Laksevåg, gnr. 130, bnr. 34, Alvøen/Ellingshaugen, boliger. Arealplan-ID Fagnotat 2. gangs behandling

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling Fra: Plan- og bygningsetaten Dato: Saksnr.: Emnekode: ESARK 5121 Saksbeh.: HEIS/MVES Laksevåg, gnr. 130, bnr. 34, Alvøen/Ellingshaugen, boliger. Arealplan-ID Fagnotat 2. gangs behandling Kort om planforslaget Ard arealplan AS fremmer på vegne av Alvøen eiendommer AS planforslag for et område på Ellingshaugen ved Alvøen i Laksevåg bydel. Fig. 1: Planområdet Planområdet ligger i et etablert boligområde, med verneverdig bebyggelse og nyere eneboliger i kulturmiljøet Alvøen. Planen grenser til nyere bebyggelse i vest, og vernet bebyggelse i nord, øst og sør. Tilkomst til planområdet er via fylkesveg 197 Alvøveien og privat veg Ellingshaugen. Deler av privat veg Ellingshaugen er inkludert i plangrensen for å sikre frisikt og tilkomst til boligene. Hovedformålet med planen er å omregulere fra barnehageformål til boligformål på eiendom 130/34, og videreføre reguleringen av eiendommene 130/80 og 130/81 til eneboliger med forslag om justert utnyttelsesgrad og byggehøyde. Til sammen reguleres det 4 eneboliger gjennom planforslaget (felt BFS1 4) med maksimal utnyttelsesgrad på henholdsvis 45 % BRA for BFS1, 35 % BRA for BFS2 og BFS3 og 40 % BRA for felt BFS4. Boligene foreslås med maksimal byggehøyde på 7 meter over gjennomsnittlig planert terreng, og saltak med takvinkel på mellom 30 og 45. Parkering skal løses på den enkelte tomt. Det er utarbeidet en flystøyrapport for planområdet som konkluderer med at en oppnår Side 1 av 11

2 tilfredsstillende støyforhold i tråd med støyforskriften, vurdert ut fra både gjeldende kommuneplan og 2-bane situasjon på Flesland i For utfyllende opplysninger om planområdet, planforslaget, konsekvenser av planforslaget samt oppsummering og kommentarer til uttalelser og merknader vises det til vedlegg. Innkomne merknader og uttalelser ved offentlig ettersyn Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i tidsrommet Det kom inn 1 (underskrevet av flere) privat merknad og 10 uttalelser fra høringsinstanser. Merknadene og uttalelsene er oppsummert og kommentert av plankonsulenten i vedlegg E. Materialet er gjennomgått av fagetaten og vurderes som dekkende. I uttalelsene og merknadene blir det i hovedtrekk pekt på følgende: Det bør legges vekt på at tiltaket skal representere vår tid i større grad, for å unngå stilkopiering Krav til støyfaglig utredning for hver enkelt bolig må medtas i bestemmelsene Kulturminnedokumentasjon må oppdateres med bedre dokumentasjon og illustrasjoner Barnehagebygget som forutsettes revet må dokumenteres før riving kan tillates Område- og strøkskarakter krever at alle elementer tilpasses terreng og natur Eksisterende struktur i området må videreføres, og BFS3 anbefales rotert 90 grader Parkering nord øst i planområdet bør omreguleres til lekeareal, og tilrettelegges ved rekkefølgekrav Det anbefales av veikryss fra privat veg til fylkesveg oppgraderes til N100- standard Plandokumenter sier ingenting om slukkevannkapasitet for området. Høyden på bebyggelsen er ikke i tråd med strøkskarakter, eller i henhold til plan og bygningsloven. Det anbefales at kommunen deltar på befaring og at utbygger demonstrerer høyden på planlagte bygninger. Dobbelgarasje i kjeller må unngås, det bør settes opp frittstående garasjer i stedet Kommunen bes om å vurdere begrensninger på antall boenheter, med hensyn på trafikksikkerhet i området Veikryss må opparbeides Det henvises til fagetatens vurdering for aktuelle tema. Endringer etter offentlig ettersyn Forslagsstiller har justert sitt planforslag etter offentlig ettersyn. For utfyllende opplysninger vises det til vedlegg (materiale presentert av forslagsstiller). Materialet er gjennomgått av fagetaten og anses i hovedsak som dekkende, det vises imidlertid til fagetatens vurdering. Endringene som er foretatt etter offentlig ettersyn, fremgår av vedlegg E. Alt planmateriale er oppdatert i henhold til endringene. I hovedsak innebærer endringene: Kulturminnedokumentasjon er utbedret Side 2 av 11

3 Bygninger skissert i forslaget er i større grad tilpasset terreng Mindre reduksjoner i byggehøydene for BFS1 og 2 Plattinger er noe redusert i størrelse, i planskisser Garasje for BFS 1 og 2 er slått sammen og lagt mellom boliger, delvis inn i terreng Planområdet er utvidet; areal omreguleres til lekeareal «f_blk» Det medtas i forslag til planbestemmelser at utleiedel ikke tillates ( 5.1.1) Forslag til planbestemmelser beskriver volumdeling av boligenheter ( ) Mindre justeringer i reguleringsbestemmelsene Begrenset høring I forbindelse med oppstartsmøte og i vårt fagnotat til offentlig ettersyn ble det anbefalt å utvide planområdet til å omfatte deler av eiendom 130/1. Denne delen av eiendommen er i gjeldende reguleringsplan avsatt til parkering, men benyttes i dag til lekeplass. I etterkant av offentlig ettersyn foretok forslagsstiller en begrenset høring til berørte parter for utvidelse av planområdet. Høringen ble utført i perioden Det er ikke registrert merknader til utvidelse av planområdet. Fagetatens vurdering Fagetaten har vurdert alle aktuelle tema, nedenfor følger kun kommentarer til de aktuelle hovedproblemstillingene i saken. I tillegg kommenteres forhold vedrørende barn og unges interesser, universell utforming og naturmangfoldloven. For opplysninger om øvrige tema henvises til forslagsstillers planbeskrivelse, vedlegg D. Forslag til ny kommuneplan KPA 2016 Alvøen/Ellingshaug ligger i forslag til ny kommuneplan i «hensynssone kulturmiljø», og «hensynssone landskap». Området er definert som sone 4, der vesentlig nybygging ikke tillates. Det kan tillates enebolig eller tomannsbolig innenfor tillatt utnyttingsgrad (40 % BRA). Planforslaget vurderes til ikke å være i strid med føringer i forslag til ny kommuneplan. Kulturmiljø og formål Planområdet er lokalisert innenfor kulturmiljøområdet Alvøen, og området er avmerket med hensynssone kulturmiljø i KPA2010. Historisk ble Alvøen bygget opp rundt industrivirksomheten som startet rundt 1700-tallet (jf. KDP kystsoneplan). Alvøen har original og intakt bebyggelse fra den første industrioppbyggingen. Disse har stor antikvarisk verdi og er viktige å ivareta. I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel 2010 står det at nybygging innenfor verneområder skal ta hensyn til verneverdige kulturmiljø. Det er utarbeidet en kulturminnedokumentasjon vedlagt saken, jf. vedlegg O. Det er satt konkrete føringer på utforming av ny bebyggelse som til en viss grad ser til strøkskarakteren og de verneverdige Alvøen-husenes estetikk i forslag til reguleringsbestemmelser. Illustrasjoner viser hvordan bestemmelsene kan følges opp med hensyn til utformingen av husene. Byantikvaren har uttalt seg til tilnærmingen som foreslås og de uttaler at prinsippet er greit, men at de nye husene estetisk sett bør skilles fra de gamle. Dette for å opprettholde autentisitet og et tydelig skille mellom gammelt og nytt. Nye bygg skal representere vår tid, der stilkopiering skal unngås. Dette bør gjøres ved å holde bygningsvolumer og møneretninger i tråd med strøkskarakter, men at de nye husene karakteriseres ved bruk av gjennomtenkte detaljer. Side 3 av 11

4 Forslagsstiller legger opp til at de nye husene i størst mulig grad etterligner de historiske Alvøenhusene, med unntak av byggehøyde og volum. For i større grad åpne for en variasjon, både i forhold til de verneverdige husene samt blant de 4 nye eneboligene har fagetaten anbefalt å løsne på formuleringene i bestemmelsene. Et revidert forslag til bestemmelser ble oversendt forslagsstiller, men de ønsket ikke å ta alle punktene til følge. Forslagsstiller har innarbeidet de bestemmelsene de ønsker å ta til følge i sitt forslag. I hovedsak ønsker forslagsstiller å opprettholde de detaljerte bestemmelsene for utforming av boligene. Det er utarbeidet et skriv hvor forslagsstiller begrunner sitt valg av bestemmelser, vedlegg G. I fagetatens forslag er detaljene tatt ut og formuleringer fra gjeldende reguleringsplan tatt inn. Det stilles også krav til at alle nye tiltak skal forelegges Byantikvaren før det gis tillatelse til tiltak (pkt. 1.1 i fagetatens forslag til bestemmelser). Vedlagt plansaken ligger det derfor to ulike forslag til bestemmelser, og det anbefales at fagetatens forslag blir endelig vedtatt. Fig. 2 planområdet og omkringliggende bygg med byggeår Formålsendring En hensikt med planarbeidet har vært å omregulere areal fra «allmennyttig formål, barnehage» i planid , til boligformål BFS3 og BFS4. Området består i dag av et nedlagt barnehagebygg som forutsettes revet. Tomtens areal har blitt vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole i forbindelse med oppstart, og det ble da konkludert med at den var for liten til barnehageformål. Det er også tatt en vurdering av barnehagedekningen i Alvøen. I den nye barnehagebruksplan er det oppgitt en samlet dekningsgrad for Laksevåg på 92,7 %, med en dekning på 81,8 % i barnehageområde 17 som Alvøen omfattes av. Fagetaten er med bakgrunn i det overnevnte positiv til en formålsendring for å legge til rette for boligbebyggelse på den nedlagte barnehagetomten. Eneboligtomtene BFS 1, 2, 3 og 4 Innenfor felt BFS1-BFS4 legges det opp til en maksimal mønehøyde på 7 m over gjennomsnittlig planert terreng, og utnyttelsesgraden varierer fra % -BRA= 35 % for BFS2 og 3, % -BRA= 40 % for BFS4 og til % -BRA= 45 % for BFS1 (se tabell under). Side 4 av 11

5 Fig 3: utnyttelsesgrad for BFS1-4 Forslagsstiller foreslår å øke utnyttelsesgraden, gjennom økt byggehøyde og endret fotavtrykk for BFS1 og 2 i forhold til hva som er tillatt i planid Byggehøyden økes fra én etasje med maksimal grunnmurshøyde på 80 cm, til 1,5 etasje + kjeller. Fotavtrykkene til hovedbyggene i disse to feltene samsvarer noenlunde med gjeldende reguleringsplan (grønt rektangel), jf. figur 3, men grunnet muligheten for flere volum vil de foreslåtte bygningene gi et større fotavtrykk. Fig. 3: BFS 1 og 2. Gjeldende plans byggegrense (grønne rektangel), og foreslått planforslag Byantikvaren uttalte seg om byggehøyder i planforslaget ved offentlig ettersyn, og peker spesielt på det karakteristiske bygningsmiljøet, med lave og delvis sammenbygde boliger, med lav grunnmur. For BFS 1 og 2 er det skissert bygninger med grunnmur betraktelig høyere enn det som er gjennomgangstema for Alvøen-hus. Forslagsstiller argumenterer her med at grunnmuren (sokkeletasjen) tar opp i seg høydeforskjell i terrenget. Arkitektonisk sett er det problematisk med grunnmur som tilsvarer en hel etasje, da det strider med Alvøen-arkitektur og byggeskikk. Det er mulig å kle igjen deler av den synlige grunnmuren med trepanel slik at ny bebyggelse tar innover seg byggeskikken i området. Det anbefales derfor at synlig grunnmur ikke overstiger 80 cm i henhold til gjeldende plan, jf. pkt i fagetatens forslag til bestemmelser. Byggehøyden som er satt innenfor de ulike feltene er noe høyere enn hva de typiske Alvøenhusene representerer. Arealbehovet har derimot endret seg siden den eldre bebyggelsen ble oppført, og en typisk enebolig i dag inneholder 2 etasjer + loft eller kjeller. En byggehøyde på 7 m fra gjennomsnittlig planert terreng er lavere enn hva PBL 29-4 automatisk åpner opp for, og fagetaten vurderer byggehøyden som er satt til å være akseptabel i forhold til bebyggelsen rundt. I forhold til planforslaget som lå ute til offentlig ettersyn er byggehøydene (GH/MH) for felt BFS1 og BFS2 redusert fra henholdsvis 22,4/25 til 21/24 for BFS1, og 21/24 til 19,8/22,8 for BFS2. Fagetaten har ingen innvendinger mot foreslått reduksjon. Byggehøyden innenfor BFS2 vil derimot fortsatt være noe uheldig for nabo på eiendom 130/20, da ny bebyggelse Side 5 av 11

6 fører til skygge på uteoppholdsareal på sørvestlig side av huset kl vårjevndøgn (se fig. 7 under uteoppholdsarealer). Det er derimot funnet akseptabelt, da det fortsatt er sol på terrassene tilhørende boligen. Fig. 5: Snitt C (snittlinje vist i fig 4), byggehøyder og koter i planområdet. Hentet fra vedlegg H Møneretning Planforslaget angir møneretninger for boliger BFS 1-4. Møneretning er i tråd med hovedretninger i nabolagets bevaringsverdige bygningsmiljø, med unntak av BFS3. Møneretningen her går i retning øst-vest, og er orientert ca. 90 grader fra rådende møneretning i strøket (ca. nord-sør, langs Ellingshaugen). Byantikvaren anbefaler i høringsuttalelse å rotere møneretning for BFS3 90 grader. Fagetaten anbefalte også å endre møneretning i merknadsmøtenotat per I etatens notat ble det stilt krav om illustrasjoner, der møneretning for BFS3 er lik møneretning for BFS4. Dette alternativet, med illustrasjoner, er ikke vist i innlevert materiale til 2. gangs behandling. Forslagsstiller argumenterer i stedet for sitt forslag, der det hevdes at foreslått møneretning er det mest hensiktsmessige, og at møneretning på barnehage (se fig. 2, barnehage fra 1974) bør videreføres. Barnehagen samsvarer ellers dårlig med Alvøen-arkitektur, den har et annet formål og er fra en annen tid. Dessuten er den forutsatt revet for å gi plass til formålet det her søkes om. Møneretninger er av stor betydning i et bevaringsverdig bygningsmiljø, der møneretninger fremtrer så klart som ved de gamle husene langs bl.a. Ellingshaugen. Fagetaten støtter byantikvarens vurdering av møneretninger. Når det gjelder bygningenes møneretning og hva som er hensiktsmessig, er vår vurdering at felt BFS3 og boligens planløsning fint kan tilpasses dens funksjoner, med møneretning lik BFS 4. Plankartet anbefales justert slik at møneretning for BFS3 tilsvarer møneretning for BFS4. Utover dette har etaten ingen kommentarer til møneretninger for øvrig. Parkering I forslag til bestemmelsene står det at det skal avsettes 2 bilparkeringsplasser og 2 sykkelplasser innenfor den enkelte tomt. Maks størrelse på frittliggende garasje er 30 m² og maks høyde 4,5 meter. Innledningsvis ble boligene BFS1 og 2 foreslått med garasje i kjeller. Garasjer i kjellere strider med områdekarakter og byggeskikk for Alvøen, og ble fra fagetatens side frarådet. I tillegg kom det merknader til dette ved offentlig ettersyn. Det er nå nedsatt i forslag til bestemmelser at garasje inkludert i boligvolum ikke tillates. Forslagsstiller har imøtekommet merknadene, og tatt garasje ut av kjeller. Garasjene er nå foreslått plassert delvis inn i terreng mellom BFS 1 og 2 (fig. 5) (utsnitt fra vedlegg J). Side 6 av 11

7 Fig. 5: Dobbelgarasje delvis i terreng mellom BFS 1 og BFS 2 Alvøen er et område med et mindre gunstig kollektivtilbud, og befolkningen i dette området baserer seg på biltransport i større grad. Det skal legges til rette for bruk av elbil og sykkel ved nybygging. Ved offentlig ettersyn ble det i fagnotat av foreslått at tilrettelegging for elbil og sykkel spesifiseres i bestemmelsene. I forslag til bestemmelser er det sikret at minimum 1 parkeringsplass skal tilrettelegges for ladepunkt. Utover dette har fagetaten ikke kommentarer til parkeringsløsninger i planforslaget. Uteoppholdsarealer I gjeldende kommuneplan stilles det krav til minimum 150 m² privat uteoppholdsareal for eneboligbebyggelse. I illustrasjonsplan (vedlegg H) er utearealet til den enkelte bolig avmerket og sol- og skyggeillustrasjoner (fig. 7) viser at deler av arealet vil ha sol kl. 15 vårjevndøgn (20. mars). Fig. 7: sol- og skygge 20. mars kl 1500 (vedlegg K-M) Ved offentlig ettersyn hadde fagetaten kommentarer på opparbeidelsen av uteoppholdsarealet for noen av boligene. I illustrasjoner for feltene BFS 3 og BFS4 fremsto mye av uteoppholdsarealet som planert og vist med dekke. Dette var ifølge forslagsstiller delvis for å få til universell tilkomst til boligene. Fagetaten anbefalte at terrenget i størst mulig grad ble ivaretatt fremfor at tomtene planeres ut. I forslagsstillers utkast til bestemmelser punkt står det «Eksisterende terreng og vegetasjon skal søkes bevart for å få et variert uteområde». Illustrasjoner vedlagt planforslaget viser fortsatt utstrakt bruk av støttemurer og plattinger/hellelagte plan. Illustrasjoner viser ikke et variert uteområde, og det er ikke Side 7 av 11

8 ønskelig med harde flater på hele uteoppholdsarealet. Det er heller ikke i tråd med det bevaringsverdige kulturmiljøet på Alvøen. Fagetaten har satt opp nye bestemmelser der krav til hensynsfull opparbeiding av uteområder i større grad vektlegges (pkt. 1.3 i vårt forslag), og anbefaler at disse blir vedtatt. Barn og unges interesser I kommuneplanens arealdel 2010 stilles det krav om 50 m² fellesareal per enhet. Ved omdisponeringen av barnehagetomten til boligformål reduseres mengden regulert areal til lek i nærmiljøet. I gjeldende reguleringsplan er det avsatt areal for felles lek og uteoppholdsareal i umiddelbar nærhet til planområdet. Dette arealet er derimot ikke opparbeidet til lekeareal. I realiteten benyttes areal regulert til parkering i gjeldende reguleringsplan i dag til lekeareal. For å sikre dagens bruk foreslås arealet omregulert til strøkslekeplass (f_lek). Med bakgrunn i dette er det ikke stilt krav om opparbeidelse av et nytt lekeareal innenfor planområdet. Fagetaten har ikke særlige bemerkninger til planforslaget slik det fremstår, og anser barn og unges interesser som ivaretatt. Flystøy Alvøen ligger innenfor gul flystøysone i kommuneplanens arealdel Sweco har utarbeidet støyrapport på oppdrag fra forslagstiller (vedlegg N). I rapporten er støykartet fra kommuneplanens arealdel og støyprognosene for 2030-situasjon (utarbeidet av Avinor/SINTEF 2014) lagt til grunn for beregningene. Det konkluderes med at tomtene har lavere støy uavhengig av hvilken prognose som legges til grunn enn det fylkesmannen og miljøverndepartementet krever for støybelastet uteareal. Støybelastningen er ikke høyere enn Lden = 52 db, slik at alle fasader vil være tilfredsstillende som stille side. Det settes krav om dokumentering av tilfredsstillende støynivå på uteområder før søknad om tillatelse til tiltak. Universell tilgjengelighet For å tilpasse den nye bebyggelsen til omgivelsene og eksisterende bebyggelse har fagetaten anbefalt at terrengbehandlingen på tomtene skal skje mest mulig skånsomt, jf. pkt. 1.3 i fagetatens forslag til bestemmelser. Det er ikke krav om universell utforming av eneboliger, såfremt de ikke skal ha livsløpsstandard. Fagetaten vektlegger i denne planen terrengtilpasningen, samt hensynet til den verneverdige nabobebyggelsen foran universelt utformet uteoppholdsareal. Det er derimot ikke gitt at det ikke kan oppnås universelt tilgjengelig tilkomst til bolig og uteoppholdsareal. Naturmangfold Planforslaget er vurdert i forhold til naturmangfoldloven, jf. side 30 i forslagsstillers planbeskrivelse. Ut fra vurdering etter 8-12 i Naturmangfoldsloven kan ikke forslagsstiller se at planforslaget vil ha vesentlig virkning for naturmangfoldet i området. Bymiljøetaten har ingen spesielle bemerkninger til planforslaget. Fagetaten støtter seg til de vurderingene som er utført. Trafikale forhold Statens vegvesen har uttalt til kunngjøring oppstart av planarbeid og til offentlig ettersyn et behov for oppgradering og trafikksikring av avkjørsel fra den private vegen til fylkesveg 197. De har krevd at krysset utbedres i henhold til håndbok N100. Forslagsstiller har ikke tatt dette til følge og svarer bl.a. at formålsendringen gir en reduksjon i beregnet trafikkmengde, samt at opparbeidelse av krysset i henhold til håndbok N100 ikke er mulig. Med bakgrunn i at det reguleres til 4 boliger, hvorav 2 er regulert i gjeldende plan, og omregulering av barnehage til bolig har fagetaten ikke krevd en oppgradering og trafikksikring av avkjørsel. Side 8 av 11

9 Konklusjon Fagetaten slutter seg i hovedsak til formål småhusbebyggelse og det planfaglige grepet i planforslaget. Møneretning i felt BFS3 anbefales derimot endret slik at den er i tråd med hovedretninger i nabolagets bevaringsverdige bygningsmiljø. Dette innebærer en ca. 90 graders rotering, lik felt BFS4 i planforslaget. Samtidig anbefaler vi at vårt forslag til reguleringsbestemmelser vedtas fremfor forslagsstillers forslag til reguleringsbestemmelser. Bakgrunnen for alternativt forslag til reguleringsbestemmelser er for i større grad åpne for en variasjon, både i forhold til de verneverdige husene samt blant de 4 nye eneboligene. Det er ikke tatt inn konkrete føringer i fagetatens forslag til reguleringsbestemmelser som utelukker bebyggelsen slik den er illustrert i planforslaget, ut over vår anbefaling om å endre møneretning i felt BFS3 på plankart og illustrasjonsplan. Dette vil medføre en re-planlegging av felt BFS3 med hensyn til plassering av bebyggelse og uteoppholdsareal. I anbefalt forslag til vedtak er det med bakgrunn i det overnevnte foreslått å fremme fagetatens forslag til reguleringsbestemmelser i punkt 1 c, og avvise forslagsstillers forslag til reguleringsbestemmelser i punkt 2. Før kunngjøring må plankart, reguleringsbestemmelser, planbeskrivelse og illustrasjonsplan rettes i samsvar med bystyrets vedtak. Side 9 av 11

10 Anbefalt forslag fra fagetaten: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 12-12, jf. samme lovs 12-11, fremmes følgende forslag til detaljregulering: a. Laksevåg, Gnr 130, Bnr. 34, Alvøen/Ellingshaugen, boliger. Arealplan-ID , vist på plankart sist datert b. Med følgende endringer i plankart og illustrasjonsplan: Møneretning for felt BFS3 endres i plankart og i illustrasjonsplan slik at den tilsvarer møneretning i felt BFS4. c. Fagetatens forslag til reguleringsbestemmelser, datert Forslagsstillers forslag til reguleringsbestemmelser datert fremmes ikke Før kunngjøring må plankart, reguleringsbestemmelser, planbeskrivelse og illustrasjonsplan rettes i samsvar med bystyrets vedtak. PLAN- OG BYGNINGSETATEN Petter Wiberg - avdelingssjef Mette Svanes etatsdirektør Brevet er elektronisk signert og har derfor ingen underskrift. Side 10 av 11

11 Vedlegg: A. Plankart, datert B. Reguleringsbestemmelser (fagetatens forslag) datert C. Reguleringsbestemmelser (forslagsstillers forslag) datert D. Forslagsstillers planbeskrivelse, datert E. Merknadskommentarer og oppsummering av endringer, datert F. Merknadsskjema til oppstart, datert G. Forslagsstillers begrunnelse for detaljerte planbestemmelser, datert H. Illustrasjonsplan og snitt, datert I. 3D-illustrasjoner, udatert J. Fotomontasje, udatert K. Sol- og skyggeillustrasjoner, eksisterende situasjon, datert L. Sol- og skyggeillustrasjoner, ny situasjon, udatert M. Sol- og skyggeillustrasjon, jevndøgn N. Flystøyrapport, datert O. Kulturminnedokumentasjon, Fullstendig dokumentoversikt og saksgang, se snr Side 11 av 11