OPPLEGG FOR REGISTRERING,

Transkript

1 STATENS VEGVESEN OPPLEGG FOR REGISTRERING, LAGRING OG AJOURHOLD AV TILSTANDSDATA FOR VEGNETTET

2 Oppsummering Opplegg for registrering, lagring og ajourhold av tilstandsdata for vegnettet er utredet av en arbeidsgruppe med representanter fra regionene samt seksjonene Vegforvaltning og utvikling, NVDB og Geodata og Byggherreseksjonen i Vegdirektoratet. Hensikten med arbeidet er å klarlegge hva som skal registreres og hvordan dette skal organiseres. Hvem skal stå for den fysiske registrering, hvilke systemer skal benyttes i dette arbeidet og hvor skal data lagres og ajourholdes? Forholdet til andre systemer skal ivaretas slik at en ikke utvikler parallelle løsninger med fare for dobbeltarbeid. Arbeidsgruppen har gjennomgått dagens retningslinjer og rutiner samt eksisterende verktøy. Dette omfatter rundskriv og retningslinjer håndbøker rutiner knyttet til driftskontrakter, tunneler, vegdekker og bruer inkludert ferjekaier og andre bærende konstruksjoner verktøy (VegReg, NVDB123, Rosita, Vegdekke-PMS, FunkRa, Plania og Brutus) Framtidig praksis for tilstandsregistrering er drøftet og gruppen har fremmet følgende forslag: 1 Vegobjekter Følgende 18 typer vegobjekter prioriteres når det gjelder tilstandsregistrering: Belysningspunkt Bergsikring Ferister Gjerde Grøft, åpen Kantstein Kum Støttemur Pumpe Rekkverk Renovasjon Signalpunkt Skap, teknisk Skiltplate Skiltportal Skiltpunkt Skjerm Stikkrenne og kulverter Listen over vil ikke være avgrensende for fremtiden. Andre objekter kan inkluderes på grunnlag av erfaring med nye rutiner for tilstandsregistrering og framtidige behov. Flere av disse objektene har underobjekter. Det er ikke vurdert om alle underobjekter skal underlegges tilstandsregistrering. Omfang og frekvens for tilstandsregistrering er heller ikke vurdert. Prioritering mellom underobjekter samt fastlegging av omfang og frekvenser gjøres som en del av arbeidet med å etablere opplegg for tilstandsregistrering for hver enkelt vegobjekttype. Vegdekker, tunneler og bruer/bærende konstruksjoner anses ivaretatt med eksisterende systemer og verktøy. Driftstilstand som skal utbedres av løpende driftstiltak, inngår ikke i tilstandsregistreringen for disse objektene. Tilstand som skal registreres, er tilstand som oftest krever konstruksjonsmessige tiltak. 2

3 2 Metode Metode for tilstandsregistrering skal bygge på NS 3424:2012 Tilstandsanalyse av byggverk. Tilstandsregistrering skal omfatte hele prosessen fra planlegging av tilstandsregistrering, via registrering, analyse av tilstand og vurdering av tiltak, inkludert dokumentasjon og lagring av tilstandsdata. Tilstandsdata lagres i NVDB etter objektspesifikk vurdering. 3 Utfører For å sikre fleksibilitet og ressurser for tilstandsregistrering legges det opp til at flere aktører kan gjennomføre tilstandsregistrering: Geodata/NVDB-miljøet Ressursavdelinga Byggherrepersonell Annet personell på vegavdelingene Entreprenør Alle disse fem miljøene kan i tillegg engasjere spesialistselskaper (konsulenter, mm) eller andre for tilstandsregistrering.med f. eks. spesielle fagkontrakter for tilstandsregistrering. Det må utvikles krav til kompetanse for personell som skal utføre tilstandsregistrering. I tilknytning til dette må det sørges for opplæringstilbud åpent for alle, i regi av Statens vegvesen eller andre opplæringsinstitusjoner. 4 Verktøy Fordi det legges opp til gjennomføring av tilstandsregistrering med ulike aktører, bør det ikke legges absolutte føringer på bruk av definert verktøy i registreringsarbeidet. Krav må settes til registreringskvalitet og dataformat samt dataoverføring og gjennom dette sikre riktig leveranse av registreringsdata (dataprotokoller og grensesnitt). Bransjen, dvs entreprenører og spesialselskaper må stå fritt til å velge eller utvikle registreringsverktøy. Statens vegvesen har selv behov for et registreringsverktøy som tilfredsstiller de kravene som stilles til tilstandsregistrering. Statens vegvesen har et eget verktøy som brukes i dag, VegReg, Videreutvikling av Vegreg er et aktuelt alternativ for å sikre Statens vegvesen et tilfredsstillende verktøy i framtida. 5 Tiltak Objekt Etablere felles metodegrunnlag for tilstandsregistrering for de prioriterte vegobjektene: Definere objekt/underobjekt Tilstandsparametre/skadetyper Måleregler (iht krav i hb 111) inkludert målefrekvens Referansenivåer og kriterier for tilstandsgrader Registreringsopplegg Analyseopplegg Tilstandsdata som skal lagres/lagring Dokumentasjon inkl. arkivering Kompetanse NVDB Etablere kompetansekrav for tilstandsregistrering Etablere opplæringstilbud Gjennomføre nødvendige tilpasninger i datakatalog og NVDB Grensesnitt mot registreringsverktøy 3

4 Registreringsverktøy Kontrakter Tilpasse og videreutvikle verktøy for tilstandsregistrering Etablere beskrivelse av prosesser for tilstandsregistrering for konkurransegrunnlag og kontrakter (fagkontrakter, driftskontrakter, o.a.) 4

5 Innhold Oppsummering... 2 Bakgrunn Arbeidet i arbeidsgruppa Mandat Leveranse fra arbeidsgruppen Organisering av arbeidet Dagens retningslinjer, rutiner og verktøy Rundskriv og retningslinjer Håndbøker Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger Håndbok 066 Retningslinjer for utarbeidelse av konkurransegrunnlag. Mal for driftsprosjekter Håndbok 147 Forvaltning, drift og vedlikehold av bruer Håndbok 136 Inspeksjonshåndbok for bruer NVDB og Datakatalogen Dagens rutiner Driftskontrakter Tunneler Vegdekke Bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner Verktøy VegReg NVDB Rosita - System for overføring av måledata (vegdekker) til NVDB Dekkevedlikeholdssystem PMS FunkRa Brutus Forslag til fremtidig praksis for tilstandsregistrering Vegobjekter som bør omfattes av tilstandsregistrering Tilstandsvurdering og registrering av tilstandsdata Type tilstandsvurderinger Nødvendig tilpasning av systemer

6 3.5 Ansvarsfordeling Øvrige implementeringstiltak Konklusjon Tilstandsregistrering - objekter Tilstandsregistrering - metode Tilstandsregistrering utfører Tilstandsregistrering verktøy Implementeringstiltak Vedlegg

7 Bakgrunn Vegnettets tilstand forringes over tid som følge av slitasje, værforhold, trafikkbelastning og naturskader fra skred og flom o.l. Informasjon om tilstanden på vegnettet er svært viktig i flere sammenhenger i Statens vegvesen sitt arbeid: - Sikkerhetsstyring og forvaltning. - Planlegging, gjennomføring og rapportering for drifts- og vedlikeholdskontrakter. - Utarbeidelse av strategiske planer som NTP, handlingsprogrammer, regionale planer og fylkesplaner. Disse bruksområdene stiller ulike krav til omfang, detaljering og kompleksitet av tilstandsvurdering og -registrering. På overordnet nivå, for eksempel NTP, trenger man data om tilstand på et aggregert nivå i forhold til funksjons- og ytelsesmål, mens man for planlegging og oppfølging av konkrete tiltak og tilstandsutvikling har behov for data om tilstand på detaljert nivå. For å sikre tilstrekkelig tilstandsinformasjon med god kvalitet, er det viktig med gode retningslinjer for: - Tilstandsundersøkelser metodikk - Tilstandsvurdering metodikk - Tilstandsklassifisering - Tilstandsregistrering Det er også viktig at det finnes gode IKT-støtteverktøy for planlegging og gjennomføring av tilstandsvurderinger. Tilstanden til vegnettet omfatter både vegnettets standard og drift- og vedlikeholdstilstand som vist i Figur 1. Vegnettes standard omfatter parametere som for eksempel kurvatur, antall kjørefelt, bæreevne, fri høyde, vegbredde og stigning. Drift- og vedlikeholdstilstand omfatter den fysiske tilstanden som følge av slitasje, klima, vekst, bruk, alder og trafikkbelastning osv. Dersom drift og vedlikehold ikke gjennomføres til rett tid eller på rett måte oppstår det et etterslep/forfall. Summen av alt forsømt drift og vedlikehold utgjør det samlede forfallet. Arbeidsgruppen som har utarbeidet denne rapporten har hatt fokus på vedlikeholdstilstand. Arbeidsgruppen har hatt som oppgave å foreslå opplegg for registrering, lagring og ajourhold av tilstandsdata, og har i tillegg vurdert hvordan tilstanden kan registreres, vurderes og klassifiseres. 7

8 Kvalitets- og standardkrav KVALITET Tilstandsutvikling Ordinært drift og vedlikehold Oppgradering, fornyings-/investeringstiltak Utløsende tilstand jf. drifts- og vedlikeholdsstandard TID Drifts- og vedlikeholdsetterslep/forfall Vegstandardtilstand Drifts- og vedlikeholdstilstand Figur 1 Drift og vedlikeholdstilstand og vegstandard tilstand 1 Arbeidet i arbeidsgruppa 1.1 Mandat Torgeir Leland og Hilde Øfsti ble den 18. januar 2012 meddelt følgende mandat for arbeidsgruppas arbeid: Bakgrunn Det er behov for et system for registrering, lagring og ajourhold av tilstandsdata for vegnettet av mange årsaker. Dette er blant annet nødvendig for å unngå usikkerheter i forbindelse med inngåelse og gjennomføring av driftskontrakter og andre kontrakter som for eksempel elektrokontrakter. De registreringer som utføres i dag, reguleres av et rundskriv fra 2005 (12/2005) som trenger revisjon. Hensikt Hensikten med arbeidet er å klarlegge hva som skal registreres og hvordan dette skal organiseres. Hvem skal stå for den fysiske registrering, hvilke systemer skal benyttes i dette arbeidet og hvor skal data lagres og ajourholdes? Forholdet til andre systemer skal ivaretas slik at en ikke utvikler parallelle løsninger med fare for dobbeltarbeid. Mandat Utfra overnevnte beskrivelse av hensikten med arbeidet, forutsettes det at det opprettes en arbeidsgruppe med representanter fra regionene, Vegforvaltning og utvikling, NVDB og Geodata og Byggherreseksjonen. Det kan opprettes undergrupper hvis det er behov for det. Byggherreseksjonen har ansvaret for å kartlegge hvilke veg objekter det skal registreres tilstandsdata på, og foreslå hvordan et system klassifisering av tilstanden. Byggherreseksjonen har videre ansvaret for å komme med forslag til hvem som kan/bør gjennomføre registreringene ute på vegnettet. NVDB og Geodataseksjonen har ansvaret for å foreslå hvor data skal lagres og utarbeide rutiner for ajourhold. 8

9 Seksjonene skal i felleskap drøfte og foreslå verktøy for registrering (VegReg, ol) og som er tilpasset det som en foreslår med hensyn til hvem som skal utføre registeringer og ajourhold ute på vegnettet. Det skal lages et notat som oppsummerer arbeidsgruppens anbefalinger og forslag til hvordan registrering, lagring og ajourhold av tilstandsdata for vegnettet skal foregå i tiden framover. Arbeidsgruppa skal levere sine forslag innen 1. desember 2012 Lykke til! Samtidig ble Torgeir Leland bedt om å lede arbeidet i gruppa. Senere fikk arbeidsgruppa meddelt en senere frist for levering av sine forslag. Denne ble satt til 1. mars Arbeidet er blitt ytterligere utsatt, og rapport ble levert i oktober Leveranse fra arbeidsgruppen Arbeidsgruppen har valgt å begrense sitt arbeid til de objektene som inngår i driftskontrakter og elektrokontrakter (drift). Arbeidsgruppen har ikke vurdert behovet til objekter der oppgavegjennomføringen ligger i andre kontraktstyper, dette gjelder objekter innen områdene bru, tunnel og vegdekker. Disse områdene ble ikke omtalt i mandatet, og har i stor grad allerede etablerte rutiner for tilstandsregistrering. Status innen områdene bru, tunnel og vegdekker er likevel beskrevet i kapittel 2.4 for å gi et helhetlig bilde av dagens praksis. Arbeidsgruppen har også vurdert innspill fra entreprenørbransjen og entreprenørenes rolle i å levere tilstandsdata til byggherren i forhold til driftskontrakter. Entreprenørene har tidligere foreslått at kontrakten bør inneholde egne prosesser slik at byggherren bestiller og avregner særskilt at entreprenøren utfører og leverer komplett kvalitetssikring av utleverte grunnlagsdata fra byggherren ved kontraktens oppstart og undervegs i kontraktsperioden. Dessuten foreslår entreprenørene at det opprettes egne prosesser for leveranse av sluttdokumentasjon på de samme objektene i forbindelse med overtagelsesforretningen. Arbeidsgruppen har utarbeidet en liste med oversikt over prioriterte objekter som man anbefaler at det skal registreres tilstand på knyttet til gjennomføring av drifts- og elektrokontrakter. Byggherren skal stille krav til hvilke tilstandsdata som skal registreres for hvert objekt, og beskrive hvordan tilstandsdataene skal leveres elektronisk. Det er entreprenørens ansvar å anskaffe verktøy slik at data kan leveres slik byggherren bestiller. 1.3 Organisering av arbeidet Arbeidsgruppen har bestått av: Torgeir Leland Sahr Maqadis Qasim Ali Hilde Øfsti Liv Inger Duaas Even K. Sund Olav S. Sveen Byggherre, Vegdirektoratet (leder) Byggherre, Vegdirektoratet NVDB og Geodata, Vegdirektoratet Vegforvaltning og utvikling, Vegdirektoratet Vegforvaltning og utvikling, Vegdirektoratet Byggherre, Region sør 9

10 Torgeir Strand Torgeir Bøyum Åsmund Hansen Anders Sveen Arne Gussiås Arnt Aasen Byggherre, Region vest Geodata, Region vest Geodata, Region midt Drift, Region øst Strategiseksjonen, Region midt Byggherre, Region midt 2 Dagens retningslinjer, rutiner og verktøy 2.1 Rundskriv og retningslinjer I 2005 ble rundskriv 2005/12 Vedlikehold av datagrunnlaget krav til registrering av vegobjekter inkludert tilstand vedtatt. Rundskrivet er vedlagt rapporten i Vedlegg 1. Bakgrunnen for rundskrivet var et stort behov for å kunne dokumentere objekter som inngikk i entreprenørens ansvar og hvilken tilstand de hadde ved oppstart og avslutning av kontraktene. Tilstanden ble delt i to hovedgrupper, funksjon og konstruksjon. Dette viste seg i ettertid å være unødvendig komplisert og vanskelig å forstå, også fordi samme objekt ofte hadde mangler ift både funksjon og konstruksjon. Samtidig har bransjen påpekt at oppgaven med tilstandsregistrering må utføres i et større omfang og med bedre kvalitet, og at byggherren bør bestille slik registrering gjennom driftskontraktene. På denne bakgrunn mottok Vegdirektoratet i 2010 et konkret forslag på hvordan entreprenørene i driftskontraktene kunne medvirke. Forslaget er vedlagt rapporten i Vedlegg 2. Det er to typer tilstand som kan knyttes til objekter. «Driftstilstand» er tilstander som utbedres av løpende driftstiltak, for eksempel renhold. En kantstolpe som er så tildekket med skitt at den ikke er synlig er et eksempel på dette. Denne type informasjon blir ikke registrert, da tilstanden utbedres fortløpende. Den andre type tilstand er det som i mange sammenhenger bare omtales som «tilstand», «etterslep» eller «forfall». Dette er informasjon som er relevant å registrere da det må følges opp gjennom avlevering og overlevering av kontrakter. Oppslamming av stikkrenner og kummer er eksempel på denne type tilstand. For å overlevere informasjon om tilstand må data hentes fra Nasjonal vegdatabank (NVDB), f.eks. gjennom verktøyet FunkRA, som bl.a. genererer konkrete samlerapporter. Forholdet mellom NVDB og andre fagsystemer ble behandlet av etatsledermøte (ELM) i møte 8/2012 den 21. juni ELM fattet et vedtak som lyder: «For å sikre god og forutsigbar kvalitet på data, skal fagsystemer som hovedregel lese grunnlagsdata fra NVDB. VT vurderer i samarbeid med IKT om det er ytterligere problemstillinger knyttet til denne saken som bør løftes til ELM.» 10

11 Det er vedtatt av NVDB skal inneholde de offisielle data dersom de skal presenteres utad. For denne arbeidsgruppa har dette betydning for en anbefaling av hvor tilstandsdata som har betydning ut over oppfølging av konkret kontrakt skal lagres. 2.2 Håndbøker Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger Statens vegvesen, Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger gir retningslinjer for drift og vedlikehold av riksveger 1. Den ligger normalt også til grunn for drift og vedlikehold av fylkesveger, men alle krav i håndboka er ikke tatt inn i kontraktene, bl.a. pga stramme budsjettprioriteringer. Håndboka angir krav til funksjon og tilstand for objekter og krav til utførelse av drift og vedlikehold. Målet med håndboken er å tilby ensartede forhold med hensyn til trafikksikkerhet og framkommelighet for alle trafikanter for samme type veg. Håndboken ble revidert i 2012, og ny standard for drift og vedlikehold er tatt inn i drifts- og elektrokontraktene som startet opp høsten 2013 som omfatter ca. 20% av vegnettet.kontraktene for den resterende delen av vegnettet driftes fortsatt med grunnlag i 2003-versjonen av håndboken. I løpet en 4-5 års periode vil de fleste kontraktene være rullert og vil da driftes etter ny standard for drift og vedlikehold. I håndbok 111 kap. 1.3 Inspeksjon er det gitt generelle krav til inspeksjoner, som vist i Figur 2. Inspeksjon skal danne grunnlag for drift og vedlikehold som gir et sikkert og effektivt vegsystem med trygghet og god regularitet for trafikantene. Gjennom inspeksjonen skal vegnettet overvåkes for å kunne oppdage avvik fra standard for drift og vedlikehold samt for å: Fastlegge tilstand og sikkerhetsnivå Oppdage skader og fastlegge skadeårsak, skadeutvikling og skadekonsekvens Fastlegge behov for driftstiltak og vedlikeholdstiltak eller behov forutskiftning, ombygging eller modernisering Figur 2 Krav til inspeksjoner, jf. håndbok 111 kap Standard for drift og vedlikehold for riksveger er tilrettelagt slik at standarden også kan brukes for fylkeskommunale og kommunale veger etter fylkeskommunens eller kommunens beslutning. Ved slik bruk må man være oppmerksom på at standarden ikke er komplett når det gjelder objekter og situasjoner som er typiske for bymessige strøk og som ikke er særlig utbredt på riksvegnettet 11

12 Det kreves også at det skal foreligge inspeksjonsplan og inspeksjonsprogram for alle objekt med inspeksjonsfrekvens i henhold til objektenes behov, vegens trafikkmengde og årstid/ værforhold. Inspeksjonsplan/program skal ta hensyn til informasjon om inspeksjon gitt i sluttdokumentasjon fra utbygging, rehabilitering eller ombygging samt i utførte inspeksjoner og ROS-analyser. Inspeksjonsplan/program for objekt skal omfatte de inspeksjonstyper som er relevante for det enkelte objekt. Angitte inspeksjonsintervall angir minimum inspeksjonsfrekvens dersom ikke annet er beskrevet lokalt. For alle inspeksjonstyper skal det foreligge objektspesifikke retningslinjer for dokumentasjon og rapportering samt arkivering. I håndbok 111 kap. 1.3 Inspeksjon er det gitt spesifikke krav til følgende inspeksjonstyper: - Generell inspeksjon - Enkel inspeksjon - Hovedinspeksjon - Spesialinspeksjon Kravene omfatter inspeksjonsintervaller og metoder for tilstandsundersøkelser. Det er også beskrevet spesielle krav til inspeksjon av bruer, tunnel mht. berg og bergsikring, elektriske anlegg og sikt for midtlinjeoppmerking i vegbanen. I håndboken beskrives funksjon avvik og tiltakstid i kap. 1.1 Generelle krav. Her brukes tilstand 0 3 som vist i Tabell 1. Tilstandsgrad Beskrivelse 0 Ingen avvik 1 Andre avvik 2 Redusert funksjon og levetid 3 Farlig avvik Tabell 1 Tilstandsgrader jf. håndbok 111 kap Håndbok 066 Retningslinjer for utarbeidelse av konkurransegrunnlag. Mal for driftsprosjekter I mal for driftskontrakter er de generelle kravene til inspeksjoner i håndbok 111 ivaretatt, for de inspeksjonene som skal inngå i driftskontraktene. Der stilles det krav til plan for gjennomføring av og krav til inspeksjoner og kontroller Håndbok 147 Forvaltning, drift og vedlikehold av bruer Håndbok 147 gir grunnlag for forvaltning av bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner på riks- og fylkesveger samt øvrige bruer som krysser riks- og fylkesveger eller ligger langs disse, eller bruer som på annen måte vil kunne ha innvirkning på sikkerheten på riks- og fylkesveger. Håndbok 147 skal ivareta sikkerhet og enhetlig teknisk minstestandard på alle slike konstruksjoner. Videre gir håndboken overordnede retningslinjer for forvaltning, drift, vedlikehold og fornying av bruer. Den stiller også krav til inspeksjoner 12

13 av bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner på riks- og fylkesveger. Disse kravene følger de generelle kravene som er gitt i håndbok 111. I kap lnspeksjonstyper, beskrives ulike inspeksjonstyper som kreves avhengig av brutype og fundamentering: Enkel inspeksjon (Enkel inspeksjon skal generelt utføres hvert år med mulige unntak) Hovedinspeksjon (Hovedinspeksjon skal generelt utføres hvert 5. år for bruer og hvert 3. år for ferjekaier og bevegelige bruer med mulige unntak) Hovedinspeksjon kabler (Hovedinspeksjon kabler skal generelt utføres hvert 5. år) Hovedinspeksjon under vann (Hovedinspeksjon under vann skal generelt utføres hvert 5. år for bruer og hvert 3. år for ferjekaier) Spesialinspeksjoner (Gjennomføres ved spesielle behov) Dette er nærmere beskrevet i kap Håndbok 136 Inspeksjonshåndbok for bruer Hensikten med håndboken er å gi veiledning i inspeksjon av bruer slik at de blir inspisert på en forsvarlig og ensartet måte i hele landet. Håndbok 136 er en faglig veiledning til hvordan inspeksjoner, som er beskrevet i håndbok 147, skal gjennomføres for å følge opp kravene til inspeksjoner som er gitt i håndbok 147. I håndboken er det beskrevet hvordan inspeksjoner skal planlegges, gjennomføres og registreres. For å beskrive tilstanden til bruer benyttes skadegrad 0-4 med beskrivelse av skadekonsekvenser som er bæreevne, trafikksikkerhet, økte vedlikeholdskostnader og miljø/estetikk. Dette er nærmere beskrevet i kap NVDB og Datakatalogen Tilstandsdata lagres og ajourholdes i NVDB. NVDB er en database som inneholder informasjon om vegnettet og tilhørende fagdata. Andre fagsystem henter i utgangspunktet grunnlagsdata fra NVDB, men det finnes unntak der data overføres fra andre system til NVDB. Skissen under viser en forenklet oversikt over NVDB og tilhørende fagsystem og applikasjoner. For mer informasjon om NVDB se fagsidene på: 13

14 Figur 3 Figuren viser en forenklet skisse over NVDB og noen av de tilhørende fagsystemene og applikasjoner. En egen database, kalt Datakatalogen 2, definerer hvilken informasjon som kan registreres i NVDB. Datakatalogen oppdateres jevnlig i takt med nye og endrede krav til informasjon. I Datakatalogen er det i dag definert flere vegobjekttyper 3 for å registrere tilstandsdata: - Tilstand/skade FU 4, punkt - Tilstand/skade FU, strekning - Tilstand/skade, punkt - Tilstand/skade, strekning - Tilstand/skade, belysning - Tilstand/skade, dekke - Tilstand/skade, fjellskjæring - Tilstand/skade, grøft - Tilstand/skade, rekkverk - Tilstand/skade, skiltplate - Tilstand/skade, skiltpunkt - Tilstand/skade, skulder/kant Disse tilstandsrelaterte vegobjekttypene er assosiert med andre vegobjekttyper i Datakatalogen. Det vil si at et tilstandsrelatert vegobjekt «hektes på» som et datterobjekt av et annet vegobjekt. 2 Datakatalogen: 3 Datakatalogen beskriver struktur på fagdata i NVDB. Strukturen har følgende oppbygging: Vegobjekttypekategori (eksempel: vegutstyr) Vegobjekttype (eksempel: rekkverk) Egenskapstype (eksempel: rekkverkstype) Tillatt verdi (eksempel: stålskinne med trestolper) 4 FU står for «funksjon» 14

15 Vi skiller på to typer tilstandsrelaterte vegobjekter: Tilstand/skade FU og Tilstand/skade Forskjellen på disse er at FU-objektet tar for seg tilstanden på det funksjonelle til objekttypen, mens Tilstand/skade tar for seg konstruksjonen til objektet. Et eksempel er at dersom ei stikkrenne er full av stein og andre ting, får den et Tilstand/skade FU-objekt knyttet til seg. Dersom samme stikkerenne har rast sammen, er det konstruksjonen til stikkrenna det er gått utover og det skal registreres tilstand/skade-objekt. Tilsvarende kan for eksempel «Tilstand/skade, punkt» være datterobjekt av vegobjektene ferist eller skiltportal. Informasjon om tilstanden på feristen eller skiltportalen beskrives således i det tilstandsrelaterte vegobjektet. Datamodellen for det generelle punkt- og strekningsobjektet vises i tabellen under. Tabell 2 Tabellen viser datamodellen for vegobjekttypene «Tilstand/skade, punkt» og «Tilstand/skade, strekning» slik det er definert i Datakatalogen. 15

16 De resterende tilstandsobjekttypene er definert til et bestemt bruksområde, der egenskaper og tillatte verdier er tilpasset et bestemt behov. Tilstand/skade, grøft er f.eks. tilpasset spesielt til å registrere tilstand på grøft. 2.4 Dagens rutiner Driftskontrakter Tilstandsregistrering av vegobjekter blir utført i 3 av regionene. Dette skjer med utgangspunkt i NA rundskriv 2005/12, hvor det er beskrevet et minimumsnivå mht. registrering. Region vest samlet byggherre- og geodatamiljøet i 2004 der alle objektene i en driftskontrakt ble gått igjennom og det ble bestemt hva egenskaper som skulle registreres og hva objekttyper som krevde tilstandsregistering. Denne listen blir tatt opp til diskusjon på årlige møter og den ble utvidet ganske mye de første årene, men har i de siste årene ikke blitt gjort endringer på. Tilstandsregistreringen skjer stort sett i forbindelse med oppdatering av datagrunnlaget for driftskontraktene året før ny kontrakt starter opp. En av utfordringene med tilstandsregistrering er at dette er ressurskrevende. Omfang og tidsforbruk er begrensende faktorer som gjør at det noen ganger bare er deler av kontraktsområder og et utvalg av objekter som blir gjennomgått. Det kreves også en viss fagkunnskap for å kunne beskrive den aktuelle tilstanden på en riktig måte. Region midt har forsøkt et eget opplegg for tilstandsregistrering. Her ble objektlister fra NVDB gjennomgått med byggeleder og et utvalg av objekter ble valgt ut. Registreringen av de utvalgte objektene ble utført av 3 innleide team, hvert team bestod av to pensjonerte vegvesenansatte med god kunnskap om områdene. Verktøyet som ble benyttet under registreringen er VegReg, der man kombinerte arbeidet med å oppdatere geometri på eksisterende objekter med GNSS 5 -målinger, slik at objektene også får nye og korrekte koordinater i referansesystemet (N, E og H). Slik det kommer frem av tilbakemeldingen fra Regionene, er det Region midt som har kommet lengst med å ta i bruk gode metoder og rutiner mht. tilstandsregistrering Tunneler Plania er verktøyet som Statens vegvesen bruker til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av tunneler med utstyr, samt andre elektriske objekter på og langs veg. I tillegg brukes Plania på noen større bygg som Statens vegvesen har ansvaret for. Plania arbeider på den måten at når forvalter/byggherre har sørget for at: 5 GNNS, Global Navigation Satellite System, er en fellesbetegnelse på satellittbaserte systemer for navigasjon og posisjonering med global dekning. GNSS er ofte i dagligtale omtalt som GPS. 16

17 1. Alle objekter som det skal utføres arbeid og inspeksjoner er registrert i programmet 2. Alle rutiner / planleggbare arbeidsoppgaver som skal utføres er registrert. (Det samme som skal inn i kontrakten med entreprenøren) 3. Lagt inn frekvensen, eventuelt intervallet disse rutinemessige/planleggbare oppgavene skal utføres med og eventuelt innen hvilke frister det skal utføres så sørger Plania for å: 1. Holde styr på hvilke slike oppgaver som skal utføres til hvilke tider 2. Lage arbeidsordre for de valgte periodene 3. Ta imot kvittering for utførte oppgaver og lagre dette i historikkdelen, som ikke kan endres. 4. Vise avvik fra «planlagt utført» ved manglende kvittering 5. Legge i kalenderen neste gang oppgaven skal utføres Når det er behov for korrektive ordre skal det enten legges inn som bestilling fra forvalter byggherre, eller det skrives av utførende entreprenør som har gjort et tiltak eller av egne ansatte som har vært på inspeksjon. Det arbeides med videreutvikling av Plania. En av tilpasningene som er gjennomført er tilpasning til NS3424, med bruk av tilstandsgrader og gradering av konsekvenser. Figur 4 Eksempel på skjermbilder fra Plania 17

18 2.4.3 Vegdekke Tilstanden til vegdekker med fast dekke måles stort sett hvert år ved bruk av målebiler med påmontert ViaPPS 6 skannelaser for måling av jevnhet på tvers (spor) og punktlaser for måling av jevnhet på langs. Målingene foretas på både riks- og fylkesvegnettet, men ikke på g/sveger, fortau, sideanlegg, lommer o.l. Figur 5 Målebil med lasesutstyr for måling av bl.a. spor og jevnhet på vegdekker Tilstandsparametere som måles er jevnhet på tvers (spor), jevnhet på langs, tekstur og tverrfall. Målingene foregår ved normale trafikkhastigheter. Samtidig med tilstandsmålingene tas det bilde for hver 20. meter langs vegnettet. I tillegg gjøres det av og til andre typer registreringer med annet utstyr, f.eks. av bæreevne, friksjon og lagtykkelser/materialtyper, men disse gjøres ikke på hele vegnettet. Kartlegging av dekkeskader utover det som registreres med målebilene er ikke omfattet av NA-Rundskriv 2005/12 Krav til registrering av vegobjekter inkludert tilstand. Måleutstyret som benyttes til måling av spor (jevnhet på tvers) ViaPPS kan også benyttes til å detektere/registrere sprekker som har en bredde på minst 3-4 mm. Det ble gjennomført forsøk med slik registrering i 2011 i regi av Vegteknologiseksjonen. Eksempel fra testing av sprekkmåling med ViaPPS: 6 ViaPPS er merkenavnet på et målesystem utviklet i samarbeid mellom ViaTech AS og Statens vegvesen 18

19 Figur 6 Eksempel på grafisk visning av sprekkarealandel. Figur 7 Vegbilder fra sprekkområdet på fv 102 i Østfold For vegdekker med fast dekke benyttes i dag en måleindikator (Utviklingsindikator SU.1.4): Andel av vegnettet med dårlig eller svært dårlig dekketilstand. Denne er basert på en kategorisering i fem tilstandsklasser basert på måleverdier for spor og jevnhet for hver 20. meter (medianverdier). Klassifiseringen gjøres med følgende grenseverdier: 19

20 Klassegrenser Tilstandsklasse Jevnhet på tvers (spor) (mm) Jevnhet på langs (IRI) (mm/m) svært god ,9 god ,0 2,1 middels ,2 3,0 dårlig ,1 4,4 svært dårlig Tabell 3 Tabellen viser tilstandsklasser for jevnhet på tvers og jevnhet på langs med grenseverdier En 20-meters strekning tilhører den tilstandsklassen som er dårligst mht. spordybde og IRI. For grusveger er det i den nye drifts- og vedlikeholdsstandarden (håndbok 111) utarbeidet et system for tilstandsregistrering. Systemet er i sin helhet basert på metodikk som det tidligere svenske Vägverket utarbeidet. Dette systemet er nylig tatt i bruk i Norge, men det er ikke laget noe støtteverktøy for registering eller tilpasning av Datakatalog for evt lagring i NVDB. Tilstandsregistreringen er basert på objektive målinger eller visuelle observasjoner for følgende tilstandsparametere: Tverrfall Vegkanthøyde Hull Vaskebrett Løs grus Støv Tilstanden for grusdekket angis ved tilstandsgrader for hver parameter. Tilstandsgraden baseres på en vurdering av ett eller flere enkeltstående symptomer, eller på en samlet vurdering av et sett av symptomer. Det benyttes 4 tilstandsgrader med følgende hovedbetydning: Tilstandsgrad 0: Ingen symptomer Tilstandsgrad 1: Svake symptomer Tilstandsgrad 2: Middels kraftige symptomer Tilstandsgrad 3: Kraftige symptomer (inkluderer også sammenbrudd/funksjonssvikt) 20

21 2.4.4 Bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner Retningslinjer for forvaltning, drift og vedlikehold er beskrevet i håndbok 147 Forvaltning, drift og vedlikehold av bruer og håndbok 136 Inspeksjonshåndbok for bruer. Elementer som skal inspiseres og tilhørende «objekt-/element-/byggverksinformasjon» som skal registreres er også beskrevet i håndbok 129 Bruregistrering. Rutiner for skadevurdering, gjennomføring av inspeksjoner, oppmålinger, materialundersøkelser og instrumentering, samt registrering og rapportering er beskrevet i håndbok 136. I håndboken beskrives de ulike inspeksjonstypene: Ferdigbefaring ved overlevering for å kontrollere at brua er bygget i henhold til tegninger og beskrivelser. Dette er en visuell kontroll med enkle målinger. Reklamasjonsbesiktigelse for å kontrollere om det er skader, feil og mangler som kan tilbakeføres til utførelsen og som har kommet til syne etter ferdigbefaringen. Dette er en visuell kontroll med enkle målinger. Enkel inspeksjon for å kontrollere om de enkelte elementene har alvorlige skader, mangler og feil. Dette er en visuell kontroll med enkle målinger. Inspeksjonene utføres i hovedregel hvert år. Hovedinspeksjon gjennomføres for å foreta tilstandskontroll av hele brua over vann for å kontrollere at denne fyller sin funksjon. Dette omfatter visuell kontroll av hele brua over vann. Ved behov utføres oppmålinger og materialundersøkelser. Inspeksjonene utføres i hovedregel hvert femte år. Spesialinspeksjon gjennomføres for å undersøke nærmere de skader, bevegelser og/eller nedbrytningsmekanismer som er oppdaget ved tidligere inspeksjoner aller skademeldinger. Det kan være aktuelt å utføre spesialinspeksjon i følgende situasjoner: - Tidligere utført inspeksjon har vist at dette er nødvendig. - Ulykker som f.eks. en påkjørsel. - Overbelastning. - Flom eller oversvømmelse. - Dersom erfaring fra andre bruer av samme type eller i samme miljø tilsier dette. Ved vurdering av skader på ei bru inngår følgende: - Bestemme hvilke skadetyper de enkelte skader består av. - Vurdere hvor alvorlige skadene er for brua. - Vurdere årsaken(e) til at skadene har oppstått. I bedømmelsen av hvor alvorlig skaden er for ei bru er begrepene skadegrad og skadekonsekvens innført. l håndbok 136 er det listet opp skadetyper og skadeårsaker for ulike elementer og materialer, samt eksempler på skadegrad for ulike skader på ulike elementer. Det benyttes følgende kode for angivelse av skadegrad: 1 Liten skade/mangel, ingen tiltak nødvendig 21

22 2 Middels skade/mangel, tiltak i løpet av 4-10 år 3 Stor skade/mangel, tiltak i løpet av 1-3 år 4 Kritisk skade/mangel, tiltak straks eller senest innen 1/2 år 9 Ikke inspisert Det benyttes i dag følgende kode for angivelse av skadekonsekvens: B Skade/mangel som truer bæreevnen T Skade/mangel som truer trafikksikkerheten V Skade/mangel som kan øke vedlikeholdskostnadene M Skade/mangel som kan påvirke miljø/estetikk Skadegrad og skadekonsekvens benyttes i dag sammen for å beskrive og bedømme skader, eksempelvis:3b = Stor skade/mangel som kan redusere bruas bæreevne om den får stå i mer enn 1-3 år. Skaden repareres i løpet av 1-3 år. 3V= Stor skade/mangel som kan utvikle seg slik at reparasjonen blir mer omfattende, komplisert og kostbar om den får stå i mer enn 1-3 år. Skaden repareres i løpet av 1-3 år. Eksempel på skadevurdering: Saltinntrengning har ført til korrosjon på armering som ligger i overdekningssonen. Utviklingen av skaden kan føre til armeringskorrosjon på statiskarmering. Skaden påvirker i dag bruas utseende. - Skadetype: o 31 Liten/skadet overdekning o 36 Armeringskorrosjon - Skadegrad/-konsekvens: o 3V o 2M - Skadeårsak: o 32 Feilplassert armering o 52 Kloridangrep Tiltak: Opphugning og fjerning av monteringsstenger, gjenmørtling og overflatebehandling utføres innen 3 år. Som støtteverktøy for planlegging, gjennomføring og registrering av resultater fra inspeksjoner brukes Inspeksjonsmodulen i Brutus. 22

23 2.5 Verktøy VegReg VegReg er Statens vegvesen sitt hovedverktøy til å registrere og kontrollere data langs veg. VegReg forholder seg til Datakatalogen og de vegobjekttyper som er definert på lik linje med andre innsyns- og registreringsverktøy. VegReg er automatisk konfigurerbar med hensyn til Datakatalogen. Det betyr at det ikke er nødvendig med omprogrammering når det lanseres nye utgaver av Datakatalogen. Registrering skjer ved at en eller flere personer reiser ut med bil og pc, samt GNSS. I bilen registreres data etter hvert som man beveger seg langs vegnettet. Enkelte vegobjekt kan registreres fra bilen, mens for andre vegobjekt må målebiloperatøren ut av bilen for å kunne registrere alle detaljer. Stikkrenner og kummer kan være eksempler på dette. Tidligere fikk man ikke registrert koordinater ved registrering med VegReg, men dette endret seg da bruken av GNSS ble vanlig. Med GNSS kan man på de fleste steder langs vegnettet enkelt registrere en koordinat der vegobjektet står (egengeometri), eller en koordinat der registreringsbilen står (referansegeometri). Det arbeides med å få VegReg tilgjengelig på nettbrett. Figur 8 Figuren viser registreringsbil utstyrt med VegReg, og skjermbilde fra VegRegprogrammet NVDB123 NVDB 123 er et verktøy for innsyn, oppdatering og rapportering på data i NVDB. Verktøyet inneholder alle data som ligger i NVDB, samt gir tilgang til vegbilder, kart, flybilder, adresser og stedsnavn for hele Norge. NVDB 123 er i utgangspunktet laget som et kontorverktøy, der man gjennom enkle brukergrensesnitt får innsyn i data, kan oppdatere data eller hente ut rapporter, og brukes av mange fagmiljø i Statens vegvesen i dag. 23

24 Figur 9 Figuren viser eksempel på innsyn i bomstasjoner rundt Trondheim i NVDB123. I den senere tiden har NVDB 123 blitt tatt i bruk også til registrering ute langs veg. Målebiloperatøren har da tilgang til programmet på pc i bilen, og bruker dette sammen med VegReg til å registreres fagdata. Målebiloperatøren jobber i utgangspunktet på samme måte som med VegReg, men aktiviserer NVDB123 sitt kartvindu fra VegReg istedet for å jobbe direkte i VegReg. Det er iverksatt en arbeidsgruppe for å se på samkjøring av utvikling i NVDB123 og VegReg, med mål om få utviklet et feltverktøy Rosita - System for overføring av måledata (vegdekker) til NVDB Det er utviklet et eget system som benyttes for å overføre og bearbeide rådata om dekketilstand fra målebilene til NVDB, som kalles Rosita. En systemskisse er vist under. 24

25 Figur 10 Systemoversikt Rosita Dekkevedlikeholdssystem PMS Systemet PMS2010 er utviklet for bruk til planlegging av dekkevedlikeholdet, inklusiv utarbeiding av konkurransegrunnlag for vegdekkekontrakter på riks- og fylkesvegnettet. Systemet er todelt, med en modul for bruk i Statens vegvesen, og en modul for bruk av entreprenører som vil gi tilbud på utlyste kontrakter. Data om dekketilstand er grunnlaget for planlegging av dekkevedlikeholdet, og data til bruk i systemet hentes fra NVDB. Neste versjon av programmet vil benyttes til innlegging av data om nylagte vegdekker i NVDB. Figur 11 Systemoversikt PMS2010 I dekkevedlikeholdssystemet benyttes tilstandsdata for å identifisere strekninger som trenger vedlikehold samt å planlegge vedlikeholdstiltak i detalj. Det utarbeides også konkurransegrunnlag for vedlikeholdskontrakter. 25

26 Figur 12 Tilstandsutvikling for spor og jevnhet for en vegstrekning (skjermbilde fra PMS2010) FunkRa FunkRa er laget for å forenkle innsynet i eksisterende NVDB-data i forbindelse med driftskontraktene. FunkRa henter data fra NVDB for et kontraktsområde, og lager standard rapporter som er tilpasset behovet i driftskontraktene. Rapport med alle for kontrakten relevante objekter inngår i konkurransegrunnlagene som kap. D2-V, og rapport med registrert tilstand på utvalgte objekter inngår i konkurransegrunnlagene som kap. D2-T. Alle data som vises i FunkRa må hentes fra NVDB, programmet er et rent presentasjonsverktøy og sender ikke data tilbake til NVDB Brutus Generelt Brutus er Statens vegvesens egenutviklede bruforvaltnings-system. Første utgave kom i 1995 og nytt system implementeres i Systemet er oppdatert flere ganger, men grunnprinsippet er det samme som i Brutus inneholder komplett oversikt over alle bruer på riks- og fylkesvegnettet over bruer og over 6000 andre konstruksjoner. Dagens utgave av Brutus består av følgende moduler 1. Byggverksmodul 2. Inspeksjonsmodul 3. Vedlikeholdsmodul 26

27 4. Kostnadsmodul 5. Administrasjonsmodul Byggverksmodulen Byggverksmodulen er et informasjonssystem for administrative og tekniske data for bruer. Den har egne registreringsbilder for de ulike byggverkskategorier, for eksempel vanlige bruer, fergekaier eller kulverter Inspeksjonsmodul Inspeksjonsmodulen gir støtte til all inspeksjonsplanlegging, registrering og bearbeiding av tilstandsdata gjennom hele bruas driftstid. På basis av data i byggverksmodulen kan brukeren fra inspeksjonsmodulen skrive ut tilpassede inspeksjonsskjemaer (sjekklister) for det enkelte byggverk. Alle inspeksjonstypene kan tilknyttes oppmålinger og materialundersøkelser. Modulen er basert på retningslinjer som beskriver ansvarsforhold, grundighet, inspeksjonsintervall o.l. for de ulike inspeksjonstypene. Alle bruene skal ha egen inspeksjonsplan som angir hvilke inspeksjonstyper som er definert for brua. De enkelte inspeksjonene kan tilknyttes materialundersøkelse og oppmålinger. Hver inspeksjonstype kan ha definert et intervall for å angi hvor ofte inspeksjonen skal utføres for byggverket Vedlikeholdsmodul Denne modulen gir støtte til både planlegging og igangsetting av vedlikeholdstiltak på en enkelt bru eller et utvalg av bruer, og gir oversikt over utførte arbeider. Grunnlaget for tilstandsvurderingen vil være en vedlikeholdsplan for den enkelte bru, basert på systematiske eller intervallbundne tiltak, for eksempel korrosjonsbeskyttelse av stål eller overflatebehandling av betong. Dette sammenholdes med budsjettildeling og gir til slutt et vedlikeholdsprogram. På grunnlag av inspeksjonene vil det også oppstå behov for nye vedlikeholdsjobber (reparasjoner, utbedringer). Disse vil også inngå i vedlikeholdsprogrammet Kostnadsmodul Modulen inneholder et skjermbilde for registrering av data for kostnader i forbindelse med utførelse av vedlikeholdsaktiviteter Ny versjon av Brutus Ny versjon av Brutus er under utvikling. Denne vil bla. bli tilrettelagt for å støtte følgende aktiviteter: - Klargjøre bru for driftsfasen - Oversiktsbilde for bru - Brustrategi - planlegge tiltak for enkeltbru - Planlegging av inspeksjon - Registrering av inspeksjonsdata - Kartlegging av sårbarhet og endring av inspeksjonsintervall 27

28 - Klassifisering - Dispensasjon - Hente ut, endre og lagre tegninger og dokumenter - Tildele byggverksnummer - Søke opp driftsoppgaver - Presserapport - Oversiktsdata - Sette sammen underlag for budsjettprosesser Statens vegvesen planlegger nå å ta i bruk et datavarehus (OBIEE) som kan samle data fra flere fagområder. Brutus er i startfasen med dette nå. På den måten kan man ta ut rapporter og på sikt lage modeller som binder sammen de forskjellige fagområdene. For å få til dette må det lages en semantisk modell for fagsystemene. Denne er avhengig av en felles metodikk og et felles begrepsapparat. Nye Brutus baserer seg i hovedtrekk på NS 3424 Tilstandsanalyse for byggverk - Innhold og gjennomføring fra En legger opp til å bruke en karakterskala for å beskrive skadegrader. Brutus bruker 0-4. En skiller også mellom skadegrad og konsekvensgrad. Brutus bruker konsekvensgrad 1-4. Det legges også opp til at systemet skal kunne støtte samfunnsøkonomiske analyser av vedlikehold og risiko og sårbarhetsanalyser av vegobjekter (sikkerhetsstyring). 28

29 3 Forslag til fremtidig praksis for tilstandsregistrering 3.1 Vegobjekter som bør omfattes av tilstandsregistrering Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i alle vegobjekttypene som har behov for drift og vedlikehold, og der dette arbeidet inngår i drifts- eller elektrokontraktene. Arbeidsgruppen har i en dialog med regionene identifisert de vegobjektypene som det bør tilrettelegges tilstandsregistrering for, dvs at tilstand skal registreres og at tilstandsdata skal lagres i NVDB. Arbeidsgruppen har valgt å se bort fra vegobjekttypene som har tilstand fungerer/fungerer ikke, eksempelvis nødstasjon og signalanlegg. For slike vegobjekt er det ikke meningsfullt å bruke en gradert tilstandsklassifisering. Arbeidsgruppen mener på dette grunnlaget at følgende 18 typer vegobjekter (ikke i prioritert rekkefølge) bør omfattes av tilstandsregistering: - Belysningspunkt - Bergsikring - Ferister - Gjerde - Grøft, åpen - Kantstein - Kum - Støttemur - Pumpe - Rekkverk - Renovasjon - Signalpunkt - Skap, teknisk - Skiltplate - Skiltportal - Skiltpunkt - Skjerm - Stikkrenne og kulverter Listen over vil ikke være avgrensende for fremtiden. Etter å ha høstet erfaring knyttet til nye rutiner for tilstandsregistrering, kan det oppstå behov for å etablere tilstandsregistrering for andre objekttyper enn de som er listet ovenfor. Dette lar seg gjøre ved enkle tilpasninger i Datakatalogen, men eventuelle nye tilstandsobjekt bør gjennomgå samme grundige vurdering som de som er listet i denne rapporten. Flere av disse objektene har underobjekter. Det er ikke vurdert om alle underobjekter skal underlegges tilstandsregistrering. Omfang og frekvens for tilstandsregistrering er heller ikke 29

30 vurdert. Prioritering mellom underobjekter samt fastlegging av omfang og frekvenser gjøres som en del av arbeidet med å etablere opplegg for tilstandsregistrering for hver enkelt vegobjekttype. Videre arbeid med disse vegobjektypene bør prioriteres ut fra hensyn til trafikksikkerhet, framkommelighet, økonomi, syklustid mellom tiltak, samt behov for informasjon om tilstand i planleggingen av vedlikehold (dvs. at vedlikeholdet er tilstandsstyrt). Datakatalogen må tilpasses for det endelige utvalg av vegobjekter som det skal registreres tilstand for. For å kunne ha oppdaterte tilstandsdata i NVDB, trengs det også ajourhold. Det er viktig at dette blir fulgt opp av ansvarlige i organisasjonen. Det gjelder også fjerning/endring av tilstandsdata i NVDB når tilstanden er fjernet/endret ute på vegen. 3.2 Tilstandsvurdering og registrering av tilstandsdata Det anbefales at tilstandsvurderinger og tilstandsregistreringer i størst mulig grad baserer seg på en felles metodikk. Dette vil bidra til enhetlig og pålitelig tilstandsinformasjon, og gi god ressursutnyttelse ved samlede analyser av vegstrekninger og vegnettet i områder. Enhetlig metodikk vil også på sikt gi mulighet for felles IKT-løsninger. Arbeidsgruppen anbefaler en felles generell metodikk, basert på NS 3424, som er vist i Figur 13 (tall i parentes i figuren referer til kapittel i standarden). 30

31 Figur 13 Anbefalt prosedyre for tilstandsanalyse i NS 3424 I standarden brukes begrepet tilstandsanalyse som defineres som: «samlet analyse med definering av oppgavens formål, omfang og referansenivå, planlegging, registrering, vurdering og rapportering av tilstand samt beskrivelse av tiltak» 31

32 Aktivitetene relatert til risikoanalyser (Analyse av konsekvenser med tilhørende sannsynlighet og Beskrivelse av risiko) vil normalt ikke inngå i tilstandsanalyser for enkel inspeksjon. I håndbok 111 kreves det at det skal foreligge inspeksjonsplan og inspeksjonsprogram for alle objekter med inspeksjonsfrekvens (frekvensliste, frekvenstabell) i henhold til objektenes behov, vegens trafikkmengde og årstid/værforhold. Det beskrives videre krav til inspeksjoner av bruer og ferjekaier, tunnel mht berg og bergsikring, elektriske anlegg og siktmåling for midtlinjeoppmerking i vegbanen. Krav til tilstandsvurdering og inspeksjoner for andre vegobjekter må vurderes ut i fra mål om sikker og god vegforvaltning, samt vegobjektenes verdi og drifts- og vedlikeholdskostnader. I standarden brukes begrepet tilstandsgrad (TG) i stedet for tilstandsklasse, og det defineres som: «uttrykk for tilstanden et byggverk eller en del/komponent har i forhold til referansenivået» Det anbefales at tilstanden generelt klassifiseres som vist i tabell 4. Der det er nødvendig kan disse tilstandsgradene (tilstandsklassene) eksempelvis underinndeles i a), b) og c). Betegnelse for tilstandsgrad, TG TG 0 TG 1 TG 2 TG 3 TGIU Tilstand i forhold til referansenivå 1) Ingen avvik Mindre eller moderate avvik Vesentlig avvik Stort eller alvorlig avvik Ikke undersøkt 1) Jf. bl.a. håndbok 111 Tabell 4 Tilstandsgrader (tilstandsklasser) i NS 3424 Forslaget kan eksemplifiseres med et konkret eksempel for stikkrenne av korrugert stålrør: Korrugerte stålrør-stikkrenner: - Tilstandsgrad 0: Stikkrennen har ingen synlig forringelse eller synlige tegn på rust/korrosjon. - Tilstandsgrad 1: Stikkrennen har mindre lokale deformasjoner/ «bulker» eller mindre rustpunkter/ «pittingkorrosjon» og tykkelsestap mindre enn 10 % av godstykkelsen på korrosjonspunktene. - Tilstandsgrad 2: Stikkrennen har større områder med overflatekorrosjon eller rustpunkter/ «pittingkorrosjon» som anses som tilsvarer 10 % til 30 % tap av tykkelse. 32

33 - Tilstandsgrad 3: Stikkrennen har ikke lenger tilfredsstillende funksjon på grunn av teknisk tilstand, lekkasjer som fører til skader på vegkroppen. For vegobjekter hvor det eksisterer egne klassifiseringssystemer anbefales det at disse ikke endres (på kort-mellomlang sikt). En eventuell endring av disse må vurderes opp mot fordeler og gevinster for helhetlig forvaltning, planlegging og oppfølging av tiltak, og eventuell ny utvikling av støttesystemer. Inndeling i sannsynlighetsklasser, konsekvensklasser og risikoklasser ved risikoanalyser må tilpasses gjeldende håndbøker. Driftstilstand som skal utbedres av løpende driftstiltak, som for eksempel et sort belysningspunkt eller en tett stikkrenne, inngår ikke i denne tilstandsregistreringen. Tilstand som skal registreres er tilstand som oftest krever konstruksjonsmessige tiltak, som for eksempel en sammenrast stikkrenne eller et skjevt lyspunkt. 3.3 Type tilstandsvurderinger I tillegg til Generell inspeksjon og inspeksjon i forbindelse med skifte av driftskontrakt, anbefales det at det gjennomføres systematiske tilstandsvurderinger av vegnettet ved: Enkel inspeksjon (tilsvarer nivå 1 i NS 3424) Hovedinspeksjon (tilsvarer nivå 2 i NS 3424) Spesialinspeksjon (tilsvarer nivå 3 i NS 3424) Disse inspeksjonstypene er som beskrevet i dag i håndbok 111, 136 og 147. Generelle eksempler på formål, metoder/arbeidsprosesser, avgrensninger og analyser for de ulike inspeksjonstyper er beskrevet i Tabell 5. Enkel inspeksjon Hovedinspeksjon Spesialinspeksjon Eksempler på formål Rutineinspeksjoner, porteføljeoversikt. Grovt kostnadsoverslag for vedlikehold, reparasjon, utbedring, langtidsbudsjettering. Ved ombygning, vurdering av skadeomfang og årsak eller ved inspeksjon av deler av vegnettet eller objektgrupper. Detaljerte planer og kostnadsoverslag for vedlikehold, reparasjon, utbedring, langtidsbudsjettering. Vedlikehold og rehabilitering basert på risikovurdering som ledd i planlegging, prioritering og budsjettering av tiltak. 33

34 Enkel inspeksjon Hovedinspeksjon Spesialinspeksjon Metode/ arbeidsprosess Tilstandsanalyse av generell art basert på visuelle observasjoner eventuelt kombinert med målinger som kan styrke informasjon om tilstanden. Innhenting av relevant dokumentasjon tilpasset oppgaven. Tilstandsanalyse av generell art, på nært hold og mer dyptgående og detaljert enn for enkel inspeksjon. Den omfatter gjennomgåelse av underlagsdata som kart, tegninger, beskrivelser og annen dokumentasjon. Mer omfattende registreringer eller målinger for å klarlegge oppbygning og tilstand skal gjennomføres når symptomer eller formål tilsier dette. Tilstandsanalyse av spesiell art som normalt bare omfatter utvalgte deler av vegnettet eller objektgrupper eller spesielle problemstillinger. Slik tilstandsregistrering innebærer særlig nøyaktige måle- eller prøvingsmetoder og også eventuell laboratorieprøving. Inkluderer nødvendige fysiske inngrep, beregninger, verifikasjon etc. Avgrensning Undersøkelse av hele vegnettet/objektgrupper eller større deler av disse. Undersøkelse av utvalgte deler av vegnettet/objektgrupper eller enkeltobjekter, som bruer. Undersøkelse av utvalgte deler av vegnettet/objektgrupper eller enkeltobjekter, som bruer. Analyse Angivelse av årsaker til avvik om mulig (for tilstandsgrad (TG) 2 og TG 3). Konkluderende årsaksvurdering (for TG 2 og TG 3). Konkluderende årsaksvurdering (for TG 2 og TG 3). Konsekvensanalyse (fastsetting av konsekvensgrad KG) eller kvalitativ risikoanalyse (fastsetting av konsekvensgrad KG og beskrivelse av risiko). Kvalitativ risikoanalyse (fastsetting av konsekvensgrad KG og beskrivelse av risiko). Kvalitativ eller kvantitativ risikoanalyse (fastsetting av konsekvensgrad KG og beskrivelse av risiko). 34

35 Enkel inspeksjon Hovedinspeksjon Spesialinspeksjon Tiltak Foreslå tiltak for å redusere oppståtte konsekvenser eller å lukke avvik der det er registrert TG 2, TG 3 eller TGIU. Angi avvik i forhold til dokumentasjonskrav. Fastslå eventuelle behov for videre undersøkelser i hovedinspeksjon eller spesialinspeksjon. Foreslå og prioritere tiltak der det er registrert TG 2, TG 3 eller TGIU. Fastslå eventuelle behov for videre undersøkelser i spesialinspeksjon. Lage en undersøkelsesplan for spesialinspeksjon som vil kunne fastslå tiltak som er tilstrekkelig for å lukke avvik og som grunnlag for detaljprosjektering. Fastslå tiltak som er tilstrekkelig for å lukke avvik der det er registrert TG 2, TG 3 eller TGIU. Tabell 5 Nivåer for tilstandsanalyser fra NS Nødvendig tilpasning av systemer Tilpasning av datakatalogen Datakatalogen må tilpasses nytt regime for tilstandsregistrering. Det foreslås å lage en generell datamodell som gjelder for all tilstandsregistrering (en vegobjekttype for strekningsdata og en vegobjekttype for punktdata). Det bør også vurdere om man trenger spesialtilpasninger for enkelte vegobjekttyper slik det er gjort i dagens versjon av Datakatalogen. Datakatalogen er fleksibel, og ved behov for endringer kan dette innføres etter hvert. Datakatalogen må ta hensyn til at registrering av data langs veg skal være intuitivt og enkelt. Med dette som utgangspunkt foreslås følgende datamodeller for tilstandsregistrering (endelig datamodell etableres etter drøfting med fagmiljøene for de enkelte vegobjekter): Vegobjekttype Egenskapstype Tillatt verdi Assosiasjon Tilstand, punkt Tilstandsgrad TG 0 TG 1 TG 2 TG 3 TG IU Beskrivelse 35

36 Skadetype Geometri, punkt Dokumentasjon Tilstand, strekning Tilstandsgrad TG 0 TG 1 TG 2 TG 3 TG IU Beskrivelse Skadetype Geometri, linje Dokumentasjon Tabell 6 Datamodell for tilstandsregistrering Tilstandsgrad skal registreres på samtlige tilstandsrelaterte vegobjekter. TG 0 registreres for alle vegobjekter som er kontrollert og tilstand funnet ok. TG 1-3 skal registreres dersom objektet er kontrollert og tilstand vurdert til å være innenfor kravet for TG 1, 2 eller 3. TG IU skal registreres i tilfellet der vegobjektet ikke lot seg kontrollere, f.eks. en kum som ikke er tilgjengelig pga stor snømasser men skal ikke inn i NVDB og evt. overskrive eldre verdier i NVDB. Hver tilstandsgrad skal gi en indikasjon på hvilket tiltak som må iverksettes (etter retningslinjer utarbeidet for hvert enkelt vegobjekt). For eksempel kan man i svært enkle situasjoner si at TG 1 utløser en oppgave på driftskontrakten, TG 2 utløser et vedlikeholdstiltak og TG 3 utløser et fornyingstiltak. For strekningsobjekter registreres avvik fra ønsket tilstand. Dersom et rekkverk har flere avvik over en lengre strekning registreres et tilstandsobjekt for hvert enkelt avvik med riktig tilstandsgrad. For punktobjekter registreres den «høyeste» tilstandsgraden. F.eks. kan ei skiltplate både stå skjevt, noe som kan utløse tilstandsgrad 1, og symbolet kan være famlet slik at plata må skiftes ut, noe som utløser tilstandsgrad 3. Da registreres den høyeste tilstandsgraden, som i dette tilfellet blir 3. Detaljert informasjon om hva avviket er må beskrives i fritekst. Man kan også ta bilder av vegobjektet eller lage skisser. Registrering i praksis: for at dette skal være intuitivt og enkelt må det utarbeides veiledere til bruk ved registrering som bl.a. ved bruk av bilder viser hvilke type tilstander som hører 36

37 hjemme i hvilke tilstandsgrad. Slike veiledere må være lett tilgjengelig for den som er ute langs vegen og gjennomfører registreringer. Det er også viktig at data bare blir registrert en gang, enten det er av entreprenør eller eget personell. Derfor må det på plass et verktøy som gjør at data blir overført til NVDB på en effektiv måte. Data må «flyte» fra den som registrerer ute på veien og inn i NVDB. Det må være en person i Statens vegvesen som godkjenner dataene dersom det er en entreprenør som gjør jobben. Data må flyte mest mulig elektronisk og være tilpasset dagens krav til kvalitet. 3.5 Ansvarsfordeling Det er vedtatt en matrise som viser hvem som ansvar for oppdatering og ajourhold av objektregistrering og tilstandsdata i NVDB. Denne matrisen er under revisjon. 3.6 Øvrige implementeringstiltak - Utvikling av faglig grunnlag for å gjennomføre tilstandskartlegging En forutsetning for praktisk gjennomføring av tilstandskartlegging er definering av hvilke kriterier som skal legges til grunn for klassifisering i de ulike tilstandsgradene. Dette må gjøres for hver enkelt type vegobjekt. Relevante fagressurser må engasjeres for å utvikle detaljerte tilstandskataloger med beskrivelse av disse kriteriene. Det er naturlig at beskrivelsene suppleres med illustrative bilder av typiske eksempler på de ulike tilstandsgradene for hvert enkelt vegobjekt. Dette vil være en viktig forutsetning for at de tilstandskartleggingene skal bli mest mulig objektive. - Nytt NA- rundskriv NA-rundskriv 2005/12 om «Vedlikehold av datagrunnlaget -krav til registrering av vegobjekter inkludert tilstand» må erstattes av nytt rundskriv. I rundskrivet bør det gå frem hva som skal registreres, og hvem som skal gjennomføre registreringen (Statens vegvesen, kontraktsentreprenør eller egne registreringsfirma). Gruppen har utarbeidet en objektliste som et forslag til hva som bør registreres. Denne er vedlagt rapporten. For å få et godt resultat fra registreringene er det viktig at alle som deltar i arbeidet gjennomgår kursing, samt at det utarbeides en veileder basert på felles metodikk fra NS Kurs og opplæring Oppdatering av datagrunnlaget bør utføres likt i hele landet. Det må være samme forståelse for hvordan tilstanden på en stikkerenne skal registreres og hvilken tilstandsklasse den skal tilhøre. Dette oppnås når alle som skal arbeide med dette har samme utgangspunkt for å gjennomføre tilstandsregistreringen. Kursing vil være et effektivt tiltak for å gi alle en enhetlig forståelse og redusere feilkilder som vil kunne oppstå ved registeringene. I dag gjennomføres obligatoriske kurs i vinterdrift for operatører i september/oktober måned ved oppstart av en ny driftskontrakt. Her må operatørene bestå eksamen. Denne 37

38 opplæringsmetodikken kan være et utgangspunkt for kursgjennomføringen i registreringssammenheng. Kursets innhold og gjennomføring vil være avhengig av forkunnskapene hos de som utfører registreringene. Arbeidsgruppen antar at det må gjennomføres et kurs med varighet på 2 dager hvor en gjennomgår rutinene for registrering av data og hvordan disse skal overleveres til Statens vegvesen før innlegging i NVDB. Det antas å være 3 målgrupper for et slikt kurs: Ansatte i Statens vegvesen som enten tilhører Geodata, ressursavdelingen eller den aktuelle vegavdelingen, entreprenørmannskap som skal utføre registreringer og andre som blir involvert i arbeidet. Arbeidsgruppen er kjent med at Geodata seksjonene i enkelte regioner ikke har kapasitet til å registrere og levere data i det omfang som etterspørres av den enkelte vegavdeling. Dette behovet må derfor dekkes opp gjennom utlysing av oppdrag til private leverandører som private konsulenter, landmålingsfirma eller andre. Alle som utfører slik arbeider må ha gjennomgått nødvendig opplæring og verifisere at de har den nødvendige kompetansen for å kunne utføre slike arbeider. Denne opplæringen må derfor omfatte alle de aktuelle vegobjektene og hvordan tilstanden skal bedømmes og klassifiseres for hvert enkelt av disse objektene, måleteknikk for geografisk plassering og hvordan data skal overleveres til oppdragsgiveren. Arbeidsgruppen foreslår at Statens vegvesen påtar seg oppgaven med å utvikle et kursopplegg for denne oppgaven. Dette kursopplegget må omfatte en eksamensordning med tilhørende spørsmål slik at en kan verifisere at de som deltar på kurset har nødvendig kompetanse. Oppgaven med å utarbeide et slikt opplegg er krevende, og en vil raskt møte utfordringer i forhold til kapasitet innen egen organisasjon. Arbeidsgruppen mener derfor at en må være åpen for å gjøre dette i samarbeid med private konsulenter slik at en sikrer nødvendig gjennomføringskraft. En slik tilnærming vil gjøre det lettere i neste omgang å engasjere private aktører når oppgaven med opplæring og verifisering av kompetansenivået til den enkelte kursdeltaker skal gjennomføres. -Tilpasning og utvikling av planleggingssystem For å kunne utnytte verdien av å registrere tilstandsdata bør de brukes i egnete planleggingssystem. For de fleste av de objektene som det foreslås tilstandsregistrering for, finnes det ikke noe planleggingssystem hvor tilstandsdataene brukes i tilstandsstyrt vedlikeholdsplanlegging. Noen av objektene vil muligens kunne inkluderes i eksisterende planleggingssystem (f.eks. dekkevedlikeholdssystemet) gjennom tilpassing av eksisterende verktøy, mens det for de øvrige må vurderes hvordan tilstandsdataene skal brukes i praktisk planlegging. For disse objektene vil det derfor være behov for å utvikle egnete verktøy for bruk i vedlikeholdsplanleggingen. Det er viktig at dette blir styrt fra sentralt hold i Statens vegvesen, slik at det blir enhetlige løsninger for hele landet. 38

39 4 Konklusjon 4.1 Tilstandsregistrering - objekter Følgende 18 typer vegobjekter prioriteres når det gjelder tilstandsregistrering: Belysningspunkt Bergsikring Ferister Gjerde Grøft, åpen Kantstein Kum Støttemur Pumpe Rekkverk Renovasjon Signalpunkt Skap, teknisk Skiltplate Skiltportal Skiltpunkt Skjerm Stikkrenne og kulverter Listen over vil ikke være avgrensende for fremtiden. Andre objekter kan inkluderes på grunnlag av erfaring med nye rutiner for tilstandsregistrering og framtidige behov. Flere av disse objektene har underobjekter. Det er ikke vurdert om alle underobjekter skal underlegges tilstandsregistrering. Omfang og frekvens for tilstandsregistrering er heller ikke vurdert. Prioritering mellom underobjekter samt fastlegging av omfang og frekvenser gjøres som en del av arbeidet med å etablere opplegg for tilstandsregistrering for hver enkelt vegobjektettype. Opplegg for tilstandsregistrering må samordnes med opplegg for innmåling av objekter fordi disse oppgavene ofte utføres av samme person/enhet og fordi tilstandsregistrering ofte viser behov for kontroll eller nyinnmåling av objektet. Driftstilstand som skal utbedres av løpende driftstiltak, inngår ikke i tilstandsregistreringen for disse objektene. Tilstand som skal registreres, er tilstand som oftest krever konstruksjonsmessige tiltak. 4.2 Tilstandsregistrering - metode Metode for tilstandsregistrering skal bygge på NS 3424:2012 Tilstandsanalyse av byggverk. 39

40 Tilstandsregistrering skal omfatte hele prosessen fra planlegging av tilstandsregistrering, via registrering, analyse av tilstand og vurdering av tiltak, inkludert dokumentasjon og lagring av tilstandsdata. NS 3424 er i stor grad rettet inn mot byggverk, dvs større elementer, og for en engangs gjennomføring av tilstandsanalysen. Tilstandsregistrering for vegobjekter er i stor grad rettet mot en stor mengde objekter fordelt over et vegnett. Dette medfører stort registreringsomfang. Objektene har ulik alder og dermed også tilstand. Prosessen må tilpasses disse forutsetningene. Det bør derfor legges opp til stor grad av standardisering av deler av den totale prosessen som NS 3424 legger opp til. Tilstandsdata lagres i NVDB etter objektspesifikk vurdering. 4.3 Tilstandsregistrering utfører For å sikre fleksibilitet og ressurser for tilstandsregistrering legges det opp til at flere aktører kan gjennomføre tilstandsregistrering: Geodata/NVDB-miljøet Ressursavdelinga Byggherrepersonell Annet personell på vegavdelingene Entreprenør Alle disse fem miljøene kan i tillegg engasjere spesialistselskaper (konsulenter, mm) eller andre for tilstandsregistrering.med f. eks. spesielle fagkontrakter for tilstandsregistrering. Det må utvikles krav til kompetanse for personell som skal utføre tilstandsregistrering. I tilknytning til dette må det sørges for opplæringstilbud åpent for alle, i regi av Statens vegvesen eller andre opplæringsinstitusjoner. 4.4 Tilstandsregistrering verktøy Fordi det legges opp til gjennomføring av tilstandsregistrering med ulike aktører, bør det ikke legges absolutte føringer på bruk av definert verktøy i registreringsarbeidet. Krav må settes til registreringskvalitet og dataformat samt dataoverføring og gjennom dette sikre riktig leveranse av registreringsdata (dataprotokoller og grensesnitt). Bransjen, dvs entreprenører og spesialselskaper må stå fritt til å velge eller utvikle registreringsverktøy. Statens vegvesen har selv behov for et registreringsverktøy som tilfredsstiller de kravene som stilles til tilstandsregistrering. Statens vegvesen har et eget verktøy som brukes i dag, VegReg, Videreutvikling av Vegreg med hensyn på nye krav er et aktuelt alternativ for å sikre Statens vegvesen et tilfredsstillende verktøy i framtida. 40

41 4.5 Implementeringstiltak Følgende tiltak må gjennomføres for implementering av tilstandsregistrering på objekter: Tema Objekt Beskrivelse av tiltak Etablere felles metodegrunnlag for tilstandsregistrering for de prioriterte vegobjektene Pr objekt: Definere objekt/underobjekt Tilstandsparametre/skadetyper Måleregler (iht krav i hb 111) inkludert målefrekvens Referansenivåer og kriterier for tilstandsgrader Registreringsopplegg Analyseopplegg Tilstandsdata som skal lagres/lagring Dokumentasjon inkl. arkivering Kompetanse NVDB Registreringsverktøy Kontrakter Etablere kompetansekrav for tilstandsregistrering Etablere opplæringstilbud Gjennomføre nødvendige tilpasninger i datakatalog og NVDB Grensesnitt mot registreringsverktøy Tilpasse og videreutvikle verktøy for tilstandsregistrering Etablere beskrivelse av prosesser for tilstandsregistrering for konkurransegrunnlag og kontrakter (fagkontrakter, driftskontrakter, o.a.) 41

42 Vedlegg Vedlegg 1: Rundskriv 2005/12 Vedlikehold av datagrunnlaget krav til registrering av vegobjekter inkludert tilstand Vedlegg 2: «Forslag fra entreprenørene om registrering av tilstand, ref kap 2.1» 42