Gjennomgang av bruforvaltninga i Statens vegvesen

Transkript

1 Brukonferansen i Oslo 13. november 2018 Gjennomgang av bruforvaltninga i Statens vegvesen Helge Eidsnes Regionvegsjef

2 Om bruforvaltning Ansvar og rolle Vegdirektoratet en bruseksjon med tre kontor på Vegavdelingen: Nasjonalt ansvar for teknisk regelverk i form av normaler, retningslinjer, veiledere og systemeierskap Brutus Prosesseier for hele vegens livsløp blant annet prosessen «Gjennomføre bruinspeksjoner» i kvalitetssystemet Myndighet- og forvaltningsoppgaver Landsdekkende bruberedskap Følge opp regionene gjennom styringsdialogen - påserollen Fem regioner sams vegadministrasjon: Operativt ansvar for å planlegge og gjennomføre inspeksjoner og registrere tilstand og anbefalte tiltak for den enkelte bru Inspeksjoner gjennomføres både av egne ansatte, rådgivende konsulentfirmaer og driftsentreprenører Prioritere, planlegge og følge opp drift- og vedlikeholdstiltak

3 Bakgrunnen for gjennomgangen Vegtilsynets rapporter i 2016 og 2017: Manglende planlegging av inspeksjoner For få gjennomførte inspeksjoner Manglende dokumentasjon av inspeksjonene Manglende oppfølging av inspeksjonene Manglende oppdatering/ oppfølging i Brutus

4 Bruforvaltning

5 Mandatet Sikre at styrande dokument er i samsvar med etatsleiinga sine krav og forventningar. Vise korleis bruforvaltninga inkl. datasystemet Brutus kan organiserast, styrast og gjennomførast for å sikre at den vert utført i samsvar med styrande dokument. Gjennomgang av kvalitetssystem for bruforvaltninga Organisering og ressursbruk både i regionane og Vegdirektoratet. Gjennomgangen av styrande dokument skal mellom anna innehalde ei vurdering av inspeksjonsrutinar inkludert fastesetting av skadeskildring og tilstandsvurdering.»

6 En «bru» er ikke bare en «bru»! Bruforvaltningen omfatter: Bruer Ferjekaier Løsmassetunneler Veglokk Vegoverbygg Tunnelportaler Støttemurer

7 Kort om status for bruforvaltning Mye bra: Vi har et godt bruforvaltningssystem Vi har høy brukompetanse både i VD og i regionene Vi har i 2017 gjennomført en relativt stor andel inspeksjoner som nå er dokumentert i Brutus Vi mener at SVV har god kontroll på situasjonen og sikkerheten for bruene Vi har nå hatt en gjennomgang av bruforvaltningen og vet hva vi må jobbe med for at den skal bli bedre! Det er en stor vilje til å få en bedre bruforvaltning

8 Kort om status for bruforvaltning Men, det er mye som kan bli bedre og er i bedring: De styrende dokumentene har ikke vært ajour og heller ikke tilpasset dagens faktiske situasjon. I mangel av oppdaterte styrende dokumenter har regionene hatt lokale praksiser som ikke alltid har vært i samsvar med de styrende dokumentene Klassifiseringssystemet har vært brukt ulikt i regionene: Vurdering av konsekvens har ikke vært tilstrekkelig forankret i de styrende dokumentene og heller ikke beskrevet i tilstrekkelig grad. Ulik bruk av klassifiseringssystemet Inflasjon i høye skadegrader Stort behov for å videreutvikle Brutus Ikke tilstrekkelig forankring av bruforvaltningen i ledelsen. Behov for avklaring av organisering og ansvarsforhold. VD s oppgave med faglig styring av regionene er blitt tydeliggjort ved omorganisering i 2017 Alle de fem regionene har forbedringspotensialer.

9 Bruforvaltning Inspeksjoner er grunnlaget for god bruforvaltning Lysefjordbrua, Fv 13,(1997)

10 Bruforvaltning Bruinspeksjoner Regionene har operativt ansvar for å planlegge, gjennomføre og registrere tilstand og tiltak for den enkelte bru. Inspeksjoner gjennomføres både av egne ansatte, rådgivende konsulentfirmaer og driftsentreprenører Antall utførte inspeksjoner pr år: 2016: : : Pr er det registrert over Gjennomførte inspeksjoner i 2017: Hovedinspeksjoner: 93 % Enkelinspeksjoner: 71 % Krav til inspeksjoner i 2018: 100%

11 Tiltak på to nivåer og i to faser To nivåer: => Nasjonale tiltak: Vegdirektoratet ansvarlig => Regionale tiltak: Regionvegsjefene ansvarlige To faser: => Kortsiktige tiltak skal kunne gjennomføres i => Langsiktige tiltak innspill til «Framtidas SVV»

12 Vedtatte tiltak Nasjonale tiltak på kort sikt: 1. Oppdatere Vegvesenboka. Frist: 1. januar Supplere styringssystemet med rutinebeskrivelser for noen spesialtilfeller. Frist: 1. januar Utarbeide NA-rundskriv med strakstiltak. Frist: Straks 4. Revidere håndbok V441 Inspeksjonshåndbok for bruer. Frist: 1. juni Revidere håndbok V440 Bruregistrering og Brutus: Frist 1. juni Utarbeide endringsliste for utviklingstiltak for Brutus. Frist: 1. januar Utvikle ledelsesrapport i Brutus. Frist: 1. september Utvikle nye løsninger for utbedring av rekkverk på bruer. Frist: 1. januar Oppdatere kvalitetssystemet for inspeksjonsprosessene. Frist 1. januar Oppdatere og gjøre tilgjengelig kurs. Frist 1. januar Nasjonale tiltak på lang sikt (etter 2020): 10. Avklare bruforvaltning i Framtidas SVV 11.Vurdere behovet for egen bruforskrift for riksveger 12. Vurdere endringer i kvalitetssystemet med hensyn til plassering av prosessene for planlegging og prosjektering av bruer Regionale tiltak på kort sikt: 13. Avklare regional bruforvaltning. Frist: 1. juni Utarbeide og vedlikeholde bruvedlikeholdsprogram. Frist: 1. januar 2019 Regionale tiltak på lang sikt (etter 2020): 15. Alle bruer skal være inspisert iht regelverket i løpet av I tillegg må brudata også vært oppdatert innen samme frist (31. desember 2018). 16. Innarbeide tiltak i bruvedlikeholdsprogrammet i handlingsprogrammet til NTP

13 Oppdatere styringsdokumentene Nylig oppdaterte dokumenter: Håndbok R762 Prosesskode 2 (2015) Håndbok N400 Bruprosjektering (2015) Håndbok N401 Bruforvaltning fylkesveg (2017) Håndbok R411 Bruforvaltning riksveg (2018) Håndbok R760 Styring av vegprosjekter (2018) Følgende dokumenter/systemer skal oppdateres: NA-rundskriv med strakstiltak våren 2018 Ledelsesrapport i Brutus innen Vegvesenboka innen Utviklingstiltak for Brutus innen Rutinebeskrivelser for noen spesialtilfeller innen Håndbok V441 Inspeksjonshåndbok for bruer innen Håndbok V440 Bruregistrering og Brutus innen Vurdere bruforskrift for riksveger etter 2020 Oppdatere Kvalitetssystemet, div. tiltak høsten 2018 og evt. flere prosesser etter 2020

14 Bedre styring av bruforvaltninga Vegdirektoratet: Ny organisering gjennomført i Oppdatere Vegvesenboka for å gi tydeligere rolleavklaring for Vegavdelingen i VD, inkl. Bruseksjonens ansvarsområde. Regionene: Regionene skal straks drøfte organisering og ledelse av bruforvaltninga Regional brukoordinator Ledelsesrapport fra Brutus Regionene skal utarbeide bruvedlikeholdsprogram basert på resultatene fra inspeksjonene Bruvedlikehold synligjøres sterkere i NTP og handlingsprogram Avklaring av forvaltning, drift og vedlikehold i «Framtidas SVV»

15 Eksempel på ledelsesrapport

16 Mer målrettede inspeksjoner Litt om dagens regelverk. Hovedinspeksjon: Sikrer grundige og regelmessige kontroller. Generell inspeksjon av driftsentreprenøren: Sikrer kontinuerlig tilsyn. Enkelinspeksjon: Målrettet inspeksjon der det kreves ekstra oppfølging: omfanget bestemmes utfra ROSanalyse nasjonalt opplegg, gjennomføres regionalt HMS ved inspeksjoner: 1 eller 2 personer etter behov.

17 Tilstandsvurdering av bruer Systemet for tilstandsvurdering er basert på prinsippene i V441 Inspeksjonshåndboken for bruer (2000). Brutus ble i 2014 utvidet med skadekonsekvens 1-4 for lettere å prioritere registrerte skader Metoden bygger på prinsippene i NS 3424 tilstandsanalyse av byggverk. Metoden har ikke fungert etter hensikten og en rekke tiltak iverksettes i NA-rundskrivet: Avklare hvordan tilstandsgrad, skadekonsekvens og konsekvensgrad skal benyttes Ved alvorlig skade med fare for sikkerhet og funksjonalitet skal linjen/ledelsen involveres og tiltak umiddelbart iverksettes for å redusere skadekonsekvens Kvalitetssikring av registrerte 8-16 skader Avklare nærmere bruken av «sårbarhet».

18 Utbedring av rekkverk Av alle svært alvorlige skader (dvs. «prioritet» 16) var nærmere 50% knyttet til feil eller mangler på brurekkverk. Dette bl.a. som en følge av beslutning i 2001 om at rekkverk som ikke oppfyller dagens vegnormalkrav, men ellers er uskadde, skal registreres som en «skade». Dette er en ordning som bør opphøre. Iht. NA-rundskrivet skal dette nå registreres som sårbarhet i Brutus. Begrep og bruke av rekkverk og sårbarhet må videreutvikles når man har fått erfaring med hvordan dette fungerer i praksis.

19 Utbedring av rekkverk Gamle rekkverk som ikke tilfredsstiller dagens regelverk er et problem på mange bruer og det er et stort etterslep på utbedringer. Noen steder er det vanskelig å sette opp rekkverk etter dagens standard En kan bedre dagens rekkverksløsninger med relativt små midler, men dagens regelverk tillater ikke det. Alternativet er å la brua stå uendret inntil det bygges ny bru. => Tiltak: Nye løsninger for utbedring av rekkverk på eksisterende bruer bør utvikles slik at også disse bruene lettere kan utbedres: Frist: Utbedring av rekkverk blir en del av TS-satsingen i handlingsprogrammet for NTP

20 Bruforvaltning Vedlikeholdstiltak

21 Takk for oppmerksomheten! Hardangerbrua (2013) Rv 13 - Norges spenstigste Totallengde m Hovedspenn: m Tårnhøyde: 202,5 m Seilingshøyde: 55 m