Østre tangent Nordenga bru

Transkript

1 Nordenga bru v/kåre Johan Kirkevik

2 E18 mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen Etappe 1 Ortofoto viser utbygging etappe 1 Her inngår hovedarbeidene på Havnelageret, senketunnelen og Sørenga samt tekniske entrepriser Utførelse av hovedarbeidene på E18 pågår, senketunnelen er i ferd med å bli installert inngår også i etappe 1, entreprisen skal starte opp tidlig i 2009 Åpning Trafikk på østgående løp våren 2010 Trafikk på vestgående løp i to faser sommer / høst 2010 med to rundkjøringer i Bispevika vinter 2011

3 E18 mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen Bjørvika år 20?? Nordengabru i forgrunnen I etappe 2 inngår: Riving av Bispelokket med ramper Etablering av nytt gatenett i Bjørvika med Dronning Eufemias gate som ny hovedgate Tilkobling av kryssområdene ved Havnelageret og Sørenga Omlegging av kryssområdene for trikken flyttes fra Schweigaards gate til Dronning Eufemias gate

4 Veger og bruer: To separate bruer retninger - kjørebru med to felt og trafikk i begge - gang-/sykkelbru - med tilhørende vegtilslutninger Avstand mellom bruene er konstant lik ca 5 m over sporområdet Stigning på 7 % på begge sider for å få nok frihøyde over kontaktledningsanlegget i sporområdet, over Trelastgata under Stasjonsinngang øst Gang-/sykkelbru med ramper har to felt 2,5 m og 3,0 m for gående hhv syklende mellom Dronning Eufemias gate og Platous gate, med trapper ned til lokalgatene

5 Bru over sporområdet i stål eller betong? Problemstilling: Krav til bygging av i reguleringsplanen: skal være til minst mulig sjenanse for togtrafikken Vanskelig med lastnedføringer i sporområdet avstander til spor, mange tekniske installasjoner, siktproblemer Ønske fra Jernbaneverket om færrest mulig lastnedføringspunkter i sporområdet Krav til frihøyde over kontaktledningsanlegget og til maks stigning på kjørebru / gang- og sykkelbru setter begrensninger for konstruksjonshøyde på brubanene Bruk av kraner med stor løftekapasitet i sporområdet: uaktuelt

6 Valg av løsning: I detaljplanen ble bruløsninger i stål og betong vurdert. Stålbru ble valgt i sporområdet fordi stålbru: Ga 2 lastnedføringspunkter mot 5 for betongbru Minste avstand til spor/installasjoner samt krav til sikt oppfylt, for betong måtte det ev. søkes avvik for to lastnedføringer Spesielt vanskelig fundamentering i ett av de ekstra lastnedføringspunktene for betongbru(sentralt teknisk anlegg på Oslo S) Sikrere fremdrift pga mindre arbeid i sporområdet Mindre omfang av jernbanetekniske omlegginger Arkitektur Brukonstruksjonens totale kostnader over sporområdet ble lavere Utenfor sporområdet ble det valgt konstruksjoner i betong

7 Fra Arkitekt Birger Heyerdahls beskrivelse av Nordenga bru kan oppsummeres følgende viktige punkter: Brukonstruksjonen skal bidra til å styrke brustedets betydning i byen Det arkitektonisk viktigste og vanskeligste punktet er i nord der G- / S-veg og kjørebane vender 90 º i hver sin retning. Brua vil her kunne få et tyngdepunkt Ved å fortsette avstanden mellom brurampene ved Trelastgata ut over sporområdet, skapes et rom som kan brukes til bruenes bærende konstruksjoner Det er valgt et overliggende romfagverk formet som en rettvinklet trekant. Utformingen gir mer kraft og bæring til kjørebanen i motsetning til den lettere gang- / sykkelvegen I det valgte romfagverket der vinklene holdes faste, oppnås en stadig økende høyde som konsekvens av veggeometrien. Løsningen gir en arkitektonisk markering av dreiepunktet Prinsippsnitt

8 Bruene konstrueres i både stål (over sporområdet) og betong(utenfor sporområdet) der konstruksjonene knyttes sammen med en helhetlig horisontal linjeføring i utforming av kantdragere, rekkverk og belysning Utforming av rekkverkene følger den nye rekkverksnormalen. Ut fra funksjonskravene til rekkverk er det valgt tette og perforerte stålplater for begge bruene. Perforerte stålplater gir på avstand samme virkning som glass, men vil ikke virke skitne og vil gi lavere vedlikeholdskostnader Rekkverk på kjørebru I utforming av belysningen har det vært viktig å unngå master. Belysningen er integrert i rekkverk / håndløper, tosidig og likt for begge bruene Fargen er foreslått til lys grå

9 Nordeng bru, sett fra sør-vest

10 Nordenga bru, sett fra sør-øst

11 Nordenga bru, sett fra nord-øst

12 Stålkonstruksjon - hoveddata 3 spenn på ca. 39.4, 72.3 og 48.9 m høyde på romfagverk mellom bruene ca. 8 m som typisk, spiss i nord har høyde ca. 26 m som gir totalhøyde over sporområdet på ca. 32 m lastnedføringer i sporområdet av stålrammer på betongfundamenter på stålkjernepeler til fjell Hele modellen av stålkonstruksjoner

13 Konstruksjonen er bygget opp av: * langsgående firkantbjelker (pga installasjon) * overliggende romfagverk/avstivninger mellom bruer av rørprofiler * brubanene bæres av tverrgående I-profiler c/c ca 5 m * selve brubanene utføres av stålplater med langsgående trapes-profiler Utsnitt av modell, nordre del

14 tykkelser /kvaliteter (NS-EN / ): * plater * rør * trapesprofiler - maks. 75 mm - maks 45 mm - maks 14 mm / S355 N / NL / S355 NH / NLH / S355 M dimensjonerende laster trafikklast med utmatning maks. nedbøyning midtspenn: 72 mm (nyttelast) / 90 mm (permanent last) konstruksjon er ikke svingningsømfindtlig iht. Statens vegvesens regler total stålvekt ca tonn Utsnitt av modell mot Trelastgata / overgang betongbru

15 Kan illustrere deler av konstruksjonen/sammensetning av ulike deler Snitt gjennom romfagverk / brubaner

16 Eksempel på tegning av stålkonstruksjon

17 Modeller Tre hovedtyper av modeller: Fagmodell / delmodell: * Stålkonstruksjoner Tekla * Betongkonstruksjoner Autocad * På lages fullstendig fagmodell som leveres entreprenør * Autocad-modellene overleveres entreprenør, brukes til stikning * Tekla-modellen overleveres entreprenør for videreutvikling, forutsettes brukt bl.a. til verkstedstegninger, fabrikasjon med mer Prosjektmodell (VR-modell) * Prosjekterte data tatt direkte inn uten noen form for tilpasninger * Ikke noe juks, dvs. en ren teknisk modell Illustrasjonsmodell * Prosjektmodell + pynting brukes for visualisering, er en prosjektmodell som ikke nødvendigvis er teknisk riktig AAJ bruker modellene til visuell kontroll, kollisjonskontroll, snittkontroll, tegningsproduksjon, mengdeberegning, visualisering, vedlegg til konkurransegrunnlag, stikningsdata, Som bygget

18 Installasjon av stålbru: Sporområdet øst for Oslo S gjør anleggsarbeid i / over sporområdet svært vanskelig Bruk av større kraner til tunge løft i området for er ikke mulig å gjennomføre med drift på Oslo S Et installasjonsopplegg der to bruhalvdeler bygges på utsiden av sporområdet og skyves på plass er etablert Bruhalvdelene bygges på stillaser og skyves suksessivt frem når tilstrekkelig lengde er bygget Det er til konkurransegrunnlaget skissert et opplegg for installasjon i 8 etapper Det er forberedt med Jernbaneverket foreløpige tider for fremrykking med stopp i togdrift Installasjon: Eksempel Fase N30 / S30