Kartleggingsverktøy ved depresjon hos eldre. Overlege og PhD Tom Borza Alderspsykiatrisk avd, Sykehuset Innlandet, Sanderud
|
|
- Niklas Abrahamsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kartleggingsverktøy ved depresjon hos eldre Overlege og PhD Tom Borza Alderspsykiatrisk avd, Sykehuset Innlandet, Sanderud
2 Disposisjon: Hva kjennetegner en godt kartleggingsverktøy/skala? Aktuelle skalaer GDS/MADRS/Cornell
3 2009
4 «Som et supplement til det kliniske intervjuet anbefales bruk av standardiserte hjelpemidler for vurdering av depresjonsdybde, og som hjelpemiddel til å følge opp en behandling. Eksempler er Montgomery Å sberg Depression Rating Scale (MA DRS), og Becks depresjons inventorium-ii (BDI) og hos eldre Geriatric Depression Scale (GDS). Disse måleinstrumentene er også nyttige som evaluering underveis, for å få innblikk i endringer av symptomer og i funksjonsnivå, og for å justere behandlingen. Hospital A nxiety and Depression Rating Scale (HA D), som er spesielt tilrettelagt for bruk ved samtidig somatisk sykdom, anvendes også av mange primærleger. HA D kan være et nyttig verktøy, men man må være klar over at en høyere skåre for angst enn depresjon»
5 Kartleggingsverktøy ved depresjon hos eldre Forståelig (for pasient og rater), anvendbar og tilpasset konteksten Måle det som er ment å måles (depresjon); Validitet (gyldighet). Pålitelig; Reliabilitet Samsvar mellom ulike ratere (Inter-rater reliabilitet) Repeterbarhet (Intra-rater/test-retest reliabilitet) Delspørsmål/items skal fange opp samme underliggende konstrukt/begrep og korrelere med hverandre (indre konsistens)
6 Aktuelle skalaer ved depresjon hos eldre Skalaer basert på klinisk intervju med pasienten: The Hamilton Rating Scale for Depression (HAM- D/HDRS) The Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale (MADRS) The Inventory of Depressive Symptomatology (IDS-C)
7 Aktuelle skalaer ved depresjon hos eldre Skalaer basert på selvutfylling: The Inventory of Depressive Symptomatology Self Report (IDS-SR) The Geriatric Depression Scale (GDS) The Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) Becks Depression Inventory (BDI)
8 Aktuelle skalaer ved depresjon hos eldre Proxy basert (komparent informasjon) The Cornell Scale for Depression in Dementia (CSDD)
9 Aktuelle skalaer ved depresjon hos eldre The Hamilton Rating Scale for Depression (HAM-D) The Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale (MADRS) The Inventory of Depressive Symptomatology (IDS-C) The Inventory of Depressive Symptomatology Self Report (IDS-SR) The Geriatric Depression Scale (GDS) The Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) Becks Depression inventory (BDI) The Cornell Scale for Depression in Dementia (CSDD)
10 Forekomsttall av depresjon hos eldre Diagnosenivå 2-5 % (DSM-5 og ICD-10, «gullstandard») Selvutfylling: Generelt høyere prevalenstall, 10% +, avhengig av cut-off
11 Geriatric Depression Scale (GDS) Utarbeidet av Yesavage & Brink ja/nei spørsmål (fra 100) Utviklet som screening-redskap, og spesielt utviklet til eldre GDS legger vekt på den psykologiske opplevelsen av depresjon og mindre vekt på somatiske symptomer Enkelt format; ja/nei Ikke «nødvendig» med omfattende klinisk undersøkelse av en eldre person Kan brukes hos pasienter med mild til moderat demens (pas. kan evt. hjelpes til å svare), men undersøkelsen kan være mindre valid
12 GDS Det er utviklet kortere versjoner: GDS-15, som brukes hos en del blant geriatere og allmennpraktikere (?) Det finnes også GDS-5, GDS-4, GDS-1: «Are you basically statisfied with your life?» Det foreligger mange validitetsundersøkelser, men GDS synes mindre brukt til å følge behandling av depresjon.
13
14 MADRS Montgomery&Åsberg; Br J Psychiatry, 1979 A depression scale «designed to be sensitive to change», dvs følge behandling Short and easy to apply Symptomene skulle 1) Være vanlige ved depresjon 2) Korrelere med «allmen endring» Adekvat interrater reliabilitet (mellom landene og forskjellige yrkesgrupper) og validitet (mål på depresjon).
15 MADRS MADRS er ikke et diagnostisk intervju fanger ikke opp manglende fysisk eller psykisk energi og psykomotorisk retardasjon («slowness of movement» var ikke på topp-10) MADRS fanger i beskjeden grad opp melankoli/somatisk syndrom (nedsatt energi, retardasjon, vekttap, forverring om morgenen, tidlig oppvåkning) Apetitt: Vektreduksjon er ikke spesifisert og økt appetitt er ikke med. Har få somatiske items, sammenlignet med HAM-D Kan brukes ved milde demenstilstander
16
17 Valideringsundersøkelse av MADRS hos eldre: 140 eldre pasienter uten demens (fra alderspsykiatrisk avd., sykehjem og geriatrisk avd.) MADRS ble målt opp mot DSM-IV kriteriene for depresjon som gullstandard (halvparten med ICD-10 også) «Blindet» design (DSM-IV og MADRS vurderingene ble gjort uavhengige av hverandre)
18 Resultater: En terskelverdi på 16/17 på MADRS skilte best personer med depresjon fra personer uten depresjon; med sensitivitet på 80% og spesifisitet på 82% En Receiver Operating Characteristic (ROC) analyse fant Arealet Under Kurven (AUC) til å være 0.86 med 95% konfidensintervall ( ); (sier noe om nøyaktigheten på undersøkelsen hvor 0.5 er «kron/mynt» og 1 er «perfekt»)
19 Konklusjon: Resultatene viste at MADRS hadde god evne til å skille eldre personer med og uten depresjon.
20 Cornell Scale for depression in Dementia (CSDD)
21 Er depresjon ved demens annerledes enn depresjon uten demens?? «Blant pasienter med demens og depresjon kan humørendringene være forbigående, labile og ikke nødvendigvis så store/dype» (Sir Martin Roth 1955)
22 Cornell Scale for Depression in Dementia (CSDD) (Alexopoulos et.al; 1988, Biol Psychiatry) Ønske om å inkludere mer enn bare informasjon fra pasienten (pga konsentrasjonsvansker, hukommelsesvansker, redusert verbalisering og redusert vurderingsevne) 19 depresjons-items valgt av et alderspsykiatrisk ekspertpanel med ønske om å vurdere depresjonssymptomer ut fra observasjoner. Proxy basert, integrerer informasjon fra omsorgsarbeidere (eller pårørende), men inkluderer også egentlig et intervju med pasienten
23 CSDD Ikke et diagnostisk verktøy, men originalpublikasjonen beskriver god reliabilitet ved alle grader av demens og god validitet CSDD ble validert for bruk blant geriatrisk pasienter uten demens i en annen publikasjon samme år (Alexopoulos et al., J Am Geriatr Soc, 1988) En rekke publikasjoner har senere undersøkt de psykometriske egenskapene til CSDD, CSDD er også egnet til å følge behandlingseffekt Norske CSDD-studien (Barca et al., Dement Geriatr Cogn Disord 2010) Beskriver ulike cut-off verdier iht. ulike diagnosekriterier og studiepopulasjoner Med ICD-10 som gullstandard: 8/9 beste cut-off, 9/10 blant sykehjemspasienter.
24 CSDD Noen utfordringer: Cornell fanger opp «mye atferd» Komorbiditet (Kurlowicz et al., Am J Geriat Psychiatry 2002) Missing items i sykehjemsstudier: pessimisme, dårlig selvbilde, suicidalitet (Snowdon, Int Psychoger, 2010) Overrapporterer pleiere symptomer sml. med sykehjemspasienter? (Townsley et al., Aging&Mental Health, 2012) Er irritabilitet, vanligste symptom til stede på CSDD, depressivt? Agitasjon? (Borza et al., JAD, 2015) Items over 1 mnd., vektap siste mnd. og tap av energi over en mnd. Faktoranalyser av CSDD: (Barca IJGP 2010 og Barca et al., JAD 2015) Anbefaler å ha spesielt fokus på «mood-symptomer»: tristhet, tap av interesse, selvmordstanker, redusert selvtillit.
25 CSDD The best there is (ved depresjon og demens)
26 Komparativ validering-undersøkelse av MADRS og CSDD Identifisere depresjon med MADRS og CSDD (proxy) i en hukommelsesklinikk-populasjon 98 pasienter; gj. sn. alder: 67.4 år, gj.sn MMS: 25.5, gj. sn. MADRS: 8.5 og gj.sn. CSDD: % hadde depresjon iht. ICD-10 (gullstandard) MADRS og CSDD samsvarte ikke veldig bra, men begge skalaene kunne brukes som screeningsverktøy for depresjon; MADRS var bedre enn CSDD (proxy) til å skille deprimerte fra ikke-deprimerte Underrapporterer pasienter med kognitiv svikt depressive symptomer og overrapporterer pårørende? (Knapskog et al., Dement Geriatr Cogn Disord, 2011)
27 Oppsummering: Det finnes mange aktuelle kartleggingsverktøy som anbefales brukt i vurderingen av depresjon hos eldre GDS, MADRS og CSDD er kartleggingsverktøy som er godt validerte for bruk hos eldre med depresjon Kartleggingsverktøyene må tilpasses til den kliniske konteksten og tolkes sammen med annen tilgjengelig informasjon
28 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!
29 Table 2. Validity studies of the Montgomery and Asberg Depression Rating Scale (MADRS) in elderly study samples. Author Study sample n Reference standard Results Mottram et al Depressed community residents aged 65+ Leentjens et al Non-demented Parkinson patients; mean age 68 years Silbermann et al. Non-demented Parkinson 2006 patients; mean age 68 years Reijnders et al Non-demented Parkinson patients; mean age 66 years Leontjevas et al. Early onset dementia patients in 2009 nursing home; mean age 59 years Sagen et al Stroke patients; mean age 65 years Knapskog et al Memory clinic patients; mean age 67 years Leontjevas et al Nursing home residents with dementia; mean age 84 years 414 GMS/AGECAT Optimal cut-off value = 20/21 with sensitivity = 72% and specificity = 99%. AUC = DSM-IV Optimal cut-off value of 14/15 with sensitivity = 88% and specificity = 89% AUC = DSM-IV Optimal cut-off value = 9/10 with sensitivity = 56% and specificity = 96%. AUC = DSM-IV (SCID-D) Optimal cut-off value = 13/14 with sensitivity = 79% and specificity = 80%. AUC = PDC-dAD Proxy-based MADRS. Optimal cut-off value = 19/20 with sensitivity = 75% and specificity = 84%. AUC = DSM-IV (SCID) Optimal cut-off value = 8/9 with sensitivity = 85% and specificity = 71%. AUC = DSM-IV and ICD-10 DSM-IV: Optimal cut-off value = 7/8 with sensitivity = 89% and specificity = 67%. AUC =: 0.84 ICD-10: Optimal cut-off value = 6/7 with sensitivity = 90% and specificity = 76%. AUC = PDC-dAD Proxy-based MADRS. Optimal cut-off value = 13/14 with sensitivity = 78% and specificity = 66%. AUC = Portugal Mda et al Outpatients with and without dementia; aged DSM-IV, ICD-10 and PDC-dAD GMS = The Geriatric Mental State Examination; AGECAT = The Automated Geriatric Examination for Computer Assisted Taxonomy; AUC = Area under curve; SCID = Structured Clinical Interview for the DSM-IV PDC-dAC = Provisional Diagnostic Criteria for depression of Alzheimer s Disease DSM-IV: Optimal cut-off value = 9/10 with sensitivity = 83% and specificity = 60%. AUC = ICD-10: Optimal cut-off value = 9/10 with sensitivity = 77% and specificity = 60%. AUC = PDC-dAC: Optimal cut-off value = 8/9 with sensitivity = 75% and specificity = 75%. AUC = 0.80.
Depresjoner ved demens. Sanderud PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet.
Depresjoner ved demens Sanderud 21.09.17 PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet. Disposisjon: Depresjon Samvirke mellom depresjon og demens Er depresjon ved
DetaljerBrukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT?
Brukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT? Den 5te Kongressen i geriatri april 2013 Eivind Aakhus Avdeling for alderspsykiatri, Sykehuset Innlandet Nasjonalt
DetaljerModul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker
DetaljerSærtrekk ved eldres depresjon forskjellig fra den hos yngre voksne?
Særtrekk ved eldres depresjon forskjellig fra den hos yngre voksne? Psykiatriveka 14.03.19 Stavanger Overlege og PhD Tom Borza Alderspsykiatrisk avd. og Forsknings avd., Sykehuset Innlandet, Sanderud Disposisjon:
DetaljerPersoner med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
DetaljerAtferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon
Atferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon Anne-Brita Knapskog Overlege Hukommelsesklinikken OUS PhD student UIO Klinisk emnekurs i geriatri, 17. okt. 2013 Atferdsforstyrrelser og psykiske
DetaljerDepresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014
Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens
DetaljerUtfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen
Utfordrende atferd Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen
DetaljerKognitiv svikt og angst ved depresjon. Knut Engedal
Kognitiv svikt og angst ved depresjon Knut Engedal Lite historisk tilbakeblikk Om melankoli og demens Om pseudodemens Atypisk presentasjon av depresjon Agitert (angst) depresjon Hypokondrisk depresjon
DetaljerMedikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom
Hva skjer? Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom Graeber. Eur Arch Psych Clin Neurscience vol249, suppl3. 1999. Redusere Beta-amyloid i hjernen Dannelse av Aβ γ-sekretase eller
DetaljerOm delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy
Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Psykiater, PhD Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Forsker Aldring og helse Gjesteforsker
DetaljerBehandling av depresjon i sykehjem
Behandling av depresjon i sykehjem Kristina Riis Iden Fastlege i Stavanger Sykehjemslege PhD stipendiat AFE, UNI Helse, Bergen Bodø,12. november 2013 Disposisjon Prevalens Diagnose Behandling Sykehjemspasienten
DetaljerMåleegenskaper ved ADI-R og ABC. Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø
Måleegenskaper ved ADI-R og ABC Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø Hvorfor måleegenskaper? 2 Reliabilitet Validitet Normer 3 Sjekk kvaliteten! PsykTestBarn http://www.psyktestba rn.no/
DetaljerTID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin
TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens (TID) Bakgrunn for utvikling
DetaljerDESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?
DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca
DetaljerMADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE
MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE SA Montgomery, M Aasberg. Br J Psychiatr 1979;134:382-89 Oversatt og bearbeidet til norsk av professor dr. med. Ulrik Malt. MH Kalfoss. Scand J Caring
DetaljerKognitiv svikt og angst ved depresjon. Knut Engedal
Kognitiv svikt og angst ved depresjon Knut Engedal Lite historisk tilbakeblikk Om melankoli og demens Om pseudodemens Atypisk presentasjon av depresjon Agitert (angst) depresjon Hypokondrisk depresjon
DetaljerDepresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15
Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling
DetaljerDepresjon hos sykehjemspasienter. Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem.
Depresjon hos sykehjemspasienter Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem. Fjeldberg Sykehjem Et prosjekt for å bedre diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem.
DetaljerMADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE
MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS Skåringsveiledning til MADRS (Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale) MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten
DetaljerArbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
DetaljerJanne Røsvik. Sykepleier, PhD
Janne Røsvik Sykepleier, PhD Ansvarlig for kursmateriell og kurs: sykepleier og Ph.d. Janne Røsvik sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud Begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva
DetaljerKnut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens
DetaljerHvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø
Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Forholdet mellom depresjon og demens Mange depresjoner tidligere
DetaljerVIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester
DetaljerHvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?
Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time
DetaljerImproving standardized protocol for large scale clinical caracterization
Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,
DetaljerHjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte
WWW.HARALDSPLASS.NO Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte Frøydis Bruvik Haraldsplass Diakonale Sykehus Kavli senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus
DetaljerAtferd og psykiske symptomer ved demens APSD
Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling
Detaljersmertekartlegging blant
Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis
DetaljerKari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016
Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er
DetaljerDepresjon hos eldre. Guro Hanevold Bjørkløf Spesialist gerontopsykologi Utredningsenhet for alderspsykiatri Sykehuset Buskerud
Depresjon hos eldre Guro Hanevold Bjørkløf Spesialist gerontopsykologi Utredningsenhet for alderspsykiatri Sykehuset Buskerud Utbredelse Forekomst av depresjon blant personer over 65 år og eldre i befolkningen
Detaljer2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder
2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe
DetaljerPSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK
PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling
DetaljerPsykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH
Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH 19.3.2019 Disposisjon Hva er hjemmetjenester, og hvem får det? Noen (litt gamle) tall om hjemmetjenestemottakeren
DetaljerCornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW
Dato @@CurrentDateROTW *Velg kartlegging Baseline/inklusjon 8 uker 12 uker *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE ATFERD VED DEMENS A. Stemningssymptomer
DetaljerHvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?
Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse
DetaljerModul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre
Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre I denne modulen går vi gjennom de biologiske forhold hos eldre som kan påvirke utviklingen av depresjon og behandlingen av den. Modulen varer i ca 30
DetaljerAntidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?
Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite
DetaljerCGAS Children s Global Assessment Scale
CGAS Children s Global Assessment Scale Barne- og ungdomspsykiater Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør Aktuelle instrumenter for å måle psykososialt funksjonsnivå GAS
DetaljerMåleegenskaper ved den norske versjonen av Beck Depression Inventory 2.
Måleegenskaper ved den norske versjonen av Beck Depression Inventory 2. utgave (BDI II) Johan Siqveland 1 (johan.siqveland@ahus.no) Hege Kornør 12 (hege.kornor@r-bup.no) PsykTestBarn 2011, 1:5 ISSN 1893-9910
DetaljerScreening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018
Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 4. September 2018 Hva er screening? Screening er en test for å avdekke om det er ett bestemt problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem
Detaljerv. Ruth-Kari Ramleth, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, overlege OUS og stipendiat NSSF,
Depressive symptomer hos selvskadende ungdommer med og uten ustabil personlighetsforstyrrelse (EUPF) - En studie av selv-rapportert og kliniker-vurdert depresjon før og etter behandling v. Ruth-Kari Ramleth,
DetaljerMåleegenskaper ved den norske versjonen av Beck Depression Inventory 2. utgave (BDI II)
Måleegenskaper ved den norske versjonen av Beck Depression Inventory 2. utgave (BDI II) Johan Siqveland 1 (johan.siqveland@ahus.no) Hege Kornør 12 (hege.kornor@r-bup.no) PsykTestBarn 2011, 1:5 ISSN 1893-9910
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerMADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)
MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) Graderingen skal baseres på et klinisk intervju som beveger seg fra bredt formulerte spørsmål om symptomer til mer detaljerte spørsmål som tillater en
DetaljerVedlegg I, Klinisk studie
Vedlegg I, Klinisk studie I REGISTRERINGSSKJEMA- FORSKER PASIENTENS NR.: INN DATO TYPE AVDELING DEMOGRAFISKE DATA ALDER KJØNN SIVILSTATUS INNLAGT FRA HJEMMET SYKEHUS KORTTIDSAVD REHABILITERING Medisin
DetaljerDin rolle som veileder
Veileder-rollen Din rolle som veileder Velge ut rett gruppe av pasienter Oppmuntre/støtte pasienter til å bruke ifightdepression Hjelpe pasienter med å håndtere utfordringer med bruken av verktøyet Hjelpe
DetaljerFastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens
Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet
DetaljerUtredning av psykose. Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist
Utredning av psykose Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist Tilsynsrapporter En rekke rapporter og tilsyn peker på utfordringer og mangler i psykisk helsevern (PHV) med tanke på kvalitetssikring
DetaljerPrevalens av depresjon hos eldre: en kort oversikt basert på erfaringer med epidemiologisk forskning fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)
Norsk Epidemiologi 2012; 22 (2): 197-201 197 Prevalens av depresjon hos eldre: en kort oversikt basert på erfaringer med epidemiologisk forskning fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) Eystein
DetaljerHøyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD
Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Disposisjon Hva er bipolar lidelse Hva kjennetegner bipolar lidelse Forekomst Konsekvenser Årsaker Behandling Bipolar lidelse
DetaljerAngst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB
Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den
DetaljerTidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011
Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige
DetaljerPsykiske lidelser hos personer med utviklingshemming, Informasjon om prosjektet
Psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming, Informasjon om prosjektet Det nasjonale ledernettverk for voksenhabilitering mottok prosjektmidler fra Helsedirektoratet til «Prosjekt fagutvikling
DetaljerDepresjon ved demens en faglig utfordring
Maria Lage Barca, doktorgradstipendiat og psykiater, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Depresjon ved demens en faglig utfordring «Depresjon forekommer ofte hos pasienter med demens, men det
DetaljerESAS -hva er nytt i litteraturen?
ESAS -hva er nytt i litteraturen? Ellen Bjerkeset Spesialsykepleier, MSc Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling, Helse Sør-Øst 19.01.2018 Systematisk litteratursøk (siste 5 år): 1 Hva er minste
DetaljerAntidepressiva virker ikke på alt!
Antidepressiva virker ikke på alt! Sverre Bergh, Forsker/stipendiat Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Bakgrunn Når er børen tung nok? Hva kan vi ta
DetaljerForekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»
prosent DEMOGRAFI OG RESULTATER Fordeling kjønn og alder 2018 * Antall avsluttede 15 stk Prosent kvinner 56 % Gj.snitt alder 43,7 (min; 24, max; 63) Gj.snitt - antall beh. 5,2 (SD:2,5) Median - antall
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerEffekter av elektrokonvulsiv behandling på kognisjon hos ikkedemente
Effekter av elektrokonvulsiv behandling på kognisjon hos ikkedemente deprimerte eldre v/ Gro Strømnes Dybedal PhD, Spesialist i klinisk nevropsykologi Diakonhjemmet sykehus, Oslo NNFs årsmøte 2015 Elektrokonvulsiv
DetaljerForekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter
DetaljerHelsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn
Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst
DetaljerDepresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset
Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak Arnstein Finset 1 Disposisjon Et utgangspunkt: depresjon som del av en helhet Utbredelse av depresjon ved somatisk sykdom Symptombilder Sammenhenger
DetaljerDemensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?
DetaljerHvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt
Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
DetaljerDemens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Demens og depresjon Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Gir depresjon reversibel demens? Ser depresjon ved demens ut som annen depresjon?
DetaljerMOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens
MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste TSB
Oppgaver bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog
DetaljerDepresjon og angst. Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013
Depresjon og angst Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013 1 Deprimo Å trykke ned Å ligge lavt http://www.ordbok.com/latin.html 2 ICD-10. Depresjon Et sett av symptomer Diagnosekriterier
DetaljerAvdekking av depresjon i sykehjem - Vurdering av screeningverktøy
Avdekking av depresjon i sykehjem - Vurdering av screeningverktøy Silje Tollefsen Masteroppgave i avansert geriatrisk sykepleie Institutt for helse og samfunn UNIVERSITETET I OSLO 15.06.2015 II Silje Tollefsen
DetaljerHva kjennetegner depresjon hos eldre?
Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerDepresjon ved demens årsaker og behandling
Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk
DetaljerModul 12 Hva kan du følge opp selv og hvordan?
Modul 12 Hva kan du følge opp selv og hvordan? I denne modulen diskuterer vi gode strategier for oppfølging av eldre med depresjon og når det er tid for å konsultere eller viderehenvise til spesialisthelsetjenesten.
DetaljerDepresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?
DetaljerSmertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus
Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk
DetaljerMaria Barca, PhD, fagsjef Alderspsykiatri Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Kurs Eldre og depresjon Diakonhjemmet sykehus
Maria Barca, PhD, fagsjef Alderspsykiatri Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Kurs Eldre og depresjon Diakonhjemmet sykehus 31.01.2017 Depresjon hos eldre er vanlig, men underdiagnostisert
DetaljerPsykisk helse og kognitiv funksjon
Psykisk helse og kognitiv funksjon Drammen 19.september 2013 Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge Oversikt Bakgrunn Prosjekt og resultat Implikasjoner helsetjenesten
DetaljerAffek%ve lidingar Nyansa2- kurs Psykiatriveka 2015. Overlege Jeane2e Bjørke- Bertheussen, post A2
Affek%ve lidingar Nyansa2- kurs Psykiatriveka 2015 Overlege Jeane2e Bjørke- Bertheussen, post A2 Kva er affek%ve lidingar? Affekt av la%n afficere, «gjere inntrykk på» FornuK og følelser på avveie (Helle
DetaljerRusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre. Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI
Rusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Trygve Brattøy, De Nervøse Sinn, 1947 Sammenheng mellom rus og depresjon
Detaljernye PPT-mal barselkvinner
Seksjon for primærhelsetjenesten Screening Kunnskapsesenterets for depresjon barselkvinner nye PPT-mal Liv Merete Reinar, forskningsleder Spørsmålet Ulike screeningtester nøyaktighet for å identifisere
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerDiagnostiske biomarkører ved demens
Diagnostiske biomarkører ved demens MR hippocampus, amyloid-pet, CSF-markører. Alt til alle? Susanne Hernes Amanuensis, Universitetet i Bergen Overlege Geriatri, Sørlandet Sykehus Innhold 1. Diagnostiske
DetaljerScreening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015
Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 15.09.2015 Hva er screening? Screening er en test i forhold til om det er et problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem nei ja Kartlegging
DetaljerGURO H. BJØRKLØF STIPENDIAT
MESTRING BLANT ELDRE PERSONER MED DEPRESJON GURO H. BJØRKLØF STIPENDIAT prosjektgruppen Anne- Sofie Helvik (hovedveileder) Knut Engedal (prosjektleder og veileder) Geir Selbæk (veileder) Presentasjon Mestringsbegrepet
DetaljerRehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere?
Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere? Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle
DetaljerPsykisk sjukdom i eldre år med fokus på depresjon.
Psykisk sjukdom i eldre år med fokus på depresjon.. www.ushtsognogfjordane.no WHO definerer «eldre» som mennesker mellom 60 74 år og «gamle» som mennesker som er 75 år og eldre Men også: Yngre-eldre (65-74
DetaljerKognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:
Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist
DetaljerElen Gjevik MD, PhD student Institutt for kliniske medisin, UIO Klinikk psykisk helse - barn og unge, OUS
Psykiatrisk komorbiditet hos barn og ungdom med ASD Elen Gjevik MD, PhD student Institutt for kliniske medisin, UIO Klinikk psykisk helse - barn og unge, OUS Introduksjon I Hvordan forstår vi psykiatriske
DetaljerHvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus
Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka
DetaljerKvalitetsmåling på årskonferansen
Kvalitetsmåling på årskonferansen Seminar A: Kan kvalitet måles? 11.20-12.15 Pasienterfaringer i Norge og Danmark 13.00-14.30 30-dagers overlevelse ved slag, hjerteinfarkt og lårhalsbrudd Plenumsforedrag:
DetaljerHvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH
Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH DemiNor Prosjekt for å øke kunnskapen om og i demensteam, 2 mål: 1. Samler data fra alle kommuner
DetaljerMåleegenskaper ved den norske versjonen av Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) Psykometrisk vurdering
2016 Måleegenskaper ved den norske versjonen av Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) Psykometrisk vurdering Utgitt av Folkehelseinstituttet, avdeling for kunnskapsoppsummering i Kunnskapssenteret
Detaljer