Enhet: HOLUMSKOGEN SKOLE VIRKSOMHETSPLAN Kommunens verdier; Respekt, redelighet, raushet

Transkript

1 Enhet: HOLUMSKOGEN SKOLE VIRKSOMHETSPLAN 2017 Kommunens verdier; Respekt, redelighet, raushet 1

2 Nittedal kommunes strategiske styringsmål 2

3 Rektors innledning 1. Skolens beliggenhet Høsten 2016 feiret Holumskogen skole 20 år! Vi er stolte over at vi etter 20 år fortsatt har en tidsriktig skole og at bygget fungerer meget tilfredsstillende i.f.t. de læreplaner og krav som gjelder nå. Skolen er godt vedlikeholdt og uteområdet ble oppgradert i.f.m. 20-årsjubileumet. Skog, tjern og marka omgir skolen og gir gode muligheter for lek og aktiviteter ute. 2. Elevtall Skoleåret har skolen et elevtall på 230 inkludert 20 elever i Innføringsgruppa og 82 av barna går på SFO. Elevtallet har de siste årene gått gradvis ned. Dette har bidratt til utfordringer for skolen. Årlig har skolen vært nødt til å nedbemanne. Skolens inntaksområde er lite, det er lite mobilitet i de som bor i skolens inntaksområde og det er ingen utbyggingsmuligheter for nye boliger i området. For å øke elevtalletønsker vi en justering av kretsgrensene i søndre Nittedal. P.g.a. lavt elevtall er skolen i ferd med å bli en skole med en klasse på hvert trinn. Vi ønsker oss en skole med to klasser pr. trinn. Det gir et utviklende og spennende faglig miljø, og det gir rom for høy faglig kompetanse i alle fag skolen skal ivareta. 3. Antall ansatte Personalet består av rektor, en undervisningsinspektør, en sosiallærer, en saksbehandler. 22 lærere og 7 skole-/sfo-assistenter. 3

4 4. Skolens «profil» Holumskogen skoles visjon er «Holumskogen et godt sted å være og et godt sted å lære». Årlig utvikler skolen områder som må endres og få økt kvalitet. De siste årene har fokuset bl.a. vært Vurdering for læring. Bruk av It s learning, IKT og interaktiv tavle Utvikling av elevenes sosiale kompetanse. Elevmedvirkning. Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Fagene matematikk, engelsk og norsk. Reviderte læreplaner. Godt læringsmiljø. Fravær av mobbing. God klasseledelse. Tilpasset opplæring og spesialundervisning. Elevsamtaler. Holumskogen skole har to mediatek med fagbøker, materiell og utstyr som bidrar til gode forhold for læring for elevene. Det er arbeidsplasser for indivuduelt arbeid og gruppearbeid. Mediatekansvarlig pedagog sørger for opplæring i bruk av mediatekene, bidrar i ulike opplegg på ulike trinn, bl.a. tidlig innsats, tema-arbeid, lesekurs, lesestimulering og «Klok av bok nett med vett» på 4. trinn. Elevene kan også låne bøker som de tar med hjem. Holumskogen skole har Innføringsgruppe for elever fra hele kommunen trinn som ikke kan norsk godt nok til å ha utbytte av ordinær opplæring. I Innføringsgruppa kan vi ta imot 20 elever. Foreldre bestemmer og velger om eleven skal gå på nærskolen eller i Innføringsgruppa. De aller fleste ønsker å gå i Innføringsgruppa, og tilbudet varer vanligvis i ett år. Holumskogen skole er praksisskole for Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Vi utdanner framtidige lærere sammen med HiOA. Kravene til formell faglig kompetanse, god praksis og veiledningskompetanse er avgjørende for å ha studenter. Årlig er mellom 5-8 lærere praksislærere. Holumskogen skole er en «Syngende skole» - et prosjekt i regi av Musikk i Skolen. Målsettingen er å forankre sangen som en naturlig og aktiv del av skolehverdagen. Vi skaper en positiv holdning til sang, vi får metodiske verktøyer for å lede sang og vi etablerer systemer for å sikre daglig sang for alle. Vi viderefører og systematiserer skolens samlede sangaktiviteter og eksisterende tradisjoner som allerede finnes. Prosjektet bidrar til glede, inspirasjon og motivasjon for store og små på skole og SFO! Gode tjenester Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Strategi for kvalitet i Nittedalsskolen er en strategi for godt læringsmiljø og økt læringsutbytte. Planen ivaretar behovet for en helhetlig og langsiktig strategi for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Den beskriver forventet kvalitet i lærernes undervisning og oppfølging av elevenes læringsutbytte. Nittedalskolen skal være en inspirerende og framtidsrettet foregangsskole. Det er en målsetting at læringsresultatene i hele Nittedalsskolen viser et stabilt høyt nivå. Utgangspunktet for vårt kvalitetsarbeid er den informasjonen vi får gjennom det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Hensikten med dette systemet er å bidra til kvalitetsutvikling på alle 4

5 nivåer i grunnopplæringen med henblikk på tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for den enkelte elev. Systemet skal bidra til åpenhet, innsyn og dialog om skolens virksomhet. Systemet tar utgangspunkt i tre spørsmål: Hva vet vi? Hva får vi til? Hva kan vi bli bedre på? På skolenivå skal data suppleres med informasjon om lokale forhold som man skaffer ved å ta i bruk kvalitative metoder som for eksempel observasjon, samtale, systematisk analyse og refleksjon samt erfaringsdeling. Elevenes læring er det sentrale i kvalitetsarbeidet. Gode tjenesester i grunnskolen handler om hvordan god undervisning og god skoleledelse utføres slik at effekten på elevenes læring blir størst mulig. Overordnet målsetting for Nittedalskolen: «Elevene i Nittedalskolen skal oppleve fremgang og mestring slik at de får mot til å gå løs på livet, utvikle videre det de lærer og delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv.» Mål for strategiperioden : 1. Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser. 2. Alle elever opplever et godt læringsmiljø som fremmer læring i alle fag. 3. Opplæringen i alle fag fremmer forståelse, dybdelæring og holdninger i tråd med læreplanverket for Kunnskapsløftet. 4. Alle elever utvikler gode grunnleggende ferdigheter og god kompetanse i basisfagene matematikk, norsk og engelsk. Måltall for Nittedalsskolen i 2017 Skole Indikatorer Mål 2017/2018 Resultat 2015/2016 5

6 Nasjonalt kvalitetssystem skole Elevundersøke Mobbing på skolen 5.-7.trinn lsen Mobbing på skolen trinn Vurdering for læring/egenvurdering 5.-7.trinn Vurdering for læring/egenvurdering trinn Mestring 5.-7.trinn Mestring trinn Faglig utfordring 5.-7.trinn Faglig utfordring trinn Støtte fra lærerne 5.-7.trinn Støtte fra læreren trinn Nasjonale Lesing 5.trinn prøver Regning 5.trinn Lesing 8.trinn Regning 8.trinn Lesing 9.trinn Regning 9.trinn Eksamen Hovedmål skriftlig Sidemål skriftlig Matematikk skriftlig Engelsk skriftlig Grunnskolepoe ng Gjennomføring vg1 5,0 5,0 4,3/4,0 4,74 4,85 4,22/3,80 3,8/3,0 3,69/2,83 4,2 4,2 4,3 4,4 4,6 4,2 51,5 52,0 51,5 52,5 54,5 54,5 3,5 3,5 3,5 3,7 42 4,09 4,05 4,02 4,27 4,55 4,14 51,3 51,9 50,9 52,1 54,4 54,5 3,4 3,4 3,2 3,4 40,62 90 % 88,3 % Skolens kvalitetsutviklingsplan Beskrivelse av hvordan analysene er gjennomført Skolen har tatt utgangspunkt i Strategiplan for kvalitet og måltallene i HP. Alle lærere har vært aktive og bidratt til risikoanalyser av nåværende situasjon ved skolen. Det har vært møter og observasjon på trinn for å se på læringsmiljøet og faglig og sosial utvikling av enkeltelever. Sammen har vi analysert resultater fra nasjonale prøver, elevundersøkelsen, lærerundersøkelsen og foreldreundersøkelsen og kommet fram til områder skolen skal utvikle i Når det gjelder elevundersøkelsen har vi hatt møte med Elevrådet for å få fram synspunkter på resultater på Elevundersøkelsen. Hver klasse skal gjennomføre prosesser slik at de kan komme med forslag til tiltak skolen bør utvikle, og sammen med Elevrådet skal de velge ut noen utviklingsområder fra klassene. Resultatene fra Elev-, Lærer- og Foreldreundersøkelsen skal opp i skolens FAU i februar. FAUs bidrag til utviklingsområder blir da presentert. Skolelederne i Nittedal har hatt tilsvarende prosesser i forkant av involvering av ansatte. Skolens ledelse har også brukt mye tid på analyser, for- og etterarbeid ift de prosesser som er gjennomført internt. 6

7 I tillegg har kommunalsjef og kvalitetsrådgiver for grunnskolen hatt kvalitetsmøte med skolens ledelse hvor resultater og skolens drift er gjennomdrøftet og mulige utviklingsområder er skissert. Analysens konklusjoner Hva lykkes vi med? Hvorfor? Hvordan vet vi det? 1.Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Hva er vi gode på? Hvorfor? -Jobber systematisk med å nå målet. -Vi har en god ledelse. -Tar tak i sakene raskt. -Vi har et stabilt personale med lang erfaring. -Ledelsen tar tak i saken relativt raskt. -Vi har motiverte ansatte. -Vi har trivselsledere. -Vi reflekterer sammen. -Vi har tid til elevsamtaler. -Vi har felles arenaer og felles samlinger. -Vi bruker «Åpen tid» til felles diskusjoner rundt sosial kompetanse. 2.Alle elever opplever et godt læringsmiljø som fremmer læring i alle fag -Klasseledelse -Det har vi jobbet mye med. -Relasjoner. -Stort fokus på dette inkl. ledelsen. -Vurdering for læring. -Vi er kurset/skolert. -Tar elevene på alvor. -Vi er kurset/skolert. -Grensesetting. -Vi er kurset/skolert. -Godt skole-hjem-samarbeid. -«Kort vei» for å ta kontakt. -Faglige utfordringer. -Ledelse som forstår og mener at vi skal ha fag vi er trygge på og har kompetanse i. 3.Opplæringen i alle fag fremmer forståelse, dybdelæring og holdninger i tråd med læreplanverket for Kunnskapsløftet Hva er vi gode på? Hvorfor? -Holdninger. -Lærerne underviser i «sine» fag og fag de -Vurdering for læring som fremmer forståelse. er utdannet i. -Varierte undervisningsmetoder. -Dialog og observasjoner. 4.Alle elever utvikler gode grunnleggende ferdigheter og god kompetanse i basisfagene matematikk, norsk og engelsk -Lage mål og kriterier. -Skrevet i presens og er synlige på ukeplan/ kl.rom og i timene. -Trekke inn grunnleggende ferdigheter i andre fag. -Bevisste på å bruke grunnleggende ferdigheter. Også matematiske begreper i andre fag og skriving i naturfag. -God leseopplæring (Gran-modellen). -Raskere progresjon av bokstavinnlæring. Hva må vi forbedre? 1.Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser 7

8 Hva kan vi bli bedre på? -Takle enkelte utfordrende elever. Hvordan? -Snakke sammen og løfte sakene fram i plenum for bl.a. å få svar på/diskutere spørsmål og utfordringer. -Få tid til å snakke sammen. -Ha «Åpen tid» hver uke hvor vi kan skrive oss opp og drøfte elever som vi mener trenger oppmerksomhet (lav terskel) utenom trinnmøter. -Ha felles rammer for klasseledelse blant lærere -Alle lærere må ha god kompetanse på klassesom har samme klasse. ledelse og vite hva som fungerer. 2.Alle elever opplever et godt læringsmiljø som fremmer læring i alle fag -Vurdering underveis og oftere. -Ta opp på trinnmøter/fellesmøter erfaringsdeling hvordan vi vurderer og lære av erfaringene og bruke det andre har delt. -Ha felles forståelse for utfordringer til enkelt-sette av tid til felles møter/samtaler om elever. Samarbeide og snakke nok sammen til enkeltelever og hvordan vi håndterer/møter å forebygge konflikter/sosiale utfordringer. dem. 3.Opplæringen i alle fag fremmer forståelse, dybdelæring og holdninger i tråd med læreplanverket for Kunnskapsløftet -Dybdelæring. -Tverrfaglig arbeid. -Tverrfaglighet. Samkjøre fag. -Vurdere arbeidsmetoder. -Grunnleggende ferdigheter nok øvelse. -Læreplananalyse: hvordan kan vi bruke/ -Digital kompetanse/teknisk utstyr. kombinere norsk/samf.f/krle, natf.++ for -Observasjon og resultater. å ivareta lesing/skriving i fagene. Alle faglærere samarbeider om hvordan vi kan sikre Hva kan vi bli bedre på? Hvordan? elevene nok øvelse i de grunnleggende ferdigheter. Lage gode planer. -Samarbeid om årsplanarbeid med fokus på tverrfaglige temaer. -Et system hvor foreldre selv kan gå inn og registrere e-post, adresse, div. info. 4.Alle elever utvikler gode grunnleggende ferdigheter og god kompetanse i basisfagene matematikk, norsk og engelsk. -Matematikk (begreper, problemløsning og -Bruke konkreter. Forklare for andre. formler). -Hverdagsmatematikk. -Produsere mer tekst i skriftlige fag. -God håndskrift og rettskriving. -Større trykk på det. -Skrive i alle fag, spes. fakta og skjønnlitterært. -Skrive i alle fag. -Lese i alle fag og lese mye høyt. -Lese i alle fag, bruke tid på å vurdere/tolke. -Observasjon og resultater. -Lese mye/mengden må øke. -Foreldre må følge opp lekser mye bedre. Skolens kvalitetsutviklingsplan fylles ut i eget skjema og legges ved virksomhetsplanen: 8

9 Se vedlegg. 9

10 Kompetente og motiverte medarbeidere Holumskogen skole har fokus på videreutdanning av lærere for at skolen skal ha den kompetansen skolen har behov for. I tillegg er det viktig for skolen å ha formell kompetanse i orden når vi mottar studenter som skal ha praksis i de fagene de fordyper seg i. Lærerne har vært motiverte for å ta videreutdanning, og skolen har fått kompetanse i bl.a. matematikk, engelsk, naturfag og spesialundervisning. Siden elevtallet går ned på Holumskogen skole vil det ikke være behov for lærere på videreutdanning i Vi har formell kompetanse for å ivareta de fag vi skal dekke på trinnene. Holumskogen skole har rekruttert skoleledere til andre skoler i Nittedal kommune i flere år. Nåværende ledelse på Holumskogen skole har formell og erfaringsbasert kompetanse i skoleledelse. Dette vil derfor ikke bli prioritert i Holumskogen skole skårer høyt på medarbeiderundersøkelser og lærerundersøkelsen. Vi har et stabilt personale som har arbeidet på Holumskogen skole i mange år. De er motiverte og flinke medarbeidere med god kompetanse som trives i sitt arbeid, og som har et lavt sykefravær. Vi må derfor fortsatt ha fokus på å opprettholde vårt gode arbeidsmiljø i form av trivselsskapende tiltak og faglig utvikling av skolen. Strategi for kvalitet i Nittedalsskolen Kvalitetssikring: Lærere og skoleledere har nødvendig kompetanse. Lærere og skoleledere er faglig oppdatert og arbeider forkningsbasert. Kvalitetsutvikling: Det legges til rette for profesjonsutvikling på skolene. Skolene strekker seg for å oppfylle kjennetegnene for en lærende organisasjon. Det gjennomføres systematisk erfaringsdeling mellom lærerne. Utviklingsarbeidet på skolen er godt organisert. Erfaringsdeling og refleksjon som metode brukes i stor grad. 10

11 Kvalitetsutvikling ved vår skole kjennetegnes ved Profesjonsutvikling, erfaringsdeling og refleksjon Medarbeiderne er motiverte for videreutdanning. Gjennom samarbeid, lesing av litteratur, teamarbeid, erfaringsdeling og læring, diskusjoner og refleksjoner utvikler vi praksisfeltet og standard sammen. Vi innhenter fagfolk til inspirasjon og utvikling på planleggingsdager. Vi opplever at vi er et lærende fellesskap med et kollektivt orientert personale i en god skoleorganisasjon. Ledelsen følger opp trinn (1-2, 3-4, 5-6, 7) med møter og observasjon i klasserommet, og påser at vi har felles standard på praksis i klasserommet og «overvåker» elevresultatene. Ledelsen og sosiallærer støtter lærerne for å få til god tilpasset opplæring og godt sosialt miljø, noe som igjen bidrar til god læring for elevene. En lærende organisasjon Vi samarbeider på trinn, team og felles. Vi deler erfaringer, lærer av erfaringene og praktiserer det som er lært. Vi er opptatt av kontinuerlig læring og utvikling. Vi støtter hverandre og bidrar til en kultur hvor elevens læring står i fokus. Systematisk erfaringsdeling mellom lærerne Erfaringer deles. Erfaringer må diskuteres ut fra forskning og faglig forståelse. Hva lærte vi? Fra deling til læring og annen/ny praksis. Utviklingsarbeid Utviklingsarbeidet på skolen er godt organisert. Vi vurderer årlig daglig drift og gjennomførte utviklingsområder for å iverksette nye utviklingsområder. Vi analyserer resultater fra nasjonale prøver, kartlegginger, elev-, foreldre og lærerundersøkelsen for å finne områder vi må videreutvikle og øke kvaliteten på. Det lages periodeplaner for innhold i felles tid 1.Skolestart-høstferie. 2.Høstferie-juleferie. 3.Juleferie-vinterferie. 4.Vinterferie-påskeferie. 5.Påskeferie-sommerferie. Tiden er organisert som følger: Mandager: Oppfølging av trinn på drift og utvikling(1-2, 3-4, 5-6, 7). Tirsdager: Felles utviklingsarbeid og trinn på tvers. Torsdager: Trinnvis planlegging for neste periode basert på årsplan og utviklingsplan. 11

12 Sunn økonomi Strategi for kvalitet i Nittedalskolen Kvalitetssikring: Det vurderes fortløpende om ressursene brukes på riktig måte. Skolen har nedgang i elevtallet, og skolen har de tre siste årene vært nødt til å gjennomføre årlige nedbemanningsprosesser. Prosessene bidrar til frustrasjon og slitasje på arbeidsmiljøet. Budsjettet følger kalenderåret og ett skoleår fordeler seg over to budsjettår. Det medfører at nedbemanning bør starte midt i et skoleår og timeplaner må legges om. De ressurser som skolen tildeles skal bidra til god læring for elevene. Ressurser tildeles trinn som igjen medfører timeplaner for trinnet iht behov, vedtak og tidlig innsats. Daglig foretas det justeringer og omdisponeringer av lærere og assistenter iht de behov som til enhver tid foreligger ift enkeltelever eller trinn. Skolen forsøker å ikke innhente tilfeldige vikarer utenfra. Det beste tilbudet til skolens elever skjer ved hjelp av lærere og assistenter som kjenner elevene godt. Gode prosesser Holumskogen skole har gode systemer for medvirkning og medbestemmelse. Gode og åpne prosesser bidrar til motivasjon og et godt arbeidsmiljø. Gode og planlagte møter med verneombud, plasstillitsvalgte for arbeidstakere og med personalet fører til at prosessene blir gjennomtenkte og gode. Medvirkning og medbestemmelse fører til evne til å gjennomføre de mål og tiltak som er bestemt gjennom gode prosesser. God folkehelse Styringsdokumentene for grunnskoleområdet herunder læreplanen og opplæringsloven med forskrifter fremmer folkehelse. 9a sikrer elevene et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Strategipan for kvalitet i Nittedalskolen med den overordnede målsettingen «Elevene i Nittedalskolen skal oppleve framgang og mestring slik at de får mot til å gå løs på livet, utvikle videre det de lærer og delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv», fremmer folkehelse. Å sikre en god kvalitet i undervisningen hvor elevene har et godt læringsutbytte er det viktigste forebyggende arbeidet for å ivareta en god folkehelse. 1. Alle elver utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser. 2. Alle elever opplever et godt læringsmiljø som fremmer læring i alle fag. 3. Opplæringen i alle fag fremmer forståelse, dybdelæring og holdninger i tråd med læreplanverket for Kunnskapsløftet. 12

13 4. Alle elever utvikler gode grunnlegende ferdigheter og god kompetanse i basisfagene matematikk, norsk og engelsk. Levende lokaldemokrati Barn og unges kommunestyre (BUK) BUK består av valgte representanter fra kommunens barne- og ungdomsskoler. BUK gjennomfører seks møter i året, og en representant for rådmannen tilrettelegger for gjennomføring av arbeidet. Ordfører er så langt det er mulig til stede på alle møter, og har ifølge reglementet ansvar for "å veilede BUKs ordfører slik at slik at det blir god møteledelse og avstemminger foregår på riktig måte. I tillegg kan ordfører svare på spørsmål og orientere om hvordan politiske prosesser foregår". Nittedal kommunale foreldreutvalg (NKFU) NKFU ble reetablert i oktober NKFU skal være et samordnende og koordinerende organ for foreldrerådene ved alle grunnskolene i Nittedal og ha som formål: å arbeide for å fremme et godt samarbeid mellom foreldrene, skolen, oppvekst-administrasjonen og hovedutvalg for oppvekst og utdanning å være et høringsorgan og et rådgivende organ på vegne av foreldrene ved alle grunnskolene i kommunen å drive informasjonsarbeid og idéskaping og bidra til erfaringsutveksling og foreldresamarbeid mellom de ulike grunnskolene i kommunen å legge til rette for økt foreldreengasjement for derved å gi den enkelte elev et best mulig utbytte av sin skolegang NKFU består av en foreldrerepresentant fra hver av de 10 grunnskolene, valgt av Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) fortrinnsvis leder i FAU. Skolen følger «Brukermedvirkning i Nittedal kommune felles systemer for brukermedvirkning i råd og utvalg i skolene i Nittedal kommune» datert Elevråd: Mange elever stiller til valg for å representere klassen i elevrådet. De opplever demokratiske prosesser, og valgte representanter fra klassene er ivrige og motiverte elevrådsrepresentanter som opplever medbestemmelse og læring gjennom arbeidet i elevrådet. De får ansvar og de tar ansvar, og lager planer og gjennomfører aktiviteter for alle skolens elever i regi av elevrådet. De leder flere fellessamlinger for hele skolen. FAU: Foreldre stiller opp og representerer trinnet i FAU. Enkelte år kan det ta litt tid for å få valgt leder. FAU er flinke til å ta opp saker som handler om elevenes læring og trivsel, og legger til rette for at elevene får trinnvise aktiviteter i løpet av skoleåret som foregår på fritida. FAU arrangerer enkelte år også felles kurskveld for ansatte og foreldre. I tillegg gjennomfører de 17. mai-arrangement for nærmiljøet på skolen. FAU gjennomfører ca. 7 møter i skoleåret. SU/SMU: Skolen følger retningslinjer for SU/SMU. Det er til vanlig leder i FAU eller representant for FAU som er leder i SU/SMU. Fast agenda på hvert SU/SMU-møte: Nytt fra elvrådet, nytt fra Foreldrerådet, nytt fra skolen, nytt fra SFO. 13

14 På den måten får medlemmer i SU/SMU god kjennskap til hva som foregår, og det kan føre til at «Nytt fra» bidrar til saker på neste møte i SU/SMU. Det gjennomføres ca. 5-6 møter i skoleåret. Rent miljø Ivaretas gjennom å følge LK06. I læreplanens generelle del slås fast at mennesker er en «del av naturen og gjør stadig valg med konsekvenser ikke bare for egen velferd, men også for andre folk og for naturmiljøet. Valgene har konsekvenser på tvers av landegrenser og over generasjoner». Dette skal ligge til grunn for opplæringen i skolen og fremheves i læreplaner i mange fag. Kompetansemål: Samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn (KRLE) Drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati (KRLE) Stille spørsmål, samtale og filosoferer rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen (naturfag) Gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig (naturfag) Praktisere kildesortering og diskutere hvorfor kildesortering er viktig (naturfag) Beskrive hva som kan gjøres for å ta vare på naturen i nærområdet, og argumentere for omsorgsfull framferd i naturen (naturfag) Gjøre rede for bruken av noen energikilder før og nå og innhente informasjon og statistikk fra ulike kilder for å beskrive og diskutere mulige konsekvenser av energibruken for miljøet lokalt og globalt (naturfag) Forklare begrepet klima, kjenne til årsaker til klimaendringer og undersøke og registrere konsekvenser av ekstremvær (naturfag) beskrive korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast (samfunnsfag) undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt (samfunnsfag) vurdere, velje og handle miljøbevisst (mat og helse) beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og verdiskaping (kunst og håndverk). Stolt nittedalsidentitet Gjennom arbeidet med å implementere strategiplan for kvalitet i Nittedalsskolen vil elever og foreldre oppleve Nittedalsskolen som god. Gjennomføring av foreldreundersøkelser og kvalitative metoder for å innhente supplerende informasjon for eksempel intervjuer av foreldre og elever mv. vil bidra til at foreldre og elever opplever skolen som god. Styringsmålet stolt Nittedals identitet er ivaretatt gjennom: 14

15 gode foreldremøter gode utviklingsamtaler godt samarbeid med hjemmene god kommunikasjon (herunder en god hjemmeside) 15