PLANRAPPORT. Fana, gnr. 97 bnr 1. Hordnesskogen Detaljregulering offentlig plan. Bergen kommune PlanID: Saksnummer: Dato:

Transkript

1 PLANRAPPORT Fana, gnr. 97 bnr 1. Hordnesskogen Detaljregulering offentlig plan Bergen kommune PlanID: Saksnummer: Dato:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 FORORD BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER Historikk og bakgrunn for planarbeidet Formålet med tiltaket Varsel om oppstart av planarbeidet Merknader og innspill til varsel om oppstart Merknader og innspill til høring av planid Planstatus og overordnede rammebetingelser PLANOMRÅDET I DAG Beskrivelse av området Grunnforhold Eksisterende kabel- og ledningsnett Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø og biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljø Naturressurser BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Generelt Landskapsforming Avhending av skrotmasser Ferdigstillelse Veg og kryss Trafikksikkerhet ved massetransport Avbøtende tiltak Areal avsatt til rigg og anleggsområde Skeievegen Prissatte konsekvenser Landskapsbilde - landskapskvaliteter Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø og biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljø Naturressurser jordressurser Trafikksikkerhet massetransport Forurensning Samfunnsnytte Universell utforming og barn og unges interesse OPPSUMMERING VEDLEGG

3 FORORD Statens vegvesen Region vest legger med dette fram forslag til reguleringsplan for plassering av steinmasser i Hordnesskogen, i forbindelse med uttak av stein ved bygging av tunnel mellom Svegatjørn og Rådal, jf. plan- og bygningsloven Reguleringsplanen er utarbeidet av Statens vegvesen Region vest. Statens vegvesen er også tiltakshaver for prosjektet. Til å utarbeide plandokumenter, har Statens vegvesen engasjert ConStrada der oppdragsleder har vært Ole Johan Sæverås. Denne planrapporten gjennomgår dagens forhold og forutsetninger for planarbeidet. Videre inneholder plandokumentet en beskrivelse av tiltaket som foreslås, og en vurdering av konsekvenser i forhold til aktuelle tema, inkludert ROS-analyse og vurdering etter Naturmangfoldloven Statens vegvesen Region Vest September

4 1 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER 1.1 Historikk og bakgrunn for planarbeidet I forbindelse med utbygging av ny europaveg mellom Os og Bergen, vil det bli produsert et masseoverskudd på anslagsvis 1,5 mill. m 3 faste steinmasser, som vil utgjøre ca. 2,3 2,4 mill. m 3 anbrakt stein. Vegprosjektet er planlagt uten at det er satt av tilstrekkelig areal for disponering av masseoverskuddet i Bergen. Inntil det finnes godkjente områder for plassering av overskuddsmassene, vil prosjektet ikke få midler på statsbudsjettet, og anleggsarbeidene kan ikke starte opp. Plassering av massene krever en reguleringsplan. Hordnesskogen foreslås med dette som lokalitet for plassering av overskuddsstein fra tunnelen mellom Svegatjørn og Rådal. Stend videregående skole / Hordaland Fylkeskommune er grunneier og har bedt om at området masseutskiftes, og fylles opp med steinmasser. De ønsker å benytte arealet til landbruksformål / fôrproduksjon og hestehold. Området har kapasitet til å ta i mot ca. 1,2 mill. m 3 anbrakt stein, ved maksimal utnyttelse. Steinen i Bergen kommune skal tas ut fra tverrslaget ved Klokkarvatnet, og tunnelmunning ved Skeievatnet ved Flyplassvegen. Massene produseres fra 2014 til Figur1; E39 Svegatjørn - Rådal 4

5 1.2 Formålet med tiltaket Hensikten med planarbeidet er å sikre at man ved byggingen av ny E39 fra Os til Bergen og nytt kryss i Rådal, har tilgjengelige arealer for varig eller midlertidig plassering av overskuddsmasser. Målsettingen er således å få regulert nødvendig areal som kan ta i mot vegprosjektets masseoverskudd. Planarbeidet skal i tillegg klarlegge rammebetingelser og konsekvenser, og skaffe hjemmel for gjennomføring av tiltaket. Tiltaket skal gjennomføres i samråd med grunneiers ønske. Masseoppfyllingen skal gis en god landskapstilpasning, og skal skje med minst mulig konflikt i forhold til områdets omgivelser og dagens bruk. Det er samtidig en målsetting at området kan åpnes opp for allmennheten når tiltaket er gjennomført. Opparbeiding og ferdigstillelse skal skje etter avtale mellom Statens vegvesen og grunneier. 1.3 Varsel om oppstart av planarbeidet Oppstart ble varslet 23. desember 2012, på kommunetorget i Bergens Tidende, samt på Statens vegvesens og Bergen kommunes hjemmesider. Figur 2; Meldt plangrense ved oppstart 5

6 1.4 Merknader og innspill til varsel om oppstart Oppstart ble varslet 23. desember 2012, med merknadsfrist 5. februar Det kom inn 11 merknader og innspill. Nedenfor er det gitt et kort sammendrag av disse, med kommentarer fra tiltakshaver. Nr Fra Innspill og merknader Kommentarer Innspill fra offentlige høringsparter 1 NVE, I NVE har ingen innspill til planarbeidet. I Ingen. 2 Bergen kommune, Byantikvaren, Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune, Samferdselsetaten, Bergen kommune, Grønn etat, Hordaland Fylkeskommune, I Byantikvaren anbefaler at nyere kulturminner dokumenteres, og at konsekvenser av tiltaket klarlegges. De ønsker en avklaring på omfang av kulturminnedokumentasjonen. I Ved en eventuell utfylling og bruk av overskuddsmasse i dette området, må det tas hensyn til eksisterende avrenning og åpne vannveier, slik at utfylling ikke fører til skade, eller ulempe for nedenforliggende områder. I Skeievegen er en kommunal veg, og etablering av midlertidig avkjørsel krever tillatelse fra Samferdselsetaten. II Etaten ber om at det blir stilt krav til oppgradering av Skeievegen i samarbeid med tiltaket. Grønn etat anser Hordnesskogen som en gunstig lokalitet for plassering av overskuddsmasser, om følgende forutsetninger blir etterfulgt; I Det må være en klar forutsetning at området opparbeides som jordbruksareal, jmf dagens arealstatus som LNF-område. Eventuelle andre formål, slik som hestetreningsanlegg og treningsbane for Bjarg IL, anses ikke å være i tråd med gjeldende arealstatus. II Det bør utføres tiltak for å avdempe negative konsekvenser for Hordnesskogen som turområde i utfyllingsperioden. Det kan for eksempel etableres støyvoll nord i planområdet, samt å beholde en buffersone med skog mot turveiene. III Avrenning som kan inneholde sedimenter og rester av sprengstoff må fanges opp slik at dette ikke tilføres bekker og vannsig som drenerer fra planområdet. IV Området må i anleggsfasen overvåkes/kontrolleres, slik at utenforstående ikke kan benytte området som et avfallsdeponi. V Utforming av fyllingsområdet må skje i henhold til en detaljert landskapsplan som skal godkjennes av Grønn etat. I Fylkeskommunen synes ikke planprogrammet er dekkende i forhold til kulturminner. De vil vite hvordan planen tar hensyn til omliggende automatiske kulturminner, som de på tangen mellom I Byantikvaren har vurdert kulturminnegrunnlaget som er utarbeidet av tiltakshaver, og som ligger ved planen, til å være tilstrekkelig. I Det er utarbeidet en egen plan for overvannshåndtering. Eksisterende bekk blir flyttet, men beholdt åpen. I Merknaden tas til etterretning. II Oppgradering av Skeievegen inngår i planforslaget. I I likhet med tilgrensende hesteanlegg, kan det etableres hesteanlegg innenfor formålet LNF. Treningsbane for Bjarg IL er ikke aktuelt. II Det vil bli etablert en støyvoll nord i utfyllingsområdet, og buffersone med vegetasjon er beholdt. III Avbøtende tiltak er skissert i planen. IV Området skal sikres med gjerde, og mottakskontroll skal være en del av entreprenørs driftsplan. V Detaljert landskapsplan skal være godkjent før igangsetting. Dette er sikret i bestemmelsene. I Omliggende automatisk fredete kulturminner vil ikke bli berørt av utfylling, eller anleggstrafikk. Kulturminner av nyere dato vil gå tapt innenfor utfyllingsområdet. Av disse har 6

7 7 Fylkesmannen i Hordaland, Melkevika og Storevika. Hensynet til Stend Hovedgård må omtales, og vurderes med tanke på transport og endring av kulturlandskapet. II Fylkeskommunen viser til sine hjemmesider for utfyllende informasjon på tema; Landskap, Friluftsliv og folkehelse, og biologisk mangfold. III Fylkeskommunen er særlig opptatt av om planarbeidet vil ha noe å si for innlandsfisk eller hjort. IV Fylkeskommunen krever registreringer av kulturminner i planområdet. I Fylkesmannen forventer at nasjonale føringer for arealpolitikken blir lagt til grunn for planleggingen, og at forslaget er i samsvar med overordnede planer. II Planen skal vurderes etter Naturmangfoldlova III ROS analysen skal bruke akseptkriterier som er i samsvar med TEK 10. IV Fylkesmannen peker på at omfattende tungtransport til og fra utfyllingsområdet kan ha negative konsekvenser for friluftsaktiviteten i Hordnesskogen. Eventuelle avbøtende tiltak bør utredes i planleggingen. Innspill fra private høringsparter 8 Skeie FAU, I Skeie FAU ønsker at planområdet skal utvides, slik at det blir etablert gangog sykkelveg langs hele strekningen (se vedlegg av merknad). II Parkeringsplass bør utvides. III Det er ønskelig at Skeievegen rehabiliteres på hele strekningen mellom Hordnesvegen og Skeielia. IV Man ønsker å utvide planområdet, slik at Krysset Hordnesvegen/Fanavegen kan oppgraderes til kanalisert T-kryss, samt en oppgradering av gangsti langs Fanavegen, til gang- og sykkelveg. V Skeie FAU ønsker en rekkefølgebestemmelse om at en gangog sykkelveg langs Skeievegen skal etableres før man starter utfylling. VI Skeie FAU anmoder om at rekkefølgekrav sikrer en utbedring av krysset Fanavegen / Hordnesvegen, samt gang- og sykkelveg og gangfelt. «Gamlevegen» størst verdi. Se vedlegg 2. Trafikksikkerhetstiltak ved Stend Hovedgård er under utredning. Utforming av utfyllingen er utført av landskapsarkitekt, med særlig fokus på overganger mot omliggende landskap, samt nær- og fjernvirkning. II Regionale og nasjonale føringer har ligget til grunn for planarbeidet. III Innlandsfisk vil ikke bli berørt av tiltaket, jfr konsekvensvurdering for naturmangfold, vedlegg 1. Hjortetrekket nord i området kan bli berørt, men da trekktidspunkt på døgnet ikke sammenfaller med anleggsarbeidet, eller bruk av parkeringsplassen, anses denne muligheten for liten. IV - Tiltakshaver har gjennomført kulturminneregistreringer for planområdet, vedlegg 2. I Nasjonale føringer ligger til grunn, og formål for planen er i samsvar med overordnede planer. II Planen er vurdert etter Naturmangfoldlova III ROS-analysen er gjennomført i henhold til rundskriv Gs-1/01 fra DSB, som utgjør Statens vegvesens standardmal for ROS-analyser. Disse er særlig egnet for prosjekter som ikke involverer bygg-tekniske elementer. IV Avkjørsel er lagt så langt sør på Skeievegen som mulig, for å unngå konflikt med brukerne av Hordnesskogen. Trafikksikkerhetstiltak vil også bli gjennomført. I Innspillet er tatt til etterretning, og gang- og sykkelveg er lagt inn i planforslaget, slik at eventuell fremtidig etablering ikke krever ny regulering. II Parkeringsplass vil bli utvidet til ca. 150 plasser. III Planen legger til rette for at Skeievegen kan oppgraderes innenfor plangrensen. IV Problemer rundt trafikksikkerheten i krysset Hordnesvegen/Fanavegen er beskrevet i denne planen, og tiltak for bedring av sikt og forhold for myke trafikanter skal vurderes innenfor tilgjengelig vegareal. V- Planen åpner for at det kan etableres gang- og sykkelveg. Eventuell etablering er vegeiers ansvar (Bergen kommune). Da tiltakshaver er et statlig organ tas det ikke med rekkefølgebestemmelse om dette. VI Tiltak for utbedring av krysset vurderes, men det er ikke ønskelig med 7

8 9 Kari Øvsthus, I Øvsthus ønsker at man skal se på de to planene (Hordnesskogen) og (Hordnes) i sammenheng, med samordnet tilkomst for anleggstrafikk. Hun ønsker en anleggsvei gjennom Hordnesskogen mellom de to planområdene. II Øvsthus foreslår at utfylling og trasé for Skeievegen flyttes lenger øst, for å kunne få plass til mer masser, ha en alternativ trasé i anleggsperioden og en bedre landskapsmessig overgang til markene i øst. III Øvsthus foreslår en annen tilkomst for anleggstrafikken enn krysset Hordnesvegen/Fanavegen, som i dag er hardt belastet. Forslaget går ut på at man oppretter en avkjørsel som ligger lenger mot nord, og knytter seg på en bro som går over Fanavegen, og som i dag blir benyttet til anleggstrafikk. Slik vil biler sørfra blant annet slippe å krysse Fanavegen. IV Øvsthus ønsker at man ved arrondering av utfylling tar hensyn til «Gamlevegen» som går igjennom planområdet, med en beplantet buffersone mot utfylling og drenering og opprustning av vegen til tur-bruk. 10 Hordaland skikrets, Hordaland cyklekrets og Hordaland skiskytterkrets, Flere idrettslag og fylkeslag har gått sammen i en prosjektgruppe, for å jobbe frem et anlegg for rulleski og sykkel. Gruppa har følgende innspill til planen; I Gruppa ønsker seg et anlegg tenkt for rulleskiopplæring, trenings- og konkurransearena for skiskyting og langrenn, ulike sykkeltilbud, aktivitetstilbud for funksjonshemmede og generelt aktivitet i trygge rammer. Tilbudet vil også kunne benyttes av mosjonister. II Bergen kommune har som målsetting å styrke eksisterende idrettsparker. Området rundt Stend er godt utbygd, og Stend v.g.s har en idrettslinje som kan bli styrket i forhold til ski og sykkel, samt utvidete aktiviteter for funksjonsidretter. Området er sentralt i forhold til boligområder og kollektivnett. III Skiforbundet har som mål å bygge nye rulleskianlegg i Norge frem mot Andre byer bygger nå ut et rekkefølgekrav da man p.t. ikke vet hvilke utbedringsmuligheter som lar seg gjennomføre. I Da omfanget av utfyllingen på Hordnes ( ) er relativt lite, har man vurdert Hordnesvegen som en akseptabel transport-rute. Anleggsveg gjennom Hordnesskogen har blitt vurdert, men man har gått bort fra denne, grunnet topografiske utfordringer. II Skeievegen planlegges hevet og forbedret. Ny trasé er vurdert ut i fra landskapsmessige hensyn, nytt overvannssystem for Rådalen deponi, samt eksisterende vegnett. Utforming av utfyllingen er utført av landskapsarkitekt, med særlig fokus på overganger mot omliggende landskap, samt nær- og fjernvirkning. III Dette vil være et relativt omfattende tiltak for et midlertidig problem, som blant annet innebærer at man må krysse gang- og sykkelveg. Vi mener en utbedring av krysset Fanavegen/ Hordnesvegen er en bedre løsning, også sett i et lengre perspektiv. IV Gamlevegen blir ikke tatt hensyn til i denne planen, da man har forsøkt å lage et ferdig landskap som ikke skal bli for oppstykket, og med for store høydeforskjeller. Slik vil det nye landskapet bli mer anvendbart i forhold til tiltenkt formål, noe vi vurderer som svært viktig for samfunnsnytten i prosjektet. Trasé for «gamlevegen» blir opprettholdt som sti. I IX Tiltakshaver ser at forslagene er gode, særlig sett i forhold til folkehelseproblematikken, jmf Samhandlingsreformen, universell tilgjengelighet, gunstig plassering i forhold til å begrense bilbruk, en økende befolkning som gir press på allerede eksisterende anlegg, og muligheter for økt bredde og kvalitet knyttet til idrettslinja på Stend v.g.s. Et av hovedformålene med planen er å sikre Stend mer jordbruksareal. Dette er ikke forenelig med forslaget om anlegg for rulleski og sykkel. I tillegg vil et slikt anlegg være i strid med et annet hovedformål til planen, som er å videreføre dagens status som LNFområde. Asfaltering av LNF-område er ikke aktuelt. 8

9 11 Norges Miljøvernforbund, anlegg, og forbundene ønsker seg tilsvarende satsning i Bergensregionen. Norges Cykleforbund ønsker et samarbeid om fellesanlegg for sykling og ski, samt etablering av BMX-baner i alle store byer og regioner. IV Bergen kommune har som uttalt mål å være vertskapsby for store mesterskap. Det er i så måte stor nytte i permanente anlegg, som allerede «står klart» for arrangører. V I den senere tid har man sett hvor utsatt barn er når de trener på rulleski eller sykkel langs trafikkerte veier. Her har man mulighet til å bygge opp et anlegg som er helt trygt for biltrafikk. Dette vil også være gode omgivelser for funksjonshemmede utøvere. VI Utbygging av idrettsanlegg på Stend vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Ved å slå sammen utformingen av et idrettsanlegg i forbindelse med plassering av overskuddsmasser, vil man spare store summer. Utbyggingen vil øke befolkningens muligheter for fysisk aktivitet, og man kan slik forebygge livsstilssykdommer, og øke folkehelse og trivsel. Dette er noe samhandlingsreformen legger særlig vekt på. VII Et anlegg på Stend vil ha en gunstig plassering i forhold til kollektivnettet og Osbane-traséen, noe som gjør området tilgjengelig for brukere uten bil. Godt lokalklima vil forlenge sesongen for utendørs trening. VIII Prosjektgruppa har lagt ved to mulige løsninger for utforming av området. IX Gruppa oppfordrer Bergen kommune til å gå grundig inn i de ulike forslagene til bruk av arealet. Aktiviteter som gir størst samfunnsnytte innenfor feltene idrett og folkehelse bør få høyest prioritet. I Norges miljøvernforbund er svært skeptisk til å plassere fyllmasser i Hordnesskogen. De mener Bergen kommune bør være restriktive med å gjøre inngrep i friluftsområder i relativt tettbygde områder. Man bør ivareta grønne lunger i byen. II De vil ikke avskrive området, da Stend v.g.s. ønsker å benytte arealet til fôrproduksjon. III NMF inviterer til befaring i området. IV - NMF påpeker at det viktig å få bygget en hjortebro langs Flyplassvegen, som bygges over motorvei og fremtidig bybanetrasé. Dette kan være et alternativt prosjekt å bruke masser på. I IV Innspillet tas til orientering. 9

10 1.5 Merknader og innspill til høring av planid Byrådet vedtok at forslag til reguleringsplan legges til offentlig ettersyn. Forslaget ble lagt ut , med merknadsfrist Det kom inn 14 merknader og innspill. Nedenfor er det gitt et kort sammendrag av disse, med kommentarer fra tiltakshaver. Nr Fra Innspill og merknader Kommentarer Innspill fra offentlige høringsparter 1 Bergen kommune, Byrådsleders avdeling, I Bestemmelsen 1.3 forurensning, siste kulepkt endres: «Før oppstart skal det foreligge utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Hordaland.» II Etablering av rundkjøring mm i Korkeidekrysset, i kombinasjon med høy anleggstrafikk, kan bli konfliktfylt. III Det må inn nytt punkt under 4 rekkefølgekrav: «Skeievegen m/ G/S-veg skal være etablert i henhold til plankartet før det kan gis igangsettingstillatelse for masseutfylling.» Dette må justeres under 5 også. Det må avklares hvem som skal ha ansvaret for å bygge G/S-vegen. Byråden mener vegen bør bekostes av SVV. IV Krysset mellom Fanavegen og Hordnesvegen bør utbedres. Dette ligger utenfor planområdet og må fremmes som egen sak. Stend viser også til elever med spesielle behov i forbindelse med kryssing av veg. V Det må avklare som tiltaket er søknadspliktig. I Bestemmelsen endres. II SVV tar ansvar for at prosjektene kan gjennomføres samtidig uten konflikter. III Statens vegvesen har fremmet innsigelse mot rekkefølgekravet. Se merknad 3. IV - Det er utarbeidet en plan for dette arbeidet m/ utbedring av kryss og tilrettelegging for kryssing av veg m/ opphøyd gangfelt. Planen legges ved i illustrasjonsheftet. V - Tiltaket er søknadspliktig. Dette tas inn i bestemmelsene 2 Direktoratet for mineralforvaltning, I Direktoratet har ingen kommentarer til den planlagte fyllingen. I Ingen. 3 Statens vegvesen, I Statens vegvesen påpeker at utbedring av Skeievegen med endret linjepålegg og bygging av G/S-veg, samt utviding av kommunal parkeringsplass, ikke er en del av den masseutfyllingen Statens vegvesen har behov for. Dersom Bergen kommune mener at det er årsakssammenheng mellom den p-plass og behov for utbedring av Skeievegen, tar vegvesenet tilbudt planering av p- plassen ut av planforslaget. I Ingen Statens vegvesen fremmer innsigelse mot forslag til punkt under 4 om rekkefølgekrav: «Skeievegen med tilhørende gang- og sykkelveg, skal være etablert i henhold til plankart før det kan gis igangsettingstillatelse for masseutfyllingen» 4 NVE, I NVE har ingen merknader til I Ingen planframlegget. 5 Bergen kommune, I Trafikketaten har ingen merknader til I Ingen 10

11 Trafikketaten, Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø, Rådet for byforming og arkitektur, planforslaget slik det fremkommer i Byrådets vedtak datert De gjør oppmerksom på at reguleringsbestemmelser mangler rekkefølgekrav vedrørende oppgradering av Skeievegen før det kan gis igangsettingstillatelse for masseutfylling. II Trafikketaten ber om følgende presisering av forvaltningen av p-plass, jfr. 4.2: Parkeringsplass for LNFR område skal være offentlig, og driftes og vedlikeholdes av Bergen kommune, Grønn etat. Byantikvaren har ingen merknader til planen, men ser det som viktig at opparbeidelse og ferdiggjøring skal skje snarest mulig. Har ingen store motforestillinger mot planforslaget, men dette bør avklares i videre arbeid: I Forslag til utbedring av krysset Fanavegen/Hordnesvegen og løsninger for trafikksikring av kryssende fotgjengertrafikk i Hordnesvegen må legges frem. II Hvem har ansvar for G/S-veg langs Skeievegen? III Planlagte turstier i randsonen av utfyllingsområdet må vises på illustrasjonsplanene når planen fremmes for 2.gangsbehandling. II Bestemmelsene endres i tråd med trafikketatens ønske. I Det skal utarbeides avtale mellom grunneier og tiltakshaver om ferdigstillelse av området. I Tas til orientering. Utbedring for å bedre trafikksikkerhet vil bli utført. Det er utarbeidet en plan for dette arbeidet. II Skeievegen er kommunal. III Planlagte turstier vises på illustrasjonsplan med stiplet brun linje. 8 Grønn etat, I Grønn etat anser i utgangspunktet ikke hestetreningsanlegg å være i tråd med gjeldende arealstatus. Samtidig vil det være egnet for dette siden det ligger oppå deponerte masser, samt at samfunnsnytten øker. II Det må innarbeides i bestemmelsene at Grønn etat skal godkjenne Landskapsplan/illustrasjonsplan. III Grønn etat har fått pålegg av fylkesmannen å utbedre utlekkingen av sigevann fra nedlagt deponi i Rådal. En del av dette sigevannet lekker per i dag ut fra fyllingsskulderen langs Skeievegen og renner så videre til Mjølkevika. Når Skeieveien løftes i terrenget, vil dette føre til at deponiet kan og må sikres med tett membran mellom vei og anbrakte masser for å unngå spredning av forurensing inn under Skeievegen. I I følge miljøverndepartementets veileder «Plan- og bygningsloven og landbruk pluss», inngår «mindre rideanlegg tilpasset brukets størrelse og drift» i LNF-begrepet. II Det innarbeides i bestemmelsene at landskapsplan/illustrasjonsplan skal utarbeides i samarbeid med Grønn etat. III Oppfyllingen er planlagt på grunnlag av Fylkesmannens utbedringspålegg til Grønn etat. Grønn Etat må derfor selv ha ansvaret for at dette tettes. 9 Fylkesmannen, I Ingen merknader I Ingen 10 Hordaland fylkeskommune, I Det må gjøres rede for konsekvenser II Merknaden tas til etterretning. 11

12 av planforslaget for landskap i et mer overordnet perspektiv, og at det blir vist til avbøtende tiltak for fjernvirkningene. II Omsyn til trafikksikring og avbøtende tiltak langs Skeievegen, Hamrevegen og krysset Hordnesvegen / Fanavegen må vektlegges. 11 Rådet for byforming og arkitektur, I RBA vi presisere at det er viktig å se på overskuddsmasser som en ressurs for byutvikling, og ikke et avfallsproblem. II Pga almennhetens bruk av arealer som Hordnesskogen i et fortettingsområde, er rådet negative til at man går inn og endrer eksisterende topografi. Det kan bli visuelt fremtredende og viske ut skillet mellom naturlandskap og kulturlandskap. Innspill fra private høringsparter 12 COWI AS, I COWI AS mener det er behov for å endre vertikalkurvaturen på vegen for å tilpasse det til planlagt overvannssystem ifm etablering av åpne kanaler og vannveger. 13 Hordaland skikrets, Hordaland cyklekrets og Hordaland skiskytterkrets, Idrettslagene mener argumentene for å avvise forslaget om tilrettelagt idrettsarena framstår som en lettvint løsning for å forenkle prosessen. Fjernvirkningen vil bli illustrert og avbøtende tiltak beskrevet. II - Tas til orientering. Utbedring for å bedre trafikksikkerhet vil bli utført. Det er utarbeidet en plan for dette arbeidet. I - Initiativ til idekonkurranse om bruk av overskuddsmasser må gjøres av den offentlige planavdelingen, og ligger utenfor denne planens tidsperpektiv. II Hordnesskogen er knyttet til et større turareal, som ved utvidelse av parkeringsplassen vil være mer tilgjengelig for allmennheten. Selve planområdet vil med utfylling av stein få endret topografi. Området mister til en viss grad sin rolle som allment tilgjengelig. Randsonene vil være allment tilgjengelig og et område nord på utfyllingen er det lagt inn et område for lek/annet friluftsbruk. Samlet sett vil friluftstilbudet i Hordnesskogen bli bredere og mer tilgjengelig. Området plantes til i randsonene. Fjernvirkningen er vist fra Smøråsfjellet og Fanavegen i illustrasjonsheftet. Planområdet vil være synlig, og fra disse toppene vil man kunne se at bruken er endret. På grunn av tilplantning i randsonen vil det ved etablering fremdeles være et visuelt skille som i dag. I Skeievegen går på fylling over nesten hele parsellen. En senking av veglinjen vil medføre mindre fyllingsutslag, og vil i så måte ikke medføre behov for endring av reguleringsplanen. Innsendte innspill med tilhørende planer til ny bruk av området, er diskutert i reguleringsplanprosessen. Selv om planforslagene har mange gode argumenter for tilrettelagt idrettsarena, er det fremdeles i strid med grunneiers ønsker for området. Det er også i strid med formål om å videreføre dagens status som LNFområde (hvor det er lov med mindre rideanlegg tilpasset brukets størrelse og drift). Endringa av parkeringsplassen er en vesentlig mindre endring enn det som blir foreslått fra idrettslagene. Det vises også til arbeidet med å realisere et sykkelanlegg på Rå gård, som også ligger inne i kommuneplanens arealdel. 12

13 14 Sigrun Øvsthus (98/196) Kari Øvsthus (98/295) Jone Ottar Erdal (98/295) Ragnar Zakariassen (97/60) Dordi Høivik (97/60), I Planområdet ligger nært boliger. Med tanke på støy og forurensning skal anleggsdrift på natt og i helger ikke tillates. Lokal steinknusing skal ikke forekomme i dette området. II Det bør sees nøye på konsekvenser av forurensning til grunnen, og spesielt til bekkeløp, og sikre filtrering av disse så nær planområdene som mulig. Gjør oppmerksom på at grensebekken mellom Stend og Hordnes ikke er merket på plankartet. Dette bør bli gjort. III Grunneierne ser med uro på at denne bekken blir mer forurenset og forholdene for sjøfugl blir dårligere. Dette gjelder også de andre bekkene som får avrenning fra området. Nøye analyser av sprengsteinen på forhånd er en forutsetning for å kunne håndtere forurensningen. I Støyberegninger og nasjonale retningslinjer følges. Se planrapport. Det er aktuelt å knuse stein innenfor de grenser som følger av støyforskriften T II Merknaden tas til orientering. Det er søkt om utslippstillatelse hos Fylkesmannen. Eventuelle krav vil naturligvis bli bestemmende for arbeidet. III Avrenningen fra deponi skal tilfredsstille krav stilt i en eventuell utslippstillatelse fra Fylkesmannen. 1.6 Planstatus og overordnede rammebetingelser Nasjonal transportplan E39 mellom Os og Bergen er omtalt i Nasjonal transportplan E39 Svegatjørn Rådal Dagens E39 mellom Os og Bergen er i svært dårlig standard i forhold til vegens funksjon og trafikkbelastning. Det er fremkommelighetsproblemer i Rådalsområdet og gjennom flere kryss, og fartsgrensen er varierende. Langs store deler av strekningen er det bebyggelse, og ulykkesfrekvensen er høy. Årsdøgntrafikken på strekningen ligger på omlag kjøretøy. Prosjektet omfatter bygging av ny firefelts veg på en omlag 13 km lang strekning, hvorav om lag 11 km i tunnel. I tillegg legges rv 580 om på en om lag 3 km lang strekning, og fylkesvegen i Lysefjordområdet vil bli rustet opp. Det skal etableres to kryss i Os kommune, i tillegg til kryss inne i tunnelen ved Rådal. Det foreligger vedtatte reguleringsplaner for prosjektet. Det er lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet, og arbeidet med reguleringsplaner for planlagte bomstasjoner og massedeponi på Bergenssiden av tunnelen er startet. Nøkkeltall og virkningsberegninger E39 Svegatjørn Rådal Kostnadsoverslag Statlig finansiering Annen finansiering Statlig finansiering Annen finansiering Samfunnsøkonomisk nettonytte Reduksjon i samfunnets transportkostnader Reduksjon i næringslivets transportkostnader Reduksjon i antall drepte og hardt skadde i gjennomsnitt per år CO2 utslipp (sml. med forventet situasjon uten tiltaket) mill. kr 510 mill. kr mill. kr mill. kr mill. kr mill. kr mill. kr 500 mill. kr 0-1 personer tonn 13

14 1.6.2 Nasjonale retningslinjer (RPR) Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser Formålet med retningslinjene er å: Synliggjøre og styrke barns og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming: I henhold til retningslinjene skal man: Vurdere tilgjengelighetssituasjonen i planområdet for å ivareta universell utforming i all planlegging etter plan- og bygningsloven Vurdere behovet for å utforme særskilte retningslinjer og/eller bestemmelser om universell utforming i den enkelte plan Sørge for at relevante organisasjoner, brukergrupper og enkeltpersoner får anledning til å delta i planprosessen, slik at synspunkter, kunnskap og erfaringer kommer frem Sikre at de vurderingene som er gjort i henhold til punktene ovenfor dokumenteres Naturmangfoldloven: Når en plan berører natur skal konsekvensene for biologisk mangfold vurderes i henhold til Naturmangfoldloven Regionale planer og føringer I samråd med Fylkesmannen i Hordaland er det avklart at det ikke skal utarbeides en egen konsekvensutredning for prosjektet. Det foreligger derimot egen konsekvensvurdering for tema «naturmiljø og biologisk mangfold», vedlegg 1. Fylkesplan, fylkesdelplan for universell utforming, fylkesplanens areal- og miljømål, Fylkesdelplan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, samt regional klimaplan er alle relevante for planen, i forhold til arealbruk, universell utforming, barn og unges rettigheter, folkehelse, miljø og klima Kommunale planer og føringer Planområdet er i Kommuneplanens arealdel vist som LNF-område, med hensynsoner for sammenhengende landbruksområde og støysone fra skytebane på Stavollen. Ingen reguleringsplaner blir berørt. 14

15 Figur 3; Kommuneplan 2010 Figur 4; Hensynssoner 2 PLANOMRÅDET I DAG 2.1 Beskrivelse av området Planområdet ligger som en del av Hordnesskogen, som er et populært rekreasjonsområde for beboere i de søndre delene av Bergen. Det er flere oppmerkede og gruslagte turløyper i skogen, og området er i bruk hele året. 15

16 Figur 5; Nærområde Selve planområdet er ca. 250 daa stort og eies av Stend videregående skole / Hordaland Fylkeskommune. Området avgrenses med Skeievegen i øst og mot Hordnesvegen i sør. Deler av området er avskoget av skolen i forbindelse med undervisningen. I søndre del ligger et myrområde på ca. 11 daa. Gjenværende arealer består i stor grad av plantet granskog med høy bonitet. Det er registrert et hjortetrekk i den nordre enden av området. I nord ligger en parkeringsplass for brukerne av Hordnesskogen. Det er i dag ingen tilbud for myke trafikanter mellom Hordnesvegen og parkeringsplassen. Like vest for planområdet er det opparbeidede arealer som blant annet benyttes til hestehold. Nordvest for området ligger Stavollen idrettsanlegg. 2.2 Grunnforhold Hordnesskogen ligger i et belte med granittisk gneis. Topplaget består både av torv og jord, noe myrjord samt flismasser fra hogst. Det er ikke gjort boringer for å undersøke grunnforholdene. 16

17 Figur 6; Kart som viser at området rundt Hordnesskogen domineres av granittisk gneis. Kilde: NGU.no 2.3 Eksisterende kabel- og ledningsnett Skeievegen har gatebelysning som veksler side. Parkeringsplassen, samt skogsvei som går vestover fra denne, er belyst. På østsiden av Skeievegen går en rekke ledninger for vann, avløp, og strøm. Det er nå planlagt et nytt system for håndtering av overflatevann, med pumpestasjon og tetningsvegg i nederste del av Skeievegen og Pålamyra. Dette blir gjort for å håndtere forurenset overvann fra utfyllingsområdene øst for Skeievegen. 2.4 Landskapsbilde Planområdet i Hordnesskogen er på ca. 250 daa, og består i dag hovedsakelig av plantet granskog. Det går noen opparbeidede skogsveier gjennom området, hvorav en av dem er en gammel bygdevei. Figur 7; Planområdet sett fra Stend. 17

18 Figur 8; Påbegynt hogstfelt mot Skeivegen. Driftsbygning på Stend i bakgrunnen. Området er kupert, med en relativt bratt skrent mot Skeievegen. Skeievegen ligger tidvis betydelig lavere enn omliggende terreng. Figur 9; Skeievegen. Bratt skrent mot vest, og høydeforskjell opp til markene i øst. Mot vest skrår terrenget svakt mot tilgrensende område som ligger på en større flate med tett blandingsskog. Figur 10; Planområdet sett fra rideanlegget i vest. Planområdet, har ikke spesielle visuelle kvaliteter, og er representativt for et større område i Fana. For kommunen sett under ett, er landskapsbildet sjeldnere. Verdien settes til middels, vurdert ihht kriterier og verdiskala i håndbok 140- konsekvensanalyser. 18

19 2.5 Nærmiljø og friluftsliv Nærområdet domineres av arealer knyttet til Stend videregående skole. Det meste er dyrket mark, men også store områder plantet skog. Planområdet utgjør en del av Hordnesskogen og eies av Hordaland Fylkeskommune. Hordnesskogen er et populært rekreasjonsområde for beboere i de søndre delene av Bergen. Figur 11; Nærområde Det er flere oppmerkede og gruslagte turløyper i skogen, og noen av dem har belysning. Området er i bruk hele året. Nord i planområdet ligger det en parkeringsplass som blir benyttet av brukerne av Hordnesskogen. Denne parkeringsplassen har i dag for liten kapasitet. Figur 12; Parkeringsplass nord i planområdet Figur 13; Skogsveg Rett øst for parkeringsplassen ligger Stavollen idrettsanlegg, med Bjarghallen, fotballbaner og skytebane. Vest for planområdet er det opparbeidet et areal som benyttes til hestehold. Sør for planområdet ligger Hordamuseet, og Mjelkevika, som er en populær badeplass innerst i Fanafjorden. 19

20 Figur 14; Skogsveger Hordnesskogen Figur 15; Nylig utbygd rideanlegg vest for planområdet Planområdet grenser mot Hordnesvegen i sør, og langs Skeievegen i øst. Disse veiene har preg som lokalveg med 5-6 meters bredde og varierende vertikalkurvatur. På Hordnesvegen har strekningen mellom Fanavegen og Skeievegen målt ÅDT på 3500, der det antas at hovedmengden følger Skeievegen videre mot turområdet, idrettsanlegget og industriområdet nord for krysset. 20

21 Figur 16; Mjelkevika Planområdet inngår i et område som helhetlig har høy verdi som friluftsområde. Plasseringen gjør likevel at det ikke er tilgjengelig for svært mange, uten bruk av bil. Dagens parkeringsmuligheter er begrensede. Fra krysset med Hordnesvegen, er det ingen tilbud for myke trafikanter langs Skeievegen. Som friluftsområde i en bykommune, har området et stort potensiale for besøkende. Det aktuelle arealet utgjør en del som ikke er særlig tilgjengelig i forhold til turveger og stier, men har noen deler som er mer brukt enn andre. Planområdets verdi for nærmiljøet er satt til å ha middels verdi, vurdert ihht kriterier og verdiskala i håndbok 140- konsekvensanalyser. 2.6 Naturmiljø og biologisk mangfold September 2012 ble det utført feltundersøkelser for naturmiljø og biologisk mangfold, med konsekvensvurdering, (vedlegg 1) for tre ulike alternativer for plassering av masser. Hordnesskogen var en av dem. Konsekvensvurderingen ble utført av Rådgivende Biologer, som sammen med nasjonale registreringer i naturbase og artsdatabanken ligger til grunn for beskrivelsen og vurderingen av naturmiljø og biologisk mangfold. Figur 17; Bekken vest i planområdet renner gjennom granskog med fattig feltsjikt Figur 18; Påbegynt hogstfelt mot Skeievegen I Hordnesskogen finner man i all hovedsak plantet granskog. Den er stedvis så tett at feltsjiktet må sies å være fattig. På åpnere partier er vegetasjonen mer variert. Det er observert ask, nær truet (NT), og mange 21

22 registreringer av sopp, men disse er for grovt stedfestet til at man kan tillegge dem vekt. Ellers er Hordnesskogen som helhet leveområde for en rekke rødlistede fuglearter. Det er og gjort registreringer av fremmede svartlistearter, som platanlønn og fagerfredløs. Rådgivende Biologer har kategorisert hele planområdet som skrotemark. Naturtypen er variert, men artsfattig. Lokaliteten vurderes til verdi C (lokalt viktig). En bekk renner helt vest i området, og deler av planområdet har avrenning til denne bekken. Bekken har sitt utløp i Skjenvika i Fanafjorden. Øverst i området går et hjortetrekk. Figur 19; Bekker i planområdet Figur 20; Hjortetrekk (brun strek) Vurdering etter Naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget Det ble i Hordnesskogen funnet naturtypen skrotemark, som er vurdert til verdi C, lokalt viktig. Det er observert ask, nær truet (NT), og mange registreringer av sopp, men disse er for grovt stedfestet til at man kan tillegge dem vekt. Ellers er Hordnesskogen som helhet leveområde for en rekke rødlistede fuglearter. Det er og gjort registreringer av fremmede svartlistearter, som platanlønn og fagerfredløs. Informasjonsgrunnlaget vurderes til å være godt. 9 «Føre-var-prinsippet» Blir ikke utløst. 2.7 Kulturminner og kulturmiljø Det ble sommeren 2012 gjennomført kulturminneregistreringer, og området ble vurdert til å ha middels til lite potensiale for nye funn av automatisk fredete kulturminner, jfr. Vurdering av kulturminne og kulturmiljø, Tine Eikehaug, Statens vegvesen, 2012, (vedlegg 2). Det er ingen kjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, men på innmarken til gården Stend er det registrert mange funn fra steinalderen og fremover i tid. Hordnesskogen har derimot vært en del av utmark, og her er det ikke kjente kulturminner. Nærheten til de automatisk fredete kulturminnene i området indikerer at 22

23 også planområdet har vært brukt i forhistorisk tid. Det at planområdet ligger ca. 50 meter over havet gjør det trolig for høyt til å finne steinalderlokaliteter. Men det kan finnes spor etter kullproduksjon, som blant annet var vanlig i dette området i seinmellomalderen. Muligens kan man også finne bygningsrester i området, men sannsynligvis ikke gårdsanlegg. Figur 21; Registreringer kulturminner og kulturmiljø Under synfaringen ble det observert tre tørrmurskonstruksjoner. De er mest trolig bygget på 1800-tallet, men kan også være eldre. To av dem er grunnmurer etter bygninger, sannsynligvis et torvhus (K2) og en skinflor (utefjøs for kyr) (K4). Den opprinnelige funksjonen til den tredje konstruksjonen er usikker (K3), da den buer i fasongen og skråner svakt oppover. Det kan være en lasterampe i tilknytning til skogs- eller torvdrift. Området ble tilplantet med kulturskog som en del av skogreisingsarbeidet ved Stend videregående skole, og er å regne som pionerarbeid i granplantingen på Vestlandet. Skogreisingen krevde at myrene ble drenert, og man finner derfor et utall håndspadde grøfter og kanaler på kryss og tvers i hele området. Ut fra et kulturhistorisk ståsted kan det være negativt om dette forsvinner. Innenfor planområdet finnes også en gammel bygdevei (K1) som ble etablert i

24 Figur 22; Håndgravde grøfter ligger parallelt innover i skogen. Figur 23; Gammel bygdeveg. Kulturminnene er fragmentert og i dårlig stand, og ligger ikke lenger i opprinnelig kontekst. Den gamle bygdevegen har fremdeles kvaliteter, og de håndgravde grøftene er en del av et historiefortellende kulturlandskap. Verdien for kulturminner og kulturmiljø er satt til liten verdi, vurdert ihht kriterier og verdiskala i håndbok 140- konsekvensanalyser. 2.8 Naturressurser Hordnesskogen ligger i et belte med amfibolrik gneis til amfibolitt, med stedvis granittisk gneis, se figur 6. Av løsmasser dominerer torv og myr. Det er mye sopp i Hordnesskogen, som i dag sankes av turgåere i området. Ellers består skogen i all hovedsak av plantet granskog, som man har begynt å ta ut. Den regnes likevel ikke å være hogstmoden før om år. Skogen har svært høy bonitet, med små felter av høg bonitet og noe uproduktiv skog. Øst i planområdet er det fyllinger på flere meter, med jordmasser og oppflist trevirke, i forbindelse med skogsdrift. Skogen har høy bonitet, men da den ikke er helt hogstmoden, er verdien satt til middels, vurdert ihht kriterier og verdiskala i håndbok 140- konsekvensanalyser. Planområdet er ikke stort nok til at man kan gi soppen verdi som naturressurs i denne sammenhengen. Figur 24; Bonitet Hordnesskogen Kilde: Skogoglandskap.no 24

25 3 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 3.1 Generelt Planområdet har et samlet areal på omlag 250 daa, der utfyllingsområdet dekker 130 daa. Området skal reguleres med endelig formål som LNF-område, kjøreveg, gang- og sykkelveg og parkering. Utfyllingens utstrekning, utforming og størrelse vil bli styrt gjennom plankart og bestemmelser. Området forventes å kunne ta i mot m 3 anbrakte steinmasser, ved full utnyttelse. 3.2 Landskapsforming Det er store mengder steinmasser som skal tilføres planområdet. Massene vil plasseres innenfor forhøyninger mot Skeievegen og Hordnesvegen. Ved befaring ble det påvist fjell i dagen på disse forhøyningene og de vil danne et godt fundament og avgrensing for plassering av masser. Dagens terreng har en bratt skrent i øst mot Skeievegen, som igjen har en førhøyning på motsatt side. Vegen ligger dermed noe inneklemt og i et dalsøkk fra krysset til Hordnesvegen og ca. 100 m nordover Skeievegen. Når man kommer videre opp mot parkeringsplassen for Hordnesskogen stiger terrenget igjen. Ved å heve Skeievegen, reduserer man forsenkningen og vegen vil få jevn stigning fra Hordnesvegen til parkeringsplassen. I tillegg er det planlagt en gang- og sykkelveg adskilt fra kjørevegen. En heving av vegen er også positivt for gående og syklende som da unngår store høydeforskjeller. Utfyllingen vil ha slak skråning på 1:6,5 mot sør og vest for å utnytte de gode solforholdene og få et håndterlig terreng for landbruksmaskiner. Mot parkeringsplassen i nord vil utfyllingen derimot være brattere for å minimere areal i skyggefullt lende. Det er satt en minstegrense for utfylling til kote 59 slik at området i tillegg til jordbruksland, kan være tjenlig som øvingsbane for hest. Så langt det lar seg gjøre, vil dagens naturlige avgrensning bli benyttet. I sør og øst mot Skeievegen og Hordnesvegen er det bevart en buffer med vegetasjon, og i terreng som har et brattere forhold enn 1:6,5, vil det bli plantet til etter avtale med Hordaland Fylkeskommune / Stend videregående skole. Dette bidrar til å dempe utfyllingen mot omgivelsene, samt motvirke erosjon. Det er ikke ønskelig at området blir liggende som et uferdig utfyllingsområde i lang tid. Opparbeidelse og ferdigstillelse skal skje etter avtale mellom Statens vegvesen og Hordaland Fylkeskommune / Stend videregående skole. Figur 25; Utfyllingsområdet sett fra vest. Stend v.g.s. sees i bakgrunnen 25

26 3.3 Avhending av skrotmasser Det må inngås en avtale mellom Statens vegvesen og Hordaland Fylkeskommune / Stend videregående skole for håndtering av skogen. Skrotmasser vil i tillegg til myrjord og eksisterende topplag utgjøre flis fra hogst av dagens skog, stubber og røtter. Flis fra kvisting kan benyttes til jordforbedring. Skrotmasser skal håndteres innenfor planområdet, og være en del av kompostert jordforbedring til ferdigstillelse av anlegget. Skrotmassene legges i ranker, ikke høyere enn 1,5 meter. Kvalitet på ferdig kompostert topplag må avklares i før ferdigstillelse. Bruken av utfyllingen gir ikke særlige krav til setninger. Man ser det derfor som tjenlig at man fjerner 0,5 meter av eksisterende lag med matjord/torv/humus, for så å fylle på lagvis med steinmasser, med komprimering for hver andre meter. 3.4 Ferdigstillelse Når området er fylt opp med beregnet masse, skal området ferdigstilles med nytt topplag av jord, og plantes til med skog og ønskede gressarter, etter avtale mellom Statens vegvesen og Hordaland Fylkeskommune / Stend videregående skole. På arealer som er ment for fôrproduksjon, vil det settes særlige krav til opparbeiding og jordkvalitet. På disse arealene er det anslått et jorddekke på minst 0,7m. Et slikt jorddekke utgjøres av et foreslått undergrunnslag (uten innblanding av organisk materiale), og et topplag med innblanding av organiske materiale: 0-30 cm moldholdig mineraljord cm mold-fattig mineraljord Kvaliteten må dokumenteres med et antall jordprøver før og etter utfylling. Brattere skråninger enn 1:6,5 skal plantes til med skog. På flaten på toppen av fyllingen kan det være ønskelig å avslutte uten et lag av matjord. Grunneier og tiltakshaver må inngå avtale om ferdigstillelse, og hvilken tilgjengelighet området skal ha. Ny parkeringsplass, som i dag har en kapasitet på biler, skal utvides til å romme ca. 150 biler, og ferdigstilles med grusdekke. Denne blir offentlig, og skal driftes av Bergen kommune. Figur 26; Planområdet sett fra sør 26

27 3.5 Veg og kryss Det kan potensielt bli transportert 1, 2 mill. m 3 med stein til utfyllingsområdet. Det er intensjonen at mesteparten vil bli tilkjørt fra Klokkarvatnet der det skal etableres tverrslag fra tunnelen. Det kan også være aktuelt å transportere masser fra Skeievatnet dersom andre områder ikke blir tilgjengelig. Figur 27; Transportrute Strekningen fra Klokkarvatnet/Hamre til Hordnesskogen er ca. 3,7 km. I hovedsak skal anleggstrafikken gå på offentlig veg, 1,2 km langs Hamrevegen, 2 km langs Fanavegen og 0,5 km langs Hordnesvegen. Trafikktall hentet fra vegvesenets egne tellinger og databaser viser følgende trafikktall for de tre hovedstrekningene: - Hamrevegen fra påhugg ved Klokkarvatn til Fanavegen, Fv 167: ÅDT Fanavegen fra X Hamrevegen til X Hordnesvegen, Fv 167- Fv 546: ÅDT Hordnesvegen, Fv 170: ÅDT 3500 Den planlagte anleggstrafikken er beregnet å gi en gjennomsnittlig trafikkøkning på ca. 300 kjøretøy pr. døgn pr. utkjøringssted, en prosentvis økning på mellom 2,4 og 10 %. Dette gir imidlertid et noe uriktig bilde på trafikkbelastningen da den ikke vil fordele seg jevnt utover døgnet. En vil mest sannsynlig få konsentrasjoner av transport som avhenger av salvesyklus for de ulike stuffene og eventuell mellomlagring før utkjøring. Normalsituasjonen antas å være utkjøring av en salve (35 lass) om gangen, og en salve fra 4 stuffer pr. døgn. Med lessekapasitet på lass pr time, gir dette en timesbelastning på kjøretøy når utkjøring pågår, og en døgntrafikk på om lag 300. Standarden på fylkesvegene er varierende. Hamrevegen har en noe svingete kurvatur fra T-krysset ved Fanavegen og til ny anleggsavkjørsel, men er, til tross for mangel på gul midtstripe, relativt bred. Fanavegen har gulstripe og varierende fartsgrense fra 40 km/t til 60 km/t. Skolebarn krysser Fanavegen i plan ved Fana kirke, der det er anlagt 40-sone og opphøyd gangfelt. Både krysset til Krokeidevegen og Hordnesvegen er utformet som tradisjonelt T-kryss uten kanalisering, og har kapasitetsproblemer på morgenen og ettermiddagen. Krysset mellom Fanavegen og Hordnesvegen har uheldig utforming. Hordnesvegen ligger noe lavere enn Fanavegen som i tillegg har busslomme som kan gi redusert sikt når buss stopper her. Fartsgrensen langs Fanavegen er 60 km/t ved Stend videregående skole. Her er det både langsgående fortau, og gangfelt som i utgangspunktet ikke skal anlegges ved denne fartsgrensen, ihht krav i Statens vegvesens håndbøker. 27

28 Figur 28; Hamrevegen Figur 29; Hordnesvegen, mot kryss Fanavegen. Strekningen fra Skeievatn til Hordnesskogen er ca. 3,9 km. Massetransporten vil foregå langs offentlig veg, 1,3 km langs Fleslandsvegen, 2,1 km langs Fanavegen og 0,5 km langs Hordnesvegen. Trafikktallene viser følgende: - Flyplassvegen, Rv 580: ÅDT Fanavegen, Fv 546: ÅDT Hordnesvegen, Fv 170: ÅDT 3500 Flyplassvegen er en fire-feltsveg med stor trafikkbelastning og tidvis kapasitetsproblemer. Anleggstrafikken vil få særdeles lav påvirkning på det totale transportarbeidet på denne strekningen. Dette vil også gjelde resten av strekningen som har stor belastning og mindre kapasitetsproblemer. Standarden på Fanavegen er middels god fra kryss med Rv 580 og til kryss med Hordnesvegen. Vertikalkurvaturen er preget av setninger og kjørebanebredden er noe smal. Myke trafikanter har separert tilbud hele strekningen, med planfrie kryssinger, med unntak av gangfeltet ved rundkjøringen mellom Fv 546 og Rv Trafikksikkerhet ved massetransport Det er gjort en vurdering av ulykkesbelastningen på de ulike strekningene ut fra ulykker med personskade de siste 8 år. Statistikken er hentet fra Statens vegvesens STRAKS-register og er delt inn i kategorier fra lettere skadd, til dødsulykke. Tabellen under viser antall ulykker og skadeomfanget: Strekning ÅDT Ulykker Alvorlighetsgrad Hamrevegen fra påhugg ved Klokkarvatn til Fanavegen alvorlig, 5 lettere skadd Fanavegen fra Hamrevegen til Krokeidevegen alvorlig, 4 lettere skadd Fanavegen fra Krokeidevegen - Hordnesvegen lettere skadd Hordnesvegen til Skeievegen, og videre fra Skeievegen alvorlig 1 lettere skadd Fanavegen fra X Hordnesvegen - X Rv Drept, 14 lettere skadde Flyplassvegen ved Skeievatn til Fanavegen Meget alv, 1 alvorlig, 6 lettere skadd Figur 30; Ulykkesbelastning Av de totalt 54 ulykkene er det 2 som involverer fotgjengere, der den ene ikke direkte kan relateres til trafikksikkerhet (slåsskamp), mens 3 av ulykkene involverer sykkel. Etter gjennomgang av ulykkesforklaringene er det særlig ulykker med påkjøring bakfra som går igjen. Av ulykkene er nærmere 50 % påkjøring bakfra, som i hovedsak knyttes til uoppmerksomhet i tilknytning til kryss og som følge av kø. Alvorlighetsgraden for ulykkene er relativ lav. Dødsulykken var en ulykke mellom motorsyklist og bil. 28