ADBB (Alarm Distress Baby Scale) studien i Norge
|
|
- Dagny Andresen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ADBB (Alarm Distress Baby Scale) studien i Norge Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped -og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og sør 1
2 Bakgrunn ADBB er utviklet av Antoine Guedeney, en fremtredende fransk barnepsykiater. Guedeney så en sammenheng mellom tidlige tilbaketrekkingsreaksjoner og emosjonelle vansker ( failure to thrive ) hos spedbarn. Depressive tilstander er vanskelige å oppdage i spedbarnsalderen og kan ha alvorlige utviklingsmessige konsekvenser. 2
3 Bakgrunn Vedvarende tilbaketrekkingsatferd i spedbarnsalderen kan være en viktig indikasjon på at noe er galt med barnet Tilbaketrekkingsatferd er en observerbar reaksjon og kan være tegn på en organisk forstyrrelse, og/eller utrykk for en relasjonsvanske ADBB (Alarm Distress Baby Scale) er klinisk instrument utviklet for å måle sosial atferd og tegn på tilbaketrekking. Beregnet for barn i alderen 2 24 måneder 3
4 Bakgrunn: Det finnes i dag få instrumenter som kan anvendes for å oppdage alvorlige psykiske reaksjoner hos små barn. Det gjelder spesielt klinisk validerte instrumenter som legger vekt på betydelige unnvikelsesreaksjoner ( social withdrawal ) hos spedbarn. 4
5 Vi vet at Et nyfødt barn er et sosialt vesen som responderer på sosial interaksjon, selv om graden av sosial aktivitet varierer mellom forskjellige barn. 5
6 Spedbarnet er født som et sosialt vesen - som kan ta initiativ til- og holde på blikkontakten lage lyder bruke ansiktsuttrykk imitere bruke både kropps- og hodebevegelser for å ta initiativ til og holde på en interaksjon eller provosere fram en reaksjon dersom det ikke hender noe interessant (e.g.: DeCaspar & Fifer, 1980; Field et al., 1982; Heimann, 1989; Meltzoff & Moore, 1977, 1983; Trevarthen & Aitken, 2003) 6
7 Noen er lettere å få med i sosiale leker mens andre er mer motvillige Temperamentet er en av faktorene som har betydning for slike individuelle forskjeller mødrenes sensitivitet foreldrenes måte å samhandle med barnet på er to andre mulige årsaker 7
8 Tilbaketrekning og vedvarende tilbaketrekning Perioder av tilbaketrekning er en del av barnets normale reguleringsrepertoir Det kan forekomme på grunn av en reaksjon på en mindre forbigående tilpassningsvanske i tidlig foreldrebarn samspill Selv veldig korte episoder av ikke-responsivitet kan forårsake tilbaketrekningsreaksjoner Disse reaksjonenen vedvarer vanligvis ikke. Barnet er i stand til å komme tilbake til et hensiktsmessig samspill igjen så snart det får tilbake foreldrenes fulle oppmerksomhet igjen (e.g.: Field, 1977; Guedeney, 1997, Herzog & Rathbuns, 1982; Spitz, 1951), 8
9 Tilbaketrekning og vedvarende tilbaketrekning Perioder med tilbaketrekningsatferd kan vedvare dersom: Foreldrene og barnet ikke kan re-etablere gjensidig tilfredshet i relasjonen Dersom situasjonen blir repetert eller forlenget (e.g.: Field, 1977; Guedeney, 1997, Herzog & Rathbuns, 1982; Spitz, 1951), 9
10 Vedvarende tilbaketrekning kan være et tidlig signal på vansker som kan føre til mindre optimale utviklingsbaner Forhold ved barnet Biomedisinske faktorer hos barnet F.eks sansedefekter Store smerter Forhold ved omsorgsutøvelsen Depresjon hos mor eller andre psykiske plager hos foreldre (e.g.: Field, 1977; Guedeney, 1997, Herzog & Rathbuns, 1982; Spitz, 1951), 10
11 Klinisk anvendbar metode Det tar cirka minutter å gjennomføre en undersøkelse som danner grunnlaget for skåring av ADBB. Selve undersøkelsen av barnet kan bestå i en vanlig helsestasjonsobservasjon. Merarbeidet ligger bare i å skåre skalaen. Kan brukes av barneleger, helsesøstre, psykologer og andre spesialister innenfor området barns mentale helse 11
12 De åtte områdene til ADBB Ansiktsuttrykk Blikkontakt Generelt aktivitetsnivå Selvstimulerende bevegelser Vokalisering/lydproduksjon Responshurtighet Relasjon Attraktivitet 12 (e.g. Guedeney and Fermanian, 2001)
13 Bedømmingsskalaen 0: Ingen tegn på atypisk atferd 1. Tvilsomt om atferden er atypisk 2. Lett atypisk atferd 3. Klart atypisk atferd 4. Betydelig atypisk atferd Max skåre = 32 Cut off i de fleste studier er foreløbig = rundt 5 13
14 ADBB noen foreløpige psykometriske mål Brukt og validert ( til en viss grad) i flere land (f.eks.: Finland, Frankrike, Australia og Brazil) Sensitivtet og spesifisitet rundt.80 Test-retest stabilitet ( ) Tilfredsstillende indre konsistens (Cronbachs alpha =,83). (e.g.: Guedeney & Feranian, 2001) 14
15 Trondheimsstudien Vil dere bli med, ADBB Hensikten: Undersøke om sosial tilbaketrekning, målt med ADBB egner seg til bruk i en vanlig helsestasjonskonsultasjon Undersøke hvordan tilbaketrekning utvikler seg over det første leveåret Stabilitet og forandringer Utviklingslinjer Undersøke hvordan en kan anslå om tilbaketrekning predikererer og/eller samvarierer med barnets generelle utvikling Undersøke hvordan en kan anslå om tilbaketrekning predikerer og/eller samvarierer med familiefaktorer 15
16 Design: Et longitudinelt design Barnet observeres ved 3, 6, 9, og 12 måneder Mulig å undersøke både stabilitet over tid og innvirkningen av sosial tilbaketrekningsreaksjoner på på forskjellige utviklingsmessige områder observert sosial tilbaketrekning kan relateres til viktige familiekarakteristikker To kohorter med barn: Fullbårne (n= 238), premature (n = 63) 16
17 Overordnet design og instrumenter som brukes i begge kohorter: Setting and personell: WBC = Well Baby Clinic HN = Health Nurse RN = Research Nurse CP = Clinical psychologist MD = Pediatrician T 1 3m Observation at time (T): T 2 6m T 3 8-9m T 4 12m Setting helsest helsest helsest Helsest/hjbes undersøker Cohort 1 Cohort 2 helses Lege/helses helses Nettverkshelses/psy kol Instruments and observations: 1. EPDS = Depression scale 2. JE = Joint Engagement in mother-infant play 2. DIP-Q = Personality Questionnaire 3. ASQ & ITSEA = Socio-Emotional Assessment 4. MR = Medical Records 5. DeGangi = Infant-toddler symptom checklist Instrumenter: ADBB EPDS ADBB EPDS ADBB EPDS ADBB ITSEA EPDS ASQ-SE DIP-Q DeGangi Observasioner: Video Video Video Video JE 17
18 Prosjektstatus Sterk satsing fra Trondheim kommune: Helsestasjoner fra alle 4 bydeler deltar 10 helsesøstre, 1 helsestasjonslege Opplæring startet høsten 2007 Prosjektet startet mars 2008 (slutt : Des. 2009) Reliabilitetstrening og kontinuerlige vedlikeholdsøvelser er integrert i prosjektet 18
19 Så langt Kohort 1:Fullbårne 238 familier har takket ja, alle undersøkt ferdig Data-analyser pågår 19
20 Inkluderingskriterier: barn født i uke Foreldre som fortrinnsvis kan delta ved alle fire undersøkelsestidspunktene Foreldre snakker og forstår godt norsk 20
21 Kohort 2:Premature 63 familier takket har takket ja, 52 undersøkt ferdig barn født uke 30 tom 36 21
22 Inkluderingskriterier: Foreldre som fortrinnsvis kan delta ved alle fire undersøkelsestidspunktene Foreldre snakker og forstår godt norsk 22
23 OPPLÆRING: En gruppe forskere og erfarne klinikere på NKS & S sikrer reliabilitet i forhold til Guedeney et al.s skåringer av franske barn I Trondheim: To introduksjonsdager med Guedeney 5 dager opplæring før prosjektstart (ca 40 timer) Selvstudier med filmer Vedlikehold Erfaringssamlinger med filmer 23
24 Oppsummering: Både suksess og problemer??? Studien er veldig godt mottatt av både foreldre og fagpersoner Responsen har vært veldig positiv. (La press på opplæringen og treningen (reliability issues) Trening tar tid) Veldig høye forventninger knyttet til prosjektet. Vi vet ikke hvor godt skalaen vil fungere ennå, men det vil snart foreligge resultater. 24
25 Medarbeidere: Professor/barnepsykiater Antoine Guedeney Fagpersoner ved NKS & S: Prosjektleder: Professor Mikael Heimann Professor Lars Smith Dr. psychol Vibeke Moe Dr. psychol Kari Slinning Dr. psychol Hanne Cecilie Braarud Helsesøster Unni Tranaas Vannebo 25
26 Forskningsgrunnlag Guedeney & Fermanian (Infant Mental Health Journal, 2001). En validerings- og reliabilitetsstudie. Dolberg, Feldman, Keren & Guedeney (Infant Mental Heath Journal, 2006). En sammenligning av tilbaketrekkingsatferd hos henviste og ikke-henviste barn. Lopes, Ricas & Mancini (2008). En sammenligning av pediateres ADBB-vurderinger i forhold til kliniske vurderinger gjort av fire uavhengige psykiatere ( gullstandard?). 26
27 Tilbaketrekkingsatferd hos henviste vs. normalutviklede barn 36 klinisk henviste og 43 kontrollbarn ble observert hjemme. Samspillet ble kodet for vedvarende tilbaketrekkingsatferd og for globalt relasjonsmønster (Feldman, 1998). De henviste barna viste betydelig høyre tilbaketrekkingsatferd enn kontrollbarna. Mer negative relasjonsmønstre ble påvist i den tilbaketrukkede gruppen (dvs. mer negativ invadering fra mødrenes side, mindre gjensidighet i samspillet og mindre involvering fra barnas side). 27
28 Takk for oppmerksomheten 28
Vurdering av sosial tilbaketrekkingsatferd hos små barn med Alarm Distress Baby Scale (ADBB)
Vurdering av sosial tilbaketrekkingsatferd hos små barn med Alarm Distress Baby Scale (ADBB) Unni Tranaas Vannebo Helsesøster ster Nasjonalt kompetansenettverk for sped -og småbarns psykiske helse, RBUP
DetaljerAlarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning
Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO
DetaljerADBB Alarm Distress Baby Scale
ADBB Alarm Distress Baby Scale Et verktøy for å bedømme tilbaketrekningsatferd hos små barn Hvordan dette kan være et nyttig samarbeidsverktøy mellom kommunehelsetjenesten og BUP i samarbeidet om de aller
DetaljerMåleegenskaper ved den norske versjonen av Alarm Distress Baby Scale (ADBB)
Måleegenskaper ved den norske versjonen av Alarm Distress Baby Scale (ADBB) Hanne Cecilie Braarud 1 2 (hanne.braarud@uni.no) Jörg Richter 3 (jrichterj@web.de) PsykTestBarn 2014, 2:2 ISSN 1893-9910 Mottatt
DetaljerMåleegenskaper ved den norske versjonen av Alarm Distress Baby Scale (ADBB)
Måleegenskaper ved den norske versjonen av Alarm Distress Baby Scale (ADBB) Hanne Cecilie Braarud 1 2 (hanne.braarud@uni.no) Jörg Richter 3 (jrichterj@web.de) ISSN 1893-9910 Mottatt dato 7. juli 2014 Publisert
DetaljerLiten i Norge (LIN): En studie av barns utvikling fra graviditet til 18 måneder
Liten i Norge (LIN): En studie av barns utvikling fra graviditet til 18 måneder A longitudinal population study of infant vulnerability and plasticity from pregnancy to age 18 months Vibeke Moe, Unni Tranaas
DetaljerUrolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre
DetaljerDette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering
Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering Heidi Jacobsen, PhD, forsker Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse RBUP Øst
DetaljerNye retningslinjer for helsestasjonen
Nye retningslinjer for helsestasjonen Foreldres psykiske helse: Foreldre bør få spørsmål om egen psykiske helse og trivsel (sterk anbefaling) Foreldrenes psykiske helse bør tas opp på hjemmebesøk 7 10
DetaljerBarns utviklingsbetingelser
1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin
DetaljerSmå i Nord. Universitetet i Tromsø Det helsevitenskapelige fakultet
Små i Nord Kåre S. Olafsen dr.philos Førsteamanuensis/psykologspesialist RBUP Nord, Universitetet i Tromsø; Det nasjonale kompetansenettverk for sped- og og småbarns psykiske helse; BUP Tromsø, UNN Nasjonalt
DetaljerReguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med
DetaljerPsykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid til mor, far og spedbarn. Erfaringer med bruk av Edingburghmetoden
Psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid til mor, far og spedbarn Erfaringer med bruk av Edingburghmetoden I 2006 fikk RBUP Øst og Sør ansvar for å opprette og drifte Nasjonalt kompetansenettverk
DetaljerSommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v
Sommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v Ragnhild Onsøien Psykologspesialist Nasjonalt kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske vnsker » Egne erfaringer, dele kunnskap» Felles interesse,
DetaljerRBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse
RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i
DetaljerSmå barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad
Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Tema Viktige begrep Betydningen av emosjonell kompetanse Utvikling av emosjonell kompetanse Forskning på trønderbarn
Detaljer«Født ekstremt prematurt -hva vet vi om senskader og utfordringer»
Habiliteringssenteret i Vestfold inviterer til kurs «Født ekstremt prematurt -hva vet vi om senskader og utfordringer» Mandag 13.mars 2017 «Etter oppfordringer og gode tilbakemeldinger fra deltakerne på
DetaljerSmall Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper
Internasjonale anbefalinger Small Step intensiv trening for babyer med høy risiko for CP Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist i barns helse, PhD Diagnose < 6 mnd Spesifikk behandling Unilateral CP
DetaljerCGAS Children s Global Assessment Scale
CGAS Children s Global Assessment Scale Barne- og ungdomspsykiater Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør Aktuelle instrumenter for å måle psykososialt funksjonsnivå GAS
DetaljerEberhard-Gran, M., & Slinning, K. (2007): Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. Oslo: Nasjonalt Folkehelseinstitutt.
Pensumlitteratur Azak, S. (2010). Sped- og småbarn med deprimerte mødre. I V. Moe, K. Slinning & M. Bergum Hansen (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 347-359). Oslo: Berg-Nielsen, T.
DetaljerCARE-Index opplæring i Lofoten våren 2018
CARE-Index opplæring i Lofoten våren 2018 Kurssted; Nordlandssykehuset Lofoten, Gravdal april- juni 2018 9.april 2018 kl 10-16, 10. april.2018 kl 9-16 & 11.april.2018 kl 9-16 7.mai.2018 kl 10-16 & 8.mai.2018
DetaljerTraumereaksjoner hos mor som føder for tidlig
Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig AUD R. MISUND FØRSTEAMANUENSIS, HIOA, MASTER I PSYKISK HELSEARBEID Dette vil jeg belyse: o Mitt fokus o Å føde for tidlig o Hva vet vi om foreldre til prematurt
Detaljer«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste
Dilemmaer fra barnevernfaglig praksis «Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Mette Sund Sjøvold Sjefpsykolog Aline poliklinikk Aline og Frydenberg barnevernsenter BFE, Oslo
DetaljerEmosjonell kompetanse hos barn. Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad
Emosjonell kompetanse hos barn Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Tema Hvem er jeg? Viktige begrep Betydningen av emosjonell kompetanse Utvikling av emosjonell kompetanse Forskning på trønderbarn
DetaljerSped- og småbarnsnettverket i Norge Et kunnskapsbasert grunnlag for tilbudet til de minstes psykisk helse og utvikling
Sped- og småbarnsnettverket i Norge Et kunnskapsbasert grunnlag for tilbudet til de minstes psykisk helse og utvikling MARIT BERGUM HANSEN SPED- OG SMÅBARNSNETTVERKET PSYKISKE HELSE OG UTVIKLING 2 NATIONAL
DetaljerMåleegenskaper ved ADI-R og ABC. Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø
Måleegenskaper ved ADI-R og ABC Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø Hvorfor måleegenskaper? 2 Reliabilitet Validitet Normer 3 Sjekk kvaliteten! PsykTestBarn http://www.psyktestba rn.no/
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
DetaljerSped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås
Sped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås viktig? v/ Dr. Psychol Vibeke Moe, Forsker ved kompetansenettverk for sped ed- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst og
DetaljerImproving standardized protocol for large scale clinical caracterization
Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,
DetaljerLatter, tårer og bleier
Forespørsel om deltagelse i et forskningsprosjekt om ulike tiltak for småbarnsforeldre i regi av Nasjonalt Kompetansenettverk for Sped- og Småbarns Psykiske helse: Latter, tårer og bleier Foreldre-barn
DetaljerTidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser
Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse
DetaljerOm foredragsholderne; Anne Lindboe. Kevin Nugent
Om foredragsholderne; Anne Lindboe Anne Lindboe er barnelege og har vært barneombud juni 2012. Hun er det første ombudet ansatt på åremål for seks år uten mulighet for forlengelse. Nytt var det også at
DetaljerVeiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø
Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening
DetaljerHvordan nå de minste barna?
108 Fra prakis Hvordan nå de minste barna? Erfaringer fra omorganisering av en BUP i distriktet Spesialisthelsetjenesten har vært lite eksplisitte på hvordan poliklinikker for barn og unge kan etablere
DetaljerFosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?
Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,
DetaljerFunn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015
Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Ane Psykolog fra UiO Utviklingsarbeid innen helsestasjonsvirksomheten Doktorgrad
DetaljerTidlige tegn på autisme
Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,
DetaljerHva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?
Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker
DetaljerEpidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.
Epidemiology of Autism Spectrum Disorders M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Publikasjoner I. Posserud, M. B., Lundervold, A. J., & Gillberg,
DetaljerTrygg Start - Ulstein For familier med psykiatri/rus /vold med barn 0-2 år. Prosjektgruppe: Jorunn (leiar ), Ellen Grete, Elin og Gry
Trygg Start - Ulstein For familier med psykiatri/rus /vold med barn 0-2 år Prosjektgruppe: Jorunn (leiar ), Ellen Grete, Elin og Gry Tilbud til: Familier der det er /har vore rusrelaterte problem Familier
DetaljerBarn av mødre i LAR gjennom 10 år
Barn av mødre i LAR gjennom 10 år Carolien Konijnenberg* og Annika Melinder *E-post: caroliko@psykologi.uio.no Bakgrunn Legemiddelassistert rehabilitering (LAR): Behandling av opiatavhengighet med opioidholdige
DetaljerTidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker
Tidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst Cathrine
DetaljerBARNS TRIVSEL I BARNEHAGEN
BARNS TRIVSEL I BARNEHAGEN Elisabet Solheim Buøen Barnehageforsker/Psykologspesialist RBUP Øst og Sør/BI Elisabet Solheim PhD, RBUP Øst og Sør ALLE HAR RETT TIL EN FØLELSE AV Psykiske helserettigheter
Detaljernye PPT-mal barselkvinner
Seksjon for primærhelsetjenesten Screening Kunnskapsesenterets for depresjon barselkvinner nye PPT-mal Liv Merete Reinar, forskningsleder Spørsmålet Ulike screeningtester nøyaktighet for å identifisere
DetaljerDiagnostisk stabilitet i førskolealderen
Diagnostisk stabilitet i førskolealderen Synnve Schjølberg Prosjektleder Språk og Læring, Klinisk Rådgiver ABC studien Nasjonalt Folkehelseinstitutt Plan Utfordringer i å diagnostisere Endrete kriterier,
DetaljerMåleegenskaper ved den norske versjonen av Ages & Stages Questionnaire: Social and Emotional, ASQ:SE
Måleegenskaper ved den norske versjonen av Ages & Stages Questionnaire: Social and Emotional, ASQ:SE Lene-Mari P. Rasmussen 1 (lene-mari.p.rasmussen@uit.no) Monica Martinussen 1 (monica.martinussen@uit.no)
DetaljerNAV Arbeidslivssenter Rogaland
NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er
DetaljerForeldre-administrert fysioterapi til for tidlig fødte barn fra uke 34. Tordis Ustad, PhD, spesialist i barne og ungdomsfysioterapi MNFF
Foreldre-administrert fysioterapi til for tidlig fødte barn fra uke 34 Tordis Ustad, PhD, spesialist i barne og ungdomsfysioterapi MNFF 1 Innhold Metode Resultat Konklusjon Mål Bakgrunn 2 Bakgrunn Flere
DetaljerDet tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling?
Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling? Vibeke Moe, Dr.Psychol/Psykologspesialist Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst
DetaljerGod omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?
God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre
DetaljerObservasjon og kartlegging av barn av rusmisbrukende foreldre
Observasjon og kartlegging av barn av rusmisbrukende foreldre Utarbeidet i samarbeid mellom TK og St. Olav og Lade behandlingssenter september 2014. Deltagere Liv Hilde Lothe (St.Olav), Ann-Mari Brubakk
DetaljerOppfordring til handling
Oppfordring til handling for bedring av nyfødtes helse i Europa Powered by FNs barnekonvensjon er ratifisert av 196 land og slår fast at barnet, på grunn av sin fysiske og mentale umodenhet, trenger spesiell
DetaljerESAS -hva er nytt i litteraturen?
ESAS -hva er nytt i litteraturen? Ellen Bjerkeset Spesialsykepleier, MSc Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling, Helse Sør-Øst 19.01.2018 Systematisk litteratursøk (siste 5 år): 1 Hva er minste
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerKommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.
Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge
DetaljerTheraplay - Utvikling gjennom lek og glede
Theraplay - Utvikling gjennom lek og glede Klinisk sosionom Ellen Stenrud Klinisk barnevernspedagog Hege Wærner www. Theraplay.org www. Theraplay.no Mennesket har grunnleggende behov for å inngå i kontakt
DetaljerTilknytning i barnehagen
Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon
DetaljerDin rolle som veileder
Veileder-rollen Din rolle som veileder Velge ut rett gruppe av pasienter Oppmuntre/støtte pasienter til å bruke ifightdepression Hjelpe pasienter med å håndtere utfordringer med bruken av verktøyet Hjelpe
DetaljerViser spedbarn i risiko høyere grad av sosial tilbaketrekning enn spedbarn uten risiko?
Viser spedbarn i risiko høyere grad av sosial tilbaketrekning enn spedbarn uten risiko? Anne-Brit Sveine MASTEROPPGAVE Master i barnevern Høst 2014/vår 2015 Det psykologiske fakultet HEMIL - Senteret Hovedveileder:
DetaljerManual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer.
Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer. Bakgrunn og historikk Utviklet av Hanne Musum Breen og Gunn Hege Seljeseth. Prosjekt i Byneset barnehager fra 2008
DetaljerEn App for det meste?
En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
DetaljerNIDCAP er en omsorgsfilosofi, hvor en observasjonsmetode er et hovedelement. Newborn Individualized Developmental Care Assessment Program
side 1 Newborn Individualized Developmental Care Assessment Program = Utviklingstilpasset, Familifokusert Neonatalomsorg side 2 NIDCAP er en omsorgsfilosofi, hvor en observasjonsmetode er et hovedelement.
DetaljerSamspill og primær intersubjektivitet Mot en ny forståelse av sosial kognisjon
Samspill og primær intersubjektivitet Mot en ny forståelse av sosial kognisjon Kjell Morten Stormark Disposisjon Sosial kognisjon Intersubjektiv motivasjon hos spedbarn Mentalisering Speilnevron Samspill
DetaljerAntall (estimerte)fødsler i LAR i perioden
8.Nasjonale LAR-konferanse 28.09.2010 Miniseminar 3. Sammen står vi sterkere foreldre i LAR og deres barn 1 Antall (estimerte)fødsler i LAR i perioden 1996-2008 50 45 40 35 30 25 20 TOTALT metadon buprenorfin
DetaljerPsyktestbarn. Monica Martinussen, RKBU-Nord
Psyktestbarn Monica Martinussen, RKBU-Nord Hva er en test? En psykologisk test er et utvalg adferd innhentet under standardiserte betingelser med etablerte regler for skåring. Eks evnetester, personlighets-inventorier,
DetaljerFORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND
FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND Når ble forsterket helsestasjon etablert? 1993 et prosjekt Bjørg Hjerkinn - lege Sosionom, Jordmor og helsesøster Organisering Kommunalt tilbud Oppvekstsektor Familiens
DetaljerNoen Statistiske utfordringer ved analyse av PROM
Noen Statistiske utfordringer ved analyse av PROM Kyrre Breivik Uni Research Helse, RKBU-Vest RKBU-Vest Pasientrapporterte data Flere statistiske utfordringer ved analyse av PROM (f.eks. missing, validitet,
DetaljerDeltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens
Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens Masteroppgave i klinisk helsevitenskap Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen Sør-Trøndersk demensforum 31.mai 2017
DetaljerPsykologers vurderinger av, og anbefalinger for barn i risiko. Else-Marie Augusti Postdoktor EKUP-konferansen
Psykologers vurderinger av, og anbefalinger for barn i risiko Else-Marie Augusti Postdoktor EKUP-konferansen 09.06.16 Risikovurderinger Barnevernet foretar risikovurderinger som en del av sin undersøkelse
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
DetaljerSjømat og psykisk helse hos barn og unge. Hva vet vi?
Sjømat og psykisk helse hos barn og unge. Hva vet vi? Kjell Morten Stormark Disposisjon Konteksten for å forstå sammenhengen mellom sjømat og psykisk helse? Oppsummering av meta-analyser av effekten av
DetaljerHanne Cecilie Braarud og Kjell Morten Stormark
499 Psyke & Logos, 2008, 29, 499-511 SOSIALE FERDIGHETER HOS SMÅ SPEDBARN Undersøkelser av mødre og spedbarn i Double Video paradigme Hanne Cecilie Braarud og Kjell Morten Stormark Double Video paradigmet
DetaljerMÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR?
MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no
DetaljerMST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU
MST-CAN Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU MST-CAN Multisystemic Therapy Child Abuse and Neglect En behandling for familier der det forekommer vold og /
DetaljerDepressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna
Depressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna Eivor Fredriksen, psykolog, ph.d. stipendiat Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Er fødselsdepresjon
DetaljerFamilieorientert nyfødtmedisin tidlig innsats overfor prematurfødte barn betydningen av familien i oppfølgingen
Familieorientert nyfødtmedisin tidlig innsats overfor prematurfødte barn betydningen av familien i oppfølgingen Kåre S. Olafsen Psykologspesialist dr. philos. Åsebråten BUK, Sykehuset Østfold; Spedbarnsnettverket,
DetaljerThe Mother-Infant Transaction Program. Effekt av en tidlig intervensjon på samspill mellom mødre og moderat og lett premature
The Mother-Infant Transaction Program Effekt av en tidlig intervensjon på samspill mellom mødre og moderat og lett premature Førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for sykepleie e-mail:
DetaljerLegemiddelbruk hos barn. Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF
Legemiddelbruk hos barn Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF Legemiddelbruk hos barn Sykeligheten og dødeligheten blant barn og unge er svært
DetaljerPosttraumatisk Stress etter Fødsel - Risikofaktorer samt konsekvenser for hele familien
Posttraumatisk Stress etter Fødsel - Risikofaktorer samt konsekvenser for hele familien Outline 1. Fødselstraumer - bakgrunn og relevans 2. Studien «Favn om fødselen» Resultater fra egen forskning 3. Kliniske
DetaljerA unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture
A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerEffekten av tidlig. på barns kognitive og sosiale utvikling. Erik Eliassen // sluttkonferanse
Effekten av tidlig på barns kognitive og sosiale utvikling Erik Eliassen // sluttkonferanse Hvorfor er vi opptatt av når barn bør begynne i barnehage? De første leveårene er en spesiell fase i menneskers
DetaljerSosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe
Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge Tormod Bøe tormod.boe@uni.no MYE H E L S E P R O B L E M LITE LAV SOSIOØKONOMISK STATUS HØY Adler, N. E., et al. (1994).Socioeconomic status and
DetaljerHva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn
Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Utdanningskonferansen 17.11.2014 - Sammen om endring Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret UiS 24.11.2014 Læringsmiljøsenteret.no Hovedmål
DetaljerFjernundervisning i Alderspsykiatri. 27. August 2013 Siv Grav
Fjernundervisning i Alderspsykiatri 27. August 2013 Siv Grav DISPOSISJON Bakgrunn Hovedmål Spesifikke mål Datamateriale Målinger/variabler Resultater Resultatenes betydning BAKGRUNN Forventede økningen
DetaljerRegional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,
DetaljerEn verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning
En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske
DetaljerJobb tilfredstillelse, utbrenthet og sekundærtraumatisering i barnevernet
Jobb tilfredstillelse, utbrenthet og sekundærtraumatisering i barnevernet Gunn Astrid Baugerud, postdoktor SilleVangbæk, Siv Andreassen, og Annika Melinder Bakgrunn Plasseringsstudien: - har gitt viktig
DetaljerMST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU
MST-CAN Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU MST-CAN Multisystemic Therapy Child Abuse and Neglect En behandling for familier der det forekommer vold og /
DetaljerPsykologiens dag 2011 Lars Smith. Professor emeritus PSI Seniorforsker RBUP
Psykologiens dag 2011 Lars Smith Professor emeritus PSI Seniorforsker RBUP Utgangspunkt: Barns følelsesrelaterte tilstander Hvorfor blir noen babyer glade, velbalanserte og medgjørlige barn, mens andre
DetaljerRutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel
Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Innledning: Det er en glidende overgang mellom normalbruk og problemfylt bruk av rusmidler. Folkehelseperspektivet kan være utgangspunktet for å
DetaljerEmosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster
Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema
DetaljerBeskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.
Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske
DetaljerEksempel på digital løsning
UiO Institutt for Helse og Samfunn Universitetet i Oslo Eksempel på digital løsning Hanne Dagfinrud Utvikling av kjernesett Fysisk inaktivitet er en av de største helse problemene i verden (Blair 2009)
DetaljerProfilen tilhører:...
Profilen tilhører:... Bakgrunn til Pediatrisk profil Pediatrisk profil er et verktøy som er utviklet for å kunne observere og vurdere r hos barn med alvorlige nevrologiske funksjonsnedsettelser. Materialet
DetaljerUngdomssmerte kan gi mentale problemer
Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien Leder Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse. Professor II Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Folkehelse Hva er spesielt med den psykiske
Detaljer«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge
Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk
DetaljerFYSIOTERAPI I OPPFØLGINGEN AV FOR TIDLIG FØDTE BARN
FYSIOTERAPI I OPPFØLGINGEN AV FOR TIDLIG FØDTE BARN Tverrfaglighet i oppfølgingen Bred vurdering som ivaretar komleksiteten i barnets eventuelle vansker Tverrfaglighet betyr at aktuelle fagpersoner samarbeider
DetaljerHvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?
Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time
DetaljerBRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE
BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For
Detaljer