres i mindre skala i rådets egen regi, nærmere bestemt ved profesjonsrådets sekretariat. Resultatene ble lagt frem på vårmøtet i Profesjonsrådet diskuterte igjen muligheter for å sende en ny SAK-søknad samme år. Etter rådføring med UHR så man dog bort fra det. På workshopen og høstmøtet samme år tok man opp temaet på nytt (mulig samarbeidspotensial innen forskerutdanning), men også her konkluderte man at det ikke var aktuelt med en ny søknad. Man viste i stedet til muligheten til å holde hverandre oppdatert på ph.d.-feltet som tilstrekkelig på dette tidspunktet (se også kapittel 5). Til orientering: Det har vært SAK-samarbeid blant noen av rådets medlemsinstitusjoner. Disse SAKprosjektene ble utført i regi av disse institusjonene, ikke av profesjonsrådet. 9

11 8 Karakterbeskrivelser og karakterundersøkelsen UHR er ansvarlig for gjennomføring av karakterundersøkelser og arrangering av karaktersamlingen som holdes en gang i året. Profesjonsrådet vedtok for første gang å delta i karakterundersøkelsen på rådsmøtet våren Nærmere detaljer rundt saken skulle avklares på høstmøtet samme år. I følge UHRs tidsplan skulle designutdanningen levere sin karakterrapport i Omtrent samtidig kom oppfordringen fra UHR til sine fagstrategiske organer om å utvikle felles karakterbeskrivelser for egne fagområder. UHR viste i den forbindelse til Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning som hadde utarbeidet felles karakterbeskrivelser for masteroppgaven i real- og teknologifagene. Profesjonsrådet besluttet på vårmøtet i 2012 at man skulle vurdere saken på høstmøtet samme år. Workshopen i forkant av høstmøtet i 2012 ga et verdifullt beslutningsgrunnlag for begge sakene. Det ble vedtatt på høstmøtet å nedsette en arbeidsgruppe for karakterer som fikk følgende mandat: A. Felles karakterbeskrivelser for designutdanningene Arbeidsgruppen skal utarbeide karakterbeskrivelser for designutdanningene. De skal basere seg på de generiske karakterbeskrivelsene fra 2004 (revidert juni 2011) og skal sikre at den designfaglige særegenheten og terminologien ivaretas. Læringsutbyttebeskrivelsene for bachelor- og masteroppgavene i utdanningene som er representert i Profesjonsråd for designutdanning legges til grunn for arbeidet for å sikre en felles forståelse av bruken av karakterene i forhold til kvalifikasjonsrammeverket. Det gjøres oppmerksom på at de ferdige karakterbeskrivelsene er å betrakte som forslag. Beslutningen om å anvende disse karakterbeskrivelsene vil ligge til den enkelte designutdanningen representert i profesjonsrådet. B. Karakterundersøkelsen Arbeidsgruppen skal: a. Lage en fremdriftsplan for karakterundersøkelsen b. Anbefale problemstillinger som kommisjonen skal undersøke c. Anbefale sammensetningen av kommisjonen som skal stå for gjennomføringen av karakterundersøkelsen i 2016 Arbeidsgruppen besto av tre personer; Ole E. Wattne (HiG), Bjørn Baggerud (NTNU) og Kari Bjørgo Johnsen (KHiB). Ole E. Wattne ledet gruppen. På vårmøtet 2013 orienterte leder for arbeidsgruppen om status i arbeidet og foreslo følgende fremdriftsplan som også ble vedtatt av profesjonsrådet: Karakterundersøkelsen gjennomføres først, her inngår både master- og bacheloroppgaver (undersøkelsen fremskyndes for å gi et bedre vurderingsgrunnlag vedrørende beslutning om felles karakterbeskrivelser) Undersøkelsen gjennomføres i form av en workshop på neste rådsmøte (høsten 2013) Etter karakterundersøkelsen skal det vurderes om det er behov for felles karakterbeskrivelser 9 Styremedlem i Norsk Forms styre Profesjonsråd for designutdanning oppnevner ett medlem med personlig vara til Norsk Forms styre. For den aktuelle styreperioden 2009 til2013 er følgende personer oppnevnt: 10

12 Professor Tore Gulden, Institutt for produktdesign, HiOA (fast) 5 Førsteamanuensis Ole Petter Wullum, Institutt for produktdesign, NTNU (vara) Norsk Form fusjonerer med Norsk Designråd 1. januar 2014 til stiftelsen Norsk Design- og Arkitektursenter, DogA. Både Gulden og Wullum fortsetter som representanter frem til fusjonstidspunktet. Styresammensettingen til den nye stiftelsen var ikke avklart i skrivende stund. 10 Samarbeid med Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA) Profesjonsrådet fikk i stand en avtale med DogA høsten 2010 som går ut på at designutdanningene som er representert i profesjonsrådet, kan få gratis mulighet til studentutstillinger i periodene mellom store arrangementer. Høgskolen i Akershus og senere Høgskolen i Oslo og Akershus for eksempel har tatt i bruk denne avtalen ved flere anledninger. Profesjonsrådet avholdt i tillegg workshop og rådsmøte i DogAs møtelokaler høsten 2012 på invitasjon av Norsk Form, noe som profesjonsrådet satte stor pris på. 5 I utgangspunktet ble O.P. Wullum valgt som fast representant. Rollene ble byttet etter eget ønske fra Wullum i

13 11 Vedlegg 11.1 Reglement for Profesjonsråd for designutdanning Reglement for Profesjonsråd for designutdanning, fastsatt 7. april 2011, oppdatert 28. november 2012: UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET REGLEMENT FOR PROFESJONSRÅD FOR DESIGNUTDANNING PÅ UNIVERSITETS- OG HØGSKOLENIVÅ Fastsatt av Det norske universitetsråd 25. april 2000 Justert i tråd med standardreglement for fagstrategiske enheter: Mandat og retningslinjer for Nasjonale profesjonsråd, vedtatt av Universitets- og høgskolerådets styre 17. oktober 2005, revidert 3. februar 2011 FORMÅL OG OPPGAVER 1 De nasjonale profesjonsrådene er etablert som samarbeidsorganer for Universitets- og høgskolerådets medlemsinstitusjoner som gir profesjonsutdanninger som ikke er organisert under nasjonale fakultetsmøter eller nasjonale råd. Profesjonsrådene skal samordne og styrke høyere utdanning, forskning og utviklingsarbeid innenfor sine fagområder. De skal gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra medlemsinstitusjonene eller fra Universitets- og høgskolerådets organer. De nasjonale profesjonsrådene kan på eget initiativ eller etter anmodning fra andre faglige organer ta opp saker og problemstillinger innen sine fagområder. Oppfølging av slike saker gjøres gjennom den enkelte institusjon eller gjennom Universitets- og høgskolerådet. 2 De fagstrategiske enhetene skal blant annet: Vurdere behovene for og ta initiativ til nasjonal samordning og utvikling av undervisning, forskning og utviklingsarbeid i eksisterende og nye studier for å sikre et felles og tilstrekkelig høyt nasjonalt og internasjonalt nivå innen sine fagområder. Drøfte og uttale seg om saker av felles interesse, særlig faglig utvikling, forskerutdanning, studenttallsutvikling, faglig utvikling, kvalitet og kvalitetssikring o.l. Bidra til å styrke det internasjonale samarbeidet og internasjonalisering innenfor fagområdet Samarbeide med Forskningsrådets faglige organer om saker av felles interesse, og bidra til å koordinere institusjonenes medvirkning i slike organer. 12

14 Ha god kontakt med brukersektoren og arbeids- og næringslivet. Samarbeide med andre relevante råd eller utvalg under Universitets- og høgskolerådet i saker av felles interesse. Følge opp utviklingen i bruk av nasjonal karakterskala slik at den blir i samsvar med departementets føringer. Følge opp arbeidet med vitenskapelig og kunstnerisk publisering og formidling. SAMMENSETTING OG OPPNEVNING 3 Rett til representasjon i de nasjonale profesjonsrådene har: Universitets- og høgskolerådets medlemsinstitusjoner som har fakulteter/avdelinger eller tilsvarende overordnede faglige enheter som gir den aktuelle profesjonsutdanningen. Representasjonen skal være på øverste faglige ledelsesnivå, med mindre spesielle forhold tilsier annen representasjon. Institusjonene oppnevner selv sine representanter fra ledelsen ved de aktuelle fakulteter eller tilsvarende faglige enheter. Hver institusjon har inntil 2 representanter. For hver representant oppnevner institusjonen en vararepresentant. Funksjonsperioden for faglige ledere er 4 år, med anledning til gjenvalg 1 gang, eventuelt begrenset av vedkommendes valg- eller tilsettingsperiode ved egen institusjon. Norsk Studentorganisasjon (NSO) oppnevner 2 studentrepresentanter fra de aktuelle profesjonsutdanningene. Studentrepresentantene oppnevnes for 1 år om gangen. Profesjonsrådet for designutdanning har følgende sammensetning: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskulen i Volda Høgskolen i Østfold Kunst- og designhøgskolen i Bergen Kunsthøgskolen i Oslo Norsk studentorganisasjon 2 representanter 2 representanter 2 representanter 2 representanter 2 representanter 2 representanter 2 representanter 2 representanter 2 representanter 2 representanter 4 Kunnskapsdepartementet og Norges forskningsråd kan delta med observatør på møtene. I tillegg kan det velges inn faste observatører fra andre relevante institusjoner eller organisasjoner. De faste observatørene utpekes av sine oppdragsgivere. Følgende institusjoner har 1 fast observatør i rådet: 13

15 Norsk Designråd Norsk Form Norske Industridesignere (NID) Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) Norsk organisasjon for visuell kommunikasjon Grafill Det kan dessuten inviteres observatører til de enkelte møtene eller til behandlingen av enkeltsaker. UHR sekretariat kan delta på møtene. 5 Profesjonsrådet utpeker leder og nestleder blant de faglige representantene (faglige ledere/dekaner). Funksjonsperioden som leder/nestleder er 2 år med anledning til gjenvalg 2 ganger, men ikke utover vedkommendes valg- /tilsettingsperiode ved egen institusjon. Hvis leder eller nestleder trer ut, og det gjenstår minst 1 år av vedkommende valgperiode, velger rådet ny leder eller nestleder for resten av perioden. Hvis det gjenstår mindre enn 1 år av valgperioden, utpeker arbeidsutvalget ny leder eller nestleder. Den uttredende leder eller nestleder fungerer inntil valg av etterfølger har skjedd. Leder og nestleder bør ikke være fra samme institusjon. Ledervervet bør gå på omgang mellom institusjonene. Profesjonsrådet kan oppnevne et arbeidsutvalg på 3-5 medlemmer hvor rådets leder, nestleder og 1 av studentrepresentantene skal være medlem. Det kan etableres ad-hoc utvalg til hjelp for rådet og arbeidsutvalget. 6 Profesjonsrådets sekretæroppgaver legges til administrasjonen ved den institusjonen som har leder. 7 Profesjonsrådet skal holde minst ett møte i året. Universitets- og høgskolerådet eller leder kan i tillegg innkalle til møter når de finner det påkrevd. Det skal videre kalles inn til møte når minst 2 av medlemsinstitusjonene krever det. 14

16 8 Profesjonsrådet for designutdanning er vedtaksført når minst 2/3 av medlemsinstitusjonene er til stede. Ved eventuell avstemning har hver institusjon og studentorganisasjonen én stemme. Vedtak treffes med vanlig flertall. Ved stemmelikhet teller leders stemme dobbelt. Dette skal fremgå av møteprotokollen. Referater fra profesjonsrådets møter skal sendes til Universitets- og høgskolerådet, medlemsinstitusjonene og studentorganisasjonene. Referatene blir lagt ut på UHRs hjemmesider 9 Utgifter forbundet med deltakelse i profesjonsrådet dekkes av de deltakende institusjoner og organisasjoner. Studentrepresentanter oppnevnt av NSO får normalt dekket sine utgifter av studentorganisasjonen. 10 Profesjonsrådet kan fastsette nærmere reglementer for sin virksomhet innenfor rammen av dette reglementet. Universitets- og høgskolerådet underrettes om slike reglementer og eventuelle endringer i disse. 11 Eventuelle avvik fra standardreglementet eller endringer av standardreglementet avgjøres av Universitets- og høgskolerådets styre. Profesjonsrådet for designutdanning kan selv fremme forslag om endringer i reglementet og skal normalt gi uttalelse om aktuelle endringsforslag. 12 Universitets- og høgskolerådets styre er ansvarlig for eventuell nedleggelse av Profesjonsrådet for designutdanning. 15

17 11.2 Oversikt over medlemsinstitusjoner og deres studieprogrammer Institusjon Enhet Studieprogrammer Arkitektur- og designhøgskolen, AHO Institutt for design MA i industriell design, 5 år (mulig å søke om opptak til masternivå [de siste to årene] med fullført BA el. tilsvarende utd. av minst 3 års varighet i industridesign) Kunsthøgskolen i Oslo Avdeling for design BA i interiørarkitektur og møbeldesign BA i klesdesign og kostymedesign BA i grafisk design og illustrasjon MA i design Kunst- og designhøgskolen i Bergen, KHiB Høgskolen i Oslo og Akershus, HiOA Høgskolen i Oslo og Akershus, HiOA Avdeling for design BA i design (møbel- og romdesign + Visuell kommunikasjon) MA i design Institutt for estetiske fag BA i kunst og design MA i estetiske fag Institutt for produktdesign BA i produktdesign MA i produktdesign Høgskolen i Gjøvik, HiG Avdeling for informatikk og medieteknikk /Mediedesign BA i mediedesign Høgskolen i Buskerud, HiBu Institutt for design BA i visuell kommunikasjon Høgskolen i Østfold, HiØ Avdeling for ingeniørfag / Industriell design Høgskolen i Volda, HVO Avdeling for kulturfag / Seksjon for forming, kunst og handverk BA i ingeniørfag - industriell design BA i kunst og handverk Norges teknisk naturvitenskapelige universitet, NTNU Institutt for produktdesign MA i industriell design, 5 år MA i industriell design, 2 år (kvalifiserende utdanning i Norge for dette programmet er BA i ingeniørfag, industriell design v/hiø) 16

18 11.3 Oversikt over lederverv og profesjonsrådsmøter Profesjonsråd for designutdanning ble etablert rundt år Følgende oversikt viser ledervervene og møtedatoene til profesjonsrådet så langt det var mulig å etterspore: < 2002 ikke dokumentert 2002 Leder: ikke kjent for rapportforfatterne Møte: 13. august, sted: HiAk, Blaker Leder: Birger Sevaldson, AHO Møte i 2003: 15. oktober, sted: KHiB Møte i 2004: ingen møter så vidt rapportforfatterne bekjent Møte i 2005: 8. juni 2005, sted: AHO Møte i 2006: 20. september, sted: AHO 2007 vår Leder: Mette Mo Jakobsen, HiAk, nestleder: Petter Øyan, HiØ Møte: 18. april, sted: HiAk 2007 høst Leder: Petter Øyan, HiØ (fungerende fra august til rådsmøtet i oktober, valgt fra oktober), nestleder: Halldor Gislason, KHiO Møte: 9. oktober, sted: HiAk [ledervalg] 2008 vår Leder: Petter Øyan, HiØ/HiAk, nestleder: Halldor Gislason, KHiO Møte: 14. april, sted: HiG 2008 høst Leder: Petter Øyan, HiAk, nestleder: Halldor Gislason, KHiO Møte: 13. oktober, sted: HiAk 2009 vår Leder: Petter Øyan, HiAk, nestleder: Ole Lund, HiG Møte: 20. mars, sted: NTNU [valg av fungerende nestleder for perioden mars-oktober] 2009 høst Leder: Petter Øyan, HiAk, nestleder: Ole Lund, HiG Møte: 16. oktober, sted: HiAk [ledervalg] 2010 vår Leder: Petter Øyan, HiAk, nestleder: Ole Lund, HiG Møte: 16. april, sted: HiBu 17

19 2010 høst Leder: Petter Øyan, HiAk, nestleder: Ole Lund, HiG Møte: 15. oktober, sted: HiAk 2011 vår Leder: Petter Øyan, HiAk/HiOA, nestleder: Ole Lund, HiG Møte: 7. april, sted: London [ledervalg april 2011 (fremskyndet)] Studietur: april. Besøkte institusjoner: University of Reading og Loughborough University 2011 høst Leder: Petter Øyan, HiOA, nestleder: Ole Lund, HiG Møte: 4. november, sted: HiOA 2012 vår Leder: Petter Øyan, HiOA, nestleder: Ole Lund, HiG Møte: 23. mars, sted: København Studietur: mars. Besøkte institusjoner: Designskolen ved Det Kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering (KADK) Center for designforskning ved KADK Index: Awards Dansk Design Center 2012 høst Leder: Petter Øyan, HiOA, nestleder: Jon H. Rismoen, NTNU Møte: 12. oktober, sted: Norsk design- og arkitektursenter (DogA) [valg av nestleder for perioden høst 2012 til vår 2013] Workshop: 11. oktober på DogA 2013 vår Leder: Petter Øyan, HiOA, nestleder: Jon H. Rismoen, NTNU Møte: 5. april, sted: Helsinki [ledervalg] Studietur: april. Besøkte institusjoner: Aalto Universitetet 2013 høst Leder: Stein Rokseth, KHiO, nestleder: N.N., NTNU Møte: oktober Rulleringsmodell for ledervervene , vedtatt på rådsmøtet, den 5. april 2013: : KHiO (leder) + NTNU (nestleder) : NTNU (leder) + KHiB (nestleder) : (KHiB) + AHO (nestleder) : AHO (leder) +? (nestleder) 18

20 11.4 Handlingsplan for perioden Enkel handlingsplan for rådsperioden Periode/dato Aktivitet Leveranse / effekt V Rådsmøte med ekskursjon til England med overordnet tema: designforskning. Besøkte institusjoner: University of Reading Loughborough University Andre saker på rådsmøtet, bl.a.: IPR Ledervalg (leder og nestleder) Revisjon av reglement for profesjonsrådet Søknad om SAK-midler (avslag) Nytt revidert reglement Lederteam ble valgt (leder og nestleder fortsetter) H Rådsmøte på HiOA v/institutt for estetiske fag med overordnet tema: godkjenning av fokusområder og handlingsplan for rådsperioden Andre saker på rådsmøtet, bl.a.: Rådsmøte og ekskursjon våren 2012 Nominering nivå 2 sette i gang kartleggingen av det designfaglige feltet lage argumentasjon for øking av designfaglige ph.d.-plasser (ikke gjennomført utgår) V Rådsmøte og studietur til København/Danmark med overordnet tema: Designforskning Besøkte institusjoner: Designskolen v/kadk Center for designforskning v/kadk Index Award Dansk Design Center Andre saker på rådsmøtet, bl.a.: Presentasjon av kartleggingen av designutdanningen i Norge SAK Karakterundersøkelsen 2016 og felles karakterbeskrivelser Valg av nestleder Ønsket effekt: Søknad om SAK-midler til utredning av SAK-potensialet Ved godkjenning av søknad: Start av utredning om SAKpotensial (arbeidsgruppe) Resultat: Ingen SAK-søknad ble skrevet etter rådføring med UHR Deltakelse i karakterundersøkelsen ble vedtatt Nestleder ble valgt (NTNU) H Workshop og rådsmøte på DogA/Oslo Workshop med følgende temaer: Karakterundersøkelsen 2016 Felles karakterbeskrivelser for designutdanningen (bachelor- og masteroppgave)? SAK-potensiale: ph.d. IPR Andre saker på rådsmøtet, bl.a.: Se workshop Forb. styremøte UHR Nominering til nivå 2 Oppnevning av valgkomité SAK: ingen søknad Arbeidsgruppe for karakterer etablert Nominering til nivå 2 gjennomført 19