Saksframlegg. Saksb: Gunhild Stugaard Arkiv: HRENR / Dato: REGULERINGSPLAN FOR LEIRVIKEN PARK - SLUTTBEHANDLING

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Gunhild Stugaard Arkiv: HRENR / Dato: REGULERINGSPLAN FOR LEIRVIKEN PARK - SLUTTBEHANDLING VEDLEGG: 1. Plankart, revidert Planbestemmelser, revidert Planbeskrivelse, datert ROS-analyse, datert Støyvurdering, Berg Knudsen AS, rapport datert Oversiktskart: Utsnitt av kommuneplanens arealdel, flyfoto Andre saksdokumenter ikke vedlagt: 1. Høringsuttalelsene i sin helhet SAMMENDRAG: Lillehammer kommune har mottatt privat forslag til reguleringsplan for del av gnr. 36 bnr. 1 og 4, Bjerke Gård, Fåberg. Området er tidligere uregulert. Det er avsatt i kommuneplanens arealdel for framtidig boligformål. Hensikten med planforslaget er å tilrettelegge for ny boligbebyggelse. Planforslaget har vært lagt ut til offentlig ettersyn. Plankart og bestemmelser er revidert i henhold til relevante merknader. I tillegg er det utarbeidet en støyfaglig rapport. Endringene i plandokumentene er av en slik art at nytt offentlig ettersyn ikke anses nødvendig. Rådmannen anbefaler at revidert planforslag vedtas. FAKTA: Søker Grunneierne av Bjerke Gård søker om å etablere ny boligbebyggelse på del av sin eiendom i Leirvika, Fåberg. Planforslaget er utarbeidet av Planråd AS. Formål Hensikten med planforslaget er å legge til rette for boligbebyggelse. Plangrunnlag Området er tidligere uregulert. Arealbruken er i samsvar med kommuneplanens arealdel for I kommuneplanen er det anslått 8 til 10 boenheter på området. Området er avsatt til frittliggende småhusbebyggelse (benevnt B1). Områdebeskrivelse Planområdet ligger i Leirvika, på vestsiden av Lågen, mellom Kastrudvegen og Jørstadmovegen, sørøst for Bjerke Gård. Planen har fått navnet Leirviken Park. Det foreslåtte boligområdet ligger på et platå på ca. 155 meter over havet. Planområdet er totalt ca.18 daa.

2 Planområdet grenser inntil fylkesveg 314 Kastrudvegen med atkomst via eksisterende avkjørsel fra denne. Beskrivelse av planforslaget Boligbebyggelsen Planen regulerer inn totalt 8 boligtomter. Tomtene er fra ca. 1,1 daa til ca. 1,3 daa. Reguleringsbestemmelsene gir følgende rammer for bebyggelsen: I byggeområde for boliger skal det føres opp frittliggende småhusbebyggelse i form av eneboliger og/eller tomannsboliger. Maksimalt tillatt bebygd areal pr. tomt er BYA = 30 %. Maksimal mønehøyde og gesimshøyde er henholdsvis er 9,1 meter og 6,1 meter over gjennomsnittlig planert terreng rundt bygget. Det vises til reguleringsbestemmelsene for mer utfyllende detaljer. Grønnstruktur og LNF-formål Regulert grønnstruktur og LNF-formål sentralt i området er i tråd med arealbruksformålet slik det er avsatt i kommuneplanens arealdel. Bakgrunnen er bevaring av gravplassen i Leirvika, som er et lokalhistorisk kulturminne. Grønnstrukturen og LNF-formålene består av lekeplass, park, friluftsformål og landbruk. Lekeplassen er felles for boligene innenfor planområdet. I området som er regulert til park Leirvikparken, skal den historiske gravplassen restaureres og denne delen skal opparbeides i parkmessig stil. Gravstøttene skal settes opp igjen og denne delen av parken skal utformes og skjøttes som en gravlund. Kulturhistorien skal formidles med informasjonstavle, og parken skal være allment tilgjengelig. Området regulert til friluftsformål skal fremstå som en «Birkelund», der noen av de eksisterende store bjørketrærne tas vare på og blir en del av omgivelsene til de nye boligene. Området danner en grønn helhet sammen med lekearealet og parken/gravlunden. Det er regulert inn en buffersone som landbruksområde i utkanten av planområdet. Universell utforming Bebyggelsen og uteoppholdsarealene skal tilrettelegges for universell utforming, i samsvar med anbefalte løsninger i til en hver tid gjeldende veiledninger og forskrifter. Planen tilrettelegger for at alle boliger kan utformes med adkomster som gir trinnfri adkomst til minst ett plan i boligen. Det vil dermed være mulig å etablere boenheter i området som tilfredsstiller kravene i teknisk forskrift 12.2 /2 (TEK 10). Infrastruktur veg og kollektivnett Planområdet har atkomst fra fylkesveg 314 Kastrudvegen. Innkjøringen er i planen utbedret i form av T-kryss. I forbindelse med utbygging vil det bli ryddet siktlinjer og bedret stigningsforhold i krysset. Det er regulert inn areal til kantstopp/ventelomme for kollektivtrafikk ved innkjøringen til planområdet på begge sider av fylkesveg 314. Regulert med betegnelsen kollektivholdeplass.

3 Fylkesveg 314 har til tider en betydelig trafikkmengde, og det er derfor i kommuneplanen vist fremtidig gang- og sykkelveg langs denne strekningen. Det er avsatt areal til framtidig gang- og sykkelveg i planen. Den gamle turvegen som går opp gjennom Børkjesdalen kan benyttes som gangatkomst til Vingar skole, barnehage og nærmiljøanlegg. Turvegen må justeres noe i forbindelse med utbyggingen av planen. Utbygger bekoster dette. Vann- og avløpsløsning Framtidig bebyggelse må knytte seg til offentlig vann- og avløpsledning. Denne går gjennom planområdet. Skole- og barnehagekapasitet Planområdet sokner til Vingar skolekrets som ligger om lag en kilometer unna. Antall boenheter i planforslaget vil ha en begrenset påvirkning når det gjelder kapasiteten på skoleog barnehagetilbudet. Barn og unges interesser I planforslaget reguleres inn grønne arealer som kan brukes av barn og unge. Arealene tilrettelegges både for privat bruk og nabolagets bruk. Felles lekeplass og øvrige utearealer skal få en utforming, tilgjengelighet og størrelse som gjør de egnet til lek og opphold for alle aldersklasser. Barnehage og skoleområdet på Vingar, der det blant annet er et nærmiljøanlegg som barn og unge kan benytte, ligger om lag 1 kilometer unna. Energiforbruk Det er ikke lagt inn krav i reguleringsplanen som krever tiltak i form av nærvarmeanlegg eller tilrettelegging for tilkobling mot fjernvarmeanlegg siden området er utenfor konsesjonsgrense for å kreve slik tilknytning. I forbindelse med prosjektering av bolighusene vil det i følge forslagstiller bli vurdert og lagt til grunn at det skal etableres energieffektive løsninger og det skal etableres bygninger som tilrettelegger for miljøeffektivitet. Dette følges opp i den enkelte byggesak. Kulturvern Kulturminnemyndigheten er ikke kjent med automatisk fredede kulturminner, men det vises til kulturminnelovens bestemmelser dersom det blir gjort slike funn. Leirvika historiske gravplass ligger innenfor planområdet. Gravplassen er nedlagt. Etter lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) 8 er gravplassen ikke lenger å betrakte som fredet, og gravminnene er ikke av antikvarisk interesse. Det er to registrerte SEFRAK-bygninger innen området. Den ene bygningen er en låve fra Den andre bygningen er et våningshus, en svalgangsbygning fra , som senere er ombygget. På oppdrag fra kulturarvenheten i Oppland fylkeskommune er det utarbeidet en tilstandsrapport for SEFRAK byggene, (Frank Larsen, Maihaugen ). Rapporten konkluderer med at byggene i stor grad har mistet sin autensitet grunnet flere påbygginger og restaurasjonsarbeider opp gjennom årene. Byggene er også i så dårlig forfatning at de vil måtte restaureres i så stor grad at store deler av bygget vil mangle sin identitet etter ferdigstillelse. Kostnaden ved slike arbeider vil også være så store at det må stilles spørsmålstegn ved om nytteverdien her kan forsvares dersom dette vurderes opp mot

4 andre SEFRAK-bygg som har langt større verneinteresse. Oppland fylkeskommune ved kulturarvenheten bekrefter at de ikke har innsigelse til riving grunnet bygningenes manglende autensitet som verneverdig bebyggelse. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Det er gjennomført en egen ROS-analyse til planforslaget, datert Konklusjonene bygger på en risikomatrise som følger av sannsynlighet for hendelse og konsekvens av hendelse (se ROS-analysen for utdypende forklaring). Ut fra sammenhengen mellom sannsynlighet og konsekvens er det konkludert med at det er risiko knyttet til 4 aktuelle hendelser; trafikkstøy, radon, trafikksikker av-/påkjøring og ulykker med gående/syklende. Det vil bli krevd tiltak i planen for hendelsene med middels (radon) og høyt risikonivå (trafikkstøy), siden det er disse hendelsene som kan ha en mindre alvorlig til alvorlig konsekvens uten at det gjøres tiltak. For de øvrige hendelsene kreves ikke tiltak i forbindelse med prosjektet. Dette følger av at det er lite sannsynlig at hendelsen vil inntreffe eller at konsekvensen er ubetydelig eller mindre alvorlig dersom den skulle inntreffe. Trafikkstøy: Det er etter offentlig ettersyn utarbeidet en støyvurdering av planforslaget, jf. vedlegg - Støyvurdering, Berg Knudsen AS, rapport datert Beregningen viser at krav i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012 og NS8175:2012 kan oppfylles forutsatt støydempende tiltak. Tiltaket som foreslås er bygging av støyvoll/skjerm langs veg med en høyde på ca. 2 meter. Støyskjerm er regulert inn, og krav om etablering er tatt inn i rekkefølgebestemmelsene. Radon: Det er ikke gjennomført eller registrert målinger av radon innen planområdet, men det er gjennomført sporadiske målinger og registreringer i tilgrensende områder som viser til dels store konsentrasjoner av radongass. Teknisk forskrift stiller krav til sikring av tiltak jf. forskriftens Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. For å sikre at nye bygninger ikke utsettes for radon, kreves det at det legges radonsperre og tilrettelegges for ytterligere tiltak dersom det likevel viser seg at radonsperre mot grunnen ikke gir tilstrekkelig sikring. Krav til å følge teknisk forskrift er lagt inn i bestemmelsene for å sikre forsvarlig risikonivå. Risikoen for en uønsket hendelse vil med tiltak som nevnt være minimert. Risikoen for hendelse ulykke i av-/påkjøring er vurdert som liten i krysset for av-/påkjøring inn til planområdet. Tiltak for å minimere sannsynligheten for slik hendelse vil være rydding av frisiktsoner og skilting. Risikoen for at hendelse ulykke med gående / syklende skal inntreffe vil trolig være liten. Utbedring og sikring i form av skilting og markering av overganger ved kryss er tiltak som kan bedre trafikksikkerheten. Naturmangfold I henhold til Naturmangfoldloven 7 er virkningene for naturmangfoldet vurdert etter lovens Det eksisterende kunnskapsgrunnlag er vurdert til å være tilfredsstillende jf. kriteriene etter loven. Det er ikke registreringer av sårbare arter eller naturtyper i Artskart og Naturbase, og kommunen vurderer potensialet for slike forekomster som lite.

5 Forholdet til naturtyper og naturmiljø, landskapstilpasning, landbruk og friluftsinteresser er vurdert som egne temaer i forbindelse med ROS-analysen. ROS-analysen viser ingen konflikt. Vassdragsforvaltning/flom I planforslaget er det lite sannsynlig at tiltak vil utløse ras eller at flom siden utbyggingen ikke berører bekkedraget. Dette er det også konkludert med i ROS-analysen. Utbyggingsområdet ligger i en slik avstand fra bekken at den ikke vil ha miljømessig påvirkning på verken på vannstrengen eller kantvegetasjonen til vassdraget. Planprosess Formelt oppstartsmøte ble avholdt Oversendelse av forslag til reguleringsplan er datert Kunngjøring om oppstart av planarbeidet ble annonsert i Lillehammer Byavis den og varslet med brev til berørte parter , samt gjort tilgjengelig elektronisk på Planråd og Lillehammer kommune sine hjemmesider. Det ble avholdt avklaringsmøte (den ) med Statens vegvesen når det gjaldt deres varsel om eventuell innsigelse. I møte ble det enighet om at Vegvesenets krav til etablering av gang- og sykkelveg kunne fravikes under visse forutsetninger. Bakgrunnen for å trekke kravet er at det ikke er denne planen som primært utløser behovet, men at det også i dagens situasjon er behov for gang- og sykkelveg på denne strekningen. Forutsetningen ble ivaretatt, sikret og beskrevet i planforslaget. Planforslaget ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i planutvalgets møte Planforslaget har vært ute til offentlig ettersyn i perioden Det kom inn 8 merknader. Fylkesmannen og Statens vegvesen varsler innsigelse til planforslaget. Merknader etter offentlig ettersyn Kjell E. Christensen, Leirvika 11, gnr. 36 bnr. 6 (datert ): Merknadsinnsender er nabo til planområdet. Merknadsinnsender påpeker ansvar i forhold til drift og vedlikehold av vegen, og mener kommunen skal vurdere overtakelse av den private vegen inn i området, alternativt kreve opprettet sameie for framtidig drift. Videre ønskes en presisering av ansvaret med istandsettelse og rehabilitering etter endt anleggsperiode. Det påpekes at turvegen gjennom Børkjesdalen ikke har vært benyttet de siste 50 år. Den er gjengrodd og tilnærmet uframkommelig. Framtidig benyttelse av denne vil kreve en omfattende oppgradering. Merknadsinnsender gjør videre oppmerksom på leire i grunnen på oversiden av turvegen og Kastrudvegen, samt utforkjøringer hver vinter på Kastrudvegen. Det påpekes videre at det ikke er tatt hensyn til ekstra uttak for slokkevann ved en evt. brann i området. Lillehammer Region brannvesen (datert ): Brannvesenet gjør oppmerksom på forskrifter knytta til atkomst og slokkevannsuttak. Brannvesenet ber om at det monteres hydranter over bakkenivå i området. GLØR (datert ): I planforslaget er det ikke beskrevet hvordan renovasjon skal løses. GLØR påpeker at det må legges vekt på å finne renovasjonsløsninger som tilfredsstiller beboernes behov, men

6 samtidig ivaretar GLØRs krav til tilgjengelighet og sikkerhet. Videre påpekes at det må være mulig å snu med lastebil på veger der det planlegges kjøring med lastebil. Dette synes ikke å være ivaretatt for tomtene B5-B8. GLØR anbefaler at renovasjonen søkes løst fra en felles plass og at det avsettes areal for det. GLØR bidrar gjerne til å finne alternative løsninger. Anne Marit Skarpodde Sand, Leirvika 7 (datert ) Merknadsinnsender er nabo til området. Merknadsinnsender har kommentarer til turvegen opp gjennom Børkjesdalen. Turvegen er gjengrodd og nærmest uframkommelig. Den benyttes ikke i dag og har i følge merknadsinnsender ikke vært benyttet de siste 30 år. Skolebarna har skoleskyss på grunn av «farlig skoleveg». Merknadsinnsender stiller spørsmål ved ROS-analysen når det gjelder lav risiko knyttet til trafikksikkerhet. Det påpekes stor trafikk med økning i de senere år, samt mange som ferdes langs vegen. Det menes at utbygging av gang- og sykkelveg langs Kastrudvegen bør forseres og stå klar ved utbyggingen av Leirviken Park. Opparbeiding av gang- og sykkelveg er av stor betydning for økt sikkerhet for både gående, syklende og kjørende langs denne vegen. Turvegen gjennom Børkjesdalen vil ha behov for betydelig oppgradering for at denne skal være noe alternativ. Merknadsinnsender har videre kommentarer til snøbrøyting og vedlikehold av den private atkomstvegen inn i området. Dette bekostes i dag av beboerne langs vegen. Det bes om at forholdene rundt dette avklares før området legges ut for salg. Det foreslås at vegen overtas av kommunen, og merknadsinnsender ber om å få dette vurdert. Uavhengig av dette forventes at utbygger sørger for at vegen holdes i god stand mens utbyggingen pågår og settes i stand til minimum dagens nivå når utbyggingen er ferdig. Merknadsinnsender påpeker at kommunen bør kreve at bygningene som står på området i dag rives uten påvente av utfallet av den foreslåtte reguleringsplanen. Det vises til at bygningene er i en slik forfatning at de utgjør en risiko og er skjemmende for omgivelsene. Statens vegvesen (datert ) Statens vegvesen viser til at deres innspill om å utbedre sikten langs fylkesvegen i tilknytning til avkjørselen ikke i tilstrekkelig grad er fulgt opp i planforslaget. Det kreves at det utarbeides en detaljert tegning av avkjørselen med siktlinjer. Tegningen skal forelegges Vegvesenet til godkjenning. Statens vegvesen påpeker at planforslaget mangler lomme for busser i retning av Lillehammer sentrum. Vegvesen utrykker videre at ettersom det kan synes vanskelig å finne en egnet løsning for en busslomme på andre siden av fylkesvegen, kan det vurderes å bygge ut den lomma som er vist i planen, slik at denne kan nyttes som busstopp i begge retninger. Denne må i så fall tegnes i detalj og vises i planen. Statens vegvesen fremmer innsigelse til planen som ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til trafikksikkerheten i tilknytning til avkjørselen fra fylkesvegen og manglende tilrettelegging for kollektivtrafikken. De har ingen ytterligere merknader til planen. NVE (datert ) NVE har innledningsvis merknader til at det oversendte kartgrunnlaget var mangelfullt og at konkrete avstander til vassdraget burde vært påført plankartet. NVE vurderer at høydeforskjellen mellom bekken og opp til tomtene er så stor at det ikke er sannsynlig at

7 området er flomutsatt (jf. TEK og NVEs retningslinjer 2/2011 og ROS-analysen til planforslaget). På denne bakgrunn har ikke NVE merknader til planen. Fylkesmannen (datert ) Fylkesmannen mener det bør sikres en høgere arealutnytting i planen. Med så mye park/friareal bør det ligge til rette for en høgere arealutnytting. Det påpekes at det totalt sett bør foreligge en mer avklart situasjon knyttet til arealbruk for gang- og sykkelveg, behovet for høg utnyttelse i sentrumsnære områder, samt støyvurdering. Det reelt bebyggbare arealet for boliger bør i den forbindelse avklares. Fylkesmannen påpeker at planforslaget inneholder lite vurderinger knyttet til støyproblematikken, og av planbestemmelsene følger det at støyvurdering skal gjøres som en del av byggesaken (jf. rekkefølgebestemmelsene). Det er ikke knyttet bestemmelser til selve hensynssonen for støy, og grøntområder sikres derfor ikke mot støy. En støyfaglig utredning hvor fremtidige støyskjermede tiltak blir vurdert, kunne gitt en annen arealmessig utforming av planforslaget, og burde vært lagt til grunn tidlig i planprosessen. Fylkesmannen har innsigelse til planen fram til en grundigere støyfaglig vurdering blir lagt til grunn for planforslaget. Det vises til retningslinje T-1442/2012 kap.5.2, første og andre kulepunkt. Fylkesmannen mener at kantvegetasjonen mot bekken som avgrenser planforslaget i nordvest bør sikres med hensynssone eller som eget arealbruksformål. Fylkesmannen mener at ROS-analysen burde tatt med en vurdering av flom- og utglidnings- /erosjonsfare knyttet bekken nord for planområdet. De registrerer at NVE har vurdert høydeforskjellen mellom bekken og opp til tomtene så stor at det ikke er sannsynlig at området for bebyggelse er flomutsatt. Fylkesmannen har ikke ytterligere merknader til dette. Når det gjelder selve metodikken for ROS-analyse anbefaler fylkesmannen at DSBs metode benyttes. Fylkesmannen påpeker at det kreves høg grad av tilrettelegging for at turveger skal oppfylle krav til universell utforming, og at denne turvegen også vil medføre ikke regulert kryssing av fylkesvegen. Det er mer trolig at atkomsten til skole og barnehage vil skje langs fylkesvegen. Fylkesmannen mener dette burde vært nærmere vurdert i høringsdokumentene. Den foreslåtte utbyggingen vil kreve en omlegging av turvegen. Det er ikke knyttet rekkefølgebestemmelser til denne omleggingen, slik at ansvarsforhold for framdrift her kan være uklart. Arealet som er avsatt til grøntareal veggrunn synes i følge fylkesmannen noe smalt for opparbeidelse av turveg. Dette kan føre til uklarheter knyttet til grunnavståelse for bygging av turveg, og burde i følge fylkesmannen vært tatt inn i plankartet. Oppland fylkeskommune (datert ) Oppland fylkeskommune har ingen vesentlige merknader til planforslaget. Kommentarer til høringsinnspillene framgår av vurderingen under. VURDERING: Den foreslåtte arealbruken til boligformål er i samsvar kommuneplanens arealdel Utbyggingen representerer et tilbud i dette grendemiljøet og er et supplement til en mer tettere utbygging i det sentrale byområdet i Lillehammer. Etter kommunes vurdering er tomtestørrelsene i tråd med denne intensjonen, samtidig er den reelle muligheten for

8 utnyttelsen av tomtene redusert på grunn av til dels svært bratte skråninger og byggegrenser mot veg. Det vektlegges at boliger, fellesområder og utearealer skal få en funksjonell utforming for alle befolkningsgrupper. Planforslaget legger til grunn prinsipp om universell utforming og allmennhetens tilgjengelighet til grøntområder. Risiko- og sårbarhetsanalyse er gjennomført for planen. Relevante ROS-temaer er vurdert og hensyntatt i planforslaget. ROS-analysen avdekker ingen spesielle forhold som vil være til hinder for gjennomføring av planen. Virkning på biologisk mangfold er vurdert ut fra Naturmangfoldloven Etter kommunens vurdering er det svært begrenset potensiale for sårbare/krevende arter i tilknytning til arealet som omdisponeres, og kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig. Bevaring av den historiske gravplassen i Leirvika er ivaretatt og integrert på en positiv måte i planforslaget. Fylkesmannen varslet ved offentlig ettersyn innsigelse til planforslaget med bakgrunn i manglende utredning av støyforholdene i planområdet. Støyvurdering utført av Berg Knutsen AS datert ble oversendt fylkesmannen I rapporten er støyforholdene er dokumentert og tiltak foreslått. Det anbefales en støyskjerm som effektivt vil skjerme støyen både innendørs for boligene og for uteområdene. Fylkesmannen besvarte oversendelsen i e- post datert Dersom de foreslåtte tiltakene iverksettes, vil områder avsatt til boligbygging ikke lenger ligge i gul støysone. Grunnlaget for innsigelse anses dermed ikke lenger å være tilstede, og fylkesmannen vil trekke sin innsigelse. Dette er under forutsetning av at det i planbestemmelsene tas med en rekkefølgebestemmelse som sikrer at støyreduserende tiltak er utført før det gis brukstillatelse til boliger på tomt B1-B3. Fylkesmannen ber om at prosjektering av støyskjermen tar hensyn til fremføring av gang- og sykkelveg, samt bussholdeplass. Forutsetningen er innarbeidet i revidert plan. Rekkefølgekrav til gang- og sykkelveg og øvrige trafikksikkerhetsforhold er avklart i eget møte med Statens vegvesen. I forbindelse med offentlig ettersyn ble det påpekt at ikke alle forhold var tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget, og vegvesenet varslet ny innsigelse. Det ble avholdt nytt avklaringsmøte med Statens vegvesen Resultatet fra avklaringen ble et revidert forslag til utforming av krysset mellom planområdet og fylkesveg 314 med utvida frisiktsone, samt kantstopp/ventelommer og stopp- /frisiktsiktsoner for kollektivtrafikken på motsatt side av fylkesveg 314. Planen er revidert i henhold til disse føringer. Arealet som blir berørt av stoppsiktsonen reguleres til landbruksformål med hensynssone frisiktsikt. Hensynssonen er etablert av hensyn til trafikksikkerheten. Nødvendige siktlinjer inngår i sona. Det er avklart med Statens vegvesen, fylkesmannen og Oppland fylkeskommune at denne justeringen kan skje uten nytt offentlig ettersyn forutsatt at forholdet er akseptert av grunneier. Grunneier er kontaktet og bekrefter sin godkjenning. Turvegen kan opparbeides/oppgraderes til å bli en alternativ og trafikksikker ferdselsåre for myke trafikanter opp til Saksumsdalsvegen, nærmiljøanlegget, skolen og barnehagen på Vingar. Det stilles ikke krav i planen om at dette må gjøres før området kan bygges ut. Det er ikke konsekvensene av denne utbyggingen alene som skaper behovet for å få en mer trafikksikker løsning langs Kastrudvegen, og kommunen finner det derfor urimelig å pålegge

9 forslagstiller en omfattende opprustning av dette turvegalternativet. Atkomsten til skole og barnehage i all hovedsak vil skje langs fylkesvegen. Ressurser må derfor heller settes inn på å få framført gang- og sykkelveg på strekningen. Den foreslåtte utbyggingen krever en omlegging av turvegen inne på planområdet. Fylkesmannen har påpekt at det ikke er knyttet rekkefølgebestemmelser til denne omleggingen, slik at ansvarsforhold for framdrift her kan være uklart. Hensynet er innarbeidet i reviderte planbestemmelser som rekkefølgekrav. Turvegen bygges parallelt med vegen i avsatt areal til annet vegformål. Det vurderes å være tilstrekkelig med plass for denne innenfor dette vegformålet. Siden turvegen trolig en gang i fremtiden vil bli avløst av en gang- sykkelveg, vil det være hensiktsmessig å legge den langs fylkesvegen. Det vurderes ikke som nødvendig å regulere inn økt vegareal for vendehammer dimensjonert for lastebil på den interne vegen inn til tomtene B5-B7. Siden dette er et fåtall tomter, vil slik trafikk løses uavhengig av reguleringsmessige forhold. Snuplass dimensjonert for lastebil forutsettes opparbeidet som del av infrastrukturen i området, jf. reviderte planbestemmelser. I planforslaget legges det opp til privat renovasjonshåndtering på den enkelte tomt. Dette anses som mest hensiktsmessig for et så fåtall tomter. Dersom GLØR likevel ønsker felles løsning, kan dette avtales i dialog mellom utbyggger og GLØR. Alternativt kan felles løsning legges på del av parkeringsplassen og/eller del av friluftsområdet. Brannvesenets krav til slokkevann vil bli ivaretatt ved utbyggingen av området. Kommunen anser ikke den private atkomsten til eksisterende og nye eiendommer i området for å være et kommunalt ansvar, og det overlates til utbyggeren å bli enige med dagens beboere om vegrett og ansvarfordeling knytta til denne. Dette er et privatrettslig anliggende. Ansvaret med istandsetting av vegen etter endt anleggsperiode tilligger utbyggeren. Det forutsettes at det tas hensyn til beboernes atkomst i anleggsfasen og senere istandsetting av atkomstvegen. Forholdet er tatt inn i planbestemmelsene. Følgende planendringer er gjort etter offentlig ettersyn: Revidert planutforming for kryss med utvida frisiktsone. Kantstopp/ventelommer med stoppsiktssone for kollektivtrafikken på motsatt side av fylkesveg 314 er inntegnet på plankartet. Regulert som henholdvis kollektivholdeplass og frisiktsone - stoppsikt for kollektivtrafikk. Støyskjerm er inntegnet på plankartet. Tilføyelse i planbestemmelse 3.1: Snuplass dimensjonert for lastebil på den interne vegen inn til tomtene B5-B7 forutsettes opparbeidet som del av den interne infrastrukturen i planområdet. Rekkefølgebestemmelse om at støyreduserende tiltak i form av støyskjerm/støyvoll i ca. 2 meters høyde langs veg skal være utført før det gis brukstillatelse til boliger på tomtene B1-B3. Prosjektering av støyskjermen skal ta hensyn til fremføring av gang- og sykkelveg, samt kantstopp/ventelomme. Rekkefølgebestemmelse om at før det gis brukstillatelse skal kantstopp/ventelommer være etablert, og at detaljert tegning av kantstopp/ventelommer og avkjørselen med

10 siktlinjer må være godkjent av Statens vegvesen før det kan gis byggetillatelser på området. Rekkefølgebestemmelse om at felles atkomstveg med eksisterende boliger langs vegen Leirvika skal holdes åpen i anleggsfasen og istandsettes etter utbygging. Rekkefølgebestemmelse om at omlegging av turvegen internt i planområdet skal være gjennomført før det gis brukstillatelser på området. Turvegen legges parallelt med Kastrudvegen på arealet avsatt til annen veggrunn. KONKLUSJON: Planforslaget er i tråd med overordna føringer i kommuneplanens arealdel. Planforslaget bidrar til et variert boligtilbud i kommunen og vil styrke grendemiljøet på Fåberg vestside og Vingar skolekrets. Revisjonen av planforslaget er en utdyping og presisering av forhold som er påpekt under offentlig ettersyn. Endringene er ikke av en slik art at kommunen vurderer det som nødvendig med nytt offentlig ettersyn. Rådmannen anbefaler at planforslaget med revidert plankart og reviderte planbestemmelser vedtas. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Forslag til reguleringsplan for Leirviken Park, med plankart datert og planbestemmelser datert godkjennes. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Bjørn Kristian Sveen Tjenesteområdeleder/ Fagenhetsleder