Planforslag, justert etter vedtak i. hovedutvalget for overordnet planlegging Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak xx/15.

Transkript

1 Planforslag, justert etter vedtak i hovedutvalget for overordnet planlegging Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak xx/15.

2 Kommuneplan for Ullensaker Samfunnsdel, justert datert Forside og bakside: Bildekollasj fra Ullensaker Bilder: 6. trinn elever v/ Hovin skole: side 2 6. trinn elever v/ Nordkisa skole: side 3 og trinn elever v/ Bakke skole: side16 6. trinn elever v/ Gystadmarka skole: side 23 Toril Tonhaugen: side 4 og 5 (bilde nr. 3) Trond Isaksen: side 5 (bilder nr. 1 og 2), 10, 12, 20 og innledende bilde av rådhuset Krem reklame for Ullensaker kommune: side 4 (bilde nr. 2 og 5), 17 og 21 Øvrige bilder tatt av Ullensaker kommune.

3 INNHOLD Velkommen til Ullensaker! Om kommuneplanen Scenariearbeid og medvirkning Visjon for Ullensaker kommune Ullensaker kommune Befolkningen Arbeidsplasser Helhetlig byutvikling i «Gardermobyen» Kommunens ulike roller Mål for Ullensaker kommune Samfunnsutvikling Vekst, utvikling og langsiktig bærekraft Aktiv samfunnsdeltagelse Bo og leve kultur og idrett tilhørighet og identitet Kunnskap, kompetanse og oppvekstmiljø Næringsutvikling Tjenester Samfunnssikkerhet og beredskap Strategidokumenter Vedtatte strategidokumenter Strategidokumenter under arbeid Forslag til nye strategidokumenter Tematiske kommunedelplaner Kommuneplanens handlingsdel...26

4

5 VELKOMMEN TIL ULLENSAKER! Ullensaker er en kommune i sterk vekst, både når det gjelder antall innbyggere og arbeidsplasser. Kommunen ønsker å forvalte veksten vi er inne i på en god måte som skaper et godt samfunn og gode tjenester, både for de som har bodd her lenge og for alle nye innbyggere i kommunen. Vi ønsker å utvikle et inkluderende og mangfoldig samfunn. Kommuneplanen klargjør hvilke utfordringer Ullensaker står overfor de nærmeste årene, og hvordan vi på best mulig måte skal tilpasse oss framtidens krav og forventninger. Ordfører Harald Espelund Innbyggerne står i sentrum for kommunens virksomhet. Stadig mer av samhandlingen mellom kommunen og omgivelsene skjer digitalt. Spennet i hva innbyggerne ønsker er stort. Kommunen vil gjøre sitt for at vi i samarbeid med gode lokale krefter kan realisere mange av disse ønskene. Jessheim er regionsenteret for Øvre Romerike. Vi er åpne for endringer i kommunestrukturen for å møte morgendagens krav til løsninger. Forslaget til kommuneplan ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Hovedutvalget for overordnet planlegging den 5. januar 2015, og vil ventelig bli ble vedtatt av Kommunestyret 7. september Under høringen ønsker vi ditt innspill til hvordan kommunens skal utvikles. Rådmann Tor Arne Gangsø Igjen - velkommen til Ullensaker! Vennlig hilsen Harald Espelund ORDFØRER Tor Arne Gangsø RÅDMANN 1

6 1 OM KOMMUNEPLANEN Kommuneplanen er kommunens viktigste overordnede styringsdokument. Alle kommuner er pålagt å utarbeide en samlet kommuneplan med samfunnsdel og arealdel, jf. plan- og bygningsloven I kommuneplanen fastsettes rammer for den ønskede samfunnsutviklingen, jf. lov om folkehelse 1. Kommuneplanen har et langsiktig perspektiv, og er et redskap for kommunen til å møte nye og endrede utfordringer. Kommuneplanen skal bidra til å gi forutsigbarhet i utviklingen av tjenestetilbudet og framtidig arealbruk. Folkehelse skal sikres i planarbeidet, jf. plan og bygningsloven 3-1 bokstav f), og lov om folkehelse 6. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Det er utarbeidets en 1. generasjons handlingsdel i forbindelse med denne rulleringen. Gjeldende kommuneplan ble vedtatt av Kommunestyret (Herredsstyret), samfunnsdelen i 2008 og arealdelen i Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Ljøgodttjernet. 2

7 Med innføringen av ny plan- og bygningslov 1. juli 2009 ble kommunal planstrategi innført som et nytt planredskap. For Ullensaker ble det ved vedtak av planstrategien i kommunestyret den (sak 57/12), bestemt at kommuneplanen skal rulleres. Hovedutvalget for overordnet planlegging vedtok den , sak 279/12, å starte arbeidet med rullering av kommuneplanen for Ullensaker. Forslaget Planprogrammet ble fastsatt av Kommunestyret den , sak 57/13. Det ble samtidig vedtatt at hovedutvalget er kommuneplanutvalg for arbeidet med rulleringen. Arbeidet med høringsforslaget høsten 2014 har pågått i dialog med kommuneplanutvalget. 1.1 Scenariearbeid og medvirkning Innledningsvis i rulleringsarbeidet ble det bl.a. gjennomført et arbeid med scenarier der ulike utviklingsbilder for Ullensaker fram mot 2050 ble vurdert og diskutert. I dette «verkstedarbeidet» deltok både ungdommer og representanter for organisasjoner og næringsliv, samt politikere. I arbeidet med ny kommuneplan har kommunen også dratt nytte av medvirkningsprosjekter som har vært gjennomført de siste årene i forbindelse med de vedtatte kommunedelplanene. Det ble også gjennomført et frokostmøte for næringslivet den , der temaet var Næringslivets rammebetingelser hva må sikres i kommuneplanen? I forbindelse med offentlig ettersyn av planforslaget ble det avholdt åpne møter på Jessheim og Kløfta. Bilde tatt av elevene i 6. trinn Nordkisa skole som del av medvirknings fotoprosjekt med barneskolene i Ullensaker. 3

8 2 VISJON FOR ULLENSAKER KOMMUNE En visjon skal være noe vi strekker oss mot, visjonen er en «ledestjerne» for utviklingen i kommunen. Visjonen fra kommuneplanen i 2008 videreføres. VISJON Vekstkommunen tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig! Storgata, Jessheim. Tilgjengeligheten har betydning på flere områder det er lett å komme seg til og fra Ullensaker, til steder i Norge og i verden for øvrig. Ullensaker skal være et konkurransedyktig og internasjonalt knutepunkt i Osloregionen. Aksen Gardermoen Jessheim, Gardermobyen, skal være et sentralt utviklingsområde. Kommunens innbyggere skal oppleve offentlige tjenester og tilbud som er lett tilgjengelig for alle. Et mangfold av innbyggere med ulike verdisyn og interesser kan sammen utløse en skapende kraft. Kultur er døråpner for forståelse og kreativitet. Kommunen skal være handlekraftig. Gjennom dette blir kommunen attraktiv for næringslivet, for etablering av møteplasser og nettverk. I Ullensaker skal mennesket settes i sentrum. Kommunen skal være et godt sted å bo og leve. Det er viktig å sikre de grønne verdiene, internt i tettstedene og til de større sammenhengende områdene med skog og kulturlandskap. Innenfor de rammene og ressursene som foreligger skal kommunen sette innbyggeren i fokus og aktivt videreutvikle de tjenestene og velferdstilbudene som finnes. Dette vil i sum gjøre kommunen tilgjengelig og attraktiv for nye innbyggere. Stadig mer av samhandlingen mellom kommunen og omgivelsene skjer digitalt. De neste årene skal det vurderes om dagens kommunestruktur er funksjonell i forhold til de oppgaver kommunene skal løse framover. Som regionsenter for Øvre Romerike vil Ullensaker kommune stille seg positiv til en sammenslåing av kommuner i regionen. 4

9 3 ULLENSAKER KOMMUNE Befolkningen Ullensaker kommune har ca innbyggere, og er i sterk vekst. Kommunen har fått nærmere nye innbyggere siden hovedflyplassen på Gardermoen åpnet i Ullensaker har en ung befolkning med mange innbyggere i arbeidsfør alder, og mange barn og unge. Andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn øker, og utgjør nå omtrent 19 % av befolkningen. I underkant av 60 % av innvandrerbefolkningen kommer fra land i Europa, flest kommer fra Polen, Sverige og Litauen (for ytterligere informasjon se vedlagte statistikkgrunnlag). 3.2 Arbeidsplasser Det er om lag arbeidsplasser i Ullensaker, av disse er ca på hovedflyplassen. Kommunen har ca innbyggere i arbeid, omtrent halvparten har sitt arbeidssted i kommunen. Omlag pendler til Ullensaker fra andre kommuner. Dette gjør Ullensaker til en av kommunene i Norge med høyest nettoinnpendling. 3.3 Helhetlig byutvikling i «Gardermobyen» Jessheim er kommunesenter i Ullensaker, og regionsenter for Øvre Romerike. Hovedflyplassen på Gardermoen er et nasjonalt og regionalt trafikknutepunkt, og en svært viktig motor for utviklingen i kommunen og regionen. Samlet utgjør hovedflyplassen, Gardermoen næringspark og Jessheim, Gardermobyen. Dette er navet for Øvre Romerike. Jessheim fikk bystatus i Jessheim er i forslaget til felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus utpekt som en av byene som skal ta i mot en stor del av veksten. Dette samsvarer godt med den arealpolitikken kommunen har ført de siste årene, hovedtyngden av veksten skal kanaliseres til Jessheim og Kløfta. 5

10 3.4 Kommunens ulike roller Kommunen har mange og ulike roller i samspill med kommunens innbyggere, næringsliv og regionale- og statlige myndigheter. Kommunen er samfunnsutvikler, planlegger, myndighetsutøver og tjenesteleverandør. I tillegg er kommunen eier av en betydelig eiendomsmasse. Det er mange og ofte sammensatte oppgaver som skal løses for en voksende befolkning. Rammene for kommunens virksomhet styres av kommunens økonomi, lovverket og kommunestyrets prioriteringer. Innenfor denne rammen skal kommunestyret utvikle gode tjenester tilpasset befolkningens behov. Kommunen skal ha en god og åpen dialog med innbyggerne, lokalt næringsliv og regionale- og statlige myndigheter. Illustrasjon av regional areal- og transportstruktur. Kilde: Høringsforslag til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus med handlingsprogram (Plansamarbeidet, 2014). 6

11 4 MÅL FOR ULLENSAKER KOMMUNE Befolkningsvekst preger Ullensakersamfunnet, noe som er i tråd med nasjonale og regionale føringer for Osloregionen. Veksten trekker til seg ressurser (investeringer) fra næringslivet, eiendomsutviklere og til dels også fra offentlige budsjetter. Det er et mål å legge til rette for at veksten er bærekraftig. Veksten skal ikke øke de sosiale ulikhetene i Ullensaker. Veksten stimulerer til utviklingen av den framtidige tjenesteproduksjonen, både når det gjelder kvantitet og kvalitet. Økt press på tjenestene gjør at kommunen fortløpende må utvikle tjenesteløsninger, metoder og organisering, som tar hensyn til dette. Det må sikres høy kvalitet i tjenestene slik at kommunen oppleves som attraktiv. Det har blitt utarbeidet framtidsbilder/scenarier for kommunen fram mot 2050 som en del av arbeidet med kommuneplanen. Med utgangspunkt i dette arbeidet er det konkretisert mål og strategier for 2030, som er robuste i forhold til de utfordringene som fremkommer av scenariene. Hele rapporten med de ulike scenariene for Ullensaker følger som vedlegg til kommuneplanen. SLIK VIL VI HA DET I 2030 Ullensaker kommune er en aktiv og langsiktig samfunnsutvikler, med en bærekraftig befolkningsvekst og arealforvaltning. Kommunen utvikler trygge og godt integrerte tettsteder som stimulerer til fysisk og kulturell aktivitet, og en aktiv helsefremmende livsstil der alle innbyggere gis mulighet til å være aktive samfunnsdeltagere. Ullensaker kommune har et bredt boligtilbud med god kvalitet og gode bomiljøer, der kultur-, idretts- og organisasjonsliv skaper aktivitet, opplevelser, tilhørighet og identitet. Barn og unge har trygge, likeverdige og utviklende oppvekst vilkår i en kommune i vekst, som verdsetter kunnskap, ferdigheter og kompetanse. Kommunen har et variert og framtidsrettet næringsliv. Kommunen har en effektiv organisasjon med motiverte, kompetente og omstillingsdyktige medarbeidere. Ullensaker kommune har en beredskap som er i stand til å håndtere de hendelser og krisesituasjoner som kan inntreffe. 7

12 5 SAMFUNNSUTVIKLING 5.1 Vekst, utvikling og langsiktig bærekraft Ullensaker kommune har hatt en historisk sterk befolkningsvekst de siste årene. I tiårsperioden fra 2004 til 2014 har den årlige innbyggerveksten i gjennomsnitt vært på 3,6 % pr. år (865 personer). Det forventes at denne veksten vil fortsette. I følge befolkningsprognosene vil Ullensaker ha en befolkning på i underkant av innbyggere i 2020, og rundt innbyggere i Det er tilgangen på arbeidsplasser som følger av hovedflyplassen på Gardermoen som er den viktigste årsaken til den sterke veksten. I Gardermoen Næringspark legger kommunen til rette for arbeidsplasser. På Jessheim nord utvikles et helsecluster hvor Landsforeningen for Hjerte- og Lungesykes (LHL) spesialsykehus skal åpnes i Her etableres det viktige arbeidsplasser for hele regionen. Øvre Romerike er i ferd med å utvikle seg til en felles bolig- og arbeidsmarkedsregion. Det må være en god dialog og et nært samarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike for å styrke regionen. En robust og funksjonell kommunestruktur er et virkemiddel i forhold til levering av tjenester til innbyggerne i framtiden. Det er viktig at kommunen legger til rette for at utviklingen blir bærekraftig. Vi har en utbyggingsstruktur som gjør at vi unngår å skape unødvendig biltrafikk, samtidig som nedbygging av jordressurser og friluftsområder begrenses. Mulig utforming av undergang for gående og syklende ved Jessheim stasjon. Illustrasjon Pir II. 8

13 Kommunens arealstrategi videreføres. Med de nye arealforslagene vil hovedtyngden av befolkningsveksten, nærmere omlag 75 %, legges til Jessheim og omlag 15 % til Kløfta. Veksten for øvrig, omlag 10 % vil fordeles på resterende tettsteder. Den langsiktige bærekraften sikres videre gjennom god tettstedsog byutvikling hvor det er lett og attraktivt å velge å gå, sykle og bruke kollektivtransport på noen av de korte daglige reisene. Dette gjelder reiser kortere enn 1-2 km for gående og 3 km for syklende. Dette vil også være et viktig bidrag for bedret folkehelse. Ved utvikling av nye boligområder legges det vekt på at alle grupper i befolkningen skal kunne finne egnede boliger. Infrastruktur og inkludert overvannshåndtering må planlegges og bygges slik at de tåler mer ekstremvær med økte nedbørsmengder. Overvannshåndtering sikres lokalt. Innenfor nye utbyggingsområder må det legges mer vekt på utvikling av klimanøytrale bygg med utprøvde og framtidsrettede lavenergiløsninger. Det er også viktig at det legges til rette slik at innbyggere og næringsliv kan ta miljø-, energi- og klimavennlige valg i hverdagen. Jord- og skogens potensiale for CO 2 -binding må utnyttes, i balanse med andre hensyn. Dialog og åpenhet rundt prosesser og beslutninger er viktig i Ullensaker, de skal gjennomføres på en måte som oppleves som tilgjengelig for innbyggerne. Dette er sentralt i en kommune der det foregår en stor og rask utvikling på mange ulike samfunnsområder. Kommunen vil legge til rette for aktive innbyggere som engasjerer seg i små og store beslutninger, og som deltar og gir oppslutning i demokratiske prosesser. Stasjonsbyen Kløfta. Utbyggingsavtaler er frivillige. Tiltakshaver og kommunen kan inngå en utbyggingsavtale med sikte på å gi nødvendige avklaringer for å fremskynde et som muliggjør en raskere gjennomføring av et prosjekt. Dette kan være aktuelt f.eks. der gang- og sykkelveger og kommunalt vegnett ikke så langt er tilfredsstillende for ytterligere utbygging, og kostnadene er større enn et prosjekt kan bære. De økonomiske rammene for slike utbyggingsavtaler må overholde rimelighetskrav skal ligge på et realistisk nivå som ivaretar både utbyggers og samfunnets interesser. Det skal utarbeides en sak som tar sikte på nærmere avklaring av kommunens handlingsrom knyttet til slike avtaler. SLIK VIL VI HA DET I 2030 Ullensaker kommune er en aktiv og langsiktig samfunnsutvikler, med en bærekraftig befolkningsvekst og arealforvaltning. 9

14 Dette må gjøres Tilgjengelighet, åpenhet og demokrati legges til grunn for kommunens virksomhet. Ullensaker kommune setter seg i førersetet for utviklingen med folkehelse og økonomisk bærekraft som førende prinsipper. Tettstedene skal være tydelig avgrenset og funksjonelle. Jessheim skal videreutvikles som by og regionsenter. Kommunens arealstrategi med fortetting i eksisterende tettsteder, et sterkt jordvern og sikring av områder for friluftsliv utenfor tettstedene følges. Naturmangfoldet skal sikres både i og utenfor tettsteder. Vannkvaliteten i vassdragene skal forbedres. Ullensaker kommunes oppgaver Det skal gjennom kommunens planarbeid tas aktive grep for å legge forholdene til rette for ønsket utvikling av befolkningssammensetningen, med økt andel innbyggere med høyere utdanning. Planarbeidet skal bygge på oversiktsarbeidet for folkehelse. NB! Nytt kulepunkt med gammel tekst fra pkt. 1 Det må sikres en god kobling mellom kommuneplanen og økonomiplanen. Nye investeringer gjennomføres over tid i henhold til en bærekraftig investeringsbane. Helhetlig og langsiktig tettstedsutvikling og gode bomiljøer er sentralt i kommunens plan- og byggesaksarbeid. Det må sikres en mangfoldig og sammenhengende grønnstruktur innenfor tettstedene, ved at det opparbeides attraktive byrom og parker som innbyr til aktivitet, opplevelser og samvær. Likeledes må det sikres tilgang til varierte friluftsområder og et rikt kulturlandskap utenfor tettstedene. Kommunen legger til rette for fortsatt befolkningsvekst. Måltallet økes til 500 nye boenheter årlig. Dette følges opp gjennom planer og kommunens boligbyggeprogram. Kommunen prioriterer et godt utbygd, og funksjonelt gangog sykkelvegnett det skal være lett å velge å gå, sykle eller nytte kollektivtrafikk. Ullensaker kommune skal arbeide for en reduksjon i energibruk pr. innbygger i kommunen, og en reduksjon i utslipp av klimagasser. Ullensaker kommune skal effektivisere kommunens eget energiforbruk, og vektlegge et lavt energiforbruk i bygg og bilpark. 10

15 Kommunen skal arbeide aktivt for å forbedre vannkvaliteten i kommunens vassdrag. Dette ved å sikre gode løsninger for overvannshåndtering i tettstedene, for å begrense naturlig erosjon i vassdragene. Aktiv bruk av virkemidler innen landbruket bidrar til renere vann, i tillegg gjøres det en rekke tiltak innen avløp. Kommunen skal bidra til at naturens potensial/evne til karbonbinding nyttes gjennom planlegging og forvaltning (enkeltvedtak og tilskuddsordninger). Kommunen deltar i pilotprosjekt med hydrogen som energibærer i samarbeid med bl.a. Kunnskapsbyen Lillestrøm og OSL (H2OSL). SLIK SER VI OM VI ER PÅ RETT VEG Brukertilfredshet Resultater fra de årlige folkehelseprofilene Arealforbruket pr. innbygger reduseres Andel av reiser som foregår uten bruk av privatbil økes (reisevaneundersøkelser) Minimere oomdisponering av produktive jord- og skogbruksarealer begrenses til et minimum. Perspektiv fra Gystadmarka. Illustrasjon Brendeland&Kristoffersen arkitekter. 11

16 5.2 Aktiv samfunnsdeltagelse Det er viktig at kommunen legger til rette for at innbyggerne selv kan ta ansvar for egen helse, trivsel og mestring. Målet er flere leveår med god helse i befolkningen, og å redusere sosiale helseforskjeller. Aktiv samfunnsdeltagelse virker helsefremmende. Deltagelse i samfunnet er viktig for å motvirke sosial isolasjon, og øke livskvalitet og levekår. Kommunen må sørge for at det er lett for innbyggerne å velge å gå og sykle og at det planlegges og utvikles sosiale møteplasser som parker og torg i tettstedene. I friluftsområdene legges det til rette med benker og bålplasser. Det må sikres arenaer der innbyggerne selv kan få opplevelser, gjerne som aktive deltagere. I folkehelsearbeidet spiller frivillige lag og foreninger en viktig rolle. SLIK VIL VI HA DET I 2030 Kommunen utvikler trygge og godt integrerte tettsteder som stimulerer til fysisk og kulturell aktivitet, og en aktiv helsefremmende livsstil, der alle innbyggerne gis mulighet til å være aktive samfunnsdeltakere. Dette må gjøres Folkehelse er et bærende prinsipp i all kommunal planlegging og all virksomhet. Oppmuntre og legge til rette for medvirkning fra, og integrering av innbyggere uavhengig av etnisk og sosial bakgrunn, og funksjonsnivå. Synliggjøre og utnytte ressursene i det sivile samfunn (frivillige lag og foreninger) for å løse samfunnsoppdraget på en mer helhetlig måte. Sikre varierte lokalmiljø hvor det er rom for alle grupper i befolkningen. Sikre at alle innbyggere gis mulighet til et verdig liv. Det holdes et tydelig fokus på prinsippene om universell utforming i planlegging og utforming av bygninger, uteoppholdsarealer og friluftsområder. Ullensaker kommunes oppgaver Alle kommunens enheter har et felles ansvar gjennom planarbeid og tjenesteproduksjon å fokusere på helsefremmende løsninger. 12

17 Kommunen optimaliserer samarbeidet med lokale lag og foreninger om utfordringer og tjenester i spennet mellom kommunalt ansvar og frivillig samfunnstjeneste. Kommunen legger til rette for gode møteplasser i fysisk planlegging og utvikling av tjenestetilbudet, også som arenaer for samvær, aktiviteter og opplevelser i samarbeid med ulike organisasjoner. Sørge for at kommunale bygg og øvrige publikumsbygg er tilgjengelige for alle og at universell utforming gjøres mer brukervennlig. God og aktiv brukermedvirkning er viktig for å oppnå gode og funksjonelle løsninger. Etablere og sikre arenaer og møteplasser (f.eks. nærmiljøsenter, kulturskole, idrettshaller, parker, bydelshus, ungdomshus og aktivitetshus). Være pådriver for et godt tverretatlig forebyggende samarbeid (eks. SLT Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak, tverrsektorielt folkehelseforum). SLIK SER VI OM VI ER PÅ RETT VEG Resultater fra innbyggerundersøkelsen Resultater fra de årlige folkehelseprofilene som utarbeides av Folkehelseinstituttet for kommunene Resultater fra ungdomsundersøkelsen Bilde tatt av elevene i 6. trinn Nordkisa skole, som del av medvirknings fotoprosjekt med barneskolene i Ullensaker. 13

18 Jordbrukslandskap Jessheim park 5.3 Bo og leve kultur og idrett tilhørighet og identitet Det å ha et hjem er grunnleggende for opplevelse av trygghet og tilhørighet. Det er den enkeltes ansvar å skaffe seg en bolig, men kommunen skal bistå dem som av ulike grunner ikke mestrer det. Prisutviklingen i Ullensaker gjør at det blir stadig vanskeligere for unge og vanskeligstilte å komme inn på boligmarkedet. Sammensetningen av husholdningene i Ullensaker er som i landet for øvrig, de små husholdningene (1 eller 2 voksne) utgjør ca. 56 % av husholdningene. Boligmassen i kommunen er ikke tilpasset dette, ettersom 75 % består av eneboliger, rekkehus o.l. De siste årene har det blitt bygget flere leilighetsbygg både på Jessheim og Kløfta, Nordkisa og Borgen. Kultur og idrett gir kan bidra til økt livskvalitet, gjennom kunnskap, forståelse og toleranse. dannelse. Deltagelse og opplevelse er viktig for tilhørighet og identitet. Dette bidrar til god folkehelse. Kultur og idrett gir også grunnlag for utvikling av nye talenter og nye næringer. Enebolig i kjede, Mogreina Gjennom kultur- og idrettsanlegg og samarbeidstiltak kan kommunen legge til rette for utøvere, organisasjoner og institusjoner. Frivillig sektor er en viktig selvstendig aktør som må gis forutsigbare rammer. Kommunen har et ansvar her. SLIK VIL VI HA DET I 2030 Jessheim hageby Ullensaker kommune har et bredt boligtilbud med god kvalitet og gode bomiljøer, der kultur-, idretts- og organisasjonsliv skaper aktivitet, opplevelser, tilhørighet og identitet. Saga senter, Jessheim Dette må gjøres Utvikle attraktive boligområder med gode bokvaliteter, estetikk og uteoppholdsareal, og korte avstander til både sentrumsfunksjoner, tjenestetilbud og friluftsområder. Boligbyggingen ivaretar fremtidige behov (volum og etterspørsel fra ulike grupper i befolkningen). De ulike tettstedene har varierte og differensierte boligtyper tilpasset tettstedenes særpreg. Kommunen er i førersetet for utviklingen av kulturområdet i samarbeid med andre kulturaktører innen privat, offentlig og frivillig sektor. 14

19 Idrett- og kulturtilbud er tilgjengelig for alle, i særdeleshet barn og unge. Kunst, kultur, estetikk og kulturarv er en del av kommunens infrastruktur og synlige uttrykk, identitet og utvikling. Satsingen på regionale kultur- og idrettstilstelningerarrangementer og prosjekter som følge av Jessheims rolle som regionsenter for Øvre Romerike ivaretas. Det kulturelle mangfoldet utnyttes slik at det sammen med idretten bidrar til god integrasjon. Ullensaker kommunes oppgaver Kommunen sikrer samordning mellom boligbygging og barnehage- og skolekapasitet. Kommunen sørger for en rask og effektiv plan- og byggesaksbehandling. Det vektlegges krav til kvalitet jf. overordnede planer. Sikre gode og smarte boligløsninger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette konkretiseres gjennom eget strategidokument. Kulturperspektivet inkluderes i kommunens planlegging og utvikling av tettsteder, områder og bygg. Kulturminner og kulturmiljøer er viktige identitetsbærere. Det etableres gode arenaer for samarbeid, samhandling, opplevelse og medvirkning. Det satses på felles forståelse av viktigheten av bærekraftig vekst i samfunnet, og forutsigbarhet for de involverte. SLIK SER VI OM VI ER PÅ RETT VEG Oversikt over antall nye boliger Resultater fra innbyggerundersøkelsen Kunst, kultur, estetikk og kulturarv er en del av kommunens infrastruktur og synlige uttrykk i de ulike tettstedene. Barn og unges deltagelse på kultur- og idrettsaktiviteter øker Mangfold, kvalitet og høy deltakelse preger kulturaktiviteter og opplevelser for hele befolkningen fra vugge til grav 15

20 5.4 Kunnskap, kompetanse og oppvekstmiljø Oppvekst er i utgangspunktet familiens ansvar, men også samfunnet har et ansvar. Barnehage, skole, nærmiljøet, frivillige organisasjoner og kommunen har alle viktige roller. Alle barn og unge skal ha muligheter for meningsfylte aktiviteter i fritiden. Alle skal gis likeverdige muligheter for å oppleve mestring og utvikling. Ullensaker ønsker å ha et godt oppvekstmiljø, der barnas fysiske og psykiske helse er i fokus. Dette sikres gjennom helhetlig satsing på familiene. Men også i vår kommune har vi barnefattigdom, ungdom som ikke fullfører videregående skole og unge på sosialhjelp. Hver enkelt som faller utenfor er én for mye. Kunnskap skal bidra til å bygge fremtidens Ullensaker. Gjennom å gi våre barn kunnskap, lærelyst og opplevelse av mestring legger vi grunnlag for kommunens utvikling. Alle barn og unge skal ha utbytte av skolegangen. Strategidokumentet for læringsutbyttet bygger på kvalitet og profesjonalitet i skolen. Læringsutbyttet inkluderer elevenes skolefaglige prestasjoner sammen med elevenes sosiale læring og personlige utvikling. SLIK VIL VI HA DET I 2030 Barn og unge har trygge og utviklende oppvekstvilkår i en kommune i vekst, som verdsetter kunnskap, ferdigheter og kompetanse. Dette må gjøres Sikre Bbarn og unge har trygge og gode oppvekstvilkår, uavhengig av sosial bakgrunn. Sikre barn og unge gode utviklingsmuligheter utover skoletiden. Grunnskolen øker elevens læringsutbytte til et høyere nivå enn det levekårsindeks og foresattes utdanningsnivå tilsier - Ullensaker-kolen kjennetegnes ved å være RAK; Rettvendt, ambisiøs og kompetent. Skole og barnehageanleggene skal gi gode læringsmuligheter og være gode rammer for trivsel og trygghet for både lærere og elever. Skolen og barnehagen skaper et inkluderende miljø preget av mangfold og muligheter. 16

21 Ullensaker kommunes oppgaver Kommunen utvikler gode tiltak for å forebygge psykiske vansker, rus og fattigdom hos barn og unge. Sørge for kompetanse og kvalitativt gode tilbud til barn og unge etter skoletid. Kommunen er også attraktiv for nye innbyggere med høy utdanning som følge av et godt tjenestetilbud, inkludert skoler med høy kompetanse, gode resultater og godt læringsmiljø. Kommunen legger til rette for etablering av en høgskole. Skolene og barnehagene har kompetente og profesjonelle ledere og medarbeidere. Utvikle Sskoler og barnehager med et helhetlig familieperspektiv. Sørge for funksjonelle og godt vedlikeholdte skole - og barnehagebygg, med tilstrekkelig kapasitet. Kommunen legger til rette for gode oppvekstvilkår ved at alle barn og unge i kommunen har gode bomiljø. SLIK SER VI OM VI ER PÅ RETT VEG Resultater læringsutbytte, inkludert nasjonale prøver og eksamen Gode resultater på elev- og foreldreundersøkelsen Gode resultater på brukerundersøkelsen i barnehagen Andel av befolkningen med høgskole- eller universitetsutdanning øker Redusert frafall fra videregående skole Nordkisa skole. 17

22 5.5 Næringsutvikling Ullensaker har historisk sett vært et knutepunkt for samferdselen i Norge. Først med oldtidsveger til Kongsvinger og Nidaros, etterhvert med nasjonale hovedveger og jernbane. I dag er kommunen også vertskommune for landets hovedflyplass. Jessheim er regionsenter og byen på Øvre Romerike. Tradisjonelt har handel, landbruk og forsvaret vært de viktigste næringene i Ullensaker. Med hovedflyplassen som «motor» for utviklingen, er Øvre Romerike i ferd med å utvikle seg til et selvstendig bolig- og arbeidsmarked. I dag er handel, hotell/konferanse og lager/logistikk viktige næringer. Ullensaker næringspark på Kløfta er i dag et næringscluster for handel med landbruksmaskiner. I Ullensaker er det et sterkt ønske om en utvikling mot mer differensierte arbeidsplasser. Både kommunen og regionen har behov for flere bedrifter som trenger høyt kvalifiserte ansatte. Det er et satsingsområde for kommunen at flere innbyggere har høy utdanning, og at disse skal kunne finne relevant arbeid i Ullensaker. Dette er viktig av flere grunner. Kommunen blir mindre sårbar for svingninger knyttet til flytrafikken dersom vi også har næringer som ikke er knyttet direkte opp mot hovedflyplassen. Skatteinntektene øker, og høyt utdanningsnivå i befolkningen gir på sikt færre utfordringer knyttet til sosiale helseforskjeller. Et nytt helsecluster med privat spesialsykehus på Jessheim nord er under utvikling. Her åpnes det også for etablering av annen helsetjeneste som røntgeninstitutt, laboratorium mm. På sikt kan det også være ønskelig med etablering av en videregående skole og/eller en høgskole med vekt på helserelaterte fag. Ullensaker er vertskommune for utvikling av et felles helsehus med legevakt for Øvre Romerike som vil kreve høyt kvalifisert helsepersonell. LHL sykehus. Illustrasjon Nordic Office of Architecture. 18

23 Det må også tas hensyn til små- og mellomstore bedrifters behov for å samlokalisere produksjon og administrasjon. I deler av Gardermoen næringspark og på Lie, og eventuelt ved Onsrud legges det til rette for dette. Mange bedrifter etablerer sine hovedlager i kommunen. Den gode infrastrukturen gjør kommunen til et knutepunkt for logistikkvirksomhet med gode muligheter for omlasting mellom transport med bil, tog og fly. Dette forventes å øke i årene som kommer. Osloregionen har gjennomført en overordnet utredning der det pekes på at Alnabruterminalen trenger avlastning. Det er forslag om å etablere en satellitt for temperert gods (ferskvare) i Gardermoen-området. I dag er det tømmerterminal på Hauerseter. Det må avklares om denne skal utvides og gis en bredere funksjon. Kommunen får henvendelser fra bedrifter som driver med «grovere» næringsvirksomhet som f.eks. sortering av jord- og bygningsmaterialer for gjenbruk. Kommunen ønsker å legge til rette for slik virksomhet på nytt næringsareal sør for Dal skog. Næringsvirksomhet med mange ansatte bør lokaliseres slik at de kan benytte kollektivtransport, samt også Jessheims tilbud innen handel, tjenester og kultur. Kommunen ønsker også å legge til rette for mer utradisjonelle og kreative næringer, gjerne knyttet til kunst og kultur. SLIK VIL VI HA DET I 2030 Kommunen har et variert og framtidsrettet næringsliv. Dette må gjøres Kommunen legger til rette for etablering av et variert næringsliv; herunder små og mellomstore bedrifter og høykompetansebedrifter. Næringslivet prioriterer kommunen ved nyetablering. Kommunen har generelt gode rammevilkår, høy kompetanse hos innbyggerne, attraktive tettsteder og et godt tjenestetilbud. Samferdselsinfrastruktur og kollektivtilbud er velfungerende og kapasitetssterkt. Ullensaker kommunes oppgaver Kommunen har avsatt tilstrekkelig med næringsarealer med riktig lokalisering i kommuneplanen. Også områder tilpasset små- og mellomstorebedrifters (SMB-bedrifters) behov. Kommunen samarbeider godt med næringslivet. 19

24 Kommunen sikrer funksjonell og kapasitetssterk infrastruktur gjennom planer. Kommunen sikrer nødvendige bidrag fra utbyggere til teknisk infrastruktur ved utbygging av områder (nye og transformerte områder). Kommunen er en aktiv pådriver for å få finansiering av infrastruktur, og kollektivtilbud gjennom Nasjonal transportplan og Regional samferdselsplan. Kommunen avsetter et areal for «grovere» næringsvirksomhet som f.eks. sortering av bygningsmaterialer, avfallshåndtering og jordsortering ved Dal skog. SLIK SER VI OM VI ER PÅ RETT VEG Vekst i antall arbeidsplasser, fordelt på ulike næringskategorier. Sett i forhold til måltall på nye arbeidsplasser årlig Flere benytter kollektivtransport til arbeidsreiser 20

25 5.6 Tjenester Innbyggernes behov og brukernes forventninger til kommunale tjenester endres over tid. Kravene til kvalitet på og tilgang til tjenestene øker. I en vekstperiode som den Ullensaker opplever blir det nødvendig å finne gode og smarte løsninger for å møte det økte, og delvis endrede behovet for tjenester. Sammensetningen av befolkningen er i utvikling. Nye generasjoner har andre behov og forventninger til kommunens tjenester. De løsningene som er gode i dag, er ikke nødvendigvis velegnet i I Ullensaker blir befolkningen mer internasjonal, pr hadde 19 % av kommunens innbyggere innvandrerbakgrunn. Tjenesteproduksjonen må utvikle seg sammen med endringene i befolkningen. Forventningene til kommunens tjenester og kommunens muligheter til å sikre likeverdige tjenester for alle befolkningsgrupper blir derfor en sentral utfordring framover. SLIK VIL VI HA DET I 2030 Kommunen har en effektiv organisasjon med motiverte, kompetente og omstillingsdyktige medarbeidere. Dette må gjøres Kommunens tjenester er bygd opp rundt prinsipper om tidlig innsats, forebyggende og helsefremmende tiltak. Kommunen har gode, forutsigbare og kostnadseffektive tjenester. Kommunen har et tilgjengelig og sammenhengende tjenestetilbud. Kommunen bidrar med sine tjenester til å utjevne sosiale forskjeller. Infrastrukturen i kommunen og kommunens bygninger er funksjonelle, og har nødvendig kapasitet. Ullensaker kommunes oppgaver Kommunens økonomiske bærekraft er en forutsetning for tjenesteproduksjonen. Kvalitet og kvantitet på våre tjenester avgjøres ikke bare av pengeforbruket, men også av hvor dyktige medarbeidere vi har og deres evner til omstilling og formidling. 21

26 Kommunen utvikler et tjenestetilbud som er tilpasset behovene i befolkningen. Kommunen benytter smarte løsninger bl.a. gjennom bruk av ny velferdsteknologi. Kommunen legger til rette for at det utvikles gode bolig- og dagtilbud for eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og omfattende helse- og omsorgsbehov. Ved vurderinger av investeringer i kommunale bygg og anlegg skal det ifm. I forbindelse med beslutninger tas hensyn til livssykluskostnader. Dette inkluderer forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling, ikke bare anskaffelseskostnader. Kommunen bygger ut nytt vannbehandlingsanlegg og vann-/ avløpsnett i takt med behovet. Kommunen sørger for å beholde og rekruttere kompetente medarbeidere. SLIK SER VI OM VI ER PÅ RETT VEG Årlig KOSTRA-rapportering Brukerundersøkelser Folkehelseprofilen Verdiforringelse av kommunale bygg og anlegg reduseres Nytt vannbehandlingsanlegg på Hurdalssjøen. Illustrasjon Asplan Viak. 22

27 6 SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Kommunen er fundamentet i samfunnets beredskap. Kommunens ansvar omfatter planlegging for å forebygge og begrense skade ved uønskede hendelser, samt håndtere kriser som oppstår. I krisesituasjoner skal kommunen videreføre oppgaver og funksjoner den til daglig har ansvar for under oppsyn av kommunens kriseledelse. Kommunen har ansvar for å sørge for at arealplanlegging og byggesaksbehandling sikrer at f.eks. infrastruktur og boliger ikke plasseres eller utformes slik at det utgjør unødig fare for mennesker, miljø og materielle verdier. Kommunen har egen beredskapsplan. I tillegg til det ansvaret kommunen har Ullensaker har et utvidet nasjonalt beredskapsansvar som vertskommune for landets hovedflyplassen, ble Ullensaker i 2010 av Helsedirektoratet utpekt med et særlig utvidet nasjonalt beredskapsansvar etter internasjonalt helsereglement - IHR. Kommunen har blant annet et IHR-ansvar (Internasjonalt Helse Reglement) som innebærer beredskapsansvar for tsunamilignende hendelser og smittesituasjoner. Dette beredskapsansvaret innebærer å ivareta særskilte oppgaver dersom det skjer en hendelse av betydning for internasjonal folkehelse, f.eks. smittesituasjoner. betyr utbredt samvirke med andre beredskapsaktører hvor suksesskriteriet er å forene ulike tjenester, roller og kunnskap i en samlet innsats i en beredskapssituasjon. Kommunen sørger for regelmessige øvelser med samarbeidspartnerne. Kommunen har også en ordinær, løpende beredskap med tjenester som interkommunal legevakt, barnevernsvakt og et kommunalt kriseteam som kan innkalles ved behov. Dette er et ekstraordinært ansvar vekstkommunen Ullensaker kommune har som vertskommune for hovedflyplassen, og som kommunen ikke får kompensasjon for. SLIK VIL VI HA DET I 2030 Ullensaker kommune har en beredskap som er i stand til å håndtere de hendelser og krisesituasjoner som kan inntreffe. 23

28 Dette må gjøres Utbredt samvirke med andre beredskapsaktører hvor suksesskriteriet er å forene ulike tjenester, roller og kunnskap i en samlet innsats i en beredskapssituasjon. Kommunen sørger for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner. Ullensaker kommunes oppgaver Kommunen har en ordinær, løpende beredskap med tjenester som interkommunal legevakt, barnevernsvakt og et kommunalt kriseteam som kan innkalles ved behov. Kommunen har et nasjonalt beredskapsansvar etter internasjonalt helsereglement som vertskommune for OSL. Risiko- og sårbarhetsanalyse brukes aktivt i planarbeidet. Sikre god kommunikasjon og informasjon ved en krisesituasjon. Sørge for regelmessige øvelser med samarbeidspartnere. SLIK SER VI OM VI ER PÅ RETT VEG Risiko- og sårbarhetsanalyse Evaluering av hendelser og øvelser Resultater fra innbyggerundersøkelsen 24

29 7 STRATEGIDOKUMENTER Det skal utarbeides strategidokumenter på innenfor områder der kommunen trenger ny politikk, jf. vedtatt planstrategi. I forbindelse med en vurdering av hvilke strategidokumenter det er behov for, er det spesielt viktig at det fokuseres på sammensatte problemstillinger der oppgavene må løses på tvers av hovedutvalgsområder og kommunens enheter. Strategidokumentene skal være kortfattede, og skal knyttes tett opp mot økonomiplanen dersom utfordringene skal løses gjennom tiltak som krever økonomiske midler. 7.1 Vedtatte strategidokumenter Strategidokument Langsiktig økonomisk bærekraft (KST-sak 25/13, ) Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling (KST-sak 86/13, ) Strategiplan for læringsutbytte Ullensakerskolen (KST-sak 97/14, ) Strategidokument friluftsliv (KST-sak 3/14, ) Strategidokument for bolig med bistand (KST-sak 19/14, ) Strategidokument kulturminnevern (KST-sak 80/14, ) Strategidokument landbruk (KST-sak 82/14, ) Strategiplan for skolekapasitet (KST-sak 16/15, ) Boligsosialt strategidokument (KST-sak 42/15, ) 7.2 Strategidokumenter under arbeid Strategiplan for Ullensakerbarnehagene Strategiplan for skolekapasitet Strategidokument pleie, rehabilitering og omsorg 7.3 Forslag til nye strategidokumenter Psykiatri Barn og unge Beredskap Aktivitet og arbeid Kompetanse- og rekrutteringsstrategi Klima/energi Aktiv forvaltning av kommunale eiendommer Oversiktsarbeid folkehelse 7.4 Tematiske kommunedelplaner Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet (under revisjon) Kommunedelplan for kulturminner (under revisjon) Kommunedelplan for kultur (ny under arbeid) 25

30 8 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL Vekstkommunen Ullensaker skal være tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig for å møte framtidens utfordringer. Noen områder er særskilt viktige for å oppnå målene som er satt for kommunens utvikling. Disse er en konkretisering av tiltakene i samfunnsdelen og utgjør handlingsdelen av kommuneplanen. Handlingsdelen er en sammenkobling av kommuneplanen og økonomiplanen jf. intensjonene i Plan- og bygningsloven. Kommunen må i årene framover påregne å bruke ressurser innenfor områdene som inngår i Handlingsdelen. Denne ressursbruken vil i ulik grad være relevant for framtidige økonomiplaner*. Gjennom samarbeid med eksterne aktører, kan kommunens ressursinnsats også utløse nye ressurser og/eller generere synergier. Satsningsområdene er som følger: Utvikleing av ulike typer omsorgsboliger med tjenestetilbud, tilpasset befolkningsveksten og innbyggernes behov. Utvikleing av kommunalt helsehus med tilhørende tjenester, i tråd med samhandlingsreformen. Utvikleing av funksjonelle skolebygg med en kapasitet som samsvarer med befolkningsutviklingen. (jf. befolkningsutviklingen). Tilrettelegging for tilstrekkelig barnehagekapasitet, andel kommunale barnehager optimaliseres innenfor det til enhver tid gjeldende regelverk. Utvikle tilrettelagte kulturarenaer for aktivitet, opplevelse og kunnskap samhandling i kommunens tettsteder. Legge til rette for god spennende estetikk og utsmykking av det offentlige rom. Utviklingen av en samordnet infrastruktur i Gardermoen næringspark i dialog med aktørene, Statens vegvesen og Akershus Fylkeskommune. Byutvikling Jessheim sentrum - utvikling av rådhusplassen og stasjonsområdet med krysning for myke trafikanter. Utvikling av bydelen Gystadmarka med parker, andre møteplasser og infrastruktur (veg og overvann) mv. 26

31 Utvikling av kapasitetssterk, framtidsrettet og funksjonell infrastruktur innenfor og mellom tettstedene. Herunder sykkelmotorveg med tilhørende brukrysning (fv.174) mellom Gystadmarka og sentrum. Samt gang/sykkelveger, nødvendige vegforbindelser og trafikksikkerhetstiltak (mv). Utvikle attraktive og trygge gang- og sykkelveger for myke trafikanter, herunder trygge skoleveger. Nødvendig oppgradering og utvidelse av kommunal vannog avløpsinfrastruktur. Utvidelse av gravlund-kapasitet i takt med befolkningsveksten. Herunder nødvendige funksjonelle bygg, inkludert seremonirom tilpasset befolkningsvekst og som er funksjonelt i forhold til livssyn. *investeringer som er avklart i økonomiplanen er ikke lagt inn i Handlingsdelen. 27

32 28