Enhet: Rotnes skole VIRKSOMHETSPLAN Kommunens verdier; Respekt, redelighet, raushet

Transkript

1 Enhet: Rotnes skole VIRKSOMHETSPLAN 2019 Kommunens verdier; Respekt, redelighet, raushet 1

2 Nittedal kommunes strategiske styringsmål 2

3 Rektors innledning Sammen for mestring og læring med hode, hjerte og hender. ROS for alle! I midtre del av Nittedal ligger Rotnes skole i naturskjønne og lekevennlige omgivelser med utsikt. En rødmalt skole med fire bygg fra ulike tidsepoker og en paviljong omkranset av grønne gressletter, trær og bekk. Rotnes skole er hovedsakelig en tre-parallell skole fra 1.-7.trinn med i overkant av 400 elever. På SFO går 180 barn. Totalt bidrar over 60 ansatte til elevens faglige og sosiale utvikling. Rotnes skole er en PALS-skole, som står for Positiv Atferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling. Med dette skoleomfattende programmet ønsker skolen og foreldrene å fremme gode sosiale læringsmiljøer. Verdiene ansvar, respekt og omsorg står sentralt. Andre hovedsatsningsområder er tilpasset opplæring, vurdering for læring med fokus på spesifikk tilbakemelding for å fremme faglig og sosial utvikling. Rotnes skole ligger i et vekstområde i midtre del av Nittedal med gåavstand til Nittedal togstasjon og bussholdeplass. Skolens visjon: Sammen for læring og mestring med hode, hjerte og hender. Ros for alle! 3

4 Gode tjenester Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Strategi for kvalitet i Nittedalsskolen er en strategi for godt læringsmiljø og økt læringsutbytte. Planen ivaretar behovet for en helhetlig og langsiktig strategi for kvalitetssikring og kvalitets-utvikling. Den beskriver forventet kvalitet i lærerens undervisning og oppfølging av elevenes læringsutbytte. Nittedalskolen skal være en inspirerende og framtidsrettet foregangsskole. Det er en målsetting at læringsresultatene i hele Nittedalsskolen viser et stabilt høyt nivå. Utgangspunktet for vårt kvalitetsarbeid er den informasjonen vi får gjennom det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Hensikten med dette systemet er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen med henblikk på tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for den enkelte elev. Systemet skal bidra til åpenhet, innsyn og dialog om skolens virksomhet. Systemet tar utgangspunkt i tre spørsmål: Hva vet vi? Hva får vi til? Hva kan vi bli bedre på? På skolenivå skal data suppleres med informasjon om lokale forhold som man skaffer ved å ta i bruk kvalitative metoder som for eksempel observasjon, samtale, systematisk analyse og refleksjon samt erfaringsdeling. Elevenes læring er det sentrale i kvalitetsarbeidet. Gode tjenester i grunnskolen handler om hvordan god undervisning og god skoleledelse utføres slik at effekten på elevenes læring blir størst mulig. Overordnet målsetting for Nittedalskolen: «Elevene i Nittedalskolen skal oppleve fremgang og mestring slik at de får mot til å gå løs på livet, utvikle videre det de lærer og delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv.» Mål for strategiperioden : 1. Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser. 2. Alle elever opplever et godt læringsmiljø som fremmer læring i alle fag. 3. Opplæringen i alle fag fremmer forståelse, dybdelæring og holdninger i tråd med læreplanverket for Kunnskapsløftet. 4. Alle elever utvikler gode grunnleggende ferdigheter og god kompetanse i basisfagene matematikk, norsk og engelsk. 4

5 Skolens kvalitetsutviklingsplan KVALITETSUTVIKLINGSPLAN Rotnes skole 2019 MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser. Effektmål-kommune Delmål-skole Ingen elever opplever å bli krenket av lærere/ansatte eller medelever Elevene utvikler sin sosiale kompetanse og viser en inkluderende og tolerant atferd. Elever og foreldre opplever at henvendelser om mobbing og krenkelser tas på største alvor og at skolene håndterer disse slik at uønsket atferd hos elever eller lærere stoppes. Færre elever opplever å bli mobbet av medelever en eller flere ganger i uka. Skolen håndterer mobbesaker raskt og systematisk slik at saken ikke eskalerer. Skolen klarer å snu utviklingen til elever som viser tegn på negativ sosial utvikling. Sikre felles Positiv atferd og god læringsstøtte og samhandling. Fokus på aktiviseringsplikten og praktiseringen av den Felles praksis i forhold til spesifikk tilbakemelding når sosiale mål oppnås. Visualisering og modellering av positive forventninger for å fremme positiv utvikling hos alle Alle ansatte ved Rotnes skole og SFO kjenner til forventede delferdigheter og ferdigheter innen sosial og emosjonell kompetanse. Strategier/tiltak- kommune Strategier/tiltak-skole Ansvarlig Hvordan vurdere effekten? Satsingen Inkluderende miljø: Utviklingssamtale/elevsamtale Elevundersøkelsen (behandlet Tema i lærende nettverk i skoleledergruppa og skal også avklare om en elev ikke trives på skolen. Tiltak i kvalitetsverktøyet In- sight): på skolene: Et gyldig vi- iverksettes av lærer og prosedyrer for videre vurdering et- Arbeids fokus på inkluderende fellesskap terfølges. miljø Planleggingsdag med fokus på læreplanens overordnede del og inkluderende miljø Gjennomføre en pedagogisk analyse påskolenivå Veiledning på skoler med utfordringer i læringsmiljøet Overgang barnehage-skole: Reskolering av verktøy, tiltak og rutiner i lys av nyere forskning om mobbing og kompetanseheving i satsingrntviklingsprogrammet «Inkluderende lærende miljø» Klassetrivsel.no og dynamisk vurdering av sosiale ferdigheter ved elektroniske PALSverktøy. Ledelse PALSteam Ressursteam Trivsel 4,51 4,30 4,17 Trygt miljø 4,29 4,17 3,97 Mobbing blant elever 4,58 4,64 4,47 Digital mobbing 4,90 4,83 4,81 5

6 Vi bryr oss: Pilotere foreldreskole for kommende førsteklasseforeldre Inkludering som tema i sonevise foreldremøter Lage årshjul for «Vi bryr oss»-arbeid på trinn BTI: BTI ledersamlinger Internsamlinger på skolene mellom ledersamlingene Stafettloggkurs for alle ansatte Handlingsplanen for godt psykososialt læringsmiljø: Gjennomføre «beredskapsøvelse» - skoleledermøte Lokalt tilsyn på planer for forebygging Introduksjonsprogram for nyutdannede lærere Tilsyn før skolestart. Gjennom vurderingsarbeid og utviklings-/elevsamtaler. Strukturerte samtaler med elever i grupper. Egenvurdering tilsyn 9A. Skolevandring i f.h.t felles standard. 6

7 MÅL 2: Alle elever opplever et godt læringsmiljø som fremmer læring. Hovedområde: Klasseledelse Effektmål-kommune Delmål-skole Elevene er i læringsmiljøet som gir gode forutsetninger for utvikling, faglig og sosialt. Flere elever opplever å få tilstrekkelige faglige utfordringer. Flere elever opplever at de får oppgaver som de mestrer på skolen og hjemme. Elevene får faglige utfordringer og veiledning tilpasset sitt nivå. Strategier/tiltak- kommune Satsingen Inkluderende miljø: «Inkluderende opplæring» og «Gyldig vi» som felles referanse i arbeidet med fagfornyelsen- tema i skoleledermøter og i lærende møter på skolene Veiledning av skoler som har utfordringer i læringsmiljøet Strategier/tiltak-skole Ansvarlig Hvordan vurdere effekten? Treffsikre tiltak individuelt, gruppevis og klassevis som gir alle elevene faglige utfordringer og mestring. Sosiale og faglige utfordringer innenfor sin nærmeste utviklingssone. Relæring av klasseledelsemodulen i PALS. Bruke UDIRs nettressurser. Lærerne veileder hverandre. Ledelsen Lærerne Klasseledelse Ledelsen og lærerne Støtte fra lærerne 4,51 4,35 4,15 Arbeidsro 3,39 3,28 3,47 Elevdemokrati og medvirkning 3,83 3,57 3,52 Felles regler 4,37 4,29 4,28 Læringskultur 4,12 3,96 3,85 Samtaler med elever i grupper Utviklingssamtaler/elevsamtaler Egenvurdering tilsyn 9A Introduksjonsprogram for nyutdannede lærere Utarbeid plan for å ivareta elever med høyt læringspotensial. Lage oppgavebank med utfordrende oppgaver. Ledelsen observerer arbeidsro og veileder lærere. 7

8 Hovedområde: Vurdering Effektmål-kommune Delmål-skole Elevene øker sin motivasjon og læring gjennom skolens vurderingspraksis. Innføre fagfornyelsen i lys av vår eksisterende og ønsket vurderingspraksis. Vurderingspraksisen bidrar til bedre tilpasset opplæring. Introduksjonsprogram for nyutdannede: Vurdering som tema i samlinger Strategier/tiltak-skole Bruke UDIRs nettressurser. Systematisere arbeidet med halvårsvurdering. Faglærerkonferanser (utviklingssamtale med faglærer) Felles profesjonsutvikling gjennom case og litteratur Idebank med metoder/verktøy/tips for elevinvolvering Aksjonslæring, prøve ut å dele erfaringer under ledelse Strategier/tiltak- kommune Vurdering for læring: Vurderingsnettverk for alle lærere i ungdomsskolen Ansvarlig Hvordan vurdere effekten? Elevundersøkelsen: Vurdeing Vurdering for læring Egenvurdring Vurdering for læring (Skoleporten) ,19 3,99 4,06 3,81 3,53 3,39 4,05 3,82 3,80 Kollegaobservasjon Repetere vurderingsstandarden; 1. hva skal læres og hva er forventet 2. tilbakemeldinger i f.h.t kvaliteten 3. råd forbedring 4. involvert i eget læringsarbeid Foreldreundersøkelsen Samtale med grupper av elever Egenvurdering til tilsyn Tilbakemeldinger i utviklingssamtaler Læringssamtaler/fagsamtaler 8

9 MÅL 3: Opplæringen i alle fag fremmer forståelse, dybdelæring og holdninger i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet Effektmål-kommune Elevene utvikler god faglig forståelse og ser sammenhenger innenfor fag, mellom fag og relevansen til samfunnet for øvrig. Elevene opplever å bli lyttet til og ha mulighet for å medvirke i beslutninger som gjelder egen skolehverdag. Delmål-skole Elevene ved Rotnes skole skal i arbeid med innføring av Fagfornyelsen gis systematiske rammer: for å utvikle sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fagområde. forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av fag- eller kunnskapsområder Gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng er i positiv utvikling på alle ungdomsskolene. Flere elever fullfører og består videregående opplæring. bruker sine evner til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere en varig forståelse Strategier/tiltakkommune Arbeid med læreplanens overordnede del og fagfornyelsen: To halvdagsseminarer for skolelederne Lokal høringsprosess på skolene vår 2019 Halvdagssamling for læreplangrupper vår 2019 Planleggingsdag med fokus på læreplanens overordnede del og inkluderende miljø Lokalt læreplanarbeid kommune og skolevis høsten 2019 Strategier/tiltak-skole På ulike møtearena arbeide med forbedringer i f.h.t fagfornyelsen (færre endringer, mer utvikling jf. Viviane Robinson), som skal fremme: 1. Læringsmål utfra kompetanemål (ikke pensum/lærebok) 2. Alle elever skal jevnlig arbeide med undring, kritisk tenkning og dybdelæring i ulike grupper og med ulike læringspartnere. 3. Lærende møter i personalet for å oppnå felles forståelse for progresjon 4. Deling av gjennomførte tverrfaglige und.opplegg jf. Overornet del (berekraftig utv.,demokrati og folkehelse). Ansvarlig Hvordan vurdere effekten? Gjennom elevsamtaler og kartlegging avdekke at elevene viser at: nye ideer og begreper relateres til tidligere kunnskap og erfaringer de organiserer egen kunnskap i begrepssystemer som henger sammen. de ser etter mønstre og underliggende prinsipper de vurderer nye ideer og knytter dem til konklusjoner. de forstår hvordan kunnskap blir til gjennom dialog og vurderer logikken i et argument kritisk. de reflekterer over sin egen forståelse og sin egen læringsprosess. 9

10 MÅL 4: Alle elever utvikler gode grunnleggende ferdigheter og god kompetanse i basisfagene matematikk, norsk og engelsk Effektmål-kommune Elevene har resultater som viser framgang i grunnleggende ferdigheter gjennom det tiårige skoleløpet. Elever og foresatte opplever at det blir satt i verk tiltak når det er grunn til bekymring for en elevs faglige utvikling. Elevene har resultater som viser god utvikling i fagene matematikk, norsk og engelsk gjennom det tiårige grunnskoleløpet. Gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng er i positiv utvikling på alle ungdomsskolene. Flere elever gjennomfører og består videregående skole. Delmål-skole Kompetanseheving/lærende team: Bevisstgjøring av hvordan lesestund skal gi lesetrening Fremme lesemestring for alle elever. Antall elever under bekymringsgrensen i regning går ned fra 1. til 2. trinn og fra 2. til 3.trinn. Andelen elever på nivå 1 og 2 på nasjonal prøve i lesing på 8.trinn er lavere enn andelen på nivå 1 på 5.trinn ved at antall skalapoeng går opp. Opprettholde færre elever på nivå 1 og flere elever på nivå 3 på nasjonal prøve i engelsk lesing. Nasjonale prøver - 5. trinn Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 3,4% 48,3% 48,3% 55,9 11,5% 50,8% 37,7% 54,0 8,5% 50,8% 40,7% 54,2 Strategier/tiltak- kommune Veiledende kartleggingsårshjul: Utarbeide for ungdomstrinnet Prøve ut og evaluere barnetrinnets kartleggingsårshjul Øke kompetanse: lærere tas inn i videreutdanningsordningen etter samme prioriteringsliste som i fjor Flere lærere inn på lærerspesialist Mellomledernettverk-oppfølging av kvalitet på undervisningen. Strategier/tiltak-skole Regning: Videreutvikle standard for god matematikkundervisning. Matematikkverksted Lesing: Leseprosjekt Utvikling av leseplan Lesing i alle fag IPALS/ORF Veiledet lesing Språkløype Ansvarlig Hvordan vurdere effekten? Resultater på kartleggingsprøver Resultater på nasjonale prøver Fagsamtaler/læringssamtaler 10

11 Kompetente og motiverte medarbeidere Kompetansemobilisering og kunnskapsdeling arbeides med generelt, men også spesifikt opp mot videreutdanning i matematikk. Rotnes skole er f.eks. flink på å dele undervisningsopplegg på fellesområder og i ulike læringssammenhenger. Å fremme kompetansemobilisering og mer dybdelæring søkes via å ta i bruk ulike forskningsbaserte metoder som fremmer dette. På lærende møter frembringes læringsfelleskap med gode fagsamtaler og helhetlig læringsprosess. Formell videreutdannings kompetanse i basisfagene i følgende prioritert rekkefølge: 1. engelsk, 2. matematikk 3. norsk Rekruttering av skoleledere med tilstrekkelig nok administrativ erfaring er en utfordring og dermed innebærer det gjerne at skolen ved nytilsettelser må sette av tilstrekkelig tid til opplæring. ENERGI Driver Påstand Skår 2014 Mål 2014 Avvik 2014 Skår 2015 Mål 2015 Avvik 2015 Skår 2016 Mål 2016 Avvik 2016 Fokus Jeg vet hva som forventes av meg i jobben 5,4 5,1 +0,3 5,6 5,2 +0,4 5,7 5,2 +0,5 Ressurser Talent Ros Jeg har de nødvendige ressurser til å gjøre jobben på en god måte Jeg har muligheten til å gjøre det jeg er best til hver dag på jobben Jeg har i løpet av den siste tiden fått ros og anerkjennelse for godt utført arbeid 4,1 5,1-1,0 4,6 5,1-0,5 4,6 5,1-0,5 4,5 4,6-0,1 4,8 4,6 +0,2 4,8 4,6 +0,2 3,7 4,6-0,9 4,6 4,7-0,1 4,6 4,7-0,1 Omsorg Noen på jobben bryr seg om meg som person 5,1 4,1 +1,0 5,5 4,1 +1,4 5,4 4,1 +1,3 Utvikling Noen på jobben oppmuntrer meg regelmessig til å videreutvikle meg 3,5 4,1-0,6 4,3 4,1 +0,2 4,1 4,1 +0,0 26,3 27,6-1,3 29,4 27,8 +1,6 29,2 27,8 +1,4 11

12 KLIMA Stopper Påstand Skår 2014 Mål 2014 Avvik 2014 Skår 2015 Mål 2015 Avvik 2015 Skår 2016 Mål 2016 Avvik 2016 Fysisk Jeg har et godt fysisk arbeidsmiljø 3,7 4,6-0,9 3,9 4,6-0,7 3,5 4,6-1,1 Psykisk Jeg har et godt psykisk arbeidsmiljø 4,4 4,6-0,2 4,3 4,6-0,3 4,8 4,6 +0,2 Endring Jeg synes vi får til gode endringsprosesser i vår virksomhet 3,2 4,1-0,9 4,3 4,2 +0,1 4,3 4,2 +0,1 Tillit leder Jeg har stor tillit til min nærmeste leder 4,7 3,5 +1,2 5,1 3,5 +1,6 5,2 3,5 +1,7 Tillit ledergruppe Kultur Jeg har stor tillit til Nittedal kommunes ledergruppe Jeg trives i den kulturen som preger Nittedal kommune 3,9 3,5 +0,4 4,4 3,5 +0,9 4,4 3,5 +0,9 3,8 3,5 +0,3 4,8 3,6 +1,2 4,6 3,6 +1,0 23,7 23,8-0,1 26, ,8 26, ,8 Fremdeles utfordres de ansatte i det at de ikke opplever at de har de nødvendige ressurser til å gjøre jobben på en god måte. Implementering av overordnet digitaliseringsplan vil et stykke på vei komme i møte denne opplevelsen. Det jobbes for å gi også de voksne spesifikk tilbakemelding. Alle voksne må øve på også å gi hverandre spesifikk tilbakemelding for godt utført arbeid. 12

13 Strategi for kvalitet i Nittedalsskolen Kvalitetssikring: Lærere og skoleledere har nødvendig kompetanse. Lærere og skoleledere er faglig oppdatert og arbeider forskningsbasert. Kvalitetsutvikling: Det legges til rette for profesjonsutvikling på skolene. Skolene strekker seg for å oppfylle kjennetegnene for en lærende organisasjon. Det gjennomføres systematisk erfaringsdeling mellom lærerne. Utviklingsarbeidet på skolen er godt organisert. Erfaringsdeling og refleksjon som metode brukes i stor grad. Rotnes skole ønsker å være en elevsentrert ledet skole av kollektiv orienterte ansatte, som stadig i større grad får til mer individuell og tilpasset undervisning med variasjon av arbeidsmetoder. Hver enkelt elev ønsker vi i større grad skal være involvert i å utforme sine egne læringsstrategier (elevmedvirkning). Vi ønsker i tråd med nyere forskning fra Hargreaves og Fullan (2014) å sikre at vår profesjonelle kapital (pedagogisk personale) består av høyt kvalifiserte lærere som er i stand til å gi effektiv og god undervisning samtidig som også en kontinuerlig forbedring søkes. Nødvendig kunnskap og ferdigheter (humankapital), evne til at lærerne samarbeider i grupper (sosial kapital) og evner til å ta gode beslutninger (beslutningskapital) er kapital som utvikles gjennom erfaring, praksis og refleksjon. Samarbeidende kulturer krever at det settes av tid med rom for å fremme tillit og gode relasjoner. På Rotnes skole er vi også i tråd med Vivian Robinsons forskning (2011) i fokusskifte fra lederstil til ledelsespraksis. De fem områdene innen ledelsespraksis som har betydning for elevenes læring er kjent i ledergruppa ved at de har boka og har lest den. Spesielt betydningen av skolelederens deltakelse i lærerens læring vektlegges for å bygge kapasitet i skolen til å lede lærerens læring. 13

14 Skolelederne må inneha relevant kunnskap om hva som gir størst læringsutbytte for elevene og kunne anvende denne. Nyere klasseromsforskning, tilstrekkelig kunnskap om undervisning og læring m.m., samt at denne kunnskapen må kunne brukes for å ta rette avgjørelser i forhold til bl.a. evaluering av lærernes undervisning, ressursspørsmål, klasse- og gruppeinndeling og hjemskole samarbeid. Løse komplekse problemer og bygge relasjonell tillit er to av tre kjerneområder. Profesjonelt læringsfellesskap Via PALS og vår visjon har vi et utgangspunkt for stadig å jobbe med felles verdier og felles versjon. Vi arbeider stadig for å få til et kollektiv ansvar for elevenes læring og gjennom reflekterende dialog søker vi å utforske hvordan egen undervisning virker i forhold til elevene. 14

15 Ledelsespraksisen er preget av distribuert ledelse eller samledelse. Hvem som tar lederroller for å endre undervisning og læring i tråd med virksomhetsplan alle er enige i, må nødvendigvis ikke være forankret i formell posisjon, men kan også være forankret i personlige egenskaper og profesjonalitet og styringsdokumenter m.m. Når skolen som organisasjon har god ledelse og preges av en kultur for læring, gir det en indirekte effekt på elevens læringsmiljø og læring. En solid ledelse og organisasjon er en forutsetning for at arbeidet med elevenes læringsmiljø foregår systematisk og kontinuerlig, og at skolen tar i bruk mer forskningsbasert kunnskap. Lærerens evne til å lede klasser og grupper er en av de viktigste faktorene i arbeidet mot mobbing og for å skape gode læringsmiljø. God klasseledelse kjennetegnes av en tydelig struktur i undervisningsforløpet og formulering av tydelige mål for elevenes læring og læringsmiljø. På Rotnes skole tilstreber vi høye forventninger til elevene og å gi dem konstruktive og spesifikke tilbakemeldinger både i forhold til faglig og sosial utvikling. For å kunne gi tilbakemeldinger på elevenes atferd er det viktig at skolens ordensreglement, samt PALS-forventninger er innarbeidet i klassen. 15

16 Sunn økonomi Strategi for kvalitet i Nittedalskolen Kvalitetssikring: Det vurderes fortløpende om ressursene brukes på riktig måte. Rotnes skole har som hovedformål å fremme tilpasset opplæring med mestring og læring for alle elever. Alternative læringsarenaer slike som læringslab, uteskole, skolehage og ulike kurs gir også rammer for ytterligere fleksibel bruk av ressurser for ulike elever i ulike faser med ulike læringsbehov. Ressursutnyttelsen vurderes som god. Det er krevende med stadig tilflytting av flyktninger og ellers betydelig befolkningsvekst i området. Gode prosesser Medbestemmelse utvalget på skolen har jevnlige møter med agenda. Når oppfølgingsliste utarbeides, følges denne opp. Samarbeidet er godt. God folkehelse Styringsdokumentene for grunnskoleområdet herunder læreplanen og opplæringsloven med forskrifter fremmer folkehelse. 9A sikrer elevene et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen med den overordnede målsettingen «Elevene i Nittedalskolen skal oppleve framgang og mestring slik at de får mot til å gå løs på livet, utvikle videre det de lærer og delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv», fremmer folkehelse. Å sikre en god kvalitet i undervisningen hvor elevene har et godt læringsutbytte er det viktigste forebyggende arbeidet for å ivareta en god folkehelse. 1. Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser. 2. Alle elever opplever et godt læringsmiljø som fremmer læring i alle fag. 3. Opplæringen i alle fag fremmer forståelse, dybdelæring og holdninger i tråd med læreplanverket for Kunnskapsløftet. 4. Alle elever utvikler gode grunnleggende ferdigheter og god kompetanse i basisfagene matematikk, norsk og engelsk. 16

17 Levende lokaldemokrati Barn og unges kommunestyre (BUK) BUK består av valgte representanter fra kommunens barne- og ungdomsskoler. BUK gjennomfører seks møter i året, og en representant for rådmannen tilrettelegger for gjennomføring av arbeidet. Ordfører er så langt det er mulig til stede på alle møter, og har ifølge reglementet ansvar for "å veilede BUKs ordfører slik at det blir god møteledelse og avstemminger foregår på riktig måte. I tillegg kan ordfører svare på spørsmål og orientere om hvordan politiske prosesser foregår". Nittedal kommunale foreldreutvalg (NKFU) NKFU ble reetablert i oktober NKFU skal være et samordnende og koordinerende organ for foreldrerådene ved alle grunnskolene i Nittedal og ha som formål: å arbeide for å fremme et godt samarbeid mellom foreldrene, skolen, oppvekst-administrasjonen og hovedutvalg for oppvekst og utdanning å være et høringsorgan og et rådgivende organ på vegne av foreldrene ved alle grunnskolene i kommunen å drive informasjonsarbeid og idéskaping og bidra til erfaringsutveksling og foreldresamarbeid mellom de ulike grunnskolene i kommunen å legge til rette for økt foreldreengasjement for derved å gi den enkelte elev et best mulig utbytte av sin skolegang NKFU består av en foreldrerepresentant fra hver av de 10 grunnskolene, valgt av Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) fortrinnsvis leder i FAU. Elevråd, foreldrearbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalg (SU). Elevrådet på Rotnes skole består av representanter fra klasse. Elevrådet har en elevrådsleder og en nestleder. Elevrådet møtes ca. 1 gang om måneden. Elevrådslærer innkaller til møter, leder møter og skriver referat samt deltar på SU-møter sammen med elevrådsleder og nestleder. Deres oppfatning av deltakelse i SU (samarbeidsutvalg rektors øverste rådsorgan) uttrykkes slik: Oppsummering SU: «( ) gode møter med passelig intervall. Vi i elevrådet har fått til en fin "loop" der vi får oppsummert SU referatene og får visualisert at sakene vi diskuterer i elevråd også blir tatt videre. Hyggelige møter med engasjerte møtedeltakere fra forskjellige roller innen skolen» Alle foreldre/foresatte med barn på skolen er medlem av foreldrerådet. 17

18 Etter forskriftene skal foreldrerådet bl.a. fremme fellesinteressene til foreldrene og bidra til at elever og foreldre tar aktivt del i arbeidet med å skape et godt skolemiljø. Videre skal foreldrerådet arbeide for å skape god kontakt mellom det enkelte hjem og skolen, og legge forholdene til rette for trivsel og positiv utvikling hos elevene og være med å skape kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet. Foreldrerådet velger et styre, foreldrerådets arbeidsutvalg, også kalt FAU. I hver klasse skal det velges to foreldre som skal være klassekontakter. Foreldrekontakten er en representant for foreldrene, valgt av og blant foreldre med barn i samme gruppe/klasse. Foreldrekontakten er bindeleddet mellom skolen/ kontaktlæreren og foreldrene i gruppen/klassen. Mange har erfaring fra arbeidsplassen sin med rollen som tillitsvalgt. Å være foreldrekontakt kan minne litt om den oppgaven. Foreldrekontakten skal samarbeide med kontaktlæreren og de andre lærerne om å skape et godt miljø der elevene trives og der det er gode forutsetninger for læring. Aktuelle oppgaver for klassekontaktene er: Planlegge å gjennomføre foreldremøter i samarbeid med kontaktlærer Drøfte saker som angår skolens ute- og innemiljø Danne nettverk for elever og foresatte Organisere sosiale tiltak for klassen Sørge for at nye klassekontakter blir valgt FAU er forkortelsen for Foreldrerådets arbeidsutvalg. Foreldrerådet velger et arbeidsutvalg (FAU), og FAU fungerer som et styre for foreldrerådet (alle foreldrene). FAU skal sikre reell medvirkning fra foreldre. Å skape et godt samhold mellom hjem og skole og legge til rette for positiv utvikling hos elevene er det viktigste oppdraget. I hver klasse skal de foresatte velge en representant til FAU. Representanten skal samarbeide med lærerne i klassen og være kontaktledd mellom de foresatte og foreldrerådets arbeidsutvalg. Rotnes FAU møtes jevnlig og de tar opp saker som angår elevene ved skolen og forholdet skole/hjemmene. I høringsarbeid er det opprettet et trafikk- utvalg. FAU arrangerer også årlig en sommerfest. Rektor er vanligvis tilstede ved oppstart av FAU-møter (Rektors halvtime). FAU-leder uttaler dette om SU-møtene: «Ift hvordan SU-møtene fungerer opplever jeg møtene som produktive og nyttige. For meg utgjør møtene et viktig utgangspunkt for FAU-møtene. I tillegg synes jeg vi har gode og interessante diskusjoner i møtene." 18

19 SU (samarbeidsutvalget) skal være sammensatt på følgende måte: to representanter fra foreldrene, to representanter fra lærerne, en fra andre tilsatte og to fra kommunen. Den ene fra kommunen skal være rektor ved skolen. Den andre skal være politisk valgt. Samarbeidsutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen. Politisk representant uttaler følgende om SU: Først og fremst vil jeg fremheve elevene som har vært, eller er i SU ( ) utrolig oppegående, blide, ærlige og konstruktive. Jeg har opplevd SU møtene som en god arena for å løse, belyse og snakke om utfordringer. Og ikke minst snakke om de gode sidene ved Rotnes Skole. For meg har det også vært en viktig arena, som jeg har brukt til å bli kjent med Nittedalskolen. Ved alle grunnskoler skal det være et skolemiljøutvalg (SMU). SU kan fungere som skolemiljøutvalg, men må da utvides med så mange foreldrerepresentanter at de har flertall. Dette har de siste årene vært praksis ved Rotnes skole. Skolemiljøutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet. 19

20 Rent miljø Ivaretas gjennom å følge LK06. I læreplanens generelle del slås fast at mennesker er en «del av naturen og gjør stadig valg med konsekvenser ikke bare for egen velferd, men også for andre folk og for naturmiljøet. Valgene har konsekvenser på tvers av landegrenser og over generasjoner». Dette skal ligge til grunn for opplæringen i skolen og fremheves i læreplaner i mange fag. Kompetansemål: Samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn (KRLE) Drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati (KRLE) Stille spørsmål, samtale og filosoferer rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen (naturfag) Gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig (naturfag) Praktisere kildesortering og diskutere hvorfor kildesortering er viktig (naturfag) Beskrive hva som kan gjøres for å ta vare på naturen i nærområdet, og argumentere for omsorgsfull framferd i naturen (naturfag) Gjøre rede for bruken av noen energikilder før og nå og innhente informasjon og statistikk fra ulike kilder for å beskrive og diskutere mulige konsekvenser av energibruken for miljøet lokalt og globalt (naturfag) Forklare begrepet klima, kjenne til årsaker til klimaendringer og undersøke og registrere konsekvenser av ekstremvær (naturfag) beskrive korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan ha hindrast og reparerast (samfunnsfag) undersøkje å diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt (samfunnsfag) vurdere, velge og handle miljøbevisst (mat og helse) beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og verdiskaping (kunst og håndverk) 20

21 Stolt nittedalsidentitet Gjennom arbeidet med å implementere strategiplan for kvalitet i Nittedalsskolen vil elever og foreldre oppleve Nittedalsskolen som god. Gjennomføring av foreldreundersøkelser og kvalitative metoder for å innhente supplerende informasjon for eksempel intervjuer av foreldre og elever mv. vil bidra til at foreldre og elever opplever skolen som god. Styringsmålet stolt Nittedalsidentitet ivaretatt gjennom: gode foreldremøter gode utviklingssamtaler: godt samarbeid med hjemmene god kommunikasjon (herunder en god hjemmeside) 21