Verdal Status og utfordringsbilde

Transkript

1 Verdal Status og utfordringsbilde Refleksjoner inn mot ny økonomiplan Formannskapet

2 Økonomisløyfa eller konstatering Viljen til læring og endring er viktigste suksessfaktorer

3 Verdal Hva er en bærekraftig og robust økonomi - og hvorfor er det viktig? Formålet med virksomheten til Alta kommune er å bidra til høyest mulig velferd for Altas innbyggere, blant annet gjennom produksjon av velferdstjenester og andre tjenester som kommunen har ansvar for. Kommunen må sørge for at den forvalter sine inntekter på en slik måte at økonomien er bærekraftig, dvs. at ressursbruken i dag ikke truer velferden til innbyggerne i Alta fremtiden. Å sikre en bærekraftig økonomisk utvikling krever at kommunen har en god løpende økonomistyring og budsjettrutiner som gir nødvendig informasjon både om den løpende utvikling og betydningen av politiske beslutninger for fremtidig utvikling i økonomien. Budsjettarbeidet og økonomiplanen er sentrale virkemidler i økonomistyringen i Alta kommune. God økonomi bidrar til høyest mulig velferd for de inntektene kommunen har. Operasjonaliseres i begrepet økonomisk balanse. Målet er altså ikke størst mulig overskudd eller mest mulig penger på bok, men å «husholde» over de midlene kommunen har. Kilde: ECON-notat nr , Prosjekt nr Offentlig GLU/pil, EBO, 11. september 2007

4 Ny kommunelov Økonomireglene må ses på som minimumskrav. Reglene alene er ikke tilstrekkelige til å sikre at det økonomiske handlingsrommet i den enkelte kommune ivaretas. Eksempelvis gjelder dette behovet for å ha driftsreserver og for å delfinansiere investeringer med egenkapital. Utvalgets forslag innebærer en lov som sterkere fremhever kommunestyrets ansvar for en langsiktig økonomiforvaltning, men uten at det innføres detaljerte og inngripende krav til eksempelvis størrelsen på årlige budsjettoverskudd eller et maksimalt gjeldsnivå for den enkelte kommune. Forslaget bygger på at det kommunale selvstyret vil stå sterkere der de folkevalgte i samspill med administrasjonen etablerer lokale handlingsregler og en økonomisk politikk som ivaretar økonomien over tid. Verdal har mål om driftsmargin men ikke på robusthet

5 Hvorfor planlegge når vi ikke kjenner framtiden? Usikkerhet gir enda større grunn til økonomisk planlegging - sier lovgiver i Ot.prop til dagens kommunelov. Planlegge fleksibelt og planen må endres for å nå målene. Plans are worthless, but planning is everything the very definition of "emergency" is that it is unexpected, therefore it is not going to happen the way you are planning. General Dwight D Eisenhower 5

6 Hva styrer kommuneøkonomien? Svar: Budsjettstyrt, tilpasning handlingsrom/aktivitet Handlingsrommet skal være stort nok! Kostnader oppstår ikke, de er resultat av politiske valg i kommunen!

7 Gul = utover lovpålagt Blå = lovpålagt Kan drive med gamle penger, men ikke bærekraftig

8 Dispfond minus akkumulert merforbruk Steinkjer 0,4 0,4 0,2 0,9 0,9 0,2 1,0 3,0 3,2 3,9 5,3 5,4 4,9 6, Namsos 0,3 1,3 0,1 1,3 2,0-0,2 1,2 1,4 1,4 1,6 0,0-0,3 3,8 8, Meråker 11,6 8,7 6,9 8,8 13,5 11,3 5,8 5,1 5,4 4,4 3,8 3,5 1,3 4, Stjørdal -1,3-0,2-0,6 0,3-1,6-1,3 4,1 6,4 6,6 5,2 4,7 4,4 3,7 4, Frosta -1,6-1,6 0,0 3,2 8,2 5,9 4,4 5,6 4,7 3,3 0,3-0,3 2,2 3, Leksvik -0,5-4,1-3,8-2,1 0,2-0,4 0,1-0,8-3,0-4,0-3,4-2,2 0,0 1, Levanger -2,6-3,0-1,1 1,6 4,4 3,9 1,9 2,4 2,7 2,9 1,5 1,6 2,4 3, Verdal -1,8-0,5 2,0 3,1 3,7 1,6 0,9 1,9 2,1 2,6 2,3 1,0 0,4 1, Verran -2,3-2,7-0,9 0,0 0,0 0,7 1,2 1,2 0,5 0,9 0,6 0,3 0,7 0, Namdalseid 2,2 2,3 1,2 2,3 4,2 4,3 8,5 9,9 8,7 6,4 3,9 5,5 6,0 6, Snåase - Snåsa 0,7 0,7-1,9 0,1 0,4-1,6 2,2 4,8 9,1 9,3 7,0 5,6 4,2 7, Lierne 1,3 1,5 1,4 3,0 5,7 6,6 4,2 4,2 5,7 6,7 4,7 4,1 2,6 4, Raarvihke - Røyrvik 7,8 4,5 0,8 0,5 0,2 0,2 3,2 2,7 2,4 2,3 2,0 2,0 2,2 3, Namsskogan 4,5 7,3 5,6 12,8 10,8 10,1 8,7 4,1 6,2 6,1 1,6 2,2 4,6 16, Grong -2,2-0,5 0,0 1,9 4,6 1,2 2,0 4,6 5,1 7,5 8,8 7,8 7,2 9, Høylandet 2,2 2,2 2,9 5,3 3,7 5,3 4,9 6,7 6,0 5,4 5,3 9,0 9,6 10, Overhalla 5,1 5,7 3,4 2,8 2,3 0,3 1,5 1,8 2,2 3,3 4,6 4,5 9,8 12, Fosnes 3,3 2,3 1,7 3,2 6,8 4,7 5,6 5,8 8,5 6,1 3,6 4,0 4,4 6, Flatanger 0,0 1,4 3,0 4,1 5,7 0,6 4,1 6,2 3,2 5,5 3,3 2,3 2,3 3, Vikna -1,5-1,5 0,6 0,8 4,5 5,8 1,8 0,7 0,7 1,3 1,8 0,9 0,3 0, Nærøy 0,1-2,7-2,6-1,6 4,0 1,2 1,9 2,4 1,2 0,5 1,2 1,7 4,0 7, Leka 1,0-2,7-2,1 4,3 9,5 8,5 13,1 12,0 14,2 7,9 6,0 8,6 5,6 6, Inderøy 4,1 4,8 6,5 7,2 7,1 + Verdal er på vei bort fra kriseøkonomien, inn i konsolidering Klarer vi å etablere oss «på grønt»? 8

9 3 % 2 % 1 % 0 % -1 % -2 % -3 % -4 % -5 % -6 % Et eksempel på en langsiktig økonomisk ubalanse 2 % 1 % 0 % 0 % -1 % -1 % -2 % -2 % -3 % -3 %-3 % -4 % -4 % -5 % Driftsbalanse År Driftsbalanse Hva gjør kommunen? -3 2 % Start -2 1 % Sviktende margin -1 0 % Sviktende margin 1-1 % Venter på regnskapsresultatet 2-2 % Håper at det snur 3-3 % Modningsåret 4-4 % Erkjennelse / nye "spilleregler" 5-5 % Vedtak og iverksettelse 6-4 % Snuår % Snuår % Mistet omstillingstrykket!!! 9-2 % Snuår % Snuår % Tilbake i balanse 5% tilsvarer ca 60 mill kr for Verdal Langsiktig ubalanse er en situasjon som kommunene må unngå Jo større ubalanse dess mer omfattende kutt i tjenester Risiko for å komme i konflikt med lovstandarder Usikkerhet i organisasjonen, nøkkelpersonell slutter, rekruttering vanskeligere osv Veien tilbake til balanse blir tyngre enn nødvendig

10 Stoppmekanisme: Ikke banken som stopper overforbruket i en kommune. Vi må stoppe det selv. før lovverket «tar over styringen»

11

12 Risikoen ved ikke å ta styring

13 En liten avsporing til riktig gamle dager 13

14 BEFOLKNING

15

16

17 Befolkningsvekst Stjørdal Vikna Levanger Verdal Frosta Namsos Steinkjer Overhalla Inderøy Leksvik Grong Meråker Nærøy Høylandet Snåsa Verran Lierne Namdalseid Namsskogan Flatanger Fosnes Leka Røyrvik %-vis endring %-vis endring Merk at 2017 her er «Vekst er bra, men løser ikke økonomiske utfordringer for en kommune»

18 Befolkningssammensetning endres 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Namdalseid Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Inderøy Antall år/antall eldre over 67 år, Kilde SSBs befolkningsstatistikk

19 STATUS KOMMUNEØKONOMI

20 Først kom unntaksåret 2016 Merskatt ga ca 1% høyere NDR% i NTR Merskatt avhengig av at folketallet holder seg eller vokser

21 Og så kom unntaksåret 2017 De fleste kommuner i stor pluss Noen unntak. og de bør vi lære av.

22 KS Regnskapsundersøkelse 2017

23

24 MIN Historikk Tall i % av driftsinntekter 2,7+2,4? Hvor er vi nå? Det uforutsigbare må vi kalkulere inn i styringen av langtidsøkonomien Mer robust enn før Mål om 2% Driftsmargin KRISE Hvor er vi i normalåret? 0.84% Vi skal på 2% 2% er ca 23 mill.

25 Regnskapsresultatet 2017 Et godt resultat Sterkt påvirket av eksterne faktorer Et mulighetsrom skapt av engangsinntekter og god styring Faktorer som forklarer årsresultatet Regnskap Budsjett Merinntekter 2017 endelig Skatt på innt. og formue % Inntektsutjevning % Pensjonsføring på fellesområdet % Finansinntekt % Lavere finansutgift % Virksomhetenes bidrag til årsresultatet % Andre forhold % Årsresultatet % Årsresultat påvirket av eksterne forhold % NDR% 2,09 % Årsresultat fra virksomhetsstyring % NDR% 0,84 % % NDR% 2,93 %

26 Økonomisk stilling i fjor. De fleste følger opp med gode tall også for kommer kostratallene for 2017 Regnskapene 2016 for kommunene i Nord-Trøndelag Tall i 1000 kr Kommune 60 Robek Driftsregnskapet Balansen Nøkkeltall regnet i % av driftsinntekter Driftsinntekter Netto drifts resultat Akkumulert resultat Disposisjons fond Akkumulert resultat i % Disp.fond i % Regnskaps resultat (mer/mindre forbruk) Akkumulert resultat Netto driftsres i % 2% netto driftsres utgjør Steinkjer ,4 % 3,3 % 6,4 % Namsos ,3 % 0,9 % 8,1 % Meråker ,5 % 2,3 % 4,9 % Stjørdal ,8 % 1,0 % 4,7 % Frosta ,0 % 1,6 % 3,7 % Leksvik ,2 % 0,7 % 1,0 % Levanger ,2 % 3,5 % 3,5 % Verdal ,3 % 2,2 % 1,4 % Verran ,4 % 0,0 % 0,8 % Namdalseid ,0 % 1,3 % 6,2 % Snåsa ,6 % 1,4 % 7,9 % Lierne ,6 % 0,5 % 4,3 % Røyrvik ,0 % 0,0 % 3,0 % Namsskogan ,8 % 5,3 % 16,8 % Grong ,5 % 2,4 % 9,2 % Høylandet ,0 % 1,2 % 10,4 % Overhalla ,1 % 3,2 % 12,9 % Fosnes ,5 % 2,8 % 6,3 % Flatanger ,8 % 3,0 % 3,7 % Vikna ,8 % 1,9 % 0,4 % Nærøy ,3 % 1,3 % 7,5 % Leka ,0 % 1,8 % 7,4 % Inderøy ,0 % 1,3 % 7,1 % Summer ,9 % 2,0 % 5,3 % Ikke konserntall, men kommuneregnskapet

27 ENDRINGER I INNTEKTER

28

29 Hovedpunkter nytt inntektssystem Virkning fra 2017 Overgangsordninger gir mykere overgang dvs at vi ennå ikke har sett full effekt av endringene Hindre at inntektssystemet står i veien for sammenslåing Nøytralisere effekter av selvvalgt struktur Verdal: Gradert basistilskudd Målretting av regionalpolitiske tilskudd Treffe de som har størst utfordringer- Verdal mister distriktstilskudd

30 Modellen for gradert basistilskudd En modell for å skille kommuner som er ufrivillig små fra frivillig små. men modellen treffer alle kommuner, også Verdal Krets Innbyggere Km fra krets 1 Snitt kilometer Akkumulerte Innbyggere kilometer , , , , , , , , , , Snitt akkumulert, beregning stopper Når innbyggere er nådd Verdal er tettere befolket enn i eksemplet og når 5000 innbyggere på 5 km i snitt

31 Verdal er målt til å være en av de tetteste kommunene i området Kommuner Gradert basistilskudd Strukturkriteriet km Basistilskudd 2017 Basistilskudd 2016 Endring Basistilskuddet gikk mye opp Lierne 100 % 80, Røyrvik 100 % 72, Leka 100 % 59, Namsskogan 100 % 57, Flatanger 100 % 54, Fosnes 100 % 37, Meråker 100 % 27, Høylandet 100 % 26, Snåsa 99 % 25, Namdalseid 94 % 22, Leksvik 90 % 20, Nærøy 88 % 19, Grong 86 % 18, Verran 84 % 17, Frosta 77 % 13, Overhalla 74 % 12, Vikna 70 % 10, Inderøy 69 % 9, Steinkjer 61 % 5, Levanger 60 % 5, Verdal 59 % 4, Namsos 59 % 4, Stjørdal 59 % 4, Basistilskuddet omregnes til å bli en del av kostnadsnøklene, altså høyere kostnadsnøkkel 25.5 km er skjæringspunktet for et helt basistilskudd. Kommuner med lavere kilometer får fra et halvt til et helt basistilskudd. Alle får km (ene halvdelen) + halvpart av reisekm (den andre halvparten i vektingen). Dvs at Verdal får 12,75 km + (5 km x 50% = km. Verdal får av 25.5 = ca 60%. Altså Verdal får nå bare 60% av et basistilskudd. Før endringen fikk Verdal et helt basistilskudd. Betyr lavere inntekter fra 2017 og senere år

32 Kjente endringer i inntekt Maskinskatten tap eller kompensert Eiendomsskatt taksering -2.5 mill Tap barnetall rammetilskudd Tap distriktstilskudd rammetilskudd ca 3.5 mill Prognose skatt og rammetilskudd for høy? Kjente endringer på utgiftssiden Økte behov i eldreomsorgen Følger det penger med? Konsekvens drift helsebygg Forventet renteøkning Omstillingskostnader avvikling ISK Kostnader til omstilling (digitalisering/fortetting osv)

33 Endringene i inntekter VERDAL 5038 (år 2018-prisnivå i perioden ) PROGNOSE 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevningen Overgangsordning - INGAR Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Korreksjon forsøksordninger barnevern og omsorgstjenester Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Storbytilskudd Småkommunetillegg Distriktstilskudd Sør-Norge Regionsentertilskudd Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg herav gradvis bortfall av diff.arbeidsgiveravgift - Skjønn - tap endringer av inntektssytemet Overgangsordning - kommuner som skal slås sammen Endringer saldert budsjett 2014/2015/ Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KMD inkl. ufrivillig alene kommuner, infrastruktur og bosetting enslig mindreårige Budsjettavtale H, FrP, KrF, V - Stortinget Budsjettvedtak Stortinget - endringer ekskl skjønn Budsjettvedtak Stortinget-skjønn overgangsordning sammenslåing - - RNB endringer i rammetilskudd 846 RNB , samt Dok8:135 S ( ) Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 2,1 1,6 3,2 3,0 0,6 2,7 0,2 0,1 0,0 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 7,0 5,0 0,2 8,2 5,18 0, Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Noe avhenger av folketallsutvikling og sammensetning, noe av nasjonal vekst, og noe av systemendringer. Prognosemodellen ser ikke noen inntektsvekst fremover

34 Hvor stort blir rammetilskuddet? Ramme i fjor + Oppgavekorrigeringer (nye oppgaver) - Oppgavekorrigeringer (oppgaver som tas ut) + Lønns og prisstigning + Inntektsvekst i kommunene = Ny ramme

35 Sammensetning inntekter fra rammetilskudd (tall fra 2012) Verdal er mer lik Stjørdal enn Flatanger. Dvs at en større andel av inntektene er pr innbygger Altså : Store inntektsposter henger sammen med folketall/sammensetning og inntektsfordeling varierer stort

36 Betyr nye innbyggere at kommunen får en enklere økonomi? VERDAL 5038 (år 2018-prisnivå i perioden ) PROGNOSE Kr pr innb 1000 kr Grunnfinansiering Ny innbygger Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevningen Overgangsordning - INGAR Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Distriktstilskudd Sør-Norge Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Skjønn - tap endringer av inntektssytemet Endringer saldert budsjett 2014/2015/ Kompensasjon Samhandlingsreformen - Ekstra skjønn tildelt av KMD inkl. ufrivillig alene kommuner, infrastruktur og bosetting enslig mindreårige - Budsjettavtale H, FrP, KrF, V - Stortinget Budsjettvedtak Stortinget - endringer ekskl skjønn RNB endringer i rammetilskudd Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Inntekt pr innbygger Forventet utgiftsbehov "Inntekt" Ja, alternativet er mye verre men vi må drive effektivt for å hente ut økonomisk gevinst

37 Utgiftsutjevningen gir Verdal 578 kr mer pr innbygger 200% 180% 160% 140% 120% Verdal % Dvs = Utgiftsbehov på kr. 100% Landet: Utgiftsbehov 100% = kr/innb Trøndelag: Utgiftsbehov 99.6% 80% 60% 40% 20% Stor variasjon: Røyrvik har 174% og merinntekt på kr pr innbygger for å kompensere stort utgiftsbehov 0%

38 Finansiering pr innbygger i aldersgruppe Er det riktig måte å tenke på? HELE LANDET Vekt Antall Antall Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag kr per innb 1000 kr Verdal etter normalen Avvik fra normalen Tillegg eller trekk pr antall avvik 0-1 år 0, ,8811-0,06 % år 0, ,9339-0,93 % år 0, ,0316 0,84 % år 0, ,1155 0,26 % år 0, ,9559-0,46 % år 0, ,1737 0,96 % år 0, ,9528-0,36 % over 90 år 0, ,0463 0,18 % Sum innbyggere Basistillegg 0, ,5922 0,6435-0,67 % Sone 0, ,0931 0,09 % Nabo 0, ,2234 0,23 % Landbrukskriterium 0, ,0069 2,4199 0,30 % Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, ,6355-0,26 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand Flyktninger uten integreringstilskudd 0, ,4251-0,48 % Dødlighet 0, ,0813 0,37 % Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, ,2151 0,35 % Lavinntekt 0, ,7743-0,23 % Uføre år 0, ,4110 0,27 % Opphopningsindeks 0, ,7100-0,28 % Urbanitetskriterium Aleneboende år 0, ,8675-0,26 % PU over 16 år 0, ,3413 1,65 % Ikke-gifte 67 år og over 0, ,0546 0,25 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0, ,9977 0,00 % Innbyggere med høyere utdanning 0, ,6957-0,58 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,15 % (Tillegg/trekk kr pr innb.) VERDAL Bruk av folketall Alle tall i 1000 kr 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutj. mm (2+3) Tillegg/ fradrag i utgiftsutj Alle innbyggere innenfor «normen» er finansiert over skatt og flatt innbyggertilskudd. Mer enn normen (altså indeks høyere enn 1) utløser ekstra midler. Mindre enn normen (altså indeks mindre enn 1) utløser et trekk. Hvis det skal gi noen mening å si at for eksempel 90-åringer er finansiert særskilt høyt, så er det for Verdal slik at de første 126 må finansieres uten ekstra tillegg. De siste 6 utløser høy finansiering Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger:

39 Skjev skattefordeling på landsbasis

40 Utjevning av skatt (inntektsutjevningen) gir Verdal inntekt på kr/innb Verdal Kommune Skattenivå Skattenivå Utjevning skatt Utjevnet skatt Vekt % av landet Kr pr innb Kr pr innb Kr pr innb Andel skatt landet Bykle 275,6 % ,05 % Modalen 232,9 % ,02 % Oslo 130,6 % ,37 % Sandnes 114,9 % ,64 % Bergen 110,4 % ,88 % Skedsmo 102,8 % ,03 % Norddal 100,1 % ,03 % Utsira 99,9 % ,004 % Rælingen 99,9 % ,33 % Haugesund 99,9 % ,71 % Trondheim 99,4 % ,56 % Drammen 97,7 % ,27 % Kristiansand 94,6 % ,60 % Tromsø 93,6 % ,32 % Fredrikstad 81,8 % ,24 % Lavangen 59,8 % ,01 % Kautokeino 57,6 % ,03 % Store kommuner med avvik fra landssnitt påvirker det nasjonale regnestykket mye De fleste kommuner Havner rundt 93%-94% av landssnitt Det er fordi de fleste kommuner har skatt under landssnitt Tallene i figuren over er fra 2015 men innbyrdes rangeringer er neppe endret mye. Siste prognose 2018: Snitt skatt pr innbygger 2018 ligger på kr/innb (marsprognose) mot kr/innb i statsbudsjettprognosen Verdal har skattenivå på 71.5% og utjevnes til 93.8% Dvs at Verdal løftes fra kr/innb til Merinntekt kr/innb.

41 Tapt Sør-Norge tilskudd Tilskuddet gis til kommuner som har en distriktsindeks på 46 og lavere. I utkastet til ny indeks har kommunen fått en score på 58, noe som ligger godt over nevnte cut-off, og det er derfor lite sannsynlig at Verdal vil komme inn i ordningen igjen de kommende årene, gitt at beregningsmåte/intervallgrenser holdes uendret. Departementet understreker i sitt oversendelsesbrev til kommunene at verdiene i den nåværende distriktsindeksen ikke kan sammenliknes direkte med verdiene i utkast til ny indeks. Som en illustrasjon har KS likevel laget en oversikt som viser hva endringen i distriktsindeks vil bety for den enkelte kommune og den viser at Verdal taper sitt Sør-Norge tilskudd KS vil anbefale at vektingen og valg av indikatorer vurderes ytterligere før ny distriktsindeks fastsettes. KS ser samtidig at SSBs nye sentralitetsindeks har kvaliteter som gir bedre presisjon i utpekingen av kommuner med distriktsutfordringer enn geografiindikatorene, NIBR11 og befolkningstetthet, som brukes i dagens distriktsindeks.

42 UTFORDRINGER I ØP

43 Krevende budsjett 2018 Hvorfor krevende? Skatteinntekter merskatt varer ikke evig Endringer eiendomsskatt Men overgangsordning Endringer i inntektssystem kommer gradvis til syne Kombinasjoner med stagnerende/synkende folketall Flyktninger kommer ikke Lav vekst nasjonalt Tydelig forventning til effektivisering

44 Hva tror vi om ? Grovt sett det samme som i fjor Utviklingstrekk Demografi og befolkningsutvikling utvikling fortsetter Godt årsresultat bør gi et pusterom Noen kommuner vil slite med endringer i inntektssystemet Verdal får en del endringer

45 KS pr Kommunene og norsk økonomi nr 1/2018 Stramme budsjetter Til tross for positive tegn i kommuneøkonomien, så står fremdeles mange kommuner overfor stramme budsjetter. Andelen kommuner som svarte at budsjettarbeidet har vært mer krevende enn foregående år var betydelig høyere for 2018 enn for tilsvarende budsjettundersøkelser for 2016 og 2017.

46 Kommunelovens økonomibestemmelser Kommuneloven kap 8,9, 10 og 12 Økonomibestemmelsene inngår i et helhetlig regime Inntektssystem - rammebetingelser Økonomibestemmelser Planbestemmelser og saksbehandlingsregler Kostra Robek Kommunerevisjon, internkontroll Rettighetslovgivning, rikspolitiske lovnader og forventninger 46

47 Langsiktig økonomisk styring : Økonomiplanen Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering. KL 44. Økonomiplan. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Balansekravet Realismekravet Forsiktighet Lesbarhet 47

48 Mulighetsrom for endring Økonomisk balanse Aktivitetsnivå Hva er godt nok? Lovens minimum gir ingen god kommuneøkonomi Hvor stor kan aktiviteten være? 48

49 Refleksjoner /forbedringspunkter for ny økonomiplan Tydeligere målformulering økonomi Klarere målbeskrivelser investeringer Driftskonsekvenser av nytt helsebygg Hvor stor aktivitet tåler kommunens økonomi? Økonomiplanen viser ingen tydelig resultat av snuoperasjon selv om det er gjort tiltak

50 Lånegjeld (Netto lånegjeld, kostra konsern i %, tall fra 15.03) Kommune Steinkjer 47,8 50,7 49,5 57,1 63,2 Namsos 74,6 72,5 73,0 71,3 75,5 Meråker 91,9 87,6 83,1 80,7 74,4 Stjørdal 89,9 87,5 86,3 102,2 101,1 Frosta 80,4 80,6 78,3 76,8 69,7 Leksvik 70,8 66,5 62,7 63,7 50,4 Levanger 89,1 93,3 97,3 125,2 134,1 Verdal 95,2 97,7 95,9 94,0 97,4 Verran 68,8 75,2 82,6 106,0 111,0 Namdalseid 65,5 76,4 99,8 102,1 95,4 Snåase Snåsa 87,6 97,0 92,9 90,1 82,7 Lierne 52,1 63,5 62,9 65,9 68,2 Raarvihke Røyrvik 63,5 57,6 55,2 58,4 58,4 Namsskogan 67,8 53,1 49,9 50,2 74,2 Grong 77,4 79,2 80,1 86,8 109,6 Høylandet 42,1 42,7 47,0 49,4 47,0 Overhalla 72,4 70,1 83,7 93,1 96,6 Fosnes 52,0 47,1 46,1 68,6 102,8 Flatanger 59,6 62,1 54,0 59,3 65,9 Vikna 91,6 71,4 71,9 77,6 79,1 Nærøy 81,5 82,6 81,4 81,0 81,3 Leka 50,8 44,5 43,1 41,0 38,6 Inderøy 72,1 72,0 83,4 103,0 106,0 Evnen til å bære gjeld avhenger av inntekter fremover som også avhenger av innbyggertall fremover

51 Renteeksponering Kilde kom.prop 2017 s 165 Netto renteeksponering % av driftsinntekter, konsern Nord-Trøndelag 59,2 Landet 36,4 Levanger 111,7 Fosnes 100,3 Verran 92,1 Grong 83,1 Namdalseid 81,4 Inderøy 74,1 Stjørdal 66,4 Nærøy 61,8 Verdal 60,8 Vikna 51,9 Snåsa 51,2 Flatanger 50,3 Lierne 50 Leksvik 49,4 Overhalla 43,7 Frosta 42,1 Namsos 36 Namsskogan Steinkjer Meråker Høylandet 6,3 26,8 25,1 29,1 Sårbarhet for endringer i rentenivå Leka 0,9 Røyrvik

52 Styringsparametre og ressursfordelingsmodeller God langsiktig økonomi gir maksimal utnyttelse av inntekt Aktivitetsnivået kan legges så høyt som økonomien tillater høyere aktivitet gir effektivitetstap Den største aktivitetsdriveren er lønn (+ innkjøp av årsverk). Lønn alene er 66% av driftsutgiftene. Hvor mange årsverk tåler økonomien? Hvordan organisere årsverk slik at de gir størst nytte? Hvordan organisere kommunens infrastruktur slik at den gir maksimal støtte til årsverkene? Hvilke ressurser må tilhøre et årsverk for å gi effektivitet? Kompetanse Ledelse Bygg / biler Teknologi (pc, programvare, smarttelefon/nettbrett osv) Forbruksmateriell Feil miks mellom årsverk og støtteressurs gir effektivitetstap Hvordan sikre at vi har god balanse mellom arbeidskraft og støtteressurser? Etablere budsjetteringsmodeller som sikrer god miks av ressurser Har vi ikke råd til å utstyre årsverket effektivt, så har vi ikke råd til årsverket! Har vi ikke råd til å utstyre bygget med effektive årsverk, så har vi ikke råd til bygget! Bedre kunnskap om behov for tjenester og kostnadsdriverne Styre både etter tjenester og budsjettansvar (Verdal har tradisjon for budsjettansvar) Bedre mål på hva som utløser kostnadene mer enn å konstatere hva som ble kostnaden Bedre datagrunnlag for analyse

53 Politisk bestilling på å se på bygningsmasse Fordeler Bedre arealutnyttelse (spare strøm,renhold) Lavere kostnad pr kontorplass Synergier Jobbe sammen Forenkling Mindre komplisert struktur gir mindre kostnad Styring og kultur Fellesskap, unngå subkulturer, bedre kontroll Ulemper Investeringskostnad Renter og avdrag Administrasjon av bygging/ombygging/flytting Pukkelkostnad Kontrollkapasitet ved høy byggeaktivitet

54 Digitalisering løser ressursknipa? Digitalisering. Digitalisering, robotisering, automatisering Årsverk byttes ut mot teknologi når det er lønnsomt/mulig Illustrasjon av problemstilling med tenkte tall: 30% effektivisering av årsverk mot teknologikostnad kr 10 årsverk blir til 7 årsverk kr Før digitalisering: 10 årsverk x kr = 6 mill kr Etter digitalisering: 7 årsverk x kr = 4.2 mill kr mill = 4.8 mill kr Besparelse 6 minus 4.8 = 1.2 (tilsvarer 2 stillinger) Ikke effektivisere men sparing 4.8 mill tilsvarer 8 stillinger.. Slipper å kutte 1 stilling og sparer teknologiutgifter Men 8 personer uten sjanse til å gjøre jobben. Har ikke fått verktøyet Digitalisering kan være lønnsomt men også smertefull Krever at vi har fokus på gevinst og ikke på sparing

55 Prioritering av tjenester behov eller målstyrt? Pengene følger matematisk fordelingsmodell. Antall endring i brukere og behov. «Byråkrattilnærming» Matematisk prioritering Totalvurdering av prioritering Pengene fordeles etter totalvurdering av hvor pengene bør brukes for å gi mest samfunnsnytte. «Politisk tilnærming.» Bruker kunnskapen i folkestyret i stedet for juridisk og matematisk tilnærming. Demokratiperspektiv. Trygt og forutsigbart, men gir ingen endring av samfunnet. Typisk kundeperspektiv. Prioritering i perioder med synkende eller stagnerende inntekter er vanskelig fordi det ofte ender i doble prioriteringsprosesser. Hvis en tjeneste skal prioriteres opp må en annen tjeneste prioriteres ned.

56 Case: Utfordringer med sterk omprioritering? Hvor sterkt/raskt kan/bør/må vi omstille Eks: Utgifter kuttes for å brukes på skole Stopper i lovverket Tenkt case: Barnetallet faller men vi prioriterer opp skole. Finansieres gjennom kutt i institusjonsdrift (helse) Trygt Utrygt Uakseptabelt Trygghetssøkende, kvalitetfokus Kan omprioriteres Kalkulert risiko Krevende Omdømmetap, lovbrudd Risikovillig / omprioriteringsvillig eller i økonomisk uføre Lovlig og trygt Gråsonen Klart ulovlig Styringsmakt: Økonomi /rådmann Fagmakt og brukermakt Ansatte/fagmiljøer/klagesaker Lekkasje i form av støy, frustrasjon, byråkrati økende med omstillingstakt

57 Sparing som metode i styring Smart sparing er bra! Sparing som bare har som mål å bedre budsjettbalansen Kutte opplæring, kutte vedlikehold osv Sparing er ok som metode på kortvarige og små kriser Tære på reserver, «sette krisefokus» Utgiftene «slår tilbake» etterhvert Sparing når omstillingsbehovet overstiger det som er mulig å spare.

58 Årsverkstyring Kostnadsdriveren er årsverk! En forenkling men lett å forholde seg til Kostnader til drift av stilling kan kuttes, men det slår ofte tilbake Tiltak Rettighet til å opprette stilling Rettighet til å erstatte stilling med nyansettelse Budsjetteringsmodell som hindrer underfinansiering Årsverket må ha nødvendige støtteressurser Svekke koblinger mellom infrastruktur og årsverkbehov Altså uønskede koblinger

59 59

60 DETTE VAR NOEN REFLEKSJONER HVA BØR UTREDES VIDERE?