AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93.

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks postmottak.byggesak@bergen.kommune.no Narve Thorsen Hardangervegen NESTTUN Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /8 NYBY ROKV AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93. Eiendom : Gnr 5 Bnr 54 Tiltakets adresse : Hardangervegen 269 Tiltakets art : Tilbygg bolig Tiltakshaver : Narve Thorsen Saken gjelder: Det søkes om 1 ny boenhet i kjelleretasjen(k0101) og en ny boenhet i 1. hovedetasje(h0101), Det søkes videre om murer og trapp på sydsiden av huset ned mot Grimevatnet, utvidelse av kai(terrasse), og ny kai(terrasse) ved Grimevatnet, samt dispensasjon fra byggeforbudet i LNF- område og i 50-metersbeltet langs vassdrag. Forhistorie: Tiltaket er allerede utført, og søknaden kom inn til kommunen som følge av at det den ble gitt en stoppordre. Søknaden: Bygningsmyndighetene har ved besiktigelse på eiendommen funnet at det er 6 boenheter i huset, mens det i stoppordren er påpekt at bare to boenheter er godkjent, noe som samsvarer med oppføringer i kommunens GAB-register. Søker/hjemmelshaver har i denne søknaden kun søkt om to nye boenheter, en i kjelleren og en i 1. etasje. Begrunnelsen for at det kun er søkt om to nye boenheter, er at tiltakshaver har den oppfatning at det i dag er 4 godkjente leiligheter i huset to i 1. etasje og to i 2.etasje. Bygningsmyndighetene legger til grunn det som står i GAB-registeret, dvs. at det pr i dag er to godkjente leiligheter i bygget. De godkjente leilighetene befinner seg i 2. etasje. I tillegg til murer, trapp, kai og utvidelse av kai, behandles nå søknad om en ny boenhet i kjelleren(k0101) og søknad om en ny boenhet i 1.etasje (H0101). De to øvrige mindre leilighetene, som er inntegnet på plantegningen(h0102 og H0103), behandles ikke i følgende vedtak.

2 Søknaden inneholder også søknad om dispensasjon. Dispensasjonssøknaden er noe uklar(uryddig), men bygningsmyndighetene vurderer det slik at det søkes om dispensasjon fra byggeforbudet i LNF-områder og forbud mot tiltak innenfor 50-metersbeltet langs vassdrag. VEDTAK: Dispensasjoner: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 7 gis ikke dispensasjon fra plan- og bygningsloven 20-6, jf kommuneplanens bestemmelser om byggeforbudet i LNF-områder og forbudet mot byggetiltak innenfor 50-metersbeltet langs vassdrag. Tiltaket: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2, 20-6, 66, 68 og 70.1 avslås søknad om tillatelse til å bruksendre campingareal(tilleggsareal) til bolig slik at det blir to nye boenheter i huset, oppføring av murer, trapp, ny kai(terrasse) og utvidelse av eksisterende kai(terrasse) ved Grimevatnet. SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Planstatus: Eiendommen er uregulert, og den ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er definert som LNF-område. Hele eiendommen ligger nærmere vassdrag(grimevatnet) enn 50 meter. Dispensasjon: Plan- og bygningsloven 7 forutsetter at for å kunne gi dispensasjon må det foreligge særlige grunner. I forarbeidene til loven er det sagt at hvis det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon, vil lovens krav være oppfylt. Ved vurderingen om vilkåret er innfridd, må det foretas en avveining av de hensyn som taler for søknaden kontra de hensyn som loven er ment å ivareta. Tiltaket strider mot plan- og bygningsloven 20-6 virkninger av kommuneplanen på følgende områder: Forbud mot nye boliger i LNF-områder, jf pkt 26 i "Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanen". Forbud mot tiltak etter plan- og bygningsloven 86a og 93 i 50-metersbeltet langs Vassdrag, jf pkt 29 i "Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanen". Det er søkt om dispensasjon, og den er grunngitt med at det er plassmangel på utearealet. Da det er mye trafikkstøy, bortsett fra området mellom boligen og Grimevatnet, er det her beboerne kan oppholde seg når de vil være ute. Bygningsmyndighetene kan ikke se at det her foreligger særlige grunner til å dispensere. Omsøkte murer og kaianlegg påvirker helt klart strandsonen. For folk som ønsker å benytte seg av vassdraget til friluftsbruk, vil strandsonen nedenfor huset virke privatisert og utilgjengelig. Allmennhetens interesser må dermed sies å bli berørt av tiltaket. Det at det blir flere boenheter forsterker privatiseringen av strandsonen, og dette vil sannsynligvis også føre til mer forurensing av Grimevatnet. Side 2 av 6

3 Dersom det gis dispensasjon til omsøkte tiltak, vil dette også kunne danne presedens for liknende tiltak i området. Bygningsmyndighetene viser også til uttalelse fra Grønn Etat, som er gjengitt under: Uttalelse fra Grønn etat. Fana, gnr 5 bnr 54, Grimen. Vedr. 4 gjennomførte tiltak i strandsonen til Grimevatnet. Grønn etat viser til oversendelse datert , der det redegjøres for 4 gjennomførte tiltak som ikke er behandlet etter PBL. 1. Tilbygg til hus (Altan er kledt inn med glass). Grønn etat frarår tiltaket. Byggetiltaket er gjennomført mindre enn 10 meter fra Grimevatnet og tiltaket er i konflikt med bestemmelse 29 til kommuneplanen. 2. Utvidelse av terrasse/kai ved Grimevatnet Grønn etat frarår dette tiltaket. Byggetiltaket er gjennomført mindre enn 10 meter fra Grimevatnet og tiltaket er i konflikt med bestemmelse 29 til kommuneplanen. 3. Anlegg av flere murer/trapper Grønn etat frarår dette tiltaket. Byggetiltaket er gjennomført mindre enn 10 meter fra Grimevatnet og tiltaket er i konflikt med bestemmelse 29 til kommuneplanen. 4. Bruksendring/ oppdeling av husets 2 boenheter til 6. Økning av antall boenheter i eksisterende bygning kan medføre fare for økt kloakkforurensning. Byggets beliggenhet nær Grimevatnet er i denne sammenheng lite gunstig. Bygget har privat avløpsanlegg. Under punktet om avløp er det krysset av for at det ikke skal installeres vannklosett. Samtidig er det tegnet inn hele 7 stk WC på plantegningene for bygget. Den planlagte kloakkløsningen virker dermed ikke klar for oss. Oppsummering Det er uheldig at tiltakene alt er gjennomført uten at de på forhånd er omsøkt. Tiltak nr 1, 2 og 3 er i konflikt med bestemmelse 29 til kommuneplanen. Forutsatt at det kan dokumenteres at kloakkbelastningen til Grimevatnet ikke under noen omstendigheter øker, har Grønn etat ikke andre innvendinger til at antall boenheter øker innenfor den delen av bygget som alt er godkjent. Alle de omsøkte tiltakene ligger tett ved Grimevatnet. Grimevatnet er en av Bergen kommune sine største innsjøer og har stor friluftsinteresse. Grimevatnet brukes blant annet til bading, padling og fiske. Vannkvaliteten er i utgangspunktet god, men det er periodevis episoder med kloakkutslipp til Grimevatnet. Store deler av strandsonen er naturpreget. Generelt ønsker Grønn etat å ta vare på strandsonen. Tiltakene det her er søkt om er i konflikt med strandsonevernet. Om tiltakene godkjennes vil de ha uheldig presedensvirkning for andre tilsvarende saker. Da bygningsmyndighetene i likhet med Grønn etat ikke finner særlige grunner for å gi dispensasjon, avslås søknad om dispensasjon fra byggeforbudet i LNF-område og 50- metersbeltet langs vassdrag. Side 3 av 6

4 Nabovarsling: Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 94 nr 3, og det er ikke registrert noen merknader i saken. Atkomst/avkjørsel: Det foreligger ikke godkjenning av utvidet bruk av avkjørsel fra riksvegen. Avstand fra riksveg: Omsøkte murer og kai/kaiutvidelse kommer nærmere riksvegen enn 50 meter. Det foreligger ikke godkjenning fra vegmyndighetene. Vannforsyning og avløp: Det er ikke dokumentert at eiendommen er sikret lovlig vannforsyning og avløp for 2 nye boenheter. Miljøforhold: Huset ligger i et område som er utsatt for trafikkstøy. Det er ikke dokumentert hvor stor støybelastning er, eller hvilke tiltak som må gjøres. Bygningsmyndighetenes drøfting/begrunnelse: Omsøkte tiltak er drøftet ovenfor med henhold på dispensasjon fra byggeforbudet i LNFområdet og i 50-metersbeltet langs vassdrag. Konklusjonen er at tiltaket berører allmennhetens interesser, og at dispensasjon ikke kan gis. Da riksvegen går rett forbi tomten, er bygningsmyndighetene av den oppfatning at eiendommen ikke har nok utendørs oppholdsareal av god kvalitet for to nye boenheter. Dette begrunnes med at riksvegen vil generere så mye støy at det til tider kan være ubehagelig å oppholde seg utendørs. Tiltakshaver/søker trekker også frem støyproblemet i sin begrunnelse for dispensasjon. Han sier at den eneste plassen man kan sitte noenlunde usjenert, er mellom huset og Grimevannet. Med bakgrunn i støyproblemene, kan ikke bygningsmyndighetene se at det er tilstrekkelig utomhusareal med god kvalitet, og tiltaket strider dermed med pkt 11 og 15 i "Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanen". Bygningsmyndighetene setter også et spørsmålstegn ved innendørs støyforhold? Det er ikke redegjort for dette. Bygningsmyndighetene er av den oppfatning at omsøkte tiltak er et dårlig boligprosjekt med støy, støv, og farlig trafikk kloss i gårdsplassen. Det er ikke i henhold til formålsparagrafen i plan- og bygningsloven 2 å etablere nye boforhold på angjeldende eiendom. Omsøkte tiltak gis dermed et avslag. Ny søknad: Dersom det blir ny søknadsbehandling som følge av ny søknad eller klage, må forholdene vedrørende avkjørsel og avstand til veg avklares med Statens vegvesen, og forholdene vedrørende vann og avløp må avklares med Vann- og avløpsetaten. Når det gjelder støyforhold både ute og inne, må det innhentes støyrapport. Det gjøres oppmerksom på at eventuelle støytiltak kan være søknadspliktig i seg selv. Side 4 av 6

5 Ulovlige forhold: Omsøkte tiltak er som før nevnt allerede utført, og anses av bygningsmyndighetene for å være et ulovlig tiltak. Dette medfører at når vedtaket er endelig, vil saken bli sendt over til bygningsmyndighetenes tilsynsgruppe for videre oppfølging. Myndighet: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. Klageadgang: Denne avgjørelse er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jf forvaltningsloven 28 ff. Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak er vedlagt som siste side i dette vedtaket. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Dette dokumentet er godkjent elektronisk av: Ronald Kvamme - saksbehandler Malvin Klementsen - gruppekoordinator Side 5 av 6

6 Melding om rett til å klage på forvaltningsvedtak: Klagerett: (forvaltingslovens 28) Hvem kan det klages til: (forvaltingslovens 28) Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over avgjørelsen/vedtaket. Klagen kan rettes til overordnet forvaltningsorgan som er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltingslovens 29, 30 og 31) Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltingslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltingslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltingslovens 31 og 42) Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning: (forvaltingslovens 11) Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må undertegnes av klager eller hans fullmektig. Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Kostnader ved klagen: (forvaltingslovens 36) Det kan søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp. Her gjelder imidlertid visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også adgang til kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f. eks advokatbistand. Dette forutsetter vanligvis at underinstansen har gjort en saksbehandlingsfeil som fører til endring av vedtaket. Klageinstansen vil kunne orientere om retten til å kreve slik dekning. Side 6 av 6