Introduksjon til tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi. Versjon 0.1

Transkript

1 Introduksjon til tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi Versjon 0.1

2 2 Utkast versjon 0.1

3 Innledning Dette er en virksomhetsintern og tverrfaglig opplæringspakke kalt Velferdsteknologiens ABC. Målet for opplæringen er å gi deg som ansatt i de kommunale helse- og omsorgstjenestene grunnleggende kompetanse i tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi, for å delta i vurdering, utvikling, implementering (iverksetting) og oppfølging av nye helse- og omsorgstjenester i kommunene. Målgruppen for opplæringen er ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, uavhengig av utdanningsbakgrunn. Opplæringspakken er utviklet i regi av KS, SINTEF og Høgskolen i Telemark. 3 Utkast versjon 0.1

4 Om opplæringspakken Opplæringspakken er utviklet på bakgrunn av nasjonale styringsdokumenter, forskningsbasert kunnskap innenfor velferdsteknologiområdet, de kommunale helse- og omsorgstjenestene, læring og læreplanutvikling. I tillegg er opplæringspakken basert på erfaringer som flere kommuner har gjort gjennom prosjekter i og utenfor Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Opplæringspakken skal dekke læringsutbytte innenfor både kunnskaper, ferdigheter og holdninger. I opplæringen forstås velferdsteknologi som virkemiddel for å organisere og levere helse- og omsorgstjenester bedre. Innføring og bruk av velferdsteknologi er ikke en selvstendig tjeneste, men inngår som et av flere tiltak i en helhetlig vurdering rundt brukeren. Det forutsettes at ansatte som deltar i opplæringen relaterer kunnskapen til egen arbeidssituasjon. Det er utviklet fem emner i opplæringspakken. De ulike emnene bygger på hverandre og må sees i en sammenheng. Innenfor hvert av emnene er det utviklet læringsutbytte relevant for de ulike emnene. Alle emnene har den samme struktur: Introduksjon, brukerveiledning, læringsutbytte, fagstoff med arbeidsoppgaver og refleksjonsoppgaver, eksempler, forslag til videre fordypning og oppsummeringer til slutt. Emne A - Introduksjon til tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi Emne B - Lovverk og etikk Emne C - Fra brukerbehov til ny løsning Emne D - Utprøving og vurdering ved bruk Emne E - Overgang til drift 4 Utkast versjon 0.1

5 Veiledning Hele opplæringspakken er beregnet til å være en opplæring med selvstyrte grupper. Gruppene skal gjennomgå og diskutere fagstoffet, løse arbeids- og refleksjonsoppgaver. Hver gruppe bør ha en leder, som kaller inn til grupper og samtidig sikrer plan og fremdrift for hver samling. Det er den enkelte ansattes ansvar å tilegne seg og lære det faglige stoffet i de ulike emnene. I hvert enkelt emne er det satt opp hvilket læringsutbytte vi mener er relevant for emnet. Det er mange måter å lære på når vi mennesker skal lære noe nytt. Læring i voksen alder har sitt beste utgangspunkt i noe som vi erkjenner at vi trenger å lære. I Emne A er læring mer spesifikt omhandlet. Lykke til! 5 Utkast versjon 0.1

6 Oppbygging Innholdet i de ulike opplæringsheftene vil ha lik oppbygging, med følgende innholdskomponenter: FAGSTOFF - Kunnskap fra nasjonale dokumenter, relevant litteratur, tips til lesing og oppsummeringer EKSEMPLER Eksempler fra kommuner der velferdsteknologi brukes som et ledd i tjenesten. ARBEIDSOPPGAVER Oppgaver som har til hensikt å oppsummere fagstoffet. Utføres som selvstudium. REFLEKSJONSOPPGAVER Oppgaver som har til hensikt å reflektere ulike problemstillinger. Utføres i grupper. 6 Utkast versjon 0.1

7 A INTRODUKSJON TIL TJENESTEINNOVASJON OG VELFERDSTEKNOLOGI 7 Utkast versjon 0.1

8 Læringsutbytte Emne A Læringsutbyttet er beskrevet som kunnskaper du skal tilegne deg, hvilke nødvendige ferdigheter du skal inneha og hvilke holdninger som er nødvendig for å arbeide med velferdsteknologi i arbeidet i helse- og omsorgstjenesten. Emnet legger opp til at du skal ha oppnådd følgende læringsutbytte etter ferdigstilt arbeid med emnet: KUNNSKAP Ha kunnskap om ulike læringsstrategier Ha kunnskap om framtidige utfordringer i helse- og omsorgssektoren Ha kunnskap om innovasjon Ha grunnleggende kunnskap om hvorfor vi skal anvende velferdsteknologi Ha kunnskap om innholdet i «Veikart for tjenesteinnovasjon velferdsteknologi» FERDIGHET Er i stand til å oppdage egen læringsstil Identifiserer relevante læringskilder knyttet til velferdsteknologi Kjenner til metodikk utviklet i «Veikart for tjenesteinnovasjon velferdsteknologi» HOLDNING Erkjenner eget ansvar for å legge til rette for å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger i helse- og omsorgstjenestene Reflektere over hvordan teknologi kan assistere mennesker i deres daglige liv 8 Utkast versjon 0.1

9 Emneplan - A 1 LÆRING OG LÆRINGSSTRATEGIER 2 MORGENDAGENS OMSORG 3 INNOVASJON 4 VELFERDSTEKNOLOGI 5 GEVINSTREALISERING 6 VEIKART FOR TJENESTEINNOVASJON - VELFERDSTEKNOLOGI 9 Utkast versjon 0.1

10 1 LÆRING OG LÆRINGSSTRATEGIER 10 Utkast versjon 0.1

11 Læring og læringsstrategier Hvorfor: Før du starter opplæringen om tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi, er det viktig at du kjenner til ulike former for læring og læringsstrategier. Det er viktig å være bevisst på: Hvordan du kan lære om velferdsteknologi? Hvordan du kan lære bort om velferdsteknologi? Hvilke læringsbetingelser som må være tilstede i en organisasjon for at en endring skal bidra til å øke kvaliteten og gi bedre ressursutnyttelse i tjenestene? Kunnskapsutviklingen innen velferdsteknologi er ny, men vokser raskt både i Norge og i andre land. Kunnskapsutviklingen er innenfor et tverrfaglig perspektiv (Helsedirektoratet, 2012, 2014). Myndighetene satser stort på velferdsteknologi. I Norge deltar flere fagmiljøer innen forskning og høyere utdanning i videreutvikling og forskning på elementer innen velferdsteknologi. Et område som er spesielt viktig er tjenesteinnovasjon innen helse- og omsorgstjenesten. Det er også utviklet studietilbud innenfor velferdsteknologi ved flere høgskoler og universitet. I organisasjoner snakker vi om individuell læring og organisasjonslæring. Det er mange ulike perspektiver på dette. I denne opplæringspakken knytter vi emnet til tjenesteinnovasjon og bruk av velferdsteknologi som et ledd i tjenesteytingen. 11 Utkast versjon 0.1

12 Når du skal lære om velferdsteknologi og samtidig bidra til at andre også lærer, må du rette oppmerksomheten mot hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger som vil gjelde for deg som ansatt i kommunen. Du må også se etter kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendig for å delta i utvikling, bruk og evaluering av velferdsteknologi i tjenesten generelt, og du må ha kunnskap om velferdsteknologi som et tiltak for brukere. Innenfor hvert av disse tre områdene (kunnskaper, ferdigheter, holdninger) er det igjen ulike nivåer. Ved at du setter deg inn i de ulike nivåene, vil du kunne få en pekepinn på hvordan du skal lære de ulike aspektene ved velferdsteknologi. Kunnskapslæring: Det første nivå på kunnskapslæring er «kunnskaper om». Det høyeste nivået er «vurdering av». Dersom du skal ha kunnskaper om noe, kan du lese, skrive og snakke med andre om det du har lest. Om du skal kunne vurdere noe, må du arbeide mer inngående med stoffet. Du må diskuterer med andre og arbeide med oppgaver om stoffet. Du må forsøke å sette ord på dine egne meninger om det du har lært, og du må sette det du har lært sammen med noe annet som har en sammenheng med det nye du lærer. Ferdighetslæring: Det første nivået på å lære ferdigheter kalles «persepsjon». Dette betyr at du kan gjenkjenne en ferdighet når andre gjør det. Det høyeste nivået kalles «bearbeidede og utviklede ferdigheter». Dette kjennetegnes ved du har evne til å improvisere og tilpasse den generelle ferdigheten i en spesifikk situasjon. For velferdsteknologi vil målet være at du som ansatt skal utvikle nødvendige ferdigheter på det høyeste nivå. Dette krever både øvelse på å gjøre ferdigheten i riktig rekkefølge, og det krever at du kan begrunne at ferdigheten skal gjøres på en bestemt måte. Du må også være i stand til å ta i mot tilbakemeldinger fra brukere og kollegaer på hvordan du gjør ferdigheten. Du må kunne forklare for andre hva du gjør og hvorfor du gjør dette. Du må kunne tilpasse måten du gjør ferdigheten på til den spesifikke situasjonen. Holdningslæring: Det første nivået på holdningslæring er «mottakelighet». Det betyr at du har kunnskaper om verdier og holdninger. For å være mottakelig må du vite hva en holdning er. Du må være villig til å utvikle og endre egne holdninger. Dette kan skje ved at du leser om hva holdninger og verdier er for noe, du kan trene på å identifisere dine egne holdninger i spesifikke saker og du kan snakke med andre om dine egne holdninger. Det høyeste nivået på holdningslæring karakteriseres ved at «verdien eller et system av verdier» er en del av deg som (fag)person. For å kunne innarbeide holdninger som en integrert del av deg selv som person, må du kunne ta et aktivt valg om å verdsette den spesifikke holdningen. Du må kunne snakke om holdningen din til andre, og anerkjenne holdningen i gitte situasjoner. Du må også kunne forsvare den muntlig og eller skriftlig overfor andre og identifisere deg med holdningen som en del av din væremåte eller personlighet. 12 Utkast versjon 0.1

13 Opplæringspakken retter oppmerksomheten mot at du som ansatt i helse- og omsorgstjenesten arbeider med egne holdninger både i forhold til ditt eget faglige ansvar og dine holdninger overfor brukere og pårørende. I en opplæringssituasjon kan det være nyttig å vite litt om hvordan ny kunnskap læres. Læringsprosesser er ulike fra person til person. Læring vil avhenge av hva du kan og hva du har av kunnskaper, ferdigheter og holdninger fra før. Når vi snakker om individuelle læringsprosesser er det derfor flere forhold som spiller inn. Noen ganger vil det vi lærer tilpasses det vi allerede kan noe om. Andre ganger fører det vi lærer til at vi tenker og handle på nye måter vi ikke hadde tenkt på før. Dette betyr at læringsprosesser vil være ulike for dem som skal lære å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger som et ledd i tjenesten. Planlegging og gjennomføring av tiltak overfør brukere og pårørende må tilpasses individuelt utfra hva som skal læres og personen som skal lære det. Organisasjonslæring er et annet begrep som ofte nevnes innen tjenesteutvikling. I dette kapitlet skal vi ikke arbeidet med det, men bare nevne noen aspekter knyttet til hva det vil si å ha et fruktbart læringsmiljø på egen arbeidsplass. Læringsmiljø kan defineres enkelt ved å si at det er det forhold i arbeidsmiljøet eller den enhet der du arbeider som påvirker læring individuelt og for hele staben som gruppe. Noen definerer dette som rammer, prosesser og resultat. På neste side viser vi en modell som er utviklet tidlig på 1970-tallet (Moos, 1974) og videreutviklet i senere tid i Australia av bl.a. av DS. Chan (2001, 2002, 2005). 13 Utkast versjon 0.1

14 I følge Moos kan forhold som påvirker læringsmiljøet i organisasjoner beskrives ved hjelp av tre dimensjoner (Berntsen & Bjørk, 2010); Personlige dimensjoner: hvilke muligheter ansatte har til å utvikle eget potensial og til å oppnå personlig vekst. Relasjonsdimensjoner: om ansatte hjelper hverandre, viser vennskap og lojalitet overfor hverandre og hverandres arbeidsoppgaver. Systemdimensjoner: om systemet er velorganisert ved at det finnes klare forventinger til ansatte, om systemet opprettholder kontroll og hvordan systemet responderer på endringer. Disse dimensjonene sier oss at for å utvikle et godt læringsmiljø, må det arbeides både i forhold til enkeltpersoner, i forholdet mellom ansatte og det må arbeides med systemet. Å utvikle og ivareta et godt læringsmiljø i organisasjoner er et ansvar som ligger hos både hver enkelt ansatt og hos ledere. Innføring og bruk av velferdsteknologi i helse og omsorgstjenesten krever at du som ansatt reflekterer over dine erfaringer og bidrar til læringsmiljøet. Dette innebærer å ville dele og diskutere ny kunnskap, legge frem egne utfordringer i møte med pasienter og brukere og å ta imot tilbakemeldinger på egne vurderinger. En lærende organisasjon kan karakteriseres ved at dette er en del av den ordinære virksomheten. På denne måten blir både egen læring, læring i organisasjonen og pasienters og brukeres læring et relevante tema i tjenesteinnovasjon. 14 Utkast versjon 0.1

15 Vi lærer på forskjellige måter. Dette kalles ulike læringsstiler. Vi kan snakke om fire læringsstiler (Dunn og Dunn 1993, Dunn og Griggs 2003): Noen lærer best av det de ser. De leser, ser på bilder, ser filmer, grafer, matriser mm. Dette kalles visuell læringsstil. Hvis du liker best å lese, se på bilder eller figurer, har du mest sannsynlig en visuell læringsstil. Da skal du søke etter kunnskap og læring via det visuelle. Noen lærer best av hva de hører. De lytter og husker best det de har hørt. Dette kalles auditiv læringsstil. Hvis du liker best å høre på forelesninger og lytte til det som blir sagt, har du mest sannsynlig en auditiv læringsstil. Da skal du søke etter kunnskap og læring via det du kan høre. Noen lærer best ved å være aktive og involvert med egne erfaringer. Dette kalles kinestetisk læringssti). Hvis du foretrekker å være i aktivitet og bevege deg når du skal lære, har du mest sannsynlig en kinestetisk læringsstil. Da skal du søke etter muligheter for å være i aktivitet, for eksempel ved å snakke med deg selv når du skal lære noe. Noen lærer best når hendene er involvert. De lærer best ved å notere og skriver. Dette kalles taktil læringsstil. Hvis du foretrekker å notere og skrive når du skal lære noe nytt, har du mest sannsynlig en taktil. Da skal du søke etter å lage notater fra det du hører og leser, og skrive ned det du skal lære med egne ord. De fleste av oss kan identifisere oss med flere læringsstiler. Det kan være likevel lurt å tenker over hvilken av disse læringsstilene du liker best. Du anbefales å tenke gjennom disse korte beskrivelsene av ulike læringsstiler. Finn ut hvilken av disse stilene du liker best og velg den stilen som gir best læringsutbytte. Spør gjerne andre som kjenner deg godt om hva de tenker om din måte å lære på. Arbeidsoppgavene i denne opplæringen favner ulike læringsstiler. 15 Utkast versjon 0.1

16 Et forslag til studieteknikk Studieteknikker Studieteknikker er rutiner du kan praktisere når du skal lære noe nytt slik at du lærer mest mulig effektivt. Det finnes mange ulike studieteknikker. Ikke alle teknikkene passer for alle. Som vi har vist på de foregående sidene er det individuelt hvordan vi foretrekker å jobbe når vi skal lære nye ting. Derfor kan det også være nyttig å finne en studieteknikk som passer til den eller de læringsstilene du foretrekker. Når det er sagt, er det viktig å finne fram til studieteknikker som bidrar til struktur og konsentrasjon når du arbeider med stoffet. 1) Start med å skaffe seg en oversikt over hele innholdet i opplæringspakken 2) Lag en plan for hvordan du vil gå fram for å tilegne deg stoffet. Planlegg både for det som skal foregå i arbeidstiden og for selvstudier hjemme 3) Be lederen din om å lage en plan for hvor og hvordan opplæringen skal skje i arbeidstiden dersom dette ikke allerede er gjort 4) Planlegg realistisk og følg planen. Ikke vent på inspirasjon eller lyst 5) Se etter hvilke deler i opplæringspakken som bygger på hverandre. Bestem deg for i hvilken rekkefølge du vil tilegne deg de ulike delene 6) Del arbeidet inn i korte bolker med korte tidsfrister. Slik blir det lettere holde planen og se at du har framgang 7) Ta vekk alt som kan forstyrre deg: slå av pc og mobiltelefon; ikke sitt i rom der det foregår mye annet; fortell til andre at du er under opplæring og at dette krever tid og oppmerksomhet av deg 8) Ikke sitt for lenge av gangen, men ta korte pauser og få frisk luft 9) Repeter det du har lest. "Overlæring" gir bedre hukommelsen og gjør at stoffet sitter bedre 10) Tenk over hvilken læringsstil som passer best for deg: skriv notater med egne ord, gjenfortell for deg selv, bruk eksempler fra din egen arbeidserfaring aktivt for å gjøre det du lærer relevant for deg, sett deg inn i annen litteratur som handler om samme emne 11) Drøft stoffet med de andre som deltar i opplæringen 16 Utkast versjon 0.1

17 Les også: Se også dette: Bjørk, IT og Bjerknes,MS (red), Å lære i praksis - en veiviser for Bjørk, studenten, IT og Universitetsforlaget, Bjerknes,MS (red), Å Oslo, lære 2003 i praksis - en veiviser for studenten, Universitetsforlaget, Oslo, 2003 Hiim, H & Hippe, E. E. (2007). Læring gennem oplevelse, forståelse og og handling. København: Gyldendalske boghandel Nielsen, K og Kvale, S (red.), Mesterlære - læring som sosial praksis, Nielsen, ad K Notam og Kvale, Gyldendal, S (red.), 1999 Mesterlære - læring som sosial praksis, ad Notam Gyldendal, Utkast versjon 0.1

18 Eksempel Arbeidsoppgave 1) Gi eksempler på ulike måter å lære på. 2) Beskriv skriftlig eller muntlig en situasjon hvor du synes du lærte mye. 18 Utkast versjon 0.1

19 Eksempel Refleksjonsoppgave Tenk på den situasjonen du beskrev der du lærte mye og reflekter over hva som gjorde at du lærte mye. 19 Utkast versjon 0.1

20 ! Oppsummering - Læring og læringsstrategier I organisasjoner skjer det både organisasjonslæring og individuell læring Når vi mennesker skal lære noe nytt, er det mange måter å lære på. Det som er viktig er å finne ut hvilken måte som passer deg best, slik at læringssituasjonen tilpasses din ønskede måte å lære på 20 Utkast versjon 0.1

21 2 MORGENDAGENS OMSORG 21 Utkast versjon 0.1

22 Morgendagens omsorg Hvorfor: Helse- og omsorgstjenestene skal svare på dagens behov og samtidig være i stand til å endre seg i takt med endringene i samfunnet. Dette betyr at vi må utforske nye muligheter og lete etter nye måter å løse omsorgsoppgavene på. Dette punktet gir en kort oversikt over hva "morgendagens omsorg" kan være. "Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag." Dette er innledningen til Stortingsmeldingen Morgendagens omsorg som ble lagt fram i april Morgendagens omsorg handler om å tenke nytt og annerledes. Det handler for eksempel om å tenke nytt om hvem de nye brukergruppene i helse- og omsorgssektoren vil være. Dagens eldregenerasjon har både høyere utdanning, bedre økonomi og bedre helse enn tidligere eldre har hatt. De er mer teknologivante og mer bevisst på å gjøre egne valg og bestemme over eget liv. Framtidas eldre vil kanskje være annerledes enn dagens eldre. Dette vil være med på å bestemme hva slags helse- og omsorgstjenester det vil være behov for og hvordan de skal organiseres. I årene som kommer vil helse- og omsorgstjenestene få flere yngre brukere med stort behov for bistand for tjenester i sitt eget hjem. Det vil bli flere med kroniske sykdommer og med store og sammensatte funksjonsnedsettelser. Pårørende vil få en enda tydeligere rolle i kontakten og kommunikasjonen med tjenesten enn i dag. Morgendagens omsorg handler også om å bruke de ressursene vi har på nye måter. Det handler om å ta i bruk andre ressurser enn det vi gjør i dag. Når tjenester skal utformes i et framtidsperspektiv må vi utforme tjenestene slik at de kan svare på skiftende behov. I innledningen til Stortingsmeldingen Morgendagens omsorg nevnes stikkord som medborgerskap, mangfold, likestilling, næromsorg og innovasjon som viktige elementer for å skape en helse- og omsorgstjeneste som skal svare på morgendagens behov. Dette krever nye arbeids- og samarbeidsformer. Det krever nytt tjenesteinnhold og nye måter å løse oppgavene på. 22 Utkast versjon 0.1

23 Stortingsmeldingen nevner åtte prinsipper for en god helse- og omsorgstjeneste. Den skal: bygge på et helhetlig menneskesyn være basert på medbestemmelse, respekt og verdighet være tilpasset brukernes individuelle behov vise respekt og omsorg for pårørende bestå av kompetente ledere og ansatte vektlegge helsefremmende aktivitet og forebyggende tiltak være fleksibel, forutsigbar og tilby koordinerte og helhetlige tjenester være lærende, innovativ og nyskapende Hvis vi skal få til alt dette, kreves det at vi både tenker og handler nytt og annerledes. Det betyr at vi må lete fram og ta i bruk ressursene på nye måter. Det betyr også at kommunene må engasjere seg i forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid. De viktigste virkemidlene vi har for å realisere dette handler om å utvikle nye teknologier, bruke den teknologien som allerede finnes på nye måter, utvikle nye faglige metoder og arbeidsformer, gjennomføre organisasjonsendringer og endre de fysiske rammene vi jobber innenfor. Disse åtte prinsippene kan også være viktige orienteringspunkter for deg som ansatt når du skal sette i gang og vurdere tiltak for brukere og deres pårørende. Strategien «Nye vegar til framtidas velferd» legger vekt på at kommunene må satse på nytenkning og innovasjon for å løse de utfordringene de står overfor. Kommunene forvalter våre felles ressurser. Derfor blir kommunene hele tiden vurdert etter hvordan ressursene brukes. På den ene siden kreves det effektiv ressursbruk. Samtidig har innbyggerne forventninger om høy kvalitet og lett tilgjengelige tjenester. Et annet viktig element i kommunenes moderniseringsarbeid er samhandlingen mellom det offentlige og næringslivet. For at kommunene skal sitte i førersetet i denne samhandlingen må de kunne etterspørre gode og innovative produkter og tjenester fra næringslivet. Dette betyr at arbeidet med å ta i bruk helse- og omsorgsressursene på nye måter må skje gjennom å utvikle nye organisasjonsformer, ny kompetanse og nye arbeidsformer. Det betyr også at vi må ta i bruk nye teknologiske løsninger og ta i bruk teknologi innenfor andre områder i tjenesten enn vi kanskje gjør i dag. Dette er rammer som vil være med å styre den tjenesten du som ansatt yter til brukere, pasienter og deres pårørende. Utvikling og bruk av velferdsteknologi er derfor en viktig del av utviklingen av helse- og omsorgssektoren. 23 Utkast versjon 0.1

24 Velferdsteknologi muliggjør nye løsninger for brukerne og for tjenestene. Når det gjelder brukerne kan det for eksempel dreie seg om at brukeren benytter et enkelt produkt uten noen form for bistand fra andre. En komfyrvakt som varsler om at kokeplaten ikke er slått av er et eksempel på dette. I svært mange tilfeller benyttes produktet sammen med en tjeneste. Trygghetsalarm er et eksempel på en teknologisk løsning som forutsetter en tjeneste. Trygghetsalarmen krever at teknologien og bruken av den ses i sammenheng med både faglige metoder, samarbeidsformer, de andre tjenestene som brukeren har og måten tjenesten organiseres på. Du som ansatt i kommunens helse- og omsorgstjeneste er en del av denne utviklingen. Du kan komme med forslag og innspill til velferdsteknologiske løsninger for brukere. Du kan bruke din kunnskap og erfaring, og delta i vurdering av ulike tiltak som tjenesten vurderer å tilby brukere og pasienter. Du kan også delta i vurderingen av tiltakene for å se om de bidrar til å løse brukernes behov. Hvordan teknologiske løsninger kan endre omsorgssektorens måte å arbeide på Fremtidens trygghetsalarm vil bestå av en individuelt tilpasset løsning av trygghetssensorer, smarthus- og varslingsløsninger. En trygghetsalarm som utløses manuelt er bare én av mange ulike løsninger. Sensorteknologi gjør det mulig å få det som kalles et sanntidsbilde av brukeren og hans/hennes situasjon i hjemmet. Dette legger til rette for at tjenesten kan tilby tilsyn for et stort antall brukere fra en sentral, og dermed bruke færre ressurser. Spesielt i områder med spredt bosetning, der det er lang vei til brukerne, kan dette være en aktuell løsning. Bedre varslings- og tilsynsløsninger samt digital kontroll av lys, varme og dørlåser (smarthusløsninger) kan gjøre det tryggere å bo i egen bolig fordi beboer mestrer å bo i huset. Et eksempel på en aktuell teknologisk løsning kan være dusjtoalett som kan gjøre beboeren i stand til å klare å håndtere dobesøkene selv. Til sammen kan slike løsninger utsette behovet for institusjonsplass. 24 Utkast versjon 0.1

25 Flere offentlige dokumenter understreker at velferdsteknologi er et viktig område for at vi skal møte utfordringene i helse- og omsorgssektoren. Utfordringene dreier seg både om økende antall eldre, personer med funksjonsnedsettelser og om nye brukergrupper. Teknologi er blitt en stadig større del av det ordinære arbeids- og dagliglivet for mange mennesker. Teknologi er også blitt mer og mer vanlig innen helse- og omsorgstjenestene. Når kommunene tar i bruk teknologiske løsninger i helse- og omsorgstjenesten er dette først og fremst rettet mot å bistå brukerne i å mestre hverdagen. Målet med endringene er å bidra til trygghet, selvstendighet, sosial deltakelse og likestilling for de ulike brukergruppene. Bruk av velferdsteknologi vil derfor angå alle ansatte. Alle ansatte i kommunene må derfor tilegne seg nødvendig kunnskap og ferdigheter. Ansatte må ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger om hva slags teknologiske løsninger som er tilgjengelig. Det er også nødvendig å kjenne til hva slags bruksområde teknologien har og hvorfor og hvordan den skal brukes. På denne måten kan alle ansatte bidra til teknologiske løsninger som kan møte morgendagens omsorgsbehov. I dette bildet står du som ansatt i helse- og omsorgstjenesten i skjæringspunktet mellom bruker/pasient og tjenesten/virksomheten. Jo mer kunnskap du har innenfor området, jo flere vurderinger og innspill kan du bidra med i utviklingen av tjenester som tar i bruk velferdsteknologi i din kommune. 25 Utkast versjon 0.1

26 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Nasjonalt velferdsteknologiprogram er et virkemiddel for at kommunene skal være rustet for morgendagens omsorg. I dette betegnes alle felles aktiviteter Helsedirektoratet og KS har på det velferdsteknologiske området. Programmet skal bidra til at velferdsteknologi blir en integrert del av helse- og omsorgstjenestene innen Hovedmålene i programmet er å gi personer med funksjonsnedsettelser og med helseutfordringer trygghet til å kunne bo i egen bolig lengst mulig, og muligheter til å mestre eget liv og helse. Programmet har et kommunalt perspektiv der tjenesteinnovasjon er et sentralt virkemiddel. Hovedoppgavene er å utvikle og prøve ut velferdsteknologiske løsninger i kommunene, skape og spre kunnskap om velferdsteknologi, bidra til gode modeller for innføring og bruk, og å etablere standarder og IT-arkitektur for velferdsteknologi. Les også: Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg. Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Helsedirektoratet. Rapport IS /2012. NOU 2011: 11. Innovasjon i omsorg. Helse- og omsorgsdepartementet 16. juni Se også: Film om morgendagens omsorg - u.be Det eksisterende nasjonale programmet omfatter nå 11 prosjekter i 31 kommuner. Kommunene tester hovedsakelig ut trygghetsskapende teknologi, varslings- og lokaliseringsteknologi og velferdsteknologi i sykehjem. Målgruppen er bred og omfatter brukere av helse- og omsorgstjenester uavhengig av alder, funksjonsnedsettelse og diagnose. I løpet av 2015 skal det også igangsettes et nasjonalt prosjekt for utprøving av velferdsteknologiske løsninger for personer med kroniske sykdommer, med anslagsvis 500 brukere fra minst fire fylker. 26 Utkast versjon 0.1

27 Eksempel Arbeidsoppgave Les kapitlene 1 3 i Velferdsteknologi Fagrapport fra Helsedirektoratet (2012) og kapittel 1 i Morgendagens omsorg. Svar kort på følgende spørsmål: 1) Hvorfor tenker du at det satses på velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten der du arbeider? 2) Hvilke nasjonale føringer er knyttet til velferdsteknologi i Norge? 3) Hvordan tenker du at morgendagens omsorg i din kommune blir annerledes enn dagens omsorg? 27 Utkast versjon 0.1

28 Eksempel Refleksjonsoppgave Hvilke utfordringer mener du at du vil møte i ditt arbeid når du skal være med å tilrettelegge for bruk av velferdsteknologi hos brukere? 28 Utkast versjon 0.1

29 ! Oppsummering - Morgendagens omsorg Morgendagens omsorg handler om å tenke nytt og annerledes Morgendagens omsorg handler også om å bruke de ressursene vi har på nye måter, men også om å bruke andre ressurser enn det vi gjør i dag Bruk av velferdsteknologi innenfor helse- og omsorgstjenestene er en viktig del av dette. Det betyr også at vi må ta i bruk nye teknologiske løsninger innenfor andre områder i tjenesten enn vi kanskje gjør i dag 29 Utkast versjon 0.1

30 3 INNOVASJON 30 Utkast versjon 0.1

31 Innovasjon Hvorfor: Morgendagens omsorg handler om å tenke nytt og annerledes, og velferdsteknologi er sett på som en mulighet for å bidra til å løse fremtidens utfordringer. Kunnskap om innovasjon er derfor nødvendig for å skape nye løsninger som gir verdi. I dette kapitelet gir vi en innføring i hva innovasjon er, ulike typer innovasjonsdrivere og sentrale områder innen tjenesteinnovasjon. I neste kapitel forteller vi mer om velferdsteknologi. Innovasjon er en idé som er realisert og skaper verdi for mennesker, organisasjoner og samfunnet. Innovasjon er ikke en ting, det er et resultat. Hva er innovasjon? Innovasjon handler om å skape noe nytt. Innovasjon betyr at en idé er realisert og skaper verdi for mennesker, organisasjoner og samfunnet. Innovasjon er derfor ikke en ting, men et resultat. Innovasjon er ikke å lete etter beste praksis, men å utforske hva som kan bli en bedre neste praksis. Det er et begrep for forandring og forutsetter risikovillighet. Arbeid med innovasjon kan brukes både for å løse små problemer, men også for å håndtere store samfunnsfloker. Innovasjon skiller seg fra vanlig utviklingsarbeid ved man ikke vet hva løsningen vil være når man starter. Det handler om å forstille seg hva som kan komme til å skje i fremtiden og se etter hvilke ulike handlingsmuligheter man har. Ved å identifisere flere ulike alternativer og løsninger, kan man utvide handlingsrommet. 31 Utkast versjon 0.1

32 Ulike typer innovasjon Innovasjoner kan klassifiseres etter hvor omfattende de er, og om de er i stand til å påvirke økonomiske forhold eller våre sosiale og kulturelle verdier. Innovasjoner kan splittes i to typer. Radikale innovasjoner innebærer noe helt nytt, mens «inkrementelle» innovasjoner (noe nytt bygger på noe som allerede finnes) betyr at det skjer små skrittvise forbedringer i virksomheten. Inkrementelle innovasjoner skjer kontinuerlig og er den vanligste formen for innovasjon. Den har stor betydning for den enkelte virksomhet, og verdiene av slike innovasjoner er ofte undervurdert. For en kommune kan innovasjon dreie seg om å utvikle helt nye tjenester (radikale), men det kan også handle om å få til store forbedringer av tjenester for å møte nye og endrede behov hos kommunens innbyggere. Disse vurderingene ligger primært på ledernivå i kommunene. Du som ansatt kan gi viktige bidrag i begge typer innovasjoner. Du kan delta i utviklingen av nye ideer ved å bruke din erfaring og kunnskap. Ulike innovasjonsdrivere I innovasjonsarbeid snakker vi ofte om ulike drivere for innovasjon. Dette er sett på som ytre påvirkninger som er med å starte et innovasjonsarbeid. Et eksempel kan være at det kommer en helt ny teknologi som gir nye muligheter, kalt teknologidrevet innovasjon, eller at det oppstår en økt etterspørsel i samfunnet innenfor et definert område, kalt markedsdrevet innovasjon. Innenfor morgendagens omsorg ser vi eksempler på begge. Vi ser at ny teknologi utvikles og anvendes i sektoren. Dette gir nye muligheter for både økt kvalitet og bedre ressursutnyttelse. Ut fra denne situasjonen, med både teknologidrevet- og markedsdrevet innovasjon, er det særskilt to prinsipper som gjelder for innovasjonsarbeid i norske kommuner. Dette er brukersentrert innovasjon og tjenesteinnovasjon. Det er viktig å merke seg at dette ikke er motstridene innovasjonstyper, men innretninger som spiller på lag. I fortsettelsen vil vi beskrive disse to innovasjonstypene nærmere. Disse to prinsippene kan også forstås som et fundament for deg i møtet med brukere/pasienter når tjenesten skal vurdere å ta i bruk velferdsteknologi. Brukersentrert innovasjon tar utgangspunkt i brukerens situasjon, behov og ressurser. Dette harmonerer med verdiforankringen i helse- og omsorgstjenesten. Derfor er dette perspektivet fruktbart i utviklingen av tjenester som tar i bruk velferdsteknologi. 32 Utkast versjon 0.1

33 Brukersentrert innovasjon For at man skal lykkes med innovasjonsprosesser er det viktig å kjenne behovet til alle som kan komme i kontakt med produktet eller tjenesten som skal utvikles. Brukersentrert innovasjon handler om å se etter hva som er behovene til brukerne. Hensikten med brukersentrert innovasjon er å forsøke å forstå og fange opp fremtidige behov hos brukerne. Det handler ikke om å se etter hva som er etterspurt i dag, eller hva som er dagens bruk av teknologi. Brukersentrert innovasjon handler om å forstå brukerens framtidige behov, for deretter å bruke kunnskapen som grunnlag for utvikling av nye produkter, tjenester og organisasjonsformer. I en brukersentrert innovasjonsprosess defineres alle som har interesse i, eller vil være påvirket av en løsning, som interessenter. Innenfor helse- og omsorgssektoren er interessentene både myndigheter, ledelse og ansatte i helse- og omsorgstjenestene, foretak, brukere, pårørende og vanlige borgere. Dette er en variert og sammensatt gruppe. Involvering av brukerne i en brukersentrert innovasjonsprosess krever metoder som er effektive og enkelt gjennomførbare. Noen av disse metodene vil vi snakke mer om i emne C. Brukere pårørende ansatte leverandører pasienter Figur: Eksempel på ulike typer aktører eller interessenter Brukerne bør involveres under hele innovasjonsprosessen, og ikke bare i kartlegging eller evaluering. Ved kontinuerlig medvirkning øker sannsynligheten for å utvikle produkter, prosesser og tjenester som løser brukernes reelle behov. Ved å involvere et bredt utvalg av interessenter, kan man sikre at tjenesten svarer på behovet til alle som vil komme i kontakt med den. På denne måten kan innovasjonsprosessen baseres på virkelige, opplevde behov i sektoren, og man reduserer risikoen for å utvikle en tjeneste som ikke treffer behovet. For deg som ansatt, vil det være aktuelt å delta i brukersentrert innovasjon både ved innføring av nye tjenester som tar i bruk velferdsteknologi og i ditt møte med den enkelte brukeren. 33 Utkast versjon 0.1

34 Tjenesteinnovasjon I forrige avsnitt snakket vi om at innovasjonsarbeidet skal baseres på brukerens framtidige behov, for deretter å bruke kunnskapen som grunnlag for utvikling av nye produkter, tjenester og organisasjonsformer. Innovasjonsarbeid i kommunene skal være basert på brukerbehov og det som skal utvikles er nye tjenester eller organisasjonsformer. Det vil også være behov for nye produkter. Her vil kommunene opptre som en kunde som må kunne fortelle produsenter og leverandører hva som kreves av den nye teknologien. Tjenesteinnovasjon er en ny og voksende disiplin der man søker å formgi tjenesten med utgangspunkt i brukerperspektivet. Tjenesten skal utformes slik at den møter brukernes forventninger og skaper gode opplevelser for brukerne gjennom hele tjenesteforløpet. Tjenesteinnovasjon legger vekt på å forstå menneskers faktiske behov og bruker dette som utgangspunkt for å skape helt nye tjenester og forbedre eksisterende. Tjenesteinnovasjon er en annen måte å beskrive den prosessen som foregår fra kartlegging av behov og til utvikling og testing av de igangsatte tiltakene. Tjenesteinnovasjon brukes på ulike nivå i helse- og omsorgstjenesten. Når det gjelder arbeid med brukere og pårørende, kan tjenestedesign være prinsipper du som ansatt gjør deg nytte av for å kartlegge behov hos brukere, involvere ulike parter, vurdere det planlagte tiltaket i forhold til hvordan det kan passe inn i hele livssituasjonen til brukeren, informere de berørte parter og gjennomføre jevnlige vurderinger av effekten for brukeren. Vi snakker om fem sentrale prinsipper innen tjenesteinnovasjon: Mennesker i sentrum: Ta utgangspunkt i menneskers uttalte behov og atferd, og sett ord på tause behov for å sikre at tjenestene som utvikles blir meningsfulle og treffer behovene. Samskaping: Involver alle berørte parter i tjenesteinnovasjonsprosessen og gi eierskap til alle deltakere. Helhetlig tilnærming: Ta hele tjenesten i betraktning for å utvikle sammenheng i tjenesteforløp. Visualisering: Lage bilder eller illustrasjoner av informasjon og ideer slik at kompleksiteten forenkles og deltagerne får en felles forståelse. Test tidlig, jevnlig og ofte: Lag utkast til ulike elementer av tjenesten gjennom hele prosessen, prøv ut og valider slik at ideene hele tiden videreutvikles. 34 Utkast versjon 0.1

35 Et eksempel på et tjenesteinnovasjonsprosjekt Gjennom flere år har kommunene Drammen, Bærum, Trondheim, Bjugn og Åfjord gått i bresjen for å pilotere bruk av ulike teknologiløsninger i demensomsorgen. Sammen med forskere og designere i SINTEF, brukere og pårørende, har kommunene utviklet et helt nytt tjenesteforløp. Det er også definert hva som er viktige krav til teknologien. Målet med arbeidet er å bidra til en aktiv, selvstendig og trygg hverdag for personer med demens og deres pårørende. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har bidratt med råd og sin fagkompetanse. Tjenesteforløpet er nå lansert, og nedenfor finner du en forenklet illustrasjon av tjenestemodellen. Den skal bidra til å ta i bruk GPS som hjelpemiddel for personer med demens i din kommune. Fasene i modellen er: Generell kartlegging, Detaljkartlegging, Individuell kartlegging, Opplæring og prøveperiode, Kvalitetssikring, Daglig bruk, Hendelser og Avslutte bruk. For å få en mer detaljert visualisering av tjenesten kan du gå inn på: 35 Utkast versjon 0.1

36 Bestem mål for innovasjonsarbeidet Kunnskap om å lede store endringsprosesser og teknologikunnskap er forutsetning for innovasjon med teknologi. Det kreves god innsikt både i utfordringene i organisasjonens egne arbeidsprosesser og i mulighetene og begrensningene i teknologien. Begge punkter er krevende og betinger gode styringsdata for virksomheten. Skal IKT og velferdsteknologi velges som strategisk virkemiddel for endring, så krever det forankring og målstyring. Endringsprosesser er tunge for enhver virksomhet. Innovasjon med teknologi i helse- og omsorgstjenesten krever modige ledere som ser og griper mulighetene som nye teknologiske løsninger tilbyr. Senere i dette kapitelet vil vi snakke kort om gevinstrealisering. Gevinstrealisering handler om aktiviteter som gjennomføres for å oppnå ønskede gevinster. For å kunne oppnå ønsket gevinst, må det derfor tidlig i et innovasjonsarbeid bestemmes hva som er målet med innovasjonsarbeidet. En vellykket innovasjon er avhengig av godt forarbeid. Bruk derfor tid i startfasen på å definere målsetning, behov og på å orientere deg i landskapet av interessenter. FOTO: SINTEF Innovasjonsprosjektet HelsaMi Trondheim kommune har siden 2012 arbeidet med prosjektet HelsaMi. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet, program for Helse- og omsorgstjenester, og er et samarbeid mellom St. Olavs Hospital og SINTEF. Det overordnede målet med prosjektet er å kunne forebygge sykdomsforverring ved å tilrettelegge for mestring av egen sykdom, samt ved å iverksette tiltak og behandling på tidligst mulig tidspunkt for å forhindre sykehusinnleggelser. Målet er at den hjemmeboende skal oppleve bedre helse og økt livskvalitet. De nye løsningene som utvikles skal tas i bruk i et forbedret tjenestetilbud med hensyn til kvalitet, tilgjengelighet og ressursutnyttelse. 36 Utkast versjon 0.1

37 Suksesskriterier for å skape innovasjon Gjennom arbeid med ulike innovasjonsprosjekter i norske kommuner er det synliggjort flere suksesskriterier som bør ivaretas for å skape nye innovasjoner: Lederforankring, med tydelig informasjon og prioritering av oppgaver knyttet til endret organisering av arbeidsdag, endret arbeidsmetodikk og behovet for å øke kvaliteten på håndtering av pasientdata. Ansattes involvering og forståelse - bruke tid på forberedelse og planlegging Opplæring er viktig og tett oppfølging i starten Klargjøre for de ansatte hva som blir endret i organisering av arbeidshverdag Valg av teknologiplattform batteri, dekning, skjermstørrelse etc. Support på IKT må ivaretas Les også: Veikart for tjenesteinnovasjon velferdsteknologi,, SLIK - systematisk ledelse av innovasjon i kommunene, erktoy/slik/ N3 (Nytt, nyttig, nyttiggjort), Idekatalog for tjenestedesign, Behovsdrevet innovasjon, 10 steg til innovasjon i helsesektoren /10_steg_til_innovasjon_i_helsesektoren_1.pdf Se også: KS Slipp taket fest grepet - innovasjon i kommunene Helsa Mi - kommunal løsning for personer med KOLS 37 Utkast versjon 0.1

38 Eksempel Arbeidsoppgave 1) Finn ut de sentrale områdene innen innovasjonstenkning 2) Hvilke prinsipper ligger innenfor tjenesteinnovasjon? 3) Hvordan kan disse prinsippene være relevante i din jobb med brukere som du lurer på kan ha nytte av velferdsteknologiske løsninger? 38 Utkast versjon 0.1

39 Eksempel Refleksjonsoppgave Reflekter over hva som kan være din rolle i et innovasjonsprosjekt? 39 Utkast versjon 0.1

40 ! Oppsummering - Innovasjon Innovasjon handler om å skape noe nytt. Innovasjon betyr at en idé er realisert og skaper verdi for mennesker, organisasjoner og samfunnet. Innovasjon er derfor ikke en ting, men et resultat. Tjenesteinnovasjon legger vekt på å forstå menneskers faktiske behov og bruker dette som utgangspunkt for å skape helt nye tjenester og forbedre eksisterende. For å kunne oppnå ønsket gevinst, må det derfor tidlig i et innovasjonsarbeid bestemmes hva som er målet med innovasjonsarbeidet. En vellykket innovasjon er avhengig av godt forarbeid. 40 Utkast versjon 0.1

41 4 VELFERDSTEKNOLOGI 41 Utkast versjon 0.1

42 Velferdsteknologi Hvorfor: I dette avsnittet skal vi se nærmere på bakgrunnen for hvorfor det satses på velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten. Vi skal beskrive hva som ligger i begrepet velferdsteknologi og hvorfor man tenker at velferdsteknologi kan bidra til videreutvikling og fornying av helse- og omsorgstjenestene. Velferdsteknologi handler ikke om teknologi men om mennesker Dette sa Nils Peter Nissen, direktør i den danske alzheimerforeningen i et foredrag på en konferanse om Brukarmedverkan och välfärdsteknologi, i Stockholm i Satsningen på velferdsteknologi handler først og fremst om å svare på de store endringene samfunnet vårt gjennomgår. Samfunnet er i endring både når det gjelder befolkningssammensetning og ressursfordeling. Samtidig vet vi at velferdsteknologi kan gi personer med funksjonsnedsettelser bedre muligheter til å mestre eget liv, og være trygge og sikre i sitt eget hjem. Noen av utfordringene er: Flere eldre. I årene som kommer vil en større andel av befolkningen være eldre mennesker, og flere blant oss vil ha kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser. Statistisk sentralbyrå har beregnet at antall personer over 67 år vil mer enn fordobles fra 2000 til Andelen eldre over 90 år vil øke kraftig. Forekomst av sykdom øker med stigende alder. Vi vet at forekomsten av sykdom og skade øker med stigende alder. Dette betyr at de fleste eldre vil leve med sykdommer, skader og funksjonsnedsettelser. Forekomsten av demens vil øke fordi antall eldre over 80 år vil stige de neste tiårene. Det er anslått at antallet personer med demens i Norge vil dobles til om lag personer i løpet av de neste 25 til 30 årene. Flere personer i alle aldre med funksjonsnedsettelser. Utviklingen innen medisinsk behandling og helsefaglig oppfølging går raskt, og flere lever i dag lange liv med sykdom og funksjonsnedsettelse. Dette betyr at helse- og omsorgstjenesten får flere brukere og pasienter blant barn, ungdom og voksne. 42 Utkast versjon 0.1

43 Bosetningsmønsteret i Norge endrer seg også. Dette påvirker både etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester og tilbudet. Folk flytter mer og flere bor langt fra den nærmeste familien. Dette vil påvirke familiemedlemmenes mulighet til å yte praktisk omsorg for hverandre, noe som tradisjonelt har stått sterkt i Norge. Norge har også fått flere innbyggere med innvandrerbakgrunn. Dette stiller større krav til individuell tilrettelegging ved at helse- og omsorgstjenesten må ta hensyn til brukernes ulike kulturelle og religiøse bakgrunn i utforming av tjenestene. Omsorgstjenestene er ikke lenger bare eldreomsorg, men skal dekke hele livsløpet. Nye yngre brukergrupper bringer med seg nye ressurser, nye krav og andre mestringsstrategier. Dette vil sette sitt preg på og bidrar til fornyelse av hele helse- og omsorgstjenesten. Statistisk sentralbyrå har beregnet at det blir færre i yrkesaktiv alder som jobber innenfor helse- og omsorgssektoren i årene som kommer. Mangelen på frivillige omsorgsytere og utfordringer knyttet til å rekruttere flere med helse- og sosialfaglig kompetanse kan bli en betydelig utfordring for helse- og omsorgssektoren. Framtidig knapphet på arbeidskraft og frivillige omsorgsytere krever derfor nye løsninger og større fleksibilitet både i arbeidslivet og det offentlige tjenestetilbudet. Kommunene står derfor overfor både økonomiske og personellmessige utfordringer. For å løse disse utfordringene er det nødvendig både å tenke og jobbe på nye måter. Flere offentlige dokumenter har pekt på at det er behov for en ny og moderne helse- og omsorgspolitikk og en ny pårørendepolitikk. Dette er blant annet tema i NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg (Hagen-utvalget) og i NOU 2011: 17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg (Kaasautvalget). Rapporten fra Hagen-utvalget tar for seg hvordan utvikling og innføring av velferdsteknologi kan være et viktig element i fornyelse og utvikling av framtidas helse- og omsorgstjenester morgendagens omsorg. Det er grunnleggende idealer i vårt samfunn at den enkelte skal mestre sin egen livssituasjon og klare seg selv i hverdagen i størst mulig grad. Velferdsteknologi kan bidra til dette ved å legge til rette for selvstendighet, økt trygghet, sikkerhet, aktivitet og sosial deltagelse. Velferdsteknologi kan også være en støtte for pårørende. For å oppnå dette må teknologien tilpasses den enkeltes behov, ressurser og livssituasjon. Alle som er involvert i bruken må forstå teknologien og øve på å bruke den. Dette gjelder både brukerne, pårørende, ansatte i helseog omsorgssektoren og eventuelt andre frivillige som involveres. Brukermedvirkning er helt sentralt fordi teknologien må tilpasses den enkelte for å være til nytte. Brukermedvirkning vil bli omtalt nærmere under modul C i denne opplæringspakken. 43 Utkast versjon 0.1

44 Prosjektleder med erfaring og fotfeste i egen organisasjon Bruk av velferdsteknologi kan gi mange nye muligheter for aktivitet og deltagelse. Det kan gi mennesker økt mulighet til å mestre eget liv og helse, og bidra til at man kan bo lenger i eget hjem til tross for nedsatt funksjonsevne. Bruk av teknologi kan også bidra til å forebygge eller utsette institusjonsinnleggelse. Velferdsteknologi kan også være en støtte for barn og unge i skolen, og teknologien kan legge til rette for deltagelse i fritidsaktiviteter. Innføring og bruk av velferdsteknologi må sees i sammenheng med de omgivelsene og den situasjonen brukerne er i og som teknologien skal brukes i. Den må også sees i sammenheng med de IKT-systemene som er i bruk i helse og omsorgstjenestene i dag. Den må ha som formål å bidra til å løse helt konkrete problemer og svare på de behov brukerne har. Innføring av velferdsteknologi innenfor helse- og omsorgstjenestene bør derfor skje som en del av endringer i organisering og innretning av tjenestene. For deg som ansatt i helse- og omsorgssektoren er det viktig å ha kunnskap om ulike brukergrupper, deres ulike behov, ressurser og ønsker. Det er også viktig å ha kunnskap om ulike bruksområder for ulike teknologiske løsninger. Dette vil sette deg i stand til lettere å yte en konkret tjeneste slik at den treffe behovet til den aktuelle brukeren. I Trondheim kommune jobbes det med flere prosjekter knyttet til velferdsteknologi. Prosjektene er forankret i overordnet Programplan med satsningsområder som nye tjenester med lokaliseringsteknologi, digitale trygghetsløsninger, pasientvarslingsanlegg, elektroniske dørlåser og sikrere medisinering. Programmet består av en programledelse (leder og koordinator), og flere prosjektledere som har ansvar for hvert sitt område. Bruk av velferdsteknologi stiller kommunene overfor mange nye muligheter og utfordringer i skjæringspunktet mellom tjenester, teknologi og brukere. En viktig suksessfaktor for Trondheim er å involvere prosjektledere som har et etablert nettverk på tvers av organisasjonen i tillegg til lang erfaring i eget praksisfelt. Etablert nettverk i egen organisasjon. Vanligvis omfatter velferdsteknologiprosjekter personer fra ulike enheter i kommune. Dette kan være personell fra helsefag, eiendom, IT etc. I tillegg til å koble disse ressursene i egen organisasjon, skal også prosjektlederen være prosjektets ressurs i samarbeid med FoUmiljøer og leverandører. Prosjektleders kobling til enhetene. Prosjektlederne er knyttet opp mot enhetene som er engasjert i prosjektene. Tanken bak er at det da vil være kortere vei fra prosjekt til tjeneste og implementeringen starter med oppstart av prosjektet. 44 Utkast versjon 0.1

45 Hva menes med velferdsteknologi - hvordan defineres det? Det finnes ikke en felles og entydig definisjon av begrepet velferdsteknologi. Ordet velferdsteknologi brukes først og fremst i Norge og i Danmark. På engelsk brukes andre begreper som ikke kan oversettes direkte til norsk. Dette viser at vi må være tydelige når vi snakker om velferdsteknologienes muligheter og begrensninger. Vi kan risikere at "alt og ingenting" kalles velferdsteknologi. I rapporten Innovasjon i omsorg forklares velferdsteknologi slik: "Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. " (sitat fra Hagen-utvalget NOU 2011:11 pkt. 7.1 side 99). KS definerer velferdsteknologi slik: «Velferdsteknologi handler om teknologisk assistanse der velferd leveres gjennom teknologi som brukes av og understøtter brukeren, i samspill med kommune eller pårørende. Ulike typer teknologi kan understøtte og forsterke for eksempel trygghet, sikkerhet, daglige gjøremål og mobilitet i nærområdet» I disse definisjonene ser vi at ord som trygghet, sikkerhet, klare seg selv og daglige gjøremål går igjen i de ulike definisjonene. Helsedirektoratet legger i tillegg vekt på begrepene verdighet og livskvalitet. I sin fagrapport om velferdsteknologi skriver Helsedirektoratet at begrepet ikke er avgrenset til visse aldersgrupper eller funksjonstap. Definisjonen har også et forebyggende perspektiv ved at velferdsteknologi skal kunne tas i bruk for å utsette eller forhindre nedsatt funksjonsevne. I tillegg har definisjonen en pårørendedimensjon og en tjenestedimensjon. Når det er snakk om velferdsteknologiske løsninger tenker vi gjerne at det handler om enkeltmennesker som har spesielle behov. Det er viktig å være oppmerksom på at universell utforming også angår velferdsteknologi. Universell utforming vil si at utformingen av produkter og omgivelser er slik at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utrekning som mulig og uten behov for spesiell tilpassing. Myndighetene har en visjon om at Norge skal være universelt utformet innen Prinsippet om universell utforming handler også om forbudet mot å diskriminere på grunn av nedsatt funksjonsevne. Dette er lovfestet i Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven kalles også diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Denne loven pålegger det offentlige å arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Loven omfatter også plikten til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). 45 Utkast versjon 0.1

46 Ulike områder av velferdsteknologi Velferdsteknologi kan deles inn i flere grupper. Inndelingen er gjennomført ut fra bruksområde eller hensikten med teknologien. Trygghetsskapende teknologier er teknologier som kan skape trygghet og føre til at den enkelte kan bo lenger hjemme og legge til rette for sosial deltakelse og motvirke ensomhet. Dette inkluderer tradisjonelle trygghetsalarmer, dørsensorer og andre bevegelsessensorer, lokaliseringsteknologi (GPS), fallsensorer, komfyrvakt, varsling for tyveri og brann, dørkamera, elektroniske dørlåser, videokommunikasjon. Mestringsteknologier er teknologier som bidrar til at den enkelte kan mestre sin egen helse, spesielt i forbindelse med kroniske sykdommer, rehabilitering og opptrening og vedlikehold av mobilitet. Dette vil være digitale kalendere og huskelister, tilrettelagte spillplattformer, instruksjons- og motivasjonsvideoer og treningsapper. Disse kan brukes som ledd i rehabilitering og opptrening. Helseteknologier er teknologier som kan gi avansert medisinsk utredning og behandling i hjemmet. Her står telemedisinske videoløsninger sentralt, sammen med biomedisinske sensorer for medisinske målinger og apper for selvrapportering. Velværeteknologier er teknologier som gir økt bevissthet om egen helse og som bistår i praktiske gjøremål i det daglige uten at nedsatt funksjon eller helse er årsaken til bruk av teknologien. Dette inkluderer det store spekteret av trenings og motivasjonsapper og også nye elektroniske hjelpemidler som robotstøvsugere og robotplenklippere, samt ulike smarthusløsninger og løsninger for sosial kontakt og samhandling med andre. Denne måten å inndele teknologier på, etter bruksområde og hensikt, kan være nyttig å bruke når du skal vurdere velferdsteknologiske løsninger for brukere. Gruppene omtales ytterligere i emne C. Her vil det også gis flere eksempler på typer teknologi. 46 Utkast versjon 0.1

47 Torill Laberg, Generalsekretær i Norsk ergoterapeutforbund, skriver i Ergoterapeuten nr. 06/2011 at innføring av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten aller mest dreier seg om arbeidsformer og organisering. Hun nevner fire viktige elementer som er viktig ved innføring av velferdsteknologi: 1. Kunnskapsbasert praksis, som er en resonneringsprosess med integrering av brukerkunnskap, erfaringskunnskap og forskningskunnskap. 2. Organisering, som defineres som ledelse, holdninger, koordinering og strukturer for kommunikasjon. 3. Teknologi, som kan defineres ut fra hensikten med å benytte produkter, hvilke behov hos brukerne skal den konkrete teknologien dekke? Det kan være trygghet, kontroll over egen helse, sikkerhet, velvære m.m. 4. Produkt, som defineres som den gjenstand eller det objekt brukeren forholder seg til. Dette viser hvordan velferdsteknologi angår alle nivåer av den kommunale helse- og omsorgstjeneste. For deg som ansatt og som arbeider nært pasienter og brukere, er alle fire punktene relevante. Samtidig er punktene 1, 3 og 4 spesielt viktige for deg. Punkt 2 er først og fremst relevant for ansatte som jobber med lederoppgaver. Velferdsteknologi - Lenger i eget liv Lister-samarbeidet er seks kommuner som har samarbeidet i flere prosjekter der de har gjort erfaringer med velferdsteknologi ( Prosjektene omhandler innovasjon i omsorgstjenestene ved å kombinere teknologi og tjenester som en ordinær del av helse- og omsorg i kommunene. I praksis vil det si at velferdsteknologi tildeles på lik linje med, og som erstatning for, ordinære kommunale helseog omsorgstjenester. En «trygghetspakke» skal dekke den enkelte innbyggers behov. Dette betyr at løsningen skreddersys den enkelte. Trygghetspakken kan derfor bestå av ulik teknologi, men den tar utgangspunkt i trygghetsalarmen. Den bygges ut med andre alarmer og sensorer som kan fungere sammen med eller ved siden av trygghetsalarmen. Pakken kan utvides dersom behovet hos brukeren endrer seg. Det er viktig å være oppmerksom på at brukerne ikke skal ha mer teknologi enn han/hun kan håndtere. Ressursbruken i kommunen er også viktig. Kommunen skal ikke investere i mer teknologi enn det behovet tilsier. I Listerregionen betyr dette at de ansattes vurderinger av både brukerens situasjon, behov og ressurser, samt kunnskaper om teknologiske muligheter er grunnleggende for at man skal komme fram til riktig løsning for den enkelte. 47 Utkast versjon 0.1

48 Les også: NOU 2011: 11. Innovasjon i omsorg. Helse- og omsorgsdepartementet 16. juni 2011 Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Helsedirektoratet. Rapport IS /2012 Toril Laberg 2011: Velferdsteknologi og ergoterapi. Ergoterapeuten nr. 6, file:///c:/users/lgr/downloads/toril_laberg%20(1).pdf Se også: Velferdsteknologi, fra Kunnskapsfilm Velferdsteknologi, fra Lister 48 Utkast versjon 0.1

49 Eksempel Arbeidsoppgave 1) Forklar hvordan velferdsteknologi er inndelt i Norge 2) Hvilke grupper av velferdsteknologi tenker du er mest sentrale når det gjelder de brukere du møter i ditt daglige arbeid? 49 Utkast versjon 0.1

50 Eksempel Refleksjonsoppgave Reflektere over hvordan teknologi kan assistere mennesker i deres daglige liv 50 Utkast versjon 0.1

51 ! Oppsummering - Velferdsteknologi Satsningen på velferdsteknologi handler om å svare på de store endringene samfunnet vårt gjennomgår Det handler også om å vurdere hvorvidt bruk av teknologi kan gi kvalitativt bedre tjenester til brukerne Bruk av velferdsteknologi kan gi mange nye muligheter for aktivitet og deltagelse. Det kan gi mennesker økt mulighet til å mestre eget liv og helse, og bidra til at man kan bo lenger i eget hjem til tross for nedsatt funksjonsevne. Bruk av teknologi kan også bidra til å utsette institusjonsinnleggelse. 51 Utkast versjon 0.1

52 5 GEVINSTREALISERING 52 Utkast versjon 0.1

53 Gevinstrealisering Hvorfor: I dette avsnittet skal vi se nærmere på hvordan vi kan oppnå ønskede gevinster. Gevinstrealisering handler om å drive organisasjonen gjennom endring, på en slik måte at man faktisk oppnår de resultatene man ønsker. I innovasjonsarbeid kan det være lett å glemme å være opptatt av hvordan gevinstene fra innovasjonen skal realiseres. Gevinstrealisering fremmer effektiv ressursbruk. Prosjekter som gir gevinster kan føre til at ressursene kan brukes på andre måter til glede for innbyggerne. Gevinstrealisering er aktiviteter som skal lede til at de ønskede og planlagte gevinstene blir realisert. Gevinstrealisering gir økt fokus på kvalitative gevinster som kommer kommunen og innbyggerne til gode. Gevinster er verdier og positive effekter som oppnås ved å ta i bruk nye løsninger. Gevinstrealisering handler om å gjennomføre aktiviteter for å hente ut de fordelene man ønsker å oppnå med den nye løsningen. Gevinster skapes ved å utføre tjenester og oppgaver på nye måter. For å realisere gevinster, må ansatte i organisasjonen delta i det vi kan kalle en endringsreise. Underveis i endringsreisen skal du som ansatt kunne tilegne deg ny kompetanse, utvikle nye holdninger og endre praksis slik at du kan aktivt delta i å realisere gevinstene. Gevinstrealisering handler om å drive organisasjonen gjennom endring. Dette skjer gjennom å identifisere gevinster, planlegge, måle og følge opp. Gevinstrealisering angår alle ansatte i helse- og omsorgssektoren ved at alle deltar i denne endringsreisen. Samtidig er det å drive organisasjonen gjennom endring primært knyttet ledelsen. 53 Utkast versjon 0.1

54 Gevinstrealisering knyttet til bruk av GPS Gjennom flere år har kommunene Drammen, Bærum, Trondheim, Bjugn og Åfjord gått i bresjen for å pilotere bruk av ulike teknologiløsninger i demensomsorgen. Dette har vært gjort gjennom prosjektet Trygge spor ( ). Gjennom dette arbeidet er det identifisert og dokumentert en rekke gevinster, primært knyttet til økt kvalitet i tjenesten og bedre livskvalitet for brukerne. Erfaringer fra over 200 brukere viser at tjenesten gir økt trygghet for brukerne, pårørende og ansatte. Tjenesten bidrar til at personer med demens kan bo lenger hjemme eller fortsatt ha et lavterskel tilbud i institusjon. Dette gir økonomiske gevinster for kommunen. Dokumenterte gevinster fra prosjektet knyttet til kvalitet: Økt trygghet og sikkerhet for bruker, pårørende og ansatte. Frihet og fravær av tvang for bruker Økt fysisk aktivitet for bruker, økt bevissthet på fysisk aktivitet blant ansatte Økt livskvalitet for bruker og pårørende Økt mestring og selvstendighet for bruker Identifiserte gevinster knyttet til økonomi og effektivisering: Forventer reduksjon av alvorlige utrykninger og leteaksjoner % av brukerne kan bo lenger hjemme eller få utsatt behov for ytterligere tjenester/institusjonsplass Færre konflikter med bruker knyttet til at tjenesten gjør det lettere for brukeren å gå ut når han/hun ønsker. Forutsetninger for gevinstene er bl.a. knyttet opp mot god brukerkartlegging og kriterier for brukerinklusjon, gode etiske vurderinger, opplæringsrutiner, individuell teknologikonfigurering og brukertilpasset oppfølging. (September 2015) 54 Utkast versjon 0.1

55 Gevinstrealisering i Bærum kommune For at du som ansatt skal kunne delta aktivt i endringsreisen, er det viktig at du får en god forståelse av hva gevinstrealisering handler om. Det er derfor viktig å forklare hva dette handler om. I offentlig sektor er det tre hovedtyper gevinster som bør måles og følges opp: Unngåtte kostnader: eksempelvis dersom man kan unngå institusjonsinnleggelse. Spart tid: dersom man kan redusere for eksempel saksbehandlingstiden. Økt kvalitet: dersom tjenesten for eksempel treffer behovet til mottagere bedre og bidrar til bedre helse og livskvalitet. Bærum kommune skal ta i bruk automatiske medisindispensere som en del av medisineringstjenesten. Beslutningen ble tatt på bakgrunn av en pilotutprøving med 16 brukere i kommunen i perioden ( ). Piloten identifiserte en rekke muligheter for gevinster med automatiske medisindispensere. For bruker er følgende gevinster identifisert: Bedre helse gjennom riktigere medisinering Økt selvstendighet og mestringsfølelse For ansatte er følgende mulige gevinster identifisert: Redusert antall hjemmebesøk Mer fleksibilitet i planlegging av hjemmebesøk for praktisk bistand fordi de ikke lenger er bundet til et gitt medisineringstidspunkt Bedre og jevnere helse for bruker gir mer forutsigbar oppfølging av hjemmetjenesten Mindre administrativt arbeid som følge av færre avviksrapporter Alle punktene har direkte eller indirekte økonomiske konsekvenser for kommunen. Svagård I. et al. (2015) Riktigere medisinering og mer selvstendighet? Erfaringer med automatisk medisindispenser i Bærum kommune. Rapport SINTEF A ISBN Utkast versjon 0.1

56 Gevinstrealisering i ulike faser i innovasjonsarbeidet Gevinstrealisering er ikke noe som man gjennomfører til slutt i et innovasjonsprosjekt, men er en kontinuerlig aktivitet som følger alle faser i et prosjekt. De tre punktene nedenfor gir dere et innblikk i viktige steg i prosessen mot gevinstrealisering. Ansatte kan bidra med verdifull erfaring og kompetanse på grunn av sin gode kjennskap til brukere og tjenesten. 1. Kartlegging og vurdering av gevinster før dere starter utvikling. Arbeidet starter ofte med en kartlegging av dagens situasjon med en vurdering av hvor man kan oppnå gevinster. Gå gjennom forventede endringer i dagens organisering og arbeidsprosesser og kartlegg gevinstene de kan medføre. Vurder gevinster mot kostnader, og ta stilling til om løsningen bør prioriteres. 2. Oppdatere gevinstvurderingen underveis i innovasjonsarbeidet. Erfaringene fra for eksempel en utprøving bør brukes til å evaluere om tjenesten gir de forventede gevinstene. Vurderer om den nye tjenesten gir forventede gevinster eller om det oppdaget nye gevinster som bør vurderes. 3. Realisering av gevinster. Det er viktig at gevinstene følges opp jevnlig og at det iverksettes korrigerende tiltak ved avvik Erfaringer med fagsystemet Profil på bærbare enheter i Bergen kommune Visma Mobil Omsorg er en bærbar fagløsning for kommunale pleieog omsorgstjenester. Løsningen er en web-applikasjon, og er tilgjengelig på de fleste mobile enheter som smarttelefoner og nettbrett. Løsningen gir ansatte tilgang til arbeidslister, tiltak og de mest nødvendige brukeropplysninger, samt anledning til å kunne lese og skrive rapporter fortløpende gjennom arbeidsdagen. Erfaringene fra prosjektet viser at ansatte opplever at rapporteringen er blitt mer effektiv med Mobil Omsorg. Informasjon er viktig i hjemmetjenesten og de fleste ansatte opplever at det er enklere å oppfatte viktig informasjon om sine brukere med Mobil Omsorg. Mobil Omsorg har tilgang til mer utfyllende informasjon om brukerne og gjør det enklere å forberede hvert besøk. Eksempler på gevinstrealisering: tjenesten kan ha kortere rapporteringsmøter etter innføring av Mobil omsorg. Denne tiden blir benyttet til andre oppgaver. I tillegg er ansatte oftere ferdig med å dokumentere før vakten er over. Dette betyr at det er mindre behov for at ansatte jobber overtid eller opparbeider avspasering. Tilsvarende gjelder for redusert tidsbruk knyttet til å ta ut arbeidslister. Ved at denne tiden omdisponeres til andre arbeidsoppgaver, vil dette føre til en reell gevinst. (September 2015) 56 Utkast versjon 0.1

57 Les også: Gevinstkokebok, for IKT-prosjekter i norske kommuner ec02a8/13224-ks-kommit-gevinstkokebok.pdf?id=12438 Veikart for tjenesteinnovasjon velferdsteknologi, Hvordan realisere effekter fra velferdsteknologi - Erfaringer fra tre caser i norske kommuner, Kenneth Engelshus & Joakim Løvdal Gevinstrealisering i Horten kommune Horten kommune tester ut et optimeringsverktøy som er benyttet innenfor logistikk og transport, og videreutvikler verktøyet for å optimere kjøreruter og administrasjon knyttet til planlegging i hjemmetjenesten. Verktøyet tar utgangspunkt i turnusplanen og optimerer arbeidslister basert på antall brukere, type tjeneste, krav til kompetanse, ansvarsperson, oppdragstid og om det er behov for mer enn en ansatt på oppdraget. Målet er 10 15% innsparing i administrasjon/kjøring som i sin helhet skal brukes til å ivareta nye brukere. Følgende gevinster finnes underveis i arbeidet: Bedre utnyttelse av ansatte, færre kjørte km Riktig tidsbruk og ikke mer stress Mindre tid til planlegging og re-planlegging Bedre bruk av ressurser - riktig kompetanse på riktig oppdrag Opp til 10% mindre kjøring (miljøeffekt og kostnader) Pasienten/brukeren forholder seg til færre pleiere 57 Utkast versjon 0.1

58 Eksempel Arbeidsoppgave 1) Forklar med dine egne ord hva som ligger i begrepet gevinstrealisering 2) Hvordan vil du bruke prinsippene i gevinstrealisering dersom du skal ta i bruk velferdsteknologi for en bruker du kjenner godt? 58 Utkast versjon 0.1

59 Eksempel Refleksjonsoppgave 1) Hvilke utfordringer kan du tenke deg kan oppstå knyttet til kravene om gevinstrealisering ved innføring av Velferdsteknologi på ditt arbeidssted? 2) Hvilke utfordringer tenker du at du selv kan møte knyttet til kravene om gevinstrealisering ved innføring av Velferdsteknologi på ditt arbeidssted? 59 Utkast versjon 0.1

60 ! Oppsummering - Gevinstrealisering Gevinstrealisering er aktiviteter som skal lede til at de ønskede og planlagte gevinstene blir realisert. Gevinstrealisering gir økt fokus på kvalitative gevinster som kommer kommunen og innbyggerne til gode. Gevinstrealisering er ikke noe som man gjennomfører til slutt i et innovasjonsprosjekt, men er en kontinuerlig aktivitet som følger alle faser i et prosjekt. 60 Utkast versjon 0.1

61 6 VEIKART FOR TJENENSTEINNOVASJON - VELFERDSTEKNOLOGI 61 Utkast versjon 0.1

62 Veikart for tjenesteinnovasjon Hvorfor: Veikart for tjenesteinnovasjon velferdsteknologi, består av metodikk for tjenesteinnovasjon. Dette er en praktisk verktøykasse utviklet i samarbeid med kommuner for alle som arbeider med tjenesteinnovasjon. Veikart for tjenesteinnovasjon er en videreutvikling av Veikart for velferdsteknologi og eies av KS. Det er utviklet av PA Consulting, Making Waves, Arkitektur- og designhøgskolen og SINTEF, i tett samarbeid med en rekke kommuner, KS og Helsedirektoratet. Det er viktig at alle som ser muligheter med velferdsteknologi i sin kommune gjør seg kjent med verktøyet. Dersom din kommune starter prosjekt, vil du finne egnede verktøy som kan hjelpe deg på vei med å skape tjenesteinnovasjon. Veikart for tjenesteinnovasjon velferdsteknologi, er en praktisk metodikk som skal hjelpe kommunene med å endre tjenestene sånn at de kan møte fremtidige utfordringer. Det er en videreutvikling av KS` verktøyet Veikart for velferdsteknologi. Metodikken er laget for å gi kommunene metoder og verktøy i tjenesteinnovasjonsprosesser. Veikartet består av metodikk for tjenesteinnovasjon. Det er en praktisk verktøykasse som er utviklet basert på det kommunene sier er deres behov. Denne versjonen er spesielt tilpasset arbeidet med å realisere mulighetene som ligger i å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger innenfor helse- og omsorgstjenestene. Veikartet er spesielt utviklet for den som skal jobbe tett med velferdsteknologi, men andre kan også lære mye om ulike verktøy for innovasjon. For å få tilgang til hele metodikken for tjenesteinnovasjon kan dere gå til 62 Utkast versjon 0.1

63 Veikart for tjenesteinnovasjon velferdsteknologi, er bygget på aktiviteter knyttet til tjenesteinnovasjon, gevinstrealisering og forankring. I tjenesteinnovasjon legger vekt på å forstå menneskers faktiske behov for så å bruke dette som utgangspunkt for å skape nye tjenester eller å forbedre eksisterende tjenester. Målet med tjenesteinnovasjon er å tilføre verdi i menneskers liv, både til de som bruker tjenestene og til de ansatte som utfører dem. En god tjeneste skal være intuitiv, meningsfull og gi en følelse av trygghet. Den som mottar tjenesten skal oppleve at tjenesten treffer behovet. For å oppnå dette er det viktig først å få innsikt i menneskers behov, handlinger og holdninger. I tillegg må man også få innsikt i organisasjonens behov. Denne innsikten er selve grunnmuren i tjenesteinnovasjon og er retningsgivende for å utforme tjenester som folk faktisk vil ta i bruk. En tjeneste oppstår i møtet mellom de som bruker og de som yter tjenestene. Formålet med tjenesteinnovasjon er å forbedre samhandlingen og relasjonen mellom dem. En tjeneste består av mange enkeltelementer. Disse må koordineres og utformes slik at de til sammen skaper en god opplevelse for både brukere og ansatte. Foto: SINTEF 63 Utkast versjon 0.1

64 Metodikken Veikartet tar dere gjennom fem innovasjonsfaser fra behovet oppstår til ny praksis er satt i drift. Hver fase beskrives på et overordnet nivå med tilhørende aktiviteter og kortfattede introduksjoner av ulike metoder og verktøy. I verktøyene vil dere finne henvisninger til mer detaljerte beskrivelser av hvordan dere benytter dem. Veikart for tjenesteinnovasjon velferdsteknologi, kan inspirere og støtte dere igjennom innovasjonsprosessen og sette dere i stand til å jobbe systematisk og strategisk med innovasjon. Før dere setter i gang er det er verdt å merke seg følgende: Innovasjonsprosesser er aldri lineære. Uforutsette hendelser kan dukke opp underveis og føre til at dere må ta et steg tilbake eller gjøre en ekstra runde. Mange aktiviteter gjentas hele veien gjennom prosjektet. Rekkefølgen på aktivitetene som er beskrevet her kan derfor variere. Det er ikke alltid nødvendig å bruke alle verktøyene. Dette kommer an på prosjektets omfang og utgangspunkt. Landkart I veikartet kan du også finne en oversikt over prosjekter som gjennomføres innenfor velferdsteknologi i Norge. Tjenesten er kalt Landkart, og finnes til venstre i hovedmenyen på ks.no/samveis. Tjenesten er nyutviklet, og vil gi deg muligheten til å søke prosjekter enten ut fra område, type teknologi, målgruppe eller kommune. På denne måten kan du hente informasjon over andre prosjekter som pågår innenfor utvalgte områder. På denne måten sikrer man erfaringsutveksling mellom lignende prosjekter i Norge. 64 Utkast versjon 0.1